NO783757L - Fremgangsmaate ved fremstilling av formstykker av mineralull, samt anordning for utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av formstykker av mineralull,

samt anordning for utførelse av fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av formstykker av bundet mineralull, hvilke stykker langs sin lengde i det vesentlige har konstant tverrsnitt, ved at mineralull fremstilles og impregneres eller blandes med et bindemiddel, og gis den ønskede form, hvoretter bindemiddelet fikseres. Oppfinnelsen vedrører også en anordning for utøvelse av fremgangsmåten.

Mineralull fremstilles hovedsakelig for isolasjonsformål. Nesten all slik mineralull impregneres med et bindemiddel og formes til mer eller mindre komprimerte baner, hvoretter bindemiddelet fikseres ved varmebehandling. Hovedsakelig anvendes herdeplaster som bindemiddel, fremfor alt fenolharpikser. Ved siden av disse i prinsippet planeprodukter så som plater, skiver, filter og matter fremstilles også i betydelige mengder så kalte rørskåler, dvs. hule sylindere for isolering av rør. Ytteligere forekommer en mindre men tiltagende fremstilling av andre formstykker så som isolerte ventilhetter, innertak for biler og mange andre spesielle produkter. Disse fremstilles ved formpressing som vanligvis skjer ved at bindemiddelimpregnert mineralull legges i former som deretter sammenpresses under oppvarmning hvorved mineralullen ved hjelp av bindemiddelet fikseres i den ønskede form.

Hoveddelen av alle rørskåler fremstilles slik at en tynn bane

av bindemiddelimpregnert mineralull opprulles på en kjerne eller dor. Den på kjernen opprullede mineralull utsettes deretter for varme med eller uten en omgivende ytterform. Varmen kan enten tilføres ved at mineralullen på kjernen innføres i et varme-kammer og der langsomt oppvarmes inntil bindemiddelet er fiksert eller også man kan anvende en hul, perforert kjerne gjennom I hvilken varme gasser presses ut gjennom den på kjernen opp-

<!>i rullede mineralull som således oppvarmes med det resultat at

bindemiddelet fikseres og dermed bibeholder mineralullbanen den gitte form.

Ved siden av den nevnte hovedmetode foreligger i prinsipp 3 ytteligere metoder. Den første og mest primitive er den hvor man skjærer ut rørskålen fra plater eller skiver. I prinsipp kan dette skje på to måter, enten stanses eller utskjæres ringer som stables på hverandre og derved danner rørskålen eller kan man også skjære rørskålen ut direkte fra en skive av mineralull ved hjelp av båndsager som sager ut rørskålenes indre og ytre overflate. Båndsagene kan da enten arbeide parallelt med rørskålens akse eller man kan anvende sirulære båndsagsklinger som arbeider vinkelrett mot dennes akse.

Den andre metoden innebærer en formpresning hvor det i en metall-form som har. rørskålsform innføres mineralull, hvoretter formen lukkes og oppvarmes sammen med mineralullen. Fra formen kan deretter rørskålen, vanligvis kun en halv rørskål uttas.

I de senere år er det også fremkommet en metode hvor man frem-stiller en rørskål kontinuerlig. Mineralull i form av en bindemiddel impregnert bane mates da inn i et rør som dannes av to eller flere transportbaner som sammen danner en sylinder. I sentrum for denne sylinder finnes en fast kjerne og mellom sylinderen og kjernen innmates mineralullbanen. Etter varmebehandling utmates en ferdig, kontinuerlig rørskål på den motsatte side.

For fullstendighetens skyld bør det også nevnes at rørskåler er fremstilt ved at mineralullbaner opprulles spiralformet på en kjerne og deretter herdes. Også denne metode gir en kontinuerlig rørskål som sluttprodukt.

Også foreliggende fremgangsmåte vedrører kontinuerlig fremstilling av formstykker av mineralull eksempelvis rørskåler. Til- forskjell fra de fleste tidligere kjente fremgangsmåter er fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen særskilt velegnet for små rørskåler dvs. rørskåler som er avpasset for små rør. Det foreligger i dag j et stort behov for rørskåler for isolering av rør, med en dia-j

I I

I meter ned til 10 mm. Hvis slike rør skulle isoleres ble dette utført ved opprulling av en mineralullmatte.

En ytteligere forskjell mellom de kjente metoder for fremstilling av rørskåler så utviser foreliggende fremgangsmåte et ytteligere anvendelses område, nemlig at den kan anvendes for fremstilling av alle formstykker av mineralull, som har et idet vesentlige konstant tverrsnitt. For uten de produkter hvis tverrsnitt er fullstendig konstant langs hele lengden kan man ved hjelp av enkle tilleggsoperasjoner, ifølge oppfinnelsen også fremstille produkter hvor det langs produktets lengde-retning forekommer ivisse variasjoner i tverrsnittet, ekempelvis så som avfasinger, fordypninger etc.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte og en anordning for fremstilling av formstykker, hvor fremgangsmåten har visse felles trekk ved ekstrudering eller formstøpning. Fremgangsmåten vedrører således i det vesentlige fremstilling av formstykker som langs sin lengde har et i det vesentlige konstant tverrsnitt, eksempelvis rørskåler. Utgangsmaterialet er bindemiddel bundet mineralull, som på normal måte fremstilles ved at

en mineralsmelte omdannes til fibere, hvoretter de dannede fibere tilsettes et bindemiddel, fortrinnsvis av en varmeherdende type. Tilsetning av bindemiddelet kan skje ved at de nydannede fibere besprøytes med en bindemiddeloppløsning, eller at man til den dannede mineralull iblander et tørt bindemiddelpulver. På samme måte som ved annen fremstilling, eksempelvis av rørskåler, formes mineralullen til en ønsket form, hvoretter bindemiddelet fikseres. Om en varmeherdende harpiks anvendes, hvilket er det normale og mest passende utgjøres fikseringen av en varmebehandlingsoperasjon. Etter formning kan en hvilken som helst etterbearbeiding utføres, om nødvendig, for en sluttbearbeiding av produktene. Som eksempel på etterbearbeiding kan nevnes mekaniske operasjoner så som oppslessing, avfasning- av ender, kapning, bekledning med yttersjikt etc. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skjer formningen og bindemiddelfikseringen i en kanal, i hvis ene ende flokker eller granuler av mineralull med enda ikke fiksert bindemiddel innføres, hvoretter flokkene eller granulene sammenpresses og mates lenger inn i kanalen ved hjelp av et komprimer-

I ingsorgan samtidig med at bindemiddelet i den i kanalen dannede sammenpressede streng av mineralull fikseres.

