NO774001L - Simulator for et maal som beveger seg i forhold til et bevegelig objekt - Google Patents

Abstract

Simulator for et mål som beveger seg i forhold til et bevegelig objekt.

Description

Oppfinnelsen angår en simulator for et mål

som beveger seg i forhold til et bevegelig objekt. En slik simulator kan anvendes i et system for å unngå kollisjon mellom fartøyer og for navigasjonstrening.

Det er kjent en målsimulator som gjør det mulig å simulere radarsignaler som reflekteres fra et mål som beveger seg i forhold til et objekt, hvorfra målet kan følges. Målsimulatoren omfatter en synkroniseringsinnretning, to logiske kretser, av hvilke den ene tilveiebringer et signal som svarer til målets asimut, mens den andre tilveiebringer et signal som svarer til avstanden mellom målet og objektet,

og en tredje logisk krets som tilveiebringer et målsimuleringssignal.

Synkroniseringsinnretningen omfatter en

teller for pulser som svarer til radarens søkepulser og hvis repetisjonsperiode svarer til en bestemt asimut vinkel. Tellerens inngang er forbundet med en styrekrets som tilføres referanseasimutberegningspulser og pulser som svarer til radarens søkepulser. Tellerens utgang, som er en av utgangene i synkroniseringsinnretningen, leverer et signal som er den vekslende asimutkode. Synkroniseringsinnretningen omfatter videre en høyfrekvensoscillator som kan være en kvartskrystalloscillator og som tjener til å tilveiebringe avstandstidspulser, hvis repetisjonsfrekvens svarer til en bestemt avstand, f.eks. en sekstendedel av en nautisk mil. Oscillatoren omfatter en portkrets for utgangssignalet. Utgangen fra oscillatoren er via en bryter forbundet med en avstandstidspulsteller, hvis første utgang er forbundet med sperreinngangen i portkretsen og hvis åpningsinngang tilføres referanseavstandstellepulsene. En andre utgang fra avstands-

tidspulstelleren er en andre utgang fra'synkroniseringsinnretningen som leverer et signal som er den vekslende avstandskode.

Den logiske krets for tilveiebringelse av et signal som tilsvarer målets asimut i forhold til objektet som målet følges fra, omfatter en asimutkomparator. Ved sammen-ligning av den vekslende asimutkode med målets asimutkode som innstilles ved komparatorens brytere, vil komparatoren tilveiebringe en puls hvis tidsforhold til referanseasimut-tellepulsen svarer til målets asimut. Komparatorens inngang er forbundet med en av utgangene i synkroniseringsinnretningen, og komparatorens utgang er utgangen for den logiske krets som tilveiebringer et signal som svarer til målets asimut i forhold til objektet, fra hvilket målet følges.

Den logiske krets for tilveiebringelse av et signal som svarer til avstanden mellom målet og objektet, omfatter en kodesammenligningsinnretning, hvis ene inngang er forbundet med utgangen fra avstandstidspulstelleren for synkroniseringsinnretningen, mens en andre inngang i kodesammenligningsinnretningen er forbundet med inngangen i et register for lagring og endring av målavstandskoden i øyeblikket. En første inngang i registeret er forbundet med en bryter for tilveiebringelse av en kode som svarer til en begynnende avstand og tilføres referanseasimuttellepulser. En andre inngang i registeret er via en bryter forbundet med utgangen i en generator for et signal som svarer til endringen i mål-avstanden under en enkel avsøkningsperiode for radaren.

En første inngang i generatoren er forbundet med utgangen

fra en bryter som tjener til innstilling av en kode svarende til en endring av avstanden til målet under en enkelt av-søkningsperiode for radaren. En andre inngang i generatoren er forbundet med utgangen fra kodesammenligningsinnretningen hvis andre utgang er utgangen fra den logiske krets for tilveiebringelse av et signal som svarer til avstanden mellom målet og objektet.

Den logiske krets for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal omfatter en pulsteller for å telle pulser som reflekteres fra målet. Telleren tjener til å telle utgangspulser fra kodesammenligningsinnretningen i den logiske krets for tilveiebringelse av et signal svarende til målav-standen. Denne logiske krets omfatter videre en komparator for varigheten av pulsekkoet fra målet og hvis utgang leverer en puls på et tidspunkt da koden i utgangen fra telleren for ekkopulsene fra målet sammenlignes med koden for varigheten av pulser som reflekteres fra målet og som innstilles ved hjelp av komparatorens brytere. Den logiske krets for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal omfatter videre en bryter, hvis inngang er forbundet med utgangen i kodesammenligningskretsen for den logiske krets for tilveiebringelse av et signal som svarer til avstanden mellom målet og objektet. Åpningsinngangen i bryteren er forbundet med utgangen fra asimutkomparatoren og sperreinngangen i bryteren er forbundet med utgangen fra komparatoren for varigheten av pulsene som reflekteres fra målet. Bryterens utgang er utgangen for den tredje logiske krets og utgangen for hele målsimulatoren.

Brukeren av en slik simulator for bevegelige mål i forhold til et bevegelig objekt må på forhånd beregne banene som følges av målet og objektet i forhold til målets polarkoordinater for hver avsøkningsperiode for radaren samtidig med målets bevegelse og den tid, under hvilken målet følges. De allerede innhentede data anvendes da i komparatoren ved hjelp av bryterne, og dette gjør det vanskelig å fatte alle endringer i målets bane så vel som endringer i den situasjon som vises på radarskjermen eller et system som skal hindre kollisjon.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en simulator for et mål som beveger seg i forhold til et bevegelig objekt og som arbeider med bevegelsene i øyeblikket for målet og objektet i forhold til hverandre og hurtige endringer av målets bane ved. å endre inngangs-parametrene som er karakteristiske for kurs og hastighet både for målet og objektet.

En simulator for et mål som beveger seg i forhold til et bevegelig objekt, omfattende en synkroniseringsinnretning som tilveiebringer signalet svarende til den variable asimut for romavsøkningsinnretningen for et radaranlegg ved objektet og variabel avstand til avsøkte.punkter i rommet, og en kanal som tilveiebringer et målsimuleringssignal, og som inneholder en første logisk krets som tilveiebringer et pulssignal hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets asimut, og en andre logisk krets som tilveiebringer et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets avstand, hvilke logiske kretser er forbundet med synkroniseringsinnretningen og med en tredje logisk krets som tilveiebringer et målsimuleringssignal, er ifølge oppfinnelsenkarakterisertved en gruppe omformere som tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om objektets kurs og hastighet, hvilken gruppe er forbundet med kanalen for å tilveiebringe et målsimuleringssignal, hvilken kanal omfatter en gruppe omformere som tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om målets sanne kurs og hastighet og koordinerer et startpunkt for målets bevegelse i forhold til objektet, og en datamaskin som tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om målets asimut og avstand, og hvis innganger er forbundet med utganger i de to grupper omformere, og datamaskinens utganger er elektrisk koplet med den første og andre logiske kret s .

