NO812562L - Selvlukkende vippeventil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en selvlukkende vippeventil som på tett måte kan settes inn i et lokk, forsynt med en ventilmonteringsanordning, for en beholder som er fylt med et produkt under trykk, hvilken ventil innbefatter en sentral kjernedel med en basisdel og en spissdel, og en omgivende del, med en hodedel utformet med en utløpsåpning, og en fotdel, idet minst én passasje for produktet strekker seg langs kjernedelen ifra beholderen og til utløpsåpningen og det ved innerveggen til den omgivne del er minst én tetningsflate som stenger for produktpassasjen i en lukkestilling ved tettende samvirke med en korresponderende motflate på kjernedelen, hvilken motflate er anordnet i området til passasjen, idet videre kjernedelens spissdel er i kontakt med den omgivende nevnte hodedel i såvel lukket som åpen stilling, mens den nevnte fotdel eller den nevnte basisdel er innførbar i beholderlokkets ventilmonteringsanordning.

En ventil av denne type er beskrevet i US-PS 2831620. Denne kjente ventil egner seg imidlertid ikke for bruk på trykksatte produktbeholdere, særlig dersom overtykket i beholderen går opp til de vanlige verdier på.eksempelvis tre til fem bar. Slike overtrykk vil bevirke en ekspansjon og/eller sideforskyvning av den belglignende sentrale sone som forefinnes i den kjente ven-tils omgivende del, og vil bevirke en uønsket åpning. .Ventiler av denne kjente type benyttes derfor bare for væsker, så som, ansiktsvann, hudlotion, parfymer og også for kremer som holdes i beholderen uten eller bare med et lite overtrykk.

En annen vippeventil med en lignende konstruksjon er kjent i

fra US-PS 3920165. Denne kjente ventil egner seg for beholdere hvor innholdet står under et høyt innvendig trykk. I denne ventil, som i tillegg til en kjernedel også har en innvendig omgivende del og en utvendig kapseldel, er imidlertid kjernedelens spissdel ikke i kontakt med innerveggen til kapsel-delens hodedel når ventilen er åpen. Tvert imot, det dannes en

spalte mellom de to deler, mens det ved den førstnevnte kjente ventil og ved den nye ventil ifølge foreliggende oppfinnelse alltid er sørget for at disse to deler har kontakt med hverandre i såvel lukket som åpen tilstand. En avstand mellom de to vippbart opplagrede deler i den fra US-PS 39 2016 5 kjente ventil gjør tettingen av ventilen etter hver åpning usikker, selv når kapseldelen og den innvendige, omgivende del er dimen-sjonert meget nøyaktig i forhold til hverandre. Grunnen til denne finner man i opplagringen av de to deler. Kapseldelen må samtidig avstøtte seg mot beholderens lokkvegg og mot en skulder utformet i den omgivende dels sidevegg,og denne sidevegg må i sin tur avstøtte kjernedelen.

I lys av det som er sagt foran er det således en hovedhensikt

med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en selvlukkende vippeventil som gir en tilfredsstillende dobbel tetningsvirk-ning, det vil si en tetning på to steder i ventilen, samtidig som man får en tilfredsstillende åpning og lukking av ventilen ved bruk av et minimalt antall ventildeler, og med enkel mon-tering eller sammensetting av ventilen.

Det det oppnås ved en vippeventil av den innledningsvis nevnte type dersom den utformes i samsvar med oppfinnelsen, nemlig slik at i det minste hodedelen og fotdelen til den omgivende del består av et elastisk, fleksibelt ettergivende materiale som er deformérbart i såvel aksialretningen som radialretningen,

med hensyn på kjernedelens lengdeakse, samtidig som hodedelen omgir kjernedelens spissdel og passer godt rundt denne ved tetningssamvirke.

