NO803062L - Innretning til identifikasjon av venn eller fiende - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning til å identifisere venn eller fiende under anvendelse av kodede fores<p>ørsler og svar i forbindelse med en spørreinnretning hos de spørrende og en transponder hos de avspurte stasjoner og med en taleradioinnretning til chiffrert overføring av informasjoner mellom den spørrende og den avspurte stasjon.

For å gjøre det mulig fra avspurte stasjoner å få informasjoner som kan tilgodegjøres i IFF-systemer,behøves undertiden et stort antall forholdsregler for å beskytte forespørselen såvel som avgivelsen av svarene ved hjelp av en transponder fremfor alt mot målrettede forstyrrende manøvrer fra en motstanders side og gjøre dem uleselige for uberettigede. En av disse forholdsregler kan f.eks. bestå i å chiffrere forespørselen for dermed å oppnå at fiendtlige forespørsler ikke kan utløse noe IFF-svar. På den annen side er chiffreringen av IFF-svaret meget viktig for at et fiendtlig våpensystem ikke skal kunne avgi noen positiv venn-melding. Like viktig er det at venn-meldingen kan mottas ufor-styrret. Da IFF-svaret hittil har vært sendt forholdsvis bred-båndet på en reservert frekvens, er det med liten prestasjon fra motstanderens side mulig å forstyrre overføringen av svarene og dermed svekke virkningen av hurtig-reagerende detekterinssystemer.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave med relativt liten påkostning å bedre sikkerheten mot forstyrrelser ved en innretning til venn/fiende-identifikasjon av den innledningsvis angitte art. Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave løst ved at der til forstyrrelses-resistent IFF-overføring med bistand av innretningene eller av deler av innretningene hos en støyresistent utformet taleradioinnretning skjer overføring av den avspurte stasjons svar (identifikasjon) i henhold til frekvenssprangmetoden via taleradioinnretningen, slik at den spørrende stasjon ut-sender som forespørsel et fast kodeord som er kjent på den av-\ spurte stasjon, og en chiffrert variabel datadel som inneholder en frekvensadresse og samtidig innstiller svarmottageren hos den spørrende stasjons radioinnretning på sendefrekvensen for det svar som kan ventes fra den avspurte stasjon, at leveringen av sende-frekvensene på den avspurte stasjon skjer, ved hjelp av en frekvenssynthesizer styrt av frekvensadressen, og at der etter et første svar med liten redundans ved behov blir sendt et nummerert annet

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

Dårlige originale figurer eller tekst, kopiert på best mulig måte.

svar med stor redundans på flere forskjellige frekvenser etter tur.

Fordelen ved innretningen ifølge oppfinnelsen ligger i at forespørselen er meget godt sikret mot forstyrrelser og at der bare behøves liten tilleggspåkostning for å frembringe frekvensadressene og nøkkeltekstene til chiffrering av identifikasjonsmeldingen, da svaradressen blir meddelt implisitt.

Da nesten alle hovedsystemer i fremtiden fører støy-resistene taleradioinnretninger med, er det gunstig å ta disse innretninger eller deler av dem med for en støyresistent identi-fikasjonsoverføring. I den forbindelse har IFF-svar absolutt for-rangen. Virkningen av støy på en i øyeblikket bestående taleradio-forbindelse kan oppfanges ved hjelp av den redundante taleover-føring, forutsatt at IFF-svaret avgis kortvarig (ca- 10 ms) og relativt sjelden (to forespørsler pr. sekund).

For å øke resp. i det hele tatt først å oppnå støyresistens av taleradioen gjør man bruk av frekvenssprangmetoden som er særlig vel-skikket for kommunikasjon mellom stasjoner på marken. Det betyr at der i hvert talradioapparat er lagret en rekke frekvenser (bedre binære innstillingsverdier for synthesizeren). Dessuten blir der for signaliseringen av oppsetning av taleradio-.forbindelser benyttet metoder med korrelasjonsmottagning. Anrop-signalet består herunder av et klart tidstegn, valgt ut fra hen-synet til gode korrelasjonsegenskaper, og et chiffrert anropsord som markerer mottakeren.

