NO811382L - Ventilinnretning for underjordisk broennkanal. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ventilanordning som er spesielt fordelaktig ved bruk i et apparat for utførelse av brønnboringsprøver, og-mer spesielt undervannsbrønnborings-prøveapparater innrettet for anbringelse i en sikkerhetsventil mot utblåsning.

En fjernbar undervannsprøveanordning er velkjent for fagmannen og er innrettet for plassering i en sikkerhetsventil mot utblåsing som har en øvre frigjørbar koblingsinnretning for å tillate at borerøret eller en annen rørformet streng over prøveanordningen kan frigjøres fra ventilpartiet når sist-nevnte befinner seg i lukket stilling, for således å tillate fjerning av den rørformede streng ovenfor og temporær forlat-ing av brønnen i tilfelle sterk sjøgang eller dårlig vær gjør dette nødvendig eller ønskelig. Nærmere bestemt anbringes én eller flere ventiler i åpen stilling ved hjelp av fluid-trykk som pumpes ned gjennom en hydraulisk kontrolledning som strekker seg fra et borefartøy til anordningen i sikkerhets-ventilen mot utblåsing. Den hydrauliske trykkontrolledning strekker seg også fra borefartøyet til den frigjørbare kobling. Når trykk utøves i ledningen, frigjøres koblingen.

Et typisk eksempel på teknikkens stand er US patent nr.

3 870 101, som viser én eller flere nedre kuleventiler som trykkpåvirkes til åpen stilling fra fartøyet eller plattformen for å tillate brønnprøving, og også en øyre koblingsmekanisme som er frigjørbart festet til anordningens ventilparti. Avlastning av trykket bevirker lukking av én eller flere ventiler for å tillate frigjøring av koblingsmekanismen og fjerning av det øvre parti av røret eller borestrengen som fører til fartøyet eller plattformen. Stemplene som kontrollerer ventilene er trykkbalansert, idet ventilene er innrettet til å tillate reversert strømning rundt seg når de befinner seg i lukket stilling. Det er også anordnet et trykkaktivi-sert stempel som er i stand til å tvinge en nedre kuleventil til lukket stilling, som derved kapper en wire som kan strekke seg fra over anordningen, og som ellers ville holde kuleventilen åpen.

US Reissue patent 27 464 viser en lignende anordning som spe sielt innbefatter flere kuleventilelementer og et selektivt frigjørbart koblingselement. US patent 3 457 991 viser et lignende opplegg.

US patent 3 701 188 viser en fjernstyrt koblingsmekanisme som aktiviseres hydraulisk og som kan benyttes i forbindelse med ett eller flere ventilelementer i et konvensjonelt prøvetre-apparat. En lignende koblingsmekanisme er vist i US patent nr. 3 102 591.

US patent 3 256 937 viser også'et apparat og en fremgangsmåte for avslutning av en undersjøisk brønn, omfattende et tidlig-ere kjent prøvetreapparat.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ventilanordning som er spesielt fordelaktig i et undersjøisk prøvetreapparat. Ventilanordningen har første og andre kuleventilelementer som er forskyvbare mellom helt åpen og helt lukket stilling, idet ett av ventilelementene er manipulerbart fra helt lukket stilling til helt åpen stilling før det andre ventilelement manipuleres fra helt lukket stilling. En første hylseinnretning er anordnet for å rotere det første kuleventilelement mellom helt åpen og helt lukket stilling. Kontrolltapporganer er anordnet utvendig på det første kuleventilelement og er forskjøvet i forhold til kuleventilelementets rotasjonsakse. En kambane er anordnet i en første hylseinnretning for opptagelse av kontrolltapporganet på det første kuleventilelement, hvilken kambane har et avkortet sporparti for opptagelse av kontrolltapporganet når det første kuleventilelement befinner seg i fullstendig lukket stilling. Det er videre anordnet et roterende kambaneparti som er krummet i forhold til den aksiale stilling av kontrolltapporganet på det første kuleventilelement. Et forlenget kambaneparti er også anordnet for opptagelse av kontrolltapporganet etter at det første kuleventilelement er forskjøvet til fullstendig åpen stilling. En andre hylseinnretning er anordnet for roterende å forskyve det andre kuleventilelement mellom fullstendig åpen og fullstendig lukket stilling. Et andre kontrollorgan er anordnet utvendig på det andre kuleventilelement og er forskjøvet i forhold til elemen tets rotasjonsakse. En andre kambane er anordnet gjennom den andre hylseinnretning for opptagelse av det andre kontrolltapporgan. Den andre kambane på den andre hylseinnretning har et forlenget kambaneparti for opptagelse av det andre kontrolltapporgan på det andre kuleventilelement når det andre kuleventilelement befinner seg i fullstendig lukket stilling. Et kuleroterende kambaneparti er krummet i forhold til den aksiale stilling av det andre kontrolltapporgan på det andre kuleventilelement. Et avkortet sporparti er anordnet for opptagelse av det andre kontrolltapporgan på det andre kuleventilelement etter at det andre kuleventilelement er forskjøvet til fullstendig åpen stilling. Kuleventilanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan være utformet som en innsatslig-nende anordning som lett kan fjernes og settes på plass igjen i huset i et prøvetre, eller lignende, for lett reparasjon av tetninger og lignende.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene og av følgende beskrivelse av det utførelseseksempel på oppfinnelsen som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av apparatet ifølge fore- . liggende oppfinnelse festet til en rørstreng inne i et stige-rør og anbragt i en sikkerhetsventil mot utblåsning i en før-ing festet over sjøbunnen.

Fig. 2A er en noe skjematisk illustrasjon, delvis i snitt,

av apparatet i koblet tilstand med kuleventilene beveget til lukket stilling.

Fig. 2B er et riss i likhet med fig. 2A og viser stillingen av de inngående deler i apparatet med kuleventilene i åpen stilling. Fig. 3A, 3B og 3C utgjør tilsammen et lengdesnitt gjennom apparatet ifølge oppfinnelsen i den stilling som er vist på fig. 2A. Fig. 4A, 4B og 4C viser også tilsammen et lengdesnitt av apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse i den stilling som er illustrert på fig. 2B. Fig. 5A og 5B viser tilsammen et lengdesnitt av det øvre parti av apparatet i frikoblet stilling. Fig. 6A er et forstørret lengdesnitt av apparatet noe over kuleventilinnretningene og viser apparatet under mekanisk frikobling. Fig. 6B viser apparatet under mekanisk frikobling, idet det øverste parti av fig. 6B viser koblingen i frikoblet stilling for opphaling av det øvre rørformede kanalparti til boreskipet.

Fig. 7 er et snitt langs linjen 7-7 på fig. 2A.

Fig. 8 er et snitt langs linjen 8-8 på fig. 3B.

Fig. 9 er et snitt langs linjen 9-9 på fig. 3C.

Fig. 10 er et snitt langs linjen 10-10 på fig. 4B.

Fig. 11 er et snitt langs linjen 11-11 på fig. 4C.

Fig. 12A er et lengdesnitt som viser kamflater og ventilinn-retninger før åpning av kuleventilene. Fig. 12B viser et riss i likhet med fig. 12A og illustrerer posisjoneringen av kulekambanetappene i ventilinnretningene i kambanene etter den første skifting av hylsen for å utligne trykket over den øvre kuleventil. Fig. 12C er et riss i likhet med fig. 12B og illustrerer posisjoneringen av de øvre og nedre kuleventiltapper i deres respektive kambaner, med den øvre kuleventil rotert til fullstendig åpen stilling. Fig. 12D er et riss i likhet med fig. 12C, med tappen for den øvre kuleventilinnretning i bevegelse i sitt kambaneparti uten å affisere posisjoneringen av kuleventilen, og med den nedre kuleventiltapp i bevegelse i sitt lange kambaneparti for å fjerne kuleventilen fra sin øvre tetning for trykkutligning derover. Fig. 12E er et riss i likhet med fig. 12D og illustrerer po-sisjonering av de øvre og nedre kuleventiltapper i deres respektive kambaner, idet den nedre kuleventil er beveget til fullstendig åpen stilling. Fig. 12F illustrerer den endelige stilling av de åpne kuleventiler og viser videre plasseringen av de øvre og nedre kuleventiltapper i deres respektive kambaner for låsing av kulene i de respektive kambaner. Fig. 13A er et perspektivisk riss av et øvre kulebursegment og utformningen av det øvre kambanespor. Fig. 13B er et riss i likhet med fig. 13A og viser et nedre kulebursegment og det nedre kambanespor på dette. Fig. 14 er et perspektivisk riss av øvre og nedre kuleventil-anordninger i lukket stilling. Fig. 15 er et riss i likhet med fig. 14 og viser kuleventilan-ordningene rotert til åpen stilling.

