NO812907L - Fremgangsmaate for fremstilling av beholder. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å fremstille beholdere. Spesielt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for å fremstille åpne og lukkede beholdere og rør av betong med meget varierende dimensjoner og utformning.

Behovet for tette, åpne pg lukkede beholdere, dammer og ledninger med store dimensjoner for oppbevaring og transport av væskeformede og faste materialer har øket sterkt i den senere tid. Dette økede behov skyldes flere faktorer. En av disse faktorer utgjøres av de sterkt økede krav til miljøbeskyttel-se, slik som ved deponering av fast og flytende avfall. Tidligere er slikt avfall helt enkelt blitt deponert på en tipp eller er blitt gravet ned, hvorved grunnvannet er blitt foru-renset. Dette kan ikke godtas lenger, og man har derfor for-søkt å anbringe avfallet på et tett underlag, ofte da av betong. Betongen er imidlertid følsom for korrosjonsangrep av syrer og sprekker lett ved setninger, i bakken, hvorved det oppstår lekkasje. Et annet tilfelle hvor store og tette beholdere fordres er ved lagring av forurensede prosessvæsker fra kjemisk og annen industri. Slike væsker er tidligere blitt oppbevart i dammer uten noen større krav til tetthet, hvorved også i dette tilfelle grunnvannet er blitt foruren-

set, iblant med meget alvorlige følger.

Et annet anvendelsesområde som er blitt aktuelt for store beholdere er innen varmeteknikken. Ved anvendelse av alterna-tive energikilder, slik som solvarme eller jordvarme, opp-varmes et varmeoverføringsmedium, slik som luft eller vann, hvilket i sin tur avgir varmen til et varmelagringsmedium,

slik som vann eller forskjellige slag saltblandinger.. For lagringen av varmen fordres det store mengder av varmelagrings-mediet, som da må oppbevares i egnede beholdere. Slike beholdere bygges vanligvis av betong, hvilket med konvensjonell teknikk blir relativt kostbart. Betongen er også relativt følsom for angrep fra forskjellige salter, og sprekker også lett ved setninger i bakken, hvorved det kan oppstå lekkasjer.

Felles for de dammer, beholdere og rørledninger som for nær-værende anvendes er at de er kostbare å bygge, vanskelige å få tette, og vanligvis har en dårlig kjemisk resistens. Ved foreliggende oppfinnelse elimineres disse ulemper.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles åpne eller lukkede beholdere ved at en lukket plastfolie i form av en sekk eller et rør blåses opp til ønsket form, hvoretter det anbringes på i det minste en del av den oppblåste folies utside ett eller flere lag betong, og betongen bringes til å stivne. Ved fremstilling av åpne beholdere anbringes betongen bare over en del av den oppblåste plastfolie, og etterat betongen er stivnet vendes beholderen, slik at den ikke betongbelagte del kommer opp, hvoretter plastfolien på denne del fjernes slik at det fås en åpen beholder.

Oppfinnelsen anskueliggjøres nærmere på den vedføyede tegning. På denne viser fig. 1 et riss i lengdesnitt av fremstillingen av en lukket beholder, mens fig. 2 viser tilsvarende fremstilling av en åpen beholder. Fig. 3, 4 og 5 viser riss i tverrsnitt av forskjellige utformninger av beholdere. Fig. 6 viser hvorledes plastfolien kan utføres ved fremstilling av en kuppelformet beholder. Fig. 7 viser en åpen beholder ifølge oppfinnelsen, omvendt og anbragt på plass for anvendelse.

På figurene har tilsvarende deler samme tallhenvisninger.

Fig. 1 utgjør et riss i lengdesnitt av en lukket beholder, fremstilt ifølge oppfinnelsen. Beholderen består av en lukket plastfolie 1 (på tegningsfigurene vist med overdreven tykkelse) som er blåst opp til å omfatte et volum 2. På plastfolien er det anbragt ett eller flere sjikt av betong 3,

. hvilken er bragt til å stivne. Ved 4 er det anordnet en for-bindelse med beholderens indre, som dels tjener til å tilføre luft for oppblåsing av folien, dels gir en åpning i den ferdige beholder for tilførsel og uttaging av materiale som skal

oppbevares i denne. Ved 5 antydes en væske i beholderen. Det kan være gunstig å innføre en væske, vanligvis vann, i plastfolien før eller under dens oppblåsing. Derved tilpasser foliens form seg bedre etter underlaget på grunn av væskens tyngde, og foliens form kan reguleres ved variasjon av væske-mengden, idet en øket væskemengde gir en mere avflatet, beholder.