For IFF-svaret kan disse talerådio-typiske anropssignaler

og spesielt de tilsvarende signalgivere og signaImottakere an-vendes med. En egnet IFF-spesifikk tilsløring av anropsordet sørger for å gjøre det mulig å sondre mellom IFF-<p>g taleradio-signaler.

For avgivelse av et IFF-svar må følgende signaler avgis til taleradioapparatet: - Frekvensadresse eller innstillingsinformasjon for frekvenssynthesizeren - en tilsløringstekst for IFF-individuell tilsløring av taleradio-anropsordet

- sendekommando

Fremstillingen av disse signaler skjer enten i et tilpas-ningsapparat mellom IFF-transponder og taleradioapparat, eller er fast innbygget i transponderen.

Videre er det gunstig å gjøre leveringen av IFF-svar adaptiv,\dvs. at en første forespørsel bare skal utløse et kort svar. Den forstyrrende virkning av dette svar på taleradioen blir dermed liten. Bare i 10% av alle forespørsler skal der behøves en såkalt annen forespørsel, som utløser et hyppig IFF-svar som skal over-føres på flere frekvenser, så den samlede identifikasjonsikkerhet av et IFF-svar blir meget stor.

Chiffrering og de-chiffrering av et IFF-spørresignal forut-setter synkronisme mellom de tilsvarende nøkkelapparater. Denne synkronisme kan fremtvinges med mer eller mindre nøyaktige tids-normaler (ur). En enkel metode til å de-chiffrere korrekt til tross for synkroniseringsfeil, består i at der ved en start-stopp-drift av nøkkelapparatet blir generert og lagret en ny nøkkeltekst pr. tidsinkrement (millisekunder til sekunder). Til de-chiffrering blir bare tre nøkkeltekster benyttet simultant:

1. Nøkkeltekst fra et"forutgående tidsinkrement.

2. Nøkkeltekst fra det nettopp gyldige tidsinkrement.

3. Nøkkeltekst fra neste tidsinkrement.

Det innses lett at den tillatte synkroniseringsfeil vil kunne være +1. tidsinkrement. En av de tre nøkkeltekster kan da de-chiffrere informasjonen.

Riktignok må begynnelse resp. slutt kunne erkjennes i den mottatte informasjon/og dessuten må et chiffrert kodeord som er kjent på sende- og mottagningssted og inneholdes i informasjonen, bestemme den tilhørende nøkkeltekst.

Alt etter kvaliteten av de anvendte ur lar forskjellige metoder til IFF-forespørsel og -svar seg anvende. Nøyaktigheten av urene spiller forsåvidt en rolle som der med presise, men mer kostbare ur (feil 10 — 8) kan benyttes meget korte tidsinkrementer, dvs. at der meget hyppig kommer nye nøkkeltekster til anvendelse. Unøyaktige ur fører til lange tidsinkrementer, altså også lang-varig gyldighetstid for en nøkkeltekst. Denne sammenheng vil i det følgende bli belyst ved to eksempler:

1. Ur-nøyaktighet + 10~<6>.

"Uret" blir korrigert hver 8. dag.

8 døgn = 691 200 s.

691 200 -2-10"<6>= 1 ,38 s

Urfeilen kan etter 8 dager utgjør + 1,38 s. Dette gir

et tidsinkrement på omtrent 1,5 s, dvs. at der for hvert 1,5 s blir benyttet en ny nøkkeltekst og alle fore-spørsler i løpet av 1,5 s har samme chiffrering.

— 8

Urnøyaktighet + 10

"Uret" blir korrigert hver 8. dag.

691 200 • 2 • 10~<8>= 13,8 ms

Der kan således for hvert 15. ms benyttes en ny nøkkel-tekst. Praktisk talt enhver forespørsel har en annen nøkkeltekst som grunnlag.

