NO793323L - Identitetskort. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår identitetskort for personer.

Slike identitetskort er vanligvis forsynt med karakteristiske data som gjelder personen, og som først senere er tilordnet dem av andre. Eksempler på dette er personens navn, fødselsdato, bosted, legitimasjonsbevisets eller passets, nummer osv. For at det kan fast-slås om innehaveren av kortet virkelig er den person som de påførte data gjelder, blir der på kortet i tillegg også anbragt et fotografisk bilde av personen.

Slike identitetskort, i form av legitimasjonsbevis eller pass, er noe som hittil alle har vært fortrolige med.

Imidlertid har det dessverre vist seg at slike identitetskort kan forfalskes uten særlig besvær. Man tilstreber derfor for tiden generelt å utvikle identitetskort som er mest mulig forfalsk-ningssikre, og hvormed på mest mulig pålitelig måte kan konstateres om kortets innehaver er identisk med den person som erkarakterisertpå identitetskortet.

Et forfalskningssikkert identitetskort bør såvidt mulig fylle følgende krav: Det skal være vanskelig å imitere, og en imitasjon bør såvidt mulig kunne erkjennes som sådan. Endringer på original-kortet bør likeledes lett kunne erkjennes som sådanne.

Videre blir der til identitetskort i dag stilt det krav at de lar seg tyde maskinelt med sikte på rask personidentifikasjon. En slik maskinell tydning skjer i alminnelighet på den måte at maskin-lesbare karakteristiske data på identitetskortet blir sammenlignet med tilsvarende karakteristiske data for personen, lagret i et sent-ralt kartotek. For imidlertid også ved en slik metode å gjøre det mulig å fastslå om innehaveren av kortet er identisk med den person som er identifisert ved de karakteristiske data, må fotografiet på kortet sammenlignes med kortets innehaver, noe som turde være yt-terst vanskelig, komplisert og kostbart å gjennomføre på maskinell vei.

Det er også imidlertid blitt kjent et identitetskort hvor karakteristiske dimensjoner av personens hånd er lagret i en magnetstrim-mel påført kortet. Dette kort inngår i et identifikasjonssystem hvor der til identifikasjon av personen benyttes en tydningsinnretning, hvormed de karakteristiske mål for vedkommende hånd hos innehaveren kan opptas og i passende kodet form kan sammenholdes med den på kortet for kontroll av identiteten.

Den informasjon som er lagret på en magnetstrinimel, kan imidlertid forandres lettvint og med forholdsvis enkle midler, så et slikt identitetskort ennå ikke gir tilstrekkelig sikkerhet mot forfalskning.

Den foreliggende oppfinnelses oppgave er derfor å gi anvisning på et identitetskort som egner seg for automatisk personidentifikasjon og i høy grad er forfalskningssikkert.

Oppgaven blir løst ved at der med identitetskortet er uadskillelig forbundet et hologram, hvori karakteristiske fysiologiske eller fysiologisk betingede kjennetegn for en person er opptegnet.

Denne løsning byr på de følgende fordeler: Hologrammer er fast-verdilagre, d.v.s. at holografisk lagret informasjon ikke lenger senere kan forandres. Da hologrammet er uadskillelig forbundet med identitetskortet, er det dessuten vanskelig å erstatte hologrammet med et annet uten at inngrepet bemerkes.

Sammenlignet med magnetbånd har hologrammer en langt høyere lagringstetthet, så det med det foreslåtte identitetskort er mulig å lagre langt flere data på samme areal. Daved blir det også mulig for personidentifikasjonen å anvende mer komplekse metoder, hvor mulig-heten for feil er sterkt redusert.

Således tilfredsstiller et identitetskort i den foreslåtte form i høy grad de krav som man stiller til et forfalskningssikkert identitetskort, og likeledes kravet om en mest mulig lav hyppighet av feil ved personidentifikasjonen.

Særlig fordelaktige utførelsesformer for identitetskortet ifølge oppfinnelsen er utført slik at en taleprøve og/eller kroppsmål og/ eller en prøve på skriftdynamikken og/eller et fingeravtrykk av personen er lagret i hologrammet.

Ved en taleprøve kan man da ta til hjelp de kjente metoder til talebestemmelsene for identifikasjon av personer. Slike kjente metoder og innretninger er angitt i Philips Technische Rundschau 37, side 225 - 238, 1977/78, nr. 8.

Ved et identitetskort med lagret taleprøve blir denne fortrinnsvis lagret i form av kjennetegnsvektorer. Begrepet kjennetegnsvektor

(tysk "Merkmalsvektor") er forklart i den nevnte publikasjon på side 228, spalte 2, avsnitt 2.

Ved et identitetskort hvor karakteristiske kroppsmål er opptegnet, dreier det seg fortrinnsvis om karakteristiske mål av personens ene hånd eller hode. Personidentifikasjonen kan her likedan som ved det foran omtalte identifikasjonssystem, skje med magnetkort, men med mulighet for å opptegne betraktelig flere måleverdier til å karakterisere personen, og identifikasjonen av personen kan gjennom-føres betraktelig mer sikkert og nøyaktig ved hjelp av raffinerte teknikker, som f.eks. avlesning med laserstråle.

