NO773052L - Sliteplateanordning for bremseskive. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår trykklås eller trykknapper for bremseskive-sliteputeplater, og særlig bremseskive-sliteputeplater som er festet til motsatte sider av en bremseskivekjerne og er løsbart fastgjort til hverandre ved hjelp av forskjellige typer av trykknapper som er anordnet på bremseskive-sliteputeplaten.

Tidligere er bremsesliteputer av metall vanligvis blitt festet til motsatte sider av en bremseskivekjerne ved hjelp av nagler. Selv om naglene sørget for en god forbindelse under drift, var det nødvendig med utstrakt tid og innsats for å fjerne de gamle, slitte puter og montere nye puter. Den vanlige utskiftnings-metode innebar boring av et hull gjennom naglen, utstansing av eventuelt gjenværende naglemateriale, anbringelse av den nye slitepute og klinking av den nye slitepute til bremseskivekjernen. Denne metode var tidkrevende og følgelig kostbar. Selve naglen som vanligvis er stor, dvs. ca. 12,5 mm i diameter, opptok dessuten sliteputeplass og ødslet således bort en del av sliteputen og forkortet også dennes levetid.

En variasjon av nagleforbindelsen er angitt i US patent nr. 3 920 108 hvor en nagle med et hode er i mekanisk inngrep i en fordypning i en slitepute-f6ringsskål. En annen utførelse ifølge patentet angår et fremspring på sliteputeforingsskålen som er sveiset til et liknende fremspring på en tilgrensende slite-putef 6ringsskål . I hvert tilfelle er disse forbindelser i hovedsaken nagleforbindelser og krever fremdeles boring av et hull gjennom forbindelsen for å fjerne utslitte sliteplater.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en bremseskive-sliteputeplate som har en trykknappanordning.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate av den angitte type hvor festeinnretningen kan inneholde enten et fremspring eller en fordypning eller begge deler.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate av den angitte type hvor fremspringet og fordypningen kan være henholdsvis en tunge og et spor, et kuleledd eller liknende.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en sliteputeplate av den angitte type hvor trykknappen på en montasje er i overensstemmelse og løsbart inngrep med en trykknapp på en tilstøtende sliteputeplate.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en sliteputeplate hvor tilstøtende sliteputeplater holdes sammen ved hjelp av en felles konstruksjonskomponent som er i inngrep med festeinnretningen på hver sliteputeplate.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate av den angitte type hvor de nevnte tilstøtende sliteputeplater er beliggende på motsatte sider av en bremseskivekjerne.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate av den angitte type ihvor trykknappen på hver tilstøtende sliteputeplate har fremspring som har en fordypning, og hvor de tilstøtende sliteputeplater holdes sammen ved hjelp av en felles holdering som er anbragt i fordypningen i hver festeinnretning.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate av den angitte type hvor én festeinnretning på et tilstøtende par av sliteputeplater inneholder et kulefremspring og en festeinnretning, og den gjenværende, tilstøtende sliteputeplate inneholder et fremspring med en fordypning, slik at kulen og fordypningen er i løsbart og overensstemmende inngrep med hverandre for å bevirke en sikker forbindelse av de tilstøtende sliteputeplater.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate av den angitte type hvor sliteputeplatene lettvint kan fjernes og en ny sliteputeplate monteres.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate hvor det ikke eksisterer noe hull i sliteputeplatens bremsef6ring, slik det ville være tilstede når en nagle benyttes for å forbinde sliteputeplaten med en kjerne eller en annen sliteputeplate.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate'hvor bremseputen har større sliteflate og følgelig lengre levetid og større varme-strålingsflate .

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trykknapp på en bremseskive-sliteputeplate hvor trykknappen kan være sveiset til sliteputeplaten.

