NO791957L - Blaaseinnretning med lavt stoeynivaa - Google Patents

Description

Blåseinnretning med lavt støynivå

I industrien benyttes blåseverktøy til flere formål. Det er vanlig å benytte trykkluftblåsing til rensing, f.eks. ved dreie- og freseoperasjoner. Luftblåsing benyttes også ved kjø-ling, oppvarming, tørking, transport av visse smådeler, f.eks.

i automatiske verktøymaskiner osv. Det kan også være aktuelt å benytte til blåsing en annen gass enn luft, f.eks. en beskytten-de gass ved sveiseoperasjoner. Støyen som frembringes av slike blåseverktøy er ofte så sterk at den når et nivå som kan være farlig for hørselen.

De fleste vanlige blåseinnretninger er stort sett utført som vist på fig. 1, som viser et lengdesnitt gjennom en blåseinnretning.

Gass tilføres innretningen gjennom en høytrykksslange eller et rør 2 som er koblet til en trykkgasskilde. Når blåseinnretningen skal benyttes, trykkes et håndtak 3 ned for forskyv-ning av en sleideventil 4, slik at gassen vil passere en passasje 5 i sleiden samt et forlengelsesrør 6 for å strømme ut gjennom rørmunnstykket 7.

Når et gassformig medium tvinges til å strømme ut i omgivelsene på denne måte, vil den utstrømmende gass bringes opp i en hastighet som er avhengig av trykkforholdet mellom trykket på ut-siden, dvs. utenfor munnstykket, og trykket foran munnstykket.

Hvis munnstykket ikke er utformet som en såkalt Laval-dyse, vil maksimal utstrømningshastighet oppnås ved det såkalte kritiske trykkforhold. Trykket foran munnstykket, ved hvilket det kritiske trykkforhold nås, er bestemt ved mottrykket etter munnstykket som igjen påvirkes av utstrømningen, dvs. hvilken grad gasstrømmen som forlater munnstykket, under sin bevegelse vil trenge i og blande seg med luften i omgivelsene. Jo større denne samstrømming blir, desto større må tilførselstrykket i høy-trykksslangen 2 bli for oppnåelse av det kritiske trykkforhold.

Hvis blåseinnretningens indre er konstruert slik at trykk-tapene skal være minimale, dvs. at alle gasspassasjer foran dysen har vesentlig større tverrsnittsareal enn dysen 7, vil gasstrykket umiddelbart foran dysen være i det vesentlige det samme som trykket i gassen som tilføres røret eller slangen 2, f.eks. 6 til 8

bar.

Gasstrykket etter ekspansjonen etter dysen er aldri lavere enn det kritiske p , dvs. ikke lavere enn 0,52 8 gange trykket umiddelbart foran gassutløpet. Således er gasstrykket etter ekspansjonen i slike innretninger vanligvis i det minste 3 bar.

I slike tilfelle er det viktig at dysen har slike egenska-per at den kan tilveiebringe en samutstrømming som er tilstrekke-lig til at mottrykket etter dysen 7 bare svakt avviker fra trykket umiddelbart etter ekspansjonssonen, dvs. i kontraksjons sonen. Gass med et trykk p ville ellers møte et undertrykk og ekspandere på en eksplosiv måte og gasspartiklene ville akselerere side-veis, slik at et undertrykk ville dannes i gasstrålekjernen, hvilket igjen ville ha en bremsende virkning på gasspartiklene. Feno-menet ville gjenta seg periodisk, slik at en stående trykkbølge ville kunne dannes som ville forbruke energi fra gassen under det kritiske trykk under samtidig frembringelse av kraftig støy. Den effektive blåsekraft fra gasstrålen ville bli betraktelig redusert.

