NO780243L - Fremgangsmaate til fremstilling av raffinerte stivelseshydrolysater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av raffinerte stivelseshydrolysater fra stivelsesholdige kornsorter. '

Den benyttede betegnelse "stivelsesholdige kornsorter" omfatter her hvete, bygg, og rug. - .

Utgangsraaterialet som vanligvis anvendes ved fremstilling av,stivelseshydrolysater, er raffinert maisstivelse. Raffinert maisstivelse fremstilles ved å støpe maiskjemer i støpevann inneholdende ca. 0,2 % S02 og deretter ved å våtfor-male det støpte produkt for frigjøring av stivelsesgranulatene. Stivelsen skilles deretter fra proteiner, kim, og fibre i hurtig-roterende sentrifuger, hydrocykloner, sikter eller filtre.

Den således dannede raffinerte maisstivelse"hydrolyseres deretter til dannelse av et hydrolysat som hovedsakelig består av dextrose. Hydrolysen kan katalyseres av en syre eiler av enzymer eller.,av en kombinasjon av syre og enzymer.

Tir slutt raffineres hydrolysatet ved filtrering og/eller behandling med en ioneutveksler eller.aktivt karbon. \ Anvendelsen av kornsorter., som stivelsesholdig ut-gangsmateriale frembringer en rekke:problemer som ikke forekommer ved den kjente maisstivelseshydrolyse.

Som mais inneholder hvete, bygg og rug andre karbo-:hydrater og stivelse som pentosaner, som er til stede i hvete, bygg og rug i en mengde på 1,5 - 3 vektprosent. Mens pentosanene som forekommer i mais, er uoppløselige og forblir-uoppløselige under hydrolysen og"som følgelig lett kan fjernes fra stivelses-■hydrolysatet, har de pentosaner!som finnes i hvete, bygg og rug, en tendens til å gå i oppløsning, når de oppvarmes'under tilstede-værelse av vann og til å skape vesentlige problemer under den \

ytterligere behandling av hydrolysatét.....

Som følge av de oppløste pentosanenes relativt lille molekylst.ørrelse er det derfor, vanskelig å. fraskille disse pentosaner fra det dannede stivelseshydrolysat.:På.den. annen side må de ikke forbli i stivélseshydrolysatet som skal raffineres4idet de har en ugunstig innvirkning på filtrerihgshastig-heten ved ultrafiltreringsprosessen og/eller energiforbruket ved denne prosess. Dessuten vil oppløste pentosaner som er til stede i ultrafiltreringen3 permeat,.gjøre konsentreringen av dette vanskelig. Hvis permeatet således inneholder pentosaner i en konsentrasjon på 10-12 vektprosent (tørrbasis), er dét tendens til at permeatet omdannes til en gel, når det konsentreres.•

Por å eliminere de problemer som forårsakes av pentosanene,, er det blitt foreslått (F.J. Sinipson, Canadian Journal

of Technology, 33, 33-^0, 1955) å hydrolysere pentosanene som

finnes i stivelsesoppsiemraihger fremstilt fra hvetemel under an- ., vendelse av pentosanaser fremstilt fra spesielle Baeillus-stammer.

Denne løsning har ikke gitt et positivt resultat,

fordi den er basert på anvendelsen ay mel, dvs. ét fint formalt pfiodukt, og som følge a<y>at • fprmalingsoperasjonen resulterer i dannelse av såkalt "B-stivelse", dvs. stivelse som er meget vanskelig eller til og med umulig å omdanne til et hydrolysat..\Foreliggende oppfinnelse er basert på den overrask'-. ende erkjennelse at pentosanene som inneholdes i hvete, bygg og rug, er sterkt knyttet til de fine fibre i disse kornsorter og at disse fibre samt de tilfestede pentosaner kan skilles fra det stivelsesholdige produkt, forutsatt at utgangsmaterialet hydratiseres og bløtgjøres og deretter våtformales på en mild måte. ' " Dessuten,har det vist seg at såfremt det stivelsesholdige produkt dannet ved fraskilleise ay fibre og dertil knyttede pentosaner så vel som kim og gluten fra det hydratiserte og

bløtgjorte 3amt etterfølgende våtformalte utgangsmaterialet, om-hyggelig vaskes med Vann, kan eventuelle oppløste pentosaner f jer-., nes herfra slik at det. oppnås et raffinert stivelsesprodukt i sorii

