NO793439L - Helelektronisk sloeyfeslutningskobling. - Google Patents

Description

"Helelektronisk sløyfeslutningskobling".

Oppfinnelsen angår en helelektronisk sløyfeslutnings-kobling.

Blir deltager-tilknytningsledninger forlenget med multi-plekssysterner, må en formidlingssidig endekobling på formidlings-stedet sende sløyfeslutningssignaler uten derved å innvirke dempende på talestrømmene.

Sløyfeslutningssignalet blir i kjente formidlingssidige endekoblinger, som vist på fig. 1, kopiert ved at der via en relékontakt K blir koblet en induktivitet parallelt med talelederne. Induktiviteten kan utgjøres av en induksjonsspole eller også en gaffeltransformator t). Ugunstig ved denne kobling er anvendelsen av et relé og, pga. likestrømmen som flyter over induktiviteten, en relativt stor spole.

Den foreliggende oppfinnelses oppgave er å skaffe en sløyfeslutningskobling uten relékontakt.

For løsning av denne oppgave blir sløyfeslutningskoblingen utformet slik at der mellom de to ledere hos en deltagerledning er anordnet en konstantstrøm-forbruker som kan kobles til resp. fra deltagerledningen av en optokobler som styres via deltagerens apparat.

Ved disse forholdsregler blir et relé unngått. Samtidig kan den med talelederne parallellkoblede induktivitet minskes,

da den ikke lenger får å oppta noen likestrømskomponent.

Konstantstrømforbrukeren består i den forbindelse i det vesentlige av to transistorer, hvis kollektorer og basiselektroder er forbundet vekselsidig med hverandre over et styreelement, og hvis emittere danner henholdsvis inn- og utgangsklemmene for en således oppbygget topol.

Som en videre utformning kan styreelementet være transistoren hos en optokobler, hvis emitter-kollektorstrekning er anordnet mellom den ene transistors basis og den annens kollektor, samtidig som den annen transistors emitter-kollektorstrekning er forbundet med en ytterligere ohmsk motstand.

Denne kobling har fordelen av mindre teknisk påkostning

og mindre spenningsbelastning på transistoren i optokobleren, maksimalt UZ1.

Videre lar sløyfeslutningskoblingen seg også utforme slik at der mellom den ene transistors basis og den annens kollektor er innskutt emitter-kollektorstrekningen hos en tredje transistor hvis basis er forbundet med emitteren hos optokoblerens transistor, som med sin kollektor er tilkoblet den annen transistors emitter over en ohmsk motstand.

Ved denne anordning flyter der ingen feilstrøm i hvile-tilstanden. Også her kobler optokobleren konstantstrømforbrukeren inn og ut via en Darlingthon-transistor.

I de to transistorers emitter-basiskrets er der anordnet Zenerdioder. De tjener til i gjennomstyrt tilstand å frembringe en konstant basisspenning, så der i forbindelse med emittermotstandene går konstant strøm over transistorene. De ohmske motstander i emitterkretsene skal minske transistorenes rest-strøm i sperret tilstand.

Mellom de to transistores kollektorer kan der likeledes være anordnet en Zenerdiode. Denne kan imidlertid også ligge mellom de to transistorers basiselektroder dersom det dreier seg om den annen utførelsesform for konstantstrømforbrukeren. Den har til oppgave å beskytte transistorene mot overspenninger på deltagerledningen.

For å gjøre det mulig å koble konstantstrømforbrukeren til deltagerledningens ledere uavhengig av polariteten kan de to transistorers emittere ligge i forbindelsespunktet mellom to og to motsatt seriekoblede dioder, hvis respektive andre tilslutninger er ført til en og en leder hos deltagerkoblingen .

Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst ved de koblings-anordningene som er vist på fig. 2 og 3.

På fig. 2 sees en første utførelsesform for konstantstrøm-forbrukeren. Transistorene Tl og T2 er med basis og kollektor vekselsidig sammenkoblet, samtidig som der mellom basis hos den ene transistor Tl og kollektor hos transistoren T2 er innskutt emitter-kollektorstrekningen hos optokoblerens transistor OPT.

I kollektorkretsene for transistorene Tl og T2 ligger Zener diodene henholdsvis Zl og Z3. De ohmske motstander RI og R4 ligger i serie med emitterne hos transistorene Tl, T2, mens de ohmske motstander R2, R3 er tilkoblet mellom basis og den ene pol på emittermotstandene. Den samlede kobling er via dioder Dl til D4 ved sine hjørnepunkter forbundet med de respektive

to ledere hos deltagerledningen.