Ved et forutbestemt trykk på oppstrømssiden av munnstykket vil det ikke oppnås noen reduksjon av blåsekraften, fordi samutstrømmingen vil økes. Dette forhold gjelder til tross for at utstrømningshastigheten og masseutstrømningen ville reduseres når underkritisk trykkforhold er til stede. Med andre ord inne-bærer dette at en forøket samutstrømming vil føre til at gasstrøm-men gjennom tilblanding av omgivende luft vil opprettholde eller øke sin totale, kinetiske energi, selv om ekspansjonsarbaidet i åpningen nedsettes.

Når en gass forlater rørets 6 munnstykke 7 ved stor ut-strømningshastighet som nærmer seg lydhastigheten, vil det dannes kraftige hvirvler eller turbulensstrømninger når den utstrømmende gass blandes med den stasjonære, ytre luft eller gass. Denne turbulensvirkhing danner kraftig støy. Med forøket utstrømning kan turbulensen reduseres og dermed vil også støyen reduseres.

For ved et forutbestemt tilførselstrykk å kunne oppnå en begrensning av massestrømmen som oppnås ved en helt åpen ventil, må ventilens strømningsareal nedsettes. Hvis begrensningsgraden er slik at ventilens gjennomstrømningsareal er mindre enn 0,52 ganger munnstykkets gjennomstrømningsareal, vil strømningshastig-heten gjennom ventilen uavhengig av tilførselstrykket og mottrykket være i det minste 1,2 ganger større enn strømningshåstigheten ved munnstykket ved et gitt trykkforhold. Ved en slik begrensning av den art at strømningshåstigheten gjennom ventilen er større enn strømningshåstigheten som oppnås på grunn av trykkforholdet ved utløpet, vil støydannelsen i ventilen være større enn støydannelsen ved munnstykket.

Videre må nevnes at støy som.dannes ved dé to støykilder, sjelden har samme frekvenssammensetning. Hvis ventilinnretningen er anordnet i en mindre avstand enn noen få meter fra munnstykket, vil den akustiske motstand være så liten at støyenergien vil spres ut i omgivelsene rundt selve munnstykket, slik at støyenergien dannet ved ventilen helt eller delvis bestemmer støynivået rundt et blåseverktøy som er i drift. I hvilken grad denne tilstand vil opptre, vil være avhengig av strømningshåstigheten ved munnstykket. Hvis strømningstapene.i forlengelsesrøret 6 er små, vil strømningshåstigheten som i praksis oppnås ved munnstykket være bestemt ved strømningshåstigheten ved ventilen. Strømningshåstig-heten ved ventilen kan derfor være årsak til to støykilder som foruten at de kan adderes,hver for seg kan frembringe et høyere støynivå enn hva som er tilfelle når en redusert masseutstrømning . er nådd ved hjelp av nedsatt tilførselstrykk, f.eks. ved kompres-sorutstyret.

Srøynivåøkningseffekten kan være 3 til 10 desibel (A) av-, hengig av reduksjonsgraden. Selv i de tilfelle hvor strømnings-arealet ved ventilen eller ved forbindelsen for verktøyet er stør-re enn strømningsarealet ved munnstykket, kan strømningshåstig-heten ved ventilen eller forbindelsen være indirekte årsak til økning av utstrømningshastigheten og dermed en kraftigere støy-dannelse sammenlignet med det tilfelle hvor ventilens gjennom-strømningsareal eller forbindelsens gjennomstrømningsareal er betydelig større enn utløpsarealet. Grunnen til dette er at i en strøm som passerer røret ved subsonisk hastighet og med tap, vil trykkfallet forårsake en reduksjon av det strømmende mediums tett-het og dermed en tilsvarende økning av strømmens hastighet-. For å oppnå en tilfredsstillende blåsekraft, dvs. for å kunne utføre mekanisk arbeide ved hjelp av et bestemt medium, fortrinnsvis luft, trenges at massestrømmen har en slik størrelse at mediets hastighet i blåseverktøyet som har praktisk brukbare dimensjoner, vil bli ekstremt stor. Ved forbindelsen mellom tilførselslednin-gen og verktøyet og spesielt ved reguleringsinnretningen for gass-mediet som vanligvis kreves og i den etterfølgende utløpspassasje vil det opptre lokalt kraftige hastighetsendringer. Den derved frembragte turbulens vil på den ene side påvirke strømmen i verk-tøyet og på den andre side i selve utløpet og endelig også etter at gassen eller luften har forlatt blåseverktøyet. Turbulensen utenfor dysen vil bli enda sterkere og dermed også støyen.

