Forankringssystem.Anchoring system.
Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning beregnet for nedsenking på sjøbunnen og forankring til denne. Mer spesielt, men ikke'utelukkende, vedrører foreliggende oppfinnelse et forankringssystem for oppankring av et forsyningsskip i nærheten av en marin plattform. Det skal imidlertid anføres at anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse også kan benyttes f. eks. for beskyttelse av installasjoner på sjø-bunnen, så som borehoder og/eller "sub-sea completions", eller lignende. The present invention relates to a device intended for immersion on the seabed and anchoring to it. More particularly, but not exclusively, the present invention relates to an anchoring system for anchoring a supply ship in the vicinity of a marine platform. However, it should be stated that the device according to the present invention can also be used, e.g. for the protection of installations on the seabed, such as drilling heads and/or "sub-sea completions", or the like.
Når et forsyningsskip ligger oppankret til en plattformWhen a supply ship is anchored to a platform
benyttes vanligvis forsyningsskipets.eget baug-anker, idet skipet dropper anker i god avstand fra plattformen og bakker inn mot denne. I tillegg holdes forsyningsskipet i posisjon ved hjelp av to vaiere', trosser eller lignende som løper mellom forsyningsskipets akterende og plattformen. Fortøyningskablene holdes i strekk,-men siden lengden på -den/de forre kabler er mange ganger havdypet, vil enorme laterale bevegelser -av forsyningsskipet være mulig. Siden plattformene installeres eller benyttes på stadig dypere vann, blir den konvensjonelle opp-ankr ingsmetode med utlegning av ankere mer og mer komplisert. the supply ship's own bow anchor is usually used, as the ship drops anchor a good distance from the platform and backs up towards it. In addition, the supply ship is held in position by means of two cables, ropes or the like that run between the supply ship's stern and the platform. The mooring cables are kept in tension, -but since the length of -the front cable(s) is many times the depth of the sea, enormous lateral movements -of the supply ship will be possible. Since the platforms are installed or used in ever deeper water, the conventional anchoring method with the laying of anchors becomes more and more complicated.
På mange oljefelt vil ankeret nødvendigvis måtte droppes i nærheten av plattformen fordi det allerede kan være endel installasjoner, så som rørledninger, brønnhodér, etc. I pk-Ufo"-*^Denne forankringsmåte er derfor ikke lenger tillatt eller t hvert fall svært begrenset. Problemet med at ankere trekkes er velkjent og kan forårsake en rekke kritiske situasjoner. ;I mange tilfeller trenger forsyningsskipet assistanse fra;andre forsyningsskip for å klare å holde baugen opp mot været. ;Ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes en stasjonær for- '. ankringsbøye som ligger i sikker avstand fra plattformen. Ved Ved forankring legges forsyningsskipet med baugen til bøyen hvoretter den forre forankring tilveiebringes. Deretter bakkér forsyningsskipet inn mot plattformen hvoretter forsyningsskipets akterende forbindes til denne. Vaierne strammes deretter inn hvorved fortøyningssystemet holdes i strekk. Derved reduseres forsyningsskipets laterale bevegelse i forhold til plattformen slik at overføring av last blir langt enklere. ;Forankringssystemet omfatter to enheter; en nedre del samt;en øvre del. Deri nedre del omfatter et forankringslegeme som hviler på og er forankret til sjøbunnen, en nedre forankringskabel, samt en mellomliggende bøye som ligger i god avstand under havoverflaten og som er forankret til nevnte nedre forankringslegeme ved hjelp av nevnte nedre forankringskabel. ;Den øvre del omfatter en øvre forankringskabel som ved sin nedre ende er forankret i nevnte mellomliggende Jsøye og som ved sin øvre ende er forbundet med en forankringsbøye som