Det vises til fig. 1 hvor det er vist et apparat A som hoved-sakelig omfatter to komponenter: en kobling L; og en kuleven-tilanordning 500, som er anbragt i en føring G over sjøbunnen F og står i forbindelse med en brønn W. Apparatet A bæres av et rør. T i et stigerør R som strekker seg ned under et bore-skip DS på sjøen .0, hvilket rør T fører ned i brønnen W i foringen C under apparatet A. Kontrolledninger CL strekker seg fra kontrollpanelet CP på boreskipet DS til apparatet A for hydraulisk manipulasjon av kuleventilanordningen 500 og koblingen L. En sentraliseringsinnretning 201 på det øvre stingerlegeme 202 på apparatet A styrer apparatet A i stige-røret R og gjennom en øvre utblåsningsventil BOP. Øvre, sentrale og nedre rørpakkereR-2, R-3 og R-4 er anordnet rundt utsiden av apparatet A og røret T under dette for å forhindre fluidforbindelse mellom stigerøret R og apparatet A, og for å kontrollere fluidstrømning i brønnen W. SkjærpakkereR-l er også anordnet rundt utsiden av apparatet A for ytterligere be-skyttelse .

Som vist på fig. 3A, 3B og 3C, omfatter apparatet A generelt et ytre hus 100, en indre stinger 200 som opprinnelig bæres i huset, en sentral fatningsanordning 300 som bæres mellom den indre stinger 200 og det ytre hus 100, og en kuleventilinnsatsanordning 400 som bæres under det øvre parti av den indre stinger 200 og i det nedre parti av stingeren.

Det ytre hus 100 utgjøres i sin øvre ende av en øvre momentenhet 101 som opptar en momentsplint 102 som ligger i en boring 217 i den indre stinger 200, slik at før avskjæring av splinten 102 vil det ytre hus 100 pg den indre stinger 200 være rotasjonsmessig bundet til hverandre. En O-ring 103 er anbragt i et spor på den øvre momentenhet 101 for å forhindre fluidforbindelse mellom den øvre momentenhet 101 og hovedkontrollhuset 209 i den indre stinger 200. En tetning 104 er også anbragt innvendig i momentenheten 101 og utgjør en dyna-misk tetning som glidbart opptas på det ytre av et koblingssikkerhetsstempel 301 i den sentrale fatningsanordning 300. Den øvre momentenhet 101 er ved hjelp av gjenger 105 og en settskrue 106 festet til et langsgående sentralt sylindrisk legeme 107 som er forsynt med rotasjonshindrende ører 108 som er sveiset til dette og strekker seg periferielt i et kilespor 307 på den sentrale fatningsanordning 300. Inngrepet mellom ørene 108 og kilesporet 307 aktiveres ved rotasjon av røret T for mekanisk å frigjøre den sentrale fatningsanordning 300 fra de øvrige komponenter av apparatet A.

Øvre og nedre porter 109 og 110 er anordnet gjennom det sentrale legeme 107 for å tillate trykkutligning mellom det ytre og indre av det sentrale legeme 107. Det sentrale legeme 107

har også en indre glatt vegg 117 som forhindrer ekspansjon av låsehylsen 313 på den sentrale fatning 300 og som samvirker med en ytre glatt flate på hylsen under frikoblingen.

Det sentrale legeme 107 er festet ved hjelp av gjenger 111 og skruer 112 til en nedre momentenhet 113. Stoppforlengelser 114 som er innbyrdes adskilt med 180°, danner den nederste ende av momentenheten 113 og støter an mot utadragende samvirkende ører 268A-268B på kuleinnsatshuset 268 under den første rotasjon av det ytre hus 100 og den indre stinger 200. under fremgangsmåten for mekanisk frikobling av apparatet A.

En gjenget tilkobling 115 er anordnet på utsiden av den nedre momentenhet 113 og danner en passasje gjennom denne for tran-sport av en kjemisk inhibitor og lignende fra en ledning (ikke vist) som står i forbindelse med passasjen 116 når den er

festet i tilkoblingen 115.

Elastomere tetningselementer i form av O-ringer 118 og 119 er anordnet på innsiden av den nedre momentenhet 113 for å forhindre fluidforbindelse mellom enheten 113 og kuleinnsatshuset 268.

Den indre stinger 200 er anordnet i det ytre hus 100 og danner stort sett det parti av apparatet A, som sammen med det ytre hus 100, selektivt er frigjørbart fra de deler av apparatet A som befinner seg nedenfor disse. En føring 201 strekker seg utvendig fra den indre stinger 200 og er festet til denne ved hjelp, av gjenger 201D for manipulasjon av apparatet A i stigerøret R til en posisjon i føringen G. Føringen 201 har . en flerhet langsgående passasjer 201C, hver av hvilke har en øvre åpning 201A og en nedre åpning 201B. Passasjene 201C opptar tilsammen tre hydrauliske kontrolledninger idet én ledning forløper gjennom hver passasje, fra kontrollpanelet CP på boreskipet DS. Den første hydrauliske kontrolledning 203 (fig. 4A) er virksom under manipulasjon av kuleventilan-ordningene til åpen stilling. Den hydrauliske kontrolledning 204 (fig. 5A) benyttes til å manipulere kuleventilene til lukket stilling, mens den hydrauliske kontrolledning 205 (fig.

3A) benyttes under hydraulisk frikobling av den sentrale fatningsanordning 300 fra de øvrige deler av apparatet A. Kon-trolledningene 203, 204 og 205 er festet hhv. til tilsvarende ledninger som strekker seg fra kontrollpanelet CP ved hjelp av hurtigkoblinger 206, idet ledningene strekker seg fra disse og inn i den indre stinger 200 gjennom en boring 213 som forløper gjennom en holderenhet 210 og en klemplate 214 (fig. 7).. Hver ledning strekker seg gjennom boringen 213 og opptas i en ledningsboring 209A i hovedkontrollhuset 209, idet hovedkontrollhuset 209 er festet ved hjelp av gjenger 207 til holderenheten 210. En skrue 212 er innsatt i sin boring 211 for ytterligere sikring mellom holderenheten 210 og hovedkontrollhuset 209. Hovedkontrollhuset 209 opptar også en flerhet skruer 215 (fig. 7) anbragt mellom boringene 213 for å forbinde klemplatene 214 med hovedkontrollhuset 209.

I avstand 180° fra de respektive ledninger 203 , 204 og 205

er det anbragt en rekke ventileringspassasjer 203", 204" og 205" som benyttes til å fjerne luft fra de tilsvarende passasjer 203, 204 og 205 før fullstendig montering av apparatet A. Passasjene opptar plugger 203', 204' og 205.' som er innsatt gjennom klemplaten 214 og holderenheten 210 i de respektive ventileringspassasjer, idet hver plugg på tett måte er skrudd inn i de respektive passasjer.

Et aksiallager 216 er anbragt nederst på det ytre av holderenheten 210 og har en nedre flate i kontakt med den øverste flate på den øvre momentenhet 101. Bruk av aksiallageret 216 forhindrer riving mellom den indre stinger 200 og dét ytre hus 100 som et resultat av den vekt som utøves gjennom røret T under den mekaniske frikobling som er beskrevet nedenfor.

En tversgående boring 217 er anordnet i hovedkontrollhuset 209 noe nedenfor aksiallageret 216 for opptagelse av momentsplinten 102 som bæres i den øvre momentenhet 101.

Som vist på fig. 4A, er en port 218 boret på tvers gjennom hovedkontrollhuset 209 og avslutter passasjen 203 i kammeret 'A' over tetningen 235 på kulebetjeningsstempelet 236. Videre strekker passasjen 203 seg til en port 219 i hovedkontrollhuset 209 som via et passasjeparti 301A i koblingssikkerhetsstempelet 301 står i forbindelse med et stempelkammer 'B' derover. Passasjen og ledningen 203 benyttes til å skifte de samvirkende elementer nedad for å manipulere kuleelementene til åpen stilling.