Fortrinnsvis er simulatoren utstyrt med en omformer som tilveiebringer et signal som inneholder informasjon om bredden av radarantennens retningskarakteristikk,

og som er forbundet med kanalen for å tilveiebringe et målsimuleringssignal, og datamaskinen omfatter en første enhet for å tilveiebringe signaler svarende til asimutrog avstand til et første avslutningspunkt for målet sett fra objektet i målets bevegelsesretning, og som er forbundet med en andre enhet for å tilveiebringe signaler svarende til asimut og avstand for et andre avslutningspunkt for målet, idet utgangen fra enhetene er forbundet med de første innganger i en tredje enhet for å tilveiebringe signaler som inneholder informasjon om parametre for et signal som reflekteres fra målet med hensyn til målets stilling i forhold til objektet,

og hvis. andre innganger er forbundet med omformeren for tilveiebringelse av et signal som inneholder informasjon om bredden av radarantennens retningskarakteristikk, og ut-

gangen fra den tredje logiske krets som tilveiebringer et målsimuleringssignal, og utgangen fra den første logiske krets

som tilveiebringer et pulssignal hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets asimut, og enhetens utganger for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om parametre i signalet som reflekteres fra målet med hensyn til målets stilling i forhold til objektet,

er forbundet med inngangen i den første logiske krets for å tilveiebringe et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til den tilhørende referansepuls, svarer til målets asimut, og inngangen i den andre logiske krets for tilveiebringelse av et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls, svarer til avstanden til målet, og inngangene i den tredje logiske krets for tilveiebringelse av målsimuleringssignal, idet gruppen av omformere i kanalen for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal, inneholder en omformer for å tilveiebringe et signal som inneholder informasjon om målets lengde, hvilken omformer er forbundet med den andre enhet for tilveiebringelse av signaler svarende til asimut og avstand for målets andre avslutningspunkt.

Med fordel kan en tredje enhet for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om parameterne for et signal som er reflektert fra målet med hensyn til målets stilling i forhold til objektet, omfatte en krets for faseanalyse av signalene som svarer til asimut for målets avslutningspunkter, og hvis innganger er forbundet med datamaskinen og kombinert med de første innganger i en kommutator hvis andre innganger er forbundet med utgangen fra faseanalysatoren og datamaskinen, mens utgangene fra kommutatoren, av hvilke en er forbundet med den første logiske krets for å tilveiebringe et pulssignal hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls som svarer til målets asimut,

er forbundet med en krets for differensiering av signaler svarende til asimut for målets avslutningspunkter, hvis utgang er forbundet med en første inngang i en første simulerings-krets, hvis andre inngang er forbundet med omformeren for å tilveiebringe et signal som inneholder informasjon om bredden av radarantennens retningskarakteristikk, og hvis utgang er forbundet med den tredje logiske krets for å tilveiebringe et målsimuleringssignal, og kommutatorens andre utgang er forbundet med en krets for differensiering av signaler som svarer

til avstandene til avslutningspunktene for målet, og hvis utgang er forbundet med en integrator, hvis innganger er forbundet med den første logiske krets for tilveiebringelse av et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets asimut, og den tredje logiske krets for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal, idet utgangen fra integratoren er forbundet med en første inngang i en andre summeringskrets, hvis andre inngang er forbundet med en første inngang i kretsen for differensiering av signaler svarende til avstanden til målets avslutningspunkter, og utgangen fra den andre summeringskrets er forbundet med den andre logiske krets for tilveiebringelse av et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til avstanden til målet.

For å simulere flere mål må simulatoren omfatte n - 1 kanaler for å tilveiebringe signaler som simulerer respektive mål, hvor n ér antallet mål. Inngangene i de n - 1 kanaler er parallellkoplet med inngangene for kanalene for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal. Utgangene fra disse, kanaler er forbundet med en logisk ELLER

-portkrets.

Sluttelig kan en omformer som er forbundet med synkroniseringsinnretningen for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om radarantennens vinkelposisjon, hvilken omformer er forbundet med en indikator som er forbundet med den logiske ELLER -portkrets:/gruppen av omformere for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om objektets kurs og hastighet, og synkroniseringsinnretningen .

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Figur 1 viser et blokkskjema for en målsimulator ifølge oppfinnelsen. Figur 2 viser et blokkskjema for en målsimulator ifølge oppfinnelsen som tilveiebringer et signal som simulerer et mål i øyeblikksforholdet til objektet. Figur 3 viser et mer detaljert blokkskjema for en målsimulator ifølge oppfinnelsen. Figur 4 viser et blokkskjema for en mål-

simulator ifølge oppfinnelsen med flere kanaler.

Figur 5 viser et blokkskjema for en målsimulator ifølge oppfinnelsen, anvendt for navigasjonstrening.

Utførelseseksempelet på figur 1 omfatter en synkroniseringsinnretning 1, en gruppe 2 av omformere for tilveiebringelse av signaler med informasjon om objektets kurs og hastighet, og en kanal 3 for å tilveiebringe et målsimuleringssignal. Kanalen 3 omfatter en gruppe 4 av omformere som tilveiebringer signaler med informasjon om den sanne kurs og hastighet av målet og koordinerer startpunktet for målets bevegelse i forhold til objektet. Gruppen 4 av omformere er med sine utganger 5, 6, 7 og 8 forbundet med innganger i en datamaskin 9, hvis ytterligere innganger er forbundet med utganger 10 og 11 fra gruppen 2 av omformere. Utgangen 12

fra datamaskinen 9 er forbundet med en inngang i en logisk krets 13 for å tilveiebringe et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets asimut. En utgang 14 fra datamaskinen 9 er forbundet med en inngang i en logisk krets 15 for å tilveiebringe et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets avstand. Andre innganger i de., logiske kretser 13 og 15 er forbundet med utgangene 16 og 17 fra synkroniseringsinnretningen 1. Utgangene fra de logiske kretser 13 og 15 er forbundet med inngangene 18 og 19 i en logisk krets 20 for å tilveiebringe et målsimuleringssignal.

En utgang 21 fra den logiske krets 20 danner utgangen fra kanalen 3 og utgangen fra målsimulatoren.

Ved utførelseseksempelet på figur 2 omfatter simulatoren en omformer 22 for å tilveiebringe et signal som inneholder informasjon om antennens retningskarakteristikk for et radaranlegg som er installert på objektet.

