I en kontinuerlig bane av oppskummet syntetisk termoplast— polymer, slik som polystyren, polyetylen eller polypropylen, fremstilles vanligvis ved hjelp av en ekstrudering-*.,og eks-pansjonsprosess. I denne prosess formes under høyt trykk ;en smeltemasse av vedkommende polymer hvori det er oppløst eller jevnt fordelt flyktig ekspansjonsmiddel, f.eks. Freon eller n-petan, og denne massen ekstruderes gjennom en rett smal sliss. Dette fører" til en trykkminskning som frigjør ekspansjonsmidlet i form av gassbobler som er hovedsakelig jevnt fordelt over hele polymer-matrisen og gir seg til kjenne ved følgende to' virkninger: a) en betraktelig økning av tykkelse og bredde for den mate-: rialstrøm som kommer ut gjennom ekstruderingsslissen og ;b) nedkjøling av den oppskummende materialstrøm, hvilket ;i sin tur frembringer den .viskositetsøkning som er nød-vendig for å hindre trykket fra ekspansjonsmidlet fra å frembringe sprekker i skumcellene og således nedbrytning av skummaterialet. ;Ytterligere utvendig kjøling er nødvendig for å gjøre s kum-materialet hardt. For dette'formål føres vanligvis de to sideflater av den oppskummende materialbane som forlater ekstruderen. i kontakt med kalde flater, som eventuelt kan divergere noe i materialbanens bevegelseretning og begren- ;ser skummaterialets utvidelse vinkelrett på baneplanet samtidig som det dannes gel av skummet. "Etter ytterligere nedkjøling (vanligvis ved hjelp av luft) trimmes banens sidekanter og banematerialet oppskjæres på tvers til plater av ønsket lengde, men foreliggende oppfinnelse angår ikke dette prosesstrinn. ;Av grunner som vil være kjent av fagfolk på området, er det nå en alminnelig tendens til å fremstille skumplater med lavest mulig densitet, f.eks. mindre enn 0,0 5 g/cm 3 og fortrinnsvis mindre enn 0,03 g/cm 3. For å oppnå dette og i tillegg sikre nøyaktig porsjonering av den store andel av ekspansjonsmiddel samt ytterst jevn fordeling av denne i smeltemassen i ekstruderen, må massens slutt-temperatur før ekstruderingen reguleres meget nøyaktig for å øke massens viskositet til en høy verdi meget nær, men ikke mindre enn den "kritiske viskositet". Når plastmaterialets viskositet ligger under denne "kritiske" viskositet vil trykket av den gass som er innesperret i skumcellene få celleveggene til å briste. ;Jo høyere massens viskositet ligger over den kritiske viskositet, desto mindre vil åpenbart skummaterialet ekspandere og jo større tetthet vil således den oppskummende plate ha. Da imidlertid på den annen side materialutvidelsen på eks-truderens utgangsside ledsages av "endogenisk" kjøling på grunn av tilstandsforandringen av ekspansjonsmidlet fra væske (eller fast form) til gasstilstand , vil følgelig viskositet-en av polymer-matrisen øke og begrense ekspansjonsprosessen, selv om gasstrykket inne i matrisen fremdeles ligger uvesent-lig' over atmosfæretrykket. Av dette følger at både skummaterialets densitet og den oppnådde platetykkelse begrenses tilsvarende. Det bør bemerkes at platens tykkelse ikke kan økes etter ønske ved å utvide-ekstruderingsslissen tilsvarende, idet det mottrykk som utøves av slissen på smeltemassen ved slissåpningen da vil bli nedsatt med resulterende for tidlig -. og skadelig frigjøring av ekspansjonsmiddél i gass-form inne i- ekstruderen. Dette betyr blant annet at det er umulig å oppnå meget tykke formede plater ved hjelp av en ekstruder med lav arbeidskapasitet. Selv med en ekstruder med middels kapasitet (200 til 250 kg bearbeidet material pr. time) er det vanskelig å fremstille en skumplate som er mer enn 3 til 4 cm tykk. ;For å