I en foretrukken utførelsesform av vippeventilen er en tetningsflate for stenging av produktpassasjen utformet ved fotdelen og samvirker i lukket stilling med en korresponderende vegg og kjernedelens basisdel, hvilken vegg begrenser den nevnte passasje. I fotdelen eller basisdelen kan det fordelaktig være anordnet et kraveelement som omgir basisdelen eller hodedelen, hvilket kraveelement fordelaktig har en ringflens som er krympet i det minste tilnærmet radielt innover under basisdelen eller fotdelen. Denne flens presser således basisdelen eller fotdelen aksialt oppover og presser derved motflaten tettende mot tetningsflaten som forefinnes på den del hvor kraveelementet er, og stenger produktpassasjen. I åpen stilling eller i leveringsstilling vippes den omgivne del såvel som kjernedelen om en vippeakse som forløper i et plan på tvers av den nevnte lengdeakse og plassert i høyde med kjernedelens basisdel eller over denne.

I dette tilfelle vil det være særlig fordelaktig å utforme ventilen slik at kjernedelens basisdel med hjelp av et kraveelement som rager ut og opp ifra basisdelen, omgir den nevnte fotdel og med sitt ringflensparti strekker seg opp over fotdelen, med overlapping av den perifere sone på fotdelens overside, idet det derved utøves et trykk som er rettet innover i beholderen og virker mot en ringformet utoverragende vulst-del på fotdelen.

Kjernedelens spissdel kan være konisk avsmalnende, og hodedelen kan ha en tilsvarende konisk innervegg rundt utløpsåpningen.

Det til også være fordelaktig å utføre vippeventilen slik at den omgivende dels fotdel omgir kjernedelens basisdel med et kraveparti som rager innover ifra fotdelen, det vil si retning mot det indre av beholderen, idet kravepartiets ringflens da griper om kjernedelens basisdel nedenifra og således på undersiden av kjernedelens basisdel utøver en trykkvirkning som er rettet utover, det vil si i retningen ut av beholderen.

Særlig i det tilféllet hvor fotdelen har et kraveelement kan den omgivne del ha en ringutsparing i sin yttervegg i et høyde-nivå nær fotdelen, idet denne utsparing har inngrepssamvirke med en monteringsanordning utformet i beholderlokket. I samme utførelse kan kjernedelens basisdel i det periferielle parti som fotdelens krympede ringflens strekker seg under, ha én eller flere utsparinger som letter forbiføringen av produktet mellom basisdelens periferielle sidevegg og.innerveggen til den omgivende dels kraveelement.

Det er også mulig å la minst én kanal eller passasje strekke seg ifra undersiden av basisdelen og til dens overside, idet da et ringfremspring med en nedadrettet bladlignende kant eller leppe rager ut ifra fotdelens innerside mot basisdelens øvre side. Dette ringformede fremspring vil legge seg an mot basisdelens øvre side i lukkestilling og derved stenge åpningene på basisdelens overside.

Ved en ytterligere foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen kan sideveggen til spissdelen av kjernedelen ha en konisk utvidet form, det vil si at kjegletopp-punktet vender inn mot det indre av beholderen. Tilsvarende har den omgivende dels hodedel en konisk utvidelse i retning utover i området ved ut-løpsåpningen. I den indre periferielle sone vil det koniske veggparti på det ene av de to samvirkende elementer, spissdelen eller den omgivende hodedel, kan det være utformet minst ett fremspring som strekker seg radielt mot den korresponderende sone på det andre element, slik at man derved er sikret at det dannes et gap mellom de to koniske veggpartier når ventilen åpnes.

Ved en ytterligere utførelsesform av vippeventilen ifølge oppfinnelsen, kan kjernedelens basisdel strekke seg nedover, det vil si i retning mot det indre av beholderen, forbi undersiden av den omgivende dels fotdel, og kan ha et utvidet hode med en ringskulder som er rettet mot fotdelens underside og har tettende kontakt med denne når ventilen er i lukket stilling.

De foran nevnte trekk ved en vippeventil ifølge oppfinnelsen muliggjør en særlig enkel og derfor kostnadsbesparende frem-stilling av ventildelene, med lett formuttak og kjernefjerning i tilfelle av at det benyttes sprøytestøping, og monteringen av ventilen er også lett å gjennomføre.