En gruppe 4 av omformere inneholder en omformer 23 for å tilveiebringe et signal som inneholder informasjon om målets lengde. Datamaskinen 9 inneholder en enhet 24 for å tilveiebringe et signal som svarer til asimut og avstand for et første1 avslutningspunkt for målet sett fra objektet i målets bevegelsesretning. De første innganger i enheten 24 er forbundet med utganger 5-8 fra gruppen 4 av omformere, og de andre innganger er forbundet med utgangene 10

og 11 i gruppen 2 av omformere.

Datamaskinen 9 inneholder videre en enhet 25 for å tilveiebringe signaler svarende til asimut og avstand for et andre avslutningspunkt for målet. De første innganger i enheten 25 er forbundet med utgangene 26 og 27 i gruppen 4 av omformere, og de andre innganger i enheten 25 er forbundet med utgangene 28 og 29 i enheten 24. Utgangene 30 og 31 fra enheten 25 og utgangene 12 og 14 fra enheten 24 er forbundet med innganger i en enhet 32 for å tilveiebringe signaler som inneholder informasjon om parameterne for et signal som reflekteres fra målet i øyeblikket. En annen inngang i enheten 32 som er en inngang til kanalen 3, er forbundet med utgangen 33 i omformeren 22. En inngang 34 i enheten 32 er forbundet med utgangen fra den logiske krets 13- En inngang 35 i enheten 32 er forbundet med utgangen fra den logiske krets 20. Utgangene 36, 37 og 38 fra enheten 32 er for-• bundet med innganger i de logiske kretser 13, 15 og 20.

Figur 3 viser mer detaljert målsimulatoren. Gruppen 2 av omformere omfatter en omformer 39 for å tilveiebringe et signal som svarer til hastigheten av objektet, og denne omformer er forbundet med en omformer 40 for å tilveiebringe signaler som inneholder informasjon om kurs og hastighet av objektet. Utgangene 10 og 11 fra omformeren 40 er utgangene fra gruppen 2 av omformere.

Gruppen 4 av omformere for kanalen 3 omfatter en omformer 4l for å tilveiebringe et signal som svarer til avstanden til utgangspunktet for målets bevegelse i forhold til objektet, og denne omformer er forbundet med en omformer 42 for å tilveiebringe signaler som inneholder informasjon om koordinatene for startpunktet for målets bevegelse i forhold til objektet. Utgangene 5 og 6 fra omformeren 42 er utgangene fra gruppen 4 av omformere. Gruppen 4 av omformere omfatter videre en omformer 43 for å tilveiebringe et signal som svarer til øyeblikkshastigheten av målet, og denne om-_ former er forbundet med en omformer 44 for å tilveiebringe et signal som inneholder informasjon om den sanne kurs og hastighet av målet. Utgangene 7 og 8 fra omformeren 44 er utganger for gruppen 4 av omformere. Gruppen 4 av omformere omfatter videre en omformer 45 for å tilveiebringe signaler som inneholder informasjon om lengden og den sanne kurs for målet og er elektrisk koplet med en omformer 23 og mekanisk koplet med omformeren 44. Utgangene 26 og 27 fra omformeren 45 er utganger fra gruppen 4 av omformere.

Enheten 24 inneholder integratorer 46 og 47, hvis innganger er forbundet med utgangene fra omformeren 40. Enheten 24 inneholder også integratorer 48 og 49, hvis innganger er forbundet med utgangene fra omformeren 44. Utgangene fra integratorene 46 og 48 og en av utgangene fra omformeren 42 er forbundet med innganger i en summeringskrets 50, hvis utgang er forbundet med en funksjonsgenerator 51 og en enhet 52 for å tilveiebringe et signal svarende til asimut for en av avslutningspunktene for målet. Utgangen 28

fra summeringsinnretningen 50 er også utgangen for enheten 24. Utgangene fra integratorene 47 og 49 og en andre utgang fra omformeren 42 er forbundet med innganger i en summeringsinnretning 53, hvis utgang er forbundet med en funksjonsgenerator 54 og enheten 52. Utgangen 29 fra summeringsinnretningen 53 er også utgang for enheten 24. Enheten 24 omfatter også en summeringsinnretning 55, hvis innganger er forbundet med funksjonsgeneratorene 51 og 54, mens utgangen er forbundet med en krets 56 for å tilveiebringe et signal,

hvis spenningsamplitude svarer til kvadratroten av spenningsamplituden for inngangssignalet.

Enheten 25 omfatter en summeringsinnretning

57, hvis første inngang er forbundet med utgangen fra summeringsinnretningen 50, mens den andre inngang er forbundet med en av utgangene fra omformeren 45- En andre utgang fra omformeren 4 5 og utgangen fra summeringsinnretningen 53 er forbundet med innganger i en summeringsinnretning 58, hvis utgang er forbundet med en funksjonsgenerator 59 og en første inngang i en enhet 60 for å tilveiebringe et signal svarende til asimut for det andre avslutningspunkt for målet. En andre inngang i enheten 60 er forbundet med inngangen i en funksjonsgenerator 6l og med utgangen fra summeringsinnretningen 57- En utgang 30 fra enheten 60 er utgang fra enheten 25, som igjen omfatter en summeringsinnretning 62,

hvis innganger er forbundet med utgangene i funksjonsgeneratorene 6l og 59• Utgangen fra summeringsinnretningen 62 er forbundet

med en krets 63 for å tilveiebringe et signal, hvis spenningsamplitude svarer til kvadratroten av spenningsamplituden for inngangssignalet. Utgangen 31 fra kretsen 63 er utgang fra enheten 25.

Enheten 32 omfatter en faseanalysator 64 for å analysere fasene for signalene som svarer til asimut i avslutningspunktene for målet. Faseanalysatoren 64 omfatter en fasedetektor 65, hvis inngang danner inngangen i faseanalysatoren 64 og er forbundet med enheten 52. Utgangen fra fasedetektoren 65 er forbundet med inngangen 67 i en differensieringskrets 68 for differensiering av fasene av signalene som svarer til asimut for avslutningspunktene for målet. En inngang 69 i differensieringskretsen 68 er forbundet med en utgang fra en fasedetektor 70, hvis inngang danner inngangen 71 i faseanalysatoren 64 og er forbundet med enheten 60. En utgang fra differensieringskretsen 68 er forbundet med en krets 72 som tilveiebringer et styresignal for en kommutator 73-