En annen form for påstyring er vist på fig. 3. Her ligger den tredje transistor T3 med sin emitter-kollektorstrekning mellom kollektor hos.annen transistor T2 og basis hos første transistor Tl. Denne tredje transistors basis påstyres av emitteren hos optokoblerens transistor OPT, hvis kollektor over en ohmsk motstand R6 er forbundet med emittermotstanden R4 for transistoren T2.

Diodene Dl - D4 gjør det mulig å tilslutte koblingen med vilkårlig polaritet til formidlingssted VSt. I tilstanden "sløyfe åpen" er transistorene Tl og T2 høyohmige, og der går bare en feilstrøm <C 0,1 mA over Zl og R5. Legger multipleks-systemet jord på signallederen S, blir optokoblerens transistor OPT og dermed en transistor Tl ledende (strøm over motstand R5, optokobler OPT, basis-emitterstrekning hos transistor Tl og ohmsk motstand Ri). Strømmen gjennom transistor Tl gjør i sin tur transistoren T2 ledende (strøm over ohmsk motstand R4, basis-emitterstrekning hos transistor T2, Ri). Transistorene Tl og T2 leverer hverandre nå gjensidig basisstrøm. Emitterstrømmen for transistorene Tl og T2 utgjør henholdsvis

Kollektorstrømmene for transistorene Tl og T2 svarer til-nærmelsesvis til emitter strømmene (I + I_. ; I_ <^<CI,J og da

c ts t> c

U„,, U„„, R,, R. er konstanter, adderer de to kollektorstrømmer seg

Zl Z2 1 4

til en konstantstrøm-forbruker. Der virksomme motstand for talestrømmer utgjør derfor:

Her er der ikke tatt hensyn til motstanden R5, da den er større enn 100 kfl. Når optokobleren igjen sperrer, sperrer også transistorene Tl og T2. Motstandene R2 og R3 minsker reststrømmene. Zenerdiodene Z2 resp. Z4 begrenser utillatelig høye spenninger

torers (Tl, T2) basis er anordnet en Zenerdiode (Z4).

9. Sløyfeslutningskobling som angitt i et av kravene 2 til 8,karakterisert vedat de to transistorers (Tl, T2) emittere ligger i forbindelsespunktet mellom to og to motsatt seriekoblede dioder (Dl, D3 ; D2, D4), hvis respektive andre tilslutninger er ført til en og en leder hos deltagerkoblingen.

Claims (8)

1. Helelektronisk sløyfeslutningskobling, karakterisert ved at der mellom en deltagerlednings to ledere er anordnet en konstantstrømforbruker som kan kobles til resp. fra deltagerledningen av en optokobler, styrt via deltagerens deltagerapparat.

2. Sløyfeslutningskobling som angitt i krav 1, karakterisert ved at konstantstrømforbrukeren i det vesentlige består av to transistorer, hvis kollektor og basis er vekselsidig forbundet med hverandre over et styreelement, og hvis emittere danner henholdsvis inn- og utgangsklemmene for en således oppbygget topol.

3. Sløyfeslutningskobling som angitt i krav 2, karakterisert ved at styreelementet er en optokoblers transistor (OPT), hvis emitter-kollektorstrekning er anordnet mellom den ene transistors (Tl) basis og den annen transistors (T2) kollektor, samtidig som den annen transistors emitter-kollektorstrekning er forbundet med en ytterligere ohmsk motstand.

4. Sløyfeslutningskobling som angitt i krav 2, karakterisert ved at der mellom den ene transistors (Tl) basis og den annen transistors (T2) kollektor ligger emitter-kollektorstrekningen hos en tredje transistor (T3), hvis basis er forbundet med optokoblerens transistor (OPT), som med sin kollektor er tilsluttet den annen transistors (T2) emitter over en ohmsk motstand (R6) .

5. Sløyfeslutningskobling som angitt i krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at der i de to transistorers (Tl, T2) emitter-basiskretser er anordnet Zenerdioder (Zl, Z3).

6. Sløyfeslutningskobling som angitt i et av kravene 2 til 5, karakterisert ved at der i emitter-basiskretsen er anordnet ohmske motstander (Ri,, R2, R3, R4) .

7. Sløyfeslutningskobling som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at der mellom de to transistorers (Tl, T2) kollektorer er anordnet en Zenerdiode (Z2).

8. Sløyfeslutningskobling som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at der mellom de to transis- mellom a- og b-leder. Kondensatorens C sperrer en likestrøm gjennom transformatoren 0. Den danner sammen med transformatoren et høypassfilter.