overvinne denne ulempe er det kjent en fremgangsmåte som benytter seg av "etteroppvarming" av den tidligere nedkjølte plate. Denne fremgangsmåte går ut på at materialbanen føres gjennom en ovn hvori materialtemperaturen økes i sådan grad at polymermatrisen . får. en viss plastisitet. Under sådanne forhold vil en gass som er innesperret i matrisen få øket trykk og vil da være i stand til å utvide ;skumcellene noe, med en tilsvarende økning av banens tykk- ;else og senkning av dens densitet. Den tykkelseøkning som oppnås på denne måte er imidlertid forholdsvis liten, da det er vanskelig å oppnå en økning av tykkelsen over omkring 10% (i rundt tall). For å oppnå materialtykkelser av størr-elsesorden 6 til 7% er det kjent å benytte samtidig ekstrudering gjennom to adskilte slisser, idet de to frembrakte baner av skummaterial legges på hverandre og sammenføyes umiddelbart nedstrøms for de respektive ekstruderingsslisser. I dette tilfellet er imidlertid ytterst vanskelig å gjøre ;de to skumbaner innbyrdes helt: like, og den sammensatte materialbane vil da ha en tendens til å krummes eller vri seg. Videre er det også vanskelig å oppnå fullstendig og effektiv innbyrdes sammenføyning av materialbanene over hele deres felles grenseflate. ;Det~e~r ""derf or ~e~tr- h!5ved"f ormåT-:f or~ :f or^lTg"g^h"dé~"oppf inne l~se ;å overvinne de ulemper som er nevnt ovenfor, og ytterligere formål og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse. ;Oppfinnelsen gjelder således en fremgangsmåte for frem- ;stilling av kontinuerlig bane av oppskummet syntetisk termoplastmaterial (særlig polystyren, polyetylen og polypropylen), idet en smeltemasse av vedkommende polymer- ;material med oppløst eller dispergert flyktig ekspansjonsmiddel ekstruderes gjennom en sliss for å danne en opp- ;skummet materialbane. ;På denne bakrunn av kjent teknikk har fremgangsmåten i hen- ;hold til oppfinnelsen som særtrekk følgende prosesstrinn: ;a) tykkelsen av den oppskummede bane økes etter hvert som den beveges fremover ved at banen føres mellom to innbyrdes ;motstående soner, som påfører de respektive tilstøtende sideflater av materialbanen et underatmosfærisk trykk mens banen ennå befinner seg i plastisk tilstand, og ;b) banens sideflate utsettes fortsatt for underatmosfærisk trykk mens banens økende tykkelse opprettholdes hovedsakelig ;konstant og banen kjøles utvendig for å stabilisere den opp- ;nådde tykkelse. ;I henhold til en fordelaktig utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte reguleres banens tykkelse i trinnene (a) og (b) ved at banen gripes mellom avgrensende vegger som er gjennomtrengelige for gass og tvinges til'anlegg mot de respektive sideflater av banen, idet underatmosfærisk trykk påføres gjennom nevnte vegger mens disse fremføres synkront med banen. Dette kan lett oppnås i praksis ved hjelp av . beltetransportører med gassgjennomtrengelige belter. I et første par av sådanne belter, nemlig i trinn (a),divergerer de aktive partier av transportørbeltene bort fra hinannen i materialbanens fremføringsretning for å frembringe den ønskede gradvise økning av banetykkelsen innenfor det bane-avsnitt som gripes mellom disse beltepartier. I et annet heltepar, nemlig i trinn (b), forløper de aktive partier av transportørbeltene parallelt med hinannen for i det minste hovedsakelig å opprettholde den oppnådde økede banetykkelse mens banen avkjøles. ;Prosesstrinnene (a) og (b) kan utføres på materialbanen under dens formning, hvilket vil si umiddelbart nedstrøms for ekstruderingsslissen. :.Da imidlertid temperaturfordelingen over banens