NO813382L - Fremgangsmaate og apparat for avtetning av en roerledning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et apparat for avtetning av en rørledning. Mere spesielt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og et apparat for avdeling og avtetning av en første seksjon av en neddykket rørledning fra en andre seksjon av en neddykket rørledning.

Ved offshoreproduksjon av olje og gass benyttes rør-ledninger for transport av produserte hydrokarboner til et lagringssted på land og til raffineringsanlegg. Fra tid til annen er det ved vedlikehold av rørledningen nødvendig å kontrollere trykktettheten for rørledningen eller en seksjon av rørledningen. En fremgangsmåte for gjennomføring av en slik kontroll er å oppdele og avtette rørledningen i en serie seksjoner ved hjelp av en trykkbevegelig pluggdel som vanlig-vis betegnes som en pigg (seU.S. patenter nr. 3.561.490, 3.903.730 og 4.077.435). Trykk kan så innføres etter hver-andre i hver seksjon for å kontrollere for lekkasje. For spesielle anvendelser, såsom avtetning av seksjonen av en rør-ledning som har en bøy med meget liten radius eller krumning, er det imidlertid vanskelig å bruke slike vanlige pigger. I tillegg er den pigg som er beskrevet i U.S. patenter nr. 3.561.490 og 4.077.435 komplisert og dyr i fremstilling og vedlikehold.

Det foreligger derfor et behov for en forbedret fremgangsmåte og et apparat for avtetning av en rørledning, hvor avtetningsinstrumentet skal være enkelt å fremstille og vedlikeholde og er istand til å kunne føres gjennom rørled-ninger som har uvanlige geometriske .former eller driftskrav.

Foreliggende oppfinnelse er således rettet mot en fremgangsmåte og et apparat for separering og avtetning av en første seksjon i en neddykket rørledning fra en andre seksjon i en neddykket rørledning.

Apparatet omfatter en sfærisk del som er beregnet for bevegelse langs det indre av en rørledning av indusert trykk. Fortrinnsvis er den spesifikke vekt for det fluidum som strømmer i rørledningen slik at den sfæriske del er nøy-tral med hensyn til oppdrift og derfor kan fremføres lettere. Apparatet innbefatter også et fastholdingselement som er be regnet på å festes mellom første og andre seksjon av rørled-ningen. Fastholdings- eller innspenningsdelen innbefatter en sentral fremstående del med en leppeflate ved én ende for opp-rettelse av kontakt med den sfæriske del og derved å<:>stoppe fremføring av den sfæriske del. Leppeflaten har en krummet profil med en radius som i det vesentlige er den samme som radiusen for den sfæriske del. Således vil ved kontakt mellom den sfæriske del og leppeflaten en trykktett avtetning dannes mellom den første og den andre seksjon av rørledningen.

Fremgangsmåten omfatter trinnene med først å an-ordne en pigg i én ende av rørledningen og bygge opp et trykk i rørledningen bak piggen for å føre frem piggen langs det indre av rørledningen. Piggen føres frem til den kommer i kontakt med fastholdings- eller innspenningsdelen og danner derved en trykktett avtetning mellom de to seksjoner av rør-ledningen. Trykket i rørledningsseksjonen oppstrøms for innspenningsdelen blir øket og rørledningsseksjonen måles for lekkasje. Etter fullføring av målefasen blir trykket i den første seksjon av rørledningen oppstrøms for fastholdings-eller innspenningsdelen frigitt. Et trykkdifferensial blir så formet med det høyere trykk i den andre seksjon av rørled-ningen for frigjøring av piggen fra innspenningsdelen. Dette trykkdifferensial kan dannes av baktrykket som injiseres i den andre seksjon av rørledningen eller et sug som dannes i den første seksjon av rørledningen. På denne måten kan piggen føres tilbake gjennom den første seksjon av rørledningen og tas ut.

Eksempler på mere viktige trekk ved oppfinnelsen

er sammenfattet relativt generelt og vil bli mere detaljert beskrevet i det ,følgende. De trekk som fremgår av det føl-gende utgjør selvfølgelig også en del av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

O<p>pfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på teg-ningen, som viser: Fig. 1 et delriss av oppfinnelsen hvor en sfærisk

del er lagt i anlegg mot en innspenningsdel,

fig. 2 et detaljriss av den del av fig. 1 som illustrerer kontaktflaten mellom innspenningsdelen og den sfæriske del og

fig. 3 et diagram av kulehastigheten i forhold til pumpehastigheten fremkommet ved eksperimenter beskrevet nedenfor.