flyter på overflaten. Denne er på sin side utstyrt med en forankringsline utstyrt med en markeringbøye og en såkalt "pick-up"- line. Både nevnte nedre og øvre forankringskabler er i hver sin ende utstyrt med en svivelkopling. Ifølge foreliggende oppfinnelse tilstrebes det å tilveiebringe et systera hvor behovet for vedlikehold av forankringssystemets nedre del mer eller mindre er eliminert^ men hvor den øvre del-derimot-krever vedlikehold med-jevne-mellomrom. Ved å anordne den mellomliggende bøye omtrent 20 til 3 0 meter under havflaten, vil den øvre del av forankringssystemet, inkludert den mellomliggende bøye, ligge innen vanlig arbeidsdybde . for vanlige dykkere. ;Forankringslegemet består av en rørformet- ring dannet av mangekant eller en torus samt en mer eller mindre kjegleformet, hul midtre del. Ideelt sett bør nevnte hule ringlegeme være utformet som en torus .' fremkommet ved å rotere en sirkulær ring. Del skal imidlertid anføres at torusen eventuelt kan fremkomme ved å rotere en hul mangekant. Videre kan det hule ringlegeme være sammensatt av fortrinnsvis sylindriske seksjoner sammensatt for dannelse av et mangekantet legeme. Den mer eller mindre kjegleformede, hule midtre del kan være dannet av en kjegle eller en mangekantet pyramide,som.eventuelt kan være avkortet Nevnte mer eller mindre kjegleformede midtre del er innspent i det hule, ringformede legeme på en slik måte at overgangen mellom kjegle og ring er kontinuerlig uten skarpe bøyer eller overganger. Nevnte kjegle og nevnte ring danner fortrinnsvis en monolitisk enhet. Nevnte rørformede ring holdes tørrlagt under utslepingen og ballasteres ved å pumpe inn vann på feltet for derved å muliggjøre nedsenking og evt. å tilveiebringe tilstrekkelig penetrasjonsvekt. For å øke penetrasjonsvekten og evt. å bedre stabiliteten under utslepingen kan grus/vann fylles opp i mellomrommet mellom den mer eller mindre kjegleformede, midtre del og den rørformede ring. En dreibar sjakkel med tilbehør er innstøpt ved kjeglens topp. Nevnte forankringslegerae er fortrinnsvis utført i betong. ;Største belastning på betongringen oppstår ved nedsenkingen. Normalt vil det være atmosfærisk trykk innvendig. Dette vil være situasjonen ved de fleste tilfeller for vanndybder opp til 200 meter. ;Etter at betongringen er fylt med vann vil belastningen på denne være ubetydelig. Kjeglen vil bli belastet som følge av strekk i forankringen. Utformingen av betongen er i stor grad bestemt av hensynet til de store utvendige belastninger fra vanntrykk ved nedsenkningen; Den valgte form er: gunstig da det vesentlig opptrer membrankrefter. Vertikalkrefter fra forankringen kommer inn på toppen av kjeglen. Kreftene over-føres til kjegleflaten som strekk-krefter og bare med ubetydelig bøying. ;Ved uttauing fra dokk kan det benyttes luft under søylen uten at det blir problemer med stabiliteten. Ved tauing offshore er konstruksjonen stabil. Den ligger imidlertid dypt i sjøen og det kan være hensiktsmessig å legge på et midlertidig dekk for å unngå vann i fordypningen mellom ring og kjegle. Det er eller mulig at den vil hvelve på grunn av bølgepåvirkhingen. ;Ved nedsenkingen er stabiliteten sterkt redusert. Ringen forutsettes å være helt tett slik at den er uten fritt vann innvendig. Avstand mellom ringens tyngdepunkt og topp-kjegle (holdekraftens angrepspunktl er ca. 3^2 meter. Da holdekraften er liten i forhold til mooringens totale volum, må en regne med at strømpåvirkning kan medføre at mooringen blir hengende meget skjevt. Eventuelle lekkasjer vil forsterke dette forhold da ;vannet vil samle seg i en side.;Ved hevning fra bunnen trykkes det innvendige vann ut ved bruk;av trykkluft. Av hensyn til stabiliteten er det nødvendig å;få ut praktisk talt alt vannet. Det er ordnet med et forsenket drenasjesystem og alternative utstrømningsrør. Det rør som ligger nærmest mooringens lavpunkt åpnes og vannet strømmer ut når det kommer trykkluft inn i betongringen. Røret