NO803883L - Cyclooctapeptider og farmasoeytiske preparater herav, samt fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrøren nye cyclopeptider av somatostatintypen og deres fremstillingsfremgangsmåte, som farmaceytiske preparater inneholdende disse forbindelser, og anvendelse av disse forbindelser, respektiv preparater til terapeutiske formål.

Oppfinnelsen .vedrører- spesielt cyclopeptider, som inneholder de vesentligste trekk av somastotatin, som delsekvensen av aminosyren 6-11 eller en ekvivalent sekvens derved imidlertid er svovelfrie. De somatostain-analoge cyclopeptider, .ifølge oppfinnelsen, omfatter cycliske octapep.tider med formel

hvori trp betyr L-Trp, D-Trp, eller en annen analog rest, som i indolkjernen har et halogen, AcA, betyr en ved e-aminogruppen befinnende" acylrest Ac av en karboksylsyre eller fortrinnsvis hydrogen, A betyr L-Phe, D-Phe, . L-Phg eller D-Phg (idet Phg betyr en C-fenylglycylrest), eller en tilsvarende rest med substituert eller mettet fenylring, og B betyr resten av 'en y- eller 6-aminolavere-alkankarboksylsyre, som kan ha én eventuell substituert cyklisk hydrokarbylrest Ar ved ét. av dets C-atomer, samt salter og komplekser herav. Somastotatin, et cyklisk -tetradecapeptid med formeg

(Science 179, 77 (1973)), hemmer som kjent den hypofyse-styrte sekresjon av veksthormonene (somatotropin). Dess-' uten hemmer det den sekretoriske aktivitet av det endokrine pancreas, som sekresjonen av insulin og glukagon. Disse verdifulle egenskaper kan ved somatostatin selv ikke komme til full praktisk anvendelse, da denne forbindelse har en for kort virkningstid. Dessuten er det ofte foretrukket

når det virksomme stoff utøver sin hemmende virkning hoved-sakelig på en av de to kjertler,: hvorimot den andre kjertel skal være minst mulig påvirket. ; (I de. fleste tilfeller er hemmingen av den hypofysære sekresjon, dvs. av veksthormon-utskillelsen mindre ønskelig). Derfor tilstrebes en modifisering av grunnsekvensen, spesielt ved utelatelse av en enkelt opprinnelig aminosyre og/eller dens utveksling mot andre, ofte også "unaturlige" aminosyrer å oppnå en disosia-sjon av hemmevirkningen samt en lengst mulig virkningstid. Således ble det f.eks. funnet at spesielt fordelaktige fysiologiske egenskaper av dennéitype, opptrer ved cyclopeptider av typen

hvori Gaba betyr resten av y-aminosmørsyre og p tallene 0,1 eller 2, og videre er beslektede forbindelser, sammen-lign europeisk søknad nr. 78 100 994.9, publisert under nr. 0 001 295. Som et typisk trekk ved disse forbindelser, forekommer nærvær av en . rettlinjet karbonkjede, som skal simulere en opprinnelig gruppering -CH2-S-S-CH2- i cystin-resten av somatostatin.

Overraskende ble det nu fastslått av ved en helt uvanlig modifisering bibeholdes ikke bare dette enkle hver gang usubstituerte kjedeavsnitt, ved substitusjon med en cyklisk hydrokarbylrest en ønskede aktivitet, men økes dessuten ytterligere. Eksempelvis; ble det ved bestemmelse av insulin- og glukagon-utskillelse/ på isolert perfundert med argininstimulert rottepankfeas [Metode ifølge B. Petrack, A.J. Czernik, W. Itterly, -;.J. Ansell og H. Chertock: Biochem. and Biophys. Res. Commun. '73, 934-939 (1976)], funnet at [D-Trp<8>, Phe<12>, Gaba1-5 ] -Cyklo-somatostatin (6-13)-octapeptid , utøver en l-2ga'nge hemmevir kning på insulin- og glukagonsekres jonen,. sammenlignet med somato^-statin.

I de innledningsvis definerte forbindelser med formel I, betyr trp fortrinnsvis. 'D-Trp men også en L- eller D-Trp-rest, som i indolkjernen,spesielt i fremstilling har et halogenatom som klor eller spesielt fluor, f.eks. spesielt [D-(5F)Trp] som avleder; seg for D-5-fluortryptofan.

I de innledningsvis definerte forbindelser med formel I er det under betydningen av A spesielt å fremheve resten L-Phe, videre også D-Phe. En rest, som tilsvarer Phe'eller Phg, og er mettet i fénylringen, er en 3-cyklo-hexylalanyl- (Cha), respektiv C-Cyklohexylglycyl-rest, disse kan foreligge i L- eller D-konfigurasjon. En rest som tilsvarer resten Phe eller Phg, og substituert i fénylringen, er en slik som har en eller to like, eller forskjellige av de nedenfor angitte': substituenter av en aroma-tisk ring, f.eks. L- eller D-Tyr.

En under symbol B i formel I angitt y- eller 6-aminolaverealkankarboksylsyre, er en slik med 4-8, spesielt med 4- eller 5 karbonatomer, fortrinnsvis en slik med rett karbonkjede, spesielt y-aniinovaleriansyre og fremfor alt y-aminosmørsyre (Gaba) .' Hvis en' slik syre har en hydrokarbylrest Ar, befinner.denne seg fortrinnsvis i 3-stilling. En slik spesielt foretrukket rest er resten av 6-Ar-y-aminosmørsyre [Gaba(Ar)]. Spesielt foretrukket er imidlertid restene av nevnte aminolaverealkansyrer som er usubstituerte, som fremfor alt Gaba.

Den cykliske hydrokarbylrest Ar er spesielt en mono- eller bicyklisk cykloalkylrest, eller en tilsvarende, minst en aromta.isk ringholdig arylfest, med maksimalt 12 ringkarbonatomer. Blandt cykloalkylrestene er det foretrukket slike med 3- til 8-, og fremfor alt 5- og/eller 6-leddede ringer, som eksempelvis cyklopropyl, cyklobutyl, cykloheptyl, cyklooktyl og helt spesielt cyklopentyl og cyklohexyl. En arylrest er en nafijyl, som 1- eller 2-naftyl, en tilsvarende delvis hydrogenert naftyl, som spesielt 1-, 2-, 5- eller 6-(1, 2 , 3 ,-.4-tetrahydronaf tyl) eller en fenyl. Disse cykliske hydrokarbylrester kan en eller flere alkylrester med maksimalt 4 karbonatomer, f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl eller en betyl, og/eller ytterligere cykliske, spesielt monocykliske hydrokarbylrester, som de ovenfor definerte, idet det samlede antall av karbonatomer maksimalt utgjør 18 karbonatomer. Som slike cykliske hydrpkarbylrester, er det eksempelvis å nevne 4,4-dimetylcyklohexyl, en tolyl, som 2- ,3- eller 4-tolyl og en bifenyl, f.eks. 4-bifenylyl..

I sin aromatiske del kan de cykliske hydrokarbylrester resubstituert med en, to eller flere like eller forskjellige substituenter, som'halogen, f.eks. klor, brom, jod, og spesielt fluor, laverealkoksy, spesielt en slik som avleder seg fra en av de ovennevnte laverealkylrester

med maksimalt 4 karbonatomer, herunder fremfor alt metoksy, videre også nitro og amino, spesielt primært amino, de laverealkylamino og acetylamino- og laverealkanoylamino, f.eks. acetamino. Spesielt foretrukket er med de nevnte substituenter sibstituerte fenyirester. (På samme måte kan også fenylringene av Phe og Phg, slik de er nevnt under betydningen av A, ha en eller to like eller forskjellige. av.de nevnte substituenter, :spesielt en i 4-stilling).

Spesielt foretrukkede•rester av formel Gaba(Ar) avleder seg fra følgende smøsyre.: 4-amino-3-fenyl, 4-amino-3- cyklohexyl-, 4-amino-3-(2-naftyl)-. og fremfor alt 4-amino-3-(1-naftyl)-smør syre.

Som resultat av substitusjonen med resten Ar, oppstår tilsvarende karbonatom av syrekjedene et asymmetri-sentrum, som har til følge i nærvær av evt. to diastereo-mere former av cyklopeptiden, ifølge oppfinnelsne, som hvis ønsket, kan anvendes adskilt fra hverandre eller også sammen, som diastereomerblanding.for samme anvendelses-formål.

Hvis i formel I symbol Ac^betyr hydrogen, betyr det at den endeplasser.te aminogrupjie av Lys-resten er fri. Hvis dette symbol står for acylresten Ac av en karboksylsyre, betyr det enten resten av en ..eventuelt substituert alkankarboksylsyre, betegnet som Ac1, eller resten av en som aminobeskyttelsesgruppe anvendbar karboksylsyre, betegnet som Ac<2>. De to rester ads.k.iller seg prinsippielt fra hverandre ved at en rest av Ac<1>ikke er å avløse fra e-aminogruppen uten samtidig påvirkning av de peptidiske amid-bindinger, hvor imot en acylrest Ac n er selektivt av-spaltbar under frigivelse av amihogruppen, idet den peptidiske struktur forblir uendret.