Anordningen ifølge oppfinnelsen innbefatter organ for flokking og/eller granulering av bindemiddelimpregnert mineralull, hvilket organ er tilknyttet en transportør for overføring av flokkes eller granulene til et innmatningskammer, til hvilket er tilknyttet en eller flere kanaler for dannelse av mineralullformstykke, idet kanalen eller hver kanal inneholder et komprimeringsorgan for fremmatning og komprimering av flokkene eller granulene av mineralull gjennom kanalen eller kanalene. Ytteligere er kanalen eller kanalene forsynt med en anordning for direkte eller indirekte oppvarmning av den i kanalen eller kanalene frempressede streng, henholdsvis strenger av mineralull for fiksering av bindemiddelet i mineralullen for dannelse av et formstabilt mineralullprodukt. Det er tidligere kjent å flokke mineralull på den måte som anvendes ved oppfinnelsen. Sådann flokking er eksempelvis utført i forbindelse med fremstilling av plater og hensikten med flokkingen har vært å finfordele mineralullen slik at man deretter kan sammenlegge denne til en bane, som er

. mere homogen eller den opprinnelige innmatede ullbane til flokk-ingsanlegget. Ved flokning oppnår man også at bindemiddelet for-deles jevnere, og ved flokkingen kan man ytteligere/hvilket er en stor fordel, tilføre nytt og ekstra bindemiddel. Ved oppflok-ningen deles nemlig den opprinnelige ullbane på de steder det forekommer lite bindemiddel. Disse relativt sett bindemiddel-fattige områder vil da danne flokkenes yttersjikt. Ved inn-arbeidelse av ekstra bindemiddel vil dette da avsette seg på

de steder hvor man til å begynne med hadde et lavere bindemiddel-innhold.

Et problem som lett kan oppstå når man arbeider med flokker av mineralull henger sammen med at flokkene ikke opptrer som en frittrenende masse. Tvert imot har det en tendens til ved første tilfelle igjen å hekte seg sammen til en mer eller mindre sammenhengende masse. Det kan da foreligge vanskeligheter med å få flokkene inn i den kanal hvilke de senere skal sammenpresses av komprimeringsorganet til en sammenhengende, sammenpresset streng av mineralull. En mulighet er da å granul-ere flokkene, eksempelvis ved at det innføres i den ene ende av

I en roterende trommel. Flokkene blir da, når de deretter utmates i den andre enden av trommelen mere kornede og mere frittrenende egenskaper.

En annen mulighet er å suge flokkene inn i kanalen ved hjelp av en luftstrøm. Man kan også anvende forskjellige typer matere,

og i så henseende har resiproserende stempler vist seg anvend-bare. Også skruer kan anvendes for å innføre flokkene i kanalen. Anvender man skruer får de fortrinnsvis ikke inngå i komprimeringsorganets arbeidsområde, men om man i stedet anvender matere av den resiproserende type kan de med fordel i sin fremskutte stilling stikke inn i et frilagt arbeidsområde for komprimeringsorganet, slik at de flokker som fremføres ved hjelp av materen, etter materens tilbaketrekning, overtas av komprimeringsorganet og presses inn i kanalen. Dette er imidlertid ikke helt nødven-dig. En forutsetning for dette er at materen .arbeider i en vinkel mot komprimeringsorganets arbeidsretning. Materen kan også ha sin fremre endestilling ved, men utenfor komprimeringsorganets arbeidsområde. Hvis flokkene suges inn i kanalen ved hjelp av en luftstrøm er det en fordel om denne er sirkulerende. Luft-strømmen gjentas da gjennom åpninger i kanalens vegger og føres via en sugevifte tilbake til massen av flokket ull. Derfra suges den samme luft med nye flokker inn i kanalen.

Den luft som via sugeviften således tilbakeføres til den flokkede mineralull hjelper til å holde flokkene i bevegelse og således hindrer deres sammenpakning. Man bør sørge for at hullene i kanalens vegger ikke er større enn at den luft som avsuges gjennom hullene i det vesentlige er fri for mineralullflokker.

Ved fremstilling av usymetriske formstykker, dvs. slike formstykker deri forskjellige avsnitt av tverrsnittet skal inneholde forskjellige mineralullmengder har det vist seg mulig å variere fordelingen av mineralullmengden i kanalen ved å for-dele det sammenlagte hullareal i kanalenes vegger ved en forskjellig fordeling av de sammenlagte hullarealer i kanalens vegger. På de steder der man ønsker en større mengde mineralullflokker så anordnes det således flere eller eventuelt større ihullér enn på de andre steder. Passende anvender man som komp-

rimeringsorgan et stempel eller en konisk skrue. Om man anvencW

i er et stempel er det naturligvis en forutsetning at den kraft

med hvilken stempelet skal presse mineralullen inn i kanalen er tilstrekkelig stor for å presse mineralullen lenger inn i kanalen. Derved blir den sammenpresningsgrad som mineralullen bibringes avhengig av den motstand kanalen utøver mot mineralullmassens fremføring. Ønsker man at sammenpresningsgraden skal være liten bør kanalens vegger være parallelle eller svakt divergerende vesentlig langs hele dens lengde. For at de produkter som skal fremstilles ved foreliggende fremgangsmåte er det imidlertid ikke nødvendig å gjøre kanalen divergerende i noen særlig grad. Der-imot har det vist seg passende at på et sted mellom stempelets endestilling i kanalen og anordningen for bindemiddelets fiksering og anordne en konvergerende del hvis konvergens kan innstilles.

Om konvergensen gjøres stor utøves en sterk motstand mot mineralullens fremføring i kanalen, hvilket medfører en høy sammenpresningsgrad og fører til en høy densitet i det fremstilte

•produkt. Det motsatte er tilfelle hvis konvergensen er liten.