Generelt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og et apparat for avtetning av en neddykket rørledning, hvilken fremgangsmåte og apparat er reversible og istand til å drives i rørledninger med uvanlige geometriske former, særlig bøy-ninger med liten krumningsradius.

Fig. 1 viser en sfærisk del 10 (som også i det følgende betegnes som en kule) som er anbragt inne i en rør-ledning 12. Kulen 10 ligger i anlegg mot en sirkulær innspenningsdel 14 (også betegnet som avtegningsdel). Denne del 14 er festet mellom den første og den andre seksjon 16 og 18

i rørledningen 12 ved hjelp av vanlige metoder, f.eks. sveis-ing .

Fig. 2 er en detalj av innspenningsdelen 14 og den sfæriske del 10 som illustrert på fig. 1. Innspenningsdelen er tykkere ved sin sentrale del 20 enn ved endedelene 22 og 24. Den indre diameter 26 for innspenningsdelen ved den sentrale del 20 velges slik at den sfæriske del ikke kan passere forbi innspenningsdelen når den føres frem i retning av pilen 28. Den sentrale del innbefatter en krummet leppeflate 30

ved én ende med i vesentlige den samme radius som krumningen for den sfæriske del. Således vil når den sfæriske del 10 samvirker med leppeflaten 30 det tilveiebringes en trykktett avtetning.

Forholdet mellom diameteren for den sfæriske del og den indre diameter 32 på den første seksjon er viktig på grunn av den resulterende ringklaring mellom den sfæriske del og innsiden av rørledningen. Som vist ved eksperimenter som er beskrevet nedenfor, bør diameteren for den sfæriske del for-trinnsvære mellom 3,2 og 25,4 mm mindre enn den indre diameter 32 på den første seksjon 16 av rørledningen, og spesielt 4,23 - 12,7 mm mindre enn den indre diameter 32. Ved valget av ringklaring mellom den sfæriske del og den indre diameter på rørledningen kan uregelmessigheter på den indre flate 34 av rørledningen, såsom fremstående sveiser såvel som ønsket fremføringshastighet for den sfæriske del bli tatt med i be-regningen. Jo større den ringformede klaring mellom den sfæriske del og den indre diameter på den første seksjon er, jo større vil tapet i pumpekapasitet være på grunn av øket strømningsbane som er tilgjengelig rundt den sfæriske del (betegnet som "forbiblåsingstap"). Det vil derfor være fordelaktig å øke den ringformede klaring for å oppta uregelmessigheter på den indre flate på den første seksjon, men den ringformede klaring kan ikke være for stor på grunn av forbiblåsingstap. Således vil for rørledningen med en indre diameter mellom ca. 15,2 og 45,7 cm den foretrukne ringklaring ligge mellom 4,23 og 12,7 mm, og mest fordelaktig mellom 2,1 og 6,4 mm.

For å lette fremføringen av den sfæriske del gjennom rørledningen kan den spesifikke vekt for den sfæriske del i forhold til den spesifikke vekt for det fluidum som strømmer i rørledningen tas med i betraktning. Den spesifikke vekt for den sfæriske del bør være mellom 0,70 og 2,00 av den spesifikke for det fluidum som strømmer gjennom rørledningen. Fortrinnsvis er den spesifikke vekt for den sfæriske del mellom 0,75 og 1,25 av den spesifikke vekt for det fluidum som strøm-mer gjennom rørledningen og mere fordelaktig mellom 0,85 og 1,15. Mest fordelaktig er den spesifikke vekt på den sfæriske del ca. 1,0 ganger. Således har den sfæriske del i det vesentlige nøytral oppdrift og friksjonsstørrelsen mellom den sfæriske del og bunnsiden av den indre flate av rørledningen blir minimalisert. I tillegg blir pumpekapasitetskravet redu-sert på grunn av at den ringformede klaring opprettholdes i det vesentlige konstant rundt kulen. En nøytral oppdrifts-kule vil også minimalisere forbiblåsingstapene rundt bare én side av kulen som ellers kunne opptre på grunn av uproporsjo-nert åpning i den ringformede klaring og dermed bevirke et øket krav til pumping.