tykkelse under dens formning er vanskelig å opprettholde pålitelig på en gitt verdi og den kan variere raskt med gassens ekspansjon, foretrekkes en utførelse hvor de to sideflater av den oppskummede bane som forlater ekstruder ingsapparatet , føres i kontakt med kalde flater for å danne gel av skummaterialet, hvoretter i henhold til oppfinnelsen den materialbane som er behandlet på denne måte føres gjennom en oppvarmingssone før temperaturen av banens kjerneområde har falt vesentlig under det innledende myk-i. ningspunkt for vedkommende polymer ,■ og oppvarmingen av banen i oppvarmingssonen utføres slik at hele banematerialets tykkelse i alle fall hovedsakelig bringes til samme tempera^ tur mellom nevnte innledende mykningspunkt og det kritiske viskositetspunkt: ( slik det er definert ovenfor), hvoretter prosesstrinnene (a) og (b) utføres på materialbanen. ;Fortrinnsvis er nevnte temperatur av banekjernen, uttrykt ;i grader C, mindre enn polymermaterialets innledende mykningspunkt og er mindt halvparten (fortrinnsvis . omkring 2/3 ) av ekstruderingstemperaturen. Med denne påfølgende oppvarming oppnås således den ønskede jevne temperaturfor-deling over banetykkelsen med større sikkerhet. ;Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et skjematisk lengdesnitt gjennom , er\ anordning for utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 er et diagram tilordnet fig. 1 og med flere kurver som viser temperatur og trykk (langs ordinataksen) som funksjon av avstanden langs materialbanens fremføringsvei, Fig. 3 viser skjematisk et vertikalt.lengdesnitt gjennom en av fire beltetransportører som anvendes i anordningen i fig. 1, og Fig. 4 viser kurver som angir temperaturfordelingen over materialbanens tykkelse umiddelbart oppstrøms og nedstrøms for oppvarmingstrinnet foran prosesstrinn (a). ;I fig. 1 er tykkelsen av den oppskummende materialbane med hensikt overdrevet sammenlignet med banelengden, med det formål å klarere anskueliggjøre oppfinnelsen. I denne fig. betegner henvisningstallet 10 et ekstruderingshode for ekstrudering av en bane 12 av syntetisk termoplastskum. ;Fra det øyeblikk skummet ekspanderer føres banen 12 på kjent måte mellom to plane formingsplater 14 som kjøles ved hjelp av indre sirkulasjon av vann eller olje, mens banens to sideflater glir langs platene under formingen. Vanligvis divergerer platene 14 noe bort fra hinannen i frem-føringsretningen for banen 12. På utgangssiden av dette trinn har materialbanen 12 en tykkelse S, f.eks. 3 cm, og er forholdsvis hard, slik at den kan gripes av to rekker av trekkruller 16. I denne trekksone er banen 12 fritt tilgjengelig for den ytre atmosfære og er således gjen-stand for ytterligere avkjøling. Umiddelbart nedstrøms for. trekkrullene er det anordnet en ovn 18 i bevegelsebanen for polymermaterialet 12, idet ovnen omfatter to rekker av infra—røde strålingselementer 18' som er rettet mot hver sin sideflate av materialbanen. Under sin passasje gjennom ovnen vil materialbanen øke noe i tykkelse, f.eks. til omkring 3,5. cm, men denne tykkelseøkning har ingen ting å gjøre med formålet, for foreliggende fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen. ;Umiddelbart nedstrøms for ovnen 18 er det anordnet et par beltetransportører 20. Beltet 22 i hver av disse tran-sportører er gjennomtrengelig for gass og de aktive partier 22' av transportørene befinner seg i kontakt med hver sin sideflate av den oppskummende materialbane 12 og divergerer bort fra hinannen i banens bevegelseretning. Fortrinnsvis utgjøres hver av beltene 20 av et tettvevet nett av stål-eller