Kommutatoren 73 omfatter en signalkommuterings-krets 74 for kommutering av signaler svarende til asimut for avslutningspunktene for målet. Inngangene i kretsen 74 er forbundet med innganger 66 og 71 i faseanalysatoren 64. Utgangene fra kommuteringskretsen 74, av hvilke den ene 36 er utgangen fra enheten 32, er forbundet med inngangene 75 og 76 for en differensieringskrets 77 for differensiering av signalene svarende til asimut for avslutningspunktene for målet. En utgang fra differensieringskretsen 77 er forbundet med en inngang 78 i en summeringsinnretning 79, hvis andre inngang er forbundet med utgangen 33 fra omformeren 22. En utgang 38 fra summeringsinnretningen.79 er utgang fra enheten 32. Kommutatoren 73 inneholder også en signalkom-muteringskrets 80 for kommutering av signaler svarende til avstandene til avslutningspunktene for målet. Inngangene 8l og 82 for kretsen 80 er innganger for kommutatoren 73 og er forbundet med kretsen 56 og signalformingskretsen 63 i datamaskinen 9- Styreinngangene i signalkommuteringskretsene 80 og 74 er forbundet med hverandre og tjener som styreinngang 83 for kommutatoren 73 og er forbundet med en utgang i styresignalformingskretsen 72. Utgangene fra kommuterings kretsen 80 er forbundet med innganger 84 og 85 i en differensieringskrets 86 for signalene som tilsvarer avstandene til avslutningspunktene for målet. En utgang fra differensieringskretsen 86 er forbundet med én inngang 87 i en integrator 88. Styreinngangene 34 og 35 i integratoren 88 danner styreinnganger for signalformingsenheten 32. En utgang fra integratoren 88 er forbundet med en inngang 89 i en summeringsinnretning 90, hvis inngang 91 er forbundet med en av inngangene i signalkommuteringskretsen 80. Den kan også være forbundet med en annen utgang fra kommuteringskretsen 80. En'utgang 37 fra summeringsinnretningen 90 er utgang fra signalformingsénheten 32.

Synkroniseringsinnretningen 1 omfatter en tidspulsteller 92, hvis inngang er forbundet med en referanse-pulsenhet (ikke vist) og en tidspulsenhet (ikke vist). Utgangene fra telleren 92 er forbundet med utganger 16 fra synkroniseringsinnretningen 1. Synkroniseringsinnretningen omfatter videre en høyfrekvens lokaloscillator 93, hvis utgang er forbundet med en inngang i en krets 94 for å styre signaler som frembringes av oscillatoren 93- Utgangen fra kretsen 94 er forbundet med en første inngang i en kommutator 953hvis andre inngang er forbundet med en ytre oscillator 96. Utgangen fra kommutatoren 95 er forbundet med en telleinngang 97 i en pulsteller 98 for å telle pulser som frembringes av oscillatoren 93 eller 96. En utgang fra puls-telleren 98 er forbundet med sperreinngangen 99 i en portkrets 94, mens de andre utganger danner utganger 17 fra synkroniseringsinnretningen 1. En åpningsinngang i portkretsen 94 og innstillingsinngangen i telleren 98 er kombinert og forbundet med referansepulssenderen (ikke vist).

Den logiske krets 13 omfatter en omformer for. spenningen av et signal svarende til asimut av det første målpunkt, som leveres av radaren til en respektiv kode. Utgangene fra omformeren 100 er forbundet med de første innganger i en kodesammenligningskrets 101,.hvis andre inngang er forbundet med utgangen fra telleren 92. En utgang fra kodesammenligningsinnretningen 101 er forbundet med en styreinngang i integratoren'88.

Den logiske krets 15 omfatter en omformer 102 for spenningen av et signal svarende til den variable avstand til punkter av målet med hensyn til stilling og lengde, til en respektiv kode. Utgangene fra omformeren 102 er forbundet med de første innganger i en kodesammenligningsinnretning 103, hvis andre innganger er forbundet med.utgangene fra telleren 98. Den logiske krets 20 omfatter en omformer 104 for spenningen i et signal svarende til varigheten av ekkoet fra målet, til en respektiv kode. Utgangene fra omformeren 104 er forbundet med de første innganger i en kodesammenligningskrets 105j hvis andre innganger er forbundet med en teller 106 for antallet pulser i ekkoet fra målet. En utgang fra kodesammenligningsinnretningen 105 er forbundet- med en annen styreinngang i integratoren 88 og med en tilbakestillingskrets 107, som er forbundet med innstillingsinngangen 108 i telleren 106 og en tilbakestillingsinngang 109 i en flip-flop krets 110, hvis innstillingsinngang 111 er inngangen 18 i den logiske krets 20 og forbundet med utgangen i kodesammenligningsinnretningen 101. En utgang fra flip-flopkretsen 110 er forbundet med en første inngang i en logisk OG -portkrets 112, hvis andre inngang er inngangen 19 i den logiske krets 20 og forbundet med utgangen i kodesammenligningsinnretningen 103. En utgang fra den logiske OG -portkrets 112 er forbundet med en telleinngang 113 i telleren 106 og danner utgangen 21

fra den logiske krets 20 og utgang fra- kanalen 3 og målsimulatoren.

Figur 4 viser en målsimulator med flere kanaler 114-^, .. ; , 114 for å tilveiebringe målsimuleringssignaler, hvor n er antallet mål. Inngangene til kanalene 114-^,..., Il4n_^er parallellkoplet med de respektive innganger i kanalen 3- Utgangene 115^, ••■, 115n_2for hver av kanalene 114-^,..., 114 1 og utgangene fra kanalen 3 er forbundet med en logisk ELLER -portkrets 116, hvis utgang tjener som utgang for målsimulatoren. Figur 5 viser en målsimulator for navigasjonstrening og omfatter en omformer 117 for å tilveiebringe signaler som inneholder informasjon om vinkelposisjonen for radarantennen. Utgangen 118 fra omformeren 117 er forbundet med synkroniseringsinnretningen 1, mens utgangen 119 er forbundet med indikatoren 120. En videosignalinngang 121 i indikatoren 120 er forbundet med den logiske ELLER -portkrets 116. En inngang 122 i indikatoren 120 er forbundet med en omformer 123 for å tilveiebringe et signal svarende til objektets kurs. Omformeren 123 er mekanisk koplet med omformeren 40. En inngang 124 i omformeren 123 er forbundet med omformeren 39. Utgangene 125 og 126 fra indikatoren 120 er forbundet med synkroniseringsinnretningen 1. Virkemåten av en av utførelseseksemplene på .en måleindikator ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til figur 1.

