NO793840L - Fremgangsmaate til konservering av trelast av loevtraer og naaletraer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til beskyttelse

av treverk, spesielt harde tresorter (løvtrevirke), mot angrep fra levende organismer, f.eks. sopp og insekter, som ødelegger trevirke.

Oppfinnelsen angår særlig en ett- eller to-trinnsprosess

til beskyttelse av trevirke mot angrep fra sopp og/eller insekter.

Uttrykket "beskyttelse av trevirke" betegner behandlingen av trevirke med kjemikalier for å gjøre det motstandsdyktig mot levende organismer som angriper og ødelegger veden, særlig sopper og insekter. Sopper er de mest skadelige levende organismer på

tre i tempererte strøk av verden, idet de bruker tre som mat og derved nedsetter treets styrke. Tre i berøring med jordsmonn,

selv i områder med lite regn, absorberer tilstrekkelig fuktighet til å fremme nedbrytning forårsaket av sopp. Jordsmonnet virker ikke bare som et vannreservoar, men huser også sopper og de nød-vendige næringsstoffer for disse og virker således som en kon-stant kilde til soppinfeksjon.

Insektangrep, særlig termittangrep, øker i tropiske klima.

Termitter ødelegger enorme mengder tre i tropiske områder, og de forhold som de trives under, kan også være gunstige for soppangrep. Andre skadedyr omfatter marine boreinsekter som lever i salt- eller brakkvann og er motstandsdyktige overfor de fleste typer beskyttelsesmidler, treborende bløtdyr av typen teredo (pæleorm) og bankia som trenger inn i treverket i form av larver, limnoria (pælekreps) som er marine dyr som nær overflaten av treverket danner grunne ganger som fører til en bikubestruktur, lyktidbiller som angriper delvis eller fullstendig tørket splint ved og hardved med kardiametre på over 0,09 mm (kar med diametre på under 0,09 mm er for små til at billen kan trenge inn med sitt eggleggingsorgan), og bostrikidbiller som angriper fersk ved og ved med høy fuktighet. Bostrikidbille-larver som allerede er til-stede i tørket tre, kan fortsette å ødelegge treet, og voksne insekter kan senere komme ut. Bostrikidangrep kan også etterfølges av lyktidangrep når tømmeret er tørket, da bostrikidbillens flyve-hull er tilstrekkelig store til at lyktidbillen kan føre sitt eggleggingsorgan inn i dem.

De to hovedtrekk ved de tidligere kjente prosesser til trebeskyttelse er de anvendte beskyttelsesmidler og fremgangsmåtene til deres påføring. De beskyttelsesmidler som anvendes i faget, kan inndeles i to grupper: oljebaserte beskyttelsesmidler og vannbaserte beskyttelsesmidler. Hver av gruppene er beheftet med karakteristiske fordeler og ulemper.

De oljebaserte beskyttelsesmidler faller i to klasser, nemlig 1) kulltjære-kreosot og oppløsninger av kreosot med kulltjære eller petroleumsoljer og 2) oppløsninger av beskyttende kjemikalier, f.eks. pentaklorfenol oppløst i et egnet organisk oppløsningsmiddel. Slike oppløsningsmidler varierer innen vide grenser mht. flyktighet, og valget av oppløsningsmiddel avhenger av den ønskede renhetsgrad av det behandlede produkt. Ved behandling av spesialprodukter som kommer i nærheten av eller i berø-ring med matvarer, kan der kun anvendes beskyttelsesmidler som kobber-8-kinolinolat og tributyltinnoksyd (TBTO) oppløst i et lett hydrokarbonoppløsningsmiddel og påført under trykk.

En annen ulempe ved de oljebaserte beskyttelsesmidler er at de siver ut fra treet, hvorved de vaskes bort fra overflaten eller fordamper. For å kompensere for tapet av beskyttelsesmidler er det nødvendig med høy opprinnelig retensjon, og i tropiske områder og områder med mye regn er bruken av oljebaserte beskyttelsesmidler funnet uøkonomisk. Der er andre ulemper, idet kreosot er uheldig av estetiske grunner og arbeidere har en motvilje mot å håndtere kreosotbehandlet treverk. Det regnes for å virke irriterende på huden og kan forårsake sår. Videre kan det ikke males og har ikke noe tiltalende utseende.

De vannbaserte beskyttelsesmidler er de som inneholder kjemiske beskyttelsesmidler i form av vandige oppløsninger som kan reagere inne i treverket for å danne forbindelser hvis opp-løselighet kan økes ved forandring av pH-verdien. Når kjemiske forandringer finner sted inne i treverket og resulterer i forbindelser med meget lav oppløselighet, blir forbindelsene beteg-net som utlutningsbestandige. De som danner oppløselige forbindelser betegnes som utlutbare.

Blant de utlutningsbestandige, vannbaserte beskyttelsesmidler er der en rekke som er i industriell bruk., f .eks. oppløs-ninger av surt kobberkromat (ACC), kromatert kobberarsenat (CCA) og ammoniakk-kobberarsenat (ACA). CCA-oppløsninger foretrekkes da de i treverket danner forbindelser som er giftige for både sopper og insekter. Utlutbare, vannbaserte beskyttelsesmidler omfatter kromatert zinkklorid og f luor/krom/arsen.at/f enol-bland-inger og borforbindelser. Disse beskyttelsesmidler kan bare anvendes til behandling av ved som skal brukes innendørs eller hvor utlutningsforholdene ikke er så strenge.

Fordelene ved det vannbaserte beskyttelsesmiddel ligger hovedsakelig i at det er renslig, at det behandlede treverk- kan males, at det er luktfritt, og at der fås en lengre beskyttelse av treverket så sant det påføres på riktig måte.

Metoder til trebeskyttelse kan inndeles vilkårlig i to klasser, nemlig trykkmetoder og ikke-trykkmetoder.. Alle. vanlige behandlingsmetoder er beheftet med ulemper som skal. diskuteres nedenfor.

Det viktigste trekk ved trykkmetoden er at treverket er om-gitt av en beskyttelsesoppløsning i et lukket kar og hydrostatisk trykk utøves med mekaniske midler for å tvinge oppløsningen inhi tomrommene i treet. Det er vanlig å evakuere systemet til ca. 88kPa for fjerning av luft fra cellene.