Det skal så henvises til fig. 3A og 3B. Passasjen 204 står

i forbindelse med porten 220 og et kammer 'C' mellom kulebetjeningsstempelet 236 og hovedkontrollhuset 209 under kule-ventilens lukking, som beskrevet nedenfor. Passasjen 204 står også i forbindelse med en port 221 og et kammer 'D' nedenfor en tetning 252A på koblingsstempelet 251 for å holde en fjærholder 248 tett mot koblingen 241 for å forhindre utilsiktet frigjøring mellom koblingsfingeren 242 og koblingsmottageren 401. Passasjen 204 strekker seg også til en port 222 og til et kammer 'E' over koblingssikkerhetsstempelet 301 for å tvinge stempelet 301 nedad for å sikre mot utilsiktet oppadgående skiftebevegelse av koblingshuset 309 under rotasjon av kuleventilene til lukket stilling.

Som vist på fig. 5A og 5B, benyttes passasjen 205 under hydraulisk frikobling og rekobling av apparatet A og står i forbindelse med en port 223 og et kammer 'F' dannet over en tetning 226 på hovedkontrollhuset 209 for hydraulisk å bevege koblingsstempelet 305 og koblingshuset 309 festet til dette til deres øverste stilling for å frikoble den sentrale fatningsanordning 300 fra apparatet A. Passasjen 205 står også i forbindelse med en port 224 og et kammer 'G' dannet over tetningene 252 og 252A på koblingsstempelet 251 for å tvinge koblingsstempelet 251 nedad og bort fra fingrene 242 av koblingen 241 under den nedenfor beskrevne frikobling.

En elastomer tetning 225 er anordnet på hovédkontrollhusets 209 innside for å forhindre fluidforbindelse mellom huset 209 og kulebetjeningsstempelet 236 som strekker seg inne i dette. Tetningen 225 danner også den øverste ende av kammeret 'A'. Et lignende tetningselement 226 er anordnet i hoved kontrollhuset 209 for å forhindre fluidforbindelse mellom huset 209 og koblingsstempelet 305. Tetningen 226 danner den nederste ende av stempelkammeret 'F'.

En elastomer tetning 227 er også anordnet på hovedkontrollhuset 209 for å forhindre fluidforbindelse mellom huset 209

og koblingslåsefjærhuset 229 som er fastskrudd ved dettes'øvre ende. En sylindrisk, langstrakt fjærholder 231 bæres av hovedkontrollhuset 209 og er festet til dette ved hjelp av gjenger 230. En O-ringtetning 232 er anordnet rundt fjærholderen 231 for å forhindre fluidforbindelse mellom holderen 231 og kulebetjeningsstempelet 236. Likeledes er en O-ring 233 anordnet rundt den øverste ende av fjærholderen 231 for å forhindre fluidforbindelse mellom holderen 231 og hovedkontrollhuset 209. Videre danner de elastomere tetningsringer 232 , 233 den nederste ende av kammeret 'C, som vist på fig. 3B.

En skrueviklet returfjær 234 befinner seg i kammeret 'C' og hviler med sin øverste ende mot stempelhodet av kulebetjeningsstempelet 236, mens dens nederste ende hviler mot den øvre ende av returfjærholderen 231. Stempelreturfjæren 234 tvinger kulebetjeningsstempelet 236 oppad under frikoblingsoperasjonen for å fjerne koblingen 241 fra inngrep med koblingsmottageren 401.

En elastomer O-ringtetning 235 er anordnet på det ytre av hodet av kulebetjeningsstempelet 236 og danner den øverste ende av- kammeret 'C, som vist på fig. 3A.

Kulebetjeningsstempelet 236 er festet ved hjelp av gjenger 237 til en nedenfor beliggende koblingsdor 238 som har en port 239 som strekker seg på tvers derigjennom for å tillate overføring av brønnfluider eller andre fluider for trykkutligning. Til koblingsdoren 238 er det ved hjelp av gjenger 240 forbundet en rekke ytre og sirkumferensielt forløpende koblingselementer 241, hvilke koblingselementer hvert har et innad vendende fingerelement 242 for selektivt inngrep i et tilsvarende spor 402 på koblingsmottageren 401 når den indre stinger 200 er festet i apparatet A til kuleventilinnsatsanordningen 400.

Et stopphylseelement 243 er anordnet mellom koblingsstempelet 251 og koblingslåsefjærhuset 229 og hviler sikkert mot en skulder på koblingslåsefjærhuset 229. Stopphylsen 243 bærer et indre tetningselement 245' for å forhindre fluidforbindelse mellom stopphylsen 243 og koblingsstempelet 251. Videre danner denne tetning 245' den nederste ende av kammeret som vist på fig. 3B. Stopphylsen 243 opptar den øverste ende av en koblingshylsereturfjær 246 med sin nedre flate 247, og den nederste ende av fjæren 246 hviler mot en skulder 249 på koblingsstempelet 251. Koblingshylsereturfjæren 246 tvinger koblingsstempelet 251 og en fjærholder 248 til en nedre stilling slik at fjærholderen 248 holder fingrene 242 i koblingen 241 i sporet 402. Fjærholderen 248,. som er festet til koblingsstempelet 251 ved hjelp av gjenger 250, holder fingrene 242 i sporet 402. Et tetningselement 245 er anordnet ved den øvre, ytre ende av stopphylsen 243 for å forhindre fluidforbindelse mellom hylsen 243 og koblingslåsefjærhuset 229.

Koblingsstempelet 251 tvinges vanligvis nedad av koblingshyl-sereturf jæren 246, men kan forskyves oppad når trykket økes i kammeret 'D', idet et tetningselement 252A er anordnet i et hodeparti av koblingsstempelet 251 for å danne den øverste ende av kammeret 'D'.

Koblingslåsefjærhuset 229 er festet ved hjelp av gjenger 253 til en øvre låsefingermottager 254 som mottar fingrene 316 av den sentrale fatningsanordning 300. En elastomer ring 255

er anordnet rundt det ytre av mottageren 254 for å forhindre fluidforbindelse mellom mottageren 254 og huset 229. En utadragende øvre skulder 256 er anordnet på den øvre låsefingermottager 254 og mottar vanligvis fjærholderen 312, som tvinges til kontakt med skulderen 256 av tallerkenfjærer 320 i den sentrale fatningsanordning 300. En rekke oppad- og nedadvendende vinkeltetningselementer 257 er anordnet på innsiden av den øvre koblingsfingermottager 254, hvilke tetninger 257 er i kontakt med en glatt nedre koblingsfingermottager 262 når

den indre stinger 200 er festet til de øvrige komponenter som danner apparatet A.

Et langstrakt, glatt frikoblingsspor 258 er anordnet på utsiden av den øvre koblingsfingermottager 254 for opptagelse av det øvre parti 319 av fingrene 316 når de tvinges til fri-gjørende stilling i forhold til sporet 260A i apparatet A. Den øvre koblingsfingermottager 254 danner også en fremspring-ende øvre rokkerseksjon 259, som når den er i kontakt med den nedre rokkerseksjon 260, danner en domlignende mottager for fingrene 316 når de er festet i sporet 260A.

Den nedre koblingsfingermottager 262 har en glatt vegg 261 for tettende kontakt med vinkeltetninger 257 for å sikre trykkintegritet for det indre av apparatet A når den indre stinger 200 er festet i dette. Et elastomert tetningselement 263 er anordnet rundt den nedre koblingsfingermottager 262 for å forhindre fluidforbindelse mellom mottageren 262 og koblingsmottageren 401.

Et langstrakt kuleinnsatshus 268 er festet til den nederste ende av den nedre koblingsfingermottager 262 ved hjelp av gjenger 267. Videre er kiler 265 festet mellom huset 268 og mottageren 262 i kilesporet ved hjelp av skruer 264. Et tetningselement i form av en 0-ring 266 er anordnet rundt den nederste ende av mottageren 262 for å forhindre fluidforbindelse mellom den nedre koblingsfingermottager 262 og kuleinnsatshuset 268.

Første og andre utadragende stoppører 268A og 268B er anordnet på utsiden av kuleinnsatshuset 268 for selektiv rotasjonsmessig samvirkning med stoppforlengelsen 114 på det ytre hus 100 under mekanisk frikobling av den indre stinger 200 eller rotasjon av rørstrengen T. En langstrakt passasje 269 er anordnet i kuleinnsatshuset 268 og med en tilbakeslagsventil 270 anordnet ved dettes øvre ende og en lignende tilbakeslagsventil 271 anordnet ved dettes nedre ende, hvilken passasje 269 står i forbindelse med passasjen 116 i den nedre momentenhet 113 for overføring av flytende inhibitor eller lignende til det indre av apparatet A og deretter til toppen av brønnen gjennom røret T.

