NO801128L - Fremgangsmaate og innretning for identifisering av gjenstander - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for identifisering'av gjenstander som fremkommer i vilkårlig posisjon og orientering og ved vilkårlige tidspunkter på et billedvindu og på en mot billedvinduet vendende overflate oppviser en identifikasjon i form av et datafelt som i minst ett dataspor omfatter kontrasterende tegn med minst ett kontrastlinjemønster som kjennetegner datasporets posisjon og orientering og har flere parallelle linjer med forskjellig avstand og/eller linjebredde, idet billedvinduet avsøkes linjevis og det frembringes et binært videosignal som svarer til den avsøkte kontrastsekvens, idet billedvinduet i et første fremgangsmåtetrinn avsøkes så lenge under forskjellige vinkler at et kontrastlinjemønster gjenkjennes, og videre datafeltets posisjon og innretting i forhold til billedvinduet bestemmes i et andre trinn, og en rasteravsøkning skjer i datasporets retning og de i datasporets inneholdte tegn avleses og dekodes i et tredje trinn.

Sådanne fremgangsmåter og innretninger er allerede kjent. Ved de gjenstander som skal idetifiseres, dreier det seg eksempelvis om handelsvarer, varehusartikler eller liknende, som er kjennetegnet i maskinelt lesbar form. For dette formål blir det på objektene eller gjenstandene festet eller anbragt identifikasjoner på hvilke- det er trykket tegn i en maskinelt lesbar kode, f .eks. OCR-koden. En sådan identifikasjon kan bestå av kvalitets-, dimensjons- eller prisangivelser, av artikkelnummeret etc. Disse identifika-sjonsdata er på én eller annen måte anbragt på gjenstandenes overflater.

Slike identifikasjoner kan bare med vanskelighet leses maskinelt, da gjenstandene er forskjellige med hensyn til størrelse, og da disse identifikasjoner f.eks. på klebe-etiketter anbringes på forskjellige steder av gjenstanden. Ved lesing av identifikasjonen kan man derfor ikke gå ut fra at denne ved bestemte tidspunkter står til disposjon i en bestemt posisjon med fastlagt orientering. Lesingen" av disse identifikasjoner kan derfor ikke sammenliknes med lesingen av hullkort eller liknende ved hvilken et kort står til disposisjon i en nøyaktig definert leseposisjon ved nøyaktig fastlagte tidspunkter. I det foreliggende tilfelle er nøy-aktig det motsatte tilfellet. Datafeltet på gjenstanden, fremkommer bare mer eller mindre tilnærmelsesvis på et bestemt sted, og også innrettingen av datafeltet er forholdsvis vilkårlig.

Sådanne fremgangsmåter og innretninger for identifisering av gjenstander blir f.eks. benyttet på kassaplassene i supermarkeder etc, for å muliggjøre en automatisk regi-strering av prisen og/eller artikkelnummeret på den gjenstand som en kunde vil kjøpe og for dette formål har bragt til kassaplassen. Vareartiklene, såsom esker av forskjellig form og størrelse, flasker, kartonger, bokser etc., blir da enkeltvis anordnet på billedvinduet, idet bare den overflate som bærer det for vareidentifikasjon benyttede datafelt, må være. rettet mot billedvinduet. Datafeltene på de forskjellige gjenstander fremkommer således med forskjellig innretting på forskjellige steder innenfor billedvinduet. Videre fremkommer datafeltene ikke med faste tidsavstander på avlesningsstasjonen. Avlesningsstasjonen må derfor søke etter datafeltet og deretter i retning av datafeltenes dataspor utlese datasporenes tegn. De utleste tegn kan deretter tilføres som elektriske signaler til kassen som kan trykke prisen og even-tuelt også artikkelnummeret hhv. artikkelgruppen på kassalap-pen .

Det på gjenstanden anbragte datafelt er forsynt med et kontrastlinjemønster (PIC) som omfatter flere parallelle linjer med forskjellig avstand og/eller forskjellig linjebredde. Kontrastlinjemønsteret tjener til å fremheve datafeltet, f.eks. den trykte etikett, på pålitelig og entydig måte i forhold til de øvrige tegn og linjemønstre som even-tuelt er til stede på gjenstandens overflate i datafeltets omgivelse. Med hensyn til datasporene innenfor datafeltet har dessuten kontrastlinjemønsteret en forutbestemt posisjon og orientering og kan derfor benyttes til å bestemme- kontrastlin jemønsterets - og dermed datasporenes - posisjon og orientering i forhold til avsøkningslinjenes avsøkningsvinkel, for deretter i retning av datasporene å frembringe et avsøknings-raster som i loddrett retning stryker over tegnene innenfor

datasporene. Den sikre gjenkjennelse av kontrastlinjemønstret representerer således et- vesentlig skritt ved den omnidirek-sjonale lesning av sådanne datafelter som er trykket med klar-skrifttegn.