Virkemåten for simulatoren for et mål som beveger seg i forhold til et objekt er som følger. På ethvert tidspunkt blir det ved hjelp av signaler som svarer til bevegelsesparameterne for målet og objektet, beregnet koordinater for målet i forhold til objektet, og disse koordinater omformes til pulser, hvis tidsposisjon i forhold til referansepulser som svarer til de relative målkoordinater, hvorefter et pulstog som reflekteres fra målet frembringes. Bevegelsesparameterne for' målet og objektet tilføres gruppene

- 2 og 4 av omformere.

Gruppen 2 av omformere tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om kurs og hastighet av objektet, f.eks. signaler svarende til ortogonale komponenter for hastighetsvektoren innenfor en vinkel på l80°, av hvilke én er rettet f.eks. langs en meridian.

Gruppen 4 av omformere tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om koordinater for startpunktet for målets bevegelse i forhold til objektet og den sanne kurs og virkelige hastighet av målet, f.eks. i form av ortogonale koordinater for startpunktet og ortogonale projéksjoner av hastighetsvektoren, av hvilke én er rettet f.eks. langs meridianen. Når signaler fra gruppene 2 og 4 tilføres inngangene i datamaskinen 9, vil denne avgi signaler som inneholder informasjon om asimut og avstand til målet, og dette skjer som følger. Datamaskinen 9 integrerer signalene som svarer til den. ortogonale proj'eksjon av hastighetsvektorene av målet og objektet, summerer signaler svarende til hver komponentkoordinat for startpunktet for målet og projeksjonene av banene som følges av målet og objektet, slik at det frem bringer signaler svarende til de ortogonale komponenter for målet i forhold til objektet, som så omformes til signaler, av hvilke ét svarer til polarkoordinaten for målets asimut og opptrer på utgangen 12 fra datamaskinen 9, mens den andre svarer til polarkoordinaten for avstanden til målet og opptrer på utgangen 14.

Synkroniseringsinnretningen 1 frembringer signaler, av hvilke én opptrer på utgangen 17, en variabel innenfor perioden av avsøkningen av radaren som er installert på objektet, mens den andre som opptrer på utgangen 16

svarer til den variable asimut innenfor avsøkningsperioden. Referanseavstand- og referanseasimuttellepulser kan leveres

av referansepulsgeneratorer (ikke vist) i synkroniseringsinnretningen 1.

Den logiske krets 13 sammenligner signalene svarende til asimut for målet og den variable asimut for punkter i avsøkningsretningen og i sammenligningsøyeblikket leveres en puls hvis tidsposisjon har et forhold til referanse-asimut for målet. Denne puls er utgangssignalet fra den logiske krets 13.

På samme måte frembringer den logiske krets

15 en puls, hvis tidsforhold til referanseavstandsberegningspulsen svarer til avstanden mellom objektet og målet. Denne puls er utgangssignalet fra den logiske krets 15-

Når en puls fra den logiske krets 13 mottas

på inngangen 18 i den logiske krets 20, teller denne'et forhåndsbestemt antall pulser tilført inngangen 19 fra den logiske krets 15;og derefter frembringer et målsimuleringssignal .

I utførelseseksemplet omfatter dataene til å. begynne med parametre for den sanne bevegelse av målet, og bare parameterne for startpunktet for målets bevegelse innstilles i forhold til objektet. Dette betyr en forenkling av styringen av målets bane, særlig under forhold hvor en manøvrering av målet og objektet simuleres, og for det formål er det tilstrekkelig å endre verdiene for vedkommende måls eller objekts bevegelsesparameter under hensyntagen til skalaen for'de respektive omformere (kurs- og hastighets-omformere).

Nar et målsimuleringssignal tilføres indikatoren (ikke vist) blir målet vist som en bue med konstant radius.

Hvis målet har en større lengde og er nær objektet, vil dets lyspunkt øke i størrelse og orienteres i retning av målets kurs .

Ved en utførelse for automatisk endring av størrelse og orientering av mållyspunktet som vist på fig. 3, kan omformeren 39 i gruppen 2 feks. være et potensiometer eller en roterbar transformator. Omformeren 39 frembringer et signal, hvis spenningsamplitude svarer.til størrelsen av en bestemt hastighet av objektet. Omformeren 40 kan f.eks.

være en sinus/cosinus roterbar transformator og frembringe to andre signaler svarende til de ortogonale proj'eksjoner av hastighetsvektoren dreiet en vinkel på l80°, en av disse er rettet f.eks. langs meridianen. Skalaen for omformeren 39

er gradert i hastighetsenheter, mens skalaen for omformeren 40 er gradert i kursberegningsenheter.

Omformerne 41 og 42 i gruppen 4 som er forbundet med hverandre og er lik omformerne 39 og 40, frembringer de respektive signaler. ' Spenningsamplituden for det ene av disse signaler svarer til den bestemte avstand til startpunktet for målets bevegelse. Spenningsamplituden for de to andre signaler svarer til de ortogonale koordinater for startpunktet for målets bevegelse, den ene av disse er rettet f.eks. langs meridianen. Skalaen for omformeren 4l er gradert i avstandsenheter, mens skalaen for omformeren 42

er gradert i asimutberegningsenheter. Omformerne 43 og 44 er forbundet med hverandre og er lik omformerne 39 og 40 og frembringer de respektive signaler. Spenningsamplituden for ét av disse signaler-svarer til den sanne hastighet for målet. Spenningsamplituden for de to andre signaler svarer til de ortogonale projeksjoner av hastighetsvektoren basert på sann kurs for målet, og den ene av disse er rettet f.eks. langs meridianen.

I signalformingsenheten 24 integreres utgangssignalene fra omformerne 40 og 44 ved hjelp av integratorer 46,47, 48 og 49, som frembringer signaler svarende til de ortogonale projeksjoner av banen som følges av målet og objektet. Utgangssignalene fra integratorene 46-49 og utgangs signalene

fra omformeren 42 summeres i summeringsinnretninger 50 og 53.

I utgangen fra summeringsinnretningene 50 og 53 opptrer signaler svarende til de ortogonale koordinater for den ene av avslutningspunktene for målet, f.eks. akterstevnen av et skip.

De ortogonale komponenter for målet transponeres så til polarkoordinater.

Por å beregne avstanden til målet økes spenningsamplituden av utgangs signalene fra summeringskretsene 50 og 53 til annen potens ved hjelp av funksjonsgeneratorene 51 og 54, hvis utgangssignaler summeres av summeringsinnretningen 55- Fra summen av kvadratet av spenningene for signalene svarende til de ortogonale koordinater for målet, trekker kretsen 56 kvadratroten. Spenningsamplituden av utgangssignalet fra kretsen 56 svarer til avstanden til et av avslutningspunktene for målet, dvs. akterstevnen.