bronsetråder. En hensiktsmessig sådan netting har f.eks. følgende data: ;innslag: rådiamter 0,3 mm, 16 tråder/cm ;renning: tråddiameter 0,1 mm,.90-100 tråder/cm. ;Baksiden av hver av de aktive beltepartier 22' glir i kontakt med den tilsvarende flate på en sugekasse 24 og de to sugekasser er forbundet med en vakumpumpe (ikke vist) f.eks. en væskepumpe av ringtype. De to sideflater av den oppskummende materialbane fester seg således til hvert sitt aktive belteparti 22', således at banetykkelsen tvinges til gradvis økning, mens banen befinner seg under de tidligere angitte temeraturforhold (som vil bli ytterligere for-klart nedenfor), som er slike at skummaterialet er plastisk deformerbart i dette trinn. I praksis kan således tykkelsen av den oppskummende bane 12 økes opptil tre ganger eller mer på denne måte. ;Umiddelbart nedstrøms for transportørene :20 befinner det seg et ytterligere transportørpar,_som er angitt ved 26 og også omfatter belter 28 av vevet,metallnett, hvis aktive partier er angitt ved 28' og som er anordnet for glidning langs sugekasser 30 forbundet med en vakumpumpe. De aktive beltepartier 28' av disse transportører 26 forløper imidlertid innbyrdes parallelt og kjølekassene er nedkjølt ved hjelp av indre sirkulasjon av kaldt vann. I dette prosesstrinn (trinn b) holder således vakumet i sugekassene 30 glide-flatene av banen i heftekontakt med hvert sitt aktive belteparti 28', utelukkende med det formål å opprettholde den banetykkelse S' som er oppnådd i det tidligere trinn (a), samtidig som skummaterialet i banen nedkjøles kraftig av sugekassene 30 gjénnom beltet 28. ;Beltene 22, 28 i transportørene 20 og 26 drives i rettlinjet bevegelse synkront med fremføringshastigheten av den oppskummende bane 12, hvilket vil si uten å bremse eller akselerere materialbanen. ;På utgangssiden av trinnet (b) gripes banen mellom trekk-rullet 32 og avkjøles ytterligere av luft (eventuélt ved hjelp av vifter som ikke er vist), før banen overføres til de avsluttende behandlingstrinn for sidekanttrimming og tverroppdeling. ;I det diagram som er vist i fig. 2, er den temperatur som tilsvarer den innledende mykning av skummaterialet angitt ved Tx, og denne verdi er avhengig av det polymermaterial som anvendes. Den kurve Isom,.viser temperaturen tilsvarende den kritiske viskositet for vedkommende polymer, slik som definert ovenfor, er angitt ved TC. Da den kritiske viskositet, som tilsvarer grensen for cellenes evne til å motstå sprekkdannelse, er avhengig av det effektive trykk (Pe i diagrammet) av den indre gass i cellene, er temperaturen ikke konstant men varierer langs fremføringsbanen. I ekstruderingsøyeblikket er gasstrykket høyt og således også den kritiske viskositet, hvilket innebærer at temperaturen TC må-, være lav for å gi en. sådan viskositet. ;I fig. 2 er temperaturen av skummaterialet angitt med T, ;mens gasstrykket i skumcellene er angitt ved P. ;Massen av polymermateriale ekstruderes ved temperaturen T1, som er høyere enn Tx og ligger så nær som mulig TC av de grunner som allerede er angitt. Så snart massen har eks-pandert mellom platene 14, synker både temperaturen og 7!. trykket. Nærmere bestemt faller temperaturen T under verdien Tx til en verdi T2 ved innløpet til ovnen 18, mens trykket synker til en verdi T2. Den tilsvarende TC-verdi er forholdsvis høy, da gasstrykket i cellene er lavt. ;I fig. 4, hvor det horisontale midtplan i skumbanen 12 ;langs banens "kjerne" er angitt ved MP, angir kurven 34 temperaturfordelingen over banetykkelsen umiddelbart før innløpet til ovnen 18. Det vil innses av denne kurve at