Da det alltid er et ønskemål å begrense densitetsvariasjonene

kan man innen oppfinnelsens ramme regulere densiteten ved å regulere konvergensen. Man kan også gjøre dette automatisk enten ved å avlese densiteten direkte, eksempelvis ved auto-

matisk å veie de formstykker som avskjæres fra den fremførte mineralullsstreng, eller indirekte ved en mere eller mindre kontinuerlig bestemmelse av en materialegenskap som korrulerer nært med densiteten. En slik viktig egenskap er deformasjonsmotstand som det fremstilte produkt utviser. Denne motstanden kan bestemmes ved at man lar en belastet rulle eller en belastet tunge rulle henholdsvis gli mot formstykkets overflate når dette frempresses gjennom kanalen eller etter at den kommer ut av kanalens munning, hvoretter den inntrykning som rullen eller henholdsvis tungen bevirker måles og registreres.

En inntregning som er større enn den tilsiktede skulle da med-

føre at konvergensen hos kanalen forøkes, hvilket medfører en øket densitet og dermed en avtagende inntregning. En annen

.mulighet er å måle dempningsfaktoren for en ultralydstråle som

rettes mot eller gjennom mineralullstrengen. På tilsvarende måte kan 3_stråling anvendes. En ytteligere måte er å bestemme permiabiliteten som korrulerer meget god med densiteten. I alle tilfeller må man ta hensyn til den tidsforsyvning mellom bestemmelsen av densitet eller den med densiteten korrulerende materialegenskap og den tid som har medgått siden densiteten ble bestemt innen det konvergerende avsnitt i kanalen.

. For. å nedkorte den såkalt feguleringsavstanden er det passende

å måle den densitetkorrulerende-egenskap- så tidlig som mulig, gjerne umidelbart etter det konvergerende parti og før fiksering av bindemiddelet.

Ved utøvelse av oppfinnelsen er det særlig fordelaktig å an-

vende varmt herdende eller tørket bindemiddel. Dette kan da fikseres ved at kanalen oppvarmes og at varmen deretter sprer seg gjennom kanalens vegger og inn til den sammenpressede mineral-ullstreng som befinner seg i kanalen. Imidlertid er det meget mere tjenlig å anordne hull på motsatte sider av kanalens vegger og presse oppvarmede gasser eksempelvis forbrenningsgasser gjennom disse hull og gjennom mineralullstrengen som befinner seg i kanalen. Hvis man anvender et varmt herdende bindemiddel, eksempelvis av fenolharpikstypen avgår ubetydelige fuktighetsmengder og man kan med fordel anvende seg av en frem og tilbakegående gass mengde. Før innføring i kanalen, henholdsvis etter utføring av kanalene tilføres den frem og tilbakeførende gass-mengde en varme mengde som tilsvarer de varmetap som finnes. Tilførsel av varme til den frem og tilbakeførte gass-mengde kan passende skje ved at det umidelbart inntil kanalen anordnes varmebaterier fortrinnsvis elektrisk oppvarmede sådanne. Man kan med fordel kombinere oppvarmningen av den frem og tilbakeførte gassmengde med en katalytisk forbrenning av de gassformige forbindelser som avdrives fra bindemiddelet. For dette formål kreves kontinuerlig tilførsel av oksygen, hvilket lett kan oppnås at den frem og tilbakeførte gassmengde etter hvert erstattes ved avtapning av en del av gassen og erstattes med ny innført luft. Denne erstatning behøver imidlertid ikke være stor og anlegget kan stort sett arbeide som en sluttet prosess. Når oppfinnelsen utøves vil form-i stykke presses ut av kanalen i takt med stempelets bevegelse, , hvilket formstykke har kanalens tverrsnitt form. Etter oppvarm-

ning er tilbake en betydelig varmemengde i det frempressede formstykket. Denne varmemengde på en eller annen måte føres bort men det er en fordel om man kan utnytte den på en eller annen måte. En særskilt velegnet form er å anvende varmen for å tørke et etterutmatningen fra kanalen påsprøytet overflatebelegg. Den kontinuerlige utmatning av formstykkene fra kanalen muliggjør også særdeles gode muligheter for en annen type overflate belegning. Således kan en overflatebelegningsremse opp-vikles spiralformet i forbindelse med utføringen fra kanalen. Likeledes kan man påføre langs formstykket.langsgående remser. Slike remser kan også påføres ved at remsene innmates gjennom slisser i kanalformen før formstykket føres ut av kanalen. På denne måte kan påføringen skje fullstendig automatisk og uten særskilte anordninger.

Når flokkene sammenpresses i kanalen vil de anordne seg slik

at de får sin største utstrekning vinkelrett mot kanalens lengde-aksel. Denne tverretning medfører den ulempe at formstykket lett brytes. Ved heftningen mellom flokkene er imidlertid betydelig mindre enn holdfastheten innen de enkelte flokker. I det tilfelle denne avbrytningssprøhet er en ulempe/kan den nevnte over-flatebelegning være et godt botemiddel. I visse tilfeller kan man nøye seg med et helt ikke-dekkende overflatebelegg slik at kun smale remser av en folie med høy bruddstyrke pålegges i aksiel retning på formstykket. Imidlertid er det i disse tilfeller både mulig og fordelaktig å innføre en form for armering allerede i forbindelse med mineralullens sammenpresning. Således kan tråd-er eller fortrinnsvis luftpermiable armerings remser innmates gjennom aksielle hull i stempelet. På denne måte vil armeringstrådene eller armeringsremsene ligge innstøpt i mineralullstrengen. Det finnes ingen vanskeligheter med å velge slike armeringsmidler at fikseringen av bindemiddelet skjer uforstyrret. Armeringen kan imidlertid også innføres gjennom slisser i kanalens vegger, slik at de fester til den gjennom kanalen frempressede mineralullstrengs overflate ved hjelp av det bindemiddel som foreligger i mineralullen. Armeringen må i det tilfelle innføres i kanalen før anordningen som bevirker at bindemiddelet fikseres.

i På det sted hvor formstykket utmates av kanalen foreligger det ,ut-merkede muligheter for bearbeiding av et annet slag enn overflate-

belegning. Formstykket holdes nemlig i et fast grep i kanal-munningen og fremmates ved stempelets virkning. Som eksempel på slik bearbeiding kan nevnes oppslissing, hvilket er aktuelt i forbindelse med rørskåler som skal kunne åpnes og trees på det rør som skal isoleres. Man kan også her gjøre slike langsgående utfresninger som det ellers er vanskelig å oppnå ved en spesiel utformning av kanalen.

