NO822551L - Fremgangsmaate til preservering av tre. - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte til preservering av tre med et enten vannbåret eller oljehåret preserver-ingsmidinnbefattet et kondisjoneringstrinn hvor de ekstraherbare stoffer i vedsystemet blir fjernet før preserveringtrinnet. Veden blir anbragt i et oppvarmet syrebad for å bringe de vannoppløselige ekstraherbare stoffer til å diffundere ut^ og der-på utsatt for et vakuum for å senke kokepunktet for det i veden innfangede vann, hvorved den således utviklede damp vil drive' det gjenværende vann ut av vedens celler.

Description

Fremgangsmåte til preservering av tre

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte til å kondi-sjonere og preservere tre med en impregneringsoppløsning. Frem-gangsmåter har anvendelse på preserveringsoppløsninger både med olje og med vann som bæremedium.

Veksten av tre inntrer ved fotosyntesemekanismen,hvorved organiske stoffer vandrer ned gjennom bastvevet til splintveden, hvor reaksjoner finner sted i sevjelaget for å utvikle cellulose fra sukrene og lignin fra de aromatiske forbindelser til vedcellen. Sukkerene går over fra polysakkarider til hemicellulose,

og til mikrofibriller av cellulose. Estere av benzoesyre og fenol-etere, som f.eks. katekol, har vært isolert fra sevjestrømmene hos visse løvtresorter. De aromatiske forbindelser kondenserer for å danne langkjedede molekyler som danner ligninet som binder mikrofibriIlene sammen.

Under reaksjonenes forløp skjer der i cellesidene reaksjoner mellom forløperne for ved for å danne slike stoffer som stivelser og organiske syrer, f.eks. oksalsyre. Mange av disse substanser og forløpere er kjent for å være sterke reduksjonsmidler som kan influere på forløpet av preserverende reaksjoner .

I sevjestrømmen finnes også slike stoffer som ammoniumtartrat, kalium-di-hydrofosfat, magnesiumsulfat, zinksul-fat, mangansulfat, kalsiumsulfat og sporelementer som jern og natrium som er kjent for å være fundamentale næringsstoffer ved vekst av organisk stoff. Disse kjemikalier og forløpere for dannelsen av tresubstansen er vanligvis kjent som et substrat for vedsystemet.

Virkningen av ekstrakter eller deres fraksjoner på veksten vav sopp har vært studert under vekstforsøk under anvendelse av et grunnmedium inneholdende sakkarider og de ovennevnte ammoniumtartrater og kaliumhydrofosfater. Forrådskulturer av sopper som hadde vokset på agar, samt sopp ble inokulert di-rekte inn i systemet^ og ved slutten av forsøkene ble soppene høstet og tørrvekten bestemt. Virkningen av en 5%'s oppløsning av ekstrakten på veksten av stilksporesopper Var å øke vekstgraden i tilfellet av collybia velutipes med så meget som 18 ganger tørr-vekt-kontrollprøven. All hvitråte som ble prøvet,viste økninger i tørrvekt-kontrollprøve varierende fra 50% og oppover. I tilfellet av sekkesporesopper og fungi imperfecti var der ingen statistisk på-viselig økning i. veks tg rad av sopper som var ernært enten med 5% eller en 20%'s oppløsning. Disse sopptyper kan regnes å trives på vedcellen.

I tilfellet av visse myoorrhizale sopper forekommer en påtagelig undertrykkende effekt når ekstraktens styrke høynes fra5til 20%.i hvert tilfelle blir graden av soppvekst senket. Benzoesyre og katekol er begge tilstede i sevjestrømmen og er kjent å ha visse toksiske egenskaper når det gjelder sopper. En blanding av de to synes å øve en synergistisk effekt som senker vekstgraden av sopper til meget lave nivåer. De samme materialer finnes i kulltjære og har toksiske egenskaper. Disse fenolforbindelser og benzoesyrer har den egenskap at de er oppløselige i både vann og olje, og som sådanne kan de etablere likevekt mellom oljefasen og vannfasen i et hvilket som helst vedsystem. De er tilbøyelige til å fukte veden og holde oljen i en hvilken som helst impreg-neringsoppløsning med olje som bæremedium i vedsystemet og minske tendensen hos preserverende oljeoppløsninger inneholdende slike kjemikalie- til å sive ut av veden ved synerese.