Et stempelhuselement 275 er festet til kuleinnsatshuset 268 ved hjelp av gjenger 274. Videre fester kiler 272 også stempelhuset 275 til kuleinnsatshuset 268 ved hjelp av kilespor og skruer 273 som fester kilene 272 til huset 275. Et tetningselement 276 er anordnet på stempelhuset 275 for å forhindre fluidforbindelse mellom huset 275 og det innvendige rørstempel 419 i kuleventilinnsatsanordningen 400. Tetningen 276 danner også den øvre ende av et kammer 422 som danner bro mellom rørstempelet 419 og stempelhuset 275 og står i forbindelse med en tversgående passasje 277 som er boret gjennom stempelhuset 275 for forbindelse med foringsfluider for å tillate stempelet 419 å bevege seg oppad under manipulasjon av kuleventilelementene til lukket stilling ved hjelp av brønntrykket. Stempelhuset 275 er festet ved hjelp av gjenger 278 til et bunnenhetselement 279, idet en kile 280 er festet til stempelhuset 275 ved hjelp av kilespor og skruer 281. Et tetningselement 283 er anordnet på den øvre ende av stempelhuset 275 for å forhindre fluidforbindelse mellom huset 275 og kuleinnsatshuset 268. En lignende O-ring 284

er anordnet på stempelhuset 27 5 under gjengene 274 for samme formål. Et tetningselement 282 er anordnet i bunnenheten 279 for å forhindre fluidforbindel.se mellom bunnenheten 279 og stempelhuset 275.

Den sentrale fatningsanordning 300 er ved sin øvre ende begrenset av et koblingssikkerhetsstempel 301 som er bevegelig nedad for å holde koblingshuset 309 og låsehylsen 313 i kontakt med fingrene 316, i forhold til sporet 260A, når kuleventilene manipuleres til åpen og lukket stilling ved utøvelse av trykk gjennom ett av kamrene 'B' og 'E'. Et tetningselement 302 er anordnet innvendig i koblingssikkerhetsstempelet 301 og danner den nederste ende av kammeret 'E'. En lignende tetning 303 er anordnet rundt utsiden av koblingssikkerhetsstempelet 301 og danner den nederste ende av kammeret 'B'.

En tversgående fluidumspassasje 301A er boret gjennom koblingssikkerhetsstempelet 30.1 og fører fluid mellom kammeret 'B' og passasjen 203 ved hjelp av porten 219. Et lignende tetningselement 304 er anordnet ved den nederste ende av koblingssikkerhetsstempelet 301 for å forhindre fluidforbindelse mellom stempelet 301 og hovedkontrollhuset 209 i dette.

Under koblingssikkerhetsstempelet 301 er et koblingsstempel-element 305 festet ved hjelp av gjenger 308 til et langsgående ytre koblingshus 309. Koblingsstempelet 305 har et boret kilespor 307 på utsiden som ved rotasjon opptar øret 108 på det sentrale legeme 107 under mekanisk frikobling av den indre stinger 200. Et tetningselement 306 er anordnet innvendig i koblingsstempelet 305 for å forhindre fluidforbindelse mellom stempelet 305 og hovedkontrollhuset 209.

Koblingshuset 309 er forsynt med en spalte 310 som opptar en utadragende kile 334 som er virksom under mekanisk frikobling av den indre stinger 200 ved at den tvinger koblingshuset

309 og låsehylsen 313 oppad til frikoblingsstilling. Koblingshuset har en nedadvendende, rundtgående nedre kontakt-skulder 309' som treffes av den mekaniske frigjøringshylse 322 for å skape forbindelse mellom hylsen 322 og huset 309 under mekanisk frikobling. Koblingshuset 309 er festet ved hjelp av gjenger 311 til låsehylsen 313, idet en rektangulært utformet fjærholder 312 er-anordnet mellom låsehylsen 313 og koblingshuset 309 for å omslutte den nederste ende av en rekke tallerkenfjærer 320, som tvinger den sentrale.fatningsanordning 300 nedad til koblingsstilling i forhold til sporet 260A.

Låsehylsen 313 har en glatt innvendig flate 314 som glir langs ytterflaten av fingrene 316 for å flytte fingrene 316 mellom koblende og frikoblende stilling. En avskrådd skulder 315

på låsehylsen 313 er utformet for å passe sammen med den øvre ende 319 av fingrene 316, slik at fingrene 316.vippes om rokkerseksjonene 259, 260 og inn i frikoblingssporet 258, slik at fingrene 316 beveges bort fra koblingsinngrep i forhold til sporet 260A under hydraulisk eller mekanisk frikobling. Videre kan innerflaten 314.av låsehylsen 313 bevege' seg nedad over det ytre av fingrene 316 for å tvinge fingrene

316 bort fra frikoblingssporet 258, og over rokkerseksjonene 2.59, 260 slik at fingrene 316 griper inn i sporet 260A med låsehylsen 313 i tett inngrep rundt det ytre av fingrene 316,-slik at denne stilling forhindrer bevegelse ut av sporet 2 6 OA.

Fingrene 316 er profilert ved 317 for samvirkning med det av-skrådde parti av sporet 260A, idet låseskulderen 318 på fingrene 316.opptas av den øvre periferi av rokkerseksjonene 259, 260.

Rekken av tallerkenfjærelementer 320 er anordnet innvendig i koblingshuset 309 over fjærholderen 312 og under en samvirkende øvre fjærholder 321 for å tvinge koblingshuset 309 nedad i forhold til den indre stinger 200.

En mekanisk frigjøringshyIse 322 er festet ved hjelp av gjenger 333 til koblingslåsefjærhuset 229, og den mekaniske fri-gjør ingshylse 322 bærer kilen 334 som rager ut fra et spor 310 i koblingshuset 309. Øvre og nedre skruer 341 og 340 sikrer kilen 334 til den mekaniske frigjøringshylse 322. Hylsen 322 er også rotasjonsmessig festet til koblingslåsefjærhuset 229 ved hjelp av en skjærsplint 344 som fastholdes mot hylsen 322 ved hjelp av en holdermutter 343 som er festet til hylsen 322 ved hjelp av gjenger 342. På grunn av sikring-en av splinten 344 i huset 229, kan hylsen 322 ikke rotere i forhold til huset 229 inntil skjærsplinten 344 skjæres over.

Kuleventilinnsatsanordningen 400 huses i det ytre hus 100 og ved den nedre ende av anordningen 200. Koblingsmottageren 401 danner den øvre ende av kuleventilinnsatsanordningen 400, med et avsmalnende spor 402 for opptagelse av fingrene 242

i koblingen 241, og en innad vendende pluggprofil 403 for selektiv opptagelse av en plugg (ikke vist) som er ført av en wire eller lignende for ytterligere tettende kontakt i apparatet A for videre sikring mot fluidtransport fra brønnen W i apparatet A. Koblingsmottageren 401 har også en øvre ende 401' som samvirker med den nedre ende 238' på koblings-

doren 238 for å overføre nedadgående bevegelse til kuleventilene under ventilåpningssekvensen. Anslagsskuldre 404A og 404B er anordnet ved den nederste ende av koblingsmottageren 401 for samvirkning med anslagsmottagere 407A og 407B på hver av de to øvre kulebursegmenter 40.6, hvilke segmenter 40.6 er anordnet 180° fra hverandre. Segmentene 406 er festet til koblingsmottageren 401 ved hjelp av skruer 405. Segmentene 406 danner et kamspor 408 for opptagelse og bevegelse av en kamtapp 432 som er festet til en glatt ytterperiferiflate 431 av det øvre kuleventilelement 430.

Det skal så vises til fig. 12A til 12F, 13A, 13B, 14 og 15. Det øvre kuleventilkamspor 408 er profilert og har en rela-tivt kort endeseksjon 408A<1>hvor tappen 432 er i inngrep i stillingen 408A når det øvre kuleelement 430 befinner seg i lukket stilling. Kamsporet 408 har en skrådd rotasjonsbane 408B som står i forbindelse med det korte kamsporparti 408A<1>. Bunnen av rotasjonsbevegelsesbanen 408B står i forbindelse med et langt kambaneparti 408C for opptagelse av tappen 432 etter manipulasjon av de øvre og nedre kuleventiler til åpen stilling. Det lange kambaneparti 408C har en endeposisjon ved 408E hvor tappen 432 er låst i sporet 408C når kuleventilene befinner seg i åpen stilling.