Den til acylresten Ac<1>tilgrunnliggende alkankar-boksylgruppe har fortrinnsvis ik.ke mer enn 18 karbonatomer, når den er usubstituert, og fortrinnsvis ikke mer enn 8 karbonatomer når den er substituert. Substituenten er på den ene side hydroxyl-, merkapto-, laverealkylmerkapto-,

som metyImerkapto-, guanidino-,.karboksyl-, karboksamido-og fremfor alt primære aminogrupper, på den annen side mono- eller bicykliske hydrokarbyl- eller heterocyklyl-rester, som spesielt fenyl, p-hydroksyfenyl, 1- eller 2-naftyl, 2-, 3- eller 4-pyridyl, .2- eller 3-indolyl, 2-eller 4-imidazolyl, 2-, 4- eller1 5-tiazolyl, 2-tianyl eller 2-furyl. Syren kan ha en eller flere like eller forskjellige substituenter, idet'det samlede antall karbonatomer innbefattende de karbonholdige substituenter, fortrinnsvis maksimalt utgjør 18 C-atomer. Spesielt foretrukket er acylrester avledet frå enkle forgrenede eller spesielt rettlinjede usubstituerte" alkan-(mono eller di)-karboksylsyrer, idet førstnevnte'maksimalt har 18, sistnevnte maksimalt 9 karbonatomer, som fra eddik-,propion-, smør-,isosmør-, valerian-, isovalerian-, capron-, oenant-, undekan-, laurin-, myristin-palmitin- og stearinsyre på den ene side, og malon-, rav-, glutar-, adipin-, pime-lin-, og korksyre på den annen side.

■Spesielt foretrukket .er også acylrester avledet fra i naturen, spesielt som peptid-bygningsstener, forekommende a-aminosyre av L-rekken og. deres nære beslektede analoger, som spesielt de "unaturlige" enantiomere av D-rekken. Blandt de foretrukkede a-aminosyrer kommer eksempelvis følgende helt spesielt'i betraktning: glycin, alanin, valin, leucin, isoleucin, :fenylalanin, asparagin-syre, flutaminsyre, arginin, lysin-og histidin, videre B-alanin, a-aminosmørsyre , y-aminosrnørsyre , norvalin, iso-valin, norleucin og ornitin, samt også asparagin, glutamin,

tyrosin, tryptofan, metionin, treonin, serin, prolin og hydroksyprolin.

De med symbol Ac betegnede som aminobeskyttelsesgruppe anvendbare karboksylsyre-arylrester, er f.eks. formyl, trifluoracetyl eller ftaloyl,men spesielt rester

som avleder seg fra karbonsyre, .og spesielt fra deres mono-estere. Blandt disse er det acidolytiske avspaltbare acylrester,. som i første rekke restene av typen tert-butoksykarbonyl, som tert-amyloksykarbonyl, isopropyloksykarbonyl, diisopropylmetoksykarbonyl, allyloksykarbonyl, cyklopentyl-oksykarbonyl, cyklohexyloksykarbonyl, d-isobornyloksykar-bonyl og adamantyloksykarbony1, •'samt også bestemte aral-koksykarbonylrester av 2-(p-bifenyl)-2-propyloksykarbonyl-typen som.er omtalt i sveitsisk patent 509 266.

Videre hører blandt acylrestene Ac også reduktivt eller basisk avspaltbare, som aminobeskyttelsesgrupper anvendbare acylrester, f.eks. spesielt de av benzyloksykarbonyl-typen, som benzyloksykarbo/nyl selv og dets derivater, som i den aromatiske del er - substituert med halogenatomer, nitrogrupper, laverealkoksygruppér og/eller laverealkylrester, som p-klor- og p-brombenzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl, p-metoxybenzyloksykarbonyl, p-tolyloksy-karbonyl,samt spesielt isonikotinyloksykarbonyl.

En som e-aminobeskyttelsesgrupp spesielt fordelaktig acylrest Ac 2, er en aetpksykarbonylrest, som i 3-stilling har en med tre hydrokarbonrester substituert silylgrupper, som trifenylsilyl-, dimetylbutyl-silyl- eller fremfor alt trimetylsilylgruppe. En slik 3-trihydrokar-bylsilyl)-etoksykarbonylrest, som en 3-(trelaverealkyl-silyl)-etoksykarbonyl, f.eks. spesielt 3-(trimetylsilyl)-etoksykarbonyl, danner med: to aminogrupper som skal beskyttes en tilsvarende 3-trihydrokarbylsilyl-etoksykarbo-nylaminogruppe (f.eks. 3-trimetylsilylatoksykarbonylamino-gruppe) .

Spesielt foretrukkede cykliske octapeptider, ifølge oppfinnelsen, med formel I er de følgende:

[D-Trp8, Phe12, Gaba<13>]-cyclo-somatostatin (6-13)-octapeptid med formel

[D-Trp<8>, D-Phe<12>, Gaba<13>]-cyklo-somatostatin (6-13)-octa peptid med formel

og [D-(5F)-Thr<8>, Phe<12>, Gaba13]-cyclo-somatostatin(6-13 )-octapeptid med formel •.

samt tilsvarende [Cha<12>] -analog, dvs. slike hvori fenyl-ringer av en Phe<12->rest er mettet, og [Phg12]-analoge.

Cyklopeptidene som erkarakterisert vedovennevnte formel I, og som i resten AcQinneholder en fri karboksylgruppe, som også foreligger som salter, f.eks. natrium-, kalium-, kalsium-, eller- magnesiumslater, eller også ammoniumsalter avledet fra .ammoniak, eller en fysiologisk tålbar og organisk nitrogenholdig base. De ovennevnte som generelle eller foretrukket karakteriserte cyklopeptider med formel I, som inneholder en fri aminogruppe, kan også foreligge i form av salter, nemlig,syreaddisjonssalter. Som syreaddisjonssalter kommer .det spesielt på tale fysiologisk tålbare salter med vanlig terapeutisk anvendbare syrer,av de uorganiske syrer er det. å nevne halogenhydro-gensyrene (som klorhydrogensyre), men også svovelsyre og fosfor- respektiv pyrofosfor syre, de av de organiske syrer er det i første rekke å nevne sulfonsyrene (som benzel-eller p-Toluol-sulfonsyre eller laverealkansulfonsyrer som metansulf<p>nsyre), samt også,karboksylsyrer, som eddiksyre, melkesyre, palmitin- og stearinsyre, eplesyre, vin-syre, ascorbinsyre og sitronsyre.

Peptidene ifølge oppfinnelsen med formel I. kan også foreligge som komplekser. Med kompleks er det å forstå de i deres struktur ennu .ikke helt oppklarte forbindelser som oppstår ved tilsetning av visse uorganiske eller organiske stoffer til peptider, og gir disse en forlenget virkning. Slike stoffer er eksempelvis omtalt for ACTH og andre adrenocorticotrop virksomme peptider. Nevnes kan f.eks. uorganiske forbindelser, som avleder seg fra metaller som kalsium,magnesium, aluminium, kobolt og spesielt sink, fremfor alt tungtoppløslige salter, som forfater, pyrofosfater og polyfosfater, som hydroksyder av disse metaller, videre alkalimetallpolyfosfater, f.eks. "Calgon

®N", "Calgon ® 322" , "Calgon® 188" eller "Polyron ® 12 " .

Organiske stoffer som frembringer en forlengelse av virk-ningen, er eksempelvis ikke antigene gelatintyper, f.eks. polyoksygelatin, polyvinylpyrrolidon og karboksymetylcellulose, videre sulfonsyre- eller fosforsyreester av alginsyre, dextran, polyfenol og polyalkoholer, fremfor alt polyfloretinfosfat pg phytinsyre, samt polymerisater og copolymerisater av basiske eller fremfor alt sure aminosyrer, f.eks. protamin eller-polyglutaminsyre.

Når intet annet angis,' referer forkortelsen av aminosyrerestene seg til rester åv a-aminosyrer av den i naturen forekommende L-rekke.

Når intet annet angis,-betegner begrepet

"lave", hvor det alltid forbindelse med en organisk rest eller forbindelse, en slik.rest eller forbindelse med maksimalt 7, fortrinnsvis imidlertid med maksimalt 4 karbonatomer..

De nye cyklopeptider, ifølge oppfinnelsen, har en fysiologisk virkning, som i grunnkarakter er lik virk-ningen av somatostatin. De kan således anvendes i tilsvarende terapeutiske indikasjoner.som dette, f.eks. spesielt til behandling av funksjonsforstyrrelser, hvori sekresjonen av veksthormonene eller glucagonene er over-normalt høy, som ved acromegali eller diabetes, med fordel. Idet de dessuten hemmer blodtap i mave-tarm- kanalen, kan de også anvendes med resultat i dette indika-sjonsområde.

Cyklopeptider, ifølge oppfinnelsen, fåes under anvendelse av vanlig i og for seg kjente fremstillingsfrem-gangsmåter fra peptidkjemi.