Ved fremstilling av rørskåler utgjøres tverrsnittet av en sirkel-ring i de tilfeller, samt også i andre tilfeller hvor det ferdige formlegemets tverrsnitt skal inneholde et eller flere hull kan en eller flere kjerner innsettes i kanalen. Også stempler må

ha tilsvarende hull da kanalene må anordnes bak stempelets bakre ytrestilling. Særskilt når man har en eller flere slike kjerner i kanalen er det en fordel om kanalen er loddrett og mineral-

ullen frempresses ned i kanalen. Også i de tilfeller hvor kjernen ikke anvendes er dette en meget fordelaktig orientering da innmatning av flokkene i kanalen gjøres lettere. En slik orientering er imidlertid ikke på noen måte nødvendig. Imidlertid er det særlig fordelaktig at kanalen er loddrett i de tilfeller hvor den inneholder en eller flere meget små kjerner. Selv da

kan det imidlertid hende at kjernene, særlig lengst borte fra innfestningsstedet, har en tendens til å bøye seg fra sin på-tenkte stilling i kanalen. Man kan da være tvunget til å fast-spenne kjernene også utenfor kanalenes utmatningsåpning. Det formstykket som presses ut av kanalen vil således foreligge opptred på kjernen eller kjernene og derfor slisses opp og bøyes ut for å frigjøres fra kjernenes forankringssted.

En særskilt fordel ved den kontinuerlige fremstilling av formstykkene ifølge oppfinnelsen, på samme måte som ved andre kontinuerlige prosesser, er at produkter med forskjellig lengde kan fremstilles. Som regel er det imidlertid spørsmål om å fremstille et stort antall formstykker med samme lengde. Når man utøver oppfinnelsen er det derfor fordelaktig å utføre opp-kapningen i forbindelse med fremstillingen, samt å gjøre denne avkutning automatisk. Ved stempelets bevegelse eller mateskruens rotasjon,fremmates formstykket fra kanalens utgangsmunning til

■ en endestilling som nødvendigvis ikke er overensstemmende med

i J de avkapningssteder som er anbrakt.Avkapningsanordningen bør derfor være forskyvbar langs det utmatede formstykke og kan med fordel være av den type som inneholder en stoppanordning som anordnes for å støte an mot formstykkets ende. Om man anordner selve avkapningsanordningen i en bestemt avstand fra denne stoppanordning får man derfor sikkerhet for at de formstykker som av-kappes alle har samme lengde. Hvis avstanden mellom avkapningsanordningen og stoppanordningen anordnes variabelt kan man uten vanskelighet omstille avkapningslengdene.

Som tidligere nevnt har man ved flokking av mineralull tilgode-sett muligheten at man i flokningstidspunktet eller deretter kan tilsette ekstra bindemiddel. Ved den i henhold til oppfinnelsen foreslåtte fremgangsmåte er denne muligheten også tilstede.

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for fremstilling av formstykker av den ovenfor angitte type. Oppfinnelsen ved-rører også en anordning for utøvelse av fremgangsmåten. En slik anordning omfatter: En anordning for flokking av mineralull impregnert med bindemiddel. En slik flokningsanordning kan bestå av en langsomt og en hurtig roterende børstevalse, som er parallelle med hverandre og har en liten eller ingen innbyrdes avstand. Mellom disse børstevalser mates deretter den med bindemiddel impregnerte mineralullbane. P.g.a. børstevalsenes innbyrdes forskjellige rotasjonshastighet

vil mineralullbanen da slites fra hverandre i et antall små flokker, som p.g.a. den raskt roterende børstevalses virkning vil kastes ut og fritt sveve i luften.

b) En anordning, eksempelvis et transportbånd for overføring av flokkene for vidre håndtering. En slik transportan-ordning kan også utgjøres av en pneumatisk transportør. Man kan også anvende en kjede med medbringere som løper

i bunden av en renne i hvilken den flokkede ull nedkast-es. Transportøren overfører den flokkede mineralull til et matekammer. Før innføring i matekammeret kan flokkene passere et granuleringsanlegg, eksempelvis bestående av en horisontal eller heller en svakt hellende periforert

tromme. I trommens ene ende, i det tilfelle denne er hellende i dens øvre ende, innmates flokkene hvoretter de ruller på transportørens indre manteloverflate og deretter omdannes til noduler eller granuler. I forbindelse med dette kan de ikke-fiberformige partikler som eventuelt befinner seg i mineralullen, de såkalte perler for en stor del fraskilles som følge av trommelens periforering og således oppsamles under trommelen. Fra trommelens andre ende utføres nå flokkene som er omdannet til granuler til en tilsvarende transportør frem til matekammeret.

c) En eller flere til matekammeret tilknyttede kanaler, hvis tverrsnitt er mindre enn matekammerets og hvis tverrsnitt

tilsvarer tverrsnittet for det formstykket som skal fremstilles. For mange tilpasninger er det en fordel om

kanalene er anordnet loddrett i hvilket tilfelle kanalene er tilknyttet til bunden av matekammeret.

d) For hver kanal finnes anordnet et komprimeringsorgan, eksempelvis et stempel, som ved tilkobling til en dobbelt

virkende hydraulisk eller pneumatisk sylinder, er anordnet for å utføre en frem og tilbakegående bevegelse, slik at stempelet i sin ende ytterstilling befinner seg i kanalen og i den andre ytterstilling i matekammeret, slik at det dannes et mellomrom mellom kanalens munning og stempelets ende flate som vender mot kanalen. Stempelet har et tverrsnitt som stort sett er overensstemmende med kanalens tverrsnitt. Det er imidlertid passende at stempelets tverrsnitt er mindre enn kanalens og det er likeledes fordelaktig om stempelets bundoverflate som vender mot kanalen er av-rundet og går over i stempelets sider.

e) En anordning for direkte eller indirekte oppvarmning av den eller de frempressede strenger som befinner seg i

kanalen eller kanalene.

f) For pneumatisk innmatning av flokkene eller granulene

j i kanalen er anordnet en sugevifte for å suge luft fra j

kanalens indre gjennom åpninger i kanalveggen. Det er fordelaktig om den luft som avgår fra viften innføres i matekammeret og da helst på en sådann måte at den holder flokkene eller granulene i bevegelse. Om flere kanaler er knyttet til det same matekammer kan også sugeviften være felles for flere kanaler. Imidlertid om kanalene er forskjellige og er tilpasset for forskjellige typer formstykker, selvom de er koblet til samme kammer,

er det passende å ha en sugevifte for hver kanal, eller i alle fall i sugeledningene er anordnet spjel, slik at innsugning av luft gjennom de respektive kanaler med deri suspenderte flokker eller granuler kan reguleres i tilstrekkelig grad. De åpninger i kanalens vegg gjennom hvilke luften skal suges bort fra kanalen bør være anordnet nær kanalens innmatningsende og helst ikke lenger inn enn dit hvor stempelet når.