Fra DE-OS 2 338 561 er det kjent en fremgangsmåte og en innretning av den innledningsvis angitte art ved hvilken gjenkjennelsen av kontrastlinjemønstret skjer først når kontrastlinjemønstret avsøkes i hovedsaken loddrett på ret-ningen av dettes linjer og den derved i videosignalet inneholdte pulsrekkefølge er lik en forutbestemt pulsrekkefølge som svarer til det benyttede kontrastlinjemønster. Det dreier seg således om en korrelasjonsmetode. Det er her en spesiell ulempe at avsøkningen av billedfeltet for oppsøkning av kontrastlinjemønstret må skje i meget små vinkelskritt inntil en avsøkningslinje skjærer kontrastlinjemønstret loddrett, hvorved søketiden er uønsket stor. Dessuten gjør uskarpt trykte kanter a<y>kontrastlinjemønstrets. linjer seg forstyrrende merkbare og hindrer iblant at et avsøkt kontrastlin jemøns ter gjenkjennes som sådant da den i videosignalet inneholdte pulsrekkefølge avviker fra det lagrede sam-menlikningsmønster. Som følge av dette gjentas enten søke-forløpet eller kontrastlinjemønstret lar seg overhodet ikke gjenkjenne, og det tilhørende datafelt forblir da ulest.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning av den innledningsvis angitte type som muliggjør en rask og sikker gjenkjennelse av kon-tras tlin jemønstret og som i vidtgående grad arbeider upåvir-ket av utskarpheter ved kontrastlinjenes kanter.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål ved en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art ved at inter-vallengdén av overlappende lyse og mørke intervaller av videosignalet måles for gjenkjennelse av kontrastlinjemøns-tret (PIC), at suksessivt målte intervaller sammenliknes med hverandre og det frembringes et sammenlikningssignal med en første amplitude når de to intervallengder som sammenliknes, står "i. et forutbestemt forhold til hverandre som svarer til kontrastlinjemønstrets tilsvarende avstander, og at det avgis et gjenkjennelsessignal (PIC OUT) når det ved et av kontrast- linjemønstret forutbestemt antall av fortløpende sammenlikningstrinn frembringes et sammenlikningssignal med den første amplitude.

En innretning for identifisering av gjenstander i overensstemmelse med den angitte fremgangsmåte omfatter en opto-elektronisk avsøkningsanordning som på utgangen avgir et binært videosignal som svarer til et linjevis avsøkt billedfelt og består av en rekke lyse og mørke intervaller.

En sådan innretning omfatter videre dekoderanordninger for gjenkjennelse av et avsøkt kontrastlinjemønster som kjennetegner posisjonen og orienteringen av minst ett dataspor av et datafelt og inneholder flere parallelle linjer med forskjellig avstand og/eller linjebredde. Innretningen omfatter videre anordninger for innretting av avsøkningsrasteret parallelt med datasporet og for lesing av de med avsøkningsrasteret avsøkte tegn av datasporet. En sådan innretning er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at dekoderanordningene inneholder en tellekrets som mottar videosignalet og som teller intervallengdene av suksessivt overlappende intervaller av video-signaler, at dekoderanordningene inneholder minst én sammen-liknings tabell som over en portkrets parvis mottar fortløpen-de talte intervallengder og avgir et sammenlikningssignal med en første amplitude når de to med hverandre sammenliknede intervallengder står i et forutbestemt innbyrdes forhold som svarer til forholdet mellom de tilsvarende intervaller av kontrastlinjemønstret, og at det er anordnet en utnyttelseskopling som avgir et identifikasjonssignal (PIC-OUT) ved en uavbrutt rekkefølge av et forutbestemt antall sammenlikningssignaler med den første amplitude.

Fordelene ved oppfinnelsen ligger særlig i at gjenkjennelsen av kontrastlinjemønstret bare er avhengig av om forholdet mellom på hverandre følgende, innbyrdes overlappende intervallengder av videosignalet ligger innenfor snevre verdiområder, slik at kontrastlinjemønstret også ved en av-søkning som skjer på skrå i forhold til kontrastlinjenes retning, skjer på sikker måte da de fortløpende dannede forhold mellom fortløpende målte intervallengder av videosignalet er invariante i forhold til avsøkningsvinkelen. For sikker gjenkjennelse av kontrastlinjemønstret er det således til-strekkelig med en - under vilkårlig vinkel forløpende - avsøkning av kontrastliirjemønstret ved hvilken alle■kontrast-lin jer krysses fullstendig. Oppsøkningen av kontrastlinje-mønstret kan således skje med forholdsvis store vihkelskritt, dvs. forholdsvis raskt.

Da dekodingen av videosignalet for oppdagelse av kontrastlinjemønstret med hensyn til videosignalet må skje i sanntids-bearbeidelse, dvs. i hovedsaken samtidig med frem-bringelsen av videosignalet, for å sikre at et kontrastlinje-mønster gjenkjennes på vilkårlig sted innenfor videosignalet, skjer bestemmelsen av om forholdet mellom fortløpende målte intervallengder ligger innenfor et forutbestemt verdiområde, ikke ved hjelp av en divisjon, men ved inngang i en todimen-sjonel sammenlikningstabell, også kalt divisjonstabell, som avgir et sammenlikningssignal med en forutbestemt første amplitude bare når begge med hverandre sammenliknede intervallengder ligger i et forutbestemt forventningsfelt av tabellen innenfor hvilket kvotienten mellom de med hverandre sammenliknede intervallengder har et verdiområde som svarer til verdiområdet for de tilsvarende intervallengder av det søkte kontrastlinjemønster. På denne måte blir den tids-

og maskinvare-forbrukende divisjonsmetode unngått og sanntids-driften med hensyn til videosignalet på enkel måte opprett-holdt.

Sammenlikningstabellen er fortrinnsvis utformet som todimensjonelt konstantminne (PROM). De forskjellige mulige, diskrete verdier av den første målte intervallengde adresserer forskjellige linjer eller rekker i konstantminnet. De forskjellige diskrete verdier av den deretter målte intervall-lengde adresserer forskjellige spalter eller kolonner i konstantminnet. Forventningsfeltet forutbestemmes på en slik måte at det omfatter alle de lagringsplasser eller minneceller i hvilke kvotienten mellom den til linjeadressen tilordnede intervallengde og den til spalteadressen tilordnede intervall-lengde ligger i et forutbestemt verdiområde. Dersom en minnecelle innenfor forventningsfeltet adresseres, avgir konstantminnet et sammenlikningssignal med en første amplitude som signaliserer en.deigjenkjennelse av kontrastlinjemønstret.