Som allerede nevnt kan der i tilfelle av unøyaktige ur forekomme flere forespørsler i løpet av gyldighetstiden for en nøkkel-tekst og dermed fremkalles identiske spørresignaler resp. svar-signaler. Dette ville kunne utnyttes av motstanderen, f.eks. tas til hjelp for å forespeile en venn. Av den grunn er det hensikts-messig i hver forespørsel å innbygge en variabel datadel som genereres særskilt for vedkommende forespørsel. Denne variable datadel kan sammen med den mer langvarige gyldige nøkkeltekst tjene som basisinformasjon for frembringelsen av frekvensadresser og for tilsløring av svar-identifikasjoner.

Forespørselen inneholder i dette tilfelle ikke bare et fast eller chiffrert kodeord, men i tillegg en datadel som forandrer seg for hver forespørsel. Mens der i det faste kodeord tillates feil, må det i forespørselens variable datadel være mulig i det minste å konstatere overføringsfeil ved hjelp av datasikrings-forholdsregler. Metoder med redundant koding kan her finne anvendelse.

Forespørselens variable datadel kan sammen med den i øyeblikket gyldige nøkkeltest (deler av denne) på enkel måte tjene som startinformasjon for et lineært tilbakekbblet skiftregister (scrambler). Etter at en forespørsel er konstatert, spørresignalet er de-chiffrert og dette register er satt, er det mulig ved definert takting av registeret å danne frekvensadresse og tilslørings-tekst for tilsløring av svaridentifikasjonen og lede dem videre til radioapparatet for levering av svaret. På denne måte lar det seg også gjøre å generere det såkalte annet svar, nemlig mange identifikasjonssignaler på forskjellige frekvenser. I så fall blir registeret matet med takter flere ganger i en tvungen rekke- følge og dermed forskjellige frekvensadresser og forskjellige til-sløringstekster frembragt for hvert arbeidsskritt. Selvsagt må der på spørresiden gjennomføres en lignende prosess for dekoding av svaret. Forsinkelser betinget ved tiden til behandling av spørresignalet ved transponderen, må der tas hensyn til på mot-tagningssiden 'for svaret. Likeledes er det mulig å ta hensyn til den maksimalt opptredende strekningsgangtid ved hjelp av et "mot-tagningsvindu" for vedkommende identifikasjon. Graden av sikker-het av denne metode like overfor mulighet for forstyrrelse eller kopiering fra motstanderens side er riktignok begrenset, men allike-vel tilstrekkelig høy. Metoden lar. seg selvsagt også anvende i forbindelse med nøyaktige ur. Sikkerhetsgraden tiltar med av-tagende gyldighetstid for nøkkelteksten.

Ved anvendelse av nøyaktige ur resp.' véd Avkort. gyldighetstid for nøkkelteksten (noen millisekunder) er det mulig å gi avkall på å overføre en variabel datadel i forespørselen, da enhver fore-spørsel med stor sannsynlighet blir chiffrert med en annen nøkkel-tekst. Tilgodegjørelsen av forespørselen innskrenker seg da til dekodingen av det faste chiffrerte kodeord til synkronisering av transponder-nøkleren på forespørsels-nøkleren og dekoding: 1./2. forespørsel, frekvensadresse og tilsløringstekst for til-sløring av identifikasjonen kan tas fra nøkleren ved transponderen, dvs. at der foruten frembringelse av nøkkelteksten til de-chiffrering av forespørselen (3 tekster ad gangen) blir frembragt ytterligere nøkkel-bits for frekvensadresse og identifika-sjons-chiffrering, og disse bits blir sammen med kvitteringen for en forespørsel gitt videre til radioapparatet. Ved en annen gangs forespørsel blir nøkleren taktet i en tvungen rekkefølge og de dannede nøkkeltekster gitt videre til radioapparatet. Dette skjer såvel ved en spørrende stasjon som ved transponderen (under hensyntagen til signalbehandlingstiden).