Ovennevnte formål oppnås ved en sliteplateanordning som er kjennetegnet ved de i kravene angitte, karakteriserende trekk. Generelt omfatter en bremseskive-sliteplateanordning ifølge oppfinnelsen en bremseskive-sliteputeplate som har en fra denne utragende festeinnretning, idet festeinnretningen er valgt fra den gruppe som består av et fremspring og en fordypning. Dessuten omfatter anordningen en ytterligere sliteplate med en fra denne utragende festeinnretning, idet platene er forenet med hverandre ved hjelp av en mellomliggende komponent.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er bremseskive-sliteputeplater løsbart sammenkoplet ved hjelp av en festeinnretning, enten til en bremseskivekjerneplate eller til en annen bremseskive-sliteputeplate i bremseskivemontasjen. Festeforbindelsen kan benyttes på enhver type av innretning hvor bremseskiver i "bremsestabler" ("brake stacks") vanligvis benyttes. Et primært anvendelsesområde er luftfartøyer, både kommersielle og militære, lastebiler og innretninger hvor bremser benyttes, såsom traverskraner, motorer og liknende. Festeforbindelsen kan an-vendes på enten en rotorkjerneplate eller en statorkjerneplate og tillater rask utskiftning av bremseskivesliteputene ved benyttelse av vanlige verktøyer, såsom en skrutrekker.

De sliteputeplater som benyttes i bremseskiver ifølge oppfinnelsen, inneholder minst én trykknapp som tillater sliteplatene å festes til enten en rotor- eller en statorkjerneplate slik som i en konvensjonell bremseskivestabel. Selv om slitepla ten ved hjelp av festeinnretningen kan festes direkte til kjerneplaten, er sliteplatene vanligvis montert på motsatte sider av en kjerneplate og er festet til hverandre ved hjelp av festeinnretningene. Det er ønskelig at festeinnretningene er i løsbart og overensstemmende inngrep med hverandre, f.eks. over den radialt indre og ytre omkrets av kjerneplaten eller gjennom en åpning i kjerneplaten. De benyttede trykknapper utgjøres generelt av to kategorier. Den første kategori er en trykknapp av fremspring-fordypning-typen hvor en sliteputemontasje inneholder et fremspring og den andre monterte sliteplate inneholder en fordypning. Den andre type festeforbindelse omfatter en festeinnretning, vanligvis i form av en beholder ("receptacle") som er den samme på begge sliteputeplater, og hvor festeinnretningene er forbundet ved hjelp av en mellomliggende eller felles komponent som er i inngrep med hver festeinnretning.

Eksempler på den første type av festeinnretning omfatter sådanne overensstemmende sammenkoplingsbare forbindelser som et kuleledd, en tunge og et spor, en tapp og en fatning og liknende. Eksempler på den andre type er sammenkoplingsbare fremspring som er fastlåst til hverandre ved hjelp av en tapp, skål-liknende fremspring i inngrep med en holdering og liknende. Uansett hvilken spesiell type av festeinnretning som benyttes,

er det ønskelig at de er konstruert slik at de kan frigjøres lettvint ved utøvelse av en liten kraft slik at gamle sliteputer kan fjernes raskt og nye sliteputer smekkes på plass. En individuell sliteputeplate kan selvsagt inneholde et antall frem-springsfesteinnretninger idet en tilstøtende sliteputeplate som er montert på en felles kjerneplate, inneholder et likt antall overensstemmende sammenkoplingsbare fordypnings- eller utspa-ringsfesteinnretninger. Videre kan en spesiell sliteputeplate inneholde et vilkårlig antall av både fremsprings- og fordypnings-festeinnretninger idet en tilstøtende pute inneholder et vilkårlig antall overensstemmeride sammenkoplingsbare fordypnings-og fremsprings-festeinnretninger.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i tilknytning til et antall utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et planriss av en bremseskive- sliteputeplate som er forsynt med en festeinnretning ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et snittbilde etter linjen 2 - 2 på fig. 1

og viser festeinnretningen og bremseskive-sliteputeplaten, fig. 3 viser et planriss av en konstruksjonskomponent som forbinder bremseskive-sliteputeplatene med hverandre, fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 på fig. 3, fig. 5 er et snittbilde som viser to bremseskive-sliteputeplater som er forbundet med en kjerneplate ved hjelp av festeinnretningene og konstruksjonskomponentene,

fig. 6 viser et planriss av en annen utførelse av en bremseskive-sliteputeplate med en festeinnretning ifølge oppfinnelsen, fig. 7 er et snittbilde etter linjen 7 - 7 på fig. 6 og viser en festeinnretning av fordypningstypen, fig. 8 er et snittbilde etter linjen 8 - 8 på fig. 6 og viser en festeinnretning av fremspringtypen, fig. 9 er et snittbilde som viser fremsprings- og fordypnings-festeinnretninger som er sammenkoplet slik at sliteputene befinner seg på motsatte sider av en bremsekjerne, og fig. 10 viser et planriss av en bremsekjerne på hvilken' det er montert bremseskive-sliteputer ved benyttelse av de på fig. 6-9 viste festeinnretninger.

