NO783410L - Stroemtariff-apparat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et tariffapparat for en elektrisitetsmåler til å konstatere effektforbruk under hensyntagen til effekten og forsynt med telleverk for samlet forbruk og overforbruk samt en innstillingsanordning for registreringsgrensen for overforbruket.

Ved kjente anordninger av denne art skjer visningen av overforbruk ved hjelp av et telleverk som bare innkobles ovenfor en bestemt registreringsgrense. Registreringsgrensen fastlegges av elektrisitetsforsyningsbedriften i forståelse med forbrukeren og blir fast innstilt i vedkommende teller. For å anspore forbrukeren til å utnytte tidsrommene med svak belastning bedre og dermed oppnå en mest mulig jevn belastning på elektrisitetsnettet blir måling av overforbruk hovedsakelig foretatt til tider med høy nettbelastning, dvs. at forbruket ovenfor registreringsgrensen da bare i disse tidsrom blir indikert som overforbruk. Innkoblingen av over-forbruksmålingen skjer altså tidsavhengig enten med et separat anordnet tariffkoblingsur eller med en rundstyringsmottager.

Elektrisitetsmålere med overforbrukstelleverk har hittil

bare vært anvendt ved avtagere tilknyttet kraftverk som er tvunget til mest mulig konstant effektlevering (vannkraftverk, kjerne-kraftverk) . Men da ujevn nettbelastning er sjenerende også for andre kraftverk og energiforbruket i husholdninger i den senere tid er øket sterkt, pågår der bestrebelser for også her å innføre overforbruksmåling og særlig å henlegge forbruket i private husholdninger til tidsrom med svak industribelastning.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utforme det innledningsvis angitte tariffapparat slik at det tar hensyn til den private forbrukers behov og særlig i tidsrom med svak belastning gir ham mulighet for å ta ut energi til redusert pris, mens det i tidsrom med sterk belastning tillater ham å tilpasse sitt forbruk individuelt. Ifølge oppfinnelsen blir dette oppnådd ved at der er anordnet midler til innstilling på flere forskjellige registreringsgrenser, og registreringsgrensene kan kobles om tidsavhengig .

Tariffapparatet ifølge oppfinnelsen har den fordel at forbrukeren ikke bare i tidsrom med svak belastning kan ta ut energi til lavere tariff, men der også i tidsrom med midlere belastning blir gitt ham mulighet til å ta ut energi til lavere pris dersom han holder sitt forbruk under en registreringsgrense som er høynet for disse tidsrom.

Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et eksempel på en forbrukers belastningskurve for tilfellet av tre registreringsgrenser for overforbruket. Fig. 2 er et blokkskjerna over en anordning med delvis elektronisk overforbrukstelleverk, mens

fig. 3 viser en måler med helelektronisk overforbrukstelleverk.

Fig. 4 og 5 viser skjemaer for løsninger ved en elektrisitetsmåler med mekanisk overforbrukstelleverk, og

fig. 6 og 7 viser muligheter for montering av overforbrukstelleverket henholdsvis på og i en elektrisitetsmåler.

I diagrammet på fig. 1 er den effekt P en forbruker tar ut fra nettet, vist som funksjon av tiden t. Arealet under kurven representerer forbrukt energi. For en overforbruksmåling er der anordnet tre registreringsgrenser PR1</><P>R2'<p>r3'<I>nnenf°r tidsrommet tR^er registreringsgrense PR-^ innkoblet, mens registreringsgrense PR2 er bestemmende i tidsrommet tR2,og overforbruket i tidsrommet tR^bare måles ovenfor registreringsgrense PR^• De skraverte arealer representerer overforbruket i de respektive tids-avsnitt.

I utførelseseksempelet på fig. 2 virker en elektrisitetsmåler 1 via en reduksjonsutveksling 2 på den ene inngang til et mekanisk sammenlignertrinn 3 og også på et telleverk 4 som viser samlet forbruk. En skrittmotor 6 påstyrt av en frekvensgenerator 5 står via en ytterligere utveksling 7 i forbindelse med den annen inngang til sammenlignertrinnet 3. Frekvensgeneratoren, som forsynes av et nettapparat 8, er forbundet med parallellkoblede velgerbrytere 9, 10, 11. Via kontakter 9b, 10b, 11b styrt av reléer 9a, 10a, lia kan en og en av velgerbryterne 9, 10, 11 bringes til virkning på frekvensgeneratoren. Sammenlignertrinnet 3 etterfølges av utveksling 12 som via et dreieretningsavhengig koblingsorgan 13 står i forbindelse med et overforbrukstelleverk 14 . Alt etter om de med målerens omdreiningstall proporsjonale omdreiningstall ved utgangen fra utvekslingen 2 overveier eller ikke overveier i forhold til det med skrittmotorens skritthastighet proporsjonale omdreiningstall som foreligger ved utgangen fra utvekslingen 7, blir utvekslingen 12 drevet i den ene eller den annen retning og, når telleren har