i det vesentlige er fri for pentosaner.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er således kjennetegnet ved at kornkjerner underkastes en behandling med en vandig oppløsning i et tilstrekkelig tidsrom til'frembring-else, åv en.hydratisering og bløtgjøring av kjernene, at de hydrar tiserte og bløtgjorte kjerner våtformales forsiktig på en slik måte at det unngåes en frigjørelse av pentosaner fra fibrene i kjernene, at fibrene og de dertil knyttede pentosaner samt kim og gluten skilles fra det våtformalte produkt til dannelse av en stivelsesholdig fraksjon som er i alt vesentlig fri for uoppløse-lige pentosaner, at den stivelsesholdige fraksjon vaskes omhyg-gelig med en vandig oppløsning for fjerning av oppløselige kompo-nenter, at den raffinerte stivelsesholdige fraksjon deretter hydrolyseres, og at det dannede hydrolysat raffineres.

Hydratiseringen og bløtgjøringen av kornkjérnene utføres fortrinnsvis med vann ved en temperatur på ca. 50°C, f.eks. innenfor et område på fra M0-55°C.

Under hydratiseringen og bløtgjøringen sveller kjernene. Vanligvis er ca. 80 % av kjernene svellet etter 2-3 timers forløp. Por å oppnå en fullstendig hydratisering og bløtgjøring av kjernene holdes disse imidlertid i kontakt med vannet i et

tidsrom på 5-15.timer.

Hydratiseringen og bløtgjøringen av kornkjérnene ad-skiller seg fra den støpeprosess som vanligvis anvendes ved fremstilling av stivelseshydrolysater fra maiskjerner. En støpe-prosess tjener således til å ekstrahere vannoppløselige komponen-ter fra maiskjernene og etterlate de sistnevnte intakte. I mot-setning til dette resulterer hydratiseringen iog bløtgjøringen av kornkjérnene i en ekstraksjon av bare 1-2 vektprosent oppløse-lige forbindelser..

Videre må en støpeprosess som er basert på anvendelse av SOjtil nedbrytning av glutengitteret, fortsettes i et tilstrekkelig-langt tidsrom, dvs. 24-60 timer for iverkset-telse av en kraftig melkesyreproduk3jon for å oppnå et stort stivelsesutbytté.

Hydratiseringen og bløtgjøringen av kjernene med vann utføres fortrinnsvis i motstrØm. En slik motstrømshydrati-sering og -bløtgjøring kan utføres i en såkalt diffusør, hvori kjernene bringes i kontakt med vann med en liten væskehøyde, mens kjernene transporteres fra den ene ende.av diffusøren mot den andre. Anvendelsen av en slik diffusør bevirker at£ det stort sett ikke kskjer noen nedbrytning av de svellede kjerner og at alle kjerner underkastes innvirkning av vann i tilnærmel-j>■

r

sesvis samme tidsrom. Ved å'unngå en nedbrytning av de svellede kjerner, holdes ekstråksjonen av oppløselige forbindelser på et relativt lavt nivå.

En særlig velegnet diffusør består av et svakt hellende langstrakt trau inneholdende en eller flere transportører til transport av fast materiale fra den nederste ende av trauet mot den øverste ende i motstrøm med vann som innføres ved den Øverste ende av trauet og uttas ved dens nederste ende. En slik diffusør (av DDS-typen) fremstilles av Aktieselskabet De Danske Sukkerfabrikker. Oppholdstiden for kornkjérnene i en slik diffusør er fortrinnsvis 6 timer.

Som nevnt ovenfor skal våtformalingen av de hydratiserte og bløtgjorte kjerner utføres nUforsiktig for å unngå at pentosaner frigjøres fra fibrene i kjernene.

Hvis forraalingen ér for kraftig, går pentosanene i oppløsning og kan ikke skilles fra stivelsesfraksjonen. I så fall gjenfinnes pentosanene i stivelseshydrolysatet og etter dette oppstår de ovenfor omtalte problemer.

Våtformalingen av de hydratiserte og bløtgjorte kjerner kan utføres i kjente møller.

Etter våtformalingen av de hydratiserte og bløtgjorte kjerner fraskilles fibrene og: de ikke-oppløste pentosaner som . er knyttet til disse, så vel som kim og gluten, som er blitt fri-gjort fra kjernene under den omtalte forbehandling, til dannelse av et stivelsesholdig produkt som i det vesentlige er fri for uoppløselige pentosaner. Fraskillelsen utføres fortrinnsvis ved

sikting f.eks. ved anvendelse av en sikt med en raaskestørrelse

•på ca. 350 mikron.