er utformet som en stor vannlås for å hindre vann fra å strømme inn. Den økte oppdrift fra luftfylte ring er ikke tilstrekkelig til å ;få mooringen til å flyte opp. Nødvendig løftekraft er imidlertid liten sammenlignet med den totale volum. Derved må det-regnes med.betydelig: skjevstilling også-ved-hevning. ;Nevnte nedre forankringsline forbinder det nedre forankrings-legemeog den mellomliggende bøye. Nevnte mellomliggende bøye er ballastert slik at den har en "positiv" oppdrift. ;Derved holdes nevnte nedre forankringsline i strekk, hvorved slitasjen reduseres. ;Bøyen er fortrinnsvis laget av glassfiber og kan være utstyrt med skumplast av egnet art. ;Den øvre forankringsline forbinder den-mellomliggende-bøye og forankringsbøyen. Forankringsbøyen omfatter et fortøynings-trossesystem bestående av et lodd, en kjetting med dreibar sjakkel, samt en "pick-up"-line med markeringsbøye og en fortøyningstrossi Loddet er beregnet på å. trekke kjettingen ;inn i og ned i et sentraltliggende opptaksrom på bøyen når ikke forsyningsskip er forankret til denne. ;Når systemet brukes blir i det minste med kjetting og;lodd trukket opp til loddet stopper mot en stoppanordning montert på toppen av bøyen. Under hele dette stadiet, d.v.s. ;når et forsyningsskip er fortøyd-~til-bøyen," så vil kun kjettingen være i kontakt med vann slik at den syntetiske forankringstrosse ikke blir liggende å gnage mot bøyen. ;For å vilveiebringe tilstrekkelig fastholding av forankringslegemet, kan dette ved sin underside være utstyrt med et skjørt eller lignende organer som er presset ned i sjøbunnen. Foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: figur 1 viser i perspektiv en plattform, en fortøyningsbøye samt et forsyningsskip; ;figur 2 viser et horisontalt oppriss av en utførelsesform av forankringslegemet; ;figur 3 viser et vertikalsnitt langs linjen A-A på figur 2; ;figur 4 viser et delvis gjennomskåret vertikaloppriss av den mellomliggende bøye; ;figur 5 viser et vertikalsnitt gjennom oppdriftslegémet; ;figur 6 viser et horisontalt oppriss av bøyen på figur 5; ;figur 7 viser i detalj den øvre del av ovenenvnte bøye med loddet og kjetting i en uttrukket og en tilbaketrukket (stiplet) stilling; og ;figur 8 - 12 viser- forskjellige stadier ved- byggingen" av ~ forankringslegemet. ;Figur 1 viser i perspektiv--et forsyningsskip 1 som er forankret til en marin plattform 2 ved hjelp av to vaiere eller trosser 3 som strekker seg mellom forsyningsskipets 1 akterende og plattformen 2. Videre er forsyningsskipet 1 ved baugen fortøyd i en forankringsbøye 4 via en fremre vaier eller trosse 5 som strekker seg mellom forsyningsskipets 1 baug og forankringsbøyen 4. Forankringsbøyen 4 er fast forankret til sjøbunnen 6 ved hjelp ;av et forankringslegeme 7 som er fundamentert på sjøbunnen 6,;en nedre ^orankringsline. 8, en mellomliggende bøye 9 samt. en øvre forankringsline 10. Den nedre forankringslihen 8 holdes fortrinnsvis forspent ved å gi den mellomliggende bøyen 9 "positiv" oppdrift. Derved reduseres slitasjen på den nedre forankringsline 8 hvorved hyppigheten av ettersyn og vedlike- ;hold for denne del i høy grad reduseres. Nevnte mellomliggende bøye 9 ligger fortrinnsvis omtrent 20 til 30 m. under havflaten 11. ;Figur 2 viser et horisontalt oppriss av forankringslegemet 7 ifølge foreliggende oppfinnelse. Dette omfatter et rørformet, hult ringlegeme 12 samt en i dette sentralt anbragt, rett-avkortet-kjegle 13. Ringlegemet 12 består av seksten ensartede, tilnærmet sylindriske seksjoner som er satt sammen for dannelse av et sekstenkantet ringlegeme 12. Hulrommet i hver av nevnte seksjoner er fortrinnsvis utformet sylindrisk med sirkulært tverrsnitt. Rent ideelt er det ønskelig at ringlegemet 12 ;er utformet som en torus fremkommet ved å rotere en sirkulær ring. Av-forska-lingsraessige og økonomiske årsaker--er imidlertid et toruslignende ringlegeme sammensatt av ovennevnte ensartede, tilnærmelsesvis sylindriske seksjoner 14 