Ventilens oppbygging forenkles særlig av at de funksjoner som man hittil har måttet benytte flere elementer for å oppnå,

nå oppnås ved hjelp av et minimalt antall elementer, nemlig to. En tilfredsstillende stenging av produktpassasjene når ventilen er lukket sikres ved hjelp av elementer som utøver et positivt tetningstrykk. Samtidig oppnås en dobbelt tetnings-virkning, nemlig mellom henholdsvis spissdelen og hodedelen og mellom basisdelen og fotdelen, på en meget enkel måte uten at det er nødvendig med høypresisjon-dimensjonering av element-ene. Til tross for dette oppnås det en tilfredsstillende tetning selv når produktet i beholderen holdes på et trykk på mellom tre til fem bar over det omgivende trykk.

De foretrukne utførelser av vippeventilen ifølge oppfinnelsen muliggjør også en meget enkel produktfylling av beholderen ved hjelp av ventilen, etter at denne er montert i beholderen, uten at det er nødvendig å vippe kjernedelen og/eller den omgivende del. En slik mulighet har man ikke i de foran beskrevne kjente ventiler.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det etterfølgende under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et snitt gjennom en første utførelsesform av en vippeventil ifølge oppfinnelsen, med delene i lukkestilling,

fig. 2 viser et snitt som i fig. 1, med delene i åpen stilling,

fig. 3 viser et tverrsnitt III-III, fig. 2, med delene i åpen stilling, .fig. 4 viser et snitt av en utførelsesform tilsvarende den i fig. 1-3 viste, men med fatningen til et produktfyllerutstyr.

montert på toppen av ventilen,

fig. 5 viser et snitt gjennom en ytterligere utførelsesform av vippeventilen ifølge oppfinnelsen, med delene i lukket stilling,

fig. 6 viser et snitt som i fig. 5, men med delene i åpen stilling,

fig. 7 viser nok en utførelsesform i snitt og i lukket stilling,

fig. 8 viser et snitt av samme utførelse som i fig. 7, men i åpen stilling,

fig. 9 viser et gjennomskåret perspektivriss av en ytterligere utførelsesform,

fig. 10 viser et gjennomskåret perspektivriss som i fig. 9, men med et stigerør tilknyttet kjernedelens basisdel, og

fig. 11 viser et gjennomskåret perspektivriss av en beholder forsynt med en vippeventil ifølge oppfinnelsen.

Vippeventilen 10 i fig. 1 og 2 er montert i lokket 11 til en ikke vist bunnholderen som opptar et trykksatt væskeformet produkt 12. Ventilen 10 er anbragt i en utløpsåpning 13 i lokket 11. Åpningen 13 er utformet med en fatning 14 som rager utover, det vil si vekk fra det indre av beholderen.

^Ventilen 10 består av en kjernedel 20 som har en spissdel 21, en basisdel 22 og et skaft eller en stamme 20a som forbinder spissen og basisen.

Spissdelen 21 er utformet med et konisk parti 23 og avsmalner

.som vist utover mot endeflaten 21a.

i

Basisdelen 22 har større diameter enn stammen 20a og det dannes derved en ringskulder 22a med en periferiell sone 24 som benyttes som en av ventilens tetningsflater. Basisdelen 22 har fordelaktig stompkonisk eller sylindrisk form og har således en bunnflate eller underside 22b som har større diameter enn den øvre ringflate eller skulder 22a, henholdsvis samme diameter.

Ventilen 10 har videre en omgivende del 30 med en hodedel 31 og en fotdel 32. Disse to deler er forbundne•med hverandre ved hjelp av en midtre veggdel som fortrinnsvis har konisk form, med konisk yttervegg 33.

Denne omgivende del 30 har et sentralt aksialløp 34 som munner ut ved hodedelens øvre endeflate 31a i form av en utløpsåpning 3 5 og i retningen mot det indre av beholderen munner ut i et kammer 36 har fordelaktig sylindrisk form og har en diameter som fortrinnsvis er større enn diameteren til åpningen 34a som er den åpning hvormed løpet 34 munner ut i kammeret 36 øvre vegg. Derved'tilveiebringes en skulder 37 rundt åpningen 34a. Denne skulder tjener som motflate for den tidligere om-talte tetningsflate 24 på kjernedelens basisdel 22.