På fig. 2 vises en utførelsesform som er spesielt egnet for

fremstilling av åpne beholdere. Her er forbindelsesledningen 4 for oppblåsingen innført nedenifra gjennom underlaget, slik at det ikke behøver å gjøres noen uttagning i beholderveggen. Selvsagt kan dog også den på fig. 1 viste utførelsesform anvendes for fremstilling av en åpen beholder, idet uttagningen 4 i beholderveggen i den ferdige beholder f.eks. kan værer tilsluttet en avløpsledning fra beholderen.

Figurene 3-5 utgjør tverrsnitt langs linjen A-A på fig. 1 eller 2, og viser forskjellige utformninger av beholderne fremstilt ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser en beholder med i det vesentlige sirkulært tverrsnitt, som er oppnådd ved anvendelse av en rørformet plastfolie som er blåst opp til

et relativt høyt trykk, og som ikke inneholder noen væske. Méd denne utformning er det mulig å fremstille beholdere i form av lange, skjøtløse rør for transport av materiale i væskeformet, finfordelt eller suspendert form. Herved åpnes rørets ender etter at betongen er stivnet.

Fig. 4 viser en beholder av mere avflatet form. Dette er blitt tilveiebragt ved at et lavere lufttrykk er blitt an-vendt ved oppblåsingen og ved at plastfolien delvis er blitt fylt med en væske 5, fortrinnsvis da vann. Derved vil også bunndelen av plastfolien bli mere utbredd og føye seg bedre etter underlaget.. Væsken fjernes før beholderen tas i bruk. Fig. 5 viser en ytterligere utførelsesform av en avflatet beholder ifølge oppfinnelsen. Her er den avflatede form ikke bare blitt oppnådd ved påfylling av væsken 5, men den øvre del av plastfolien er også blitt forsynt med formsveiser. 6 som er utformet slik at plastfoliens overdel ikke stiger så høyt ved oppblåsing. Fig. 6 viser skjematisk den sekkformede plastfolie, sett oven-fra, ved fremstilling av en kuppelformet beholder. Her er plastfoliens overdel sammensatt av et antall sammensveisede deler 7, hver hovedsakelig formet som en sirkelsektor. Ved variasjon av formen av de sektorformede deler kan man oppnå en mer eller mindre spiss kuppelform, slik det lett vil inn-ses av fagmannen. Fig. 7 viser et tverrsnitt av en fremstilt åpen beholder etter at den er vendt om og anbragt på plass nedsenket i bakken. Herved er det oppnådd et basseng av bestemt størrelse, med overkanten i tilnærmet samme høyde som bakkeflaten 8.

Den anvendte, sekkformede plastfolie kan utgjøres av en lukket sekk eller av en.slange av plastfolie med begge ender lukket, f.eks. ved sveising eller liming. Et tilkoblings-rør for innblåsing av luft og tilførsel av væske kan være anbragt på i og for seg kjent måte. Plastslangen kan fremstilles på flere måter, f.eks. da ved ekstrudering. Ved denne prosess er det mulig å få slanger med en diameter på opptil ca. 10 m og med en i prinsippet ubegrenset lengde. Større diametre kan oppnås ved at flere slanger skjæres opp

i lengderetningen og derpå sammenføyes innbyrdes til nye slanger, hvorved en vilkårlig stor diameter kan oppnås. Det er også mulig å gå ut fra ekstruderte , plane folier og sveise disse sammen til sekker av ønsket størrelse og utformning. Således er det lett å fremstille runde eller langstrakte beholdere med sirkulær, avlang eller firkantet bunnkontur.

Plastfoliene kan utgjøres av enkle eller sammensatte folier. En sammensatt folie kan være å foretrekke av styrkemessige grunner, og for å gi folien hensiktsmessige kjemiske eller mekaniske egenskaper. Således kan det være gunstig at den siden av folien som vender mot betongen har enøket friksjon, slik at det påførte betongsjikt holdes bedre på plass og ikke glir av før stivningen. Dette kan oppnås under eller etter fremstillingen av folien på flere måter, hvilke er kjent for fagmannen. Ved fremstillingen av plastfolien kan det f.eks. blandes inn et fyllstoff, som gir den ferdige folie en ujevn overflate. En annen, foretrukket måte å tilveiebringe én øket overflatefriksjon på er å anvende ekstrudert flersjiktsfolie, hvor materialtilførselen til overflatesjiktet ved ekstrudéringen av folien er utilstrekkelig til å danne et sammenhengende sjikt når folien etter ekstrudéringen strekkes. Herved vil overflatesjiktet sprekke opp og gi en ru over-

flate. Denne måte å tilveiebringe enøket overflateruhet på er beskrevet nærmere i det svenske patent 7811311-5.

