NO802702L - Fremgangsmaate og innretning for fremstilling av en tannerstatning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en.fremgangsmåte til fremstilling av tannproteser, ved hvilké den preparerte tannstump etterformes i en arbeidsmodell og det for hånd i samsvar med arbeidsmodellen tilpassede erstatnihgsstykke tilformes, og oppfinnelsen vedrører også en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten.

Det er kjent fremgangsmåter av den ovennevnte type til fremstilling av tannproteser. Muligheten til å fremstille en nøyaktig sittende krone (som tannprotese) avhenger av hvordan avtrykksteknikken beherskes. De tre mest benyttede metoder er avtrykkstagning med silicon-'eller gummimasse, med hydrokolloid samt med en kobberring og avtrykksmasse. Tannlegens arbeide og hans utforming blir allerede vanskeliggjort ved at han ubetinget må beherske flere metoder for avtrykkstagning. Dessuten må for avtrykkstagning det elastiske materiale, f. eks., tannkjøttet, trekkes .tilstrekkelig tilbake for at de øvre kanter av de senere preparerte tenner, henholdsvis tannstumper skal komme med. Mykdelretraksjon krever et ikke ubetydelig arbeidsoppbud.

Det er videre viktig i ,d.e tilfeller hvor det i frontområdet er nødvendig med flere kroner at tenne prepareres og så utstyres med en godt sittende temporær erstatning eller protese. Ved de nevnte trekk er det vanligvis nødvendig med flere utprøvninger og avtrykk.

Den nye. avtrykksmetode er metoden med kobberring og avtrykksmasse. Ulempen ved det benyttede materiale består deri at det med denne ikke samtidig kan tas et avtrykk av hele tannrekken, ikke kan tas avtrykk av innbyrdes sammengående partier og at den temmelig varme avtrykksmasse kan medføre en irrita-sjon av pulpa. Formen og innsettingen av ringen må dessuten skje overordentlig forsiktig for at ,mykdelansatsen ikke skal beskadiges. I tilfelle av flere pilartenner er avtrykkstagning meget tidskrevende.

Den andre metode gjennomføres med gummimassemateri-ale. I 50-årene ble med polysulfid-, silikon- og polyetergummi utviklet tre typer av elastisk materiale eller avtrykksmateriale på gummibasis. Silikon- og polyetergummi har riktignok en bedre farve og en mer behagelig smak og er i estetisk henseende mer akseptable, men blir imidlertid ikké så ofte benyttet som polysulfidgummi.

Den tid som kreves .ved anvendelse av gummielastisk materiale er lang. Anvendelsen av disse materialer har imidlertid hovedsakelig den ulempe at mykdelretraksjonen og en fullstendig tørrhet for angjeldende;område er nødvendig, da avtrykksmaterialet meget lett kan forskyves.

I en undersøkelsesrekke av Ferguson og Strode på gummimasseavtrykk hadde 10 % av 250 avtrykk luftinneslutninger under overflaten, som etter bortfall av trykket utvidet seg og forårsaket innsenkninger i matrisen ;og*"fremspring på kronen. Den for tidlige fjerning av avtrykket er en hyppig årsak til det dårlige resultat. Tiden mellom•begynnelsen av blandingen og borttagningen av avtrykket skal være minst 10, men bedre 15 minutter. Her kan det imidlertid meget lett komme til feil og falske målinger.

Den tredje kjente metode skjer med reversibelt hydrokolloid. Dette avtrykksmateriale blir benyttet fra omtrent 1925. Det blir flytende ved oppvarming og vender etter av-kjøling tilbake i sin geltilstand.: , Hovedulempen ved hydrokolloid er nødvendigheten av å støpe ut avtrykket øyeblikkelig. Da hydrokolloid ikke forskyver tannkjøttet, er det for nøyak-tigheten av gjengivningen av det marginale område helt nødven-, dig med mykdelretraksjon og omhyggelig tørking. Det er klart at det herved fremkommer vanskeligheter og at tagningen tar meget lang tid.

For sikring av nøyaktigheten til avtrykket, må det følges følgende retningslinjer: Tilf^ringsmaterialet må først tempereres for at det skal innta en viss gellignende konsi-stens. Derved blir viskositeten øket og temperatursokket for tannen redusert. Dessuten må avtrykksskjeen okklusalt og lateralt ha et 3 mm tykt materialsjikt for at det skal være sikret en tilstrekkelig nøyaktighet.