Diameteren for den sfæriske del bør ikke være for liten, da den ellers kan tvinges forbi den sentrale del 20

i innspenningsdelen. Den indre diameter til den sentrale del bør fortrinnsvis være 80 - 95% av diameteren for den sfæriske del og mere fordelaktig 90 - 95%. Ellers vil, som be-lyst med eksperimenter, hvis den indre diameter er mer enn 95% av diameteren på den sfæriske del, det ikke være tilstrek-kelig kontaktflate tilgjengelig på leppeflaten 30 til å holde belastningene i den sfæriske del under dens flytegrense og den sfæriske del kan bli deformert og tvunget forbi innspenningsdelen. Det foretrukne forhold mellom diameteren på den sfæriske del og den indre diameter på innspenningsdelen ved den sentrale del er 1,05 - 1,20 og mere fordelaktig 1,05 - 1,10.

Lednings-gjennomføringsverktøyet, betegnet som TFL-verktøy (som benyttes for utøvelse av forskjellige brønnfunk-sjoner) og forskjellige typer pigger blir ofte ført gjennom rørledningen 12 til et brønnsted eller andre steder. Slike TFL-verktøy og pigger krever generelt en minimum ringklaring mellom den indre diameter på røret og deres ytre diametre. Ved valg av indre diameter for den sentrale del av innspenningsdelen må derfor minimums-klaringskravene for TFL-verktøy og pigger som må kunne føres forbi den sentrale del også tas med i betraktning.

Det har blitt gjennomført eksperimenter for å ut-prøve foreliggende oppfinnelse som angitt i henhold til fig. 1 og 2. Prinsipielt ble eksperimentene gjennomført i to faser. Første fase (fase I) besto av tre prøver ved bruk av rørledninger med en indre diameter på 28,9 og 30,3 cm og kuler med diametre 27,8 og 30 cm. Den andre fase (fase II) besto av tre forsøk ved bruk av en rørledning med en indre diameter på 19,4 cm og kuler med diameter 18,8 - 18,0 cm.

Hver kule ble fremstilt av aluminium. Kulene ble fremstilt av aluminium på grunn av at det var lett tilgjengelig, kostnadsmessig fornuftig, hadde god styrke i forhold til vekt og er lett bearbeidbart. Imidlertid kan kulene også være av hvilket som helst materiale som tilfredsstiller de spesi-

elle krav ifølge oppfinnelsen.

Såvel i fase I som i II var det fluidum som strømte gjennom ledningen ferskvann med en tetthet på 1 g/cm . For å gi en i det vesentlige nøytral oppdrift hadde vær kule et hult indre kammer 38. For dannelsen av et slikt kammer 38

er hver kule utformet av to halvdeler. Hver halvdel ble ut-hult for dannelsen av en del av kammeret og halvdelene ble så sveiset sammen for dannelsen av kulen.

Eksperimentene indikerte at det indre kammer 38 fortrinnsvis bør være fylt med et hardt materiale for å styrke kulen og hindre den i å bli deformert og ekstrudert forbi innspenningsdelen. F.eks. kan kammeret 38 være fylt med tremateriale-metall eller en epoksyharpiks såsom "Brutum 78 (TM)". Ved noen av prøvene ble kulene fylt med "Brutum 78"-epoksy. Epoksyen ble injisert inn i hulrommet 38 gjennom et lite hull (diameter 6,4 mm) i veggen til kulen, etter at begge halvkulene var sveiset sammen. Hullet med diameteren 6,4 mm ble så plugget igjen. Imidlertid kan også andre metoder benyttes for å gi en indre styrke for kulen. F.eks. kan kammeret 38 settes under trykk til et nivå større enn det forventede lokale belastningstrykk som bevirkes av kontakten med avtetningsdelen. Alternativt kan det hule kammer være innvendig styrket med en serie plater eller avstivninger.

Fase I

Fase I besto av en strømningstest i vertikal- og horisontalretning og to trykktester.

Strømningstesten viste at.hastigheten for kulen

er direkte proporsjonal med strømmen eller pumpehastigheten på fluidum i røret. Det vises til fig. 3 hvor strømnings-prøvene viste at en kule vil føres vertikalt gjennom rørled-ningen med en pumpehastighet så lav som 1.0 98 l/min. For forsøkskulen representerte dette en minimumshastighet på

0,24 m/sek. Linjen 40 på fig. 3 ble dannet av den statis-tiske sum av det minste kvadrat og illustrerer at det er et lineært forhold mellom pumpehastighet og hastigheten for kulen.

Strømningstesten indikerte også at den spesifikke vekt for kulen ikke bør være mere enn fortrinnsvis ca. 1,0. Den relativt lette bevegelse for strømningstestkulen fremmes på det faktum at den spesifikke vekt for kulen var 0,996.