Dersom derimot den ved hjelp av linjeadresse og spalteadresse fastlagte minnecelle ligger utenfor forventningsfeltet, avgis et sammenlikningssignal med en andre amplitude som signaliserer at kvotienten mellom de sammenliknede, fortløpende intervallengder ligger utenfor det forutbestemte verdiområde.

Ved opptreden av et sammenlikningssignal med den andre amplitude blir deretter dekoderanordningene nullstilt og er da klar for utførelse av et nytt gjenkjennelses- og dekodertrinn.

Fortrinnsvis blir to og to intervallengder som skal sammenliknes med hverandre, innmatet i en egen sammenlikningstabell med eget forventningsfelt og der kontrollert med hensyn til sin kvotientverdi. Hver enkelt sammenlikningstabell realiseres fortrinnsvis som separat konstantminne (PROM) for å forenkle dekoderanordningenes styrelogikk.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter det første konstantminne for sammenlikning av den første og andre intervallengde, såvel som det andre konstantminne for sammenlikning av den andre og tredje intervall-lengde etc. 8-bits minneposisjoner eller minneceller. I kon-stantminnene kan det da anbringes åtte sammenlikningstabeller med respektivt eget forventningsfelt, idet den første tabell f.eks. dannes av minnecellenes første bit, den andre tabell dannes av minnecellenes andre bit, etc. Ved hjelp av selektiv adressering og selektiv utlesning av den aktuelle benytt tede tabell kan det valgfritt gjenkjennes opp til åtte forskjellige kontrastlinjemønstre med én dekoderkopling, hvorved anvendeligheten av innretningen ifølge oppfinnelsen økes.

Det binære videosignal omfatter f.eks., når avsøk-, riingsstrålen løper over et mørkt innfarget område av datafeltet, en første amplitude, Hi, og det omfatter en andre amplitude, Lo, når avsøkningsstrålen løper over et lyst, tegnfritt område av datafeltet. Tilordningen av amplitudene Hi samt Lo er vilkårlig, og også den motsatte tilordning av de to amplituder til lyse og mørke områder av datafeitet er mulig.

De intervaller avvideosignalet hvis lengde bestemmes, strekker seg fortrinnsvis fra en. stigeflanke til den neste stigeflanke, samt overlappende fra den mellom disse stigeflanker beliggende fallflanke til den neste fallflanke av videosignalet. Det tredje intervall strekker seg da fra den andre stigeflanke til en etterfølgende stigeflanke, etc. Ved at intervallene strekker seg fra stigeflanke til stigeflanke hhv. fra fallflanke til fallflanke, sikres at uskarpe kanter av kontrastlinjemønstrets kontrastlinjer - som vanlig-vis ved alle kontrastlinjer forløper likesinnet og ensartet - i det vesentlige ikke påvirker intervallengdene, slik at dekoderanordningen ifølge oppfinnelsen også gjenkjenner kon-trastlinjemønstret som er frembragt ved forskjellige trykke-betingelser.

For økning av gjenkjennelsessikkerheten kan det benyttes kontrastlinjemønstre med en feilfri start- eller for-løpersone med forutbestemt lengde, idet forløpersonen er anordnet foran den første kontrastlinje. Målingen av intervallengdene starter da fortrinnsvis først når en feilfri for-løpersone med den forutbestemte lengde fremkommer i videosignalet .

Målingen av intervallengdene blir fortrinnsvis avsluttet når en vilkårlig intervallengde overskrider en forutbestemt maksimalverdi som er lik den i kontrastlinjemønstret opptredende, maksimale intervallengde. Likeledes blir en løpende måling av intervallengdene fortrinnsvis avsluttet når forholdet mellom to på hverandre følgende, målte intervall-lengder ligger utenfor det forutbestemte verdiområde. I begge tilfeller blir utnyttelsen avbrutt ved det tidligst mulige tidspunkt og dekoderanordningen på nytt tilbakestilt til sin aktive tilstand.

Den løpende måling av intervallengdene blir likeledes fortrinnsvis avsluttet når det avføles en tegnfri mellomsone av en forutbestemt varighet som svarer til den maksimale avsøkningsstrekning mellom kontrastlinjemønstrets linjer. Dekoderanordningen blir da tilbakestilt til den aktive tilstand og er da klar for utførelse av en ny* utnyt-telse.

Kontrastlinjemønstret omfatter videre fortrinnsvis en tegnfri etterløpersone med en'lengde som f.eks. svarer til lengden av den tegnfrie f orløpersoneEt kontrastlin jemønster-gjenkjennelsessignal blir da fortrinnsvis bare avgitt når videosignalet likeledes inneholder en tegnfri etterløpersone med den forutbestemte lengde.

For å øke gjenkjennelsesforløpets redundans og dermed redusere feilsannsynligheten, blir fortrinnsvis den samme linje avsøkt n ganger, og et kontrastlinjemønster-gjenkjennelsessignal blir først avgitt når. et kontrastlinjemønster gjenkjennes n ganger etter hverandre.

