NO814043L - Fremgangsmaate ved rotasjonsboring - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører boring av avviks-brønnhull, eksempelvis for undersøkelse av større områder. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen rotasjonsboring av avviks-brønnhull, og ifølge oppfinnelsen vibreres borestrengen med egnet frekvens og amplitude for derved å redusere borestrengens friksjon mot borehullets underliggende side og fremme borestrengens frie bevegelse i borehullet.

Ved dekking av større områder fra samme sted på overflaten, bores, logges og kompleteres brønnhull som avviker fra vertikallinjen og som muliggjør undersøkelser av områder over store horisontale avstander. Slike awiksboringer er særlig gunstig ved boring av offshore-brønner, fordi plattformomkostningene utgjør en hovedfaktor i de fleste offshore-operasjoner. Ved å utvide boreområdet på denne måten kan man muliggjøre utvikling av offshore-reservoarer som ellers ikke ville være økonomiske, man kan få en aksellerert produksjon over lengre intervaller i en produksjonsformas jon som følge av de anvendte store skrå-vinkler for brønnhullene, det kreves færre plattformer for utvikling av store reservoarer, avviksboringen utgjør også et brukbart alternativ for enkelte undersjøiske kompletteringer,

og det muliggjøres også boring under trafikkerte farvann eller i andre områder som ellers ville være utilgjengelige.

Avviks- eller retningsboring med store vinkler byr på flere problemer. Således byr deviasjoner på 60° eller mer kombinert med store borehull-lengder eller komplekse borehullprofiler,

på betydelige problemer som man må overvinne. Vesentlige fysiske fenomener i denne forbindelse er tyngdekraften, frik-sjonskoeffisienter og slampartikkelavsetninger,

Når deviasjonen øker vil den tilgjengelige tyngdekraft, som utnyttes for bevegelse av borestrengen ned i brønnhullet avta med kosinus av vinkelen, og den vekt som virker mot brønn-hullets underliggende side vil øke med sinus av vinkelen. Den kraft som motvirker borestrengens bevegelse vil være et pro-dukt av friksjonskoeffisienten og summen av de krefter som presser strengen mot borehullsveggen. Ved en friksjonskoeffisient på ca. 0,58 for vanlig vannbasert slam vil borestrenger ha en tendens til å gli ned i brønnhullet for vinkler opp til ca. 60°. Ved større vinkler vil borestrengene ikke bevege seg ned utelukkende under påvirkning av tyngdekraften og de må da i tillegg beveges mekanisk, eller man kan alternativt redusere friksjonskoeffisienten. Vaiere som benyttes ved logging kan ikke skyves ned i brønnhullet og vanlig vaier-logging er derfor en av de første funksjoner som vil vanskeliggjøres. Det blir også meget vanskelig å skyve rør eller loggeverktøy ned i hullet, eller å få den nødvendige vektbelastning på borkronen ved hjelp av de anvendte vektrør.

Rensing av hullet blir også problematisk fordi partikler bare behøver å falle noen få centimetere før de kommer ut av slam-strømmen og kommer til hvile mot hullets underside, vanligvis i en strømriingsskygge langs røret. Dette problem støter man også på ved i hovedsaken vertikale borehull, men problemet er verre i awikshull. I avvikshull vil borestrengen ha en tendens ti å ligge mot borehullets underside, og borkaks vil ha en tendens til å avsette seg og samle seg langs borehullets underside rundt borstrengen. Når borkaks avsetter seg på undersiden sammen med den vanlige filterkake som danner seg ved borehullsveggen vil gi forhold som er gunstige for differensialfast-klebing av borerøret når en porøs formasjon gjennomtrenges og hvor det interne trykk er mindre enn trykket i borehullet.

Slik avsetting av borkaks er særlig utpreget i de nesten horisontale hull som kan forekomme ved retningsboring.

Dersom det foreligger et differensialtrykk (borehullslam-trykket er mindre enn formasjonsporetrykket), foreligger i forhold til en permiabel sone i formasjonen, så vil røret ha en tendens til å sette seg fast. Røret vil delvis begraves og innleires i en fast masse og kan hydraulisk avtettes i en slik utstrekning at det vil oppstå et vesentlig trykkdifferensial i skillet mellom røret og veggen og rommet i det åpne borehull. Denne hydrauliske avtetning gir et rørområde hvor trykkdifferensialet vil presse røret mot veggen. Friksjons-motstanden mot rørets bevegelse langs veggen vil medføre at røret setter seg fast og røret er da i en tilstand som kan betegnes som differensial-fastsetting.