Det fraskilte materialet underkastes fortrinnsvis

en tørking for dannelse av et biprodukt med én stor næringsverdi.

Etter fraskillelsen av fibre, uoppløselige pentosaner, kim og gluten, vaskes den dannede stivelsesoppsletnming for fjerning av oppløselig.komponenter slik som eventuelle oppløste pentosaner,.'aske, proteiner inkludert gluten og aminosyre.

' Utvaskingen kan utføres i et dekanteringsapparat og fortrinnsvis som en totrinnsprosess hvor friskt vann tilsettes etter det første vasketrinn og vaskevannet fra det annet.vasketrinn resirkuleres til det første vasketrinn., Vaskevannet fra

1

det første vasketrinn kan resirkuleres pg anvendes ved den ovenfor beskrevne hydratisering og bløtgjøring.

Den vaskede stivelsesoppslemming hydrolyseres deretter på i og for seg kjent måte. Hydrolysen omfatter fortrinnsvis en syre- eller enzymatisk forvæsking eller en kombinert<:>syre-eller enzymatisk forvæsking etterfulgt av en forsukring.

Når3tivelsen underkastes enzymatisk forvæsking, oppvarmes, oppslemmingen til en temperatur på mellom 80 og 120°C

og et forvæskingsenzym slik som ot-amylase tilsettes. Den valgte temperatur avhenger av den benyttede otramylase-type.

Det således dannede forvæskedé produkt forsukres deretter fortrinnsvis enzymatisk.

Valget av forsukringsenzym eller -enzymer avhenger av det ønskede sluttprodukt. En forsukring med soppamylase resulterer således i stivelse med et stort maltoseinnhold, mens

det oppnås en sirup med et stort dextroseinnhold ved anvendelse av amylogluk03idase som forsukringsenzym. Porsukringen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på mellom 50 og 60 o C.

Etter forsukringen- kan det foretas en fraskillelse av uoppløselig gluten fra det dannede hydrolysat. Fraskillelsen av gluten utføres fortrinnsvis i et de.kanteringsapparat. : Den således oppnådde faste fase kan tørkes for dannelse av et produkt ; . med en stor næringsvérdi..

Det. hydrolysat som oppnås på denne måte inneholder vanligvis 2- k vektprosent proteiner basert på tørrvekten og størsteparten av disse proteiner har kolloid størrelse, dvs. en partikkelstørrelse på under 0,3 mikron.

Størsteparten av proteinene skilles deretter fra hydrolysatet f.eks. ved ultrafilterering. Ved å underkaste hydrolysatet en ultrafiltrering kan det fjernes fra dette hydrolysat

80-90 vektprosent av proteinene.

De ved ultrafiltreringen fraskilte proteiner tørkes fortrinnsvis for dannelse av et tørt produkt med en stor protein-kohsehtrasjon. De fraskilte proteiner kan også tilsettes den fraksjon som. innéholder fibre, pentosaner, kim og gluten, og som er blitt skilt.fra det våtforæalte produkt før tørkingen av den nevnte fraksjon.

Det ved ultrafiltreringen dannede permeat kan inne- holde oppløselige proteiner f.eks. fra 0,1 til 0,6 vektprosent samt aske f.eks. fra 0,1 til 0,3 vektprosent basert på .tørt sukker.

Som følge av dette foretrekkes det å raffinere permeatet ytterligere. Permeatet kan således bringes i kontakt med aktivt karbon eller et ioneutvekslermateriale..

Det3åledes dannede raffinerte hydrolysat.kan videre behandles for dannelse av maltose- og/eller dextrosesirupper, dextrpsemonohydrat, såkalt totalt sukker eller sterkt fruktose-holdige sirupper.

Det har overraskende vist seg at opptil 90 Jf av stivelsen inneholdt i hvetekorn kan omdannes til sukker ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte, men3 bare 7^-76 % av

stivelsen omdannes ved de hittil benyttede fremgangsmåter. Mens det således kreves ca. 2,2 tonn hvete for dannelse av 1 tonn sukker ved anvendelse ay den kjente fremgangsmåten, kreves det bare

1,75 tonn hvete for.dannelse av samme mengde sukker ved foreliggende fremgangsmåte.