Idet det henvises til fig. 1 og 2, er en bremseskive-sliteputeplate som er generelt betegnet med henvisningstallet 12, vist å omfatte en trykknappinnretning 20. Sliteputeplaten 12 inneholder en toppdel 16 og en sidevegg 17. Toppdelen 16 inneholder fortrinnsvis en åpning 18 for festeinnretningen. Sliteputen 14 kan være festet til sliteputeplaten 12 på hvilken som helst konvensjonell måte, f.eks. ved benyttelse av et klebemiddel. I den på fig. 2 viste utførelse er sliteputen festet ganske enkelt ved krymping eller bøying av bremseskiveplatens 12 sider 17 rundt sliteputen, slik at sidene 17 er vinkelbøyd innover. Generelt kan hvilken som helst type metall eller annet materiale benyttes som gremseskive-sliteplate så lenge det kan motstå de høye temperaturer som påtreffes ved en bremseoperasjon. Et velegnet materiale er et høytemperaturstål, f.eks. Type 1040 eller Type 1050. Sliteputematerialet kan også være hvilket som helst konvensjonelt materiale som er velkjent for fagfolk på området, f.eks. en kobber-messinglegering som vil motstå temperaturer opp til ca. 2000° C. For å unngå slag av én sliteplate mot en segmen-tert kjerneplate eller en annen sliteplate under en bremseopera sjon, kan sliteplaten ha en avsmalnende fremre eller bakre kant, slik som vist på fig. 1.

Slik det fremgår av fig. 1, er festeinnretningen 20 generelt en festeinnretning av fremspringstype som er montert på sliteplaten 12 og er forbundet med en annen, liknende eller identisk festeinnretning via en mellomliggende komponent som er vist på fig. 3 og 4. Som vist på fig. 2 har festeinnretningen 20 en basisdel eller bunndel 22 som fortrinnsvis er beliggende på slite-putens 12 innside. Fra bunndelen 22 strekker det seg en ringformet flens eller sidevegg 24. En innadragende leppe 26 er anordnet på den ytre del av den ringformede.flens 24. Den ringformede flens 24 i forbindelse med leppen 26 danner således en fordypning.

Selv om festeinnretningen 20 kan holdes på plass av sliteputen 14, kan det væreønskelig å benytte en eller annen konvensjonell form for festing. I den spesielt viste utførelse er det ringparti av bunndelen 22 som ligger under sliteputeplaten, elektrisk (motstands-) sveiset til sliteplaten. Den ringformede flens 2 4 kan dessuten være nøyaktig f ormet slik at den er innpasset i sliteplatens åpning 18 og også er elektrisk sveiset mellom inn-byrdes tilstøtende overflater. Slik som med sliteplaten, kan festeinnretningen 2 0 være dannet av hvilken som helst type materiale som kan motstå høye bremsetemperaturer. Stål er en foretrukket materialtype, idet et ønskelig materiale er stål av Type 1010 eller Type 1020. I tillegg til å et høyt smeltepunkt har disse ståltyper, liksom også Type, 1040 og Type 1050, gode maski-neringsegenskaper.

Idet det nå henvises til fig. 5, kan en sliteplate med en trykknapp eller et trykklås som ovenfor beskrevet festes til den ene side av en bremseskivekjerneplate, som er generelt betegnet med henvisningstallet 30, med en identisk sliteplate og festeinnretning festet til den andre side av kjerneplaten. Selv om sliteplaten via festeinnretningen 20 kan være direkte festet til kjerneplaten, er det generelt ønskelig å feste de to motstående sliteplater til hverandre via festeinnretningen og en mellomliggende komponent som er vist på fig. 3 og 4.

