NO801694L - Kode- eller sifferlaas. - Google Patents

Description

Gjenstanden for oppfinnelsen er en ny type kodelås som omfatter en nøkkelpåvirket bolt og en elektronisk innretning som er i stand til å lagre en kode og tillate eller hindre åpning av bolten, avhengig av en annen kode som innkodes på

et kodebord og som faller sammen med eller ikke faller sammen med den forut lagrede kode.

Hensikten med denne lås er at den skal kunne benyttes i en safe, og den fremhever seg spesielt ved at hver gang safen blir åpnet blir den lagrede kode utslettet, og når brukeren forlater safen lukket kan han innstille en ny kode som kan være identisk med eller forskjellig fra den tidligere lagrede kode.

Bare som en illustrasjon skal det antydes at bruken av safer av denne type er meget fordelaktig i hotellrom, slik at hver gjest i alle tilfeller kan anvende en annen kode for låsen i safen som er plassert i hotellrommet, og vil derfor oppnå en høy grad av sikkerhet. Med denne utførelse av systemet blir det videre unødvendig for brukerne å bære med seg nøkler til de benyttede safer, og brukerne vil derved ikke stå i fare for å miste disse.

Hvis en uberettiget person som ikke kjenner til det kode-nummer som er innstilt i safen på dette tidspunkt skulle ønske å åpne denne, ville han forsøke å gjøre dette ved å trykke inn taster på kodebordet og prøve om han lykkes i anstrengelsene med å finne den rette kode som. safen skal åpnes etter.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning for å unngå slike uberettigede manipulasjoner, som består i å blokkere låsen for en viss tid, f.eks. en halv time, når kodebordet blir uberettiget benyttet. Det finnes i tillegg en alarminnretning som settes i gang ved slike misbruk.

Kontrollsystemet krever en likestrøms krafttilførsel, og av denne grunn må safene koples til et elektrisk hovednett via et likerettersystem.

Oppfinnelsen omfatter videre:

- Et nødkrafttilførselssystem med et batteri som benyttes i tilfelle av at hovedkrafttilførselen svikter. - Et passende arrangert system av lamper som alltid vil vise tilstanden for de forskjellige komponenter i safen, og om det passer antyder muligheten av å foreta de nødvendige operasjoner for å åpne den.

- En nøkkel som må stikkes inn i låsen på safen når ser-vice skal foretas og som tjener som en aktivator for låsen,

og det forefinnes et mekanisk system som hindrer at den trekkes ut når den er i inngrep med låsebolten.

For å kunne aktivere kontrollsystemet har nøkkelen ved den fremre ende ledende ringer som , riktig plassert og på grunn av plasseringen, antall, gjensidig avstand og tykkelse, også gjør det mulig å oppnå et stort antall kombinasjoner, slik at bare én nøkkel kan benyttes for en bestemt safe.

For å kunne forbedre funksjonen av denne safe er det ønske-lig å lage et arrangement som gjør det mulig for en berettiget person å åpne safen når den er lukket, og som derfor har adgang til de mekanismer og andre mekaniske og elektroniske systemer i safen, som er montert ved dens bakside.

For dette formål er det ifølge foreliggende oppfinnelse utviklet et arrangement som når safen er lukket, likevel gjør det mulig å åpne den i en nødsituasjon med en spesiell nøkkel som skyver hele låseenheten bakover og derved utløser forankringssystemet som lukker bakdekslet. Takket være dette blir det mulig å få adgang til mekanismene og andre mekaniske og elektroniske systemer i safen.