Trykkdifferensial-fastsetting av et borerør er diskutert i

et foredrag "Pressure-Differential Sticking of Drill Pipe and How It Can be Avoided or Relieved" av W. E. Helmick og A. J. Longley, holdt på vårmøtet til Pasific Coast District, Division of Production, Los Angeles, California, i may 1957. I dette foredrag sies det at teorien vedrørende trykkdifferensial-fastsetting først fremkom etter at man hadde merket seg at punkt-oljesmøring bidro til frigjøring av et rør som hadde satt seg fast. Dette var særlig merkbart i et felt hvor en uttømt sone på 1300 m med en trykkgradient på 0,008 kilopond pr. cm<2>pr. m ble gjennomtrengt med retningshull med bruk av slam med hydrostatiske gradienter på 0,12 kilopond pr. cm 2 pr. m.

Man konkluderte med at vektrørene måtte ligge an mot en filterkake på hullets underside og at trykkdifferensialet virket mot det rørareal som hadde kontakt med den isolerte kake med en kraft tilstrekkelig til å hindre en frigjøring ved utøvelse av en strekk-kraft på borestrengen. I foredraget ble det frem-hevet at blant de foreliggende muligheter for frigjøring av et slikt -fastsatt rør var bruk av punktoljesmøring på røret, for derved å avlaste differensialtrykket, eller vasking med vann for derved å redusere trykkdifferensialet ved reduksjon av det hydrostatiske trykk. Feltforsøk basert på de i foredraget gitte prinsipper viste at den beste måten å behandle differensialfastsetting på var å hindre oppståelsen derved at det benyttes såkalte stabilisatorer eller ved at man, noe som ble ansett som mer vesentlig, aktivt avkortet de tidsinter-valler som røret var i hvilekontakt med permiable formasjoner.

I U.S.-patentskrift 3 235 014 beskrives bruk av en overflate-montert vibratorinnretning som kan benyttes i forbindelse med konvensjonelt boreutstyr for boring av brønnhull. Det benyttes en ny sviveltype som bevirker at en såkalt kelly, når den dreies av rotasjonsbordet, vibreres longitudinelt, hvorved borstrengen gis en kombinert rotasjons- og vibrasjonsvirkning. Denne svivel kan utformes slik at den gir vibrasjoner med ønsket amplitude og frekvens til kellyen og tilhørende borestreng. Imidlertid sier patentskriftet intet om de problemer som man står overfor når man ønsker å fremme bevegelsen av en borestreng i avvikshull, eller når man ønsker å redusere trykkdifferensial-fastsetting av en borestreng i et avvikshull.

I U.S.-patentskrift 3 557 875 beskrives en innretning for vibrering av et f6ringsrør ved manipulering av borestrengen når man ønsker en vibrering. Denne kjente innretning er bereg-net til å monteres på en borestreng og føres ned i forings-røret, og den innbefatter et radielt bevegbart slagorgan som presses ettergivende til samvirke med foringsrøret. Organet beveges ut og inn av samvirket og gir således en slagpåvirkning når borestrengen roterer, idet innretningen holdes igjen slik at den ikke roterer i forhold til foringsrøret. Det beskrives en fremgangsmåte ved sementering eller gruspakking av forings-røret i brønnhullet ved bruk av slike innretninger for vibrering av foringsrøret, mens sementgrøten eller grusen pumpes gjennom borestrengen og inn i ringrommet rundt foringsrøret.