Det er også mulig å innarbeide et varmeisolerende sjikt,

f.eks. da et skumplastsjikt,i en flersjiktsfolie. Dette er hensiktsmessig når man vil forbedre varmeisolasjonen av beholderen. En flersjiktsfolie kan da utgjøres av en indre folie med god kjemisk bestandighet mot det materiale som skal oppbevares i beholderen, en mellomfolie med gode varmeisolerende egenskaper og en ytre folie med øket overflatefriksjon.

Materialene i en flersjiktsfolie kan være like eller forskjellige. Som indre sjikt er det å foretrekke polyolefiner, og spesielt da høydensitetspolyeten som har en god styrke og en høy kjemikalieresistens. Videre er det lett å fremstille slanger med stor diameter av polyolefiner, spesielt da polyeten, ved blåsestøping. Oppfinnelsen er dog ikke begrenset til anvendelse av noen spesiell type/plastmateriale, idet ethvert plastmateriale som kan formes til en folie med nød-vendige egenskaper med hensyn til styrke og kjemisk resistens er anvendelig. Som eksempler på egnede plastmaterialer kan foruten polyolefiner, spesielt da polyeten og polypropen med høy eller lav densitet, også nevnes halogenerte polyolefiner, polyestere og polyamider.

For til- og bortførsel av materiale i beholderen er denne forsynt med én eller flere rørtilkoblinger, hvilke kan være limt eller sveiset. Disse tilkoblinger kan også anvendes ved oppblåsingen av plastfolien og den eventuelle tilførselen av væske. Ved fremstilling av åpne beholdere er det selvsagt ikke nødvendig med spesielle tilførselsledninger, selv om de i visse utførelsesformer kan anvendes, men her kan ledningene for oppblåsingen være anordnet i de deler av plastfolien som etter betongens stivning skal tas bort. Ved fremstilling av rørledninger kan ledningene for oppblåsing være anordnet i de endestykker av røret som senere skal fjernes.

Som angitt i det foregående, kan størrelsen og formen av beholderne varieres innenfor vide grenser, og bestemmes ut fra den anvendte folie. Formen av den oppblåste folie og dermed også av den ferdige beholder kan varieres på forskjellige måter. Således påvirkes formen av det lufttrykk med hvilket folien blåses opp, slik at et høyere lufttrykk gir en mere avrundet form. Videre.kan man i sekken eller røret av plastfolien innføre en væske, vanligvis da vann, i en passende mengde. Væsken vil medføre at foliens bunndel føyer seg bedre etter underlaget og brer seg ut i horisontal ret-ning, og på denne måte gi en mere utbredd og avflatet form, med plan bunn dersom underlaget er plant. Endelig er det også mulig å forsyne folien med hensiktsmessig anbragte formsveiser, slik at den trekkes sammen på hensiktsmessige steder. Herved kan utformningen varieres i stor grad. Anbringelsen og utførelsen av formsveisene kan lett bestemmes av fagmannen på basis av- enkle rutineforsøk. Ved en hensiktsmessig utformning av den oppblåste folie er det mulig som sluttprodukter å få beholdere som er praktisk talt momentfrie, på analog måte som ved kjente skallkonstruksjoner av betong. De hensiktsmessige betingelser for dette kan ved hjelp av kjente metoder beregnes av fagmannen..

Ved fremstillingen av beholderne og rørene går man ut fra

den lukkede, sekk- eller rør.formede plastfolie. Denne kan i sammenbrettet tilstand transporteres til fremstillingsplas-sen, og krever altså kun ubetydelig plass. Plastfolien blåses derpå opp og fylles eventuelt i ønsket utstrekning med væske, slik at det oppnås ønsket form. Deretter belegges foliens utside med ett eller flere betongsjikt, og ved betongens stivning fikseres beholderens eller rørets form.

Det har herved vist seg å være gunstig å legge betongen på i flere tynne sjikt, idet hvert sjikt får tørke innen det neste legges på. En spesielt foretrukket utførelsesform er å anvende lettbetong, eventuelt inneholdende forsterkende fibre, og sprøyte denne på foliens utside. Det er også mulig på en enkel måte å fremstille underjordiske beholdere ved at en grop graves ut i bakken, plastfolien anbringes i gropen og blåses opp, og betongen anbringes over plastfolien. På lignende måte kan man gå frem ved fremstilling av underjordiske rør, idet det graves en grøft, en plastslange anbringes i grøften og blåses opp, samt belegges med betong, hvoretter grøften fylles igjen.

Valget av betongtype er ikke spesielt kritisk, men kan lett bestemmes av fagmannen idet man går ut fra kjente egenskaper med hensyn til styrke, kjemikalieresistens, frostresistens, m.v.. Det er ofte gunstig at den anvendte betong er armert. Den kan da være forsynt med armerende fibre av i og for seg kjent slag, eller den kan også være armert med et nett av eksempelvis metalltråd. Herved kan man gå frem slik at man først anbringer ett eller flere betongsjikt på plastfolien, hvoretter nettet legges på.og deretter ytterligere ett eller flere betongsjikt påføres. Det er her selvsagt også mulig å legge på flere sjikt armeringsnett med mellomliggende betongsjikt. Ved armeringen fås en betydelig øket styrke av den ferdige beholder.