foretrukket som vist med stiplet-linje på figur 3. - Av-praktiske grunner er hver av seksjonens ytre flater gitt en form som vist på figur 3. Den ytre flate er dannet av fire plane flater 15 kombinert med en domlignende kalott. Derved forenkles både forskaling og støping idet konvensjonelle forskalingsenheter kan benyttes for de plane platene, mens den domlignende kalott fortrinnsvis støpes uten overforskaling. Nevnte fire plane ytterflater 15 ;er anordnet slik "i forhold til hverandre at to av flatene er parallelle og vertikale mens to danner en V-formet nedre egg eller kant 17. Nevnte egg 17 vil til en viss grad fungere som et forankringsskjørt. Alternativt kan ringlegemet være utstyrt med skjørt (ikke vistl eller ribbe som strekker seg rundt ringlegemet og som sammen med/ i stedet for nevnte egg 17 er beregnet å tilveiebringe tilstrekkelig forankring for ringlegemet. Vinkelen mellom de flatene som danner nevnte V er valgt slik at veggene i nevnte "kjeglelignende" legeme danner en kontinuerlig, rettlinjet forlengelse. Som vist på figur 2 og 3 ;er forankringslegemet utstyrt med et ballastsystera 18 for å rauliggjøre -tilførsel/f jerning av eventuelt ballastvann ~inn~i ringlegemet 12. ;Figur 4 viser et delvis gjennomsnittet vertikalt oppriss av den mellomliggende bøyen 9 samt den nedre og den øvre forank ringslinen 8,10. Hensikten med den mellomliggende bøyen 9 er å muliggjøre et strekk i den nedre forankringslinen 8 samt å redusere nevnte nedre lines vinkelutslag. Den mellomliggende bøyen 9 er fortrinnsvis laget av glassfiberarmert plast og er inndelt i en rekke separate rom 19 som fortrinnsvis er fylt med skumplast 20 av et egnet slag. Forbindelsen mellom den mellomliggende bøye 9 og den øvre og nedre forankringsline 8, 10 utgjøres av en øvre og nedre brakett 21 festet på bøyen, et øvre og nedre kjettingledd 22, en øvre og nedre svivel 23 samt en øvre og nedre sjakkel. Derved tillates relativ rotasjon av den mellomliggende bøyen 9 og/eller forankringsbøyen 4. ;Figur 5 viser et vertikalsnitt gjennom forankringsbøyen 4. Bøyen 4 består av et oppdriftslegeme 24 som er utstyrt med et fastmontert, sentralt stående rør 25. Nevnte rør 25, som ved sin øvre ende.er åpen, står i åpen kommunikasjon med utsiden gjennom en åpning 26 i oppdriftslegemet 24. Nevnte åpning 26 er ved sin øvre ende avrundet for å redusere slitasje/mulig-hetene for opphenging av den fremre forankringsline 5. Ved sin øvre ende er nevnte rør dessuten utstyrt med en stoppanordning 27 beregnet-for å stoppe loddet 28 som .er :glidbart anordnet i nevnte rør 25 og som sammen med en kjettingstump 2 9 danner den ene enden av den fremre forankringsline. Nevnte lodd er beregnet på å trekke kjettingen(og i det minste deler av nevnte fremre fortøyningsline 5)ned i røret 25 når linen 5 ikke er i bruk. Figur 6 viser et horisontalt oppriss av bøyen 4 på figur 5 og figur 7 viser i detalj et vertikalsnitt gjennom deler av bøyens 4 øvre del. Figurene 8-12 viser forskjellige trinn ved en foreslått fremgangsmåte for bygging og installering av forankringslegemet ifølge foreliggende oppfinnelse. ;For ytterligere detaljer vises til vedlagte NC-rapport *In many oil fields, the anchor will necessarily have to be dropped near the platform because there may already be a number of installations, such as pipelines, wellheads, etc. In pk-Ufo"-*^This anchoring method is therefore no longer permitted or at least very limited. The problem of anchors being pulled is well known and can cause a number of critical situations. ;In many cases, the supply ship needs assistance from;other supply ships in order to manage to keep the bow up against the weather. ;According to the present invention, a stationary anchor buoy is used which lies at a safe distance from the platform. At When anchoring, the supply ship is laid with the bow to the buoy, after which the forward anchorage is provided. The supply ship then backs up towards the platform, after which the supply