Således fremstilles de eksempelvis, idet man cykliserer et til cyklopeptidet tilsvarende lineært peptid, dvs. et slikt som har samme aminosyre i samme rekkefølge som det cykliske peptid, ifølge oppfinnelsen, idet imidlertid en amidisk binding mellom to vilkårlige naboplasserte ringdannende. aminosyrer er avbrutt, og er erstattet med tilsvarende endeplasserte funksjonelle grupper, dvs. en karboksyl- og en aminogruppe, som også kan foreligge i en aktivert form.

Forbindelsen, ifølge oppfinnelsen, fremstilles ved cyklisering, spesielt således at man cykliserer et tilsvarende lineært peptid med formel

H - [Ia]- V (II)

hvori Ia betyr en til formel I svarende rest, hvori den amidiske binding mellom to vilkårlige naboplasserte amino-syrerester av peptidringen avbrutt, og V betyr en fri hydroksylgruppe,en med en aktiveringsgruppe modifisert hydroksylgruppe eller hydrazinogruppe .-NH-NH2, idet eventuelt

tilstedeværende i cyklisering.reaksjonen ikke deltagende .amino- karboksyl- og hydroksylgrupper etter behov foreligger i beskyttet form, og deretter frigjøres, og hvis ønskelig, acyleres en fri aminogruppe.

Blandt de lineære peptider med formel II er de foretrukket, hvori resten A eller spesielt resten B betyr en endeplassert aminosyre i resteni[Ia]. Disse foretrukkede utgangsstoffer erkarakterisert vedformlene

H-B-Phe-Phe-trp-Lys (Acx)i-Thr-Phe-A-V ■ (Ila)

respektiv spesielt

H-Phe-Phe-trp-Lys(Acx)-Thr-Phe-A-B-V (Hb) hvori Acxbetyr den ovenfor karakteriserte acylrest Ac<1>eller en e-aminobeskyttelsesgruppe X, trp, A og B har innledningsvis nevnte og V den umiddelbart ovenfor angitte betydninger. Helt spesielt foretrukket er forbindelser med formel Ila og Hb, hvori resten B ikke foreligger cykliske hydrokarbylrester.

En med symbolet V vist funksjonell gruppe kom-pleterer karbonylgruppen av D-terminalaminosyreresten, og danner sammen med den en fri karboksylgruppe, en aktivert estergruppe, respektiv karbazolylgruppe.

Aktiveringsgruppen, hvormed hydroksylgruppen er modifisert, er spesielt en slik..'som danner den aktiverte ester av N-hydroksysuccinimid ; 1-hydroksybenzotriazol, N,N'-dicyk loheksy li sour ins tof f , '. 2 , 4 , 5-t r i k lor fe noi, 2-nitrofenol, 4-nitrofenol, pentaklorfenol eller pentaflourfenol, eller også en annen fra peptidkjemien kjent aktiveringsgruppe av denne type,.sml. Houben-Weyl, bind 15/11.

Cykliseringen, ifølge roppf innelsen, av de lineære peptider med formel III.foregår i og for seg på kjent måte ved hjelp av vanlige for dannelse av amid-binding, vanlige koblingsmetoder, idet imidlertid:de peptidiske utgangsstoffer anvendes i en meget lav konsentrasjon, for å for-skyve koblingsforløpet til gunst' av den intramolekylære cyklisering på bekostning av de intramolekylære polykon-densasjoner.

De lineære peptider anvendes med fordel i en ca. 1.10~<4->molar til ca 1.10~<2->molar, fortrinnsvis en ca. 1.10<-3->molar-konsentrasjon, som tilsvarer en vekt/volum-konsentrasjon fra ca 0,01 til 1,0%fortrinnsvis 0,1%.

En tilsvarende fortynning kan innstilles- fra begynnelsen

i reaksjonsblandingen, eller også Ved langsom inndrypning av utgangsstoffet, og evt. fremstilles de øvrige reagenser fortløpende i reaks jonsblandingen...

Fortrinnsvis foregår cykliseringen, idet man

ved en ovenfor angitt begynnelseskonsentrasjon a), behandler et utgangsstoff med formel.II, hvori V betyr en fri hydroksylgruppe, under forbigående beskyttelse av

tilstedeværende øvrige amino- karboksyl- samt hydroksylgrupper med et karbodiimid, eventuelt i nærvær av en aktivester-dannende komponent, eller .b) omsetter et utgangsstoff med formel II, hvori V danner en til aktivert ester modifisert hydroksylgruppe, og den endeplasserte aminogruppe

foreligger i protonisert form, idet minst de i cykliseringen ikke deltagende aminogruppe og karboksylgruppe er beskyttet, med en organisk base eller c) behandler et utgangsstoff med formel III hvori V betyr gruppen -NHNH2 r idet'minst den i

cykliser ingen ikke deltagende aminogruppe er beskyttet, i første rekke under sure betingelser med salpetersyrling eller en laverealkylester herav,;og deretter cykliserer ved en ovenfor nevnt lavere konsentrasjon med overskytende organisk base.

En karboksylgruppe beskyttes på den nedenfor omtalte måte ved en beskyttelsesgruppe W. Til beskyttelse av amino- og hydroksylgruppen anvendes hensiktsmessig gruppen X, respektiv Y, slik de nedenfor, er nærmere definert.

Cykliseringen'gjennomføres i egnede oppløsnings-midler, eksempelvis er det å nevne dioxan, tetrahydrofuran, acetanitril, pyridin, dimetylformamid, dimetylacetamid, dimetylsulfoksyd, N-metylpyrrolidon, hexametylfosfortri-amid, samt også kloroform, metylenklorid og aetylacetat og. blandinger herav.

Ved fremgangsmåte a.) tilveiebringes cykliser ingen ved hjelp av karbodiimid, fortrinnsvis N,N'-dicyklohexyl-karbodiimid, som man fordelaktig anvender i overskudd,

det er å anta at derved får utgangsstoffet med formel II med fri karboksylgruppe primært over i en aktivert ester

av dicyklohexylisourinstoff, (respektivt et analog isourinstoff), og denne in situ dannede aktive ester viderereagerer med en gang. På en intermediær dannelse av en aktiv ester, er det utvilsomt å tilbakeføre tilsetning av en aktiv esterdannende komponent som hjelpereagene, for dette formål kan det tjene i peptidkjemien vanlige aktivester-dannende komponenter, som spesielt 2,4,5-triklorfenol, 2- eller 4-nitrofenol, pentaklor- og pentaflourfenol, men fremfor

alt N-hydroksyforbindelser hvorav det spesielt er å nevne som fordelaktig en hydroksysuccinimid, N-hydroksypiperidin og fremfor alt 1-hydroksybenzotriazol. Arbeidstemperaturen ved denne variant utgjør vanligvis 0-70°C, fortrinnsvis 35-55°.

Ved variant b) som arb.eider med ferdige aktivestere, spesielt i allerede fremhevede, foregår cykliseringen spontant, da den endeplasserte aminogruppe avproto-niseres ved hjelp av den organiske base. De anvendte baser er fortrinnvis quatenære, og fremfor alt tertiære aminer, f.eks. trietylamin eller N-etylmorfolin. Fortrinnsvis arbeider man ved 10-30°C, spesielt ved værelsestemperatur.

Ved variant c) kan første fase, dvs. dannelsen av syreazider ved behandling med slapetersyrling eller en ester herav, fordelaktig foregå.ved en vesentlig høyere konsentrasjon av utgangsstoffene, enn den- etterfølgende cyklisering. Hensiktsmessig arbeider man med ca en ekvivalent av et laver ealkylni tr it, ::som etyl-, isoamyl-, og spesielt tert-butyl-nitrit,- i saltsurt miljø ved temperatur fra ca -30° til ca -5°C, fortrinnsvis ca - 20°C, et lite overskudd av nitrit er tillatelig."" Deretter gjøres opp-løsningen av det dannede azid., etter den nødvendige fortynning ved en temperatur fra ca 0°C til ca 35°C basisk ved hjelp av en overskytende organisk base, f.eks. en av de ovennevnte, og bringes derved som ved fremgangsmåte-variant b til spontan cyklisering.

Det snevrere utvalg av beskyttelsesgrupper retter seg etter det spesifike formål, idet man spesielt ved flere funksjonelle grupper som skal' beskyttes hensiktsmessig må velge kombinasjoner.

Som e-amino-beskyttelsesgruppe X kan det anvendes enhver i peptidkjemien vanlig amino-beskyttelsesgruppe, slik de omtales i de tilsvarende oppslagsverker, f.eks.

i Houben-Weyl: Methoden der organischen Chemie, 4. oppi., bind 15/1, E.Wiinsch (utgiver ):■ Synthese von Peptiden.

(Georg Thieme Verlag, Stuttgart, 1974).

Således kan man f.eks. anvende reduktive eller basiske avspaltbare aminobeskyttelsesgrupper, f.eks. karboksylsyre-acylrester, som formyl, trifluoracetyl eller phtaloyl, spesielt de av benzylqksykarbonyl-typen, slik de er omtalt ovenfor under definisjonen acylresten Ac<2>, eller også de fra organiske sulfonsyrer avledede acyl-grupper (som p-Toluolsulfonyl), som benzolsulfonyl, p-nitro-benzolsulfenyl og også formyl, trifluoracetyl eller phtaloyl.