I tilfelle av normal bruk blir imidlertid låseenheten påvirket av en sjalter med en elektromotor, og det er bare i nødsituasjoner at låseenheten påvirkes med den spesielle hjelpenøkkel.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et blokkskjema for virkemåten for de elektriske kretser i låsen. Fig. 2 viser skjematisk nøkkelen i samvirke med en låse-bolt. Fig. 3A viser den elektromekaniske kombinasjon i systemet i en stilling der nøkkelen ikke er i inngrep og døren er åpen. Fig. 3B viser en detalj på den foregående figur, og viser stillingen når nøkkelen er blokkert. Fig. 4 viser et snitt, lagt langs linjen A-A på fig. 3A. Fig. 5A og 5B er delvis snittede sideriss av låseenheten, for å vise innsiden av denne i dens blokkerte, resp. dens forskjøvne stilling. Fig. 6A og 6B er frontriss, resp. snitt lagt langs linjen A-A, av bakdekslet med forankringssystemet i den blokkerte stilling, idet de indre klinker og paler er vist med prikkede linjer, og Fig. 7A og 7B er frontriss, resp. snitt, lagt langs linjen B-B av forankringssystemet for bakdekslet i løsgjort stilling, idet de indre klinker og paler er vist med prikkede linjer.

For å forklare virkemåten for safen skal det først angis på hvilken måte låsen blir innkodet. Denne kode innkodes etter at døren til safen er lukket, og for å utføre dette er det tilstrekkelig å dreie om den på fig. 2 viste tapp P. Det skal nå vises til fig. 1, og nøkkelen innsettes så i det tilhørende nøkkelhull 2 i låsen. Når nøkkelen når riktig toppstilling, vil den aktivere en elektronisk innretning som avføler denne stilling. Denne elektroniske innretning består av en opti-elektronisk detektor 3 som starter en timer 4 og en elektronisk bryter 5, og impulsen passerer gjennom en flip-flop 13. Den grønne lampe 10A blir da slått på, og denne vil forbli lysende inntil utgangen av en forutbestemt tid, f.eks. 30 sek.

Hvis det ikke ønskes å blokkere døren til safen med en kodelås ifølge oppfinnelsen, dvs. hvis det ikke ønskes å innkode noen kode til hovedlageret 39, kan døren lukkes ved hjelp av kun den nøkkelpåvirkede bolt, uavhengig av den elektroniske krets, og den grønne lampe vil da bli avslått etter en forutbestemt tid, f.eks. 3o sekunder.

Hvis det på den annen side ønskes å forlate safen lukket med kodelåsen ifølge oppfinnelsen og innkode den hovedkode som brukeren finner passende, til hovedlagerinnretningen 39, settes nøkkelen inn i nøkkelhullet 2, og den ønskede kode blir dannet av et forutbestemt antall siffere som blir innkodet ved hjelp av kodebordet 1. Hvert siffer registreres i hovedlagerinnretningen 39.

Etter at det siste siffer er blitt innkodet, blir den gule lampe 10B slått på via en bryter-teller 40, og dette betyr at koden er blitt godtatt.

Hvis det innkodes et mindre antall siffere enn forutbestemt, vil antallet impulser bli opptalt av telleren 40 som, fordi den er koplet til den gule lampe, vil slå på denne og la den lyse i en forutbestemt tid, f.eks. fire sekunder, og takket være påvirkningen av en timer 44 vil det da være mulig å innkode en ny kode. I dette tilfelle tjener inngangene 42-4 8 til å nullstille hovedlageret og telleren. De etter-følgende siffere som innkodes ved hjelp av kodebordet vil ikke bli godtatt.

Åpning av safen med en allerede innkodet og lagret kode i kodelåsen som er gjenstand for oppfinnelsen, skal i det følgende beskrives med henvisning til fig. 1.

Når brukeren ønsker å åpne safen, setter han først nøk-kelen i nøkkelhullet 2 til den når den riktige stoppstilling. Derved aktiveres den elektroniske innretning som avføler at nøkkelen er til stede ved hjelp av de forannevnte komponenter 3,4 og 5, og impulsen passerer gjennom en oscillator 6 og en dekoder 8 og slår på den gule lampe 10B.

Når den gule lampe 10B slås på, antydes det at en kode allerede er blitt registrert i hovedlagerinnretningen 39 i systemet, og at det foreligger en forutbestemt tid, f.eks. 30 sekunder, til å innkode den riktige kode via kodebordet 1 som virker via kodeleseren 7. Impulsene fra de siffere som innkodes på kodebordet 1 vil passere til slavelageret 29 og vil der bli sammenlignet i komparatoren 46 med den kode som forefinnes i hovedlageret 39.