Bortsett fra den ubehagelige lukt til gummimasse-materialet er også denne metode tilsvarende vanskelig, tar tid og er komplisert. For et avtrykk a<y>hele tannrekken er det nødvendig med minst 5 minutter. Modellen må for unngåelse av

■ formforandringer støpes i løpet av 15 - 4 0 minutter. Man ser her vanskelighetene ved de kjente'metoder til fremstilling av tannerstatning, som ikke er tenkelig uten avtrykksmetoder.

Det fremkommer imidlertid ytterligere.vanskeligheter i sammenheng med temporære trekk. Hver pasient er nemlig interssert i sitt utseende etter at. prepareringen for krone-påsettingen er avsluttet. Den gamle regel at den temporære eller provisoriske protese ikke nødvendigvis behøver være så pen som den permanente erstatning er gal. Godt fremstilte og omhyggelig tilpassede erstatningsformer oppfyller et funksjo-neit og et estetisk formål.

Hovedoppgaven for.enhver - provisorisk protese eller erstatningsform er den optimale beskyttelse for tannen og det omgivende vev for det tidsrom til.den endelige protese er ferdig. Den temporære erstatning gir tannlegen den mulighet å forestille seg nøyaktig hvordan den endelige protese skal se ut med hensyn' til form og størrelse'samt i en viss grad også med hensyn til farve. Den temporære erstatning muliggjør dessuten å forandre den foreløpige anordning før fremstillin-gen av den endelige protese. Den provisoriske erstatning eller protese beskytter også pulpa mot kjemiske, termiske og mekaniske påvirkninger.

En av de i dag fremdeles brukbare eldre metoder er alginatteknikken til fremstilling av temporære akrylatpr<p>te-ser.

Også ved temporære proteser må først tilveiebringes minst ett avtrykk for fremstilling av arbeidsmodellen for den preparerte tannstump,. hvoretter dét for hånd fremstilles en protesemodell av voks eller lignende og ved hjelp av denne mo-delleres den temporære erstatning eller protese.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er derfor å forbedre den kjente metode til fremstilling av tannproteser med de innledningsvis nevnte trekk samt å til-veiebringe en innretning for gjennomføring av en slik fremgangsmåte, med hvilken tannlegens arbeide blir lettere og samtidig at det oppnås en større nøyaktighet.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved at etterligningen av tannstumpen foregår elektrooptisk på en slik måte at det tilveiebringes til tannstumpen svarende avbild-ningsinformas jonssignaler , som i en elektronisk regneinnretning omformes til elektriske og/eller magnetiske styringssig-naler med hvis hjelp en fresemaskin freser ut arbeidsmodellen av en materialblokk automatisk og/eller at det positive er-statningsstykke av fresemaskinen freses ut etter styresignalene fra en materialblokk som er avledet av avbildningsinformasjonssignalene, som elektrooptisk er avledet fra den for hånd tilformede erstatningsmodell. Ved hjelp av oppfinnelsen er det mulig å avbilde tannstumpen eller . tannstumpene med de hosliggende kjeveområder ad elektrooptisk vei, dvs. fotografere disse, filme dem eller avbilde dem på en røntgenplate. Fra en slik etterligning, som svarer til tannstumpen med hosliggende om-råder, kan det tilveiebringes avbildningsinformasjonssignaler, idet f. eks. optisk et fotografi eller et røntgenopptak avfø-les. Avstanden fra linje til linjé. tillater åpenbart en overordentlig stor nøyaktighet. Ved anvendelsen av trekkene ifølge oppfinnelsen utgjør det ingen vanskelighét mer å fremstille etterligninger av tannstumpen med :en nøyaktighet på. 1 y. Hvis .ved hjelp av de tilsvarende avfølingsinnretninger avbildnings-inf ormas jonssignalene tilveiebringes tilsvarende, innfører man disse til en elektronisk regneinnretning, idet de omformes til elektriske og/eller magnetiske styresignaler. Det er her ikke nødvendig å gå inn i nærmere enkelttrekk med hensyn til opp-byggingen av den elektroniske regneinnretning, idet det ved dagens tekniske nyvå uten videre er mulig å kode tilsvarende informasjonssignaler, bearbeide disse.og igjen løse koden.