Lengden av de innbyrdes overlappende intervaller av videosignalet blir fortrinnsvis målt digitalt.og for dette formål talt i tellekretsen. Tellekretsen omfatter en tidsstyrekrets som frembringer portpulser som har den samme lengde som de tilsvarende intervaller av videosignalet. For måling av lengden av et respektivt intervall av videosignalet er det anordnet en respektiv teller som på en portinngang tilføres portpulsene for vedkommende intervall. Tellernes telleinn-ganger er forbundet i fellesskap med en takt- eller pulsgenerator.som under de opptredende portpulser avgir taktpulser til tellerne. De enkelte telleres endestilling svarer da til den respektive tidslengde. av vedkommende portpulser og således til de tilsvarende intervaller. Fortløpende talte intervall-telleverdier adresserer det tilsvarende konstantminne, etter at den senere intervall-telleverdi er talt, hvorved tellingen kan vedvare også for ytterligere intervall-telleverdier.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en første anordning av et kontrastlin jemønster innenfor et datafelt med dataspor, fig. 2 viser en andre anordning av et kontrastlinjemønster innenfor et datafelt, fig. 3 viser en tredje anordning av et kontrast-linjemønster innenfor et datafelt, fig. 4 viser en lys-mørk-fordeling for forskjellige kontrastlinjemønstre loddrett på kontrastlinjene, fig. 5 viser et avsnitt av videosignalet som funksjon av tiden idet avsnittet svarer til kontrastlinje-mønstret ifølge fig. 4a, fig. 6 viser et blokkoplingsskjerna av.dekoderanordningens tellekrets, fig. 7. viser et blokk-koplingsskjema av dekoderanordningens sammenlikningstabell,

fig. 8 viser en ytterligere utførelse av dekoderanordningens sammenlikningstabell, fig. 9 viser et blokkoplingsskjerna av dekoderanordningens utnyttelseskrets, fig. 10 viser en skjematisk fremstilling av sammenlikningstabellens oppbygning, fig. 11 viser en pulsplah for de i tellekretsens tidsstyrekrets frembragte pulser, og fig. 12 viser en pulsplan for de innenfor utvelgelseskoplingen bearbeidede pulser.

På fig. 1 - 3 er fremstilt forskjellige identifikasjoner 50, f.eks. påklebbare prisetiketter, som f .eks. er festet på en beholder, en pakning eller én eller annen vare-artikkel og fremkommer i vilkårlig posisjon og innretting på et billedvindu. Billedvinduet bestemmes f.eks. ved hjelp av den optiske åpning eller aperture til en lyspunkt-avsøknings-anordning, f.eks. et Vidikonrør, ved hjelp av hvilket billedvinduet avsøkes først linjevis, og deretter i et linjeformet avsøkningsraster.

Hver av identifikasjonene 50 har et datafelt som i minst ett dataspor 51 inneholder kontrasterende tegn 52 for identifisering av den vare som er forsynt med denne identifikasjon. De kontrasterende tegn består fortrinnsvis av klar-skrifttegn i en av de kjente, maskinelt lesbare skrifttyper, f.eks. i OCR-A-skrift hhv. OCR-B-skrift. I en forutbestemt posisjon og orientering i forhold til datasporet er det anordnet et kontrastlinjemønster 54 - også kalt posisjonsidentifi-seringskode PIC - som omfatter flere parallelle kontrastlinjer med forskjellig avstand og/eller linjebredde. Kontrast-linjemønstret er ifølge fig. 1 anbragt foran datasporet, ifølge fig. 2 under datasporet og ifølge fig. 3 ved slutten av.datasporet. Kontrastlinjemønstret 54 er loddrett på kontrastlinjene utformet asymmetrisk for å kjennetegne datafeltet med hensyn til begynnelse og slutt på datasporene. De på fig. 1 og 2 viste kontrastlinjemønstre, som i det etterfølgende betegnes som PIC-mønstre , omfatter en tegnfri forløpersone

56 og en tegnfri etterløpersone 58.

Selv om det bare er vist PIC-mønstre med tre linjer, kan det også benyttes PIC-mønstre med flere enn tre linjer. Videre kan også PIC-mønstrene - til forskjell fra fig. 1 - 3 - også anbringes i en annen posisjon og en annen orientering med hensyn til datasporene, og videre kan også to eller flere PIC-mønstre anbringes på et identifikasjonsfelt 50.

Slik som vist på fig. 1, blir billedvinduet, hhv. én til billedvinduet svarende avbildning, f.eks. på et Vidikonrørs treffplate, avsøkt skrittvis med en skrittvinkel a fra minst én avsøkningslinje 60. Det er vesentlig at PIC-mønstret før lesningen av datasporene først gjenkjennes på sikker måte og dets posisjon og orientering i forhold til avsøkningsstrålen 60 bestemmes, da de i datasporet inneholdte tegn deretter kan leses ved hjelp av en etterfølgende raster-avsøkning i datasporets retning. Fig. 4 viser lys-mørk-fordelingen loddrett på linje-retningen for forskjellige PIC-mønstre som inneholder tre linjer og som alle er asymmetrisk oppbygget og derfor kan benyttes i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 5 viser et avsnitt av videosignalet som ved avsøkning av et PIC-mønster ifølge fig. 4a frembringes som elektrisk, binært signal, idet mørke områder av PIC-mønstret er tilordnet amplituden Hi og lyse områder av PIC-mønstret er tilordnet amplituden Lo. Eventuelle lys-mørk-fluktuasjoner innenfor de enkelte linjer og avstander av PIC-mønstret eli-mineres umiddelbart etter avsøkningen i det elektriske signal. Innenfor videosignalavsnittet ifølge fig. 5 er inntegnet en tegnfri forløpersone som svarer til sonen 56 på fig. 1, et første intervall Tl fra den første stigeflanke til den andre stigeflanke, et andre intervall T2 fra den første fallflanke til den andre fallflanke, et tredje intervall T3 fra den andre stigeflanke til den tredje stigeflanke og et fjerde invervall T4 fra den andre fallflanke til den tredje fallflanke, og. dessuten en etterløpersone som svarer til sonen 58 på fig. 1.