Et annet eksempel hvor slik vibrasjon er ønskelig er når for-ingsrøret skal føres ned i en skråbrønn hvor brønnhullet til

å begynne med går vertikalt og så avviker fra vertikalretningen og deretter ved et andre avvik går tilbake til vertikalretningen eller bare til en svak skråstilling. Flere slag- og vibrer-ingsinnretninger for påvirkning av foringsrøret monteres da i avstander langs en lengde av et foringsrør som er festet til borestrengen og befinner seg inne i et foringsrør med en større diameter. Ved en rotasjonsbevegelse av borestrengen aktueres innretningene og bevirker en vibrasjon av det større foringsrør. Heller ikke i dette U.S.-patentskrift går man nærmere inn på

de problemer man står overfor i forbindelse med avviksboring som nevnt foran.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er i vesentlig grad

å kunne utvide området for retningsborede brønnhull. Foreliggende oppfinnelse reduserer problemene i forbindelse med fastsetting av en borestreng i et borehull ved en boring av den nevnte type, derved at man reduserer friksjonen og fremmer borestrengens frie bevegelse ved å vibrere den med en egnet frekvens og amplitude. Vibrasjonsbevegelsen av røret vil dras-tisk redusere adhesjonen mellom slamfluidet og røret, og vil også bryte ned gelstyrken til slammet som tenderer til å mot-virke rørets bevegelse. Vibrasjon av borestrengelementene bevirker en fluidisering av faststoffmasser og bryter opp gelerte mengder av slam og borkaks, som så kan beveges mer effektivt under påvirkning av det sirkulerende boreslam.

Begge virkninger, både rørevirkningen og oppbrytingen av gelene, gir en mer effektiv borehull-rensing. Resultatet er redusert friksjonskoeffisient. Ved et utførelseseksempel av oppfinnelsen oppnås rørets vibrasjonsbevegelse ved hjelp av hydraulisk drevne vibratorer som er montert i rørstubber plassert på egnede steder i borstrengen. De hydrauliske hydratorer drives ved sirkulasjon av borefluidet med egnet hastighet og trykk. I en annen utførelsesform gis borestrengen en vibrerende bevegelse ved hjelp av en mekanisk vibratorenhet som er festet til toppen av borestangen. Et lignende system brukes idag for neddriving av peler gjennom kompakt undergrunn, ved avstemming av vibratoren til vibrator-rør-systernets resonans-frekvens. Ifølge oppfinnelsen avstemmes kombinasjonen av en mekanisk vibrator og en borestreng til en frekvens ved hvilken vibrasjonsbevegelsen overføres ned igjennom en lang rørstreng med tilstrekkelig amplitude til å gi en betydelig reduksjon i den effektive friksjonskoeffisient. I noen tilfeller kan vibra-torutrustningen kombineres med elevatorene for nedsenking av røret uten at det er nødvendig å sirkulere borefluidum.

Det er således en hensikt med foreliggende op<p>finnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning for utøvelse av vibrasjonsenergi på en borestreng. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et vibrerende boreutstyr som kan benyttes i forbindelse med kjente rotasjonsboreelementer for å hindre fastsetting, særlig trykkdifferensial-fastsetting av borestrengen. I samsvar med oppfinnelsen bores et brønnhull ved å rotere en borestreng som er sammensatt av seksjoner av sammenkoblede borerør, og borestrengens tendens til fastsetting i hullet reduseres ved vibrering av borestrengen med egnet frekvens og amplitude for derved å redusere borestrengens friksjon mot borehullets underliggende side. Vibrasjonene fremmer videre borestrengens frie bevegelse i borehullet, og hindrer således differensialfastsetting av borestrengen i hullet. Mer spesielt er den nye fremgangsmåte særlig godt egnet i forbindelse med retningsboring for undersøkelse av større områder, hvor de brønnhull som bores har et avvik fra vertikgllinjen på minst 60°.

I samsvar med et utførelseseksempel av oppfinnelsen vibreres borestrengen ved hjelp av hydraulisk drevne vibratorer i rørstubber som er plassert i avstander langs borestrengen, og de hydraulisk drevne vibratorer drives av det sirkulerende boreslam.

I samsvar med den andre utførelse av oppfinnelsen vibreres borestrengen ved hjelp av en mekanisk vibrator som er festet til toppen av borestrengen. I begge utførelsene kan borestrengen vibreres med systemets resonnans eller naturlige frekvens.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det etterfølgende,

under henvisning til tegningene hvor:

fig. 1 viser et skjematisk oppriss av et avvikshull som strek ker seg ned i grunnen, med et første utførelseseksempel av oppfinnelsen, og

fig. 2 viser et perspektivriss av området ved toppen av et brønnhull og viser nærmere bestemt en andre utførelses-form av oppfinnelsen.