På denne måte kan man oppnå elektromagnetiske, elektriske eller magnetiske styresignaler som kan innføres i et tilsvarende styreaggregat i en fresemaskin, som, styrt av disse styresignaler, automatisk freser ut den ønskede arbeidsmodell fra en materialblokk. Herved kan det benyttes et slitasjefast kunststoff, men det kan også benyttes gips, harpiks eller et annet ønsket materiale, hvis bare avfresning er mulig. På overraskende måte kan man således uten de omsteridelige og delvis unøy- aktige avtrykksmetoder fremstille en meget nøyaktig arbeidsmodell.

Samtidig, alternativt eller i tillegg kan ved hjelp av læren ifølge oppfinnelsen også fremstilles et positivt protesestykke uten avtrykksmetoden. Fresemaskinen freser ut det positive protesestykke, dvs. enten den temporære tannerstatning eller en bro eller lignende, av en tilsvarende materialblokk i samsvar med styresignaler som oppnås på tilsvarende måte som beskrevet ovenfor. Man avleder disse nelig fra av-bildningsinformas jonssignaler som igjen er elektrooptisk avledet, f. eks. ved fotografering, filming, røntgenopptak eller lignende, fra den håndformede protesemodell. Derved er det særlig hensiktsmessig hvis ifølge oppfinnelsen den elektrooptiske etterligning av tannstumpen og/eller erstatningsmodellen foregår fotogrammetrisk eller ved hjelp av røntgenopptak, og hvis avbildningsinformasjonssignalene avledes fra et papirfoto, en optisk film, en røntgenplate eller et videobånd.

Det er kjent de forskjelligste typer røntgenappara-ter for avbildning av tenner og kjever. Hvis f. eks. et pano-ramarøntgenapparat forbedres slik og utformes slik at tennene ikke bare fremvises sett fra en side på røntgenplaten, men også fra undersiden, fra den andre siden og overlappende opptas på flere røntgenplater, så kan fremgangsmåten benytte den kjente fotogrammetri, slik at - oppdelt i vilkårlig, fine rastere, henholdsvis koordinater - røntgenopptakene omvandles i så fine avbildningsinformasjonssignaler at det dermed praktisk talt er tilstede en meget nøyaktig tredimensjonal beskrivelse av angjeldende tann, henholdsvis kjevedel.

På samme måte kan imidlertid også tannstumpen, henholdsvis det preparerte gebiss gjéngis ved hjelp av fotografiske opptak eller ved hjelp av filmer på en tredimensjonal måte. Hertil blir det benyttet den.kjente metode med fotogrammetri. Det dreier seg herved som kjent om en fremgangsmå-teteknikk ifølge hvilken det fremstilles fotografiske målebil-det, eventuelt geometrisk eller strukturelt omdannet, og disse kan vurderes grafisk eller numerisk. Den grunnleggende metode for fotogrammetri ble nesten utelukkende utviklet i sammenheng

med behandlingen av geodetisk-måletekniske problemer.

For topografien har fotogrammetrien en betydelig betydning, hvorved hovedsakelig luftbildemålinger brytes. Man påser- derved på kjent måte at det oppnås en langsgående og tversgående overlapping av tallrike, av et fly etter hverandre tilveiebragte opptak.

Benytter man denne i og for seg kjente metode i tannteknikken, så kan man på overraskende måte etterdanne det preparerte gebiss ytterst nøyaktig, meget hurtig og uten ubehagelige behandlinger av pasienten.-

Hensiktsmessig er det ifølge oppfinnelsen hvis de elektriske og/eller magnetiske styresignaler blir mellomlagret. De vurderte avbildningsinformasjonssignaler, som derved enten kan benyttes direkte til styring av"fresemaskiner eller indirekte etter mellomlagring til gjentatt utlesning, muliggjør ved minst mulig plass plasseringen av trediméirsj.onale bilder med største nøyaktighet. Tannlegen' kan så å si underveis fastholde gebisset til sin pasient tredimensjonalt og meget nøyaktig og gi de fremkommede signaler til en lagringsdel og kan til enhver tid hente dem tilbake. Man erkjenner også be-tydningen tanntekniske laboratorer^ Materialoppbudet blir ved bortfall av de mange avtrykksmasser mindre, det blir benyttet mindre arbeidskraft til modellering og likevel oppnår tannlegen en vesentlig bedre nøyaktighet,'slik at en av ham frem-stilt tannprotese, f. eks. en over flere tenner forløpende bro, etter ferdiggjøring øyeblikkelig passer nøyaktig inn i det preparerte gebiss hos pasienten og kan innsementeres.