Dekodingen av PIC-mønstret, f.eks. ifølge fig. 5, skjer i overensstemmelse méd delta-distanse-metoden, ved hvilken det prøves om suksessive og innbyrdes overlappende intervaller, altså Tl, T2 og T2, T3 og T3, T4 står i et forutbestemt forhold til hverandre som er gitt ved det PIC-mønster som skal dekodes. Dersom verdien av kvotientene mellom suk sessive, innbyrdes overlappende intervallengder ligger innenfor forutbestemte verdiområder, hvorved områdebreddene er gitt ved trykk-uskarphetene og digitaliseringsuskarphetene, foreligger med stor sannsynlighet det søkte PIC-mønster.

Fig. 6 viser tellekretsen som danner inngangen til dekoderanordningen ifølge oppfinnelsen og som teller intervall-lengdene Tl til T4 og stiller disse til disposisjon som binær-verdier for ytterligere bearbeidelse. Tellekretsen inneholder en tidsstyrekrets 2 til hvilken videosignalet VIDEO tilføres og som på en første utgang avgir et første portsignal Tl fra en første stigeflanke til en andre stigeflanke av videosignalet, på en andre utgang avgir et andre portsignal T2 fra en etter den første stigeflanke følgende fallflanke til en andre fallflanke av videosignalet, på en tredje utgang avgir et tredje portsignal T3 fra den andre stigeflanke til den neste, tredje stigeflanke, og på en fjerde utgang angir et fjerde portsignal T4 fra den andre fallflanke til en neste, tredje fallflanke, kfr. pulsplanén ifølge fig. 11. Portsignalene Tl til T4 blir enkeltvis tilført på en portinngang Gl - G4 til en respektiv teller 6, 8, 10, 12. Hver teller 6-12 mottar på sin telleinngang CTl - CT4 taktpulser fra en takt- eller pulsgenerator 14, hvilke pulser telles så lenge av tellerne 6-12 som portsignalet Tl - T4 tilføres. Den på tellernes 6-12 utgang TC1 - TC4 avgivbare tellerstilling utgjør da et mål for portsignalenes Tl - T4 lengde.

I tidsstyrekretsen 2 frembringes det fra portsignalets T2 fallflanke et utløsningssignal E2, fra portsignalets T3 fallflanke frembringes et utløsningssignal E3 og fra portsignalets T4 fallflanke frembringes et utløsningssignal E4 og avgis på separate utganger.. Fra utløsningssignalet E4 blir det videre frembragt et signal PVENT hvis lengde svarer til den tegnfrie etterløpersone etter slutten av portsignalet T4, og som avgis på.en separat utgang.

Tellekretsen inneholder videre en nullstillingskrets 4 som mottar videosignalet VIDEO, og på en separat inngang mottar et ytre nullstillingssignal RESET IN ved begynnelsen av hver avsøkningslinje. Nullstillingskretsen 4 avgir et nullstillingssignal RESET til tellernes 6-12 nullstil-lingsihnganger RS1 - RS4. og til tidsstyrekretsen 2 og til bakestiller både tellerne 6 - 12 og tidsstyrekretsen 2 til den aktive utgangstilstand når videosignalet inneholder et tegnfritt avsnitt - amplitude Lo - som er større enn den maksimale avsøkningsstrekning mellom PIC-mønstrets linjer, idet denne maksimale avsøkningsstrekning er gitt ved den maksimale avstand innenfor PIC-mønstret multiplisert med den maksimalt tillatelige avsøkningsvinkel.

Tellekretsen inneholder videre en overløps-erkjen-nelseskrets 40 som mottar et overløpssignal fra tellernes 6 - 12 overløpsutganger OV1 - OV4 og deretter avgir et nullstillingssignal OV RESET og deretter tilbakestiller dekoderanordningen til en ny klartilstand.

Fig. 7 viser en utførelsesform av dekoderanordnin- • gens sammenlikningstabell. Sammenlikningstabellen inneholder et konstantminne (PROM) 28. PROM-enheten 28 er organisert slik at tellerens 6 tellerstilling TC1 adresserer separate linjer i en første minnematrise, og at tellerens 8 tellerstilling TC2 adresserer separate spalter i den første minnematrise. Tellerstillingene TC1 og TC2 blir over en portkopling 16, 18 ved hjelp av utløsningssignalet E2 tilført til PROM-enheten 28 etter telling av tellerstillingen TC2. Innenfor den før-ste minnematrise forinnstilles et forventningsfelt som omfatter de minneceller i hvilke kvotienten mellom linjeadresse og spalteadresse ligger innenfor et forutbestemt verdiområde. Dette verdiområde svarer til kvotienten mellom den første intervallengde og den andre intervallengde av det benyttede PIC-mønster. Dersom en minnecelle eller minneposisjon innenfor forventningsfeltet adresseres ved hjelp av tellerstillingene TC1 og TC2, avgis et sammenlikningssignal med en første amplitude, f.eks. Hi, som signaliserer at det ble av-søkt en informasjon som svarer til en del av det benyttede PIC-mønster.

For på tilsvarende måte å utføre en sammenlikning mellom portpulsene T2 og T3, adresserer tellerstillingen TC2 for den andre teller 8 linjene i en andre minnematrise, og tellerstillingen TC3 for den tredje teller 10 adresserer spaltene i den andre minnematrise. Adresseringen skjer etter at tellerstillingen TC3 er talt og tellerstillingene T.C2 og TC3.ved hjelp av utløsningssignalet E3 er avgitt via portkoplingen 20, 22 til PROM-enheten 28. Innenfor den andre minnematrise er det likeledes forinnstilt et forventningsfelt som omfatter de minneceller hvis kvotient mellom linjeadresse og spalteadresse ligger innenfor et forutbestemt område som er lik verdiområdet for kvotienten mellom de til portsignalene T2 og T3 svarende intervaller av PIC-mønstret. Dersom en minnecelle i forventningsfeltet adresseres, avgis et sammenlikningssignal med første amplitude, f.eks. amplituden Hi. Ved adressering, av en minnecelle utenfor forventningsfeltet avgis et sammenlikningssignal med andre amplitude Lo.