Ved rotasjonsboring benyttes det en borestreng som er sammensatt av borerør, vektrør og en borkrone. Hvert borerør består av flere sammenkoblede sømløse rør som er koblet sammen ved hjelp av muffeskjøter. Borerøret tjener til å overføre dreie-momentet til borkronen og til å føre boreslam fra boreriggen og ned til borkronen, og virker også som strekkelement for å trekke borestrengen ut av hullet. Ved normale operasjoner vil et borerør alltid være strekkpåkjent under boringen. Borerør har vanligvis en diameter fra 8,9 til 12,7 cm utvendig og er fremstilt av stål. Det finnes imidlertid også borerør som er fremstilt av aluminium. Slike borerør kan by på fordeler ved retningsboring, fordi de medfører redusert borestreng-vektbelastning mot hullets side.

Kommersielt tilgjengelige aluminiumborerør med en ytterdiameter på 11,4 cm og med muffeskjøter av stål, vil bare utøve omtrent 1/3 av tyngdekraft fremskaffet veggkraft på den underliggende side av et skrått hull i et 14 ppg-slam sammenlignet med en lignende stålstreng. Teoretisk vil da med hensyn til frik-sjonskreftene 1/3 av veggkraften bare gi 1/3 skyvemotstand og 1/3 dreiemoment sammenlignet med en tilsvarende borestreng av stål. Med hensyn til andre fysiske egenskaper har dessuten en aluminium-borestreng flere fordeler sammenlignet med en borestreng av stål.

Vektrørene er relativt tykkveggede rør sammenlignet med borerørene og har derfor større vekt pr. lengdeenhet. Vektrørene virker som stive elementer i borestrengen og settes vanligvis inn i borestrengen like over borkronen og tjener til å gi vektbelastning på borkronen. Ved vanlig rotasjonsboring vil bare de nedre 3/4 av vektrørene være under aksial kompresjon for belastning av borkronen under boringen, mens den øvre fjerde-del av vektrørene vil være strekkpåkjent, på samme måte som borerørene. Vektrørene har større ytterdiameter enn borerørene, og ytterdiameteren ligger vanligvis mellom 11,4 og 25,4 cm.

Skjøtene eller koblingene som forbinder borerørene med hver-andre er separate komponenter som festes til borerøret etter fremstillingen av dette. En skjøt består av en tapp som er festet til den ene enden av et rør, og av en muffe som festes til rørets andre ende. Vanligvis vil skjøtens muffestykke ha en lengde som er litt større enn tappens lengde. Skjøten tilveiebringes ved at en muffe og en tapp bringes sammen.

Ved rotasjonsboring benyttes det et boretårn med et rotasjons-bord for utøvelse av et dreiemoment på borestrengen, for derved å rotere borestrengen og borkronen. Rotasjonsbordet virker også som basisfundament hvorfra samtlige rør, så som borerør, vektrør og foringsrør op<p>henges irullet. En kelly settes inn som et øvre rørelement i borestrengen. Denne kellyen går gjennom rotasjonsbordet og samvirker med dette slik at rotasjonsbordet kan utøve et dreiemoment på borkronen gjennom borestrengen. Fluidum- eller slampumper benyttes for sirkulering av borefluidum eller slam mellom boretårnet og borehullets bunn. Vanligvis pumpes borefluidum ned igjennom borestrengen og ut gjennom borkronen, og går opp igjen til overflaten gjennom det ringrom som danner seg rundt borestrengen. Borefluidet tjener til å fjerne borkaks, kjøle borkronen og også til å smøre borestrengen for derved å redusere energibehovet i forbindelse med rotasjonen av borerøret. Ved komplettering av brønnen føres vanligvis et foringsrør ned og sementeres på plass.

Som tidligere nevnt vil man noen ganger oppleve at borestrengen setter seg fast med såkalt differensialfastsetting. Disse problemene blir mere alvorlige ved retningsboringer, fordi borestrengen da vil ha en tendens til å legge seg an mot .hullets underliggende side, og borkaks vil også få en tendens til å avsette seg rundt borestrengen. På grunn av at borestrengen og borkaksen ligger langs undersiden av hullet vil de deler av ringrommet som ligger på oversiden av borestrengen Virke som hovedløp for strømmen av boreslam og borkaks opptil overflaten.