De ovennevte ekstrakter som foreligger i substratet/

kan gi opphav til føleligeproblemer i forbindelse med fikseringen av preserveringsmiddelet, idet de kan reagere med de preserverende salter og influere på reaksjonskjeden.

Behandlingen av trevirke med kromatiserte kobberarse-natoppløsninger (enten varmt eller koldt) er kjent å ha mange alvorlige ulemper - jfr. f.eks. U.S. patentskrift 3 080 212.

For det første fås ufullstendig og ujevn inntrengen av den kolde oppløsning i kold ved med derav følgende utilfredsstillende behandling av en anseelig prosentdel av virket. Det antas at dette skyldes stearinhemning av de molekyler som stammer fra CCA saltene, pga. forhastet reduksjon av krom fra valens 6 til valens 3.

For det annet behøves vanligvis et tørketrinn hvis en tilfredsstill-ende gjennomtrengning kan oppnås. Under inntrengningsprosessen begynner forfallsforløpet og nedbrytning av veden blir uunngåelig, og heller ikke noe som helst preserveringsmidler som tilføres efterpå/vil rette opp situasjonen.

For det tredje blir reduserende sukkere gradvis ekstrahert fra

veden og bevirker eventuelt dannelsen av et slam eller nedslag i oppløsningen. Disse er komplekser av kobber, krom og organiske stoffer i form av kromater. Ved pH 4 er kromater som f.eks. basisk kromkromat, basisk kobberkromat, i stabil likevekt. Disse komplekser, som er temmelig uoppløselige, blir fiksert i oppløsningen og danner etter all sannsynlighet meget av det endelige fikser-ingsprodukt. De toksiske terskler for disse kromater som kan fore-ligge og felles ut fra kromatiserte kobberarsenat-oppløsninger har vært vist å være 5 - 10 ganger høyere enn når basisk kobberarsenat felles ut fra en kromfri oppløsning. De danner et slam som er suspendert i avleiringene fra oppløsningen i veden og kan være toksisk så vel som irriterende for hud.

Disse fenomener har visse praktiske konsekvenser, og ut fra en teoretisk betraktning foreligger der en helserisiko for mennesker og dyr ved høyt mavesyreinnhold. Mengder av ele-mentært arsen så høye som 6,99 mg pr. 100 cm<2>overflate har vært fjernet fra trevirke behandlet med kromatiserte kobber-

2

arsenat-salter, og 6,74 mg pr. 100 cm av kobber har også vært fjernet fra inntakte endeflater av tømmerstokker behandlet på denne måte. For runde flater kan arseninnholdet ut-

2

gjøre 1,22 mg pr 1'0 0 cm og kobberinnholdet 1,46 mg pr.

100 cm 2. Der finnes ingen tilgjengelige prøver på krom,

men det er kjent å irritere hud. Variasjonene av andelene av de forskjellige preserverende elementer med inntrengningsdybden som inntrer i denne situasjon, fører til at oppløsningen kommer ut av balanse etter hvert som den trenger inn i vedsystemet,

idet den blir rikere på arsen og fattigere på kobber. Meget av arsenet går tapt ved utlutning.

Primær fiksering av kjemikaliene i veden kan ta opp til 500 timer. Det betyr at fikseringen ofte blir ufullstendig,

og behandlet tømmer må beskyttes mot regn for å unngå tap av preserveringsmidler fra overflatelag.av tømmeret og dermed unngå en forurensning av marken i lagringsområdet.

Saken har også en medisinsk side, idet oppløselig seksverdig krom kan forårsake hudallergier.

Det er alminnelig kjent at tre som i frisk tilstand behandles med CCA-preserveringsmidler og derefter utsettes for solskinn, antar en dyp grønn tone. Der forekommer en lett syn-lig variasjon i farvestyrken av behandlet tre. Forekomst av reduksjonsmidler i. vedsubstratet bevirker forhastet reduksjon av krom fra valens 6 til valens 3.