Ved personidentifikasjon på grunnlag av skrivedynamikken blir identifikasjonen gjennomført via en skrif tbes.temmel se. Denne bestem-melse skjer via personens skriftdynamikk. I den forbindelse bestem-mer man de akselerasjoner.som skrivestiften er utsatt for under skrivning av en skriftprøve. Ved skriftdynamikk skal der forstås den fullstendige akselerasjonsinformasjon om en skriftprøve. Metoder til skriftidentifikasjon ved hjelp av skriftdynamikk, såvel som en innretning til formålet, fremgår av IBM Technical Disclosure Bulletin, bind 19, nr. 12, mai 1977, side 4827 - 4829. Også her blir identifikasjonen av personen desto mer sikker jo flere karakteristiske kjennetegn der er lagret, og det foreslåtte identifikasjonskort er fremragende egnet til dette.

Er fingeravtrykk opptegnet, kan personidentifikasjonen fortrinnsvis skje ved hjelp av en mangekanals-metode til sammenligning av digitalt kodede mønstre, slik det f.eks. er beskrevet i DE-OS 24 24 189. Likedan som med de øvrige foreslåtte midler til personidentifikasjon, lar denne seg også her gjennomføre raskt og pålitelig.

Til nærmere belysning av oppfinnelsen skal der i det følgende gis en mer inngående beskrivelse av to gunstige metoder til opptegning av taleprøver i et hologram.

Ved det første utførelseseksempel blir taleprøver opptegnet på et magnetbånd, og kjennetegnesvektorer frembragt i samsvar med den ovennevnte publikasjon "Philips Technische Rundschau". Disse kjennetegnsvektorer blir i digitalkodet form,omsatt til et optisk bit-mønster, f.eks. med en sidesetter, og dette bitmønster blir på konvensjonell måte opptegnet i et hologram. Hologrambæreren kan være en konvensjonell fotografisk film.. Det fremkalte hologram kan så, f.eks. som strimmel, sammensveises med identitetskortets bæreark. Fordelaktig er det enn videre om kortets selv er en fotografisk film. Det er da mulig å opptegne hologrammet såvel som andre informasjoner fotografisk på samme lysfølsomme skikt. Ved den annen gunstig metode til opptegning av taleprøven blir denne omformet til elektriske signaler som så blir kodet i en PCM-koder. Disse kodede signaler blir levert til en elektro-optisk modulator, anbragt i en delstråle av en laserstråle, avgitt av en laser. Denne delstråle moduleres i intensi-tet i samsvar med PCM-signalene og tjener som objektstråle. En annen delstråle av laserstrålen forblir umodulert og tjener som referansestråle for fremstillingen av hologrammet. Objekt- og referansestråle blir forenet og opptegnet på hologrambærerens lysfølsomme overflate. Her danner hologramområdet fortrinnsvis en smal strimmel, f.eks. med bredde 1 mm. For rekonstruksjon av hologrammer kan man f.eks benytte en halvlederlaser som føres langs strimmelen .i kort avstand fra den.

Det skal på dette sted påpekes at det prinsipielt er like-gyldig hvorledes de utvalgte fysiologiske eller fysiologisk betingede kjennetegn blir kodet. Valget av kode ; retter seg i alminnelighet etter den anvendte identifikasjonsmetode. Anvendes f.eks. iden-tifikasjonsmetoder hvor computere inngår, blir binærkoding foretruk-ket. Ved andre metoder kan også en analogkoding være gunstig, f.eks. ved anvendelse av kroppsmål som fysiologisk kjennetegn.

Et system til personidentifikasjon med det foreslåtte identifikasjonskort behøver foruten de for metodene karakteristiske tydnings-innretninger, som f.eks. computere, komparatorer o.l., i tillegg bare en innretning som kan ta en sammenligningsprøve av personen som skal kontrolleres, og kode den med samme kode som ble benyttet for hologrammet. Dette apparat kan således være det samme som frembringer det kodemønster som opptegnes i hologrammet.

Claims (4)

1. Identifikasjonskort,karakterisert vedat der med kortet er uadskillelig forbundet et hologram, hvori karakteristiske fysiologiske eller fysiologisk betingede kjennetegn for en person er opptegnet.

2. Identifikasjonskort som angitt i krav 1,karakterisert vedat der i hologrammet er lagret en taleprøve og/ eller kroppsmål og/eller en prøve på skriftdynamikken og/eller et fingeravtrykk av personen.

3. Identifikasjonskort som angitt i krav 2,karakterisert vedat en taleprøve er opptegnet i hologrammet i form av kjennetegnsvektorer.

4. Identifikasjonskort som angitt i krav 2 eller 3,karakterisert vedat karakteristiske mål av personens hode eller ene hånd er lagret i hologrammet.