En fordelaktig e-amino-beskyttelsesgruppe X er også 6-(trihydrokarbylsilyl)-ethoksykarbonylresten, slik den allerede er nærmere omtalt tidligere under betydningenAc<2>. Denne rest er riktignok bestandig under betingelsen for sur hydrolyse og hydrogenolyse, lar seg imidlertid avspalte under helt spesielle meget milde betingelser ved innvirkning av 'flyoridjoner. I'denne henseende foreholder den seg analog som den nedenfor.som karboksyl-beskyttelsesgruppe omtalte 3-silyletylestergruppe. (Likheten må tas spesielt hensyn til ved syntesen: unntatt enkelttilfeller utelukker anvendelse aven av disse beskyttelsesgruppene, samtidig anvendelse av de andre beskyttelsesgrupper). Ytterligere detaljer er angitt videre nedenfor ved beskyttelse av karboksylgruppen med 3-silyletylester.

Helt spesielt foretrukket som X er acidolyttisk avspaltbare grupper, f.eks. grupper av aralkyl-typen, som benzhydryl og tr i fenyl-metyl (tricyl), eller bestemte fra karboksylsyre avledede acylrester, spesielt aralkoksy-karbonylrestér av 2-(p-Biphenylyl)-2-propyloksykarbonyl-typen, og. i første rekke de av tert-butoksycarbonyl-typen, som de omtales ovenfor.alleréde under betydningen av acylresten Ac .

Som hydroksyl-beskyttélsesgruppe Y kan anvendes alle for dette formål i peptid-kjem.ien vanlige grupper, sml. ovennenvte verk (Houben-Weyl),.. Foretrukket er acidolyttisk avspaltbare grupper, som 2-tetrahydropyranyl, og helt spesielt tert-butyl, som ogsåitert-butoksykarbonyl. Videre kan man imidlertid også anvende reduktivt eller basisk avspaltbare hydroksyl-beskyttelsesgrupper, f.eks. benzyl- og benzyloksykarbonylgrupper, som i den aromatiske del kan være substituert med halogen, nitro og/eller laverealkoksy, respektiv laverealkanoylrester, som acetyl eller aroylrester, som benzoyl. Det er også mulig, under over-holdelse av visse begrensende forholdsregler å arbeide uten beskyttelse av hydroksylgruppene..

Som karboksyl-beskyttelsesgrupper W kan det anvendes enhver vanlig for dette formål anvendt gruppe, sml. ovennevnte verk (Houben-Weyl). Således beskyttes karboksylgrupper eksempelvis ved hydraziddannelse eller ved forestering. Til forestering erif.eks. lavere, eventuelt substituerte alkanoler som metanol, etanol, cyametylalkohol, 2,2,2-trikloretanol, benzyoylmetylalkohol, eller spesielt tert-butylalkohol, eller også en eventuelt substituert benzylalkohol. En spesielt fordelaktig kategori av de substituerte alkanoler er etylalkoholer, som i B-stilling har en.trisubstituert cilylgruppe, som trifenylsilyl- dimetylbutyl-silyl- eller fremfor alt trimetylsilylgruppe. Som'

det f.eks. omtales i belgisk patent nr. 851.576, egner disse alkoholer seg til beskyttelse av karboksylgrupper . spesielt godt fordi de tilsvarende" 6-silyletylestere, f.eks. 3-(trimetylsilyl)-etylester riktignok har stabiliteten av vanlige alkylestere lar seg imidlertid selektivt avspalte under milde betingelser ved innvirkning av fluoridioner under bibehold av andre besky.ttelsestrupper.

Fortrinnsvis velges be.skyttelsesgruppene X,Y og

W samt den videre nedenfor nærmere.karakteriserte a-amino-beskyttelsesgruppe X', således at de er avspaltbare under tilsvarende betingelser. Spesielt ^foretrukket er derved de allerede fremhevede acidolyttiske avspaltbare grupper. Avspaltningen av alle disse beskytt.elsesgrupper foregår da fordelaktig i en eneste operasjon, det kan imidlertid også anvendes grupper av forskjellige typer, og hvert enkelt avspaltes..

Når det imidlertid i ■ sluttstoffene med formel I skal bibeholdes en acylrest Ac<2>i Lys^-resten som ble anvendt ved cykliseringen som beskyttelse av e-aminogruppen, så er restene X<1>, Y og W å velge således at de kan avspaltes under bibehold av denne resten Ac 2.

Avspaltningen av beskyttelsesgruppene foregår på generelt kjent måte, syre-hydrolysen (scidolyse) gjennom-føres f.eks. ved hjelp av trifluoreddiksyre, saltsyre, eller fluorhydrogen, ved syrefølsomme beskyttelsesgrupper, og også ved hjelp av en laverealifatisk karboksylsyre, som maursyre og/eller eddiksyre, i nærvær av vann og evt. ha en polyhalogenert laverealkanol eller laverealkanol som 1,1,1,3,3,3-hexafluorpropan-2-ol eller hexafluoraceton.

De reduktivt avspaltbare grupper, spesielt slike som inneholder benzylrester, fjernes fortrinnsvis hydrogenolyttisk f.eks. ved hydrogener ing under palladium-katalyse. Iso-nikotinylkarbonylgruppen avspaltes fortrinnsvis ved hjelp av sink-reduksjon.

Den hvis ønsket gjennomførbare etterfølgende acylering har tilsvarende peptid med.fr i e-aminogruppe av lysinresten, kan eventuelt gjennomføres under forbigående beskyttelse av en tilstedeværende fri hydroksylgruppe. Acyleringen foregår spesielt ved' at man behandler et slutt-stoff med formel

hvori A,B og trp har den innledningsvis definerte betydning og YQbetyr hydrogen eller en- hydroksyl-beskyttelsesgruppe Y av ovennevnte betydning med en alkankarboksylsyre Aco0H, hvori Ac0betyr en til den innledningsvis definerte acylrest Ac svarende rest, hvori tilstedeværende amino- og hydroksylgrupper kan ha beskyttelsesgrupper•X, X', respektiv Y, eller med et reaksjonsdykti-g;. derivat av en slik syre, og hvis ønsket eller nødvendig, frigjøres, i det dannede produkt ved avspaltning av 'beskyttelsesgruppene X, X' og Y aminogrupper, respektiv hydroksylgrupper.

Betydningen av symbolet X1 tilsvarer i omfang betydningen av a-aminobeskyttelsesgruppene som anvendes ved synteser av peptidkjeder og er,er utførlig omtalt nedenfor. Fortrinnsvis anvendes -likeartede beskyttelses grupper såvel i resten YQsom også Ac0og avspaltes samtidig i tilknytning til acyleririgsreaksjonen.

Et reaksjonsdyktig derivat av syren Aco0H, er eksempelvis et anhydrid, spesielt et symmetrisk anhydrid med formel Aco-0-AcOreller et cyklisk anhydrid av en di-karboksylsyre, som succinanhydrid eller glutaranhydrid, eller også et blandet anhydrid med en annen organisk syre, f.eks. med trifluoreddiksyre, eller spesielt med en uorga-nisk syre, f.eks. en syreazid eller syrehalogenid, fremfor alt syreklorid. Et reaksjonsdyktig syrederivat er fortrinnsvis en aktivert ester, f.eks. en slik hvori syren AcQOH foresteres med 2,4,5-triklorfenol, pentaklorfenol, penta-fluorfenol, 2-nitrofenol eller spesielt 4-nitrofenol,

eller med en N-hydroksyforbindelse, som N-hydroksysuccinimid, 1-hydroksybenzotriazol eller N-hydroksypiperidin, eller også med et N,N'-disubstituerte isourinstoff, som spesielt N,N'-dicyklohexylisourinstoff eller en tilsvarende fra peptidkjemien kjent aktiveringskomponent, sml. Houben-Weyl- Methoden der orgahischen Chemie, 4. oppi. bind 15/1 og II, E. Wiinsch (utgiver): Synthese von Peptiden (Georg Thieme Verlag, Stuttgart, 1974)...

Acyleringen foregår- på- i og for seg kjent måte, fortrinnsvis i vanlig oppløsningsmidler, eksempelvis dioxan, tetrahydrof ur an , acetoni.tr il, pyridin, dimetylformamid, dimetylacetamid , dime.tyls.ulf oksyd , N-metylpyr rolidon , hexametylfosfostriamid, som kloroform og metylenklorid,

og i hensiktsmessige blandinger herav. Man kan også arbeide med en tilsetning av en organisk base, f.eks. et quatenært eller fremfor alt tertiært amin, som trietylamin, N-etylmorfolin eller n-metylpiperidin, for å oppnå aminogruppen som skal acyleres i avpro.tdnisert form. Reaksjons-temperaturen utgjør vanligvis -20° til +70°C, fortrinnsvis

. ca 0°C til værelsestemperatur.

Som acyleringsmidler. er vanligvis aktivestere spesielt fordelaktige, da de acylerer aminogrupper fortrinnsvis før hydroksylgrupper, og derfor praktisk talt overflø-diggjør beskyttelse av hydroksylgrupper. Ved dikarboksyl- syrer er imidlertid cykliske. anhydrider foretrukket hvis de er tilstede. For å unngå en :uønsket O-acylering anvender man vanligvis bare en ekvivalent av acyleringsmidlet.