Ikke-trykkmetoden anvender fysisk/kjemiske fenomener til fordeling av beskyttelsesoppløsningen i treverket.. Varmeprosessen, også kalt "v.arm-og-kald-prosessen" ,. omfatter nedsenking av treet i etter hverandre følgende bad av varme og relativt kalde be— skyttelsesoppløsninger. Den viktigste anvendelse av. denne metode ligger i behandlingen av stolper med en naturlig bestandig kjerne-ved og en tynn splintved som hurtig kan mettesTtied oppløsning. Der oppstår imidlertid problemer når tre med tykk splintved, f.eks. løvtrevirke, utsettes for prosessen.-

En annen viktig fysisk/kjemisk prosess er dobbeltdiffusjons-metoden hvor råved gjennombløtes i en vandig oppløsning, i alminne-lighet kobbersulfat, og deretter i en vandig oppløsning, i alminne-lighet av et arsenat. De to kjemikalier diffunderer inn i veden ved ionediffusjon og reagerer for dannelse av utfellingsprodukter som er ikke-utlutbare og generelt ansett å være giftige for sopper og termitter.

En nyere utvikling er innføringen av den såkalte "modifiserte dobbeltdiffusjonsteknikk". Dette er en kombinasjon av varmeprosessen og diffusjonsprosessen.

I den modifiserte dobbeltdiffusjonsprosess blir treverket først gjennombløtet i et varmt bad, vanligvis av kobbersulfat,

som holdes på en temperatur på ca. 90°C ved en konsentrasjon på 5-7,5%, slik at temperaturen av de ytre lag av veden oppnår en temperatur på ca. 70°C. Denne temperatur er tilstrekkelig til å øke damptrykket i vedens celler til et punkt hvor luften drives ut og kobber- og sulfationer diffunderer inn. Ved overføring til et kaldt bad, vanligvis natriumarsenat, skaper kondensasjonen av vanndamp et partielt vakuum som bevirker infusjon og diffusjon av natrium- og arsenationer gjennom veden, idet arsenet søker til kobberet og der avhengig av pH-verdien utfelles kobberarsenat eller basisk kobberarsenat som er kjent for å være giftig for sopper og de fleste insekter.

For å forbedre inntrengningen i de sorter som det er funnet vanskelig å behandle ved CCA-vakuum/trykk-teknikk er der til-kommet ytterligere forbedringer som består av: 1) veden tillates å gjennomgå delvis tørking til en fuktighet på 30-40% før behandlingen, og 2) de ytre lag av veden snittes enten i fersk tilstand eller i delvis tørket tilstand.

Uansett hvilken behandlingsmetode som anvendes, varierer metodens suksess sterkt fra tresort til tresort og til og med innen den samme tresort. Det er i behandlingen av løvtresorter at man finner de største forskjeller mellom sortene. I noen sorter er selv splintveden vanskelig å trenge gjennom.

Før utviklingen av den modifiserte dobbeltdiffusjonsteknologi var behandling av tre ved dobbeltdiffusjonsmetoder begrenset til beskyttelse av furusorter med en porøs splintved for bruk som gjerdestolper. Den modifiserte dobbeltdiffusjonsteknikk er blitt anvendt på "avstøtende" trevirke av bartrær, f.eks. gran og hem-lockgran, som anses vanskelige å behandle og ikke har reagert på behandling med trykkmetoder. På grunn av metodens enkelthet og de små investeringer som er nødvendige for utstyr, har markedet for beskyttelsesbehandlet materiale øket jevnt etter at den modifiserte dobbeltdiffusjonsteknikk ble innført.

Skjønt bedre fiksering og gjennomtrengning av treverket er blitt oppnådd ved at dobbeltdiffusjonsteknikken er tatt i bruk,

er den ikke desto mindre beheftet med visse ulemper. For det første beløper tidscyklusen seg til over fire dager pga. den tid det tar for inntrengning i splintveden ved dobbeltdiffusjonsteknikk. Dette gir også opphav til en beskyttelsesgradient gjennom splintveden. For det andre er det nødvendig med en periode på to uker etter annen gangs behandling for å tillate den fullstendige diffundering av kjemikalier i væskefasen, og det er nødvendig å dekke over treet med plastfolie og holde treet fuktig for å be-vare væskefasen.

Med bruken av CCA-salter og vakuum/trykk-teknologi og industriell utvikling, spredte CCA-vakuum/trykk-teknikken seg hurtig som en metode til beskyttelse av treverk, for det meste bartrevirke fra furusorter i de tempererte strøk av den nordlige og sørlige halvkule. Teknikken har vært forsøkt fra tid til annen på løvtrevirke og trevirke av visse vanskelig behandlede bartresorter med vekslende grad av hell, men der har ikke funnet sted noen særlig industriell utvikling. Av de mer enn 19 millioner stolper som blir behandlet på industriell basis i USA i løpet av et år utgjør imidlertid furu mer enn 9 8% og løvtrevirke mindre enn 2% av den samlede behandlede mengde.

I tropiske strøk dominerer løvtresorter, og dette er særlig tilfelle i Nord-Australia og ASEAN-regionen. Vakuum/trykk-metoden med anvendelse av både kreosot og CCA-salter er blitt innført for behandling av evkalyptus- og dipterokarpustresorter som er vanlige i området. Resultatene har vært så varierende og lite konsekvente at den praksis som går ut på å behandle stolper og pæler av løv-trevirke som skal stå i berøring med bakken under meget utsatte tropiske forhold, er på tilbakegang, og i visse land er bruken av denne behandlingsmetode forbudt.

Det at CCA-vakuum/trykk-metoden ikke er virksom når den anvendes på løvtrevirke, antas å ha sammenheng med dårlig inntrengning og med at beskyttelsesmidlene reagerer med ekstraktene i de ytre lag av veden før impregneringen er fullført helt inn til kjerneveden.

Når en CCA-oppløsning impregneres inn i løvtrevirke, beveger oppløsningen seg for det meste langs karene i splintveden. Det er funnet at når kromaterte kobberarsenat-beskyttelsesmidler føres inn i karene ved saftfortrengning, reagerer kobber og krom preferert og holdes i trestrukturen. Dette bekreftes av det fak-tum at utløpsstrømmen fra en behandlet stolpe inneholder dobbelt så mye arsen som krom og kobber. De forbindelser man antar dannes, er basiske kobberkromater og basiske kromkromater. Når krom-salter går i oppløsning, skjer der en hydrolyse, og kromsyre produseres. Det er funnet at kromsyre adsorberes på trestrukturen, noe som bevirker økning av pH-verdien og tillater kromat-ionet å reagere for dannelse av basisk kobberkromat og basisk kromkromat.