I fig. 1 er det vist et avvikende brønnhull 1 med et vertikalt forøpende første avsnitt 3 ned ifra overflaten 5 og til et avbøyningspunkt 7. Deretter følger et avvikende andre avsnitt 9 som strekker seg ifra avbøyningspunktet 7 og ned til bunnen av borehullet, her betegnet med 11. Oppfinnelsen har naturligvis ikke begrenset bruk i forbindelse med slike spesielle awiks-brønnhull, men kan naturligvis også benyttes for andre typer brønnhull. Ved visse boreoperasjoner, hvor man borer i porøse formasjoner og har store trykkdifferensialer, kan oppfinnelsen således også komme til anvendelse i forbindelse med vertikale brønnhull. Noen retningshull vil dessuten kunne mangle det første vertikale avsnitt som er vist i fig. 1.

I den øvre delen av brønnhullet er det som vist satt på plass et kort foringsrør 13,omgitt av et sementlag 15. En borestreng 17, med en borkrone 19 i den nedre enden er vist<p>las-sert i brønnhullet 1. Borestrengen 17 består av borerør 21, borkronen 19 og vanligvis også de antydede vektrør 23. Borerøret 21 er satt sammen av flere rør ved hjelp av koblinger 25, og borestrengen kan også innbefatte andre elementer, så som sliteelementer o.l. Koblingene 25 i det andre brønnhullavsnitt 9 vil vanligvis hvile mot brønnhullets underliggende side 27 og danne understøttelse for borerøret 21 mot denne brønnhull-side.

Ved utførelse av en boring sirkuleres borefluidum ned igjennom borestrengen 17, ut igjennom borkronen 19 og opp igjen igjennom ringrommet 2 9 og opp til overflaten 5. Borkaks tas med av det returnerende borfluidum opp igjennom ringrommet 29. Borkaksen vil ha en tendens til å avsette seg langs brønnhullets underliggende side 2 7 rundt borerøret 21.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse reduseres borestrengens tendens til fastsetting i hullet ved at borestrengen vibreres med regnet frekvens og amplitude for derved å redusere bore-strengfriksjonen mot borehullets underliggende side. Dette fremmer den frie bevegelsen av borestrengen i borehullet og reduserer også muligheten for differensialfastsetting av borestrengen i hullet.

I første utførelsesform av oppfinnelsen vibreres borestrengen ved hjelp av flere hydraulisk drevne vibratorer plassert i rørstubber 21 som er plassert i innbyrdes avstander langs borestrengen, idet de hydraulisk drevne vibratorer drives ved hjelp av sirkulerende boreslam.

Rørstubber er korte rørelementer som er gjenget slik at de kan innkobles i borestrengen og utgjøre deler av denne, og de benyttes vanligvis for utførelse av spesielle funksjoner. I dette tilfelle innbefatter hver rørstubb en hydraulisk dreven motor og en vibrator som drives av motoren. Det er kjent brønnhullmotorer, og disse har vanligvis turbinvinger som<p>åvirkes av det sirkulerende slam. Det er også kjent brønnhullsmotorer som har et skruebølgeformet stålskaft som dreier seg inne i en eliptisk tilformet husåpning. Boreslammet som strømmer gjennom brønnhullsmotoren i hver rørstubb 31 bevirker at turbinen eller den nevnte aksel dreier seg, og denne bevegelsen utnyttes for drift av en vibrator. Hver vibrator kan eksempelvis bestå av en eksentrisk, ubalansevekt på motorens utgående aksel og plassert slik at den bevirker en vibrasjon av borestrengen langs lengden. I en fore-trukken utførelse kan de anvendte brønnhullsmotorer og strøm-ningsmengden og sirkulasjonstrykket til boreslammet velges slik at borestrengen vibreres med sin resonnansfrekvens eller sin naturlige frekvens.

Fig. 2 viser en andre utførelsesform av oppfinnelsen, hvor en mekanisk vibrator 33 er festet til toppen av borestrengen. Det viste utstyr innbefatter det vanlige utstyr som man trenger ved rotasjonsboring av et borehull i en jordformasjon. Tårnet 35 kan være av en hvilken som helst fast eller transport-erbar type. I tårnet 35 er det et løfteutstyr som her er antydet med den viste vaier 37 og løpeblokken 39. I løpe-blokken henger det en svivel 41 som igjen bærer en mekanisk vibrator 33 og en kelly 43 som på sin side bærer borestrengen 17. Kellyen 43 har firkantet eller sekskantet tverrsnitt over en vesentlig del av sin lengde og er glidesampasset med en åpning i rotasjonsbordet 45 som er plassert i boregulvet. Rotasjonsbordet, som drives av ikke viste motorer, tjener til

å rotere kellyen og derved også til å rotere borestrengen.