Hvis resultatet av denne operasjon er positivt, dvs. hvis det foreligger en sammenfallende sammenligning, vil komparatoren 46 sende en impuls mot flip-flop-bryteren 13, som på nytt vil slå på den grønne lampe 10A. Hovedlageret 39 vil samtidig bli klargjort eller utvisket via inngangen 48.

Når den grønne lampe 10A slås på og lyser kontinuerlig, antyder dette at låsen kan åpnes ved å trykke inn åpnings-tasten på kodebordet 1 og at en forutbestemt tidsperiode kan benyttes for å foreta denne handling., f.eks. 4 sekunder. Låsen kan da åpnes. Denne forutbestemte periode på f.eks. 4 sekunder innstilles ved hjelp av timeren 19.

Når den grønne lampe slås på og blinker, betyr dette at spenningen på strømtilførselen fra batteriet 25 som avføles av detektoren 24, er lavere enn den forutbestemte spenning på f.eks. 9 volt.

Hvis en ukorrekt eller ingen kode blir innkodet etter at den gule lampe 10B er slått på,, og hvis den forutbestemte tid på f.eks. 30 sekunder er utløpet, vil dette bli registrert i en teller 28 i slavelageret, og etter at ennå en forutbestemt tid er gått, f.eks. 10 sekunder, vil den gule lampe begynne å blinke i en kort tid som er innstilt på timeren 34, f.eks. fire sekunder, og dette skyldes varselenheten 35. Så snart denne lampe begynner å blinke, vil det være mulig å prøve å innkode en annen kode. Et signal blir samtidig tilført til den logiske port 32 fra telleren 2 8 for å stoppe timeren 61

når et visst antall siffere er innkodet.

Hvis det er foretatt tre forsøk med innkoding av ukorrekte koder som ikke faller sammen med den i hovedlageret lagrede kode, som er blitt innkodet ved hjelp av kodebordet 1, vil den gule lampe 10B bli slått av, og den røde lampe vil da bli slått på. Dette vil antyde at strømtilførselskilden 24 eller 25 for systemet er blitt koplet ut i en forutbestemt tid, f.eks. en halv time, og dette skyldes påvirkning fra timeren 36.

Låsen ifølge oppfinnelsen er også utstyrt med et alarm-system som signaliserer mulige uberettigede manipulasjoner. Alarmsystemet omfatter tre avfølere 49: en første termisk avføler, en annen bevegelsesavføler og en tredje avføler i form av en mikrobryter for døren. Inne i låsen påvirker av-følerne en timer 50 via en logisk port 51, som påvirker en elektronisk bryter 52 for å energisere en alarmsirene eller et varsellys 53.

Hovednettet for 110-120 volts vekselstrøm benyttes som primær krafttilførsel for de elektriske kretser som nettopp er beskrevet. Fra hovednettet passerer strømmen en transformator som omformer den til 13,5 volt. Derfra passerer den en diode-bro der den omdannes til likestrøm. Fra dette punkt passerer strømmen til en 5 volts likestrømregulator 58 som er tilfør- selskilde for hele systemet, med unntak for den mekaniske lås som påvirker solenoidet 22 og sirenen 53. Hvis hovednettverket skulle svikte, vil systemet få tilførsel fra batteriet 25 via den logiske port 57. Systemet ifølge oppfinnelsen er også utstyrt med en laderenhet for hjelpebatteriet

Hvis strømtilførselen i hovednettverket skulle svikte, vil en avføler 25 påvirke en blinkerenhet 56 som bevirker at den røde lampe 11 begynner å blinke ved påvirkning fra den logiske port 37. Batteriet vil da bli tilkoplet, og vil da overta som strømtilførselskilde for de elektriske kretser i innretningen.

Det skal til slutt antydes at hvis brukeren av en eller annen grunn mister eller glemmer åpningskoden som er lagret i hovedlageret, finnes det en hovedkode som fører til at låsen kan åpnes, uansett hvilken kode som forefinnes i hovedlageret.