Behandling av trevirke med varme, kromatiserte kobber-arsenatoppløsninger har tidligere vært forsøkt uten hell, idet de polysakkarider som forekommer i veden, blir hydrolisert til reduserende sukkere som raskt ekstraheres i oppløsningen. Disse reagerer med det kromatiserte kobberarsenat for å danne tungt oppløselige salter som et slam eller bunnfall, som dekker overflaten av virket, tilstopper porene og forhindrer videre inntrengning.

Ifølge oppfinnelsen blir ved behandlet med en varm opp-løsning av kobber, krom og arsen, hvorved utfellingen av tungt oppløselige salter ved reduserende sukkere og andre organiske agenser i veden blir forhindret,og veden blir fullstendig og jevnt gjennomtrengt ved infusjon og diffusjon med kobber , krom-og arsenioner, så kromionet blir holdt på valens 6. Tilstede-værelsen'av disse ekstraksjonsstoffer i tilfellet av løvtrær og av visse harpikser i tilfellet av bartrær har tidligere forhin-dret preservering av treet i frisk tilstand. En av hensiktene med kondisjoneringstrinnet ifølge oppfinnelsen er å fjerne disse ekstraksjonsstoffer for å sette friskt virke, særlig splintvedjsom ikke er tørket, istand til å underkastes preserver-ingsprosesser.

U.S. patentskrift 3 957 494 (Oberley) beskriver en trebehandlingsoppløsning av kromatisert kobberarsenat hvor forholdet mellom seksverdig og treverdig krom utgjør mellom 4:1 og omtrent 1:16 for å bedre gjennomtrengningen av ved og dermed sikre at preserveringsmiddel blir bedre tilbakeholdt i veden, og for å bedre stabiliteten av behandlingsoppløsninger. Oppløsningen inneholder en syre valgt for å vedlikeholde den ønskede pH-verdi og samtidig bedre oppløsningsstabilitet og forhindre korrosjon. Typiske oppskrifter for meget brukte CCA-sammensetninger ifølge tidligere teknikk er oppregnet i U.S. patentskrift 3 957 49 4, oppskrifter som tilpasset ameri-kansk standard gir følgende sammensetninger i vektprosent.

Ifølge U.S,patentskrift 3 957 494 har tre som på vanlig måte er behandlet med krom-kobber-arsenatoppløsninger hvor krommet var-tilstede:i seksverdig form, flere ulemper. F.eks. fåes ufullstendig inntrengen av kromatisert kobberarsenatopp-løsning i veden. Dette gjelder særlig umedgjørlige tresorter, som f.eks. Douglasgran. I tillegg blir de kromatiserte kobber-arsenatsammensetninger ikke fra først av tilbakeholdt så godt som det er ønskelig. En annen ulempe ved de tidligere CCA-behandlingsoppløsninger er deres ustabilitet i nærvær av reduserende sukkere som normalt finnes i det meste av ubehandlet trevirke. CCA-oppløsninger reagerer med reduserende sukkere for å danne slammer og bunnfall. Disse bunnfall influerer på den varige gjennomtrengning og minsker behandlingsoppløsningénes nyttige levetid samt forårsaker korrosjon på behandlingsutstyr. Dette fører til stort tap av kjemikalier og penger,

Det spesifiserte^kondisjoneringstrinn med syre, fortrinnsvis svovelsyre med en pH-verdi lavere enn 2,8, fjerner effektivt ved hydrolyse reduserende sukkere sam raskt blir ekstrahert i oppløsningen, frigjør harpikser og oljer i ildfaste tresorter, som.f.eks. Douglasgran, og setter virket i stand til å behandles i frisk tilstand uten tørk.'

I tilfellet av en behandlingsoppløsning av typen kobber-krom-arsenat med varm diffusjon hvor CrO^-innholdet er av størrelsesorden 20%,. vil der enn videre kunne fås en oppløs-

ning inneholdende kobber-ioner, arsensyre-ioner og kromsyre-

ioner med et slikt molforhold mellom kobber og arsen at der etableres likevekt av surt kobberarsenat med en pH-verdi mindre enn 2,8 og en temperatur høyere enn 40°C i vedsystemet. Oppløs-ningen har tilstrekkelig konsentrasjon av kromsyre-ioner til å danne tertiært kromarsenat i veden som skal behandles, og å skaffe et molforhold mellom krom og arsen som derefter vil sikre at alt eller hovedsakelig alt arsen blir felt ut og fiksert som teriært kromarsenat i den behandlede ved..