Det kan være en fordel om den luft som suges av fra kanalen via sugeviften, i det minste med hensyn til en delstrøm ikke direkte føres inn i matekammeret men ytteligere føres til flokkuleringsanlegget eller til et eventuelt til-stedeværende granuleringsanlegg. Den således sirkulerende luft vil da medvirke til fremføring av flokkene eller granulene fra flokning- henholdsvis granuleringsanlegget til matekammeret og derfra inn i de respektive kanaler.

Om tilstrekkelig store luftmengder på denne måte føres tilbake til flokkulerings- respektive granuleringsanlegg vil transporten mellom disse og fra disse kunne skje rent pneumatisk. Innmatning av flokker eller granuler fra mate-kammeret ned eller inn i kanalen kan også skje ved hjelp av frem- og tilbakegående matere eller skruer.

Disse kan også samvirke med et organ for pneumatisk innsugning av flokker eller granuler i kanalen. Om man anordner frem og tilbakegående matere kan disse passende være drevet av en pneumatisk eller hydraulisk arbeids-sylinder. Man velger da samme arbeidsmedium som for stempelet. Derved kan en synkronisering lett oppnås slik at materen befinner seg i sin lengst fremskutte stilling i samme øyeblikk som stempelet befinner seg i ende-stillingen lengst borte fra kanalen. For innføring i kanalen av en eller flere kjerner har stempelet tilsvarende hull. Bak stempelets endestilling lengst borte fra kanalen er anordnet en festeanordning for kjernen eller kjernene.

For regulering av sammenpresningsgraden i kanalene kan kanalenes vegger foran stempelets arbeidsområde ha langsgående, rundt kanalens omkrets jevnt fordelte åpninger som for en stor del er dekket av tunger, som nærmest kanalens innmatningsende er anordnet i et nivå i flukt med kanal veggen, men hvor den motsatte ende er anordnet for bevegelse mellom to ytterstillinger i det den ene stilling er i flukt med kanalens vegg og den andre stilling ligger forskjøvet innover i kanalen. Tungene bør nemlig dekke største delen av kanalens omkrets. Tungenes bevegelige ender kan anordnes slik at de uten i fra kan beveges av skruer eller hyrauliske sylindere som således bestemmer hvilken stilling tungen skal innta i forhold til kanalveggen, da mineralullen som befinner seg i kanalen hele tiden forsøker å presse tungen utenfor deres ytre endestilling. For å oppnå en smidig regulering av densiteten bør skruene styres via en servomekanisme, hvilket også

bør være tilfelle for hydrauliske sylindere hvis disse skal kunne reguleres ved hjelp av en felles styreenhet.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives mere detaljert under henvisning til de vedlagte tegninger.

På tegningene viser fig. 1 skjematisk et anlegg for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom de viktigste delene av anordningene i fig. 1 hvor det som komprimeringsorgan er anvendt et stempel som er vist i sin ene endestilling, og i fig. 3 er vist på tilsvarende måte anordningen med komprimeringsorganet i sin andre endestilling. Fig. 4 viser en anordning for innmatning av flokker eller granuler i behandlings-!kanalen for anordningene vist i fig. 1-3. Fig. 5 viser den

samme anordning som fig. 2 og 3 hvor komprimeringsorganet ut-!I

i gjøres av en roterbar skrue og fig. 6 viser på samme måte som i fig. 2 et tvilling-opplegg med 2 anordninger tilsluttet et felles innmatningskammer for flokker eller granuler. Fig. 7a - e viser noen forskjellig typer mineralullformstykker som kan fremstilles ved fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen .

Fig. 1 viser skjematisk hvordan et anlegg ifølge oppfinnelsen kan være anordnet. På transportøren 1 fremføres en mineralullbane 2

i hvilket et enda ikke fiksert bindemiddel er fordelt. Via en ledervalse 3 overføres mineralullbanen 2 til en børstevalse 4

som roterer mot urviserene med den samme elle noe høyere periferihastighet enn transportøren l's periferihastighet. Mot denne således på børstevalsens 4 overførte mineralullbane 2 arbeider en med utviseren roterende børstevalse 5 som har en betydelig høyere periferihastighet enn børstevalsen 4. Mineralullbanen slites derved i stykker i flokker som kastes inn i trakten 6 som fører flokkene inn i granuleringsanordningen 7 der flokkene omdannes til nudler eller granuler.

De granulerede flokker føres av transportøren 8 inn i mate-kammeret 9 hvorfra kanalen 10 utgår. Flokkene eller granulene faller eller

mates inn i kanalen 10 og presses sammen vidre inn i kanalen ved hjelp av et komprimeringsorgan, i dette et stempel som befinner seg i den nedre ende av stempelstangen 11 som utgår fra sylinderen 12. Nedenfor stempelets arbeidsområdet i kanalen 10 sitter en anordning 13 som regulerer komprimeringsgraden for den ved hjelp av stempelet frempressede streng av mineralull i kanalen.

Ved 14 måles densiteten ved bestemmelse av permiabiliteten ved at<:>.en luftstrøm med et konstant trykk presses inn i mineralull og hvor strømningsmengden måles. Luftstrømningsmengden som er proposjonal med permiabiliteten og som står i et omvendt forhold til densiteten/ innmates i form av et elektrisk eller pneumatisk reguleringskanal til reguleringsenheten 15 som styrer anordningen 13 for regulering av komprimeringsgraden.

Kanalen 10 løper vidre gjennom herdeanordningen 16 i hvilken den

,i kanalen frempressede streng av mineralull og deri fordelt bindemiddel oppvarmes slik at bindemiddelet fikseres.