Det skal nå vises til fig. 2, der nøkkelen generelt er betegnet med henvisningstallet 101.

Den ytre ende av nøkkelen er utstyrt med et løsbart håndtak. Hvis noen prøver på å trekke nøkkelen ut med makt, vil dette håndtak brytes av fra resten av nøkkellegemet, som vil forbli inne i låsen.

Foran nøkkellegemet er det anordnet en forsterket stopper 104 som begrenser bevegelsen av nøkkelen.. Denne stopper er fast forbundet med døren 103, som på fig. 2 er vist i snitt.

Nøkkellegemet er utstyrt med et ringformet spor som samvirker med en sylindrisk tapp P som hindrer at nøkkelen trekkes ut når den er i inngrep med låsen.

Den indre ende av nøkkellegemet kommer i kontakt med en mikrobryter Ml via passerte lederringer 105. Ved å endre tykkelsen på og antallet av ringene, samt avstanden mellom dem og plasseringen av disse, blir det mulig å skape et meget stort antall kombinasjoner, slik som tidligere forklart.

På figurene 3A (nøkkelen ute av inngrep og døren åpen), 38 (nøkkelen blokkert og låsen blokkert) og 4 betegner Ml nøkkelmikrobryteren, M2 låsmikrobryteren (åpen), M3 er en lås-mikrobryter (lukket) og M4 er en mikrobryter for påvirkning av en aksel R. MP betegner en kontrollmikrodatamaskin. Denne meget sterke aksel R som kontrolleres av solenoidet 122, blokkerer tappen P i de.tilfeller når solenoidet påvirkes.

Som tidligere nevnt er det anordnet et hjelpebatteri

for de tilfeller når hovedstrømtilførselskilden svikter. Da dette imidlertid er et lavstrømbatteri, kan det ikke energisere solenoidet som derfor ikke kan påvirke den meget sterke aksel R. Dette resulterer i at tappen P kan trykkes inn og akselen R kan brytes av. For å ta hensyn til denne mulighet er tappen P og den manuelle aktuator T koplet sammen ved hjelp av en fjær S, slik at akselen R ikke kan brytes av ved forsøk på bruk av makt på systemet.

Fig. 5A og 5B viser for det første låseenhetssammenstil-lingen og for det andre de deler som for en berettiget person egner seg til å åpne safen med, selv om den er lukket.

I den normale stilling er låseklinken 20 3 i låseenheten stukket inn i hullet 205 som er uttatt i veggen 20 7 på safen, slik at denne holdes lukket.

Når en berettiget person ønsker å åpne safen, kan han stikke en spesiell nøkkel inn.i nøkkelhullet 202 i låsen og dreie om kamtappen 204, som er vendt mot slissen 206 i låseenheten. Denne tapp 204 vil i inngrep med slissen skyve hele låsenheten bakover, slik at klinken 20 3 frigjøres fra hullet 205 og at safen kan åpnes.

Fig. 6A og 6B, samt fig. 7A og 7B viser bakdekslet i safen, som normalt hindrer adgang til mekanismene og det mekaniske system i denne.

I den normale stilling (fig. 6A og 6'B) er klinkene 211, 212 og 213 innført i hullene 214, 215, resp. 216 i veggene i safen, slik at dekslet vil bli fastholdt.

Ved innføring av en spesiell nøkkel beveges disse klinker og frigjøres fra hullene, idet de beveges til den på fig. 7A

og 7B viste stilling, hvorpå hele bakdekslet kan fjernes, slik at det kan fås adgang til de forannevnte mekanismer og mekaniske og elektroniske systemer.

I beskrivelsen foran er innretningen ifølge oppfinnelsen

•blitt beskrevet med uttrykk som kan betegnes generelle. Dette skyldes at alle elektroniske komponenter er velkjente, og de er tilgjengelige på markedet under forskjellige utførelser. Funksjonen for disse er isolert sett også kjent for fagfolk

på området.