For å beregne 'asimut for målet blir utgangssignalene 'fra summeringsinnretningene 50 og 53 tilført enheten 52 for forming av et signal svarende til asimut for akterstevnen. " Enheten 52 kan være et servosystem, hvor akselens rotasjonsvinkel svarer til arkuskotangens for kvotienten av divisjon av verdiene, svarende til de ortogonale koordinater for målet. Enheten 52 omfatter også en omformer som er mekanisk koplet med akselen for servo-

systemet og frembringer et signal svarende til asimut for målets akterstevn.

I signalformingsenheten 25 summerer summeringsinnretningene 57 og 58 signalene svarende til de ortogonale komponenter for målets akterstevn, hvilke signaler tilføres fra utgangene 28 og 29 i signalformingsenheten 24, og signalene svarende til de ortogonale projeksjoner av fartøyets lengde fra utgangene 26 og 27 fra gruppen 4. På utgangene fra summeringsinnretningene 57 og 58 opptrer signaler svarende til de ortogonale koordinater for det andre avslutnings-

punkt for målet, dvs. fartøyets baug. Disse ortogonale koordinater kan transponeres til polarkoordinater på samme måte som ved signalformingsenheten 24.

Datamaskinen 9 frembringer således signaler svarende til koordinatene for begge avslutningspunktene for målet, dvs. akterstevn og baug i forhold til objektet. I ut gangene 12 og 14 fra enheten 24 opptrer signaler svarende til asimut og avstanden,^ til akterstevnen av målet,'og i utgangene 30 og 31 fra enheten 25 opptrer signaler svarende til asimut og avstand til baugen av målet.

Signalformingsenheten 32 analyserer fartøyets posisjon og hver av avslutningspunktene for målet avsøkes av radaren på forhånd og for dette formål blir signalene fra utgangene 12 og 30 fra datamaskinen 9 på inngangene 66 og 71 for signalfaseanalysatoren 64 tilført fasedetektorene 65 og 70, hvis utgangssignaler svarer til fasen for inngangs-signalene og tilføres inngangene 67 og 69 i fasedifferens-kretsen 68. Utgangssignalet fra kretsen 68 tilføres kretsen 72 for forming av et styresignal for kommutatoren 73-Kretsen 72 kan være en null-gjennomgangdetektor, hvis utgangssignal endres brått efter en endring av fortegnet av fasedifferensen. Styresignalet formes slik at utgangen fra kommuteringskretsen 74 leverer et signal svarende til asimut for avslutningspunktet for målet som først avsøkes av radaren. Utgangssignalet fra kommutatoren 73 tilføres inngangen 75

i kretsen 77- Inngangen 76 i kretsen 77 tilfører et annet utgangssignal fra kommutatoren 73 svarende til asimut for det andre avslutningspunkt for målet som er det siste som av-søkes av radaren. Utgangssignalet fra kretsen 77 svarende til differensen mellom de to asimutverdier for avslutningspunktene for målet tilføres inngangen 78 i summeringskretsen 79 som aritmetisk summerer denne til,utgangssignalet fra omformeren 22 -som tilføres inngangen i summeringskretsen 79 og inneholder informasjon om bredden av radarantennens

retningskarakteristikk, f.eks. bredden av hovedloben for antennens retningskarakteristikk ved 50% inngangssignal. Spenningsamplituden for utgangssignalet fra summeringskretsen 79 svarer til vinkelen for signalet som reflekteres fra målet

eller uttrykt i tid til varigheten av signalet. Kommuteringskretsen 80 kopler inngangene 8l og 82 i kommutatoren 73 på

sådan måte at f.eks. inngangene 84 og 85 i differenskretsen 86 alltid tilføres signaler svarende til avstanden til avslutningspunktene for målet som er det første og siste som avsøkes av radaren. Signalet svarende til avstanden til det første og siste avslutningspunkt for målet tilføres inngangen 87 i integratoren 88 som tilveiebringer et signal svarende til avstanden til avslutningspunktene for målet slik de i tur og orden avsøkes av radaren begynnende med det første og av-sluttes med det siste punkt. Starten for integreringen er bestemt av ankomsten av en puls på inngangen i integratoren 88 frembragt av den logiske krets 13, hvis tidsposisjon svarer til asimut for den forreste flanke av signalet som reflekteres fra målet, dvs. asimut for det punkt av målet som først av-søkes av radaren. Slutten av integreringen svarer til det øyeblikk da inngangen i integratoren 88 tilføres en puls som frembringes av den logiske krets 20 og svarer til den bakre ende av signalet som reflekteres fra målet.

Utgangssignalet fra integratoren 88 tilføres inngangen 89 i en summeringskrets 90, som til dette signal summerer et signal svarende til avstanden til det punkt som først avsøkes av antennen og som tilføres inngangen 91-

I utgangene fra enheten 32 leveres følgende signaler. Fra utgangen 36 leveres et signal, hvis spenningsamplitude svarer til asimut for målets avslutningspunkt som først avsøkes av radaren. På utgangen 37 leveres et signal, hvis spenningsamplitude svarer til avstanden til alle punktene på målet fra det første til det siste, da disse punkter i tur og orden avsøkes av radaren, med hensyn til målets stilling i forhold til objektet. Fra utgangen 38 leveres et signal, hvis spenningsamplitude svarer til varigheten av signalet som reflekteres fra målet med hensyn til lengden av målet, dets stilling i forhold til objektet og bredden av radarantennens retningskarakteristikk.

Telleren 92 i synkroniseringsinnretningen 1 teller tidspulsene som mottas fra omformeren (ikke vist) begynnende med mottagningen av referanseasimutberegningspulsen. Fra utgangen i telleren 92 leveres et signal som er en asimutkodevariabel under avsøkningsperioden for radaren, Utgangspulsene fra høyfrekvensoscillatoren 93, hvis repe-•tis j onsperipde .f. eks . svarer til en førtiendedel av en nautisk mil, tilføres portkretsen 94. Denne slipper gjennom pulsen til tellerinngangen 97 i telleren 98 via kommutatoren 95 begynnende med mottagningen av styresignal i portkretsen 94 for referanseavstandsberegningspulsen, og stopper passeringen av denne puls til telleinngangen 97 i telleren 98 med mottagningen av utgangssignalet fra telleren 98 på inngangen 99

i portkretsen 94, svarende f.eks. til en forhåndsbestemt telleverdigrense for telleren 98. Hvis en ytre oscillator 96 forekommer, vil dennes utgangspulser bli tilført telleinngangen 97 i telleren 98 via kommutatoren 95- I tellerens 98 utganger leveres et signal som er en variabel avstandskode som opptrer under radarens avsøkningsperiode.