Den foretrukne mellomliggende eller felles komponent er generelt betegnet med henvisningstallet 40 og er en snepp-holde ring. Som vist på fig. 3 er holderingen i hovedsaken sirkulær, men har en liten del av ringen bortskåret for å tillate ringen å presses sammen innover slik at den kan passe inn i en av festeinnretningene og smekke eller fjærende gli på plass. For å lette innkoplingen og frigjøring av ringen, har dens ytre omkrets to rygger eller forhøyninger 42 som vist på fig. 4. Ryggene kan være krumme eller bare tilspissede som vist. I ethvert tilfelle har de en liten helling for å tillate ryggen å gli over festeinnretningens 20 leppe 26 når holderingen sammentrykkes. Så snart holderingen passerer under leppen 26, vil holderingen da smekke inn i den fordypning som er dannet av festeinnretningens ringformede flens 24 og leppe 26 og således bevirke en sikker og mekanisk sammenkopling. To sliteplater som festes til motsatte sider av kjerneplaten 30, kan således på lettvint og sikker måte sammenkoples med hverandre via festeinnretningene 20 og den mellomliggende komponent eller holderingen 40, som vist på fig. 5. Selv om de to festeinnretninger kan monteres ved de radialt indre og ytre ender av sliteplatene, slik at de danner bro over kjerneplaten, strekker de seg hensiktsmessig gjennom åpningen 31 som kan være dannet ved boring. Da de to sliteplater er sikkert sammenkoplet med hverandre ved det tilpassede inngrep av snepp-holderingen, kan de adskilles ved å bende en sliteplate bort fra kjerneplaten f.eks. ved anvendelse av en hevarm, f.eks. en skrutrekker, soi^^tøve en kraft på snepp-ringen og bringe den til å sammentrykkes og derved frigjøre den fra festeinnretningens fordypning.

En annen foretrukket snepp-festeinnretning ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 6 - 10 og generelt betegnet med henvis-ningstallene 60 og 70. Bremseskive-sliteputeplaten, som er generelt betegnet med 50, kan være identisk med den foran beskrevne sliteplate 12. Sliteplaten 50 har således en toppdel 52 med side-vegger 54 som strekker seg fra denne. Veggene 54 er i inngrep med sliteputen 80, f.eks. ved. krymping, og holder sliteputen på plass på sikker måte. Sliteputen kan være laget av hvilket som helst egnet og konvensjonelt bremsebeleggmateriale som kan tåle

de høye temperaturer som påtreffes, og kan være en kobber-messinglegering. Likeledes kan sliteplaten 50 være laget av hvilket som helst materiale som er egnet til å tåle de høye temperaturer som påtreffes, og kan med fordel være laget av stål, såsom Type 1040

eller Type 1050.

Slik som best vist på fig. 7 og 8, har sliteplatens toppdel 52 en utbuliig eller en knapp 55 som kan være dannet ved ganske enkelt å presse ut en del av sliteplaten. Rommet eller fordypningen som er dannet av knappen, tillater innføring av en festeinnretning.

I denne spesielle utførelse er festeinnretningene løs-bart og overensstemmende sammenkoplingsbare. Når det gjelder festeinnretningen 60 som er vist på fig. 7, består denne av et antall klo-armer eller gaffeltinder 71 som strekker seg utover fra knappen 55. Armene eller gaffeltindene er festet til basisplaten 6 3 på en hvilken som helst konvensjonell måte og kan være i ett stykke med denne. Gaffeltindene 61 har generelt en ringformet konfigurasjon slik som vist på fig. 6, og er adskilt fra hverandre ved slisser 64. Dessuten inneholder gaffeltindene vanligvis en sideutvidelse eller sidefordypning 65.

Idet det henvises til fig. 8, inneholder festeinnretningen 70 en knapp 55 som inneholder et fremspring 71 som generelt er sammensatt av et skaft 72 og en kule eller knott 73 som er anordnet på skaftets ytre endedel. Kulens 73 ytterdiameter er generelt noe større enn diameteren av gaffeltindenden 61 og er med fordel tilnærmet lik diameteren av gaffeltindenes sidefordypning 65. Fremspringet 71 holdes på plass i knappen 55 ved hjelp av en basisplate 74 som kan ligge mellom sliteputen 80 og knappen. Festeinnretningen 70 kan også være fremstilt av hvilket som helst egnet materiale som kan motstå høye temperaturer, såsom stål av Type 1040 eller Type 1050.

Liksom i utførelsen ifølge fig. 1-5 kan festeinnretningene 60 og 70 være festet til sliteplaten 50 ved hjelp av elektrisk sveising. Både basisplaten 63 for festeinnretningens 60 gaffeltinder og basisplaten 74 for festeinnretningens 70 fremspring vil således bli sveiset til sliteplaten og særlig til sliteplatens knappdel 55.