Sammenlikningen mellom den tredje tellers 10 tellerstilling TC3 og den fjerde tellers 12 tellerstilling TC4 skjer på samme måte ved adressering av linjer og spalter i en tredje minnematrise som- likeledes inneholder et forventningsfelt, idet det ved adressering av en minnecelle innenfor forventningsfeltet avgis et sammenlikningssignal med den første amplitude Hi. Adresseringen av den tredje minnematrise skjer etter at den fjerde tellers 12 tellerstilling TC4 er talt og utløsningssignalet E4 avgir tellerstillingene TC3 og TC4 via portkoplingen 24, 26 til PROM-enheten 28. Portkoplingene 16 - 26 består av OG-porter. Utlesningen av sammenlikningssignalene LPICl, LPIC2 og LPIC3 skjer ved hjelp av utlesningssignalene EL2, EL3 og EL4 som tilveiebringes ved forsinkelse av utløsningssignalene E2, E3 og E4 i en forsinkelseskopling 30, kfr. pulsplanen ifølge fig. 12. Utlesningen får først skje etter at adresseringen av den første, andre og tredje minnematrise er innsvinget.

Alernativt til utførelsesformen ifølge fig. 7 kan den første minnematrise realiseres ved hjelp av et første konstantminne, PROMl, den andre minnematrise kan realiseres ved hjelp av et andre konstantminne, PROM2, og den tredje minnematrise kan realiseres ved hjelp av et tredje konstantminne, PROM3, da det da på fordelaktig måte kan benyttes.tre separate konstantminner med vesentlig mindre minnekapasitet.

Konstantminnet 28 omfatter minneceller eller minneposisjoner som hver har en størrelse på n bits. Da det for forinnstilling av et forventningsfelt legges beslag på bare én bit av de av forventningsfeltet registrerte minneceller, kan det i PROM samtidig'anbringes opp til åtte forskjellige forventningsfelter for åtte forskjellige PIC-mønstre, idet f.eks. i PR0M1 det første forventningsfelt er anbragt i den respektive første bit av minnecellene, det andre forventningsfelt er anbragt i den respektive andre bit av minnecellene, etc. Tilsvarende gjelder for PR0M2 og PR0M3. For et bestemt PIC-mønster må da linje- og spalteadresseringen skje selektivt i de tilsvarende bits av minnecellene. Videre er det etter PROM-enheten 28 innkoplet en omkopler 3 2 som selektivt foretar utlesningen av sammenlikningssignalene LPIC 1, .LPIC . 2 og LPIC 3 fra vedkommende bits av minnecellene, og på sin utgang avgir det av de sekvensielle sammenlikningssignaler LPIC 1, LPIC 2<p>g LPIC 3. dannede utnyttelsessignal MUX PIC til utnyt-, telseskoplingen.

Dekoderanordningens utnyttelseskopling er vist på fig. 9. Et mellomminne 34 mottar utnyttelsessignalet MUX PIC og lagrer sammenlikningssignalet LPIC 1 - som angir at verdien TC1/TC2 ligger innenfor et forutbestemt område - samt sammenlikningssignalene LPIC.2 og LPIC 3. Innlesningen skjer ved hjelp av en innmatning av utlesningssignalene EL2, EL3 og EL4 som i det vesentlige opptrer samtidig med sammenlikningssignalene LPIC 1, LPIC 2 og LPIC 3, kfr. pulsplanen ifølge fig. 12. Etter at alle sammenlikningssignaler er lagret i mellomminnet som lagringssignaler LPIC 1', LPIC 2', LPIC 3', blir disse lagringssignaler avgitt til en OG-port 36 som avgir et utgangssignal LPIC når alle'lagringssignaler LPIC 1' etc. har en første amplitude som svarer til den første amplitude til sammenlikningssignalene LIPIC 1 etc., kfr. fig. 12. Ut-gangssignalet LPIC tilføres til en utmatningskrets 38 som mottar videosignalet VIDEO og fra styrekretsen 2 mottar vente-sigrtalet PVENT. Utmatningskretsen 38 avgir et gjenkjennelsessignal PIC OUT når videosignalet VIDEO under ventesignalets PVENT tilstedeværelse holder seg på amplituden Lo som kjennetegner et tegnfritt underlag. På denne måte sikres at det dekodede linjemønster etterfølges av en tegnfri etterløpnings-sone som er lik PlC-mønstrets etterløpersone 58..

Utmatningskretsen 38 nullstilles ved hjelp av det ytre nullstillingssignal-RESET IN og avgir deretter et nullstillingssignal RESET A til mellomminnet 34 og likeledes, nullstiller dette for en fornyet driftsoperasjon. Mellomminnet blir videre nullstilt ved hjelp av overløps-nullstillings-signalet OV RESET når en teller 6-12 signaliserer et overløp (oversvømmelse). Fig. 10 viser i skjematisk fremstilling hvordan sammenlikningstabellen, f.eks. PROM-enhetens 1 delsammenlik-ningstabell for sammenlikning av kvotienten TC1/TC2, er organisert. Tabellen er fremstilt som lagringsmatrise og tabellens linjer eller rekkér er fortløpende betegnet med binære adresser. Tabellens spalter eller kolonner er likeledes fortløpende betegnet med binære adresser, idet det ifølge en foretrukket utfØrelsesform av dekoderanordningen ifølge oppfinnelsen er valgt en 5-bits fremstilling. Alle minneceller eller minneposisjoner med en bestemt verdi av kvotienten mellom linjeadresse og spalteadresse ligger på en linje, den såkalte forventningslinje, rundt hvilken det for-ventningsf elt ligger innenfor, hvilket alle lagringsceller ligger hvis adressekvotienter ligger innenfor et forutbestemt verdiområde. Tellerstillingene TC1 - TC4 blir likeledes avgitt som 5-bits ord. Tellerstillingen TC1 adresserer tabellens linjer og tellerstillingen TC2 adresserer tabellens spalter.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for identifisering av.gjenstander som fremkommer i vilkårlig posisjon og orientering og ved vilkårlige tidspunkter på et billedvindu, og på en mot billedvinduet vendende overflate oppviser en identifikasjon i form av et