Den angitte oppfinnelse og ytterligere utviklinger av denne vil bli forklart nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser blokk-koblingsskjemaene for en svargiver (transponder) og de tilhørende innretninger med tilslutninger for et tilordnet radiotaleapparat, og

fig. 2 og 3 viser blokk-koblingsskjemaer for henholdsvis en spørrende stasjon og et tilordnet taleradioapparat.

Spørresignalet blir etter demodulasjon via et optisk resp. elektronisk mottagningssystem 1 (fig. 1) innført i en de-chif f reringskobling 2. I de-chiffreringskoblingen blir spørre-signalet ved tre sammenknytningsledd M1, M2 og M3 simultant de-chiffrert med tre nøkkeltekster lagret i registre SR1 , SR2 og SR3. De tre de-chiffrerte spørresignaler passerer hvert sitt sammen-ligningsregister VR1, VR2 og VR3. Innholdene av disse registre blir kontrollert på identitet med et fast innstilt kodeord ved sammenligningskoblinger V1, V2 og V3. Resultatene av identitets-kontrollen blir tilført terskelverdikoblinger SW1, SW2 og SW3. I terskelverdikoblingene bestemmes antall overensstemmelser mellom mottatt og fast innstilt kodeord, og ved overskridelse av en fast-satt terskel (antall overensstemmelser) blir et signal avgitt til en beslutningslogikk EL. Beslutningslogikken påvirker derpå to brytere S1 og S1<1>slik at bare den nøkkeltekst som kunne de-chiffrere kodeordet, korrekt, forblir virksom.

Den datadel som følger etter kodeordet, såvel som den til-hørende kontrolldel av spørresignalet, blir nå de-chiffrert med den riktige nøkkeltekst og kan behandles videre.

Som allerede nevnt blir det mottatte spørresignal, særlig kodeord-andelen, dechiffrert simultant med tre forskjellige nøkkeltekster. Dette er nødvendig for at kravet til nøyaktighet av styringen av en nøkkelgenerator S skal kunne holdes innen realiserbare grenser. En urstyring av nøkkelapparatet 5 sørger på spørrestedet og også på stedet for transponderen for å frembringe nøkkeltekstene. Det vil si at der for hvert tidsinkrement (f.eks. sek) blir frembragt en ny nøkkeltekst. Mellom to nye nøkkeltekster kan der imidlertid forekomme flere forespørsler, og derfor blir der ved hver forespørsel innbygget en individuell del (variabel datadel) i spørresignalet. På grunn av den tillatte urfeil er det på stedet for transponderen - som allerede omtalt ovenfor - nødvendig å søke ut den nøkkeltekst som gjelder for fore-spørselen. I den forbindelse står tre nøkkeltekster til rådighet. Referert til et ur U hos transponderen og til ankomst av en fore-spørsel er dette nøkkeltekstene fra et forutgående, et i øyeblikket gyldig og et fremtidig tidsinkrement. Via kodeordet -

en informasjon som er kjent på sende-<p>g mottagningsstedet - blir den passende nøkkeltekst søkt ut, og med denne nøkkeltekst blir

J

' — —: ,—£den videre behandling av spørresignalet foretatt. Transponder-nøkkelapparatet kan styres på følgende måte:

Et ur U bestående av en kvartsstyrt taktfordelerkjede

sørger for styring av nøkleren 5. Pr. tidsinkrement kan der nu genereres en nøkkeltekst som kan påvirkes via en døgnnøkkel.

Blir verdien "0" addert til urets tid, er det akkurat gyldige tidsinkrement virksomt ved nøkleren S. Det foregående resp. fremtidige tidsinkrement kan gjøres virksomt ved addisjon av henholdsvis - 1 og +1 til den akkurat gyldige tid.

I og med at en forespørsel konstateres i transponderen, blir

nøkleren S aktivert tre ganger ned forhøyet takthastighet og verdien -1 , 0 og +1 tilført et summeringsledd SU. De nøkkeltekster som opp-star, blir lagret i de separate registre SRJ_, SRI-*, SR£ og i registrene SIR1, SIR2, SIR3 hos en scrambler 4.