Når en løvtrestolpe underkastes CCA-vakuum/trykk-prosessen, blir der avsatt et karakteristisk grønt/gult belegg på utsiden av stolpen. Et slam blir også bygget opp i- systemet, og dette slam må periodevis fjernes. Slammet og belegget som dannes på utsiden av stolpen, er blitt analysert og funnet å bestå hovedsakelig av kobber og krom, f.eks. i form av basisk kobberkromat og basisk kromkromat. Som-et resultat av utfelling blir CCA-oppløsningen fattig på kobber og rik på arsen.

Etterhvert som oppløsningen trenger gjennom splintveden, vil den også bli fattig på kobber og rik på arsen, og der oppstår en gradient. Dette er blitt bekreftet ved en analyse gjennom et tverrsnitt av splintved som viste et høyt nivå av avsatt kobber i de ytre lag, mens nivået var avtagende etter hvert som avstanden fra treets overflate øket.

Kromater er ikke anerkjente beskyttelsesmidler. Dessuten blir de anvendt som et forebyggende middel på den ytre overflate av trefibrene og blir som sådanne lett utlutet eller vasket bort fra treverket, hvorved de går tapt. Dette kan observeres i det som er kjent som falming av stolper, hvor den gul-grønne farge av kroma-tene gradvis forsvinner. Kromater er også uønskede, da de er kjent for å være en kilde til hudirritasjon og kan forårsake infék-sjon hos mennesker som er ømfintlige overfor slike stoffer.

Videre er kromsyren som adsorberes på cellulosen og fri-gjøres ved utfelling av kromarsenatet, et kjent oksydasjons-middel som vil oksydere de fleste organiske forbindelser inn-befattet cellulose og lignin, som utgjør celleveggene i fibrer, trakeider og parenkymvev av splintved. Slik oksydasjon resulterer i svekkelse av celleveggene og er tilbøyelig til å forsterke oppsprekkingen og splintringen av splintveden i perioder med belastning slik som ved tørking.

En annen ulempe er at et tørketrinn må utføres før behandlingen. Det er funnet at den når tørr ved senkes ned i en be-skyttelsesoppløsning, skjer en hurtig absorpsjon av oppløsningen i de ytre lag. Dette bevirker svelling som fører til lukking av de indre passasjer og hurtig nedsettelse av den hastighet som væsken adsorberes med. Den etterfølgende opptagning av væske er overraskende langsom. Dette gjelder særlig for løvtrevirke hvor fibre utgjør en betydelig del av splintveden. Etter hvert som oppløsningen trenger videre radialt innover mot kjerneveden, er der en tendens for fibrene til å lukke seg og hindre den videre inntrengning av oppløsningen.

Når det gjelder porøse bartresorter, f.eks. pinus radiata, betyr nærværet av trakeider at der er mindre sannsynlighet for at svelling virker inn på transporten av oppløsningen, og da utstrålende parenkymceller skaffer hurtig adgang for oppløsningen, er der en tendens til at oppløsningen bevirker hurtig flømming av systemet. Dette er en av de viktigste grunner til at det har lykkes å beskytte bartresorter ved anvendelse av CCA-oppløsninger.

Svikt av evkalyptyssorter som er blitt behandlet med CCA-vakuum/trykk-metoder, rapporteres å være utbredt. Det meldes at mer enn 50% av de stolper som i delstaten Queensland (Australia) er blitt behandlet med CCA-salt, er blitt utsatt for angrep av mykråte. Utbredt svikt rapporteres også fra områdene i New South Wales (Australia).

En markedsundersøkelse antyder at beskyttelse av stolper både med oljebaserte og vannbaserte beskyttelsesmidler i New South Wales er avtagende. Det er under utvikling en praksis som går ut på å bruke evkalyptusstolper med en kjent motstandsdyktig kjerne- ved og en tynn splintved og fjerne splintveden i bakkehøyde. Det sies imidlertid at de økede beskyttelsesomkostninger ikke skaffer tilstrekkelig ytterligere levetid til å rettferdiggjøre utgiftene.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en fremgangsmåte som overvinner de problemer man til nå har støtt på mht. beskyttelse av treverk, særlig løvtre, mot sopp- og/eller insektangrep, og som har følgende fordeler:

(i) prosessen kan tilpasses alle slags tresorter,

(ii) de forbindelser som fikseres i treverket ved fremgangsmåten, har tilstrekkelig lav oppløselighet til å motstå utlutning, men er tilgjengelige i tilstrekkelig grad til å ha virkning mot organismer som angriper treverk, (iii) prosessen er relativt kortvarig sammenlignet med vanlige prosesser, (iv) prosessen krever ikke dyre apparater og kan utføres ved anvendelse av vanlige og/eller relativt billige nye apparater, (v) prosessen er økonomisk, idet omkostningene ved prosessen vinnes inn igjen i form av øket levetid av det behandlede treverk, (vi) prosessen kan forandres i overensstemmelse med de forhold som det behandlede treverk utsettes for, (vii) det er ikke nødvendig med et tørketrinn forut for behandlingen, hvorved angrep fra borende insekter blir redusert til et minimum,

(viii) de forbindelser som beskytter treverket mot angrep,

er jevnt fordelt gjennom hele treverket,

(ix) kromater som ikke virker som beskyttelsesmidler, og

som misfarger veden, blir ikke dannet, og

(x) vedens tendens til å splintre og sprekke reduseres.

I sin videste betydning skaffer oppfinnelsen en fremgangsmåte til beskyttelse av treverk mot sopp- og/eller insektangrep omfattende en soppmiddelbehandling hvor en kobberoppløsning eller en kobber/arsen-oppløsning føres inn i den harde eller løse tresorts vedsystem, hvorpå pH-yerdien av vedsystemet avtar til ca.

2, idet veden for de harde tresorters vedkommende varmes opp i nærvær av fuktighet forut for eller samtidig med innføringen av den nevnte oppløsning,- og senere eller samtidig med denne dersom

en kobber/arsen-oppløsning anvendes i soppmiddelbehandlingen, og/eller en insektmiddelbehandling hvor en krom/arsen-oppløsning føres inn i den harde eller løse tresorts vedsystem, hvorpå pH-verdien langsomt øker til minst 2,8 og tertiært kromarsenat fikseres, idet pH-verdien av systemet, dersom kobber og arsen føres inn i vedsystemet, reguleres slik at den stiger til minst 3,2, hvorved basisk kobberarsenat fikseres, idet splintveden, dersom kobber føres inn samtidig med krom og arsen, har en temperatur på minst 40°C og deretter tillates å kjølne.

Uttrykket "harde tresorter" slik det her er anvendt, betegner løvtrevirke og vanskelig behandlet eller avstøtende bartrevirke som har et reaktivt substrat.