Kammeret 36 er åpent mot det indre av beholderen og har rundt sin bunnåpning 38 en elastisk ettergivende, litt deformerbar 'ringflens 39 som rager inn mot åpningen. Ved at kammerets sidevegg 36a gis en aksialdimensjon som er litt mindre enn den tilsvarende aksiale høyden til kjernedelens basisdel 22, oppnås at ringflensen 39 bøyes litt nedover når basisdelen 22 føres inn i kammeret 36. Derved presses basisdelens 22 tet-1ningsflate 24 mot den nevnte motflate eller skulder 37 i den omgivende delen 30. Samtidig presses kjernedelspissens sidevegg 23 mot det tilsvarende konisk tilspissede parti 34b i løpet 34. Den elastiske deformeringsevnen til materialer i den omgivende del muliggjør bruk av relativt store toleranser

i dimensjoneringen av avstanden mellom ringskulderen 37 og

det koniske parti 34b.

Når et sideveis rettet trykk P utøves på den omgivende del 30 (fig. 2) så vil, som følge av det trykk som hodedelen 31 ut-øver på spissdelen 21, kjernedelen 20 også vippes. Kanten til kjernedelens bunnflate 22b vil forbli i anlegg mot et bueav-snitt 39a på ringflensen 39, samtidig som ringflensen 39 forskyves noe mot høyre som følge av vippingen av den omgivende del 30, slik det er vist i fig. 2. Under vippingen av den omgivende del 30 vil en ringskulder 33a på utsiden av den omgivende del 30 legge seg an mot fatningens 14 endeflate 14a på

den motsatte siden av der hvor trykket P utøves. Kjernedelen 20 og den omgivende del 30 vippes således om vippeakser som be-finner seg i en sone som er betegnet med DA i fig. 2.

Som det går frem av fig. 2 og 3 vil denne vippingen tilveiebringe spalter 41 og 42 mellom henholdsvis spissdelen 21 og hodedelen 31 og basisdelen 22 og fotdelen 32.

I fig. 4 er det vist en lignende ventil som er forsynt med produktpassasjespor eller utsparinger 43 rundt periferien til basisdelens 22 bunnflate 22b. Fig. 4 viser også hvordan beholderen kan fylles gjennom ventilen ved hjelp av en ifyllings-fatning 45 med en nese 46 som kan forskyves i retning nedover.

Fatningen 4 5 er plassert med sin fremre endeflate 45a i anlegg mot den øvre endeflaten 31a på den omgivende del 30, mens nesens 4 6 fremre flate 4 6a ligger an mot den øvre endeflaten 21a på kjernedelens spissdel 21. Ved å bevege nesen 46 verti-kalt nedover vil kjernedelen 20 forskyves nedover, det vil si innover i beholderen, og derved vil kanten til bunnflaten 22b bøye ringflensen 39 nedover og utover. Derved tilveiebringes det en åpning mellom flatene 24 og 37, i fig. 4 betegnet med 44, og produktet kan presses igjennom denne åpningen og videre inn i beholderen gjennom utsparingene 43 i basisdelens bunn-kant.

Den utførelsen av vippeventilen som er vist i fig. 5 og 6 adskiller seg fra den i fig. 1 og 2 i hovedsaken ved at basisdelen 122 og fotdelen 132 er gitt en annen utforming, mens spissdelen 121 og hodedelen 131 har samme utforming som i fig. 1

og 2.

I utførelsen i fig. 1 og 2 omgir fotdelen 32 kjernedelens 20 basisdel 22 og ligger an mot basisdelens underside 22b. I

fig. 5 og 6 har basisdelen 122 en oppover og innoverrettet kantdel 125 som med en innoverrettet ringflens 126 omslutter en radielt utoverrettet ringvulst eller ribbe 129 på den omgivende dels 130 fotdel 132.

Et omkretsparti av basisdelen 122 holdes som vist i et som opptak utformet parti 114 av beholderlokket 111. Produkt-kanaler 142 ér utformet i basisdelen 122 og tilføres produkt fra det indre av beholderen gjennom et stigerør 112. Den øvre enden av dette røret 112 er på tett måte forbundet med en sokkel på undersiden av basisdelen 122. Kanalen 142 munner oventil ut ved 142a mot en konisk ringvegg 137 som er utformet i den omgivende dels fotdel 132. Denne ringvegg eller skulder i 137 ligger i lukkestillingen an mot en tilsvarende konisk motflate 134 utformet i basisdelens 122 øvre ringvegg.