Konsentrasjonen av kromsyre-ioner er slik at pH- verdien av den vandige fase i veden blir holdt under 4, og ut-fellings- og fikseringsreaksjoner blir hovedsakelig fullstendige for å forhindre dannelse av kromater i og utenpå overflaten av veden. Det har vært vist ved forsøk at toksisk terskel målt på basis av 0,2 vektprosent tilbakeholdt kobbermengde er fra 5-10 ganger mindre når kobber og arsen fikseres fra den sure kobber-arsenoppløsning enn i tilfellet av fiksering fra kromatiserte kobber-arsenatoppløsninger. Dette betyr i virkeligheten at toksisiteten fra behandlingen ved anvendelse av varm-diffu-s jonssystemet med kobber-krom-arsenat er minst 5 ganger større énn ved bruk av kromatiserte kobber-arsenatoppløsninger. Dette vil føre til en sterkt øket levetid av det således behandlede virke eller mindre kjemikaliebehov for et forlangt resultat.

Videre er det ved bruk av CCA^prosessen efter kondisjonering mulig å holde behandlingsoppløsningene kontinuerlig stabile ved å jus-tere pH-verdien ned under 2,8. Reguleringen av likevekten i . vedsystemet (forutsatt at pH-verdien i systemet er under 2,81 blir automatisk, idet den etablerte likevekt vil bli den for surt kobberarsenat. Den er relativt uavhengig av sammensetningen av oppløsningen utenfor vedsystemet. Imidlertid har det vært funnet at kromsyre-ionet i tilfellet av at der benyttes CCA-salter av type C med 47,5% CrO^blir absorbert på vedsystemet og redusert og bevirker en stigning i pH-verdien,og inntrengningen til en viss grad blir begrenset til den ytre splintved.

I tilfellet av preserveringsmidler med olje som bærermedium har det vært funnet at kondisjoneringstrinnet takket være fjernelse av uvedkommende organiske harpikser og oljer fra substratet i høy grad bedrer inntrengningen av det oljebaserte preserveringsmiddel og tillater det å bevege seg fritt "gj"ennom hele veden. Kondisjoneringsprosessen fører til en grundig fuktning av. vedens cellevegger og kapillarkanaler, særlig midt-lamellen. Når et oljebasert preserveringsmiddel benyttes og påføres virket ved en temperatur over lOO^C, blir vannet for-dampet og drevet ut av kar og kanaler som damp. Ved kjøling infunderer bæreroljen inn i vedsystemet, og tjæresyrer og ^baser, som begge er både olje- og vannoppløselige, vil fordele seg mellom den vandige fase i vedsystemet og oljefasen og dermed fiksere preserveringsmiddelet mer sikkert til vedsystemet med liten tilbøyelighet for bæreroljen til å sive ut av stokken ved synerese. Det oljebårne preser<y>eringsmiddels tjæresyre- og baseinnhold bør være over 20% for optimale resultater,

Oljebårne preserveringsraidler av høytempera.tur-kreosottype og inneholdende mer enn 10% tjæresyrer, er kjent å svettes ut av stokken og kan også gå tapt ved fordunstning.

Høyt fenolinnhold kan minske fordunstningstap. Under hensyn-

tagen til tjæresyreinnholdet kan graden av forfall regnes som beroende på en kombinasjon av kokepunktområde og tjæresyreinnhold. Det har vært påvist at der ved kreosoter fra retorter ay ver-tikal australsk type og med et tjæresyreinnhold på 5% og derover kan iakttas en rimelig god korrelasjon mellom tilbakeholdster-skel for preserveringsmiddelet og "resterende fenolverdi"; den sistnevnte er produktet av opprinnelig fenolharpiksinnehold i kreosoten og prosentmengden av kreosot som er igjen efter utluft-ning. Siden tjæresyrer bidrar så sterkt til toksisiteten, særlig av lavtemperatur-kreosoter, følger det at der bør spesifiseres et minimum for tjæresyreinnholdet på minst 15% for at en rimelig be-skyttelse skal oppnås.