Når det imidlertid av en eller annen grunn er

mere fordelaktig å se bort fra selektive acylering som det spesielt kan være tilfelle ved .omsetning med syreklorider, så tar man acyleringsmidlet i overskudd og frigjør de med-acylerte hydroksylgrupper etterpå, på samme vanlige metode som de beskyttede hydroksylgrupper, spesielt ved basisk hydrolyse, f.eks. ved natrium- eller kaliumhydroksyd i nærvær av vann.

Sluttstof f ene , ifølge'-'oppfinnelsen , som inneholder basiske grupper, fåes alt etter typen av isolering, som baser eller som syreaddisjonssalter, disse kan deretter på i og for seg kjent måte omdannes i hverandre. Analogt kan sluttstoffer med sure grupper også foreligge i form •

av salter, idet begge former er .overførbare i hverandre på kjent måte.

Også dannelsen av de ovennevnte komplekser, foregår etter kjente metoder: Komplekser med tungtoppløselige metall-, f.eks. aluminium- eller zinkforbindelser, fremstilles fortrinnsvis på -analog måte som det er kjent for ACTH, f.eks. ved omsetning med et oppløslig salg av det angjeldende metall, f.eks. sinkk.lorid eller sniksulfat, og utfelling med et alkalimetallfosfat og/e.ller -hydroksyd. Komplekser med.organiske forbindelser som polyoksygelatiner, karboksymetylcellulose, polyvinylpyrrolidon, polyfloretinfosfat, polyglutaminsyre etc. også i blanding av disse stoffer med peptidene i vanndig oppløsning. På samme måte kan det også fremstilles uoppløslige forbindelser med alkali-metallpolyf osf ater .

Utgangsstoffene med den ovenfor karakteriserte formel II, og, hvis intet annet er-'angitt, også de for deres syntese gjeldende mellomprodukter er nye og delvis også méd fordel anvendbare til syntese andre somatostatin-analoge, f.eks. slike med analoge aminosyre-del-sekvenser.

De hører, samt også deres fremstilling, til gjenstand for foreliggende oppfinnelse. De fåes etter i og for seg kjente metoder, idet man kondenserer de til deres oppbygning nød-vendige aminosyre, respektiv mindre peptidenheter under dannelse av CO-NH-bindinger i vilkårlige tidsmessige rekke-følger med hverandre, idet ikke reaksjonen deltagende funksjonelle grupper beskyttes intermediært.

Ved fremstillingen av disse utgangsstoffer som også alle nødvendige mellomprodukter kommer det som beskyttelsesgrupper for de endeplasserte a-amino- og karboksylgrupper, spesielt i betraktning de ved syntesen av lang-kjedede peptider vanlig beskyttélsesgrupper, som f.eks. lett og selektivt kan avspaltes'ved hjelp av solvolyse eller reduksjon. De. ble allerede flere ganger nevnt ovenfor under betegnelsen X<1>respektiv W.

Som a-amino beskyttelsésgruppe X' er eksempelvis å nevne: eventuelt f.eks. med halogen, nitro, laverealkyl eller laverealkoksy, substituerte di- eller triaryllavere-alkylgrupper, som difenylmetyl- .eller trifenylmetylgrupper, f.eks. benzhydryl, trityl, di-(p-metoksy)-benzhydryl, eller fremfor alt hydrogenolyttisk avspaltbare grupper, som avleder seg fra karbonsyre som evt,, i den aromatiske rest med halogenatomer , nitrogrupper , •'laverealkyl- eller laverealkoksygrupper substituerte benzyloksykarbonylgrupper, f.eks. benzyloksykarbonyl (dvs. karbobenzoksy), p-brom-eller p-klorbenzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl, p-metoksybenzyloksykarbonyl; videre også 2-(p-bifenyl)-2-propyloksykarbonyl og lignende i. sv.eitsisk patent 509 266 omtalte aryloksykarbonylgrupper. Derved er det å iaktta at a-aminobeskyttelsesgruppen X<1>må. vasre selektivt avspalt-bar under bibehold av den eventuelt- tilstedeværende e-aminobeskyttelsesgruppe X av den 9-^plasserte lysinrest. Det er forøvrig ofte fordelaktig når ved deres avspaltning også en eventuelt tilstedeværende'karboksyl- og hydroksyl-beskyttelsesgruppe W respektiv Y forblir uendret.

Karboksyl-beskyttelsesgruppene for dette formål er samme som ble omtalt ovenfor ved tilsvarende betydning av symbolet W.

Disse beskyttelsesgrupper kan avspaltes på kjent måte. Således kan man avspalte bensyloksykarbonylgruppen ved hydrogenolyse, N-tr i.tylgrupp.én med. mineralsyrer, som halogenhydrogensyre, f.eks. fluorhydrogen eller fortrinnsvis klorhydrogen, eller en organisk syre, som maursyre, eddiksyre, kloreddiksyre eller trifluoreddiksyre, i vanndig eller absolutt trifluoretanol som oppløsningsmiddel (sml. DOS DT 2 345 147), eller med vanndig eddiksyre; den tertiære butyloksykarbonylgruppe med trifluoreddiksyre eller saltsyre, 2-(p-bifenylyl)-isopropyloksykarbonylgruppen med vanndig eddiksyre eller f.eks. med en blanding av iseddik, maursyre (82,8%ig) og vann (7:1:2), eller etter fremgangsmåten ifølge DT 2 346 147 . •

3-silyletylestergruppeii avspaltes fortrinnvis med fluoridioneangivende reagenser, f.eks. fluorider av quatenære organiske baser, som tetraetylammoniumfluorid.

De kan imidlertid også på samme måte som de vanlige alkylrester, avspaltes ved hjelp av alkalisk hydrolyse, f.eks. ved hjelp av alkalimetallhydroksider, -karbonater eller

-bikarbonater, eller ved hjelp av hydrazinolyse, f.eks.

ved hjelp av hydrazinhydrat, omdannes i de tilsvarende karbazoylgruppene. For .avspaltning av tert-butylestere anvender man fortrinnsvis acidolyse for benzylestere da hydrogenolyse.

Den for fremstilling av utgangsstoffene formel

II nødvendig kondensasjon av aminosyre- og/eller peptidenheter foregår på i og for seg kjent måte, idet man fortrinnsvis knytter en aminosyre eller et peptid med beskyttet a-aminogruppé og eventuelt aktivert' terminal karboksylgruppe, (= aktiv komponent), til eri. aminosyre eller et peptid med fri a'-aminogruppe og fri eller beskyttet, respektiv foresteret terminal karboksylgruppe, (= passiv komponent), i det dannede produkt .frigjør den terminale aminogruppe, og omsetter dette peptid inneholdende en fri a-aminogruppe og en eventuelt beskyttet terminalkarboksylgruppe, igjen en ytterligere aktiv' komponent, dvs. en aminosyre eller peptid med aktivert terminalkarboksylgruppe og beskyttet a-aminogruppe osv. Karboksylgruppen kan eksempelvis aktiveres ved overføring til et syreazid, -anhydrid,- imidazolid,- isoxazolid; eller en aktivert ester, som en av de nedenfor nevnte, eller ved reaksjon med et karbodiimid, som N,N'-d icyclohexylkarbodi imid, evt. en tilsetning av H-hydroksysuccinimid, et usubstituert eller f.eks. med halogen, metyl eller metoksy substituert 1-hy-droksybenzotr iazol eller 4-hydroksybenzo-l, 2 ,.3-tr iazin-3-oxid (sml. tysk patent nr. 1 917 690, 1 937 656, 2 202 613), eller spesielt av N-hydroksy-5-norbornen-2,3-dikarboximid, eller med N,N'-karbonyldiimidazol. Som de vanligste kop-lingsmetider er det å nevne karbodiimidmetoden, videre også azidmetoden, metoden av aktiverte estere og anhydrid-metoden, samt Merrifield-metoden og metoden av N-Karboksy-anhydrider eller N-tiokarboksyanhiydrider.

For dannelse av aktiverte estere som er nevnt ovenfor, egner det seg f.eks. evt. med elektronetiltrekk-ende substituenter, substituerte, fenoler og tiofenoler,

som fenol, tiofenol, tiokresol, p-nitrotiofenol, 2,4,5- og 2,4,6-triklorfenol, pentaklorfenol, o- og p-nitrofenol, 2,4-dinitrofenol, p-cyanofenol, videre f.eks. N-hydroksysuccinimid ,N-hydroksyphtalimi,d og N-hydroksypiper idin .