De øvre kulebursegmenter 406 har et T -låseelement 409 ved sin nederste ende som glidende og sikkert opptas i tilsvarende ~T -låsespor 411 i et nedenforliggende mellomstykke 410 for bursegmentene. Et elåstomert tetningselement 412 er anordnet på innsiden av mellomstykket 410 for å forhindre fluidforbindelse mellom en nedre kulebursegmentholder 435 og bursegmentmellomstykket 410. En bursegmentholder 447 er anordnet langsetter og innvendig i kuleinnsatshuset 268, og en elastomer tetning 412A er anordnet rundt utsiden av bursegmentmellomstykket 410 for å forhindre fluidforbindelse mellom bur-segmentholderen 447 og bursegmentmellomstykket 410.

På den nedre ende av bursegmentmellomstykket 410 er det anordnet to T-låsespor 413 med samme konstruksjon og funksjon som T-låsesporene 411. De nedre T-låsespor 413 opptar hver nedre T-låser 414 på den øvre ende av nedre kulebursegmenter 414A, hvilke nedre kulebursegmenter 414A er forskjøvet 90° i forhold til de øvre kulebursegmenter 406, slik det fremgår av fig. 14 og 15.

De nedre kulebursegmenter 414A har samme utformning som de øvre kulebursegmenter 406, idet hvert segment 414A har et nedre kamspor 415 for opptagelse og bevegelse av kambanetap-per 442 som er festet til den nedre kule 440 og er anordnet 180° fra hverandre på den flate ytterperiferi 441 av kulen 440. Den nedre kambanespalte 415 har et langt kambaneparti 415A<1>for føring av tappen 442 fra den lukkede ende 415A når den øvre kule 430 manipuleres til åpen stilling. Det vil ses at lengden av det lange kambaneparti 415A' i det nedre kambanespor 415 er forlenget og er lengre enn det korte kambaneparti 408A<1>i det øvre kambanespor 408, slik at tappen 432 i det øvre kambanespor 408 beveges til bunnen av rotasjonsbanen 408B til den åpne ende av det lange kambaneparti 408C før tappen 442 på den nedre kule 440 entrer rotasjonsbanen 415B.

Kambanesporene 408-415 er således utformet slik at den nedre kule ikke begynner sin manipulasjon mellom lukket.og åpen stilling, og vice versa, før den øvre kule 430 er fullstendig beveget til sin åpne eller lukkede stilling.

Det lange kambaneparti 415A' i det nedre kambanespor 415 ender ved en åpen ende 415C som går over i og begyn-

ner rotasjonsbanen 415B. Den nedre kambane 415 avsluttes ved 415D for opptagelse av tappen 442 når det nedre kuleelement 440 er fullstendig beveget til åpen stilling. De øvre og nedre kulebursegmenter 406 og 414A tillates deretter å bevege seg noe nedad i lengderetningen for å låse tappene 432 og 442 i deres respektive baner, idet den nedre tapp 442 låses i banen ved posisjonen 415E.

De nedre kulebursegmenter 414A har nedre T-låser 416 som trangt opptas i en tilsvarende T-låseholder 418 på det nedre bursegments stopp-plate 417 anordnet mellom en fjærføring

445 og kuleinnsatshuset 268.

Et rørstempel 419 er anordnet på innsiden av stempelhuset 275 og har et tetningselement 420 på det nederste parti som utvendig står i forbindelse med det indre av stempelhuset 275. Denne tetning 420 danner den nederste ende av stempelkammeret 422, mens den øvre tetning 276 i stempelhuset 275 danner den øverste ende av kammeret 422. Siden trykket i kammeret 422 alltid vil være lavere enn trykket i det indre av apparatet A og under den nedre kule 440, vil rørstempelet 419 tvinges oppad sammen med kulebetjeningsreturf jæren 4'23 rundt det ytre av fjærføringen 445, for å tvinge de øvre og nedre kulebursegmenter 406 og 414A oppad for å rotere kuleventilene 430 og 440 til lukket stilling.

En' spaltet passasje 421 er skåret gjennom den øvre ende av rørstempelet 419 for å gi forbindelse gjennom ventilen 271 til passasjen 269 for injeksjon av inhibitor til det indre av apparatet A.

Kuleventilinnsatsanordningen 400 omfatter også en øvre kulebursegmentholder 424 som har en tetning 425 på sin øvre ende for å forhindre fluidforbindelse mellom holderen 424 og koblingsmottageren 401'. Holderen 424 opptar ved sin nedre ende et tetningselement 426 med en noe fremstående flate som samvirker med det ytre av den øvre kule 430 når kulen befinner seg i lukket stilling. Tetningen 426 begrenses delvis av en tetningsholder 427 som holdes på plass på den øvre kulebursegmentholder 424 ved hjelp av en skrue 428. Den øvre kulebursegmentholder 424 holdes på plass mellom den nedre koblingsf ingermottager 262 og den øvre kulebursegmentholderdel 447A ved hjelp av en utadragende festeskulder 429. Den mid-lere bursegmentholderdel 447B omfatter en 0-ring 448 på utsiden som forhindrer fluidforbindelse mellom bursegmentholder-delen 447B og kuleinnsatshuset 268.

Som vist på fig. 14 og 15, er tappene 432 og 442 eksentrisk montert på sine respektive kuleelementer 430, 440 og er for-skjøvet i forhold til rotasjonsaksen av elementene 430, 440. Slik forskyvning av tappene '432 , 442 , sammen med utformningen av kambanesporene 408, 415, gjør det mulig for kuleelementene 430, 440 å rotere mellom lukket og åpen stilling ved langsgående bevegelse av de øvre og nedre kulebursegmenter 406, 414A.

Det vil forstås at kuleventilinnsatsanordningen 400 lett kan innsettes, fjernes og/eller innsettes på nytt i sitt hus i apparatet A når den nedre enhet 279 og stempelhuset 275 ikke er festet til kuleinnsatshuset 268. Kuleventilinnsatsanordningen 400 kan fjernes fra det indre av kuleinnsatshuset 268 for reparasjon eller utskifting av en eller flere komponenter som inngår i kuleventilinnsatsanordningen 400 ved ganske enkelt først å skru løs bunnenheten 279 fra stempelhuset 275 ved gjengene 278. Deretter skrus stempelhuset 275 løs fra kuleinnsatshuset 268 ved gjengene 274. Siden den nedre bur-stopp-plate 417, det nedre kulebursegment 414A, segmentmel-lomstykket 410, det øvre kulebursegment 406 og koblingsmottageren 401 alle er integrert med de øvre og nedre kulebursegmentholdere 424, 435 og de øvre og nedre kuleholdere 433, 443, og således i inngrep med bursegmentholderdelene 447A, 447B og 447C, kan hele kuleventilinnsatsanordningen 400 lett fjernes fra kuleinnsatshuset 268 ved kun å utøve en skyv-kraft gjennom en dor eller lignende mot koblingsmottageren 401, enten før eller etter fjerning av kulebetjeningsreturfjæren 423 og en fjærføring 445.

Et kuleholderelement 433 omslutter den øvre kule 430 ved dennes nederste ende og holdes i stilling i den øvre kulesegmentholder 447A ved hjelp av en festeskulder 433A, idet en passasje 434 er anordnet gjennom holderen 433 for å tillate pumping av boreslam eller andre brønndrepefluider forbi den øvre kule 430 mens denne er lukket, dersom dette er ønskelig.

Den øvre kuleholder 433 er også festet på plass til en nedre kulebursegmentholder 435, som i sin tur bærer et tetningselement 436 som med sin nedre periferi kan tette mot den glatte ytterflate av det nedre.kuleelement 440. Tetningen 436 holdes på plass ved hjelp av en tetningsholder 437 som er festet til den nedre kulebursegmentholder 435 ved hjelp av skruer 438 .

Den nedre kulebursegmentholder 435 holdes på plass på den mid-lere kulesegmentholder 447B ved hjelp av en utadragende festeskulder 439 og er låst i stilling ved hjelp av den nedre kulebursegmentholderdel 447C. En nedre kuleholder 443 hviler mot den nedre periferi av den nedre kule 440 og omløpes også av en passasje for boreslam eller lignende under kveling av en brønn mens de øvre og nedre kuleelementer 430 og 440 holdes i lukket stilling. Den nedre kuleholder 443 holdes på plass i forhold til den nedre bursegmentholderdel 447C ved hjelp av en utadragende festeskulder 443A og den øvre ende av stempelhuset 275.