Trykkprøvene indikerte at avtetningsdelen bør inn-befatte en sirkulær leppeflate 30 som illustrert på fig. 2

for å oppnå en trykktett metall-til-metalltetning. Ved den første trykkprøve ble en rett 20° avskrånet flate som vist på den nedstrøms ende 24 av den sentrale del med vinkelen a (se fig. 2) benyttet som kontaktflate med kulen. Imidlertid var den rette avsmalnende flate ikke istand til å holde en trykktett metall-til-metalltetning. Leppeflaten 30 ble om-formet for å passe til radien for krumningen på kulen. Den andre trykkprøven indikerte at den krummede leppeflaten var istand til å holde en trykktett metall-til-metalltetning.

Som en tilføyet tetningsinnretning ble kulen belagt med et tynt lag (3,2 mm tykt) av elastomert materiale 42

(vist delvis på fig. 2), såsom neopren eller polyuretan. Ved kulens samvirke med leppeflaten ble således oppnådd en tett elastomer avtetning. Prøvene i fase I indikerte at et slikt belegg vil være behjelpelig ved å sikre en trykktett avtetning, men imidlertid må det elastomere belegg omhyggelig på-føres for å sikre en egnet binding på utsiden av flaten til kulen. Ellers vil kontakt med den indre del av rørledningen kunne ødelegge belegget ved å trekke det av.

Trykkprøvene var av statisk type. Det betyr at kulene ble lagt for hånd i en avtetningsdels prøvefeste. Trykk ble så innført på oppstrømssiden av kulen. Den andre trykkprøve indikerte at foreliggende oppfinnelse er istand til å holde et trykk på 274 kg/cm 2i over 18 timer med et minimum av deformasjon på kulen (mindre enn 1,4% av kulens diameter langs en hvilken som helst akse). Slike deformasjon-er er godtakbar standard for industrianvendelse av foreliggende oppfinnelse.

De mere vesentlige dimensjoner for de tre prøver i fase I var:

A. Strømningsprøver:

Rørledningens indre diameter: 30,3 cm Kulens diameter med elastomert belegg: 30 cm Kulens diameter uten elastomert belegg: 2 9,4 cm

Spesifikk vekt.på kulen uten elastomert belegg: 0,996 (i forhold til ferskvann).

B. Første trykkprøve:

Rørledningens indre diameter med prøve-feste: 28,9 cm

Kulediameter: 27,8 cm

Spesifikk vekt for kulen: 0,997 (i forhold til ferskvann

Avtetningsdelens indre diameter ved den sentrale del; 26,4 cm.

C. Andre trykkprøve:

Rørledninges indre diameter i prøvefestet: 28,9 cm

Kulediameter: 28,5 cm

Spesifikk vekt for kulen: 0,82 (i forhold til ferskvann)

Tetningsdelens indre diameter ved den sentrale del: 26,4 cm.

Fase II

Fase II besto av tre trykkprøver. Disse prøver be-kreftet at kulen var istand til å ho.lde et trykkdif f erensial på over 316 kg/cm 2 over lengre tidsperioder uten lekkasje.

Den første prøve var en statisk prøve som omtalt ovenfor. Den andre og den tredje prøve var dynamiske. Det betyr at en kule ble pumpet gjennom en 24,4 meters seksjon med 21,9 cm ytre diameter og bragt til anlegg mot tetningsdelen med trykkhodet. Som angitt ovenfor indikerte de tre prøver at foreliggende oppfinnelse er istand til å avtette og holde et trykkdifferensial på over 316 kg/cm 2 i lengre tidsperioder. Trykktap på grunn av lekkasje forbi kule-tet-

ningsdelen opptrådte aldri.

De dynamiske prøver var også verdifulle da de indikerte at mengden av differensial-baktrykk som kreves for å frigjøre kulen. Når prøvetrykk på 316 kg/cm 2 ble frigitt, indikerte den andre trykkprøven at bare ca. 21,1 kg/cm 2 baktrykk var nødvendig for å frigjøre kulen for tilbakeføring. Den tredje trykkprøve indikerte ikke et merkbart tilbaketrykk-krav for frigjøring av kulen.

I fase II var den indre diameter på rørledningen 19,4 cm, mens den indre diameter for den sentrale del avtetningsdelen var 17 cm. Diametrene og de spesifikke vekter for de tre kuler var: A. Første trykkprøve (statisk prøve):

Kulediameter: 18,9 cm

Spesifikk vekt: 1,7 (sammenligning med ferskvann)

B. Andre trykkprøve (dynamisk test):

Kulediameter: 18,8 cm

Spesifikk vekt: 1,7 (i forhold til ferskvann) C. Tredje trykkprøve (dynamisk prøve):

Kulediameter: 18,8 cm

Spesifikk vekt: 1,7 (i forhold til ferskvann).