Det har vært funnet at der når det anvendte preserveringsmiddel på oljebasis er en ekstrakt fra lignittavleiringene i Latrobe Balley;Victoria, fås fullstendig gjennomtrengning av splintveden og helt jevn fordeling. Derved fås en nesten ugjen-nomtrengelig omhylling av preserveringsmiddel. Videre vil vann kunne bevege seg fritt inn i og ut.av splintvedsystemet og forhindre tilstander som kunne føre til nedbrytning av kjerneveden ved stilksporesopper og andre sopparter.

Videre har det vært funnet at der når ved behandlet

med en olje med høyt tjæresyreinnhold blir utsatt for eksplosiv brann, vil inntre koking av det i splintveden inneholdte vann,

som vil inngå i tjæresyreinnholdet. Dette undertrykker tilbøye-ligheten til brann, og veden vil bare forkulle.

Kondisjoneringstrinnet har vært påvist å bedre den fysiske tilstand av splintved, særlig hos unge trær som har vokset raskt under plantefeltforhold. Det er kjent at der i splintveden hos unge løvtrær, særlig evkalyptusarter bygger seg opp høye strekkspenninger som gir opphav til kasting og side-

krok i nysaget tømmer. Dette reduserer sterkt dets anvendelse som sa.gvirke. Den resulterende radiale påkjenning gir opphav til trykkspenninger, som bevirker sammenklapning av vedcellene i det

indre område, og pga. trykkspenningenes store intensitet og den lave styrke av kjerneveden på tvers av fibrene i forhold til fib-renes lengderetning vil der uvegerlig inntre en del radial sprekk-dannelser ved endene. Etter hvert som veden dør ut kommer splintveden under stigende trykk, og kryssende endesprekker åpner seg ofte tvers igjennom splintveden. Kondisjoneringstrinnet ser ut til å gjøre splintveden mer elastisk og sette den i stand til å eks-pandere for å oppta denøkede belastning den utsettes for, og dermed inngrense den ruteformige sprekkdannelse ved endene.

Kondisjonert virke som er satt på enden for drenering, tørker ut ganske raskt. Kondisjoneringstrinnet utløser omran-dede membranpassasjer som ellers ville bli fiksert til celle-. veggene under blokkering av passasjene. Fjernelsen av uvedkommende stoffer minsker tilbøyeligheten hos torus til å fiksere seg til membranpassasjen og der fås meget bedre ventilason gjennom veden under tørkefasen. Det har vært funnet at virke som har stått oppreist, i løpet av dagers kondidjonering tørker inn til hva som kan bli betegnet som ovnstørket tilstand, og gjør denne prosess unød-vendig.

Fenoler ekstrahert fra kull har vært benyttet som

en naturlig basis for fremstilling av oljebaserte vaskemidler. Svovelsyresulfonater og hydroksybenzenradikaler er kjent å være til stede i sevjestrømmen. Alkylalkener som også er tilstede i sevjestrømmen, kondenserer for å danne alkyl-arylmolekyler som er oppløselige, og som renser fibrene for gjenværende oljer og harpikser som hemmer anvendelsen av en preservering av splintveden. Disse alkyl-arylmolekyler virker som fuktemidler som virker til bedre inntrengning av både oljebaserte og vann-baserte preserveringsmidler og tillater vedsystemet å bli grundig vætet før tilførselen av preserveringsmiddel.

De følgende eksempler anskueliggjør utførelsesformer

for den foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

Friskt, utørret trevirke ble anbragt i et bad inneholdende svovelsyre, fortrinnsvis med karene eller årene i ver-tikalplanet. Badet inneholdt svovelsyre som ble tilsatt vann for å senke pH-verdien til 2, og ble varmet opp til kokning. Konvek-sjonsstrømmer dannet i vedsystemet spylet ut sevjen og erstattet den med syoyelsyreoppløsning. Virket forble i badet inntil dets temperatur steg til mellom 60 og 70°C. Tidsrommet avhenger selv-sagt av størrelse og form av virkets tverrsnitt.