Som følge av glidepasningen mellom kellyen og rotasjonsboret vil kellyen kunne gli nedover gjennom rotasjonsboret i samsvar med borkronesynkingen. Kraften som skal til for å rotere kellyen og borestrengen tilføres rotasjonsboret, men hele vekten til kellyen og borestrengen bæres av svivelen 41, som også virker til å føre borefluidum ned igjennom kellyen og borestrengen. Borefluidet går igjennom en slange 47 og inn i svivelen. Den mekaniske vibrator 33 kan drives på "egnet måte, eksempelvis ved hjelp av en av de kraftkilder som vanligvis er tilgjengelige i et boretårn, og vibratoren kan helt enkelt være en eksentrisk ubalansevekt plassert for vibrering av borestrengen langs lengden. Alternativt kan vibratoren være av den type som er vist og beskrevet i US-PS 3 2 34 014

og som er integrert i svivelen. Frekvensen til en elektrisk drevet vibrator er imidlertid relativt enkel å styre, og en elektrisk drevet vibrator anses derfor som godt egnet. Ettersom lengden og utførelsen av borestrengen endrer seg under boringen vil også dens naturlige frekvens eller resonnansfrekvens endre seg, og som nevnt er en elektrisk drevet mekanisk vibrator relativt lett styrbar med hensyn på frekvensen .

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til de to viste utførelseseksempler. De to viste utførelsene kan eksempelvis også kombineres, og det kan benyttes mange ulike typer vibratorer .

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved rotasjonsboring av et brønnhull i jorden for å redusere muligheten for borestrengens fastsetting,karakterisert vedat brønn-hullet bores ved rotasjon av en borestreng satt sammen av borerør og en borkrone, med vibrering av borestrengen med en frekvens og amplitude tilstrekkelig til å redusere friksjonen av borestrengen mot borehullets underliggende side og til å fremme borestrengens frie bevegelse i borehullet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at brønnhullet bores med en skråvinkel i forhold til vertikallinjen på minst 60°.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat borestrengen vibreres med hydraulisk drevne vibratorer i rørstubber plassert i avstander langs .borestrengen, hvilke hydraulisk drevne vibratorer drives av sirkulerende boreslam.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat borestrengen vibreres med sin resonnansfrekvens.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat borestrengen vibreres med en mekanisk vibrator som er festet til toppen av borestrengen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisertved at borestrengen vibreres med vibrator-rørstreng-systemets resonnansfrekvens.

7. Innretning for rotasjonsboring av et brønnhull i jorden på en slik måte at man reduserer faren for borestrengens fastsetting,karakterisert vedat den innbefatter en borestreng med sammenkoblede seksjoner av borerør og midler for redusering av borestrengens fastsetting i hullet, innbefattende midler for vibrering av borestrengen med en frekvens og amplitude tilstrekkelig til å redusere borestrengens friksjon mot borehullets underliggende side og til å fremme borestrengens frie bevegelse i borehullet.

8. Innretning ifølge krav 7,karakterisertved at borestrengen har i det minste ett lengdeparti med en skråvinkel på minst 60° i forhold til vertikallinjen.

9. Innretning ifølge krav 7 eller 8,karakterisert vedat midlene for vibrering innbefatter hydraulisk drevne vibratorer i rørstubber plassert i innbyrdes avstander langs borestrengen, hvilke hydraulisk drevne vibratorer drives med sirkulerende boreslam.

10. Innretning ifølge krav 9,karakterisertved at vibrasjonsmidlene vibrerer borestrengen ved dens resonnansfrekvens.

11. Innretning ifølge krav 7 eller 8,karakterisert vedat vibrasjonsmidlene innbefatter en mekanisk vibrator som er festet til toppen av borestrengen.

12. Innretning ifølge krav 11,karakterisertved at den mekaniske vibrator vibrerer boret med dets resonnansfrekvens.