Det nå formbestandige formlegeme 17 mates deretter ut av kanaleI<n>og besprøytes med et overflatebehandlingmiddel ved hjelp av sprøytemunnstykkene 18. Overflatebehandlingsmiddelet tørkes i en tørkeanordning 19 hvoretter det kontinuerlige formstykke 17 opp-kappes i kutteanordningen 20, samt stables på paller 21 i et stableanlegg 22. Fig. 22 viser gjennomskåret de sentrale deler av anordningen ifølge fig. 1 . Gjennom åpningen 23 innmates flokker eller granuler 24 av mineralull inneholdende ikke-fiksert bindemiddel inn i matekammeret 2 5 fra en i fig. ikke-vist transportør. En vifte 2 6 drevet av motoren 2 7 bevirker at en luft-strøm suges ut av kanalen 30 og gjennom utblåsningsrørledningen 2 9 inn i matningskanimeret 25. Luftstrømmen suges gjennom hullene 31 fra kanalen 30 og ut i det omgivende sugekammer 32 og derfra gjennom sugeledningen 28 tilbake til flekten 26. Den således sirkulerende luftstrøm drar med seg flokker og granuler 24 fra matningskammerets 2 5 bund og inn i kanalen 30 hvor de fraskilles ved luftens passasje gjennom hullene 31. De forblir i kanalen 30 og danner der en relativt lett ansamling av mineralull 33.

Stempelet 35 beveges opp og ned ved hjelp av den dobbelt virkende sylinder 35 som kun delvis er vist på fig. Sylinderen 34 på-virker stempelet 35 via fordelingsstykket 36 og stengene 37.

I fig. er stempelet 3 5 vist i sin øvre stilling inntil matekammerets 25 øvre del hvor stengene 37 er ført gjennom foringene 38.

Stempelet 35 er forsynt med et aksielt hull 39 gjennom":hvilke en kjerne 40 er innført. Kjernen 40 er festet i holderen 41 som på sin side er oppebåret av støtten 42. Kjernen 40 er tettet mot matningskammerets 2 5 overside av gjennomføringen 43.

Når stempelet 35, påvirket av sylinderen 34, beveger seg ned-

over og inn i kanalen 3 0 presser den sammen den løse ansamling av mineralull 33 som er suget inn i kanalen. Trykket fra stempelet forplanter seg vidre og frempresser mineralullstrengen 4 4 som befinner seg lenger nede i kanalen en hvis lengde som er avhengig av mengden av innsuget mineralull og dens komprimeringsgrad.

Komprimeringsgraden bestemmes av et antall tunger 45 som utgjør i hoveddelen av kanalens omkrets og som oventil utgår fra kanal-;

i I

veggen. Ved hjelp av skruene 4 6 kan tungenes nedre ende presses innover mot mineralullstrengen og derved gjøre kanalen partsielt ._ konvergerende. Graden av konvergens bestemmer den motstand som kanalens vegger utøver mot mineralullstrengens fremføring. Ved innstilling av skruene 46 beveger disse seg-i forhold til støtene 47, som er fast anordnet i forhold til kanalen.

Etter passasje forbi tungene 45 presses mineralullstrengen gjennom et parti av kanalen, som er periforert med hull 48 på to motstående sider av denne. Gjennom disse hull og gjennom mineralullen presses en frem- og tilbakegående luftstrøm, slik som antydet med pilene 49. Luftstrømmens bevegelse tilveiebringes på en på fig. ikke vist belg- eller stempelanordning. Før innføring i kanalen og etter utgangen av denne bringes luften gjennom varme baterier 50

som kan inneholde en katalysator for å lette en eventuel utdrivning av bindemiddelsbestanddelene i mineralullen.

Etter utførselsåpningen 51 er anordnet en kutteanordning som

på fig. er symbolisert med to kniver 52.

På fig. 3 er den samme anordning vist, dog med den forskjell at stempelet 35 er vist i sin nedre endeposisjon.

Fig. 5 viser en annen utformning av anordning for innmatning av flokker og granuler i kanalen. Matningskammeret 53 er forsynt med en nedad og innover hellende bund 54. Bunden heller ned mot kanalens munning 55. I innmatningskammerets øvre del 53 utmunner tilførsels-røret 56 for flokker eller granuler. I kammeret er vidre anordnet et stempel 57 som henholdsvis beveger seg ned i kanalen og opp fra denne og inn i kammeret. Langs kammerets bund 5 4 er stempler 58 anordnet for å bevege seg slik at de når frem til eller til og med, som antydet i fig. , inn i kanalen 55.

I fig. 4 som på samme måte som fig. 2 er vist skjøter 59, ved

hjelp av hvilke kanalen med tilhørende feste kan fjernes fra anordningen og erstattes med et tilsvarende arrangement for fremstilling av andre formstykker, eksempelvis med andre dimensjoner og/eller tverrsnittsform.

Fig. 5 viser en anordning som stort sett overenstemmer med anordningen ifølge fig. 2 og 3, men hvor komprimeringsorganet er utformet som en vertikal hul skrue 60 som drives av en motor 61. Skruen 60 strekker seg et stykke ned i kanalen 30

og den oppfanger med sine skrueflenser flokker og granuler og presser disse ned i kanalen. For å oppnå den ønskede komprimering kan skruen 6 0 gjøres konisk og inngangsdelen av kanalen 30 kan på tilsvarende måte også gjøres konisk.

I fig. 6 er vist et tvillinganlegg der to stykker komprimerings-

og fikseringskanaler er tilsluttet et felles matningskammer.

I fig. 7a - e viser eksempler på tverrsnitt for formstykker som kan tilvirkes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse. Fig. 7a viser en hul sylinder som kan anvendes direkte som innsats i en lyddemper, eller fortrinnsvis etter oppslissing som en rør-

skål. Oppslissing er ikke nødvendig hvis man som vist i fig. 7b allerede under formstykkets fremstilling danner en passende slisse • 62 i formstykkets tverrsnitt.