ship's stern is connected to it. The cables are then tightened, whereby the mooring system is kept in tension. This reduces the supply ship's lateral movement in relation to the platform so that the transfer ng of cargo becomes far easier. The anchoring system comprises two units; a lower part and an upper part. The lower part comprises an anchoring body that rests on and is anchored to the seabed, a lower anchoring cable, as well as an intermediate buoy that lies a good distance below the sea surface and that is anchored to said lower anchoring body by means of said lower anchoring cable. The upper part comprises an upper anchoring cable which is anchored at its lower end in said intermediate Jsøye and which is connected at its upper end to an anchoring buoy which floats on the surface. This, in turn, is equipped with an anchor line equipped with a marking buoy and a so-called "pick-up" line. Both the mentioned lower and upper anchoring cables are equipped at each end with a swivel connection. According to the present invention, efforts are made to provide a systera where the need for maintenance of the lower part of the anchoring system is more or less eliminated, but where the upper part-on the other hand-requires maintenance at regular intervals. By arranging the intermediate buoy approximately 20 to 30 meters below the sea surface, the upper part of the anchoring system, including the intermediate buoy, will lie within the normal working depth. for ordinary divers. The anchoring body consists of a tubular ring formed by a polygon or a torus and a more or less cone-shaped, hollow central part. Ideally, said hollow annulus should be designed as a torus.' obtained by rotating a circular ring. Part should, however, be stated that the torus can possibly appear by rotating a hollow polygon. Furthermore, the hollow annular body can be composed of preferably cylindrical sections assembled to form a polygonal body. The more or less cone-shaped, hollow central part can be formed by a cone or a polygonal pyramid, which can optionally be truncated. Said more or less cone-shaped central part is clamped into the hollow, annular body in such a way that the transition between cone and ring is continuous without sharp bends or transitions. Said cone and said ring preferably form a monolithic unit. Said tubular ring is kept dry during the dredging and is ballasted by pumping water into the field to thereby enable immersion and possibly provide sufficient penetration weight. In order to increase the penetration weight and possibly improve the stability during the discharge, gravel/water can be filled in the space between the more or less cone-shaped, middle part and the tubular ring. A rotatable shackle with accessories is embedded at the top of the cone. Said anchoring alloys are preferably made of concrete. ;The greatest load on the concrete ring occurs during immersion. Normally there will be atmospheric pressure inside. This will be the situation in most cases for water depths of up to 200 metres. After the concrete ring is filled with water, the load on it will be negligible. The cone will be loaded as a result of tension in the anchorage. The design of the concrete is largely determined by consideration of the large external loads from water pressure during immersion; The chosen form is: favorable as membrane forces are mainly present. Vertical forces from the anchorage enter the top of the cone. The forces are transferred to the cone surface as tensile forces and only with negligible bending. When unmooring from the dock, air can be used under the column without causing problems with stability. When towing offshore, the construction is stable. However, it is deep in the sea and it may be appropriate to put on a temporary deck to avoid water in the depression between the ring and the cone. It is or is possible that it will vault due to the wave action. ;During immersion, stability is greatly reduced. The ring must be completely sealed so that there is no free water inside. Distance between the center of gravity of the ring and the top cone (the point of attack of the holding force is approx. 