Også vannforbruket er vesentlig lavere ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte. Således kreves kun 1,5 ver vann til behandling av 1 tonn hvete ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte, mens det kreves ca. 8 ra^ ved en tradisjonell fremgangsmåte.

Ved de ovenfor beskrevne utførelsesformer fraskilles proteinene etter hydrolysens avslutning. Det er imidlertid også mulig å fjerne proteinene fra det forvæskede produkt f.eks. ved uitrafiltrering..-.

Hvis fraskillelsen av proteiner utføres forut for forsukringen, kan det forsukrede produkt underkastes en ytterligere uitrafiltrering umiddelbart etter forsukringstrinnet. Denne ut-førelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen frembyr den fordel at raffineringen lettes. Ved å fjerne proteinene forut _(for forsukringen forhindres det således at proteinene går i opp-løsning eller omdannes til kolloider under.forsukringen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives mer detal-jert under henvisning til tegningen, som skjematisk illustrerer foreliggende fremgangsmåte.. På tegningen betegner 1 en diffusør av DDS-typen> : hvori kornkjerner behandles i motstrøm med vann som tilføres diffusøren gjennom rør 2.. De hydratiserte og bløtgjorte kjerner

overføres.til "en våtmølle 3, mens vann inneholdende aske, opp-løselige proteiner og oppløaelige pentosaner innføres i et kokeapparat U, hvori vannet kokes i 1-5 minutter. ;i;.",<y>

Det våtformalte stivelsesholdige materiale i form av en oppslemming innførés på en sikt 5 for å fjerne fibre med hertil knyttede pentosaner, kim og gluten..'

Det fraskilte materialet ,innføres i et tørkeapparat

6, mens oppslemmingen overføres til et første dékåntéringsåppa-rat 7 og deretter til et annet dekanteringsapparat 8. Etter den

første dekåntering tilsettes vann gjennom rør 9 Pg dekanterings-vann fra det andre dekanteringsapparat 8 resirkuleres til det første dekanteringsapparat 7 igjennom et rør 10. Vannet fra. det første dekanteringsapparat 7 resirkuleres til diffusøren 1 gjennom røret 2. Det innføres friskt vann i røret 2 gjennom et. rør 11. : _

Stivelsesoppslemmingen fra det andre dekanteringsapparat 8 innføres i en.såkalt jet-cooker 12, hvori oppslemmingen oppvarmes til en temperatur på ca. 85°C. Bakteriell a-amylase

innføres i nevnte jet-cooker 12 gjennom et før 13.-..

Det forvæskede produkt overføres til én forsukrings-tank 14 og soppamylase eller amyloglukpsidasé innføres heri gjennom et rør 15. Temperaturen i forsukringstariken 14 holdes på

ca-, 6d°C. ' '. ■.'

Det forsukrede produkt innføres.på et filter 16 til dannelse av et.filtrat som innføres i. ét ultrafiltreringsapparat 17, ogen glut enfraks j on som sammenblandes med den faste f raks j on dannet på sikten :5..-, •• ? . • Permeatet, som! oppnås i .ultrafiltreringsapparatet 17, . innføres i en ioneutvekslerkolonné' 18, mens konsentratet' enten blandes med fraksjonene dannet på sikten.5 og filteret 16 eller tørkes i et tørkeapparat 19.

Etter å ha passert: ioneutvekslerkolonneh 18 innføres det raffinerte hydrolysat i et kokeapparat.20.-, hvori, det konsentreres til dannelse av én sirup som kan underkastes ytterligere. behandlinger. Det ved hjelp av ioneutvekslerkolpnnen 18 fraskilte produkt kan blandes med konsentratet fra ultrafilterings-rv apparatet 17. ' : P .' Ved koking av hydratiseringsvannét frå diffusøren.l utfelles!størsteparten av.proteinene og en del av pentosanene. -Bunnfallet skilles' fra væsken og blandes med fraksjonene dannet på sikten 5 og filteret 16. Den gjenværende væske overføres til et inndampriingsapparat 21, hvori den konsentreres. Konsentratet blandes også:med fraksjonene dannet på sikten 5 og filteret 16.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til følgende eksemplar.

EKSEMPEL 1 .r

10 kg hvetekjerner ble innført i en diffusør av DDS-typen. Vann med en temperatur på 50-55°C og inneholdende 0,2$ S02på vektbasis,; ble ført i motstrøm med strømmen av hvetekjerner ' gjennom diffusøren. Den totale oppholdstid i apparatet var 8

timer. Vannet som ble benyttet til hydratiseringen, bløtgjorde hvetekjernene og mindre mengder oppløselige forbindelser ble ekstrahert fra hveten.