Under den nedre kuleholder 443 er det anordnet en sylindrisk fjærføring 445 som har åpninger 446A og 446B boret derigjennom for å tillate overføring av inhibitor fra passasjen 269 til det indre av apparatet A, og videre tillate brønntrykk å virke på tetningen 420 og stempelet 419.

Det vil forstås at under bruk vil apparatet A føres i føring-en G i stigerøret R ved hjelp av rørstrengen ,T med de øvre og nedre kuleelementer 430 og 440 i helt åpen stilling. Rør-pakkerne R-3 er i fast og tettende kontakt med bunnenheten 279 for å holde apparatet A i stilling i føringen G. Denne stilling er vist på fig. 1.

Det skal så henvises til fig. 2A, 3A, 3B og 3C. Når det er ønskelig å bevege kuleventilelementene 430 og 440 i apparatet A til åpen.stilling, f.eks. for nedføring av verktøy derigjennom og ned i brønnen W, beveges kuleelementene 430 og 440 til åpen stilling, som vist på fig. 2B, 4A, 4B, '4C og 15, ved å utøve hydraulisk trykk fra kontrollpanelet CP gjennom kontrolledningen og passasjen 203, gjennom porten 218 og inn i kammeret 'A'. Dette trykk virker i kammeret 'A' og på tetningen 235 slik at kulebetjeningsstempelet 236, som befinner seg i inngrep med koblingsmottageren 401, forskyves nedad sammen med de øvre og nedre kulebursegmenter 406 og 414A for å åpne kuleventilelementene.

Det skal så henvises til fig. 12A til 12F og fig. 13A og 13B. Når trykk utøves gjennom ledningen og passasjen 203 for å bevege de øvre og nedre kulebursegmenter 40 6 og 414A nedad,

vil den "lukkede" endeposisjon 408A for tappen 432 bevege seg noe bort fra tappen 432, slik at den profilerte kant av rotasjonsbanen 408B griper inn med tappen 432 og beveger kuleelementet 430 nedad bort fra tettende kontakt med tetningen 426

og mot kuleholderen 433.nedenfor, for således å tillate trykkutligning over det øvre kuleelement 430 før rotasjon av dette starter.

Det skal påpekes at bevegelse av kamsporet 408 ikke har be-virket at tappen 442 på det nedre kuleelement 440 kommer i kontakt med rotasjonsbanen 415B i det nedre kamspor 415. Derfor vil den opprinnelig lukkede og tettende stilling av den nedre kule 440 ikke være påvirket. Denne stilling er vist på fig. 12B.

Når trykket øker i kontrolledningen og passasjen 203, vil de øvre og nedre bursegmenter 406 og 414A fortsette å bevege seg nedover, og tappen 432 bringes i kontakt ved rotasjonsbanen 408B, hvorved nedadgående bevegelse overføres til rotasjonsbevegelse av tappen 432 for å rotere kuleelementet 430 til fullstendig åpen stilling. Nå vil tappen 432 befinne seg ved den åpne ende av det lange kambaneparti 408C. Det nedre kuleelement 440 er fremdeles ikke forskjøvet bort fra sin tetning 436 og befinner seg således i sin opprinnelige lukkede stilling, men tappen 442 på det nedre kuleelement. 440 har beveget seg til den åpne ende 415C av det lange kambaneparti. Stillingen av kulene 430, 440 og kambanene 408, 415

i forhold til tappene 432, 442 er som vist på fig. 12C.

Fortsatt utøvelse av trykk gjennom ledningen og passasjen

203 vil bevirke fortsatt langsgående bevegelse av de øvre og nedre kulebursegmenter 406, 414A, slik at rotasjonsbanen 415B av det nedre kambanespor 415 kommer til inngrep med tappen 442 for å bevege kuleelementet 440 nedad, slik at det . ikke lenger tetter mot sin tetning 436, og hviler mot den nedre kuleholder 443, for således å tillate trykkutligning

over den nedre kule 440 før kulen 440 beveges fra lukket til åpen stilling. Under denne bevegelse vil tappen 432 på det øvre kuleelement 430 ha beveget seg i det lange kambaneparti 408C, men den helt åpne stilling av den øvre kule 430 er ikke blitt forstyrret. Denne stilling av kulene 430 og 440 er vist på fig. 12D.

Det nedre kuleelement 440 beveges fra lukket til fullstendig åpen stilling ved fortsatt utøvelse av trykk i kontrolledningen og passasjen 203 for ytterligere å bevege de øvre og nedre kulebursegmenter 406, 414A nedad slik at rotasjonsbanen 415B inngriper med tappen 442 og således overfører langsgående bevegelse til relativ rotasjonsbevegelse for å rotere kuleelementet 440 fra lukket stilling til fullstendig åpen stilling. Nå befinner tappen 442 og kambanesporet 415 seg i stilling 415D. Det skal påpekes at i denne stilling er den helt åpne stilling av det øvre kuleelement 430 ikke blitt forstyrret fordi tappen 432 har kunnet bevege seg i det lange kambaneparti 408C til posisjon 408D. Disse stillinger er vist på fig. 12E.

For å sikre at tappene 432, 442 er "låst" i sine respektive kambanepartier, vil ytterligere økning av trykk i kontrolledningen og passasjen 203 forskyve de øvre og nedre kulebursegmenter 406, 414A ytterligere noe nedad inntil tappene 432, 442 opptas i deres respektive kambaner i posisjonene 408E, 415E, som vist på fig. 12F. Nå kan en wire eller andre verk-tøyer føres ned gjennom apparatet A.•

Det skal påpekes at når fluid og trykk tilføres gjennom kontrolledningen og passasjen 203 for å virke på tetningen 235 og i kammeret 'A<1>, blir fluid og trykk også overført gjennom ledningen og passasjen 203 til kammeret 'B' på koblingssikkerhetsstempelet 301 for å virke på tetningen 303 og således tvinge sikkerhetsstempelet 301, koblingsstempelet 305, koblingshuset 309 og låsehylsen 313 nedad for således å sikre at frikobling ikke utføres under manipulasjonen av kuieele-mentene 430 og 440. Stillingen av apparatets A deler er nå som vist på fig. 2B, 4A, 4B og 4C.

Etter opphaling av wiren eller andre verktøyer gjennom apparatet A, vil det være ønskelig å bevege kuleelementene 430, 440 til deres lukkede stilling. Dette utføres ved å tilføre trykk fra kontrollpanelet CP gjennom kontrolledningen og passasjen 204 til kammeret 'C' under tetningen 235 for å tvinge kulebetjeningsstempelet og dets•samvirkende deler opp-over. Nå vil funksjonssekvensen beskrevet ovenfor under åpning av ventilene 430, 440 bli reversert, og den relative stilling av kambanene 408, 415 i forhold til tappene 432,

442 vil bevege seg fra det som er vist på fig. 12F, til fig. 12E, til fig. 12D, til fig. 12C, til fig. 12B, og endelig til den opprinnelige stilling vist på fig. 12A. Nå er kuleelementene 430, 440 i fullstendig lukket stilling og hviler mot sine respektive tetninger 426, 436. Den oppadgående bevegelse av de øvre og nedre kulebursegmenter 406, 414A, som bevirkes av utøvelse av trykk i kammeret 'C gjennom passasjen 204, hjelpes av utvidelse av kulebetjeningsreturfjæren 423 som virker mot den nedre bursegmentstopplate 417 og de øvre og nedre kulebursegmenter 406, 414A. I tillegg hjelpes kulebetjeningsreturfjæren 423 av trykkdifferensialet over tetningene 420 og 276 og i kammeret 422, slik at rørstempel-et 419 selv også tvinges oppad mot den nedre bursegmentstopp-plate 417 for ytterligere å hjelpe den oppadgående bevegelse av bursegmentene 406, 414A. Apparatet A befinner seg nå på nytt i den stilling som er vist på fig. 2A, 3A, 3B<p>g 3C.

Det vil ses at når trykk utøves i kontrolledningen og passasjen 204 for å manipulere kuleelementene 430 og 440 til lukket stilling, vil trykk også overføres i kamrene 'D' og 'E'.