   datafelt som i minst ett dataspor omfatter kontrasterende tegn med minst ett kontrastlinjemønster som kjennetegner datasporets posisjon og orientering og har flere parallelle linjer med forskjellig avstand og/eller linjebredde, idet billedvinduet avsøkes linjevis og det frembringes, et binært videosignal som svarer til den avsø kte kontrastsekvens, idet billedvinduet i et første fremgangsmåtetrinn avsøkes så lenge under forskjellige vinkler at et kontrastlinjemønster gjenkjennes, og videre datafeltets posisjon og innretting i forhold til billedvinduet bestemmes i et andre trinn, og en rasteravsøkning- skjer i datasporets retning og de i datasporet inneholdte tegn avleses og dekodes i et tredje trinn,

   karakterisert ved at intervallengden av de overlappende lyse og mørke intervaller av videosignalet måles for gjenkjennelse av kontrastlinjemønstret (PIC), at suksessivt målte intervallengder sammenliknes med hverandre og det frembringes et sammenlikningssignal med en første amplitude når de to intervallengder som sammenliknes, står i et forutbestemt forhold til hverandre som svarer til kontrastlinjemønstrets tilsvarende avstander, og at det avgis et gjenkjennelsessignal (PIC OUT) når det ved et av kontrastlinjemønstret forutbestemt antall av fortløpende sammenlikningstrinn frembringes et sammenlikningssignal med den første amplitude.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteri-

   sert ved at sammenlikningen- mellom suksessivt målte inter-vallvarigheter utføres parvis i en todimensjonal sammenlik-

   ningstabell innenfor hvilken de forskjellige mulige, diskrete verdier av en intervallengde tilordnes forskjellige tabell-linjer, og de forskjellige mulige, diskrete verdier av den deretter målte intervallengde tilordnes forskjellige tabell-spalter, og at et forventningsfelt er forhåndsinnstilt og omfatter de tabellplasser på hvilke kvotienten mellom de to med hverandre sammenliknede, suksessivt målte intervallengder ligger i et forutbestemt'verdiområde, og at det frembringes et sammenlikningssignal med første amplitude når de med hverandre sammenliknede intervallengder tilsvarer en tabellplass innenfor forventningsfeltet.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at forventningsfeltet ligger i et område av tabellen som er begrenset av henholdsvis en linje og en spalte med minimal og maksimal intervallengde.

   4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at to og tp suksessivt målte intervall-/ lengder som skal sammenliknes med hverandre, innmates i en egen sammenlikningstabell med eget forventningsfelt.

   5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det i enkelte sammenlikningstabeller anordnes forskjellige forventningsfelter for til disse tilsvarende, suksessivt målte intervallengder for forskjellige kontrastlin jemønstre .

   6. Fremgangsmåte ifølge, ett av kravene 2-5, karakterisert ved at suksessivt målte intervall-varigheter innleses parvis i sammenlikningstabellene etter at den senest målte intervallengde er målt.

   V. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av videosignalets intervaller måles fra en stigeflanke til den neste stigeflanke og overlappende fra den mellom disse stigeflanker beliggende fallflanke til den neste fallflanke.

   8. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kontrastlinjemønstret omfatter en tegnfri forløpersone med en forutbestemt lengde, og at målingen av intervallengdene først begynner når en tegnfri forløpersone med den forutbestemte lengde bestemmes i videosignalet.

   9. Fremgangsmåte, ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at målingen av intervallengdene avsluttes når en intervallengde overskrider en forutbestemt maksimalverdi som svarer til den i kontrastlinjemønstret' opptredende, maksimale intervallengde.

   10. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den løpende måling av intervallengdene avsluttes og en ny måling påbegynnes når forholdet mellom.to suksessivt målte intervallengder ligger utenfor det forutbestemte verdiområde og det derfor er frembragt et sammenlikningssignal med den andre amplitude-

   11. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den løpende måling av intervallengdene avsluttes og en .ny måling påbegynnes når det i videosignalet konstateres en tegnfri mellomsone med en

   forutbestemt varighet som svarer til den maksimale avsøknings-strekning mellom kontrastlinjemønstrets linjer.

   12. ' Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kontrastlinjemønstret omfatter en tegnfri etterløpningssone med forutbestemt lengde, og at et gjenkjennelsessignal (PIC OUT) bare avgis når videosignalet inneholder en tegnfri etterløpningssone med den forutbestemte lengde.

   13. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at intervallengdene telles digitalt som et multiplum av en forutbestemt.pulsperiode, og

   .viderebearbeides som binærsignal.

   14. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den samme linje av billedfeltet avsøkes n ganger, og at gjenkjennelse.ssignalet (PIC OUT) først avgis når et kontrastlinjemønster gjenkjennes n ganger etter hverandre.