Dersom veden skal anbringes i områder med høy grad av soppangrep, men lav grad av insektangrep, er det tilstrekkelig med en ett-trinns soppmiddelbehandling. Hvis på den annen side veden skal benyttes i områder med lav grad av soppangrep, men høy grad av insektangrep, er det tilstrekkelig med en ett-trinns insektmiddelbehandling. Der hvor både insekt- og soppangrep er utbredt, er det nødvendig med ett- eller to-trinnsbehandlinger med soppmiddel og insektmiddel.

Det er funnet at^ers<k>eller utørket ved kan behandles, hvilket eliminerer det tørketrinn som er nødvendig forut for vanlige metoder, f.eks. CCA-vakuum/trykk-metoden.

Det er videre funnet at kobber, arsen og krom ved regulering av pH-verdien kan føres direkte inn i veden uten dannelse av kromater som misfarger veden, og som ikke virker som beskyttelsesmidler. Det er også funnet at mengden av kromsyre som bevirker splintring og sprekker i veden kan reduseres ved regulering av pH-verdien. Den foretrukkede metode til regulering av pH-verdien er anvendelse av varme.

Det er dessuten funnet at prosessen kan varieres slik at den passer til de forhold som veden skal brukes under. Dersom veden skal anbringes i områder med sterk grad av soppangrep, men lav grad av termittangrep, er det bare nødvendig med et soppbehandlingstrinn. Når der på den annen side foreligger en høy risiko for angrep fra termitter eller borende insekter, men liten risiko for soppangrep, kan det være tilstrekkelig med bare et insekts-behandlingstrinn.

Det er også funnet at kobber og arsen gir den beste beskyttelse mot nedbrytning fra sopper. Basisk kobberarsenat er regnet som den mest uoppløselige form av kobber og arsen og anses å skaffe en tilfredsstillende grad av beskyttelse mot sopp. Utfellinger av kobber og arsen som holdes tilbake i treverket i konsentrasjoner på fortrinnsvis over 0,1 vektprosent og helst mer enn 0,15 vektprosent kobber, er funnet å gi overlegen beskyttelse mot soppangrep under meget utsatte forhold.

For beskyttelse av treverk mot angrep fra insekter, særlig termitter, anvendes arsen, spesielt i form av tertiært krom(III)-arsenat som er ansett som en meget uoppløselig form for arsen, og som er anerkjent som et økonomisk og virksomt beskyttelsesmiddel. For tilstrekkelig beskyttelse foretrekkes et arsennivå på over 0,03%.

I en foretrukket utførelsesform blir bartrevirke såvel som løv-'trevirke varmet opp i nærvær av fuktighet, fortrinnsvis dampopp-varmet, for fjerning av ekstrakter i treverket.

Ekstraktene såsom sukkere og aminosyrer etc. reagerer med bestanddelene i CCA-sammensetningene og tjener også som nærings-kilde for sopp og insekter.

Sammensetningen av substratet er viktig for valg av beskyttel-sesmetoder. Substratbestanddelen bestemmer stort sett hvor lett det vil være for sopp å utvikle seg og overvinne giftstoffets hemmende virkning. Det er funnet at det kan være nødvendig med adskillig mer giftstoff for å beherske soppvekst i løvtre enn i bartre. Det kan således være nødvendig med mer giftstoff for å stoppe sopputvikling når substratet lett kan utnyttes av soppen.

Det er derfor nødvendig ved behandlingen av løvtre å ha et reaktivt substrat for fjerning av ekstraktene før behandlingen.

Grundig bløting av treverket før behandling etablerer et homogent system gjennom hele veden. Når fuktigheten av vedcellene øker, sveller både kjernveden og splintveden. Ved nedsenking i varmt vann fordriver vanndampen eventuell luft og fyller tomrommene i cellene.

Hva sammensetningen av det soppdrepende middel angår er den foretrukkede kobberoppløsning kobber(II)sulfat skjønt andre tilsvarende kobbersalter kan anvendes. Konsentrasjonen av kobberopp-løsning er ikke kritisk og er generelt avhengig av de farer det behandlede treverk skal utsettes for. Ved utsettelse for tropiske eller subtropiske forhold i bakkehøyde foretrekkes en konsentrasjon på 8-10 vektprosent kobber(II)sulfat.

Det foretrekkes også å anvende kobber- og arsenoppløsning som soppmiddelsammensetningen. Kobber- og arsenoppløsningen inneholder fortrinnsvis kobbersulfat og arsenpentoksyd eller tilsvarende salter i et molforhold mellom Cu og As på 2:1. Et soppmiddel be-stående av ca. fire deler kobbersulfat til én del arsenpentoksyd i opptil 10 prosents styrke er funnet å være giftig for en rekke sopper.

Kobber- (og arsen) oppløsningen føres inn i treverket mens dette fortsatt er ferskt og i homogen tilstand, slik at kobber-(og arsen) ionene blir effektivt og jevnt fordelt i splintveden. Anvendelsen av varme på treverket som inneholder soppmiddelet, gjør kobber- (og arsen) ionene istand til å diffundere hurtig og jevnt gjennom splintveden.

Når soppmiddelet omfatter en kobber- og arsenoppløsning, er det meget viktig at pH-verdien av oppløsningen reguleres. pH-verdien av de fleste tresorter er ca. 4-4,5, og når oppløsningen, som har en pH-verdi på ca. 2 eller mindre, føres inn, faller pH-verdien av treverket til ca. 2,0. Ved en pH-verdi lavere enn 2,8 er der liten sannsynlighet for at kobber- og arsensalter skal felles ut, hvilket sikrer jevn fordeling av kobber og arsen.

Kobber fikseres til veden ved ioneveksling, hvorved hydro-genioner frigjøres, hvilket gjør at pH-verdien synker, hvoretter kobber i form av kobber(II)sulfat reagerer med arsen og som bi-produkt gir svovelsyre, hvilket bevirker at pH-verdien synker ytterligere. Surt kobberarsenat Cu HAsO^er et oppløselig salt som er stabilt ved en pH-verdi på 1-2,8, og fordi pH-verdien er lav når kobber- og arsenoppløsningen først føres inn, fremmer miljøet dannelse av denne forbindelse. Saltet er ustabilt ved en pH-verdi på over 2,8, og fordi pH-verdien stiger etterhvert som reaksjonen skrider frem, brytes saltet ned under frigjøring av kobberarsenationer som fritt kan fikseres til veden og danne kobberortoarsenat som er stabilt ved pH-verdier på 2,8-3,2. Basisk kobberarsenat Cu(OH)CuAs04, som er en uoppløselig form av kobber og arsen, er stabilt ved pH-verdier på over 3,2 og er den ønskede form for utfelling av både kobber og arsen. For å gjøre det mulig for dette salt å dannes kan det være nødvendig å senke veden ned i en annen oppløsning (f.eks. Na2AsO^) for å justere pH-verdien på over 3,2, hvoretter kobberortoarsenat brytes ned og basisk kobberarsenat felles ut.