Klemtrykket mellom flatene 124 og 137 i ventilens lukkede stilling oppnås ved en tilsvarende dimensjonering av ring-ivulsten 129 og utsparingen 136, samt disse elementers respektive avstander fra de koniske kontaktflater 123 og 134b på henholdsvis spissdelen 121 og hodedelen 131. I den i fig. 6 viste åpne ventilstilling ser man at det dannes salter under 141 og 144 mellom spiss- og hodedelen 121 og 131 og tetnings-) flatene 124, 137 på fot- henholdsvis basisdelen.

Dan utførelse av vippeventilen som er vist i fig. 7 og 8 adskiller seg fra de to foregående utførelser ved at kontaktflatene 223 og 235 skrår utover, det vil si at de koniske » flaters kjeglespiss vender innover mot beholderen. Rundt periferien til den mindre enden av de koniske flater er det anordnet fremspring 245 som rager ut fra kjernedelen ved den øvre enden av dennes sylindriske vegg 246 og således strekker seg inn i det frie rom 247 mellom kjernedelen 220 og den omgivende del 230.

Når ventilen vippes vil den omgivende del 230 og kjernedelen 220 vippes og spissdelen 221 og hodedelen 231 forskyves i forhold til hverandre. Den koniske flaten 231 vil få kontakt med et eller flere av fremspringene 245 og løftes derved fra den motliggende koniske kontaktflate 232, hvorved det dannes en spalte 250. Samtidig dannes det en spalte 251 mellom basisdelen 222 og undersiden 232a til fotdelen 232. Produktet kan derfor strømme ut gjennom ventilen, idet produktet kan gå ut gjennom spalten 251, gjennom passasjen 247 og ut gjennom spalten 250, eksempelvis i form av et skum.

Utførelsen i fig. 9 oppviser støre likhetstrekk med utførelsen i fig. 1 og 2. Basisdelen 322 til kjernedelen 320 er imidlertid i sin omgivende sidevegg forsynt med flere fortrinnsvis kileformede, aksialt forløpende ribber 328 som rager radielt inn i korresponderende utsparinger i kammerets 336 innervegg 336a utformet i den omgivende dels 330 fotdel 332.

I den utvendige sidevegg 333 på fotdelen 232 er det utformet flere omløpende ribber 319 som tetter mot innerflaten til en aksialt forløpende, periferiell sidevegg 316 i en domlignende. del 315 som rager ut ifra den ikke viste beholders lokk 311. Stammen 320a til kjernedelen har aksialt forløpende forsterk-ningsribber 317.

Istedenfor de tidligere beskrevne koniske kontaktflater har hodedelen 331 her flere omløpende ribber 318 som tetter mot spissen 321 på kjernedelen.

Istedenfor de tetningsflater som man har mellom den øvre basis-delflate 24 på kjernedelen og ringskulderen 37 på den omgivende del i utførelsen i fig. 1 og 2, har utførelsen i fig. 9 en ringformet ribbe 337 som rager ned ifra taket eller en øvre vegg 336b i fotdelens kammer 336 og ligger tettende an mot den øvre ringflaten 334 på kjernedelens 323 basisdel 322.

De nevnte aksialt forløpende ribber på omkretsen av kjernedelens basisdel, og de tilsvarende utsparinger eller spor i kammerets sidevegg i dem omgivende del bevirker en øking av tetnings- eller kontaktflatene og forbedrer styringen av de to elementer under deres relative bevegelser ved åpning og lukking av ventilen. De aksiale ribber på kjernedelen bevirker som nevnt en avstivning av denne og sikrer at det bare oppstår en liten forsinkelse mellom åpningen av en spalt mellom de to elementers øvre partier og åpningen av en spalt forbi den ringformede tetningsribbe 337. Ønsker man en lengre forsinkelse mellom de to åpningstrinn så kan det benyttes et mer fleksibelt skaftparti for kjernedelen, og dette kan tilveiebringes ved å avkorte eller helt utelate de nevnte aksiale forsterknings-ribber 317.