høyest omdreiningstall, koblet til overforbrukstelleverket 14

via koblingen 13. I utførelseseksempelet er registreringsgrensen bestemt ved velgerbryteren 9, som pga. den sluttede kontakt 9b står i forbindelse med frekvensgeneratoren 9. Velgerbryterne 9, 10, 11 inneholder et binærveiet sekstrinnet motstandsnettverk som ikke er vist i detalj, og via hvilket der kan innstilles 63 forskjellige motstandskombinasjoner og dermed også 63 forskjellige

innstillingskretser. Hver velgerbryter blir av elektrisitetsforsyningsbedriften innstilt på en bestemt verdi og bestemmer således til enhver tid frekvensen fra frekvensgeneratoren 5.

I anordningen på fig. 3 blir der i en elektrisitetsmåler 20 frembragt omdreiningstallavhengige pulser som via en elektronisk utveksling 21 kommer til et differansetrinn 22 og samtidig påvirker et telleverk 23 for totalforbruket. På den annen inngang til differansetrinnet 22 innvirker en kvartsstyrt taktgenerator 24

via et divisjonsledd 25. Istedenfor den kvartsstyrte taktgenerator kan der også anvendes en nettstyrt generator 26. Differansetrinnet 22 subtraherer de pulser i^og i2som kommer fra henholdsvis elektrisitetsmåleren 20 og taktgeneratoren 24 eller 26, fra hverandre og påvirker når pulstallet i^ er høyest, et overforbrukstelleverk 27. Divisjonsleddet 25 er forbundet med tre registreringsgrense-velgerbrytere 28 som endrer delingsforholdet hos telleren 25 ■ ■forskjellig og kan aktiveres tidsavhengig med en og en av de tilordnede tariffbrytere 29.

I utførelseseksempelet på fig. 4 blir et overforbruks-telleverks registreringsgrense fastlagt ved hjelp av forskjellig dimensjonerte mekaniske reduksjonsutvekslinger 30, 31 og 32. Disse utvekslinger står på inngangssiden i forbindelse med synkronmotorer 33 som i sin tur kan tilkobles nettspenning U. På utgangssiden

innvirker utvekslingene 31 og 32 på en differensialutveksling 34, mens utvekslingen 30 og utgangen fra differensialutvekslingen 34

er tilkoblet en ytterligere differensialutveksling 35. Utgangen fra denne differensialutveksling 35 virker på et sammenlignertrinn 36, likeledes utført som differensialutveksling. Den annen inngang til

denne differensialutveksling 36 står i forbindelse med en ikke vist elektrisitetsmåler, mens utgangen likedan som ved anordningen på fig. 2 virker på et overforbrukstelleverk som heller ikke er vist. De enkelte synkronmotorer innkobles tidsavhengig, så registreringsgrensen bestemmes av den som til enhver tid er i drift.

En annen mekanisk utførelse er vist på fig. 5, hvor der likeledes forekommer et sammenlignertrinn som i anordningen på fig. 4. Dette sammenlignertrinn på fig. 5 blir likedan som det i det foregående utførelseseksempel påvirket via forskjellig innstilte reduksjonsutvekslinger 30, 31, 32. Inngangene til reduksjons-utvekslingene, som via differensialutvekslinger 38 og 39 kan drives av en synkronmotor 37 som stadig ligger til spenning, kan blokkeres via vektstenger 40, 41 og 42 som i sin tur kan manøvreres av reléer 43, 44. I det foreliggende tilfelle er utvekslingen 31 frigitt, så bare den bestemmer registreringsgrensen.