Lukkede beholdere eller rørledninger 'ifølge oppfinnelsen fremstilles vanligvis på det sted hvor de senere skal anvendes, og det kreves bare en minimal bearbeidelse av fremstillings-stedet. Det eneste som i prinsippet behøves er en utjevning av stedet før fremstillingen. Ved fremstilling av åpne beholdere kan fremstillingen skje inntil det endelige anvend-elsessted, hvor det på forhånd er gravet ut en egnet grop for installasjon av beholderen, hvilken grop eventuelt er blitt forsynt med nødvendige ledninger og tilkoblinger for til- og avløp. Når betongen ved fremstillingen er stivnet, vendes beholderen,og plastfolien over dens åpne del fjernes, hvoretter beholderen kan anbringes i den utgravde grop og eventuelle tilkoblinger på i og for seg kjent måte kan anordnes. Slike tilkoblinger kan selvsagt også være forberedt og anordnes i en lukket beholder.

Ved oppfinnelsen kan beholdere og rør for oppbevaring og transport av flytende, finfordelte eller suspenderte materialer fremstilles på en meget enkel og billig måte. En stor fordel er også at.meget varierende størrelser og utformninger av beholderne lett kan fremstilles, og at såvel åpne som lukkede beholdere kan fremstilles ved hjelp av prinsipielt samme fremgangsmåte.

De ifølge oppfinnelsen fremstilte beholdere kan anvendes innenfor mange forskjellige områder. Som eksempel kan nevnes lagring av vann og salter som varmelagringsmedium, samt forbruks-vann og industrielle prosessvæsker. Herved kan også sterkt korroderende væsker, hvilke ville angripe ubeskyttede metall-eller betongbeholdere, oppbevares i foreliggende beholdere, ettersom disse beskyttes av det indre plastsjikt.' Andre an-vendelsesområder er oppbevaring av forskjellige typer pulver og granulat. Åpne beholdere kan anvendes som oppbevarings-dammer for kommunalt og industrielt avløpsvann og andre væsker, og for isolasjon av søppelfyllinger, hvorved grunnvannet beskyttes mot forurensning, ettersom lekkasje elimineres. Også som slam- og sedimenteringsbassenger innen renholdsverket er de åpne beholdere anvendelige, idet deres størrelse ved . fremstillingen lett kan tilpasses det foreliggende behov. Videre kan ved hjelp av foreliggende oppfinnelse åpne beholdere for anvendelse som svømmebassenger fremstilles på en billig måte. Rør som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen har den store fordel at de kan gjøres praktisk talt skjøtløse dersom man går ut fra en lukket slange av plastfolie. Videre kan slike rør på grunn av plastfolie-rørets bøyelighet lett tilpasses bakken og den aktuelle strekning, idet ingen spesielle rørbend behøver å fremstilles, idet disse oppnås i ett stykke med den øvrige rørledningen.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å fremstille åpne eller lukkede beholdere og rør, karakterisert ved at en lukket plastfolie i form av en sekk eller et rør blåses opp til ønsket form, hvoretter det på i det minste en del av den oppblåste folies utside anbringes ett eller flere betongsjikt, og betongen bringes til å stivne.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at betongen er forsynt med armeringsmiddel, slik som forsterkende fibre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at plastfolien i det minste på sin ytre flate under eller etter fremstillingen underkastes en behand-ling for å øke dens overflatefriksjon.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at betongen anbringes i to eller flere sjikt, idet hvert sjikt bringes til å stivne før det følgende påføres.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det i den lukkede plastfolie før anbringelsen av betongen innføres en væske for å regulere den oppblåste plastfolies form.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 -5, karakterisert ved at plastfolien før oppblåsingen for-synes med formsveiser for å regulere den oppblåste folies form.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at plastfolien omfatter et sjikt av isolerende skumplast.

8. Fremgangsmåte ifølge ett ..av kravene 1-7,. karakterisert ved at betongen sprøytes mot den oppblåste I plastfolie.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-8, for fremstilling av åpne beholdere, karakterisert ved at betong anbringes over en del av den oppblåste plastfolie, og at etter betongens stivning vendes den delvis betongbelagte, lukkede beholder slik at den ikke betongbelagte del kommer opp, og denne del av plastfoliematerialet fjernes, slik at det fås en åpen beholder.

10. Åpne eller lukkede beholdere eller rør, karakterisert ved at de er fremstilt ved hjelp av frem-gangsmåten ifølge ett av kravene 1 - 9.