Mindre oppløselig stoff som polysakkarider ble hydrolisert til sukkere og fjernet fra systemet sammen med stivelser. Gjenværende olje fløt opp fra vedsystemet, og alkyl-arylforbind-elser dannet ved kondensasjon av dannede forløpere for lig-ninproduksjonen ble ført ut av systemet, idet de er oppløselige. Veden ble grundig gjennomvætet og helt ute av stand til å flyte og fikk henstå å kjølne.

Vannet med ekstraktene fra substratet av den behandlede ved ble fjernet og erstattet med en preserveringsoppløsning omfattende et bad av en oppløsning inneholdende "kobberioner, arsén-syreioner og kromsyreioner slik at den sure kobberarsenat-likevekt ble etablert. Badet ble enda en gang bragt til kokning og fikk kjølne. Konveksjonsstrømmer dannet i vedsystemet erstattet svo-velsyreoppløsningen med preserverende oppløsning som.diffunderte gjennom vedsystemet. Virket fikk henstå og kjølne, så ionene diffunderte gjennom hele vedsystemet.

Eksempel 2

I tilslutning til den ovenfor beskrevne kondisjoner-ingsprosess ble virket fjernet fra svovelsyrebadet og anbragt i et kar mens det stadig var varmt, og. vakuum ble satt på. Dermed ble det inneholdte vanns kokepunkt senket og den resterende svovelsyreoppløsning i vedsystemet drevet ut av dampen som dannet seg i veden. Virket ble så behandlet med et bad av preserverende oppløsning inneholdende kobberioner, arsensyreioner og kromsyreioner som beskrevet ovenfor, og et trykk på 2 atmos-færer satt på for å bidra til infusjon av bærermedlet. Diffu-sjonen av ionene fortsatte gjennom hele vedsysterne t( og da tem-peraturen falt under 40°C, ble kobberkromarsenatets varmdiffu-sjonskjede dominerende idet reaksjonene fortsatte. Behandlings-oppløsningen ble så fjernet og vakuum påsatt for å fjerne den siste rest av bærermediet. Virket ble fjernet og stilt i et ver-tikalplan for å tørre ut. I løpet av tre dager var. virket i ovnstørket tilstand og ferdig behandlet for bruk.

Eksempel 3

I tilslutning til den ovenfor beskrevne kondisjoner- ingsprosess ble virket innført i en sylinder og oljebåret preserveringsmiddel inneholdende en stor andel av tjæresyrer og -baser, minst 20%, ble innført i systemet. Et trykk på fem atmos-færer ble påsatt for å bidra til infusjonen. Etter noen tid ble vakuum satt på °9 bæreroljen fjernet fra systemet.

Alternativt kan den tykke ende av stolpen eller stokken stilles oppreist i et bad av oljebåret bæremedium som f.eks. lig-nintjære eller kreosot med høyt tjæresyreinnhold og bringes til kokning. Vannet i den tykke ende av stolpen eller stokken blir avdampet og drevet ut av systemet, og etter kjøling driver atmos-færetrykket bæreroljen inn i vedsystemet og inneslutter, veden grundig.

Under behandlingsprosessen blir kromsyreionene absorbert i vedsubstansen, fortrinnsvis ligninet. pH-verdien i systemet i det indre av veden stiger, og seksverdig krom blir redusert til treverdig for å tillate fiksering av basisk kobberarsenat. Det innledende skritt består i å etablere surt kobberarsenat i likevekt i vedsystemet og oppnås ved gjennombløtning av veden i sur oppløsning for å redusere pH-verdien i veden til mindre enn 2,8, et punkt hvor kobberkromarsenat betegner stabil likevekt. Ligningene er som følger:

Der benyttes tilstrekkelig meget av kromsyreioner til

å sikre at arsensyreionet, befridd ved fikseringen av det basiske kobberarsenat, blir fiksert som tertiært kromarsenat, som er vel-kjent som insekticid.

En typisk oppskrift er som følger:

Imidlertid foretrekkes det å holde et overskudd av kromat ved å benytte:

Hensiktsmessig kan oppløsningen behandles ved at der til 1000 liter vann settes:

Forutsatt at pH-verdien i vedsystemet er under 2,8,

er fikseringsreaksjonene selvstyrte. Oppløsningens pH-verdi. må holdes under 2 ved tilsetning av kobbersulfat og arsenpentoksyd.