I tillegg til den .ulempe at turbulensen påvirker gass-strømmen og dermed virkningsgraden kan den også forårsake støy i selve verktøyet. Denne støy kan være like forstyrrende eller irriterende som den støy som dannes ved gassutløpe<*>t fra dysen, hvilket bl.a. skyldes differansene mellom sammensetningen av fre-kvensene i de to støytyper. ;Hensikten med denne oppfinnelse, er derfor å tilveiebringe en blåseinnretning med lavt støynivå, stor blåsekraft og stor mekanisk virkningsgrad. Blåseinnretningen tilveiebringer en strøm som kan styres kontinuerlig innenfor et vidt reguleringsområde. ;En blåseinnretning eller et blåseverktøy i samsvar med oppfinnelsen utmerker seg ved de i patentkravene angitte trekk. Med hensyn til strømningsegenskapene kan anordningen ifølge oppfinnelsen betraktes som en anordning med to rekker sammenkoblede dyser som er skilt ved et kammer. Ventilen utgjør en første innsnevring av gasspassasjen og endedysen utgjør den andre. Strøm-ningskanalen som er i forbindelse med disse innsnevringer, er så vid at det kan sees bort fra den kinetiske energi i kanalen, slik at kammeret etter den første innsnevring bevirker at den kinetiske energi forsvinner ved den første innsnevring. Ved den andre innsnevring, oppnås en tilstand som er ekvivalent med tilstanden i den strøm som passerer innsnevringen, men bare fra en beholder med et lavere trykk. ;Forbindelsen 8, ventilen 11,13 og dysen 17 av blåseinnretningen er utført med slike gjennomstrømningsarealer at med verktøyet i drift og ventilen helt åpen vil trykket i kammeret 16 være i det'minste 0,9 ganger trykket i den gass som mates til blåseinnretningen. ;Når ved et gitt matningstrykk gjennomstrømningsmeng-den av gass skal reduseres, dvs. når gjennomstrømningsarealet. av ventilen skal reduseres, vil ekspansjonsarbeidet i ventilåpningen forøkes. Gassens hastighet i ventilåpningen øker. I slike tilfelle er dét særlig viktig at nevnte kammer er anordnet i kombinasjon med en dyse som forårsaker et trykkfall, slik at energien som svarer til hastigheten av gassen ved den første innsnevrings-seksjon, dvs. ventilen, tvinges til å forsvinne før gassen når dysen. ;Da endedysen således er utformet for et betydelig trykk-tap ved innløpet av dysen, vil kammeret også virke som en trykk-utjevningssone og dermed redusere turbulensen som opptrer ved den første innsnevring. Endedysen er utført slik,at den vil tilveiebringe en kraftig samutstrømning av ytre gass. Derved vil gass-mediumstrømmen oppnå en større total massegjennomstrømning, men støydannelsen vil.nedsettes. ;For å redusere ytterligere risikoen for turbulensdannel-ser i blåseinnretningen som påvirker gasstrømmen etter endedysens munning, omfatter dysen et antall avlange gassutstrømningskanalér hvis gjennomstrømningsareal og også det totale gjennomstrømnings-areal er vesentlig mindre enn gjennomstrømningsarealet av kammeret . ;Da den kombinerte virkning av gasshastigheten gjennom utløpskanalene av dysen er betydelig større enn -hastigheten av gasstrømmen i kammeret og de respektive utløpskanaler har et lite gjennomstrømningsareal, vil den resterende gassturbulens eller hvirvling, hvis det er noen, i kammeret trekkes ut i en avlang gassboble, som raskt taper sin energi i samsvar med gassens hastighet. ;Det høyere mottrykk etter endedysen forårsaket ved den forøkede samutstrømning vil tillate at et høyere matningstrykk kan benyttes før en kritisk strømningshastighet opptrer i endedysen. Ventilens dimensjoner er slik at ved helt åpen ventil