For å fremme reaksjonen og sikre at væskefasen er homogen, og at saltet og ionene blir hurtig fordelt i splintveden av løvtre og eventuelt bartre, blir der tilført varme. Det foretrekkes at temperaturen av splintvéden går opp til minst 60°C og helst 75°C. Oppvarmingsmåten avhenger av den metode som benyttes for innføring av kobber- (og arsen) oppløsningen.

For en løvtrestolpe av betydelig lengde er den foretrukkede metode saftfortrengning. Denne metode gjør bruk av tettsluttende hetter som er varmekryiapet på stolpens øvre og nedre ender. Et soppdrepende middel mates ved tyngdekraft fra et reservoar til den tykke ende av stolpen. Ved stolpens øvre ende utøves et vakuum, og trykkgradienten tvinger sammensetningen gjennom splintveden. Et rør som er festet til toppen, fører til en lagerbeholder for sevje og eventuelt behandlingsmiddel som er tvunget gjennom stolpen.

Et alternativ er å legge stolpen i bløt i et bad av soppmiddel-sammensetning som fortrinnsvis er varmet opp til en temperatur på 85-90°C, i 3-8 timer, slik at veden får en temperatur på ca. 60°C. Da oppløsningen er sterkt korroderende, må rustfritt stål anvendes. Når saftfortrengningsmetoden anvendes, eller når badet ikke varmes opp, kan veden etter behandling anbringes i et kar og omgivelsene varmes opp med damp med en temperatur på 100°C til temperaturen i de ytre lag av veden når ca. 60°C.

Det er kjent at visse arter sopper har en høyere toleranse

enn andre overfor det giftige kobberion, men disse mer hårdføre arter er mer ømfintlige overfor de giftige arsenioner. Det kobber/ arsen-salt som dannes i den foreliggende prosess, skaffer en mer virksom beskyttelse mot sopp enn i det tilfelle hvor kobber og arsen brukes til impregnering ved CCA-vakuum/trykk-metoder. Kobber og arsen som er fiksert ved ionebytte ifølge den foreliggende fremgangsmåte, blir en del av vedsubstansen og danner som sådan et systemisk soppmiddel når de bringes til å danne kompleks med veden. Det basiske kobberarsenat som danner kompleks inne i vedmatrik-sen, er overlegent i forhold til kobberarsenater som utfelles som

et profylaktisk soppmiddel som hefter ved trefibrene.

Det antas at grunnen til at CCA-salter ikke har vært vel-, lykkede mht. impregnering i løvtre, er at pH-verdien stiger til 3,0-3,5 like etter impregneringen, og helt opp til 6 i løpet av 50-100 timer. Et slikt miljø er gunstig for dannelse av komplekse kobber/krom-salter som ikke fikseres i treverket, og som ikke anses å være i en form hvor de virker som beskyttelsesmiddel.

Når en behandling med insektmiddel erønskelig, blir treverket behandlet med en krom/arsen-oppløsning. Når behandling med et insektmiddel såvel som et soppmiddel er nødvendig, kan insektmiddelbehandlingen foregå etter eller samtidig med soppmiddelbehandlingen.

Når insektmiddelbehandlingen skjer samtidig med eller etter soppmiddelbehandlingen er det meget viktig at temperaturen ikke synker til under 40°C, fortrinnsvis 50°C og helst 60°C, når krom og arsen til å begynne med føres inn i treverket.

Den krom/arsen-oppløsning som brukes ved insektmiddelbehandlingen, omfatter fortrinnsvis en oppløsning av natriumdikromat eller kromoksyd og arsenpentoksyd eller tilsvarende salter. Mol-forholdet mellom Cr og As ligger fortrinnsvis mellom 1:1 og 1:1,9. Saltkonsentrasjonen kan varieres i henhold til den fare treverket utsettes for, og konsentrasjoner opp til 10% foretrekkes. Dersom et soppbehandlingstrinn med en kobber- (og arsen)oppløsning ikke er blitt utført, kan det være nødvendig å øke arseninnholdet.

Ved opprettholdelse av temperaturen i veden på over 40°C, helst over 50°C når krom/arsen- oppløsningen først føres inn,

kan hastigheten som pH-verdien øker med, og den type likevekt som opprettes, beherskes.

Når temperaturen i splintveden holdes på over 4 0°C, vil dessuten krom- og arsenionene vandre gjennom veden ved ionediffusjon. Den høye temperatur akselererer også diffusjonen og fikseringen av en eventuell kobber/arsen-soppmiddeloppløsning. Hydrolyse av ortokobberarsenat og surt kobberarsenat til basisk kobberarsenat er ubetydelig ved meget lave temperaturer, men ved temperaturer på ca. 60°C er hastigheten som basisk kobberarsenat dannes med, tilstrekkelig høy til å sikre endelig utfelling av det basiske kobberarsenat når vedsystemet er i en homogen, vandig fase og pH-verdien er minst 3,2.

2CuHAs04+H20 pH 3,2 >• Cu2 (OH) As04+H3As04

Det er funnet at ved temperaturer på over 40°C svekkes adsorpsjonsbindingen mellom kromsyre og veden, og kromsyre fri-gjøres. pH-verdien er da tilbøyelig til å synke ytterligere.

Det er også funnet at de basiske kromater (f.eks. krom(III)-kromater), som er uønskede utfellinger, dannes ved pH-verdier på over 3,5 og temperaturer på under 40°C, og det er derfor påkrevet at temperaturen er minst 40°C når krom/arsen-oppløsningen føres inn i vedsysternet.

Kromarsenat er mindre oppløselig enn krom(III)kromatene som dannes når pH-verdien øker til mer enn 3,5, og det er derfor mulig ved oppvarming av splintveden til over minst 40°C å redu-sere til et minimum adsorpsjonen av kromsyre på treverket og derved retardere den hastighet som pH-verdien øker med. Etter at veden når en temperatur på minst 40°C, kan den tillates å kjølne. Kromsyre adsorberes langsomt på treverket ved temperaturer på under 40°C, og pH-verdien vil øke. Krommet reduseres fra en valens på +6 til en valens på +3, og ved pH-verdier høyere enn 2,8 reagerer det med arsenationet for dannelse av den ønskelige kromarsenatutfelling, hvorved mesteparten av krommet fikseres før de basiske kromater, som er stabile ved pH-verdier på over 3,5, kan dannes. Overskuddet av arsen sikrer at kromater ikke dannes, og eliminerer derved den grønn-gule fargenyanse som er karakteristisk for treverk som inneholder kromatutfellinger.