En annen mulighet for styring består i at uret U ved transponderen generelt går et tidsinkrement "for fort" og der i urets takt blir frembragt en ny nøkkeltekst pr. tidsinkrement. Lag-ringen av de tre nøkkeltekster skjer da serielt ved hjelp av serie-koblede registre. I og med innføringen av en ny nøkkeltekst blir registrenes innhold automatisk forskjøvet slik at også de to forutgående nøkkeltekster stadig står til rådighet. Under dechif-freringen av forespørselen må de tre registre adskilles og sluttes i krets hver for seg for at innholdet skal stå til rådighet for ytterligere forespørsler.

Den videre behandling av den allerede dechiffrerte variable datadel skjer på følgende måte. Den variable datadel blir innlest samtidig i to innretninger, nemlig en feildetekteringsinnretning 3 og en scrambler 4. I feildetekteringsinnretningen 3 blir den variable datadel og den tilhørende kontrolldel ved hvert divisjons-register DR dividert med generatorpolynomet. Hvis der ved slutten av divisjonsoperasjonen gjenstår en rest i registeret DR, dvs.

hvis ikke alle posisjoner i divisjonsregisteret har "0", så er der fastslått overføringsfeil. En nulltestinnretning NT reagerer så snart divisjonsregisteret er fylt med nuller, dvs. når der med stor sannsynlighet ikke har opptrådt overføringsfeil. Ved positivt resultat av nulltesten blir den videre behandling av den variable datadel fortsatt.

Som allerede nevnt blir den variable datadel gitt videre til.scramblerinnretningen 4 og der innført i scramblerregisteret SA. Fra et nøkkelregister SIR1 , SIR2, SIR3 valgt via bryteren S1, blir samtidig en nøkkelinformasjon innført i et scramblerregister SB. De to informasjonsdeler, altså den variable datadel og nøkkel-delen tjener son utgangsverdi for frembringelse av en bit-sekvens i samsvar med lovmessigheten for lineære, tilbakekoblede skift-registre.

Prinsipielt kunne nøkkeltekst-andelen for dannelse av start-adressen i den forbindelse falle bort. Imidlertid øker den sikkerheten av identifikasjonen mot kopiering og muliggjør lange regis-terperioder.

Siste bit av den variable datadel representerer et såkalt forespørsels-"nummer" for at der skal kunne sondres mellom en første gangs og en annen gangs forespørsel. Denne siste bit blir etterlatt i et ekstra lager AN.

Ble nulltesten i feildetekteringsinnretningn 3 gjennomført med hell, blir bryterne S2 og S2" hos scrambleren 4 bragt i stilling b. Det med startinformasjon ladede register SA, SB arbeider nu som lineært tilbakekoblet skiftregister (scrambler) og frembringer en bit-sekvens så snart en skifttakt er påsatt. Perioden av denne bit-sekvens utgjør 2n<->1 bits, hvor n er antall trinn i registeret.

Ved en første forespørsel blir dette register nu pådratt med få takter. Den dermed frembragte bit-sekvens representerer en frekvensadresse -(a-bits) og en tilsløringsinformasjon ti] til-sløring av identifikasjonen. Sammen med en sendekommando blir denne informasjon gitt videre til et taleradioapparat SF1. Der blir den tilhørende frekvens innstilt,.et tilslørt identifikasjons-signal generert og senderen innkoblet via en forløpsstyring . 6 for varigheten av identifikasjonsmeldingen.

En annen gangs forespørsel utløser flere av disse identi-fikasjonssendinger. Til formålet blir registeret SA, SB flere ganger forsynt ned takter og sendekommandoen flere ganger gitt via forløpsstyringen. Hver av disse identifikasjonsmeldinger skjer på en annen frekvens og inneholder en annen tilsløringsinformasjon. Selve indentifikasjonen består i det radiospesifikke anropsignal og blir på spørrestedet dekodet fra de mottattesignaler ved kor-relas jonsmetoder.