   15. Innretning for identifisering av gjenstander i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge ett av. kravene 1-14, omfattende en optoelektronisk avsøkningsanordning med dreibart avsøkningsraster som på utgangen avgir et binært videosignal som svarer til et linjevis avsøkt billedfelt og i binær form inneholder den avsøkte linjes kontrastmønster, dekoderanordninger for gjenkjennelse av et avsøkt kontrastlinjemønster (PIC) som kjennetegner posisjonen og orienteringen av minst ett dataspor av et datafelt og inneholder flere parallelle linjer med forskjellig avstand og/eller linjebredde, og anordninger for innretting av avsøkningsrasteret parallelt med datasporet og for lesing av datasporets avsøkte tegn, karakterisert ved at dekoderanordningene (2-40) inneholder en tellekrets (2, 6 - 14) som mottar videosignalet og som teller intervallengdene av suksessivt overlappende intervaller av videosignalet, at dekoderanordningene (2 - 40) inneholder minst én sammenlikningstabell (28) som over en portkrets (16 - 26) parvis mottar fortløpende talte intervallengder (TC1, TC2; TC2, TC3: TC3 , TC4; .'...) og avgir" et sammenlikningssignal (LPIC1, LPIC2, LPIC3) med' en første amplitude når de to. med hverandre sammenliknede intervall-lengder står i et forutbestemt innbyrdes forhold som svarer til forholdet mellom de tilsvarende intervaller av kontrast-linjemønstret, og at det er anordnet en utnyttelseskopling (34, 36, 38) som avgir et identifikasjonssignal (PIC-OUT) med en uavbrutt rekkefølge av et forutbestemt antall sammenlikningssignaler med den første amplitude.

   16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at tellekretsen (2, 6 - 14) inneholder en tidsstyrekrets (2) som frembringer portpulser (Tl, T2, T3, T4...) som svarer til innbyrdes overlappende intervaller av videosignalet hvis pulslengde er bestemt av suksessive stigeflanker eller suksessive fallflanker av videosignalet, at portpulsene.

   (Tl, T2, T3, T4 ....) tilføres på portinngangen til en respektiv teller (6 - 12), og at tellerne (6 - 12) på telle-inngangen er forbundet i fellesskap med en pulsgenerator (14) og teller portpulsene og tilfører disse som digitalt talte intervallengder til sammenlikningstabellen (28).

   17. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at tellekretsen.(2, 6 - 14) inneholder en over-løps-erkjennelseskrets (40) som ved overløp av en teller (6 — 12) nullstiller dekoderanordningene (2 - 40) .

   18. Innretning ifølge ett av kravene 15 - 17, karakterisert ved at sammenlikningstabellen (28) er utformet som todimensjonalt konstantminne (PROM), at de forskjellige mulige, diskrete telleverdier av en første intervallengde adresserer éntydig tilordnede linjer av konstantminnet, at de forskjellige mulige, diskrete telleverdier av den suksessivt valgte intervallengde adresserer éntydig tilordnede spalter av konstantminnet, og at det er forhånds-, innstilt et forventningsfelt som omfatter de minneceller i hvilke kvotienten mellom linjeadresse og spalteadresse ligger i et forutbestemt verdiområde, og at det ved adressering av en minnecelle innenfor forventningsfeltet avgis et sammenlikningssignal med første amplitude, mens det ved adressering av en minnecelle utenfor forventningsfeltet avgis et sammenlikningssignal med andre amplitude.

   19. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at det for to og to fortløpende intervall-telleverdier (TCl, TC2; TC2, TC3; TC3, TC4 ) er anordnet et eget konstantminne (PROM 1, PROM 2, PROM 3.....) med eget forventningsfelt.

   20. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at suksessivt talte intervalltelleverdier (TCl, TC2; TC2, TC3; TC3, TC4 ....) parvis adresserer det tilordnede konstantminne (PROM 1, PROM 2 , PROM 3 , .... ) når den seneste intervalltelleverdi er talt og tidsstyrekretsen (2) avgir et utløsningssignal (E2, E3, E4) for aktivering av den foran konstantminnet beliggende portkopling (16, 18;

   20 , 22; 24 , 26; ...) .

   21. Innretning ifølge ett av kravene 18-20, karakterisert ved at hvert konstantminne (PROM) inneholder selektivt adresserbare forventningsfelter og. forskjellige kontrastlinjemønstre, og at de til de forskjellige forventningsfelter tilordnede sammenlikningssignaler ved hjelp av en etterinnkoplet omkopler (32) kan tilføres selektivt til utnyttelseskoplingen (34, 36, 38).

   22. Innretning ifølge ett av kravene 15-21, karakterisert ved at utnyttelseskoplingen (3 4, 36 , 38) inneholder et mellomminne (34) som lagrer sammenlikningssignalene (LPIC 2, LPIC 3) inntil opptreden av det siste sammenlikningssignal og deretter tilfører alle sammenlikningssignaler til adskilte innganger til en OG-port (36), og at OG-porten (36) avgir et utgangssignal (LPIC) når alle sammenlikningssignaler foreligger med den første amplitude.

   2.3. Innretning ifølge krav 22., karakteri-

   sert ved at det etter OG-porten (36) eir innkoplet en ut- gangskrets (38) som mottar videosignalet og fra tidsstyrekretsen (2) mottar et ventesignal (PVENT) og som avgir gjen-kjennelsessignalet (PIC-OUT) når videosignalet under vente-, signalets tilstedeværelse inneholder et tegnfritt etterløp-ningsavsnitt.

   24. Innretning ifølge ett av kravene 15 - 23, karakter, isert ved at det er anordnet en nullstillingskrets (4) som mottar videosignalet og ved begynnelsen av hver avsøkningslinje mottar et ytre nullstillingssignal (RESET IN), at nullstillingskretsen (4) avgir et nullstillingssignal (RESET) når videosignalet inneholder et tegnfritt avsnitt som er større enn den maksimale avsøkningsstrekning mellom kontrastlinjemønstrets linjer, at nullstillingskretsen (4) avgir et nullstillingssignal (RESET) når det ytre nullstillingssignal (RESET IN) er til stede, og at nullstillings-signalet (RESET) kan tilføres til tellerne (6 - 12) og til tidsstyrekresten (2) for nullstilling.