Fordelaktig er det ifølge oppfinnelsen videre hvis avbildningsinformasjonssignalene for en optisk synlig avbildning vurderes på et videofremvisningsapparat. Ved hjelp av disse i og for seg kjente teknikker'..på elektroteknikkens område er det mulig å bearbeide de ved hjelp av de foran nevnte trekk oppnådde avbildningsinformasjonssignaler til elektriske og/eller magnetiske data som uten videre kan gjøres synlige på et videofremvisningsapparat. Disse;trekk letter prepareringen av pasientens gebiss for tannlegen, da han uten material-oppbud for avtrykksmasser og uten langvarige og for pasienten ubehagelige inngrep ved håndsliping- innimellom hele tiden igjen kan fastslå den nominelle tilstand fra alle perspektiver og kan overprøve disse, slik at han'kan gå bort fra betrakt-ningen med speil og den inntil nu vanlige måte som eneste hjelpemiddel. Denne metode er spesielt anvendbar hvis flere tenner ved siden av hverandre skal -prepareres. Han kan da på videofremvisningsapparatet innstille forskjellige forstørr-elser og f. eks. overprøve parallellstillingen, noe som inntil nu bare var mulig med øyemål. Den kjente metode var unøyaktig og tidskrevende og blir på enkel måte mer nøyaktig og mer hurtig ved hjelp av den nye metode.

Videre er oppfinnelsen fordelaktig utformet ved at det på videofremvisningsapparatet kan fremvises optisk synlige forskjellige avbildninger samtidig .for sammenligningsformål.

Et arbeide etter denne metode tjener spesielt til skåning av tannsubstansen for at ikke ved fjerning av tannsubstansen det på falske steder kan.fremkomme irreparable feilsteder. På en regneinnretning kan f. eks. idealtilstanden for en preparert tann eller en gebissdel forprogrammeres og lagres. Tannlegen kan avlede denne idealtilstand fra et nominelt opptak, hvis han foregir den ønskede fjerning på 1,8, henholdsvis 0,8 mm eller også en annen nødvendig størrelse for bortsliping. Som på én monitor kan da ved prepareringen innimellom hele tiden foretas utprøvninger, hvorved den nominelle tilstand og den ideelle ønskede tilstand projiseres dekningslikt på bilde-skjermen, slik at tannlegen øyeblikkelig ser på hvilke steder tannsubstans må fjernes og på hvilke steder det ikke må fjernes. Derved kan gebissreguleringer begunstiges, og det er også mu-i lig med tannproteser over 2.0 tenner' samtidig méd største nøy-aktighet uten faremoment.

Innretningen for gjennomføring av fremgangsmåten

er kjennetegnet ved en optisk avbildningsinnretning beregnet på å føres over angjeldende tannparti, videre en elektronisk regneinnretning for avføling og vurdering, av de av avbildningsinnretningen tilveiebragte avbildningsinformasjonssignaler ved en fresemaskin og/eller eventuelt et lagringsapparat. Anvendelsen av disse i og for seg kjente innretninger i denne

rekkefølge og til det nevnte, formål<;>er overraskende. Tannlegen kan utnytte en almen kent teknikk og med økonomisk for- . svarlige midler oppnå resultater som med hensyn til hurtighet, nøyaktighet, behagelig behandling av.pasienten osv. inntil nu har vært uoppnåelig.