Ved pH-verdier på under 2,8 skjer fiksering stort sett ved ioneveksling. Ved pH-verdier på over 2,8 skjer fiksering ved utfelling av det ønskelige kromarsenat og basiske kobberarsenater inne i trematriksen og cellene.

Ved pH-verdier på under 2,8 eksisterer der et stabilt kromarsenat med den generelle formel H m Cr 3_ - m AsO4. i likevekt med

3

-2

krom- og arsensyre. Krom/arsen-ioner (såsom HCrAsO^ ) og H2Cr20^ kan også foreligge, og slike ioner kan fritt fikseres til treverket ved ioneveksling. Krom med en valens på +6 har en aktiv soppdrepende virkning.

Ved pH-verdier på under 3,5 (og temperaturer over 40°C) eksisterer kobber/arsen- og krom/arsen-systemene uavhengig av hverandre, idet kobber og arsen danner soppmiddelet og krom og arsen insektmiddelet.'Etterhvert som pH-verdien øker til over 3,5 (og temperaturen synker til under 40°C), er likevekten til-bøyelig til å forandre seg i retning av reduksjon av krommet fra +6 til +3.

Krom/arsen-oppløsningen kan føres inn i treverket ved kjent teknikk. De metoder som benyttes, avhenger av metoden til til-førsel av varme og den type utstyr som er tilgjengelig.

Krom og arsen kan føres inn i veden ved saftfortrengning. En trykkhette festes til den ene ende av den ferske, felte tømmerstokk, idet hetten står i forbindelse med et reservoar med en oppløsning inneholdende krom og arsen og oppløsningen under trykk tvinges gjennom karene i tømmerstokkens splintved. Resorvoaret er anordnet et godt stykke høyere enn tømmerstokken, slik at det statiske trykk av væskesøylen tvinger oppløsningen gjennom karene i splintveden.

En stolpe-trykkhette kan eventuelt festes til den tykke enden av stolpen. Oppløsningen inneholdende arsen og krom blir deretter ved et trykk på vanligvis 483-689kPa pumpet gjennom et filter og en høyttrykkslange som står i forbindelse med stolpe-trykkhetten. Oppløsningen tvinges så under trykk inn i splintvedens kar, idet den blander seg med og fortrenger den sevje som foreligger i sevjestrømmen. Pumpeoperasjonen opprett-holdes til utløpstrømmen fra toppen av stolpens øvre ende omfatter hovedsakelig krom/arsen-oppløsningen. Dette kan bestemmes ved måling av den spesifike tyngdetetthet.

I de tilfeller hvor stokkene er uegnet for påsetting av en stolpe-trykkhette, eller når dette er tungvint, eller når det gjelder skurlast, kan impregneringen foretas ved vakuum/trykk-teknikk eller ved varmdiffusjonsteknikk. Av disse foretrekkes varmdiffusjonsprosessen.

I vakuum/trykk-prosessen blir en oppløsning inneholdende 0,5-5% krom og arsen tvunget inn i den tørkede ved ved vanlig vakuum/trykk-teknikk.

I varmdiffusjonsprosessen kan veden plasseres i et varmt vannbad slik at splintvedtemperaturen stiger til ca. 60°C, hvoretter veden overføres til et bad av natriumbikromat og arsenpentoksyd med et molforhold mellom Cr og As på 1:1 ved en tempe-

råtur på ca. 70°C og så tillates å kjølne.

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen blir der anvendt en ett-trinns sopp- og insektmiddelbehandling. Veden prepareres ved oppvarming til en temperatur i overkant av 50°C, fortrinnsvis 60°C. Med hensyn til løvtrevirke og ikke-gjennom-trengelig bartrevirke, hvis splintved inneholder ek-strakter som er reaktive overfor kobber-, arsen- og kromsaltene, er det funnet at den beste metode til oppvarming er å plassere veden i vann som er varmet opp omtrent til kokepunktet. Derved blir ikke veden bare varmet opp, men også de reaktive ekstrakter fjernet, og en homogen væskefase blir etablert inne i veden. For tre med porøs splintved (f.eks. pinusartene) er det funnet at den beste opp-varmings me to de er å dampbehandle veden i en ovn slik at veden blir gjennomvarmet, sevjen fordampes og eventuell luft drives ut.

En CCA-oppløsning omfattende kobber, krom og arsen med et molforhold mellom kobber, arsen og krom på 2:1:1 fremstilles i et fat av tre og varmes opp til en temperatur på ca. 6 0°C. Konsentrasjonen av oppløsningen kan varieres avhengig av de forhold som veden vil bli utsatt for. Mens veden ennå er varm, blir den senket ned i den oppvarmede oppløsning, og oppløsningen tillates

. deretter å kjølne. For enkelte tresorter med lav naturlig pH-verdi kan det være nødvendig å innlemme et lite overskudd av kromioner for å sikre at tilstrekkelig krom adsorberes på treverket slik at pH-verdien tillates å øke. pH-verdien av den frem-stilte CCA-oppløsnihg er under 2, vanligvis ca. 1,8. pH-verdien av treverket er omtrent den samme så lenge temperaturen forblir over 4 0°C. Etterhvert som treverket langsomt avkjøles, finner de ønskede reaksjoner sted inne i veden. Der vil skje en øye-blikkelig fiksering av kobber til veden ved ioneveksling til metningspunktet er nådd, samt fiksering til veden av (Cr(Cr04)3)~<3>-ionet. Likevektsreaksjonen for krommet er og likevektsreaksjonen for kobber og arsen er

Ved en vedtemperåtur på over 40°C vil disse likevektstil-stander etableres uavhengig av hverandre. Trykket i veden bevirker en drastisk forandring av likevektsforholdene inne i veden, da temperaturen synker til under 4 0°C pga. adsorpsjonen av kromsyre på veden. pH-verdien av. vedsystemet stiger med den etterfølgende reduksjon av seksverdig krom til treverdig krom. Reduksjonshastigheten er ganske høy ved pH-verdier på under 3,0.