Fig. 7c viser en rørskål for spesialformål hvor tverrsnittet er av-flatet for å muliggjøre en lettere montering av de isolerte rør. Fig. 7d viser tverrsnittet for et formlegeme for samtidig isolering av flere rør. Det viste formstykket består av to identiske halv-deler som kan fremstilles separat eller ved deling av et tilsvarende dobbelt fremstilt formlegeme. Fig. 7e viser et eksempel på en helt annen type av et formlegeme, nemlig et element for oppbygning av såkalt ribbekledd vegg som med passende utformning kan gi særdeles gode lydabsorberende egenskaper.

i I

i i

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av formstykke av bindemiddelbundet mineralull, som langsetter sin lengde i det vesentlige har et konstant tverrsnitt ved at mineralull fremstilles og impregneres eller blandes med et bindemiddel og gis den ønskede form, hvoretter bindemiddelet fikseres og formstykket eller formstykkene eventuelt etterbearbeides, karakterisert ved at formningen og bindemiddel fikseringen skjer i en kanal (f .eks.10) i viss ene ende flokker eller•granuler av mineralull inneholdende enda ikke fiksert bindemiddel innføres, hvoretter flokkene eller granulene sammenpresses og mates lenger inn i kanalen (10) ved hjelp av et komprimeringsorgan (35,60) hvoretter man tilveiebringer en fiksering av bindemiddelet i den sammenpressede streng av mineralull som dannes i kanalen (10).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den flokkede eller granulerte mineralull suges inn i kanalen (10, 30) ved hjelp av en luftsrøm fortrinnsvis en sirkulerende luftstrøm.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den flokkede eller granulerte mineralull føres frem mot kanalens (10, 30) innmatningsende (55) og innenfor komprimeringsorganets (3 5,60) arbeidsområdet av en eller flere frem- eller tilbakegående matere (58), som arbeider i en vinkel mot komprimeringsorganets (35,60) aksial retning.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den flokkede eller granulerte mineralull føres frem til kanalens (30) innmatningsende ved hjelp av en eller flere mateskruer.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 - 4 , karakterisert ved at sammenpresningen av flokkene eller granulene av mineralull oppnås ved hjelp av et stempel (35) som beveger seg frem og tilbake inn i og henholdsvis ut av kanalen (30)'. I

6.F remgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at sammenpresningen av flokkene eller granulene av mineralull erholdes ved hjelp av en roterende skrue (60).

7. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-6, karakterisert ved at densiteten av den sammenpressede streng av mineralull reguleres ved hjelp av en del (45) av kanalen (30) hvis konvergens er regulerbar.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at konvergensen reguleres automatisk ved at densiteten eller en med densiteten korrulerende egenskap, eksempelvis deformasjonsmotstand, måles (14), og at måle resultatet innmates i en reguleringsenhet (15) og sammen-lignes med en forutbestemt bør-verdi, hvoretter diferansen mellom virkelig verdi og bør-verdi anvendes for å danne en end-ringsimpuls for konvergeringsinnstillingen (13) i det tilfelle hvor måleresultatet avviker fra bør-verdien. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som utgangspunkt for regulering anvender den inntrykning som en mot formlegemet trykt tunge (45) eller valse ved en hvis belastning forårsaker i formlegemet .

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at inntrykkningen måles før bindemiddelet fikseres.

11. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-10, karakterisert ved at man for avbinding av mineralullen anvender et varmt herdende eller tørkende bindemiddel og at herdningen eller trøkningen utføres ved hjelp av en strøm av oppvarmet gass som presses gjennom kanalenes (30) vegger (48) og gjennom den sammenpressede streng av mineralull.

12. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-10 . karakterisert ved at det som bindemiddel an- . 'vendes et varmt herdende bindemiddel, eksempelvis en fenol- harpiks, og at herdningen utføres ved hjelp av en oppvarmet j gass-strøm, som presses gjennom kanalenes (30) vegger (48) og gjennom den sammenpressede streng av mineralull i en frem og tilbakegående bevegelse (49), fortrinnsvis slik at tilskudds-oppvarmning skjer ved gass-strømens inn- henholdsvis utførelse av kanalen i det minste utføres på den ene side.

13. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-12, karakterisert 'ved at det i kanalen (3 0) dannede formstykke ved påsprøytning (18), påvalsning, opprulling eller på annen måte forsynes med et overflatesjikt eller et overflatebelegg.

14. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-13, karakterisert ved at det fra kanalen (30) utmatede formstykker oppdeles (ved hjelp av 20) i forutbestemte lengder, fortrinnsvis slik at oppkuttningsanordningen (20) for avkapning innstilles i en bestemt stilling i forhold til formstykkets fremre ende og aktiveres ved formstykkets bevegelse forbi et føleorgan.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at de avkuttede, formstykker oppsamles og embaleres automatisk (21,22).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at en luftstrøm fortrinnsvis en del av den sirkulerende luftstrøm (26 - 29) utnyttes for å holde den flokkede eller granulerte mineralull fluidisert eller i en lignende tilstand (i 25) før komprimering av mineralullen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 6, karakterisert ved at luftstrømmen utsuges fra kanalen (30) gjennom små åpninger (31) i kanalens vegger.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at åpningene (31) er således I !dimensjonert og fordelt slik at større luftvolumer trekkes gjenin- om deler av kanalen der hvor større mineralullmengder er nød- vendig enn gjennom deler hvor mindre mineralullmengder er nød- vendig .

19. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-18, karakterisert ved at en oppslissing, sporfres-ing eller annen mer eller mindre kontinuerlig bearbeiding av formstykkene (17) skjer i tilslutning til formstykkenes utmatning fra kanalen (10).

20. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-19, karakterisert ved at kanalen (30) utgjøres av rør, i hvilke en eller flere med røret parallelle kjerner (4 0) er ihnstukket slik at de strekker seg i det minste fra innmatningsenden og forbi anordningene (19, 48 - 50). for fiksering av bindemiddelet i mineralullen.

21. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-20, karakterisert ved at flokkene (24) av mineralull blandes med et tilsetningsbindemiddel, fortrinnsvis et pulverformigbindemiddel i forbindelse med flokkenes innføring i kanalen (30).

22. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge kravene 1-21 ved fremstilling av formstykker av bindemiddelbundet mineralull hvilke formstykker langsetter sin lengde har et i det hovedsakelige konstant tverrsnitt, karakterisert ved at anordningen omfatter: a) et organ (f. eks. 4,5,7) for flokking og/ eller granuler ing. av bindemiddelimpregnert mineralull, b) et organ (f.eks. 8) for vidre transport av dannede flokker eller granuler, c) et innmatningskammer (f.eks. 9) i hvilke flokkene eller granulene oppsamles, d) en eller flere formningskanaler (f.eks. 10), som hver og et har et tverrsnitt som er mindre enn innmatningskammer ets (9) tverrsnitt, og med et tverrsnitt som tilsvarer tverrsnittet for det formstykke (17) som skal fremstilles, e) et komprimeringsorgan (f.eks. 11) som er anordnet for j å kunne innmate og komprimere flokkene eller granulene av mineralull i formningskanalen (10), samt f) en anordning (f.eks. 16) for erholdelse av en avbinding av bindemiddelet i mineralullstrengen henholdsvis strengene (17).