Hensiktens med kondisjoneringen for preserveringspro-sessen er følgende:

(I) Å ,senke pH-verdien i vedsystemet under 2,8.

(II) Å fjerne sukkere og stivelser som kan virke som kilder til å holde liv i invaderende sopper eller insekter. (III) Å sterilisere veden og eliminere forfall eller orga-nismer forårsaket ved forhåndstørk. (IV) Å fjerne hurtig-reagerende reduksjonsmidler som kan bevirke forhastet reduksjon av krommet fra. valens 6 til valens 3 med derav følgende dannelse av giftige slammer

som setter seg på veden efter behandling med CCA-sjokk.

(V) Å fjerne reduksjonsmidler som kan bevirke forhastet reduksjon av krommet til treverdig under etablering av basisk kromkromat- eller basisk kobberkromat-likevekt i oppløsningen ved en pH-verdi av omtrent 4. Ble ved impregnert med en slik oppløsning, ville denne forårsake den øyeblikkelige reaksjonskjede som ville gi

opphav til høye andeler av kromater i vedsystemet.

(VI) Å væte veden grundig for å sikre fullstendig metning av trefibrene og dermed bidra til den efterfølgende

varm-diffusjonsprosess.

(VII) Å fjerne lignin forløpere som måtte finnes som rester i substratet og vil kunne polymerisere og kondensere i kapillarkanalen og klistre fibrene sammen under tør-king. Dermed bedres elastisiteten av de ytre splintvedlags evne til å avlaste vekstspenninger idet de utløses. (VIII). A varme opp veden helt igjennom og skaffe et "ovns-tørket" produkt i løpet av dager efter felling.

(IX). A fjerne harpikser og oljer som forekommer i veden og gir opphav til ny-dannelser som stiller seg hindr-ende for innsetningen med preserveringsoppløsninger.

(X). Å fjerne sukkere og.-andre ekstraherbare stoffer som kan hydrolyseres og fjernes, og som kan virke som nærings-kilde for invaderende sopper. Kondisjoneringsskrittet som sådant skulle meddele den således behandlede ved 20 års ekstra levetid.

(XI) . Å ta vekk spenninger i trærs splintved og dermed minske tendensen til vinskjevhet og krok i friskt sag-tømmer.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til behandling av tre, omfattende de følgende skritt: (I) å anbringe trevirket i et surt vannbad, hvis temperatur er minst 50OC; for dermed å sterilisere splintveden og bringe vannoppløselige ekstraherbare stoffer til å diffundere ut av splintveden og å etablere flytende fase gjennom hele vedsystemet, (II) å underkaste veden vakuum for å senke kokepunktet av det i vedsystemet innfangede vann, slik at den i vedens utviklede damp vil tvinge det i celler og kar innfangede vann ut av veden, men vil levne celle-veggene mettet med vann, og (III) å innføre en preserveringsoppløsning i. vedsystemet ved en temperatur av omtrent 50°C, slik at opp-løsningsmiddelet infunderer inn i vedsystemet idet det kjølner, og de toksiske ioner diffunderer inn i kapill-arkanalene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at preserveringsoppløsningen er en kobber-krom-arsen-oppløsning og fremgangsmåten enn videre innbe-fatter det tilleggstrinn å tillate systemet å kjølne, slik at kroms <yr> eioner blir absorbert i vedsystemet, kobberarsen- og kromarsen-likevekt blir etablert og de mindre oppløselige og høy-toksiske forbindelser basisk kobberarsenat og kromarsenat blir felt ut.

3. Fremgangsmåte til behandling av tre, hvor virket som skal behandles, anbringes i et bad av varm kobber/krom/arsen-oppløsriing for å forhindre utfellelse av salter ved hjelp av reduserende sukkere eller andre organiske agenser i veden, og å bevirke jevn inntrengning ved infusjon og diffusjon av kobber/ krom/arsen-ionene, slik at kromionene holdes på valens 6.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at badet inneholder tilstrekkelig meget svovelsyre til å holde pH-verdien under 2,8.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at badets temperatur er minst 50°C.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at badets temperatur er mellom 50 og 70°C.