Den logiske krets 13 arbeider som følger. Spenning-til-kode omformeren 100 omformer spenningen som til-føres fra utgangen 36 i signalformingsenheten 32 svarende til asimut for målets punkt som først avsøkes av radaren, til en kode som av kodesammenligningskretsen 101 sammenlignes med den variable asimutkode som tilføres fra utgangen av telleren 92. I et øyeblikk er kodene like, og i utgangen fra sammen-ligningskretsen 101 leveres derfor en puls, hvis tidsposisjon i forhold til referanseasimutberegningspulsen svarer til asimut for den forreste flanke av det reflekterte signal fra målet, hvilken puls tilføres inngangen 111 i flip-flopkretsen 110 .

Den logiske krets 15 arbeider på samme måte som den., logiske krets 13. I utgangen fra den logiske krets 15 leveres en puls, hvis tidsposisjon i forhold til referanseavstandsberegningspulsen, svarer til avstanden til punkter på målet som avsøkes i tur og orden av radaren.

Pulsen som tilføres inngangen 111 innstiller flip-flopkretsen 110 i den logiske krets 20. Signalet på

den direkte utgang fra flip-flopkretsen 110 muliggjør passering av den ,'logiske OG -portkrets 112 for pulsen fra utgangen av kodesammenligningskretsen 103, som er utgangen fra den logiske krets 15, på telleinngangen 113 i telleren 106. Utgangssignalet fra telleren 106 er en kode svarende til antallet pulser i signalet som reflekteres fra målet. Dette utgangssignal tilføres kodesammenligningskretsen 105 som sammenligner det med koden for varigheten av signalet som reflekteres fra målet, hvilken kode opptrer på utgangen av omformeren 104 som omformer spenningen av signalet som opptrer på utgangen 38'i signalformingskretsen 32 til en kode. På et

tidspunkt tilføres utgangssignalet fra kretsen 105 til integratoren 88 som stopper integreringen av signalene og flip-flopkretsen 110 hviler. Utgangssignalet fra kretsen 105 til-føres så inngangen i tilbakestillingskretsen 107, hvis utgangssignal tilføres innstillingsinngangen 108 i telleren 106 og innstiller denne. Utgangssignalet fra flip-flopkretsen 110 stopper passeringen gjennom den logiske OG -portkrets 112 pulser som mottas fra utgangen av kodesammenligningskretsen 103 på telleinngangen 113 i telleren 104. Utgangen fra den logiske OG -portkrets 112 er også utgangen 21 fra den logiske krets 20, utgangen fra kanalen 3 og utgangen fra målsimulatoren.

Den beskrevne målsimulator arbeider på

følgende måte. På skalaene for omformerne 39 og 40 innstilles parametre for objektets bevegelse. På skalaene for omformeren 22 innstilles bredden av radarantennens retningskarakteristikk. I det øyeblikk målet detekteres, innstilles parameterne for målbevegelsens startpunkt, målets lengde og parameterne, for dets bevegelse på skalaene for omformere i gruppen 4. Begynnende med dette øyeblikk beregner datamaskinen 9 koordinatene for avslutningspunktene for målet. Signalformingsenheten 32 bestemmer asimut for signalet som reflekteres fra målet og varigheten av dette signal i forhold til bredden av radarantennens retningskarakteristikk, lengden av målet og stillingen av målet i forhold til objektet. Den logiske krets 20 tilveiebringér derefter et målsimuleringssignal.

På et tidspunkt svarende til en manøvrering

av objektet eller målet, blir de respektive parametre for bevegelsen av målet eller objektet endret på skalaene for omformerne 39, 40, 43 og 44 slik at parameterne endres med en verdi svarende til endringen av manøvreringskursen. De ortogonale projeksjoner av hastighetsvektoren for målet og objektet endres tilsvarende. Målsimulatoren avføler disse endringer, og målsimuleringssignalet leveres på basis av disse endringer.

Målsimulatoren på figur 4 med flere kanaler

kan simulere flere mål i et antall n.

Inngangene i kanalene 3 og 114^,

114 ^ tilføres signaler som frembringes av synkroniserings-

innretningen 1, omformeren 22 og gruppen 2 av omformere. Hver av kanalene 3 og 114-, , ... 114 n bearbeider disse signaler

& 1' n-1 &

og danner de respektive målsimuleringssignaler. Pulsene fra det reflekterte signal fra målene tilføres alle n kanaler, nemlig kanalen 3 og 114^, ...,114 og utgangssignalene fra disse tilføres en logiske ELLER -portkrets 116, som leverer et utgangssignal som inneholder pulsene i signalene som simulerer alle n mål.

Målsimulatoren med flere kanaler på figur 5

er forsynt med en indikator 120 for å indikere situasjonen i et antikollisjonssystem som anvendes for trening av navigatører og virker på følgende måte.

Navigasjonsinstruktøren anvender skalaen

for omformeren 22,for eksempel et potensiometer eller en roterbar transformator for innstilling av bredden av radarantennens retningskarakteristikk. Han anvender også kurs-

og hastighetsskalaene for omformerne i gruppe 2 for innstilling av kurs og hastighet av objektet, dvs. fartøyet som skal navigeres av eleven.

Instruktøren anvender også skalaene i gruppe

4 med kanalene 3 og 114,, ... 114 n for innstilling av

& 1/ 3 n-1 & parameterne av bevegelsen av det ønskede antall mål. For å simulere en hastighet- eller kursmanøvrering for et mål eller objektet, må innstillingen av de respektive skalaer for hastighet eller kurs- endres til ønsket verdi. Utgangssignalet fra den logiske krets 116 inneholder pulser i mål-simuleringssignalene, og disse tilføres videosignalinngangen 121 i indikatoren 120 og vises som lysblink på skjermen.

Fra utgangene i gruppe 2 til inngangene. 122- og 124 i indikatoren 120 tilføres signaler svarende til kurs og hastighet for objektet. Fra utgangene 125 og 126 i indikatoren 120 tilføres synkroniseringsinnretningen 1 referansepulser for beregning av avstand og asimut.

Omformeren 117 som tilveiebringer signaler

som inneholder informasjon om vinkelposisjonen av antennen, frembringer på utgangen 119 som er forbundet med indikatoren 120, et signal svarende til kursvinkelen for radarantennen på objektet. I utgangen 118 som er forbundet med synkroniseringsinnretningen 1 frembringer omformeren 117 tidspulser, hvis

repetisjonsperiode svarer til en bestemt asimutverdi. Inn-byrdes forflytning av mållyspunktene på skjermen i indikatoren 120 i forhold til bevegelsen av objektet og endringer av stillingene svarer til data som er innstillet på omformerne i gruppe 2 og 4 i de respektive kanaler.