vil det kritiske trykkforhold over ventilen ikke kunne oppnås, inntil det kritiske overtrykk er nådd over endedysen. ;Fig. 2 til 10 på tegningene viser forskjellige utførelser av en innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et lengdesnitt av en første utførelse, mens fig. 3 og 4 henholdsvis viser dysen i lengdesnitt og i enderiss. Fig. 5 og 6- svarer til fig. ;2, men viser innretningens ventil i halvt åpen og i helt åpen stilling. Fig. 7 og 8 viser lengdesnitt og enderiss av en annen utførelse, og fig. 9 og 10 tilsvarende riss av en tredje utførel-se av oppfinnelsen. ;En nippel 8 (fig. 2) for forbindelse med en tilførselsled-ning for trykkgass til verktøyet har en sentral kanal 9 med et tverrsnittsareal A. På nippelen 8 er det skrudd fast en første hylse 20 og på denne er det skrudd fast en annen hylse 21 som omgir et kammer 10, hvori verktøyets ventilenhet er anordnet. Gassen strømmer fra nippelen 8 til ventilenheten som har et sirkulært ventilsete 11 i kammeret 10. Et sirkulært ventillegeme 13 er festet til en reguleringsarm 12 og ventillegemet presses mot ventilsetet ved hjelp av en fjær 14. Ventilsetet har stor diameter, slik at strømningshåstigheten gjennom en helt åpen ventil vil bli liten og turbulensen etter ventilen tilsvarende redusert. Som nevnt vil støyen etter endedysen øke med økningen av turbulensen i gassen som når dysen. ;Etter ventilen er det anordnet en konisk eller tilspisset forlengelseshylse 15 som helt eller delvis er av gummi eller annet elastisk matériale og som omgir et sylindrisk kammer 16. I dette kammer som skiller ventilen fra utløpet av verktøyets endedyse 17 er det dannet en trykkstabiliseringssone som reduserer den innbyr-des avhengighet mellom virkningen fra ventildysen og endedysen. ;En forutsetning for dette er at kammerets 16 lengde er tilstrek-kelig stor dg at det minste gjennomstrømningsareal av kammeret er større enn og hensiktsmessig i det minste 1% gang og fortrinnsvis i det minste 2\ gang gjennomstrømningsarealet av ventilen 11,13 eller hvis sistnevntes areal er større enn gjennomstrømningsarea-let av innløpskanalen 9 og er tilsvarende, større enn det sistnevnte gjennomstrømningsareal. Videre bør det minste gjennom-strømningsareal av kammeret 16 være større, hensiktsmessig i det minste 2 ganger og fortrinnsvisvis i det minste 3 ganger, ,. enn summen av gjennomstrømningsarealene av utløpskanalene 30. Under innsnevringer som oppnås ved hjelp av ventilen, vil kammeret virke slik at den kinetiske energi som dannes ved den første innsnevring, dvs. ventilen, tilintetgjøres. Ved hjelp av endedysen oppnås en strømningstilstand som er ekvivalent med strømningstil-standen som ville vært til stede hvis strømningsreduksjonen hadde blitt oppnådd ved nedsettelse av tilførselstrykket foran blåseinnretningen, f.eks. i et kompressoranlegg hvorfra trykkmediet til-føres. Kammeret bør ha en lengde som er i det minste 5 ganger tverrsnittsdiameteren. Utløpsdysen eller endedysen 17 er anordnet etter kammeret 16. Reguleringsarmen 12 ender i en tapp som er ført inn i en boring 18 i dysen. Når man med hånd presser mot forlengelseshylsen 15 i sideretningen, forskyves ventilkonen 13 på skrå, slik at en mer eller mindre delvis åpning av ventilen tilveiebringes, som vist på fig. 5. ;Som følge av at reguleringsarmen 12 er sammenkoblet med endedysen 17, vil armen beholde sin konsentriske eller koaksiale stilling i kammeret selv om hylsen 15 er forskjøvet på skrå. Dette er viktig for å unngå turbulens rundt