Trykk utøves i kammeret 'D' gjennom porten 221 som står i forbindelse med ledningen og passasjen 204 og under tetningen 252A på koblingsstempelet 251 for å tvinge koblingsstempelet 251 mot sin øverste stilling, slik at fjærholderen 248 hviler mot fingrene 242 for å forhindre fingrene 242 fra å ekspandere ut av låsende inngrep med sporet 402.

Trykk tilføres også gjennom kontrolledningen og passasjen 204 under manipulasjon av kuleelementene 430 og 440 til lukket stilling til kammeret 'E' gjennom porten 222, og over tetnings- elementet 302 på koblingssikkerhetsstempelet 301 for å tvinge sikkerhetsstempelet 301 nedad og i sin tur koblingsstempelet 305, koblingshuset 309 fastskrudd til dette, og låsehylsen 313 festet til den nederste ende av koblingshuset 309. Nå vil den indre flate 314 på låsehylsen 313 holdes fast mot fingrene 316 for å holde dem i sporet 260A over den nedre rokkerseksjon 260, slik at utilsiktet frikobling av den indre stinger 200 fra de øvrige bestanddeler av apparatet A ikke kan skje.

I tilfelle boreskipet DS må fjerne seg fra stedet eller det oppstår tetningsproblemer eller mekanisk skade på bestanddelene av det ytre hus 100, kan den sentrale fatningsanordning 300 og/eller bestanddelene av den indre stinger 200 over den nedre koblingsfingermottager 262 frikobles fra kuleventilinnsatsanordningen 400, bunnenheten- 279 og de tilhørende deler for oppheising til boreskipet DS.

Frikobling kan utføres hydraulisk ved tilførsel av kontrolltrykk fra kontrollpanelet CP gjennom kontrolledningen og passasjen 205 gjennom porten 223 til kammeret 'F' av tetningen 226 på hovedkontrollhuset 209. Nå kan koblingsstempelet 305, koblingshuset 309 og låsehylsen 313 forskyves oppad, og den skrådde skulder 315 på låsehylsen 313 kommer i kontakt med den skrådde ytre flate på den øvre ende 319 av fingrene 316. Fingrene 316 tvinges nå mot frikoblingssporet 258 på den øvre koblingsfingermottager 254, og profilen 317 av fingrene 316 frigjøres fra sporet 260A på den nedre koblingsfingermottager 262 og over den nedre rokkerseksjon 260.

Når trykk utøves i kammeret 'F' vil trykk også overføres til kammeret 'G' over tetningene 252 og 252A på koblingsstempelet 251 gjennom porten 224, som står i forbindelse med kontroll-ledningen og passasjen 205. Dette vil føre til at koblingsstempelet 251 og fjærholderen 248 festet til dettes nedre ende tvinges nedad og bort fra fingrene 242, slik at fingrene 242 tillates å ekspandere ut av sporet 402 på koblingsmottageren 401. Deretter kan røret T heves for fjerning av den sentrale fatningsanordning 300, den indre stinger 200 og det ytre

hus 100. Denne stilling er vist på fig. 5A og 5B.

Det skal bemerkes at når det ytre hus 100, den indre stinger 200 og den sentrale fatningsanordning 300 er halt opp og fri-gjort fra de øvrige bestanddeler av apparatet A, vil kulebetjeningsreturfjæren 423 sammen med rørstempelet 419 tvinge de øvre og nedre kulebursegmenter 406, 414A oppad for således å forhindre utilsiktet bevegelse av kuleelementene 430-440 bort fra tettende kontakt med deres respektive tetninger 426, 436, og vil også holde kuleelementene 430,440 i fullstendig lukket stilling. Således tillates ikke brønnfluidene under den nedre kule 440 å passere oppad forbi den nedre kule 440.

Etter at boreskipet DS er bragt på plass eller etterat tetninger eller annen skade er blitt reparert, kan det ytre hus 100, den indre stinger 200 og.den sentrale fatningsanordning 300 føres tilbake ned gjennom stigerøret R på røret T og bli koblet på nytt i forhold til den nedre koblingsf ingermottager. 262. Dette kan utføres ved å senke disse bestanddeler i stige-røret R inntil profilen 317 på fingrene 316 befinner seg overfor sporet 260A. Trykket som er blitt tilført gjennom kontrolledningen og passasjen 205, blir så senket og avlastet gjennom kontrollpanelet CP. Siden trykket reduseres i kammeret 'F', vil tallerkenfjærene 320 i den sentrale fatningsanordning 300 virke til å forskyve koblingsstempelet 305, koblingshuset 309 og låsehylsen 313 nedad, slik at den indre flate 314 på låsehylsen 313 beveger seg nedad langs ytterflaten av fingrene 316 og tvinger profilene 317 inn i sporet 260A, idet låseskulderen 318 på fingrene 316 vil hvile mot den nedre rokkerseksjon 260 på den nedre koblingsfingermottager 26 2 .

Det skal bemerkes at siden kontrolledningen og passasjen 205 også står i forbindelse med porten 224 til kammeret 'G<1>, vil trykk avlastes i kammeret 'G'. Ved fornyet tilkobling av den sentrale fatningsanordning 300, vil koblingsfingrene 242 igjen være i stilling i det profilerte spor 402 på koblingsmottageren 401. Sådant inngrep mellom fjærholderen 248, fingrene 242 og sporet 402 vil være tilveiebragt når kuleele mentene 430, 440 manipuleres til åpen stilling av trykket som utøves i kammeret 'D' mot tetningen 252 på koblingsstempelet 251 for å overvinne den kraft som utøves av koblingsretur-fjæren 246 for å forskyve koblingsstempelet 251 og fjærholderen 248 oppad.

Etter den fornyede tilkobling som beskrevet ovenfor, er blitt utført, kan kuleelementene 430, 440 holdes i lukket stilling, eller de kan manipuleres til åpen stilling på den ovenfor beskrevne måte.

I tilfelle kontrolltrykk tapes gjennom kontrolledningen og passasjen 205 av en eller annen grunn, slik at hydraulisk frikobling som beskrevet ovenfor forhindres, kan' det ytre hus 100, den indre stinger 200 og den sentrale fatningsanordning 300 frikobles mekanisk fra de øvrige komponenter av apparatet- A ved å rotere røret T mot høyre. Tilstrekkelig trykk utøves først mot rørpakkerne R-3 til å sikre at den nedre del av rørstrengen T nedenfor apparatet A ikke vil rotere når dreiemoment utøves i rørstrengen T fra boreskipet DS. Siden kuleinnsatshuset 268 og det ytre hus 100 ikke er rotasjonsmessig i inngrep, vil slik rotasjon mot høyre bevege sfopp-forlengelsene 114 på den nedre momentenhet 113 bort til de utadragende ører 268A,268B på kuleinnsatshuset 268, som vist på fig. 6B. Kontakten mellom stoppforlengelsene 114 og ørene 268A, 268B vil forhindre ytterligere rotasjon mot høyre av det ytre hus 100. Siden det ytre hus 100 er festet til den indre stinger 200 via momentsplinten 102, vil imidlertid fortsatt rotasjon mot høyre av rørstrengen T bevirke at skjærstyrken av momentsplinten 102 overskrides, slik at splinten 102 skjæres over. Fortsatt rotasjon mot høyre av rørstrengen T over-føres nå gjennom det øvre stingerlegeme 202 til hovedkontrollhuset 209, og fordi tallerkenfjærene 320 tvinger koblingshuset 309 og låsehylsen 313 nedad, slik at fjærholderen 312 festes mot skulderen 256 på den øvre koblingsfingermottager 254, vil den indre stinger 200 rotere noe til høyre sammen med den sentrale fatningsanordning 300 inntil øret 108 i kilesporet 307 kommer til anlegg mot koblingsstempelet 305.. Denne tilstand er vist på fig. 6A. Siden det ytre hus 100 er festet mellom stoppforlengelsen 114 og ett av ørene 268A, 268B for således å forhindre rotasjon av det ytre hus i forhold til den sentrale fatningsanordning 300, vil slik kontakt mellom øret 108 og koblingsstempelet 305, sammen med fortsatt rotasjon mot høyre av rørstrengen T, bevirke at kilen 334 på den mekaniske frigjøringshylse 322 vil rotere i sporet 310 inntil ytterligere rotasjonsbevegelse av rørstrengen T, stingerlegem-et 202, hovedkontrollhuset 209 og koblingslåsefjærhuset 229 forhindres når kilen 334 støter mot koblingshuset 309. Dreiemoment vil nå overføres fra rørstrengen T gjennom koblings-låsef jærhuset 229 til den mekaniske frigjøringshylse 322 inn-, til skjærstyrken av skjærfrigjøringssplinten 344 er over-skredet. Skjærfrigjøringssplinten 344 vil skjæres over for således å tillate fortsatt rotasjon mot høyre av rørstrengen T å bli overført til lengdeveis bevegelse av den mekaniske frigjøringshylse 322, og hylsen 322 vil rotere oppad i forhold til koblingslåsefjærhuset 229 på grunn av gjengene 333 inntil den mekaniske frigjøringshyIse 322 kommer i kontakt med koblingshuset 309 ved skulderen 309', for således å forskyve koblingshuset 309 oppad. Denne stilling er som vist på fig. 6A.