23. Anordning ifølge krav 22, karakterisert ved at kanalen eller kanalene (10) er loddrette og går ut fra undersiden av innmatningskammeret (9).

24. Anordning ifølge krav 22 eller 23, karakterisert ved at kanalene (10,30) er tilknyttet en sugevifte (26 e.l.) som suger luft fra innmatningskammeret (9, 25) gjennom veggene (ved 31) ved kanalenes innmatningsende,

25. Anordning ifølge krav 24, karakterisert ved at kanalen eller kanalene (30) nær innmatningsenden er utformet med åpninger (31) i kanalveggen, hvilke forbinder kanalenes (30) med et utenfor kanalen (30) anordnet sugekammer (32), til hvilket sugeviften (26) er tilknyttet.

26. Anordning ifølge krav 24 eller 25, karakterisert ved at en rørledning (29) fra sugeviftens (26) trykkside fører luften tilbake til innmatning-kammeret (25).

27. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at luften fra sugeviften (2 6) føres inn i innmatningskammeret (2 5). gjennom åpninger i dets bund, hvilke er slik anordnet at flokken eller granulene av mineralull i innmatningskammeret holdes i bevegelse.

28. Anordning ifølge kravene 22-27, karakterisert ved at floknings- og granuleringsorganet utgjøres av en flokk-ningsanordning med en raskt og en langsomt roterende børstevalse (4,5) som er parallelle med hverandre og anordnet umiddelbart nær-j hverandre eller i en liten avstand fra hverandre, mellom hvilk^ mineralullbanen (2) innmates samt et etter flokkningsorganet anordnet granuleringsverk (7).

29. Anordning ifølge kravene 26 og 28, karakterisert ved at luften føres tilbake til innmatningskammeret (9) via flokkningsanordningen (4, 5) og/ eller granuleringsverket (7) samt mellom liggende transportører (6,8).

30. Anordning ifølge krav 29, karakterisert ved at organet for transport av mineralullflokker •■ eller granuler er pneumatiske og er anordnet til å virke ved hjelp av den fra kanalen (30) utsugde og til flokkningskanalen (4,5) tilbakeførte luft.

31. Anordning ifølge kravene 2 2 - 30, karakterisert ved at komprimeringsorganet utgjør es av et frem- og tilbakegående stempel (35), hvilket i sin ene endestilling befinner seg utenfor formningskanalen (30) og i sin andre endestilling befinner seg et stykke inn i formningskanalen.

32. Anordning ifølge kravene 22 - 30, karakterisert ved at komprimeringsorganet ut-gjøres av en roterende skrue som strekker seg gjennom innmatningskammeret (25) og et stykke ned i formningskanelen (30).

33. Anordning ifølge kravene 22 - 32, karakterisert ved at det inneholder en eller flere frem- og tilbakegående innmatere (58) for mineralullflokk-ene eller -graulene (24). er anordnet på en slik måte i innmatningskammerets (25) bund, at materenes (58) ene endestilling befinner seg inntil eller fortrinnsvis innenfor komprimeringsorganets arbeidsområde, mens den andre endestilling befinner seg utenfor dette området.

34. Anordning ifølge krav 33, karakterisert ved at materen eller materene (58) for flokkene eller granulene er hydraulisk eller pneumatisk drevne og er synkronisert Jmed påvirkningsorganet (34, 61) for komprimeringsorganet (35, henholdsvis 60).

36. Anordning ifølge kravene 22 - 30, karakterisert ved at en eller flere skruer er anordnet ved innmatningskammerets (25) bund for å fremføre mineralullflokker eller granuler, som er avsatt på innmatningskammerets bund til komprimeringsorganets (30,60) arbeidsområde.

37. Anordning ifølge kravene 22 - 36, karakterisert ved at komprimeringsorganet (35,60) er utformet med et gjennomgående aksielt hull (39), fortrinnsvis et sentralt hull, gjennom hvilket en kjerne (4 0) utstrekker seg og ned i formningskanalen (30) til et sted ved •eller bortenfor organet for avbinding av mineralullens bindemiddel.

38. Anordning ifølge kravene 22 - 37, karakterisert ved at formningskanalens (30) vegger utenfor komprimeringsorganets (35,60). arbeidsområdet er forsynt med langsgående jevnt rundt kanalens omkrets fordelte åpninger, hvis største del dekkes av tunger (45) som nærmest kanalens innmatningsende er fiksert i et nivå med kanalveggen, mens den motsatte ende er forsyvbar fra en stilling i flukt med kanalens vegg og i retning innad mot kanalens sentrum.

39. Anordning ifølge krav 38, karakterisert ved at tungenes (45) bevegelige ender kan påvirkes ved hjelp av skruer (46) ved hjelp av hydraulisk drevne organ.

40. Anordning ifølge krav 39, karakterisert ved at skruene (46) eller de hydraulisk drevne organ styres fra en felles styreenhet.

41. Anordning ifølge krav 40, karakterisert ved at styreenhetens virkning reguleres fra en reguleringsenhet, til hvilken innmates et er-verdisignal, som er proposjonal med densiteten av den i kanalen■frempressede streng (44) av mineralull eller proposjonal med en annen egenskap som nær , korrulerer med densiteten. i

42. Anordning ifølge kravene 2 2 - 41, karakterisert ved at kanalen i en avstand fra komprimeringsorganets (3 5 , 60) arbeidsområde er oppvarmet ved hjelp av en rundt kanalen anordnet varmemantel (50) e.l.

43. Anordning ifølge kravene 22 - 41 karakterisert ved at det i en avstand fra komprimeringsorganets (35 , 6 0). arbeidsområde er anordnet mot hverandre åpninger eller serier av åpninger (40) samt anordninger (49, 50) for å presse oppvarmede gasser gjennom disse åpninger og gjennom strengen av mineralull.

44. Anordning ifølge krav 43, karakterisert •ved at varmeorganet utgjøres av oppvarmningsanordninger, eksempelvis elektriske varmebaterier (50) samt organ for å oppnå en frem- og tilbakegående bevegelse av gassen eller luften gjennom disse varmebaterier.

45. Anordning ifølge krav 44, karakterisert ved at varmeanordningen også er forsynt med et katalysator-sjikt for forbrenning av organiske bestanddeler. i ! I i i