reguleringsarmen. ;Som følge av at reguleringsarmen 12 er sammenkoblet med ■ endedysen, unngås også akustisk resonans i form av stående lyd-bølger mellom kammerets 16 endevegger. På denne måte vil diffe-ranser i dynamisk trykk ved det bevegelige ventillegeme som er noe forskjøvet under gjennomstrømningen av gassen, ikke komme i resonans med de sterke akustiske trykkmaksima med den følge at de sterke skurrelyder som ofte oppstår i vannkraner,unngås. ;Endedysen 17 er rundsylindrisk og har nær sin omkrets en rekke ringformet anordnede, sylindriske kanaler 30 med mindre diameter d enn dysens munningsdiameter D. Plasseringen av kanalene nær omkretsen i kombinasjon med den koniske form av forlengelseshylsen sikrer en kraftig samutstrømning av gassen utenfor endedysen. Det kombinerte eller totale tverrsnittsareal av kanalene må være mindre enn alle gjennomstrømningsarealer i verktøyet, dvs. mindre enn gjennomstrømningsarealet A i kanalen 9, men også mindre enn gjennomstrømningsarealet. av ventilen når denne er helt åpen. Dette er viktig fordi kritisk strømning ikke må oppstå ;ved disse innsnevringer før kritisk strømning er oppstått i endedysen. For oppnåelse av effektiv samutstrømning skal kanalene ha en lengde L som er i det minste 10 ganger diameteren d. Derved vil det også dannes et lite stykke foran utløpet, dvs. innenfor den respektive utløpskanal en kontraksjonssone, dvs. en tverr-snittssone hvor gasstrømmen innsnevres for deretter å ekspandere adiabatisk, slik at ekspansjonsgraden av vedkommende luftstrøm vil være mer jevn enn i det tilfelle hvor innsnevringen opptrer noe utenfor, dvs. nedstrøms for utløpsstrømmen.' ;En halv kjeglevinkel a ifølge fig. 3 for yttermantelen;av dysen skal være under 20°, fortrinnsvis under 15°, f.eks. fra 4 til 10°. Mantelflaten 32 skal være glatt over det meste av ;sin lengde og i alle tilfelle fri for diskontinuiteter eller ru-het som vesentlig kunne påvirke samutstrømningen eller forårsake turbulens,og den skal slutte meget nær kanalene 30 ved dysens plane endeflate 33, som skal stort sett forløpe perpendikulært ;på senteraksen 31 for den kjegleformede mantelflate. Verktøyet ;er også utstyrt med innretninger for fast innstilling av en forutbestemt gåssgjennomstrømningsmengde.^ En slik innstilling kan sees på fig. 6. På en tapp 19 som er forbundet med ventillegemet 13, er det anordnet vinger 2 3 som kommer i inngrep med en skulder 22 på hylsen 20 når forlengelseshylsen 15 skrues i retning utover ;fra hylsen 20, slik at ventilen åpnes proporsjonalt med forlengel-seshylsens 15 skruebevegelse utover. ;r I et blåseverktøy med konvensjonell størrelse vil diameteren d for boringene 30 være mellom ca. 0,3 og 1,.5 mm og avstanden mellom boringenes sentre kan være i det minste to ganger bo-ringsdiameteren d. Boringenes senterakser er plassert på en sirkel med diameteren Dy som kan være større enn D-6d. En rekke med boringer kan også være anordnet på en sirkel med diameter Di som fortrinnsvis er større enn 2d. I dysens senter skal det ikke være noen boring som svarer til boringene 30. ;Det maksimale åpningstverrsnitt av ventilen 11,13 skal være større, hensiktsmessig i det minste 1,2 ganger større og fortrinnsvis, i det minste 1,5 ganger større enn det totale tverrsnittsareal av dysens utløp, dvs. summen av tverrsnittsarealene ;* dysens utløpskanaler. Når åpningstverrsnittet er mindre enn maksimumtverrsnittet av ventilen, kan dette utgjøre det smaleste tverrsnitt og forårsake støy. Da ventilsetet har stor omkrets>