Slik som vist på fig. 9, kan sliteplatene sammenkoples, men på motsattt sider av en kjerneplate, generelt betegnet med 90, hvor festeinnretningene er beliggende i kjerneplatens åpning 93. Da gaffeltindene 61 er tannede eller har slisser 63, kan fremspringets 71 kule 73 sneppes inn i gaffeltindenes sideutspa-ring 65. Således bevirkes en sikker, men løsbar samnenkopling.

Etter vesentlig slitasje av sliteputene 80 kan bremseskive-sliteputeplatene 50 adskilles ved anvendelse av en enkel hevarm, og et nytS?'Sliteplater som inneholder bremsebelegg eller bremseputer, kan monteres. Da festeinnretningens basisdel ikke rager noen vesentlig avstand inn i bremsebelegget, dekker belegget eller puten hele arealet av bremseskivesliteplaten 50. Det samme er tilfellet når det gjelder sliteputene 14. Det er således til-gjengelig et større bremsebeleggareal enn i forskjellige tidligere kjente utførelser som generelt utnytter en nagle. For å montere en nagle i forskjellige tidligere kjente utførelser, ble nemlig en del av bremsebelegget fjernet. Den foreliggende oppfinnelse tillater således lengre bremselevetid, gir bedre bremsing på grunn av det større bremsepute- eller bremsebeleggareal, og har en stør-re varmestråler for å avlede utviklet varme. Videre er det som nevnt bare nødvendig med en liten kraft for å adskille eventuelle overensstemmende sammenkoplede bremseskive-sliteputeplater.

Selv om forskjellige spesielle utførelser er blitt beskrevet i detalj, er oppfinnelsen ikke begrenset til disse, idet festeinnretningene kan festes til bremseskivesliteplatene på hvilken som helst konvensjonell måte, ved at et antall festeinnretninger er anordnet på en individuell sliteplate eller ved at festeinnretningene ikke trenger å strekke seg gjennom en åpning i kjerneplaten, men kan danne bro over de radialt indre og ytre om-kretser av kjerneplaten og liknende, slik det vil innses av fagfolk på området.

Claims (3)

1. Sliteplateanordning for en bremseskive, karakterisert ved at den omfatter en første bremseskiveslite-plate som har en toppdel og en i denne anbragt slitepute, idet det i sliteplatens toppdel er anbragt en knapp, en fremspringsfeste-innretning som strekker seg fra knappen og har en i knappen beliggende basisplate, et til basisplaten festet skaft på hvis ende det er festet en kule som har større diameter enn skaftdiameteren, en kjerneplate i hvilken det er dannet en åpning, idet den første sliteplate er tilkoplet til kjerneplaten med fremspringsfesteinnretningen innført i kjerneplateåpningen, en andre bremseskivesli-teplate som har en toppdel og en i denne anbragt slitepute, idet det i sliteplatens toppdel er anbragt en knapp, en gaffeltind-festeinnretning som strekker seg fra den nevnte knapp og har en i knappen beliggende basisplate, idet den andre sliteplate er tilkoplet til den motsatte side av kjerneplaten i forhold til den første sliteplate med gaffeltindfesteinnretningen innført i kjerneplateåpningen, idet gaffeltindfesteinnretningen er i løs-bart og overensstemmende inngrep med fremspringsfesteinnretningen slik at de første og andre sliteplater er løsbart tilkoplet til kjerneplaten.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første festeinnretnings basisplate er sveiset til knappen på. den første sliteplate, og at den andre festeinnretnings basisplate er sveiset til knappen på den andre sliteplate.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at en ringformet sidevegg strekker seg fra basisplaten for den festeinnretning som strekker seg fra den nevnte første plate, og en leppe er festet til den nevnte sidevegg, at en ringformet sidevegg strekker seg fra den andre plate og en leppe er festet til den nevnte sidevegg, og at den omfatter en mellomliggende snepp-holdering hvor det i holderingen er dannet en sliss og to forhøyninger på ringen, en kjerneplate som er forsynt med en åpning, idet den første sliteplatefesteinnretning strekker seg inn i kjerneplateåpningen og er i løsbart og tilpasset inngrep med en forhøyning på snepp-holderingen, og den andre sliteplatefeste innretning strekker seg inn i kjerneplateåpningen og er i løsbart og tilpasset inngrep med den gjenværende forhøyning på snepp-holderingen, slik at de første og andre sliteplater er løsbart festet til kjerneplaten.