Kromsyren vil reagere med reduksjonsmidler, og fikseringen skrider frem under dannelse av forskjellige likevektsforbindel-ser. Ved en pH-verdi på 2,8 er kromarsenat og kobberortoarsenat de stabile former, og disse felles ut. Ved en pH-verdi på 3,2 blir basisk kobberarsenat den stabile form, og det felles ut eller fikseres som et kompleks inne i veden. pH-verdien av opp-løsningen utenfor veden forblir under 2.

En annen metode til innføring av CCA-salter i veden går ut på å fremstille CCA-oppløsningen i et trefat og varme den opp til en temperatur på ca. 70°C. Den ferske ved som skal behandles, mates inn i fatet i en kurv på en slik måte at karene eller trakeidene er orientert stort sett vertikalt. Varme tilføres ved bunnen av fatet ved direkte injisering av varmluft. Sevjen i veden vil fortrenges vertikalt etterhvert som temperaturen øker, og sevjen erstattes med CCA-oppløsning.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også tilpasses for beskyttelse av bartrevirke eller trevirke som vanligvis kan behandles med vakuum/trykk-teknikk under anvendelse av CCA-oppløsning. Det er mulig å benytte eksisterende - utstyr for anvendelse av varmdiffusjonsprosessen. Den ferske ved plasseres i en beholder og dampbehandles slik at temperaturen av. veden når opp i minst 60°C, fortrinnsvis 90°C, slik at luft fordrives fra tomrommene og disse fylles med vanndamp. Karet blir så flømmet med en kald oppløsning av CCA-salter. Vanndampen i.vedcellene vil kondenseres ved berøring med den kalde oppløsning, og opp-løsningen strømmer inn i tomrommene. Infusjon av oppløsningen skjer hurtig, og diffusjon gjennom celleveggene i. veden finner sted mens veden ennå er varm. Trykk kan anvendes om nødvendig for hurtigere infusjon, men det er ikke påkrevet. Det er generelt nødvendig å øke mengden av krom til et nivå som er høyere enn den støkiometriske mengde som er nødvendig for å tilfredsstille, de insekt- og soppdrepende reaksjoner, for å beskytte utstyret av bløtt stål mot korrosjon. I de tilfeller hvor det bare kreves soppbeskyttelse, er det bare nødvendig å tilsette nok krom til at utstyret beskyttes. Mengden av krom som er nødvendig, kan variere etter skjønn, idet korrosjonsfaktoren avveies mot besparelse i kromsalt som brukes. Det anses at krominnholdet kan reduseres til ca. 20% av de samlede tilsatte salter uten at der forårsakes overdreven korrosjon. En ytterligere fordel ved denne prosess er at en godkjent trykkbeholder ikke er noen nødvendighet, og en beholder som ikke er beregnet på trykk, kan brukes.

Avkjølingshastigheten og reaksjonshastigheten kan akselereres ved anvendelse av vakuum. Dette kan gjøres i det vakuumkammer som vanligvis anvendes til vakuum/trykk-behandling. Dette vil også fjerne overskytende oppløsningsmiddel fra cellene, gjenvinne ubrukte salter og hjelpe til med tørkeprosessen. Reaksjonshastigheten akselereres betraktelig ved anvendelse av varme, og forut-satt at temperaturen i veden ikke faller til under 35-40 C, bør reaksjonen være fullstendig i løpet av noen timer. Etter full-føring av prosessen tillates veden å tørke. Straks reaksjonene er fullført kan veden tørkes i en tørkeovn eller lufttørkes.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og særlig den utførelses-form som anvender diffusjonsteknikk og en ett-trinns operasjon, har en rekke fordeler sammenlignet med den vanlige CCA-vakuum/ trykk-prosess. Hele fremgangsmåten kan utføres i relativt billig og enkelt utstyr med en kapitalkostnad som er mindre enn 20% av kostnadene for vakuum/trykk-anlegget.

Krom innlemmes i CCA-reseptene for vakuum/trykk-prosessen

som et beisemiddel (mordant) og virker som et formidlingsmiddel i prosessen og som et passiviserende middel for beskyttelse av utstyret mot korrosjon. Mesteparten av krommet blir tilslutt felt ut . som kromhydroksyd, som ikke anses å være til noen nytte. I'mange resepter utgjør krominnholdet 35-45% av sammensetningen som til sist ikke kan brukes. Der oppnås således en betydelig besparelse i råmateriale som følge av redusert krombehov.

Ved sammenligning av tilsvarende trevirke som er behandlet ved den vanlige vakuum/trykk-prosess eller dobbeltdiffusjonsmetode, med trevirke som er behandlet ifølge oppfinnelsen, kan det ved hjelp av skiver skåret fra veden vises at den radiale gjennom trengning og fiksering av kobber og arsen er større enn den som oppnås med tidligere kjente metoder. Videre vil beskyttelsesmidde-let fordeles mer jevnt over hele beskyttelsessonen, da der ikke er noen skjevfordeling av det oppløste middel når oppløsnings-middelet trenger inn ved diffusjon.

Nok en fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at veden behandles mens den er i fersk tilstand. Ved umiddelbar behandling av det felte og sagede tømmer kan man unngå de innledende angrep av insekter såsom lyktider eller soppangrep.

Enda en fordel ved oppfinnelsen ligger i at tømmeret ved hugging og transport til sagbruket eller saging og behandling etter bestilling i et behandlingsanlegg, kan markedsføres meget tidligere. Følgelig er der mindre behov for driftskapital til finansiering av lagerbeholding mens tømmeret tørker for forbered-else til vakuum/trykk-behandlingen.

Treverk som er behandlet ifølge den foreliggende oppfinnelse, lider ikke av de mangler med fargevariasjon eller intensitet som skyldes kaldbehandling av veden ved vakuum/trykk-prosessen. Tørk-ing og utsettelse for lys må unngås i treverk behandlet i den vanlige vakuum/trykk-metode, fordi fiksering finner sted i fravær av ultrafiolett lys og det er nødvendig at nylig impregnert trevirke holdes tildekket under den kritiske første fikseringsperiode før det tørkes på normal måte.

En annen fordel ved oppfinnelsen skyldes det reduserte krominnhold i veden sammenlignet med ved som er blitt behandlet ved CCA-vakuum/trykk-metoder. Med redusert krominnhold reduseres dannelse av kromsyre, og sannsynligheten for at overskytende kromsyre skal oksydere veden, reduserer vedens tendens til å sprekke under tørkingen.