Ved en spesielt foretrukket fremstilling av peptider med formel II anvender man som koblingsmetode karbodiimid-metoden med.N,N'-dicyclohexylkarbodiimid i nærvær av 1-hydroksybenzotriazol. Den terminale karboksyl-gryppe beskyttes derved i form av $-(trimetylsilyl)-etyl-estere, a-aminogruppen av den aktive komponent beskyttes med benzyloksykarbonylgruppen, . som :.avspaltes etter hvert koblingstrinn ved hjelp av hydrogenolyse. Til beskyttelse av e-aminogruppen av den 9-plasserte lysinrest anvendes acyleringen med tert-butyoksykarbonylgruppen og for hydroksylgruppen av treoninresten .foreteringen med tert-butylgruppen. Disse to beskyttelsesgrupper kan, hvis ønsket, til slutt avspaltes i ett trinn ved sur hydrolyse, f.eks. ved hjelp av trifluoreddiksyre, saltsyre eller fluorhydrogen. Når e-aminogruppen av lysinresten i 9- stilling fra begynnelsen er acylert med Ac"1", krever den ingen beskyttelse.

Alt etter arbeidsmåten; får man forbindelsene med formel II alt etter deres karakter, i form av baser eller syreaddisjonssalter, eller også av syre eller deres salter. Fra syreaddisjonssaltene kan på i og for seg kjent måte basene utvinnes. Av sistnevnte igjen lar det seg ved omsetning med syrer, f.eks. med slike som danner de ovennevnte salter, fremstille terapeutisk anvendbare syreaddisjonssalter. I tilsvarende forhold står også syrene og deres salter til hverandre.

På grunn av de snevre fbrhold mellom de nye forbindelser i fri form og i form av deres salter, er det i det foregående og følgende med frie forbindelser eller deres salter også å forstå eventuelt de tilsvarende salter respektiv frie forbindelser..

Oppfinnelsen vedrører også de utførelsesformer

av fremgangsmåten hvor' man går ut fra et på et vilkårlig fremgangsmåtetrinn som mellomprodukt dannet forbindelse,

og gjennomfører de manglende fremgangsmåtetrinn eller idet-et utgangsstoff dannes under reaksjonsbetingelsene eller anvendes i form av et derivat he.rav, evt. et salt.

Under slike utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er det spesielt å fremheve de hvor man fremstiller sluttstoffene av den innledningsvis definerte formel I således at de tilsvarende mellomprodukter som f.eks. er tilgjengelig ved cyklisering, hvori minst en av de tilstedeværende amino-, hydrdksyl- og/eller karboksylgrupper foreligger i beskyttet form, frigjør disse grupper. Denne utførelsesform som rent generelt gir forbindelser

med formel ;'

hvori trp betyr L-Trp, D-Trp, eller en analog rest som i indolkjernen har et halogen, Ac&,. betyr en ved e-aminogruppen befinnende rest Ac av en karboksylsyre eller for-

trinnsvis hydrogen, A betyr L-Phe, D-Phe, L-Phg, eller D-Phg, eller en tilsvarende rest med substituert eller mettet fenylring, og B betyr resten av '-en y- eller 6-aminolavere-alkankarboksylsyre, som kan ha en eventuell substituert, cyklisk hydrokarbylrest Ar ved et av dens C-atomer, erkarakterisert vedat man i en strukturelt tilsvarende cyklisk forbindelse hvori minst en av tilstedeværende amino-hydroksyl- og/eller karboksylgrupper har en beskyttelsesgruppe X,Y respektiv W, avspaltes beskytte.lsesgruppen eller gruppene, og hvis ønsket gjennomfører en eller flere, ekstraforholdsregler, som acylering av den frie aminogruppe, saltdannelse eller kompleksdann.else.

En spesielt foretrukket utførelse av denne fremgangsmåte refererer seg til fremstillingen av sluttstoffer med formel I, hvori AcA betyr hydrogen, dvs. av forbindelse med formel

hvori trp, A og B har den ovenfor angitte generelle foretrukkede betydninger, og erkarakterisert vedat man i et tilsvarende peptid med formel

hvori trp, A og B har ovennevnte betydning, XQbetyr en e-aminobeskyttelsesgruppe X eller hydrogen og YQbetyr en hydroksylbeskyttelsesgruppe Y eller hydrogen, idet bare et av symbolene XQog YQkan bety .hydrogen, avspalter beskyt-telsesgruppen(e), og hvis ønsket, omdannes en dannet basisk forbindelse til ,et syreaddi^sjonssalt eller et annet syreaddisjonsalt i den tilsvarende<;>base og/eller en dannet forbindelse omdannes i dens kompleks.

Foretrukkede beskyttelsesgrupper X og Y ble allerede omtalt ovenfor, spesielt'velges slike kombinasjoner av X og Y som er avspaltbare under•samme betingelser, fortrinnsvis f.eks. de ovenfor omtalte acidolyttisk avspaltbare rester (som spesielt den av tert-butyl-typen).

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, anvendes fortrinnsvis slike utgangsstoffer som fører til et innledningsvis som spesielt fordelaktig omtalte forbindelser.

Oppfinnelsen vedrører'likeledes farmaceytiske preparater, som inneholder forbindelser med formel I eller farmaceytisk anvendbare salter eller komplekser herav.

Preparatene kan spesielt finne anvendelse i ovennevnte in-dikasjoner når de administreres'intraperitonialt som intra-venøst, intramuskulært eller subcutant, eller også intra-nasalt. Den nødvendige dose avhenger av den spesielle syk-dom som skal behandles, dens tyngde og av terapiens varig-het. Antall og mengde av enkeltdoser, såvel som admini-streringskjerna, kan det bestemmes ved hjelp av en indivi-duell undersøkelse av pasienten; Metodene til bestemmelse av disse faktorer er vanlig for fagfolk. Vanligvis ligger imidlertid ved en injeksjon, den terapeutisk virksomme mengde av en slik forbindelse i .dosisområde fra ca. 0,001 til ca. 0,2 mg/kg legemsvekt. Det -foretrekkes områder fra ca. 0,0015 til ca. 0,15tmg/kg legemsvekt, og administrer-ingen foregår ved intravenøs infusjon eller, subcutan injeksjon. Følgelig inneholder farmaceytiske preparater til parenteral administrering i enkeltdoseform i avhengighet av applikasjonstypen pr. dose, ca. 0,08 til ca. 15 mg av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. Ved siden av det virksomme stoff, inneholder den vanligvis dessuten en puffer, f.eks. en fosfatpuffer som-skal holde pH på mellom ca 3,5 og 7, videre natriumklorid,■ mannit eller sorbit til innstilling av isotinien. De kan foreligge i frysetørket eller oppløst form, idet. oppløsninger fordelaktig kan inne-holde antibakterielt virkende konserveringsmiddel, f.eks. 0,2 - 0,3 % 4-hydroksybenzosyre-me'iylestere eller -etyl-estere. Skal i slike preparater det virksomme stoff fore- . ligge i form av et kompleks med forlenget virknihgsvarig-het, så kan dette dannes direkteved tilsetning av de kom-pleksdannende komponenter til en. ihjeksjonsoppløsning som f.eks. tilberedes i henhold til ovennevnte forholdsregler. Som tilsetning egner det seg f.eks. 0,1 - 1,0 vekt-% av

et sink(II)-salt, (f.eks. sulfat), i forbindelse med 0,5 - 5,0 vekt-% protamin, (f.eks. som sulfat), referert til in-jeksjonsoppløsningens samlede volum. Denne tilberedning foreligger som oppløsning av pH 3,5.til ca. 6,5, eller som suspensjon av f.eks. pH 7,5 til 8,0.

Et preparat for den intranasale administrering kan foreligge som en vanndig oppløsning eller gele, en oljeaktig oppløsning eller suspensjon, eller også en fettholdig salve. Et preparat i form av en vanndig■oppløsning får man f.eks. ved at man oppløser de virksomme stoffer med formel I, eller et terapeutisk anvendbart syreaddisjonssalt herav, i en vanndig pufferoppløsning av pH til 7,2, og tilsetter et isotonifrembringende stoff. Til oppløs-ningen settes hensiktsmessig et polymert klebemiddel, f.eks. polyvinylpyrrolidon, og/eller et konserveringsmiddel. Enkeltdosen utgjør ca 0,08 til ca. 15 mg, fortrinnsvis 0,25 til 10 mg, som er .inneholdt i ca 0,05 ml av en oppløsning, respektiv 0,05 g av en gelé.

En oljeaktig applikasjonsform for intranasal administrering får man f.eks. ved suspendering av et peptid med formel I, eller et terapeutisk"anvendbart syreaddisjonssalt herav, i en olje, evektuelt under tilsetning av svellemidler som aluminiumstearat og/eller grenseflate-aktive midler (tensider),'hvis HLB-verdi ("hydrophilic-lipophilic-balance") ligger under 10, som fettsyremono-.ester av flerverdige alkoholer, f.eks. glycerinmonostearat, sorbitanmonolaurat, sorbitanmonostearat eller sorbitan-monooleat. En fettholdig salve får man f.eks. ved suspendering av det virksomme stoffet ifølge oppfinnelsen, i et strykbart fettgrunnlag, evt. under tilsetning av et tensid av HLB-veri under 10. En emulsjonssalve får man ved ut-drivning av en vanndig oppløsning åv det peptidiske virksomme stoff i et mykt strykbart fettunderlag, under tilsetning av et tensid, hvis HLB-verdi ligger under 10.