Derved er det særlig fordelaktig hvis ifølge oppfinnelsen den optiske avbildningsinnretning har en holder i form av en avtrykksskje for flere lanser, til hvilken det er festet lysledekabler, ved hvis andre ende det er anbragt en lyskilde og en opptegningsinnretning med hvilken det er forbundet en elektronisk avfølingsinnretning, og eventuelt en regneinnretning for vurdering og/elle-r lagring av avbild-ningsinformas jonssignalene. Det ble innledningsvis beskrevet det andre alternativ for avbildningsinnretningen, nemlig røntgenpanoramaopptaksapparatet, som må utvides slik at det angjeldende tannparti kan betraktes, fra minst tre sider. Det må herved bare anordnes tilsvarende motordrivinnretninger, med hvis hjelp de forskjellige røntgenopptak, som innbyrdes overlapper hverandre, kan fremstilles fra alle sider av rommet mot tannstumpen.

Den andre utførelsesform med rent optisk fotografi eller med filmer kan særlig hensiktsmessig lett utbygges ved at man benytter lysledekabler av likeledes i og for seg kjente fibermaterialer. Med deres hjelp er det uten videre mulig å bringe linsen i et slikt område ved siden av de tenner som skal fotograferes at det med ett opptak, f. eks. kan fotograferes hele det øvre eller det nedre gebiss hele veien rundt fra alle sider. Derved er det hensiktsmessig hvis det er forbundet til en utløsningsinnretning med den optiske avbildningsinnretning. Denne tjener som tidsgiver og utløser forskjellige opptak på samme måte som ved den kjente fotgramme-tri. Også her er bildene hensiktsmessig igjen anordnet innbyrdes overlappende.

Ved hjelp av trekkene ifølge oppfinnelsen kan de mer eller mindre defekte naturlige tannkroner gjenoppbygges i sin opprinnelige form og eventuelt til og med fremstilles i en funksjonelt mer gunstig form. Med den beskrevne teknikk kan ikke bare arbeidsmodellen fremstillés, men hurtig og nøy-aktig er det også mulig å bygge opp iden temporære erstatning. Denne tjener til påsetting på tannstumpen som beskyttelse mot kjemisk og fysikalsk påvirkning, f..'eks. mot syre og sukker, varme og kulde.

Hylsekronen av metall benyttes som beskyttelses-.krone, som erstatningskrone eller som holdeelement for borar-beider. Også her fremkommer den gunstige virkning av trekkene ifølge oppfinnelsen: Prepareringen av tannen skjer på kjent måte, idet minst- 0,4 - 0,5 mm fjernes som kronedekkstykkelse fra tannen. Alternativt krever hyléekroner av porselen eller kunststoff en trinnpreparering av tannen. I ethvert tilfelle blir tannstumpen eller tannstumpeire preparert og deretter etterlignet ved hjelp av trekkene ifølge oppfinnelsen. Er-statningsdelen som positiv del blir f. eks. modellert på arbeidsmodellen for hånd av lett modellerbar voks. Er dette er-statningsstykke ferdig, kan det måles elektrooptisk og lagres og også med stor nøyaktighet i tredimensjonal form, slik at en fresemaskin kan frese ut den temporære protese eller også erstatningsstykket av voks ved hjelp av styresignaler som på forhånd er gitt inntil fresemaskinen. Dens tilstand retter seg etter den preparerte gebissdel, som datamessig er for hånden ved hjelp av de ovenfor beskrevne trekk i form av kodede styresignaler, f. eks. lagret på et; magnetbånd eller en hull-strimmel.

Ytterligere fordeler, trekk og anvendelsesmulighe-ter ved foreliggende oppfinnelse fremgår av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegningen, som viser: fig. 1 en arbeidsmodell med påsatt bro, sett i per-spektiv,

fig. 2 likeledes i perspektivriss og skjematisert en avbildningsinnretning med lysledekabler,-

fig. 3 skjematisk anordningen av hele innretningen, fig. 4 et perspektivriss ;av en tilslepet tannstump,

fig. 5 en modellert erstatningsdel av voks, som riktignok passer på en annen tannstump enn den på fig.. 4, og

fig. 6 i perspektivisk fremstilling påsett ingen av en lengre bro på en arbeidsmodell i- spesiell parallellføring.

For å illustrere innretningen til fremstilling av tannproteser blir i det følgende beskrevet en foretrukket ut-førelsesform, nemlig ved hjelp av den fotografiske metode i samsvar med fotogrammetrien.