Når fortsatt rotasjon mot høyre av rørstrengen T utføres,

vil koblingslåsefjærhuset 229 forskyves oppad og bære låsehylsen 313 og bevege den skrå skulder 315 på hylsen 313 mot den øvre ende 319 av fingrene 316 inntil den øvre ende 319

er kommet i kontakt med frikoblingssporet 258 på den øvre koblingsfingermottager 254. Nå vil profilene 317 på fingrene 316 beveges ut av låsende inngrep med sporet 260A og befinne seg over den nedre rokkerseksjon 260. Siden koblingshylsereturfjæren 246 tvinger fjærholderen 248 og koblingsstempelet 251 nedover, kan fingrene 242 på koblingen 241 fritt fjernes fra sporet 242 når rørstrengen T trekkes opp. Mekanisk frikobling er således utført. Denne stilling er som vist på fig. 5B.

Det ytre hus 100, den indre stinger 200 og den sentrale fatningsanordning 300 kan mekanisk kobles på nytt til de andre komponenter av apparatet A ved å reinnføre dem i stigerøret R på røret T og plassere fingrene 316 overfor sporet 260A. Rø-ret T roteres nå mot venstre, og den mekaniske frigjørings-hylse 322 vil "spasere" ned ved hjelp av gjengene 333 og gå ut av inngrep med skulderen 309' på koblingshuset 309. Etter denne stilling vil ytterligere rotasjon mot venstre bli grad-vis mer vanskelig inntil den slutter når fjærholderen 312 stopper mot skulderen 256 på den øvre koblingsfingermottager 254. Nå er den indre flate 314 på låsehylsen 313 bragt til å bevege seg nedad langs ytterflaten av fingrene 316 inntil profilen 317 på fingrene 316 er bragt til inngrep i sporet 260A over den nedre rokkerseksjon 260. Låseskulderen 318 på fingrene 316 vil nå fast og sikkert hvile mot den nedre rok-kerseks jon 260. Med profilene 317 på fingrene 316 i fast kontakt i sporet 260A, og med den nedre rokkerseksjon 260 i kontakt med.låseskulderen 318, vil apparatet A på nytt befinne seg i koblet stilling, og kuleelementene 430, 440 kan om ønskelig beveges til åpen stilling.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i form av spesielle utførelser som er beskrevet' i detalj, vil det forstås at dette er kun for illustrasjonsformål og at oppfinnelsen ikke nød-vendigvis er begrenset til disse siden alternative utførelser og bruksmåter vil fremtre klart for fagmannen i lys av denne beskrivelse. Videre har man under overveielse modifikasjoner som kan utføres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (5)

1. Prøveanordning som er anbringbar i en utblåsningsventil (BOP) over en undersjøisk brønn (W) og som er bærbar mellom øvre og nedre partier av en rørformet kanal (T) som kan strekke seg ned til i det minste en produksjonssone i brøn-nen, omfattende første og andre kuleventilelementer (430,440) som er anbragt inne i anordningen og som er forskyvbare mellom fullstendig åpen og fullstendig lukket stilling, hvilke ventilelementer hvert tillater fluidforbindelse mellom nevnte øvre og nedre rørformede kanalpartier når de befinner seg i åpen stilling og forhindrer fluidforbindelse mellom nevnte kanalpartier- når de befinner seg i lukket stilling, samt ventilmanipulerende midler, karakterisert ved at de ventilmanipulerende midler (401-414A) er innrettet til å manipulere ett av ventilelementene fra fullstendig lukket stilling til fullstendig åpen stilling før det andre ventilelement kan manipuleres av manipuleringsmidlene fra fullstendig lukket stilling, og at den videre omfatter kontrollfluid-innretninger (203,205,236) som er aktiviserbare for å forskyve hvert kuleventilelement mellom fullstendig åpen og fullstendig lukket stilling.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ett av ventilelementene er manipulerbart av manipuleringsmidlene (401-414A) fra fullstendig åpen til fullstendig lukket stilling før det andre ventilelement kan manipuleres av manipuleringsmidlene fra fullt åpen stilling.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at det andre (440) av de to ventilelementer er manipulerbart av manipuleringsmidlene (401-414A) fra fullstendig åpen stilling til fullstendig lukket stilling før det første (430) av ventilelementene kan manipuleres av manipuleringsmidlene fra fullstendig åpen stilling.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den videre omfatter en første hylseinnretning (406) for roterende bevegelse av det første kuleventil element (430) mellom fullstendig åpen og fullstendig lukket stilling; kontrolltapporgan (432) som bæres utvendig av det første kuleventilelement og er forskjøvet fra elementets rotasjonsakse; en kambane (408) anordnet i den første hylseinnretning for opptagelse av nevnte kontrolltapporgan på det første kuleventilelement, hvilken kambane har et avkortet sporparti (408A) for opptagelse av nevnte kontrolltapporgan når det første kuleventilelement befinner seg i fullstendig lukket stilling, et kuleroterende kambaneparti (408B) som er krummet i forhold til den aksiale stilling av nevnte kontrolltapporgan på det første kuleventilelement, og et forlenget kambaneparti (408E) for opptagelse av nevnte kontrolltapporgan etter at det første kuleventilelement er forskjøvet til fullstendig åpen stilling; en andre hylseinnretning (414A) for roterende å forskyve det andre kuleventilelement (440) mellom fullstendig åpen og fullstendig lukket stilling; andre kontrolltapporgan (442) anordnet utvendig på det andre kuleventilelement og forskjøvet fra dettes rotasjonsakse; og en andre kambane (415) anordnet i den andre hylseinnretning for opptagelse av nevnte andre kontrolltapporgan, hvilken andre kambane i den andre hylseinnretning har et forlenget kambaneparti (415A <1> ) for opptagelse av nevnte andre kontrolltapporgan på det andre kuleventilelement når det andre kuleventilelement befinner seg i fullstendig lukket stilling, et kuleroterende kambaneparti (415B) som er krummet i forhold til den aksiale stilling av nevnte andre kontrolltapporgan på det andre kuleventilelement, og et avkortet sporparti (415E) for opptagelse av nevnte andre kontrolltapporgan på det andre kuleventilelement etter at det andre kuleventilelement er forskjøvet til fullstendig åpen' stilling.

5. Kuleventilinnsatsanordning for bruk i et prøveapparat (A) som er festbart i en utblåsningsventil (BOP) over en underjordisk brønn (W) og som er bærbart mellom øvre og nedre partier av en rørformet kanal (T) som strekker seg i det minste ned til en produksjonssone i brønnen, karakterisert ved at kuleventilinnsatsanordningen (400) er inn-settbar i og fjernbar fra nevnte prøveapparat (A) som en enhet, hvilken kuleventilinnsatsanordning omfatter første og andre kuleventilelementer (430,440); første og andre kulerota-sjonstapporganer (432,442) anordnet utvendig på hhv. det før-ste og andre kuleventilelement; første og andre hylseinnretninger (406,414A) som har kambaner (408,415) for opptagelse av hhv. nevnte første og andre tapporgan for relativ bevegelse av tapporganene i de respektive kambaner for rotasjon av kuleventilelementene mellom åpen og lukket stilling; langsgående bursegmentholderinnretninger (447A/B/C) anordnet på utsiden av nevnte første og andre hylseinnretninger (406,414A); første og andre kulebursegmentholdere (424,435); tetningsmidler (426, 436) som er anordnet på kulebursegmentholderne for selektiv tetning mot ytterflaten av nevnte første og andre kuleventilelementer, hvilke første og andre kulebursegmentholdere er festet i segmentholderinnretningene; og første og andre kule-elementholdere (433,443) som vender mot den nederste ende av hhv. det første og' andre kuleventilelement og som er festet mellom bursegmentholderinnretningene (447A/B/C).