Alle disse intranasale applikasjonsformer kan også inne-holde konserveringsmidler. Enkeltdosene utgjør ca. 0,08 til ca. 15 mg, fortrinnsvis 0,25 til 10 mg, inneholdt i

ca. 0,05 til ca. 0,1 g av grunnmassen.

For den intranasale administrering egner det

seg videre også inhalasjons- respektiv insuf f las jonsprepa-^ rater, som insufflasjonskapsler, som muliggjør å insufflere det virksomme stoff i form av et pudder med åndedrettet, eller aerosoler eller sprays, som kan fordele det farmakologisk virksomme stoffet i form av pudder eller i form av dråper av en oppløsning eller su.spensjon. Preparater med pudder fordelende egenskaper inneholder foruten det virksomme stoff vanligvis hjelpemidler: insufflasjonskapsler inneholder f.eks. faste bærestoffer som laktose, aerozol-, respektiv spraytilberedninger inneholdende f.eks. en flytende drivgass med et kokepunkt under vær.elsestemperatur, samt hvis ønsket, ytterligere bærestoffer som flytende eller faste ikke-ioniske eller ahioniske tensider og/eller faste fortynningsmidler. Preparatet, hvori det farmakologisk virksomme stoff foreligger i oppløsning, inneholder foruten et egnet drivmiddel, videre' hvis nødvendig, et ekstra oppløsningsmiddel og/eller en stabilisator. I steden for drivgass, kan det også anvendes trykkluft, som frembringes ved hjelp av en egnet-komprimer ing- og avspen-ningsinnrétning etter behov.

Oppfinnelsen vedrører'likeledes anvendelsen av

de nye forbindelser med formel I og terapeutisk anvendbare salter og komplekser herav, som farmakologisk aktive forbindelser, spesielt i de innledningsvis angitte indikasjo-ner, fortrinnsvis i form av farmaceytiske preparater. Den daglige dose som administreres av e>t varmblodsobjekt på

ca. 70 kg utgjør ca. 0,1 til ca. 120 mg.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler. Temperaturen angis'i Celsiusgrader, som forkortelser, f.eks. til betegnelse av aminosyrer, peptider, beskyttelsesgrupper etc. anvendes de vanlige, f.eks. de i "Syntese von Peptiden" (utgiyer: E- Wiinsch) , bind XV av "Methoden der org. Chemie" (Hbupen-Weyl) (1974; G.Thieme, Stuttgart), oppstilte forkortelser.. Spesielt anvendes følgende forkortelser:

Boe - tert-Butoksykarbonyl

But - tert-Butyl (som esterdannende gruppe)

OBzl - benzyloksy (som esterdannende gruppe)

OTmse - 2-(trimetylsilyl)-etoksy (som esterdannende

gruppe)

Z - benzyloksykarbonyl (karbobenzoksy)

samt

DC - tynnsjiktkromatografi

DCCI - dicyklohezylkarbodiimid DMF - dimetylformamid

I DC anvender man, når intet annet er angitt, kiselgel som adsorbens og følgende systemer som eluerings-middel (i volumdeler).

System: 100: etylacetat-pyridiri-.iseddik-vann (62:21:6:11)

157A: kloroform-metanol-iseddik-vann (90:10:0,5:1) 157C: kloroform-metanol-iseddik-vann (75:27:0,5:5)

Eksempel 1. [D-Trp<8>,Phe1<2>, Gaba<13.>]-cyclo-somatostatin-(6-13)-octapeptid

En oppløsning av 212 mg H-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Boe)-Thr(But)-Phe-Phe-Gaba-OH, 255 mg 1-hydroksybenzotriazol-monohydrat og 345 mg.DCCI i 150 ml DMF holdes 18 timer ved 50°C. Etter tilsetning av 300 mg oxalsyre inndampes i høyvakum til et lite volum, utfelte decyklohexyl-urinstoffer avsuges og produktet ut.felles ved inndrypning avfiltrat i vanndig natriumhydrogenkarbonat. Det renses ved motstrømsfordeling i systemet metanol-vann-klorogorm-karbontetraklorid (2000:5000:660:1160 volumdeler) over 900 trinn. De etter DC rene fraksjoner (K= 0,3) forenes, inndampes i våkum og lyofiliseres fra tert-butanol.

DC: [System 157A] Rf 0.f'4'8.

160 mg av det således dannede cyklopeptid med

formel

blandes under isavkjøling med 16ml 90-volum-% trifluoreddiksyre, som. inneholder 0,16 ml merkaptoetanol, og hensettes deretter 30 minutter ved'værelsestemperatur. Etter inn-'dampingen i våkum til ca 2 ml, utfelles med eter-hexan (1:2) og det dannede trifluoracetat oppløst med en blanding av l-%ig vanndig eddiksyre med tert-butanol (9:1), filtreres gjennom 10 ml "Amberlite IR 45 R" (i acetatform). Det dannede eluat inndampes i våkum,, og residuet underkastes en motstrømsfordeling i systemet, tert-butanol-metanol-. toluol-puffer (800:340:800:1140), idet pufferen inneholder 2,2 g ammoniumacetat og 1.63 ml iseddik i 1 liter vann, over 900 trinn. De etter DC renie fraksjoner (K=0,62) forenes, inndampes i våkum og lyofilis.eres fra vanndig tert-bu.tanol. Den dannede tittelforbindelse er enhetlig i DC.

DC: System 100 Rf 0,29

157C ':: Rf 0,28

Utgangsmaterialet fåes på følgende måte:

Trinn 1. 1 Boc- Phe- Gaba- OBzl

2,65 g Boc-Phe-OH og 3,65 g H-Gaba-OBzl-p-Toluolsulfonat (sml. europeisk patentsøknad nr. 78 100 994.8, publisert som nr. 0001 295, eksempel 1, trinn 1.7A), sus-penderes i 19 ml acetonitril, behandles under omrøring ved +5°C i rekkefølge med. 1,11.ml N-Metylforfolin, 765 mg 1-Hydroksybenzotriazol-monohydrat og 2,47 g DCCI, og om-røres ytterligere 15 timer ved +5°C.. Overskuddet av DCCI ødelegges med oxalsyre, det utfelte dicyklohexylurin-

stoff avfiltreres og filtratet utrustes etter fortynning med 200 ml etylacetat med fortynnet saltsyre og natrium-hydrogenforbonatoppløsning. Den organiske fase inndampes etter tørkning over natriumsulfat i våkum, og det dannede produkt anvendes uten ytterligere'rensning i trinn 1.2.

DC: [Toluol-etylacetat (1:9)] Rf 0,54.

Trinn 1. 2 H- Phe- Gaba- OBzl- Hydroklorid

En' oppløsning av 2,25 g Boc-Phe-Gaba-OBzl

(trinn 1.1) i 2,2 ml 90 volum-% vanndig trifluoretanol blandes med 12,8 ml 1,2 N saltsyre i '90 volum-% trifluoretanol. Etter 30 minutter tilsettes 50 ml tert-butanol, oppløsningen inndampes i våkum, og det resterende oppløs-ningsmiddel fjernes ved lyofilisering. Residuet omkrystal-liseres fra etylacetat, smeltepunkt 101-102°C.

DC: [Kloroform-metanol; (8:2)] Rf 0,49.

Trinn 1. 3 Z- Phe- Phe-( D- Trp)- Lys( Boe)- Thr( But)- Phe- Phe- Gaba- OBzl

233 mg Z-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Boe)-Thr(But)-Phe-OH, (sml. ovennevnte europeiske søknad, eksempel 7.2), 94 mg H-Phe-Gaba-OBzl-hydroklorid (trinn 1.2) og 46 mg 1-hydroksy-benzotriazolmonohydrat- oppløses 1 0,5 ml DMF varmt. Etter avkjøling til -10°C tilsettes 28m1 N-Metylmorfolin og en oppløsning av 53 mg DCCI og 0,1 ml DMF, omrøres ennu i 1 time og hensettes 20 timer ved -5°-C. Den tykke masse ut-rives med eter, det uoppløslige frasuges, og vaskes dessuten med kald metanol. Foruten'spor dicycohexylurinstoff, er produktet rent.ifølge DC.

DC: [Kloroform-metanol (95: 5) ] Rf 0 ,42

Trinn 1. 4 H- Phe- Phe-( D- Trp)- Lys( Boe)- Thr( But)- Phe- Phe- Gaba- OH

En oppløsning av 250 .'mg Z-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Boe)-Thr(But)-Phe-Phe-Gaba-OBzl (trinn 1. 3) i 15 ml DMF hydro-generes etter tilsetning av 25 mg palladium-kull (10%) i 2 timer. Etter katalysatorens avfiltrering inndampes filtratet til tørrhet i.høyvakum, residuet anvendes uten

..ytterligere rensning for cykliser ingen .

DC: [System 157A] Rf 0/12.

p TO i "3

Eksempel 2 [D-Trp , .D-Phe , Gaba ]-cyklo-somatostatin (6-13)-octapeptid.

Analogt som angitt i eksempel 1 cykliserer man H-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Boe)-Thr(But)-Phe-(D-Phe)-Gaba-OH ved hjelp av DCCI og 1-hydroksybenzotriazol. Råproduktet renses ved motstrømsfordeling (K= 0,3).