Claims (8)

1. Kodelås av den type som omfatter en nøkkelpåvirket bolt og en elektronisk innretning som kan lagre en kode og som tillater eller hindrer åpning av bolten avhengig av om den kode som innkodes via et kodebord faller sammen med eller ikke faller sammen med en tidligere lagret hovedkode, karakterisert ved at låsen omfatter: en nøkkelpåvirket bolt, elektroniske organer for blokkering av bolten og utstyrt med en fjær og en aksel som påvirkes av et solenoid, en hoved-lagerinnretning som registrerer og lagrer en hovedkode som er en kode som av brukeren er innkodet på kodebordet, sammen-lignende organer som sammenligner innholdet i et åpningslager med innholdet i hovedlageret og som sørger for energisering av solenoidet for å frigjøre bolten når den innkodede åpningskode faller sammen med den kode som befinner seg i hovedlageret, og som ikke muliggjør påvirkning av solenoidet, hvis kodene ikke faller sammen, utviskingsorganer som klargjør hovedlageret når kodene faller sammen og solenoidet er blitt energisert, tellerorganer som registrerer innkoding av en ukorrekt kode på kodebordet og som ikke muliggjør påvirkning av låsen i en forutbestemt tidsperiode ved å registrere innkoding av et antall ukorrekte koder som overskrider en forutbestemt grense, alarmorganer som settes igang ved utsendelse av et signal fra tellerorganene når den forutbestemte grense er overskredet eller når det er gjort et forsøk på manuell og uberettiget åpning av safen hvori låsen er montert, en elektrisk strømtilførselskilde for tilførsel av likestrøm til de forskjellige kretser i låsen, samt en rekke elektriske lamper som er beregnet for til enhver tid å antyde tilstanden til og virkemåten for låsen, samt feil ved strømtilførselen til systemet.

2. Kodelås som angitt i krav 1, karakterisert ved at låsen videre omfatter en avføler som registrerer tilstedeværelse av en nøkkel i denne og som hindrer påvirkning av låsen hvor denne tilstedeværelse ikke blir avfølt.

3. Kodelås som angitt i krav 1, karakterisert ved at låsen på en første operasjonsmåte kan påvirkes av en enkel nøkkel når det ikke er innkodet noen åpningskode i hovedlageret og på en annen operasjonsmåte kan påvirkes som en kombinert mekanisk og elektronisk lås, når det ved lukking innkodes en forutbestemt åpningskode i hovedlageret.

4. Kodelås som angitt i krav 1, karakterisert ved at når alarmorganene blir satt i funksjon, påvirkes en innretning som sender ut et hørbart og/eller synlig signal og samtidig bryter den elektriske krafttilførsel til kretsen i låsen, slik at det blir umulig å åpne låsen i en forutbestemt, men varierbar tidsperiode og at når derpå innholdet i hovedlageret er utvisket og strømtilførselen gjenopptatt, vil låsen igjen kunne benyttes på den foran nevnte andre operasjonsmåte.

5. Kodelås som angitt i krav 1, karakterisert ved at nøkkelen er utstyrt med: a) et håndtak som brytes av nø kkellegemet hvis det benyttes for stor kraft på nøkkelen, b) et i nøkkelleqeme t utformet ringspor som samvirker med en sylindrisk tapp og hindrer at nøkkelen trekkes ut når låsen er låst, og c) ledende ringer som er plassert ved den fremre ende av nøkkellegemet og som tilveiebringer elektrisk kontakt.

6. Kodelås som angitt i krav 1, karakterisert ved at et hjelpebatteri for nødstrøm er anordnet for strøm-tilførsel til de elektriske kretser i tilfelle av svikt i hovedstrømtilførselen.

7. Kodelås som angitt i foregående krav, karakterisert ved at når safen er lukket, kan den likevel i nødsfall bli åpnet ved hjelp av en hjelpenøkkel som for-skyver hele låsenheten bakover.

8. Kodelås som angitt i foregående krav, karakterisert ved at når låsenheten skyves tilbake ved bruk av den spesielle nøkkel, frigjøres forankringssystemet som fastholder bakdekslet på safen, slik at det fås adgang til mekanismene og de mekaniske og elektroniske systemer for låsen.