skjønt de to sideflater 12' og 12'' av banen 12 befinner seg mer eller mindre ved omgivelsetemperaturen Ta, vil kjerne-temperaturen Tn i banen ligge vesentlig høyere enn Ta. ;Følgelig vil gasstrykket i cellene også være større i banens kjerne enn i dens overflatesjikt, og den kritiske temperatur (tilsvarende den kritiske viskositet) varierer tilsvarende. Ved fremgangsmåten i henhold tir oppfinnelsen er kjerne-temperaturen Tn ved innløpet til ovnen 18 fortrinnsvis mindre enn Tx, mens dens verdi uttrykt i grader C fortrinnsvis er minst halvparten av ekstruderingstemperaturen (T1 i fig.2) og helst omkring 2/3 av T1. Dette oppnås ved hensiktsmessig regulering av avkjølingen av den oppskummede materialbane 12 mellom ekstruderingsapparatet og ovnen 18. På den annen side utføres oppvarmingen i ovnen 18 for å heve skummaterialets temperatur til verdien T3 innenfor det temperaturområdet hvor materialet er plastisk, hvilket vil si mellom TX og TC, på sådan måte at verdien T3 blir så konstant som mulig over banetykkelsen, (se figur 4). Infra-rød bestråling som trenger inn i materialbanen og således medfører utretting av kruven 34 i sterkere grad enn det for eksempel er mulig ved oppvarming ved hjelp av varm luft, er særlig egnet for dette formål ( se strålingselementene 18' i fig. 1). Videre bør antallet strålingselementer som anvendes samt den tilførte effekt fortrinnsvis være innstillbar, for å unngå at temperaturfordelingen over tykkelsen av banen 12 på utgangssiden av ovnen 18 antar den form som er angitt ved kurven T3' i fig. 4, som bare kan godtas i den utstrekning temperatur-variasjonene langs en sådan kurve er små (avhengig av det anvendte polymermaterial) og i det minste er betraktelig <J. mindre enn temperaturforskjellen Tn-Ta. I et hvert til-felle ligger naturligvis kurven T3<1>under kurven TC. ;Polymermatrisen viskositet og gasstrykket i skumcellene bringes således til verdier som ikke varierer vesentlig over banetykkelsen, og det er under disse forhold materialbanen løper inn i prosesstrinn (a) (fig. 2) av fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse. Den tvungene utvidelse som frembringes av de aktive beltepartier 22 på transpor-tørene 20 i dette trinn, medfører en forlengelse av skumcellene i en retning på tvers av baneplanet, samtidig som celleveggene strekkes plastisk, således at gasstrykket i cellene avtar til en verdi P4. Dette nedsatte gasstrykk frembringer i sin \tur en senkning av skumtemperaturen til en verdi T4 (se fig. 2). Hvis denne verdi T3 bare er litt høyere enn Tx, synker temperaturverdien T4 lett under Tx, hvilket åpenbart er en fordel da det innebærer at den oppskummende polymermatrisen ved utløpet fra prosesstrinn (a) allerede har innledet sin herdningsfase (geldannelse). Av dette følger at temperaturforløpet ved innløpet til ovnen 18 typisk tilsvarer kurven T3<1>.(i fig. 4). I henhold til en fordelaktig utførelse av foreliggende oppfinnelse er det således hensiktsmessig å utføres kjøling (fortrinnsvis moderat) også i trinn (a), ved å sirkulere en kjølevæske gjennom sugekassene 24 i dette trinn. På denne måte avflates kurven T3' ved passasjen gjennom trinn (a), således at det hensiktsmessig oppnås utjevnet cellestruktur i skummaterialet. ;I prosesstrinn (b) fortsetter både temperaturen T og trykket P (fig. 2) å synke på grunn av den avkjøling som utføres gjennom beltene 28, således at banens tykkelse etter hvert ;stabiliseres.. ;Hvis oppfinnelsens fremgangsmåte utføres på den måte som er beskrevet ovenfor, oppnås uten spesielle problemer monolit-iske baner av polystyrenskum av en tykkelse