På fig. 1 er det vist i perspektivriss en arbeidsmodell 1 av en underkjeve, på hvilken det foran til høyre er påsatt en bro 2.

På fig. 2 er det i et perspektivriss vist den gene-

relt med 3 betegnede optiske avbildningsinnretning. som har en

i

holdedel 4 i form av en avtrykksskje, som akkurat passer over underkjeven i samsvar med fig. 1.' Med et på tegningen avskå-ret skjeskaft 5 blir denne holdedel.'4 ført over tannrekken med naboområdene. I visse avstander er det på alle overflater festet et stort antall skjematisk viste linser 6 på holdedelén 4, av hvilke det på fig. 2 bare er vist fire linser 6 på den hesteskoformede overflate og tre linser på den U-formede der-til .sluttede.flate. Det skal imidlertid forstås at det også fra innsiden, dvs. fra ganesiden, samt også på baksiden, er anordnet tilsvarende holdedeler for linser 6. Linsene er optisk slik forberedt at de avbilder innbyrdes seg overlappende bilder av det akkurat i naboområdet beliggende kjeveområde med tenner, slik at altså linsen 6 tilveiebringer et bilde som

i hvert fall delvis overlapper bildet fra linsen 6'. Denne regel gjelder også for alle andre linser.

Lysledekabler .7 fører fra. linsene 6, 6' gjennom en samlekabel 8 til en skjematisk på fig. 3 vist, og generelt med 9 betegnet innretning, i hvilken, en halvt speilbelagt flate 10 tillater gjennomgang av strålene 11 og en del av strålene 12. Lyskilden 13 tilveiebringer lys/stråler 12 som trer gjennom den halvt speilbelagte flate 1.0 'og ved hjelp av linsene 6, 6'. sikrer belysningen av angjeldende tannparti. Lyset kommer fra de belyste tannpartier gjennom lysledekabelen 7 fra innretningen 9 til fotoapparatet 14, hvis blender holdes i takt ved hjelp av en utløsningsinnretning 15. Derved fremkommer foto- . grafiske avbildninger, som på fig. 3. er vist skjematisk ved 16. De blir avfølt av avfølingsinnretnihgen 17 og innført for dannelse av avbildningsinformasjonssignaler som deretter inn-føres i den elektroniske regneinnretning 18. I denne blir de til angjeldende tannstump svarende avbildningsinformasjonssignaler omformet og når som elektriske >og/éller magnetiske styresignaler enten direkte over veien 19 eller indirekte etter innlagring over veien 20 til magnetbåndet 21 eller hullstrim-lene 22 og deretter over veien 2 3 til en automatisk fresemaskin 24.

Bare for illustrasjon er det på fig. 4 perspektivisk vist en preparert tannstump, som har en labialt innslepet, zervikal skulder..

På fig. 5 er det for en annen form for tannstump vist et modellert vokspositiv. Rundt dette blir på kjent må-

te formet en gipsbeholder, voksen brennes ut og deretter blir metall, fortrinnsvis gull innfylt til fremstilling av et likeledes tilformet formlegeme, som v i sit på fig. 5.

Fresingen i voks eller av en temporær erstatning

kan ifølge oppfinnelsen uten videre gjennomføres ved hjelp av den elektronisk styrte fresemaskin, som får styresignalene fra en regneinnretning eller også fra et lager, i hvilket sig-nalene er innført på den.ovenfor beskrevne måte, nemlig etter røhtgenopptaket eller fotogrammetrién.

På fig. 6 er til slutt i perspektivriss vist en arbeidsmodell 1 ved hvilken broen 2 først skal settes på plass. Man ser to tannstumper 50 og 51 soiri på forhånd er blitt preparert nøyaktig parallelt og i samsvar med de stiplede linjer og i samsvar med pilretningen 52. Denne parallelltilforming av pilarene eller bærestumpene er nødvendig for å muliggjøre innføringen av denne flerlédds bro. Jo større antall pilarer det er, desto vanskeligere blir det: å oppnå en parallellitet for alle forankringer. Ifølge oppfinnelsen blir denne parallellitet imidlertid meget nøyaktig oppnådd ved hjelp av de ovenfor beskrevne trekk på en hurtig måte, idet avbildnings-informas jonssignalene vurderes for. én optisk synlig avbild-

ning på et videofremvisningsapparat. Ved tilsvarende forstørr-else kan her parallelliteten under prepareringen til enhver tid

overprøves meget nøyaktig. For å skåne tannsubstansen og for å unngå beskadigelse av pulpa, kan ved den samtidige fremstilling av et på forhånd■innført nominellopptak og øyeblikksopp-tak på videofremvisningsapparatet fpretas sammenligninger, slik at materialtykkelsen for tannen, som er nødvendig for påsetting av broen 2, slipes av.