Forholdet (på vektbasis) mellom hvetekjerner og vann var 1:2..

Hvetekjernene absorberte i løpet av et tidsrom på 2 timer en vannmengde-:tilsvarende deres egen vekt og volumet ble fordoblet. De hydratiserte og bløtgjorte kjerner ble ført gjennom en grovt formalende tanirkransraølie som bearbeidet kjernene under frigjøring av stivelse, gluten, kim og fibre.

Stivelsesoppslemmingen inneholdende stivelse, gluten, fibre," kim sog'oppløste forbindelser ble ført over en sikt f. eks. en sikt av D3M-typen for fjerning, av ennf raks jon inneholdende

fibre og kim. Fraksjonen ble tørket og vidérebehandlet til dannelse av en kake. 'Den ra" stivelse/glutenoppslemming ble ført gjennom en sentrifuge av dekanteringstypen, hvorved oppslemmingen ble konsentrert og vasket i motstrøm med friskt vann for reduk-sjon av innholdet av oppløselig aske og oppløselig organisk materiale^; Vaskevæsken ble resirkulert til hydratiserings- og bløt-gj øringstrinnet.. Konsentrasjonen av den delvis raffinerte oppslemming ble innstilt på 3035 tørrstoff .basert'på stivelsen og. , oppslemmingen ble forvæsket ved hjelp.av bakteriell ^-amylase i .

en jet-cooker ved 85°C.: Etter forvæsking ble oppslemmingens

temperatur innstilt på 60°C og pH-verdien på 4,8.' Amyloglukosi-daseenzym ble tilsatt, og det således oppnådde produkt ble for-

sukret i ca. 72. timer'. Det ■ forsuk<r>edehydrolysat ble ført gjennom

et'dekanteringsapparat for fjerning av den uoppløselige gluten-fraksjon. Glutenfraksjonen ble renset med friskt vann. Hydrolysatet dannet i dekanteringsapparatet bestod av sukkerarter og hovedsakelig kolloide proteiner som kunne passere gjennom pore-■'åpninger méd dimensjoner på fra 0,1 til 0,3 mikron, f*eks. gjennom et mikroporefilter.

Hydrolysatet ble raffinert i et ult.rafilterihgs^-apparat. Det kolloide materialet ble tilbakeholdt fullstendig v av uitrafiltreringsmembranene. Det ved'hjelp av ultrafilterings-apparatet dannede hydrolysat (permeat) var vannklart og ble ytter^-ligere raffinert ved kjient iorieutvek3lingsbehandling. Permeatet

inneholdt ca. 0,3 % aske og 0,5 % oppløselige proteiner basert på tørt sukker.

Den konsentrerte hydratiseringsvæsf;^, fibrene og kimene, fra DSR-siktene, proteinfraksjonen fra dekanteringsappa-ratene og konsentratet fra ultrafiltreriirgsapparatet ble sammen-blandet og tørket til dannelse av et animalsk formateriale av høy kvalitet.

': Etterfølgende tabell viser tørrstbffbalanseri opptil den endelige raffinering av hydrolysatet.

EKSEMPEL 2

250-g,rug av Caro-Kurz-typen (216 g tørrstoff inneholdende 135 g 3tivelse)' ble gjennombløtt i .8 timer ved 50°C i 750 g. vann, hvortil det var blitt tilsatt 0,4 g NaHSO^. Etter hydratiseringen ble rugkjernene våtforraalt forsiktig med vann i en konsentrasjon på 15$ tørrstoff for å unngå nedbrytning av fibrene. Fibrene ble fjernet ved sikting og de uoppløselige forbindelser (stivelse/protein) ble fraskilt ved sentrifugering.

Konsentrasjonen av den klarede oppløsning, som inneholdt 1,5 %

tørrstoff, ble innstilt på 0,5 % tørrstoff og viskositeten målt ved 25°C. Viskositet var: 1,778 (vann tilsvarende 1000). Konsentrasjonen av pentosaner i den klarede oppløsning var 12,1 % på tørrstoff basis.