Anvendelse av indikatoren 120 for navigering tilsvarer virkelige forhold. Det kan forutsies forskjellige situasjoner, simulere antikollisjonsmanøvre og kontrollere riktigheten av de utførte manøvre. Målsimulatoren endrer forholdene og bringer målene i posisjon på skjermen i indikatoren 120 i samsvar med de manøvre som'utføres.

Claims (5)

1. Simulator for et mål som beveger seg i forhold til et bevegelig objekt, omfattende en synkroniseringsinnretning (1), som tilveiebringer signaler svarende til den variable asimut for romavsøkningsretningen for et radaranlegg ved objektet og variabel avstand til avsøkte punkter i rommet, og en kanal (3) som tilveiebringer et målsimuleringssignal, og som inneholder en første logisk krets (13) som tilveiebringer et pulssignal hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets asimut, og en andre logisk krets (15) som tilveiebringer et pulssignal hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls.• svarer til målets avstand, hvilke logiske kretser (13,15) er forbundet med synkroniseringsinnretningen og med en tredje logisk krets (20), som tilveiebringer et målsimuleringssignal, karakterisert ved en gruppe (2) omformere som tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om objektets kurs og hastighet, hvilken gruppe er forbundet med kanalen (3) for å tilveiebringe et målsimuleringssignal, hvilken kanal omfatter en gruppe (4) omformere som tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om målets sanne kurs og hastighet og koordinerer et startpunkt for målets bevegelse i forhold til objektet, og en datamaskin (9) som tilveiebringer signaler som inneholder informasjon om målets asimut og avstand, og hvis innganger er forbundet med utganger (5,6,7,8,10,11) i de .to grupper (2,4) omformere, og datamaskinens (9) utganger er elektrisk koplet med den første (13) og andre (15) logiske krets.'

2. Simulator ifølge krav 1, karakterisert ved en omformer (22) som tilveiebringer et. signal som inneholder informasjon om bredden av radarantennens retningskarakteristikk, og som er forbundet med kanalen (3) for å tilveiebringe et målsimuleringssignal, og datamaskinen (9) omfatter en første enhet (24) for å tilveiebringe signaler svarende til asimut og avstand til et første avslutningspunkt for målet sett fra objektet i målets bevegelsesretning, og som er forbundet med en andre enhet (25) for å tilveiebringe signaler svarende til asimut og avstand til et andre avslutningspunkt for målet, idet utgangen fra enhetene (24,25) er forbundet med de første innganger i en tredje enhet (32) for å tilveiebringe signaler som inneholder informasjon om parametre for et signal som reflekteres fra målet med hensyn til målets stilling i forhold til objektet, og hvis andre innganger er forbundet med omformeren (22) for tilveiebringelse av et signal som inneholder informasjon om bredden av radarantennens retningskarakteristikk, og utgangen fra den tredje logiske krets (20) som tilveiebringer'et målsimuleringssignal, og utgangen fra den første logiske krets (13) som tilveiebringer et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets asimut, og enhetens (32) utganger (36,37,38) for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om parametre i signalet som reflekteres fra målet med hensyn til målets stilling i forhold til objektet, er forbundet med inngangen i den første logiske krets (13) for å tilveiebringe et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls, svarer til målets asimut, og inngangen i den andre logiske krets (15) for tilveiebringelse av et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls, svarer til avstanden til målet, og inngangen i den tredje -logiske krets (20) for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal, idet gruppen (4) av omformere i kanalen (3) for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal, inneholder en omformer (23) for å tilveiebringe et signal som inneholder informasjon om målets lengde, hvilken omformer (23) er forbundet med den andre enhet (25) for tilveiebringelse av signaler svarende til asimut og avstand til målets andre avslutningspunkt.

3. Simulator ifølge krav 2, karakteri s-. ert ved at den tredje enhet (32) for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om parametrene for et signal som er reflektert fra målet med hensyn til målets stilling i forhold til objektet, omfatter en krets (64) for faseanalyse av signalene som svarer til asimut for målets avslutningspunkter, og hvis innganger (66,71) er forbundet med datamaskinen (9) og^ kombinert med de første innganger i en kommutator (73), hvis andre innganger er forbundet med utgangen fra faseanalysatoren (64) og datamaskinen (9), mens utgangene fra kommutatoren (73), av hvilke en er forbundet med den første logiske krets (13) for å tilveiebringe et pulssignal hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls som svarer til målets asimut, er forbundet med en krets (77) for differensiering av signaler svarende til asimut for målets avslutningspunkter, hvis utgang er forbundet med en første inngang (78) i en første summeringskrets (79), hvis andre inngang er forbundet med omformeren (22) for å tilveiebringe et signal som inneholder informasjon om bredden av radarantennens retningskarakteristikk, og hvis utgang er forbundet med den tredje logiske krets (20) for å tilveiebringe et målsimuleringssignal, og kommutatorens (73) andre utgangerer forbundet med en krets (86) for differensiering av signaler som svarer til avstandene til avslutningspunktene for målet, og hvis utgang er forbundet med en integrator (88), hvis innganger er forbundet med den første logiske krets (13) for tilveiebringelse av et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til målets asimut og den tredje logiske krets (20) for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal, idet utgangen fra integratoren (88) er forbundet med en første inngang (89) i en andre summeringskrets (90), hvis andre inngang (91) er forbundet med en første inngang (84) i kretsen (77) for differensiering av signaler svarende til avstanden til målets avslutningspunkter, og utgangen fra den andre summeringskrets (90) er forbundet med den andre logiske krets (15) for tilveiebringelse av et pulssignal, hvis tidsposisjon i forhold til en tilhørende referansepuls svarer til avstanden til målet.

4. Simulator ifølge krav, 1.,- 2 og 3, karakterisert ved n-1 kanaler (114^, ...,:114 ^) for. tilveiebringelse av signaler som simulerer vedkommende mål, hvor n er antallet mål, og hvis inngangssignaler er tilført parallelt med inngangene i kanalen (3) for tilveiebringelse av et målsimuleringssignal, mens utgangene (115-^ , 115n _1 ) for de nevnte kanaler og utgangen fra kanalen (3) er forbundet med en logisk ELLER -krets (116).

5. Simulator ifølge krav 4, karakterisert ved en omformer (117) som er forbundet med synkroniseringsinnretningen (1) for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om radarantennens vinkelposisjon, hvilken omformer er forbundet med en indikator (120), som er forbundet med den logiske ELLER -krets (116), gruppen (2) av omformere for tilveiebringelse av signaler som inneholder informasjon om objektets kurs og hastighet, og synkroniseringsinnretningen (1).