De dynamiske prøver indikerte at selv med en spesifikk vekt på 1,7 virket prøvekulene godt som en trykkavtettende innretning. For å minimalisere pumpekapasitetskravet og friksjonsødeleggelse på kulen og rørledningen, indikerte strømningsprøven i fase I klart at den mest fordelaktige spesifikke vekt bør være ca. 1,0.

I tillegg til trykkprøvene ble tre typer vanlig be-nyttede rørledningspigger (rengjørings-, paraffinfjernings-og skrapepigger) ført gjennom prøverøret med 21,9 cm ytre diameter og forbi innspenningsinnretningen flere ganger. Disse prøver indikerte at det ikke var noen synlig ødeleggelse på piggen ved fremføringen forbi innspenningsdelen. I tillegg tok det mindre enn 21,1 kg/cm 2 å føre frem hver pigg forbi innspenningsdelen, noe som er et godtakbart trykk for beveg-

else av rørledningspigger.

Prøveomgivelsene for fase I og II var et nøyaktig bilde av aktuelle feltomgivelser. Arbeidstrykkene var re-presentative for vanlige brønnproduksjonstrykk for prøvning av rørledningsleakkasje. I tillegg var dimensjonene for rørledningene som ble prøvet i fase I og II lik de som ak-tuelt benyttes ved brønnproduksjonsutstyr.

Sammenfattende indikerte eksperimentene at foreliggende oppfinnelse virket meget godt som trykkavtettende innretning.

For gjennomføring av oppfinnelsen kulen innsatt ved et inngangspunkt oppstrøms for den første seksjon i rørled-ningen. Trykk utøves mot baksiden av kulen for å føre den frem langs det indre av rørledningen mot avtetningsdelen. Som nevnt ovenfor vil, da kulen er i det vesentlige nøytral

i oppdrift,bare en liten pumpehastighet bli krevet for frem-føring .

Når kulen nærmer seg tetningsdelen og samvirker med leppeflaten, vil trykket i den første seksjon økes og den første seksjon måles for lekkasje. Deretter blir trykket i den første seksjon av rørledningen frigitt og et tilbake-føringstrykk innføres i den andre seksjon av rørledningen. Som nevnt ovenfor indikerer prøvene i fase II at et maksi-malt trykkdifferensial på bare ca. 21,1 kg/cm 2 var krevet for å frigjøre en kule (ekvivalent til 378,5 l/min.) fra rørledningen med indre diameter 19,4 cm. Når frigjort, blir kulen ført tilbake gjennom den .første seksjon og tatt ut.

Foreliggende oppfinnelse er beskrevet i form av en foretrukket utførelse. Modifikasjoner og forandringer av denne utførelse vil være åpenbare for fagmannen og vil ligge innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (18)

1. Apparat for avtetning av en første seksjon av et rør fra en andre seksjon av et rør, karakterisert ved at apparatet omfatter: en sfærisk del beregnet på bevegelse langs det indre av røret, en innspenningsdel beregnet på å plasseres mellom den første og !den andre seksjon i røret, hvilken innspenningsdel har en indre fremstående del med den leppeflate for dannelse av kontakt med den sfæriske del og for å stoppe be-vegelsen til den sfæriske del og hvilken leppeflate er krummet med en radius for krumningen i det vesentlige lik radien på krumningen til den sfæriske del slik at det blir samvirke mellom den sfæriske del og leppeflaten, vil en trykktett avtetning dannes mellom den første og den andre seksjon i røret.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den sfæriske del har i det vesentlige nøytral oppdrift slik at den sfæriske del kan føres frem i det vesentlige ved sentrum av røret.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den spesifikke vekt for den sfæriske del er mellom ca. 0,7 og 2,0 av den spesifikke vekt på fluidet som passerer gjennom røret.