Ved hjelp av trekkene ifølge oppfinnelsen kan ar-beidet i behandlingsrommet gjennomføres hurtig og nøyaktig. Man trenger der bare avbildningsinriretningen 3, lysledekablene 7, innretningen 9, lyskilden 13 og fotoappratet 14, eventuelt utløsningsinnretningen 15.

Det på fig. 3 med 16 betegnede fotografi, henholdsvis filmen eller røntgenplaten kan deretter vurderes i labora-toriet, kodes og tilføres til en fresemaskin, som så freser ut den ønskede arbeidsmodell eller tannerstatning av den forut-gitte materialblokk.

Ved hjelp av oppfinnelsen er også lagringen, henholdsvis arkiveringen mulig på meget plassbesparende måte, slik at samtlige data som en tannlege trenger om sin pasient/til enhver tid står til rådighet. • Dermed er det f. eks. mulig å arkivere de tredimensjonale koordinater for unge, ubeskadi-gede gebiss hos en pasient ved hjelp av fotogrammetri og deretter på et senere tidspunkt eventuelt etterdanne disse som proteser. Også for kriminologien er et slikt omfangsrikt ar-kiv av stor betydning.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av tannproteser, ved hvilke den preparerte tannstump etterdannes i en arbeidsmodell og hvor for hånden protesen som er tilsvarende tilpasset til arbeidsmodellen formes, karakterisert ved at: a) etterdannelsen av tannstumpen foretas elektrooptisk., slik at tannstumpen tilveiebringes i? samsvar med avbildningsin-formas jonssignaler som i en elektronisk regneinnretning omformes til elektriske og/eller magnetiske styresignaler, med hvis hjelp en fresemaskin automatisk freser ut arbeidsmodellen fra en materialblokk, ég/.eller b) at den positive protesedel freses ut med fresemaskinen etter styresignaler av en materialblokk, hvilke styresignaler avledes fra avbildningsinformasjonssignaler, som er avledet elektrooptisk fra den■handformede protesemodell.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den elektrooptiske etterdannelse av tannstumpen og/eller protesemodellen foretas fotogrammetrisk eller ved hjelp av røntgenopptak og at avbildningsinformasjonssignalene avledes fra et papirfoto, en :6ptisk film, en røntgenplate eller et videobånd.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de elektriske og/eller magnetiske styresignaler mellomlagres.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 3, karakterisert ved at avbildningsinformasjonssignalene omformes for dannelsen av en optisk synlig avbildning på et videofremvisningsapparat.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det på videofremvisningsapparatet fremstilles optisk synlig forskjellige avbildninger samtidig for sammenligningsformål.

6. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at det er anordnet en optisk avbildningsopptaksinnretning (3) for å føres over det angjeldende tannparti, videre en elektron isk regneinnretning (17, 18). for aviøling og omforming--arv .ide av en avbildningsinnretning (14) tilveiebragte avbildningsin-formas jonssignaler , en fresemaskin .'(24) og/eller eventuelt en lagringsinnretning (21, 22).

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den optiske avbildningsopptaksinnretning (3) har en holdedel (4) i form av en avtrykksskje for flere linser (6, 6'), på hvilken hver gang er festet lysledekabler (7) ved hvis andre ende det er anbragt en lyskilde (13) og en opteg-ningsinnretning (14), med hvilken er forbundet en elektronisk avfølingsinnretning (17), og at en regneinnretning (18) er tilkoblet for omforming og/eller lagring av avbildningsinfor-mas jonssignaler .

8. Innretning ifølge krav.6 :eller 7, karakterisert ved at en utløserinnretning (15) er forbundet med den optiske avbildningsopptegningsinnretning (14).