er avstanden mellom ventillegemet og ventilsetet meget liten .ved den sirkelbue hvor ventilen åpner, slik at støyen som dannes vil i det vesentlige ligge over det hørbare frekvensområde. Ventilen 11,13 av blåseverktøyet er derfor hensiktsmessig utført slik at når ventilåpningen har et gjennomstrømningsareal på omtrent 0,5 ganger det totale gjennomstrømningsareal av utløpsåpningene 30 i dysen, vil avstanden mellom det bevegelige ventillegeme og

ventilsetet ikke på noe sted overskride 0,2 mm og fortrinnsvis ikke overskride 0,1 mm.

For å unngå direkte hudkontakt mellom verktøyoperatøren

og utløpsåpningene av kanalene 30 er dysen 17 utstyrt med et eller flere fremspring 40, fig. 7,8 og 41, fig. 9 og 10, som går ut fra dysens endeflate 33. Lengden M av disse fremspring er betydelig og i det minste 1,2 ganger, fortrinnsvis i det minste 2 ganger diameteren av de respektive utløpskanaler 30, og fremsprin-gene kan være plassert mellom kanalene 30 som vist på fig. 7 og 8. Alternativt kan et enkelt fremspring 41 væreNanordnet på midten av endeflaten 33 og omgitt av utløpsåpningene 30. Nevnte fremspring er utført slik at den ovenfor omtalte samutstrømning ikke vil

forstyrres merkbart og slik at støynivået ved dysens utløp ikke vil forøkes vesentlig.

En prototype av anordningen ifølge oppfinnelsen utført i samsvar med det som er vist på fig. 2, har vært underkastet prak-tiske prøver og sammenlignet med flere såkalte stilleblåsende dyser som ' finnes på markedet og som har en kropp av porøst, sintret metall innsatt i utløpsrøret og også sammenlignet med flere andre konvensjonelle blåseverktøy. I alle tilfelle hadde de konvensjonelle verktøy større luftforbruk og laget betydelig sterkere støy samtidig som de hadde mindre blåsekraft enn verktøyet ifølge oppfinnelsen.

Også en sammenligning mellom et verktøy utført i samsvar med oppfinnelsen og et lignende verktøy utstyrt méd en radial krave rundt dysen med en ytterdiameter på 3D og en tykkelse på 0,5 mm festet på mantelen 32 i en avstand på .10 mm fra dysens 33 endeflate ga som resultat at verktøyet ifølge oppfinnelsen har lavere støynivå og større blåsekraft. Det samme resultat ble oppnådd ved sammenligning med et lignende verktøy bortsett fra at kanalene var fordelt ujevnt over tverrsnittsarealet og dysen og at vinkelen var 20°.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de utførelser som er omtalt ovenfor. Det er klart at forskjellge variasjoner kan fore-komme uten at man derved overskrider oppfinnelsens ramme.

Claims (15)

1. Blåseinnretning, omfattende en kroppsdel med en forbindelse til gassformet fluidum under trykk, en utstrømningsdyse for fluidet og en ventil anordnet mellom fluidumforbindelsen og ut-løpsdysen og omfattende en innstilllbar fluidumpassasje som bestemmer gjennomstrømningsmengden av fluidum gjennom innretningen, karakterisert ved at dysen er utstyrt med flere ut-løpskanaler for fluidet <p> g at gjennomstrømningsarealet av fluidumpassasjen i ventilen når sistnevnte er helt åpen, er betydelig større enn summen av gjennomstrømnlngsarealene av utlø pskanalerie.

2. Blåseinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at utløpsdysen har. stort sett sirkulært tverrsnitt og omfatter et antall utløpskanaler som er i det vesentlige jevnt fordelt i omkretsretningen av dysen og anordnet nær yttermantelflaten av dysen..

3. Blåseinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at yttermantelflaten av utløpsdysen er i det.vesentlige kjeg-leformet og stort sett overalt danner en spiss vinkel med dysens senterakse sett i et plan gjennom senteraksen.

4. Blåseinnretning ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at et avlangt, i det vesentlige sylindrisk kammer er anordnet mellom dysen.og ventilen og at kammerets lengde er i det minste fem ganger kammerets tverrsnittsdiameter.

5. Blåseinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at kammeret har et minimum gjennomstrømningsareal som er vesentlig større enn summen av gjennomstrømningsarealene av dysens utløpskanaler.

6. Blåseinnretning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at dysens utløpskanaler har i det vesentlige sirkulært tverrsnitt og en lengde som er i det minste 10 ganger tverrsnittsdiameteren.

7. Blåseinnretning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at fluidumpassasjen gjennom ventilen har en slik form at den støy. som dannes i ventilen, lig-ger praktisk talt helt over det hørbare frekvensområde selv ved en forholdsvis liten åpning av ventilen.

8. Blåseinnretning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at ventilen omfatter et i det vesentlige sirkulært ventilsete som i kombinasjon med et tilsva rende ventillegeme i form av et fast omdreiningslegeme danner en ringformet fluidumpassasje, hvor ventillegemet er innrettet til å forskyves ved hjelp av for hånd påvirkbare innretninger for åpning eller lukning av den ringformede fluidumpassasje langs en del eller hele omkretsen av samme.

9. Blåseinnretning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at utlø psdysen på yttersiden er fri for diskontinuiteter og andre formasjoner som kan forhindre betydelig medstrøm-ning .. av. atmosfærisk luft med fluidet som strømmer ut fra dysen.

10. Blåseinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at dysens utløpskanaler er utført slik at forholdet mellom mottrykket som dannes ved nevnte medstrømning umiddelbart etter utløpsstussens munning og lufttrykket foran nevnte munning, ikke når det kritiske trykkforhold 0 ,528. før sistnevnte lufttrykk er høyere enn 6 ganger det ytre atmosfæriske trykk.

11. Blåseinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at kammeret er begrenset av en manuelt bø yelig hylse som for-binder ventilen med .dysen og er koblet til ventilen på en slik måte at ventilen kan åpnes og lukkes ved bøyning av hylsen side-veis.

12. ' Blåseinnretning ifølge krav 11, karakterisert ved at hylsen er innrettet til fåst-innstilling av en bestemt gassgjennomstrømning gjennom ventilen ved at hylsen kan forskyves ved skruing i forhold til den del av verktøykroppen som omfatter forbindelsen for trykkluften.

13. Blåseinnretning ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at ventillegemet er sentralt forbundet med en ende av en avlang, stiv del hvis andre ende er sentralt forbundet med utløpsdysen.

14. Blåseinnretning omfattende en endeflate hvori flere ut-løpskanaler for trykkluft slutter, karakterisert ved en eller flere beskyttelsesinnretnihger som rager ut fra endefla ten for å forhindre direkte hudkontakt mellom operatøren av anordningen og dysens endeflate.

15. Blåseinnretning ifølge krav 14>karakterisert ved at dysen er utstyrt med flere ringformet anordnede utløpska-naler som omgir nevnte beskyttelsesinnretning som i form av et enkelt fremspring er anordnet sentralt på endeflaten.