Den ved sentrifugeringen fraskilte sti.velse/protein-blanding ble forvæsket med &-amylase og deretter forsiikret ©med amyloglukosidase, og de uoppløselige proteiner fjernet ved sentrifugering. GlukoseopplØsningen som var uklar som følge av inn-hold av kolloidalt materiale, ble.; omdannet til en fiillstendig

klar glukoseoppløsning ved uitrafiltrering (ultrafiltrerings-.-membran -"CA -: :10"). Det ved ultraf iltreringen dannede konsen-. trat ble pumpet gjennom ultrafil%3?eringsapparatet inntil det inneholdt mindre enn 1 glukose.; Konsentratet hadde på.dette tidspunkt en meget lav viskositet og blokkerte ikke., ultrafiltreringsapparatet. -

EKSEMPEL 3 ■ "■

500 g bygg - bygg av fortypen - (440 g tørrstoff inneholdende 3.17 g stivelse) ble bløtgj ort i 6 timer ved 50°C "i .1500 g vann, inneholdende 0,1 vektprosent SOg. Etter bløt-gj ør ingen blé kjernene våtforraalt med vann-i en konsentrasjon på 12 % tørrstoff for å unngå omfittende nedbrytning av .fibrene. Fibrene ble. fraskilt ved hjelp av en 350 jim sikt, og de uopp- . løselige forbindelser, som passerte gjennom sikten, og som hovedsakelig besto,!av stivelse og proteiner, ble fraskilt .ved sentrir fugering. Væsken fra sentrifugeringstrinnet inneholdt 1,3 % tørrstoff./ Oppløsningen ble klaret ved filtrering, og konsentrasjonen innstilt på 0,5 % tørrstoff. Viskositeten.ble målt ved 25°C og var" 1,326 (vann tilsvarende 1000) .• "Konsentrasjonen

..av pentosaner i den klarede oppløsning var ,8,75 % på'tørrstoff-

' basis. Stivelses/protein-blandingen som ble fraskilt ved sentrifugeringen, blé forvæsket med ofr-amylase og deretter forsukret " ^ med amyloglukosidase, og de uoppløselige proteiner ble fjernet

ved sentrifugering. GlukoseopplØsningen som inneholdt kolloi-;

dalt materiale, ble omdannet til en fullstendig klar glukoseopp- - løsning ved uitrafiltrering (ultrafiltreringsmembran -"CA.- 10")........

Det ved ultrafiltreringen dannede konsentrat ble pumpet gjennom ultrafiltreringsapparatet inntil det inneholdt minst enn 1. % ,

glukose. Konsentratet hadde på dette tidspunkt en lav viskositet og blokkerte ikke ultrafiltreringsapparatet.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av raffinerte stivelr seshydrolysater fra stivelsesholdige kornsorter,karakterisert vedat kornstoffkjerner underkastes behandling med en vandig oppløsning i et tilstrekkelig tidsrom til frem- bringelse av eri hydratisering og bløtgjøring av kjernene; at de hydratiserte og bløtgjorte kjerner våtformales forsiktig på en slik måte at det unngås frigjørelse av pentosaner fra fibrene i kjernene, at fibrene og de hertil knyttede pentosaner så vel som., kim-og gluten skilles fra det våtformalte produkt til dannelse av en stivelse3holdig fraksjon som stort sett er fri for uoppløse-lige pentosaner, åt; den stivelsesholdigé fraksjon vaskes omhygge- lig med en vandig oppløsning for fjerning a<y>oppløselige bestand-deler herfra, at den raffinerte stivelsesholdige fraksjon deretter hydrdlyseres, og at det dannede hydrolysat til slutt raffineres.

2..Fremgangsmåte ifølge krav 1,.karakterisert ved. at kornkjérnene hydratiseres og bløtgj Øres. ved en temperatur på fra 40 til 60°C 3-'.

Fremgangsmåte ifølge "krav 1, ,.karakterisert vedat kornkjérnene hydratiseres og. bløt gjøres i et tidsrom på fra 5 til 15 timer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert; ,,v e d at hydratiseringen og bløtgjøringen av kornkjérnene utføres i motstrøm.

5. ; Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat hydratiseringen og bløtgjøringen av kornkjérnene utføres i en diffusør.., 6..

Fremgangsmåte ifølge krav 1, ,karakterisert vedat fraskillelsen av fibre, pentosaner,. kim og . gluten utføres ved sikting.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved: at vaskingen av deri stivelsesholdige fraksjon., utføres ved dekantering..

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, -karakterisert vedat den stivelsesholdige ,fraksjon vaskes to ganger.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat kornkjérnene er hvetekjerner.-