Sammenholdt med IFF-transponderen er spørreinnretningen (fig. 2) vesentlig enklere oppbygget. Den består av den egentlige spørrenhet AF og taleradioapparatet SF2. Spesielt nøkkela<p>paratet 10 med perifere registre SR1, SR2 SR3; SIR1, SIR2, SIR3 må for hver forespørsel bare generere én nøkkeltekst og kan dermed for-enkles. Identifikasjonskontrollinnretningene for kodeordene faller bort. I tillegg behøves i spørreinnretningen en støygenerator RG. Denne frembringer for hver forespørsel en ny variabel datadel som er uavhengig av dem foregående forespørsel. Den variable datadel blir i datasikringsinnretningen 11 omvurdert under tilføyelse av redundans (bryter SA2 i stilling a, bryter SA3 i stilling a), så det i transponderen er mulig å fastslå en feil. Den siste bit av den variable datadel representerer forespørselnummeret. Til dette formål blir bryteren SA2 bragt i stilling. De kontrollbits som oppstår i datasikringsinnretningen 11 ved polynomdivisjon,blir under anvendelse av systematisk kode hengt på den variable datadel. Bryteren SA3 befinner seg da i stilling b. Spørresignalet har dermed følgende oppbygning:

Kodeord; variabel datadel; kontrollbits til feildetektering.

I detalj behøves følgende styreprosesser:

Synkront med utsendelsen av spørresignalet blir nøkkel- teksten ved hjelp av senderen utløst fra buf ferregisteret PR1; „. Ved et sammenknytningsledd V skjer chiffreringen av spørresignalet. Det fast innstilte kodeord som er lagret i et kodeordregister CR, blir sendt ut først (SA1 i stilling a). Derpå blir bryteren SA1 bragt i stilling b. Bryterne SA2, SA3 og SA4 er nå i stilling a.

Den variable datadel som frembringes i støygeneratoren RG, blir for det første innført i scramblerregisteret SCR A, og for det annet blir divisjonen med generatorpolynomet gjennomført i datasikringsinnretningen 11 og de variable data tillike utsendt. Siste bit av den variable datadel er forespørselsnummeret, og til dette blir bryteren SA2 bragt i stilling b. Samtidig med innlesningen av den variable datadel i scrambler-registeret SCR A blir scramblerregisteret SCR B ladet med den nøkkelinformasjon som ligger i bufferregisteret PR 2, så der ved slutten av denne prosess er inn-ført samme startbetingelse for frembringelse av scramblersekvensen som på stedet for transponderen.

Etter overføringen av den variable datadel blir bryteren

SA3 bragt i stilling b og divisjonsresultatet - kontroll-posisjonene - utlest fra datasikringsinnretningen 11 og sendt. Under hensyntagen til den signalbehandlingstid som oppstår ved transponderen. blir scrambleren SCRA, SCRB startet via bryteren SA4 (stilling b). Den bit-sekvens som oppstår, blir sammen med mottagningskommandoen gitt videre til taleradioapparatet SF2.

I taleradioapparatet SF2 (fig. 3) blir overførings-frekvensen for identifikasjonen innstilt og tilsløringsteksten for dechiffrering av identifikasjonen stilt parat. En identifikasjons-korrelator KK i taleradioapparatet "søker" nu identifikasjonen i det mottatte signal. Blir identifikasjonen oppdaget, så blir der gitt et tilsvarende signal til en forløpsstyring AST hos spørre-enheten AF, dvs. at der er inntruffet en "venn"-melding. Noen annen gangs forespørsel er da ikke nødvendig.

Hvis der imidlertid innen et visst tidsvindu (jas - ms) ikke blir oppdaget noen identifikasjon, blir annen forespørsel startet. Scrambleren SCRA, SCRB blir .til dette formål taktet flere ganger,

så de tilhørende frekvenser og tilsløringstekster kommer til virkning synkront i transponderradioapparatet. Annen gangs fore-spørsel er gjennomført "med hell" hvis en av identifikasjonene ble erkjent.