3^2 metres. As the holding force is small in relation to the total volume of the mooring, it must be expected that the influence of the current can cause the mooring to hang very crooked. Any leaks will reinforce this conditions when the water will collect on one side. When lifting from the bottom, the internal water is pressed out using compressed air. For reasons of stability, it is necessary to get practically all the water out. It is arranged with a sunken drainage system and alternative outflow pipes. The pipe closest to the low point of the mooring opens and the water flows out when compressed air enters the concrete ring. The pipe is designed as a large water trap to prevent water from flowing in. The increased buoyancy from the air-filled ring is not sufficient to to make the mooring float up. However, the required lifting force is small compared to the total volume. Thereby, it must be taken into account: considerable tilting also during lifting . Said lower anchoring line connects the lower anchoring body and the intermediate buoy. Said intermediate buoy is ballasted so that it has a "positive" buoyancy. ;Thereby, said lower anchoring line is kept in tension, thereby reducing wear and tear. The buoy is preferably made of fiberglass and can be equipped with foam plastic of a suitable type. ;The upper anchor line connects the intermediate buoy and the anchor buoy. The anchoring buoy includes a mooring rope system consisting of a plumb bob, a chain with a rotatable shackle, as well as a "pick-up" line with a marking buoy and a mooring rope. when supply ships are not anchored to it. ;When the system is used, at least with chain and;weight is pulled up until the weight stops against a stop device mounted on top of the buoy. During this entire stage, i.e. ;when a supply ship is moored-~to-the-buoy," then only the chain will be in contact with water so that the synthetic anchor line is not left to chafe against the buoy. ;In order to ensure adequate retention of the anchor body, this can be on its underside equipped with a skirt or similar organs that are pressed into the seabed. The present invention will be described in more detail below with reference to the drawings, where: figure 1 shows in perspective a platform, a mooring buoy and a supply ship; figure 2 shows a horizontal elevation of an embodiment of the anchoring body; ;figure 3 shows a vertical section along the line A-A in figure 2; ;figure 4 shows a partially cut-through vertical elevation of the intermediate buoy; ;figure 5 shows a vertical section through the buoyancy body; ;figure 6 shows a horizontal elevation of the buoy on figure 5; figure 7 shows in detail the upper part of the above-mentioned buoy with the plumb line and chain in an extended and a retracted (path spot) position; and ;figures 8 - 12 show- different stages of- the construction" of ~ the anchoring body. ;Figure 1 shows in perspective--a supply ship 1 which is anchored to a marine platform 2 by means of two cables or ropes 3 which extend between the supply ship's 1 aft and the platform 2. Furthermore, the supply ship 1 is moored at the bow in an anchoring buoy 4 via a forward cable or hawser 5 which extends between the bow of the supply ship 1 and the anchoring buoy 4. The anchoring buoy 4 is firmly anchored to the seabed 6 by means of an anchoring body 7 which is founded on the seabed 6, a lower anchoring line 8, an intermediate buoy 9 and an upper anchoring line 10. The lower anchoring line 8 is preferably kept pre-tensioned by giving the intermediate buoy 9 "positive" buoyancy. This reduces wear and tear on the lower anchoring line 8, whereby the frequency of inspection and maintenance for this part is greatly reduced. Said intermediate buoy 9 