Det følgende eksempel viser en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

Eksempel

Fersk ubehandlet ved ble plassert i vann oppvarmet omtrent

til kokepunktet, og veden ble varmet opp til ca. 60°C. En CCA-oppløsning inneholdende kobbersulfat, natriumdikromat og arsenpentoksyd med et molforhold mellom Cu, Cr og As på 2:1:1 ved en konsentrasjon på 3-7% kobbersulfat ble fremstilt og varmet opp til en temperatur på ca. 60°C. Mens treverket ennå var varmt, ble det ned-

senket i den varme CCA-oppløsning, og veden og oppløsningen ble tillatt å kjølne langsomt. Da reaksjonene inne i veden var fullstendige (hvilket kan ta opptil 6 dager) ble veden tatt ut for lufttørking eller tørking i en ovn.

Tilslutt skal det understrekes at meget av det som er sagt foran, gjelder foretrukne trekk. Så lenge man overholder hoved-trekkene ved oppfinnelsen kan andre trekk som ikke er avgjørende, varieres i henhold til de krav som stilles av sted og omgivelser.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til beskyttelse av harde og løse tresorter mot sopp- og/eller insektangrep, karakterisert ved at den omfatter en soppmiddelbehandling hvor en kobberoppløsning eller en \[&* Ja kobber/arsen-oppløsning føres inn i den harde eller løse tresorts l & tr ^ oa vedsystem, hvorpå pH-verdien av vedsystemet avtar til |aa^ 2, \ to^^ j^ r idet veden for de harde, tresorters vedkommende varmes opp i nærvær av vann eller vanndamp forut for eller samtidig med innfø-ringen av den ne sning, og senere eller samtidig med denne dersom en kobber/arsen-oppløsning anvendes i soppmiddelbehandlingen, og/eller en insektmiddelbehandling hvor en krom/arsen-oppløsning

føres inn i den harde eller løse tresorts vedsystem, hvorpå pH-verdien langsomt øker til minst 2, 8 og tertiært_kro marsenat fikseres, idet pH-verdien av systemet, dersom kobber og arsen føres inn i vedsystemet, reguleres slik at den stiger til minst 3,2, hvorved basisk k obberarsenat fikseres, idet splintveden dersom kobber føres inn samtidig med krom og arsen, har en temperatur på q S fl VOV (/ÉWVlf minst 40 C og deretter tillates å kjølne. L {) bc<;{.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ^ J^J^,^ ved at der foruten harde tresorter varmes opp løse tresorter i nærvær av vann eller vanndamp. f ^ JsoMa

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at temperaturen av veden under soppmiddelbehandlingen er minst 60^C,_ og/eller tempe raturen av splintveden under insektmiddelbehandlingen er minst 50°C.

4. Fremgangsmåte til beskyttelse av harde og løse tresorter mot soppangrep, karakterisert ved at den omfatter j jl å varme opp harde eller løse, ulagrede tresorter i nærvær av I J/*U/ vann eller vanndamp, å føre en kobber/arsen-oppløsning inn i vedsystemet hvorved pH-verdien av vedsystemet avtar til \ cxa4 2, og å innstille pH-verdien av vedsystemet slik at den øker til minst 3,2, hvorved basisk kobberarsenat fikseres.

5. Fremgangsmåte til beskyttelse av harde og løse tresorter mot insektangrep, karakterisert ved at den omfatter innføring av en krom/arsen-oppløsning i harde eller løse tresorter, hvorved pH-verdien langsomt øker til minst 2,8 og tertiært kromarsenat fikseres.

6. Fremgangsmåte til beskyttelse av harde og løse tresorter mot sopp- og insektangrep, karakterisert ved at den omfatter en soppmiddelbehandling omfattende oppvarming av den ulagrede Te<*\^ . ved i nærvær av vann eller vanndamp og innføring av en kobberopp- TéL^ løsning i vedsystemet, hvorved pH-verdien av vedsystemet avtar til 2, kondisjonering eller modning og en insektmiddelbehandling hvor veden underkastes en vakuum/ Tiotk ^y trykk-behandling under anvendelse av en krom/arsen-oppløsning, ^ uM, hvoretter nærværet av krom inne i vedsystemet sikrer en langsom økning av pH-verdien til minst 3,2 og tertiært kromarsenat og basisk kobberarsenat felles ut.

7. Fremgangsmåte til beskyttelse av tre mot sopp- eller insektangrep, karakterisert ved at den omfatter T j å fremstille en opplø sning inneholdende kobbersulfat, arsen-\ pentoksyd og natriumbikromat i en trebeholder og varme opp opp- S. løsningen til en temperatur på 60-70°C, å mate ulagret ved inn i en kurv i beholderen slik at vedens kar eller trakeider er orien-l tert stort sett vertikalt, å tilføre varme i bunnen av beholderen ved direkte injisering av varmluft, hvorved sevjen i veden fortrenges vertikalt og erstattes med oppløsningen etterhvert som temperaturen stiger, hvoretter pH-verdien av vedsystemet avtar til jsra^. 2, å fjerne veden fra beholderen etter at vedtemperaturen ■ er steget til minst 40°C, og å avkjøle veden idet nærværet av krom sørger for at pH-verdien langsomt stiger til minst 3,2 og tertiært kromarsenat og basisk kobberarsenat felles ut.

8. Fremgangsmåte til beskyttelse av harde og løse tresorter mot sopp- og insektangrep, karakterisert ved at den omfatter å føre en kobber/krom/arsen-oppløsning med en temperatur på over 40°C inn i et vedsystem med en temperatur på minst 40°C, V-hvorved pH-verdien av vedsystemet avtar til |ea' |. 2, idet veden for de harde tresorters vedkommende varmes^ opp i nærvær av vann eller vanndamp forut for eller samtidig med innføringen av den nevnte oppløsning, og at veden deretter tillates å kjølne til under 40°C, idet nærværet av krom sørger for at pH-verdien langsomt øker til minst 3,2 og tertiært kromarsenat og basisk kobberarsenat felles ut.

9. Fremgangsmåte til beskyttelse av løse tresorter mot insekt- • og soppangrep, karakterisert ved at den omfatter å varme opp veden i en beholder i nærvær av vanndamp slik at vedens temperatur øker til over 60°C, å flømme karet med en opp-løsning inneholdende kobber, krom og arsen ved en temperatur på opp til 30°C, hvorved pH-verdien av oppløsningen avtar til jje^ jL 2, eventuelt å utøve et trykk på veden, å avkjøle veden til under 40°C og å tappe ut oppløsningen, idet nærværet av krom sikrer at pH-verdien langsomt stiger til minst 3,2 og tertiært kromarsenat og basisk kobberarsenat felles ut.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at der anvendes vakuum under avkjølingen av veden for å hjelpe til med kjølingen og trekke ut overskytende oppløsning fra vedsystemet' .