DC: [System 157A] Rf 0,49.

Det dannede cykliske peptid med formel

behandles analogt eksempel 1 med trifluoreddiksyre og renses ved motstrømsf or deling (K= 0,67.)'.

DC: System • 157C : Rf 0,32

100 : Rf 0,32.

Utgangsmaterialet fåes som følger:

Trinn 2. 1 Boe-( D- Phe)- Gaba- QBzl

Forbindelsen fremstilles av Boe-(D-Phe)-OH og H-Gaba-OBzl-p-Toluolsulfonat på analog måte som omtalt i eksempel 1, trinn 1.1.

DC: [Toluol-etylacetat(l:9)] Rf 0,54

Trinn 2. 2 H- ( D- Phe) - Gaba- OBz 1- Hy. dr ok lor id

Denne forbindelse, fåes. analogt eksempel 1, trinn 1.2 ved avspaltning av Boe-gruppen fra Boe-(D-Phe)-Gaba-OBzl. Smeltepunkt: 99-100°C..'■

DC: [Kloroform-metanol ' (8': 2) ] Rf 0,49

Trinn 2. 3 Z- Phe- Phe-( D- Trp)- Lys( Boe)- Thr( But)- Phe-( D- Phe)- Gaba- QBzl

Forbindelsen fåes analogt eksempel 1, trinn 1.3., ved kondensasjon av Z-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Boe)-Thr(But)-Phe-OH og H-(D-Phe)-Gaba-OBzl-hydroklorid (trinn 2.2) med DCCI i nærvær av 1-hydroksybenzotriazol og N-metylforfolin-DC: [System 157A ] Rf 0,68.

Trinn 2. 4 H- Phe- Phe- ( D- Trp) - Lys ( Bæ) - Thr ( But) - Phe- ( D- Phe) - Gaba- OH

Forbindelsen fåes analogt eksempel 1, trinn 1.4 ved hydrogener ing av Z-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Boe)-Thr(But)-Phe-(D-Phe)-Gaba-OBzl (trinn 2.3) og cykliseres uten rens-ing.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et cyklisk octapeptid med formel

hvori trp betyr L-Trp, D-Trp eller en alalog rest, som i indolkjernen har et halogen, Ac^,- til hydrogen eller en ved e-aminogruppen befinnende acylrest, Ac, av en karboksylsyre, A betyr L-Phe, D-Phe, L-Phg eller D-Phg, eller en tilsvarende rest med substituert eller mettet fenylring, og B betyr resten av en y- eller 6-aminolaverealkankarbok-sylsyre, som kan ha en eventuelt substituert cyklisk hydrokarbylrest, Ar, samt salter og komplekser herav,karakterisert ved. at man i en strukturelt tilsvarende cyklisk forbindelse"hvor i minst en av.tilstedeværende amino-hydroksyl- pg/eller karboksylgruppe har en aminobeskyttelsesgruppe.X, en hydroksylbeskyttelsesgruppe Y, respektiv en karboksylbeskyt.t.elsestruppe W, avspaltes beskyttelsesgruppen(e),"og hvis; ønskes, acyleres i en dannet forbindelse med fri e-aminogruppe av LysQ^-resten med denne aminogruppe,og/eller hvis ønsket, omdannes en dannet forbindelse av basiskarakter et syreaddisjonssalt herav, eller et slikt syreaddisjonssalt omdannes i den tilsvarende base,eller, hvis ønsket omdannes en dannet forbindelse av sur karakter i et salt herav, eller -et slikt salt i en tilsvarende sur forbindelse, og/eller hvis ønskelig, overføres en dannet forbindelse i 4;ens kompleks.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av cyklisk octapeptider med formel

hvori trp betyr L-Trp, D-Trp eller en. analog rest, som i indolkjernen har et halogen, A. betyr L-Phe, D-Phe, L-Phg. eller D-Phg, eller en tilsvarende rest med substituert eller mettet fenylring,, og B betyr resten av en y- eller 6- aminolaverealkankarboksylsyre, som eventuelt kan ha en eventuelt substituert cyklisk hydrokarbylrest Ar, som salter og komplekser herav, karakt ertisert vedat man i en tilsvarende peptid med formel

hvori Thr, A og B har ovennevnte betydning, XQbetyr en e-aminobeskyttelsestruppe X eller hydrogen, og YQbetyr en hydroksylbeskyttelsesgruppe Y eller hydrogen, idet bare ett av symbolene XQ.og YQkan bety hydrogen, avspalter be-skyttelsesgruppen(e), og hvis ønskelig, omdannes en dannet forbindelse av basiskarakter i et syreaddisjonssalt herav, . eller et annet syreaddisjonssalt. i den tilsvarende base, og/eller hvis ønskelig, overføres en dannet forbindelse i dens- kompleks.

3. Fremgangsmåte.ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat man cykliserer et lineært peptid med formel

hvori IQ betyr en til formel I, respektiv IA svarende rest, hvori den amidiske binding - mellom to naboplasserte amino-syrerester av peptidringen er avbrutt, og V betyr en fri hydroksylgruppe, en ved en aktiveringsgruppe modifisert hydroksylgruppe eller hydrazinogruppe -NH-NH2, idet øvrige tilstedeværende ved cykliseringsre'1'ksjonen ikke deltagende amino- karboksyl og hydroksylgruppér etter behov foreligger i beskyttet form og deretter frigjøres, og hvis ønsket, acyleres i en dannet forbindelse:med fri e-aminogruppe av Lys -resten ved denne aminogruppe, og/eller hvis ønsket, omdannes en dannet forbindelse av basisk karakter i et syreaddisjonssalt herav, eller et slikt syreaddisjonssalt i den tilsvarende base, eller hvis ønsket, omdannes en dannet forbindelse av sur karakter til et salt herav, eller et slikt salt i. en tilsvarende s.ur forbindelse,og/eller hvis ønsket, overføres en dannet forbindelse i komplekset.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat avspaltningen av samt-lige tilstedeværende beskyttelsesgrupper gjennomføres i ett trinn.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat det benyttes adicolyttisk avspaltbare beskyttelsesgrupper.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat det anvendes .beskyttelsesgruppe av tert-butyl-typen og avspaltes ved sur hydrolyse.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-7,karakterisert vedat det fremstilles et cyklisk octapeptid med formel I, ■ hvori trp betyr D-Trp eller D-(5F)Trp, AcAbetyr hydrogen eller acylresten Ac, A betyr L-Phe, D-Phe, D-Phe, L-Phg eller D-Phg, eller en tilsvarende i fenylringen mettet rest, og B betyr resten av en y- eller e-aminolaverealkarboksylsyre med 4 til 8 C-atomer, eller et farmakologisk; tålbart salt, eller et terapeutisk anvendbart kompleks herav.

8. Fremgangsmåte ifølge ett"av kravene 1-7,karakterisert ved- at det fremstilles et cyklisk peptid med formel I, hvori trp betyr D-Trp eller D-(5F)Trp, AcA betyr hydrogen, A betyr L-Phe, D-Phe, L-Phg eller D-Phg, eller en tilsvarende i fenylringen mettet rest, og B betyr resten avY~aminosmørsyre eller 6-amino-valeriansyren, eller et farmakologisk tålbart salg eller et terapeutisk anvendbart kompleks'herav. ■

9. Fremgangsmåte ifølge ett'av kravene 1-7,karakterisert vedat det fremstilles [D-Trp<8>,Phe<12>, Gaba<13>]-cyklo-somatostatin(6-13)-octapeptid eller et farmakologisk tålbart salt eller et terapeutisk anvendbart kompleks herav.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av.kravene 1-7,karakterisert vedat det fremstilles [D-Trp<8>, D-Phe<12>, Gaba<13>]-cyklo-somatostatin(6-13)-octapeptid eller et farmakologisk tålbart salt, eller et terapeutisk anvendbart kompleks herav. '

11. Fremgangsmåte til fremstilling av et farmaceytisk preparat inneholdende en forbindelse fremstilt ifølge ett av kravene 1-10.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat fremstillingen av legemiddelet foregår på ikke-kjemisk måte.

13. Anvendelse av et ifølge ett av kravene 1-10 fremstilte forbindelse som antidiabeticum.

14. Anvendelse av-et ifølge kravene 11 eller 12 fremstilt farmaceytisk preparat 'som antidiabeticum.

15. Fremgangsmåte til fremstilling av et lineært peptid med' formel

hvori Ia tilsvarer en til den i krav 1 definerte formel I, hvori den amidiske binding mellom vilkårlige naboplasserte aminosyrer ester av peptidringer er avbru.dt, og V betyr en fri hydroksylgruppe, en ved en akt-iver ingsgruppe modifisert hydroksylgruppe eller hydrazinogruppe -NH-NH2,karakterisert vedat man kondenserer de til dets oppbygning nødvendige aminosyrer, respektiv mindre peptidenheter under dannelse av CONH-bindinger i ønskelig tidsmessig rekkefølge med hverandre, idet ikke reaksjonen deltagende funksjonelle grupper intermediært kan beskyttes, og hvis ønsket, omdannes en dannet forbindelse med fri karboksylgruppe et tilsvarende aktivester respektiv hydrazid.