is preferably located approximately 20 ten l 30 m below sea level 11. Figure 2 shows a horizontal elevation of the anchoring body 7 according to the present invention. This comprises a tubular, hollow annular body 12 as well as a centrally placed straight-truncated cone 13 in this. The annular body 12 consists of sixteen uniform, approximately cylindrical sections which are put together to form a sixteen-sided annular body 12. The cavity in each of said sections is preferably designed cylindrically with a circular cross-section. Ideally, it is desirable that the ring body 12 is designed as a torus produced by rotating a circular ring. For scaling-up and economic reasons, however, a torus-like annular body composed of the above-mentioned uniform, approximately cylindrical sections 14 is preferred as shown by dashed line in figure 3. - For practical reasons, each of the outer surfaces of the section is given a shape that shown in figure 3. The outer surface is formed by four flat surfaces 15 combined with a dome-like skull cap. This simplifies both formwork and casting, as conventional formwork units can be used for the flat plates, while the dome-like skull cap is preferably cast without over-formation. Said four flat outer surfaces 15 are arranged in relation to each other in such a way that two of the surfaces are parallel and vertical while two form a V-shaped lower egg or edge 17. Said egg 17 will function to some extent as an anchoring skirt. Alternatively, the ring body must be equipped with a skirt (not vistl or ribs that extend around the ring body and which, together with/instead of said egg 17, is intended to provide sufficient anchoring for the ring body. The angle between the surfaces that form said V is chosen so that the walls in said The "cone-like" body forms a continuous, rectilinear extension. As shown in Figures 2 and 3, the anchoring body is equipped with a ballast system 18 to facilitate the supply/removal of any ballast water into the ring body 12. Figure 4 shows a partial the average vertical elevation of the intermediate buoy 9 as well as the lower and upper anchoring lines 8, 10. The purpose of the intermediate buoy 9 is to enable a stretch in the lower anchoring line 8 as well as to reduce said lower line's angular deflection. The intermediate buoy 9 is preferably made of glass fiber reinforced plastic and is divided into a number of separate rooms 19 which are preferably filled with foam plastic 20 of a suitable type. The connection between the intermediate buoy 9 and the upper and lower anchoring line 8, 10 consists of an upper and lower bracket 21 attached to the buoy, an upper and lower chain link 22, an upper and lower swivel 23 and an upper and lower shackle. This allows relative rotation of the intermediate buoy 9 and/or the anchoring buoy 4. Figure 5 shows a vertical section through the anchoring buoy 4. The buoy 4 consists of a buoyancy body 24 which is equipped with a fixed, centrally standing tube 25. Said tube 25, as in its upper end is open, is in open communication with the outside through an opening 26 in the buoyancy body 24. Said opening 26 is rounded at its upper end to reduce wear/possibilities for suspension of the front anchor line 5. At its upper end said pipe is also equipped with a stop device 27 designed to stop the plumb line 28 which is slidably arranged in said pipe 25 and which, together with a chain stump 29, forms one end of the front anchor line. Said weight is intended to pull the chain (and at least parts of said front mooring line 5) down into the pipe 25 when the line 5 is not in use. Figure 6 shows a horizontal elevation of the buoy 4 in Figure 5 and Figure 7 shows in detail a vertical section through parts of the buoy 4's upper part. Figures 8-12 show different steps in a proposed method for building and installing the anchoring body according to the present invention. ;For further details refer to the attached NC report *