på 10 til 12 cm. Takket være den tvungene utvidelse i prosesstrinn (a) nedsettes også skummaterialets densitet i vesentlig grad, typisk til verdier av størrelseorden 0,02 g/cm 3. ;I fig. 3 er en av transportørene 20 eller 26 vist som et utførelseeksempel. I denne figur gjelder henvisningstallene i parantes komponenter som tidligere er beskrevet under henvisning til transportørene.,.26 . Hver av transportørene har en fast monteringsramme som omfatter gjengede opprettstående bærestammer 42, hvorpå det er anordnet bærehoder 44, 44' utstyrt med indre gjenger som passer sammen med stamme-gjengene for vertikal bevegelse av hodene. Hver av bære-hodene bærer en tverrstilt monteringstapp 46, 46' for kraft-ige langstrakte sidestykker 48 for rammen. Det vil forstås at .et par av nevnte bærestammer med tilsvarende bærehoder, monteringspinner og sidestykker er anordnet på hver av de to sider av transportøren. Monteringstappen 46' for hodet 44 står i inngrep med et føringsstykke 50 anordnet for føring i lengderetningen langs sidestykket 48, således at nedstrømsenden av dette kan heves eller senkes uavhengig av høydenivået av tappen 46 som bærer den annen ende, slik det er påkrevet i prosesstrinnet (a i fig. 1). For trinn (b) er skyvestykket 50 ikke nødvendig. Ytterendene av de to sidestykker 48 bærer føringsruller 52, 54 for beltet 22, idet rullen 54 ved hjelp av midler som ikke er vist drives med en omkretshastighet som er synkronisert med tilsvarende hastighet for trekkrullene 32 i fig. 1. ;Sugeboksen 24 omfatter en kraftig-metallplate 56 som er boltet sideveis til de to sidestykker 48 og strekker seg over hele lengdeutstrekningen av de aktive beltepartier 22'. I praksis kan platen 56 være utformet i flere sepa-rate påfølgende avsnitt for å lette fremstilling og sammen-stilling. I den sideflate av platen 56 som er vendt mot de aktive beltepartier 22'.er det anordnet sugekamre 58 som strekker seg på tvers av beltet og alternerer med grupper av kjølekanaler 60 som også forløper på tvers av beltet.\Kamrene 58 er forbundet med vakumpumpen over forbindelseledd 62, mens andre forbindelseledd (ikke vist) er anordnet for å forbinde kanalene 60 med en strømningskrets for kjølevæske. Til den omtalte forside av platen 56 er det tett forbundet en stålplate 64, som rett overfor hvert suge-kammer 58 er utstyrt med grupper av sugehull 66. fordelt over bredden av beltet 22. ;Ved begynnelsen av den prosess som utføres i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte befinner transportøren 20 i fig. 3 seg i horisontal stilling slik at den oppskummede bane 12 som kommer ut av ovnen 18 kommer til anlegg med det aktive parti 22' over dets hele lengdeutstrekning, hvoretter sug-' ningen innledes (og eventuelt også kjøling). Denne tilstand opprettholdes inntil banen av skummaterial 12 har passert forbi transportørene 26 .i"-.trinn (b) , og også disse tilkobles da sugepumpen og kjølekretsen. Ved dette tidspunkt dreies skruene på hodene 44' (fig. 3) i beltetransportørene 20 i trinn (a) for å forskyve utløpsendene av disse transportører bort fra hinannen i ønsket grad (fig. 1) for å frembringe den ønskede tykkelseøkning av banen 12. Samtidig påvirkes alle bærehoder 44, 44' i de to beltetransportører 26 i trinn (b) samtidig og synkronisme med hodene 44' i tran*-sportørene 20 i trinn (a) for å føre beltetransportørene i trinn (b) fra hverandre vertikalt i samme grad som utløps-endene av transportørene i trinn (a). Fra dette øyeblikk forløper fremstillingsp.rosessen i henhold til oppfinnelsen på den måte som er beskrevet, inntil ekstruderingen er avsluttet.