4. Apparat for avtetning av en første seksjon i et rør fra en andre seksjon i et rør, karakterisert ved at apparatet omfatter: en sfærisk del beregnet på bevegelse langs det indre av røret, hvilken sfærisk del har en spesifikk vekt mellom ca. 0,7 og 2,00 av det fluidum som passerer gjennom røret, en innspenningsdel beregnet på å plasseres mellom den første og den andre seksjon av røret, hvilken innspenningsdel har en indre fremstående del med en leppeflate for dannelse av kontakt med den sfæriske del og for å stoppe be-vegelsen for den sfæriske del og hvilken leppedel er krummet med en radius på krum ningen i det vesentlige lik radien på krumningen til den sfæriske del slik at ved samvirke mellom den sfæriske del og leppeflaten vil det.dannes en trykktett avtetning mellom den første og den andre seksjon i røret.

5. Apparat ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at den indre diameter på den indre del av innspenningsdelen er fortrinnsvis 80 - 95% av diameteren for den sfæriske del.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at den indre diameter på den indre del mere fordelaktig er 90 - 95% av diameteren for den sfæriske del.

7. Apparat ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at den spesifikke vekt av den sfæriske del er fortrinnsvis mellom 0,75 og 1,25 av den spesifikke vekt på det fluidum som passerer gjennom røret.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at den spesifikke vekt av den sfæriske del mere fordelaktig er mellom 0,85 og 1,15 av det fluidum som passerer gjennom røret.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at den spesifikke vekt for den sfæriske del mere fordelaktig er ca. 1,0 av det fluidum av det fluidum som passerer gjennom røret.

10. Apparat ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at den sfæriske del innbefatter et polymer-isk belegg for å fremme den trykktette avtetning mellom den sfæriske del og leppeflaten.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at polymerbelegget er fremstilt av polyuretan.

12. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at polymerbelegget er fremstilt av neopren.

13. Apparat ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at den sfæriske del innbefatter et hult indre kammer.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at det indre kammer er fylt med et fyllmateriale for å styrke den sfæriske del.

15. Apparat for avtettende å isolere en første seksjon i et rør fra en andre seksjon i et rør, karakterisert ved at apparatet omfatter: en sfærisk del beregnet for bevegelse langs det indre av røret, hvilken sfærisk del har en spesifikk vekt mellom ca. 0,7 og 2,0 av det fluidum som passerer gjennom røret, en ringformet del beregnet for feste til en indre flate av røret mellom den første og den andre seksjon i rør-et, hvilken ringformet del har en indre fremstående indre del slik at den indre diameter for denne indre del fortrinnsvis er 80 - 95% av diamteren for den sfæriske del, og at den indre del innbefatter en leppeflate for dannelse av kontakt med den sfæriske del og stoppe ytterligere bevegelse av den sfæriske del, hvilken leppeflate er krummet med en krumningsradius i det vesentlige lik krumningsradiusen for den sfæriske del slik at ved samvirke mellom den sfæriske del og leppeflaten vil det dannes en trykktett avtetning over leppeflaten.

16. Fremgangsmåte for avtettende å isolere en første og en andre seksjon i et koaksialt innrettet rør, karakterisert ved at apparatet omfatter: en sfærisk del med et hult indre kammer og beregnet for å beveges langs det indre av røret, en innspenningsdel beregnet på å plasseres mellom den første og den andre seksjon i røret, hvilken innspenningsdel strekker seg radielt innover og hvor den indre diameter for innspenningsdelen fortrinnsvis er mellom 80 og 95% av diameteren på den sfæriske del, og at innspenningsdelen innbefatter en leppeflate for dannelse av kontakt med den sfæriske del og stoppe ytterligere bevegelse av den sfæriske del, hvilken leppeflate har en krumningsradius i det vesentlige lik krumningsradiusen for den sfæriske del slik at ved samvirke mellom den sfæriske del og leppeflaten vil en trykktett avtetning dannes over leppeflaten.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at det indre kammer er fylt med et fyllmateriale for å styrke den sfæriske del.

18. Fremgangsmåte for prøving av trykktettheten til en første seksjon i en rørledning med en første og en andre seksjon, karakterisert ved følgende trinn: (a) anbringelsen av en pigg i.den første seksjon av rørledningen, (b) fremføring av piggen langs det indre av den første seksjon i rørledningen, (c) anlegg av piggen mot en innspenningsdel plas-sert mellom den første og den andre seksjon i rørledningen for dannelse av en trykktett avtetning mellom innspenningsdelen og piggen, (d) måling av lekkasjer i den første seksjon i rørledningen, (e) frigivning av trykket mot piggen og utøvelse av et trykkdifferensial for frigjøring av piggen fra innspenningsdelen og føring av piggen tilbake gjennom den første seksjon av rørledningen, og (f) fjerning av piggen fra den første seksjon av rørledningen.