Styringen av nøkleren SAF til å frembringe nøkkeltekstene skjer via en urkobling. For hvert urtidsinkrement kan der i den forbindelse frembringes en ny nøkkeltekst som bygges inn i buffer-lagrene 1 og 2. Men det er også mulig bare på tidspunktet for forespørselen å la urets tid komme til virkning på nøkleren. Frembringelsen av nøkkelteksten kan da holde tritt med spørresignalet.

Claims (12)

1. Innretning til identifikasjon av venn eller fiende under anvendelse av kodede forespørsler og svar i forbindelse med en spørreinnretning hos de spørrende og en transponder hos de avspurte stasjoner og med en taleradioinnretning til chiffrert over-føring av informasjoner mellom spørrende og avspurt stasjon, karakterisert ved at der for støyresistent IFF-overføring under bistand av innretningene eller deler av innretningene hos en støyresistent utformet taleradioinnretning (SF1, SF2) skjer overføring av den avspurte stasjons svar (identifikasjon) i henhold til frekvenssprangmetoden over taleradioinnretningen (SF1) på en slik måte at den s <p> ørrende stasjon (AF) sender ut som forespørsel et fast chiffrert kodeord som er kjent på den avspurte stasjon, sammen med en chiffrert variabel datadel inneholdende en frekvensadresse, og samtidig innstiller svarmot-takeren hos denne stasjons taleradioinnretning (SF2) på sendefrekvensen for det ventelige svar fra den avspurte stasjon, at tilbudet av den avspurte stasjons senderfrekvenser skjer ved hjelp av en frekvenssynthesizer styrt av frekvensadressen, og at der på et første svar med liten redundans ved behov sendes et nummerert annet svar med stor redundans på flere forskjellige frekvenser etter tur.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den variable datadel i forbindelse med en for lengre tid (f.eks. flere sekunder) gyldig nøkkeltekst tjener til dannelse av frekvensadressene og til tilsløring av svaret.

3. Innretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at chiffreringen av forespørsel og svar skjer i kvasisynkrone nøkkelapparater som f.eks. er styrt ved hjelp av ur (U1, U2) med begrenset nøyaktighet i den spørrende stasjon (AF) og i transponderen.

4. Innretning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at chiffreringen av forespørsel og svar ved kvasisynkrone nøkkelapparater skjer ved hjelp av en start-stopp-drift av nøkkelapparatene (5, 10), idet der for hvert tidsinkrement (sekunder til millisekunder) blir frembragt og lagret en ny nøkkeltekst.

5. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at chiffreringen er endret fra forespørsel til forespørsel ved skiftning av den variable datadel.

6. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at der for dechiffrering av spørresignalet hver gang blir tilgodegjort tre nøkkeltekster simultant.

7. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert vedat den variable datadel kon-trolleres på overføringsfeil i en feildetekteringsinnretning (3) hos transponderen.

8. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at der for avgivelse av et IFF-svar fra transponderen gis en innstillingsinformasjon for frekvenssynthesizeren, en informasjon for tilsløring av identifikasjonen samt en sendekommando til taleradioinnretningen (SF1).

9. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at der i transponderen finnes et lineært tilbakekoblet skiftregister (4), hvis startinformasjon er avledet fra forespørselens variable datadel og eventuelt deler av den tilhørende nøkkeltekst.

10. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at frekvensadressen og informasjonen for tilsløring av svaret (identifikasjonen) fås ved definert takting av det tilbakekoblede skiftregister (4) og til-føres taleradioapparatet (SF1) for avgivelse av svaret.

11. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det tilbakekoblede skiftregister (4) pådras flere ganger med en taktsekvens for å frembringe et stort antall identitetsmeldinger på forskjellige frekvenser (annet svar).

12. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at der ved dekodingen av svarene i den spørrende stasjon tas hensyn til de forsinkelser som oppstår på.grunn av behandlingstiden for spørresignalet i transponderen. </>