^Utførelsen i fig. 10 er lik den som er vist i fig. 9, og det

er benyttet de samme henvisningstall i den grad det dreier seg om tilsvarende komponenter. Fotpartiet 332 adskiller seg fra utførelsen i fig. 9. Den øvre ringflate har en konisk, fortrinnsvis konkavt krummet mellomsone 339 med en ringformet .ribbe eller vulst 337a ved den øvre enden. Denne vulsten 337a ligger tettende an mot en konisk mellomsone 429 som strekker seg mellom den ringformede endeveggsone 4 24 og den nedre enden av kjernedelens 420 skaftdel 420a. Flere kanaler 427 fører fra undersiden 428 på kjernedelens basisdel 422 og opp jgjennom basisdelen, til dennes overside. Disse kanalene munner således ut i en mellomringsone "429, nedenfor tetningsribben 337a, det vil si at de munner ut i det avstengte rom som dannes i dette området. .Et stigerør 112 er innfestet i et uttak 412 på undersiden 428 av basisdelen 4 22. Den enkle monteringen av stigerøret unødven-diggjør bruk av komplisert maskineri. Kanalene 24 kan forløpe

aksialt, skrått eller radielt. Basisdelens 422 periferielle parti 422a vil hele tiden ha tetningssamvirk med den hos-liggende innervegg 336a i kammeret i fotpartiet 332, hvilket kammer utfylles nesten helt av basisdelen 422. På denne måten unngår man at gassdrivmiddel kan slippe ut ifra det indre av beholderen rundt stigerøret 112.

De to utførelser av ventilen som er vist i fig. 9 og 10 kan også påvirkes til åpning ved aksial inntrykning av kjernedelen 320 eller 4 20. Det vil da ikke være noe behov for den krummede utforming av mellomsonen 339. Istedenfor kan veggen i kammeret 336 i denne sonen være konisk og utformet for tett kontakt med den tilsvarende skrå veggsone 429 på oversiden av basisdelen 4 22. Plasseringen av utløpsåpningene til kanalene 427 er ikke kritisk så i.lenge disse åpninger bare kan lukkes med mellomsonen 336 i ventilens lukkede stilling.

I fig. 11 er det vist hvordan en ventil 300, svarende til ut-førelsen i fig.9, kan monteres på en beholder 100 hvis lokk-del 110 er utformet i ett med den ytre beholdermantel 101. Fotdelen 332 til den omgivende del 330 er grepet mellom en ringinntrykning som påvirker undersiden 339 av fotdelen 33 2, og den innoverbøyede øvre endeflens 302 på lokkdelen 110.

Fordelaktig inneholder beholderen 100 en komprimerbar produkt-sekk 103 som er åpen i toppen, idet sekkens kantparti 104

er klemt mellom undersiden 339 av fotdelen 332 og den øvre siden 105 til inntrykningen 102. Fra undersiden 339 av fotdelen 332 kan det rage ned en ringformet tetningsleppe 340 som presses mot den indre, øvre endesonen i sekken 103. Rommet mellom mantelen 101 og sekken 103 kan fylles gjennom en til-bakeslagsventil 109, det vil si at når man her fører inn et trykkdrivmiddel som vil trykke sekken 103 sammen ettersom produktet tømmes fra sekken.

Som materiale for ventilens omgivende del anbefales polyester-elastomerer såsom et kommersielt produkt som markedsføres under navnet Hytrel (registrert varemerke),(se publikasjonen A. 82197-4 fra du Pont de Nemours (Deutschland) G.m.b.H, Dusseldorf, BRD.)

Ventilen ifølge oppfinnelsen kan benyttes for utslipping

av slike prddukter som kosmetika, farmasøytiske produkter, rensemidler eller næringsmidler. Som drivmiddel kan det benyttes alle slike som tillates i konvensjonelle aerosol-bokser .

)

Det er foran benyttet uttrykk som oppover, nedover, overside, underside osv. Disse begreper refererer seg til ventilen slik den er vist på tegningsfigurene. De anvendte uttrykk: indre, ytre, utover, innover osv. refererer seg til de enkelte ventil-> komponenters stilling i forhold til det indre av den beholder

hvorpå ventilen montéres.