Overforbrukstelleverket kan sammen med sine velgerbrytere være anbragt i en tilleggskapsel 50 (fig. 6) påmontert en klemmeblokk for en elektrisitetsmåler 51. Elektrisitetsmålerens kapsel 51 har et bak sitt vindu bare et telleverk 52 for samlet forbruk. Et ytterligere telleverk 53 som kontrolltelleverk for samlet forbruk er anbragt i tilleggskapseleh sammen med et overforbrukstelleverk 54. På forsiden av tilleggskapselen sitter også velgerbrytere 55,

56, 57 til innstilling av registreringsgrensene.

Ved utførelsen på fig. 7 er overforbrukstelleverket 54 sammen med telleverket 52 for samlet forbruk anbragt i elektrisitetsmålerens kapsel 51. Velgerbryterne 55, 56, 57 sitter over hverandre på forsiden ved siden av telleverkene og er således tilgjengelige på bekvem og oversiktlig måte.

Claims (7)

1. Tariffapparat for en elektrisitetsmåler til effekt-referert konstatering av energiforbruket og forsynt med telleverk for samlet forbruk og overforbruk samt en innstillingsinnretning for registreringsgrensen for overforbruket, karakterisert ved at der er anordnet midler til innstilling på flere forskjellige registreringsgrenser og registreringsgrensene kan omkobles tidsavhengig.

2. Tariffapparat som angitt i krav 1, anvendt på et delvis elektronisk overforbrukstelleverk med et mekanisk sammenlignertrinn som pådras dels av elektrisitetsmåleren og dels av en skrittmotor som styres med utgangsfrekvensen fra en elektronisk grenseverdi-giver, og hvor denne utgangsfrekvens kan innstilles ved hjelp av en velgerbryter, karakterisert ved at der finnes flere på forskjellige frekvensverdier innstilte velgerbrytere (9, 10, 11) i parallell anordning, og at en velgerbryter ad gangen ved relépåvirkning kommer til virkning på grenseverdigiveren (5, .6,7).

3. Tariffapparat som angitt i krav 1, anvendt på et helelektronisk overforbrukstelleverk med et differansetrinn hvori der kommer inn dels pulser fra elektrisitetsmåleren og dels pulser fra en nett-eller kvartsstyrt taktgenerator, karakterisert ved at der mellom nett- eller kvartsstyrt taktgenerator (26, 24) og differansetrinn (22) sitter et divisjonsledd (25) hvis ned-vekslingsforhold kan innstilles ved hjelp av valgvis aktiverbare registreringsgrense-velgerbrytere (28).

4. Tariffapparat som angitt i krav 1, anvendt på en mekanisk overforbrukstelleverk hvor elektrisitetsmålerens omdreiningstall via en differensialutveksling sammenlignes med et på forhånd gitt grenseomdreiningstall som frembringes ved hjelp av en synkronmotor, karakterisert ved at der finnes flere synkronmotorer (33) som kan kobles inn etter valg, og som sammenkoblet via forskjellig innstilte reduksjonsutvekslinger (30, 31, 32) og via ytterligere mellom-differensialutvekslinger (34, 35) eller over andre sammenkoblingselementer står i forbindelse med sammenlignings-differensialutvekslingen (36).

5. Tariffapparat som angitt i krav 1, anvendt på et mekanisk overforbrukstelleverk hvor elektrisitetsmålerens omdreiningstall via en differensialutveksling sammenlignes med et på forhånd gitt grenseomdreiningstall frembragt ved hjelp av en synkronmotor, karakterisert ved at synkronmotoren (37) via flere differensialutvekslinger (38, 39) eller via andre sammenkoblingselementer innvirker på forskjellig innstilte reduksjonsutvekslinger (40, 41, 42) som i sin tur via ytterligere differensialutvekslinger (34, 35) eller via andre sammenkoblingselementer står i forbindelse med sammenligningsdifferensialet (36) , samtidig som de enkelte utvekslingsgrener kan innkobles eller sperres etter valg ved hjelp av reléer (33, 34).

6. Tariffapparat som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at overforbrukstelleverket (54) sammen med et kontro11telleverk (52) for samlet forbruk samt velgerbryteranordningen (55, 56, 57) for de forskjellige registreringsgrenser er anbragt i en tilleggskapsel (50) påmontert elektrisitetsmålerens (51) klemmeblokk.

7. Tariffapparat som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at overforbrukstelleverket (54) med velgerbryteranordningen (55, 56, 57) for de forskjellige registreringsgrenser sammen med elektrisitetsmåleren er anbragt i dennes kapsel (51). i