5

)

5

Claims (10)

1. Selvlukkende vippeventil for tett i.innsetting i et lokk for en beholder, fylt med et produkt under overtrykk, og forsynt med en ventilmonteringsanordning, hvilken ventil innbefatter en i hovedsaken stiv kjernedel med en basisdel og en spissdel, en omgivende del rundt kjernedelen, med en innervegg, en hodedel med en utlø psåpning, og en fotdel, og en passasje langs kjernedelen, for utføring av produktet fra beholderen til utløpsåpningen, idet i det minste én stengeflate er plassert ved den omgivende dels innervegg og i det minste én motflate er plassert på kjernedelen i passasjen, slik at, i ventilens lukkestilling, tetningskontakt mellom stengeflaten og motflaten bevirker en stenging av passasjen, og idet kjernedelens spissdel og den omgivende dels hodedel har kontakt med hverandre i såvel lukket som åpen ventilstilling, og basisdelené eller hodedelen er innførbar i ventilmonteringsanordningen, karakter i.is er t ved at i det minste den nevnte hodedel og den nevnte fotdel består av et elastisk fleksibelt materiale som er defor-merbart i såvel aksial retning som radial retning, i forhold til kjernedelens lengdeakse, og ved at den nevnte hodedel omgir den nevnte spissdel på tett måte sideveis når ventilen eri lukkestillingen.

2. Vippeventil ifølge krav 1, karakterisert ved at en av de nedre endedeler av de to elementer, nemlig kjernedelen og den omgivende del, omslutter den nedre endedel av det respektive andre element.

3. Vippeventil ifølge krav 2, karakterisert ved at den omgivende nedre endedel innbefatter en radielt innoverragende ringflens som har pressamvirke med den hos-liggende tverrflate på den omsluttende nedre endedel, slik at derved stengeflaten og motflaten presses til tetningssamvirke. med hverandre.

4. Vippeventil ifølge krav 3, karakterisert ved at ved dens åpning vippes de to elementer om en vippeakse som ligger i kjernedelen, på tvers av kjernedelens lengdeakse og i eller litt over kjernedelens basisdel.

5. Vippeventil ifølge et av kravene 3 eller 4, karakterisert ved at den omgivende dels fotdel har et kraveparti som omslutter kjernedelens basisdel, og ved at ringflensen rager radielt innover fra kravepartiets nedre ende og samvirker med undersiden av basisdelen med en utoverrettet presskraft, hvorved stengeflaten og motflaten presses til inn-byrdes tetningssamvirke.

6. Vippeventil ifølge krav 5, karakterisert ved at den omgivende del har en nedoverrettet ringskulder i sin innervegg, hvilken skulder innbefatter stengeflaten, og ved at basisdelen innbefatter motflaten i en periferiell ring-sone på sin overside.

7. Vippeventil ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at kjernedelens basisdel har et kraveparti som rager aksialt utover," og ved at den omgivende dels hodedel innbefatter en utvendig ringvulst som strekker seg på tvers av den nevnte lengdeakse, idet kravepartiet ved sin øvre ende har den nevnte radielt innoverragende ringflens og omslutter den omgivende dels fotdel, idet den nevnte ringflens utøver en aksialt innoverrettet presskraft mot den nevnte utvendige ringvulst.

8. Vippeventil ifølge krav 10, karakterisert ved at kjernedelens basisdel har i det minste én aksial kanal som fører fra undersiden av basisdelen og til den øvre side og munner ut der i et indre rom over basisdelen og mellom kjernedelen og. den omgivende del, og ved at den omgivende dels fotdel har et nedadrettet ringformet fremspring med en nedre kant beregnet for tetningssamvirke med den del av basisdelens øvre side hvor kanalen munner ut, hvorved kanalen stenges i ventilens stengestilling.

9. Vippeventil ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernedelens basisdel strekker seg aksialt nedover og ut -av en sentral åpning i den omgivende dels fotdel og ved sin nedre ende har et hode med en større diameter og med en ringskulder som er rettet mot undersiden av fotdelen og har tetningssamvirke med den nevnte underside i ventilens lukkede stilling.

10. Vippeventil ifølge krav 1, karakterisert ved at den omgivende del har en ytre sideveggflate over sin fotdel, med en ringskulder som er rettet nedover og er utformet for anlegg mot beholderlokket.