NO772933L - Kiletannrem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kiletannrem med en strekki sone, en kraftopptagende sone og en kbmpresjons-sone.

Kiletannremmer er velkjente og i.utstrakt bruk i industrien, fordi de er meget fleksible og har meget store anleggsflater mot remskivene, hvilket muliggjør overforing av store krefter. Imidlertid gir de hittil kjente tannremmer mye stoy under bruk, fordi de frembringer en sirene-lignende lyd forårsaket av den måten tennene loper inn i og ut av remskivene, og av spor som inneholder luftsoyler som også loper inn på og. ut fra remskivene på en brå måte.

Et formål med den foreleggende'oppfinnelse er å komme frem til en kiletannrem av en enkel og billig kostruksjon, som er hovedsakelig lydlos under bruk når det gjelder bevegelsen inn på og ut fra remskiver.

Dette oppnås ved de trekk som angis i det etterfølgende krav 1.

En tannrem i henhold til oppfinnelsen kan for eksempel hå hovedsakelig trapesformet'tverrsnitt..

En tannrem i henhold til oppfinnelsen kan ha tenner med forskjellige utforminger og som utgjor kompresjons-sonen. Slike tenner danner en vinkel med bevegelsesretningen for remmen som avviker fra 90°.Kompresjons-sonen for remmen i henhold til oppfinnelsen kan ha flere tenner som avgrenses ' av flere spor i kompresjons-sonen, hvilke spor)forloper i en vinkel med bevegelsesbanen for remmen som avviker fra 90°. Sporene avgrenser tenner som loper inn på og ut fra remskivene gradvis under bruk av remmen . Sporene avgrenser videre luftfylte rom som hvert, . på: grunn av den , skrå beliggenhet, gradvis dekkes og avdekkes ettersom ; rommet loper inn på og ut fra remskivene under bruk av kileremmen, hvilket medforer et minimum av stby.

Oppfinnelsen skal i det folgende forklares ut fra et ut-forelses-eksempeX under henvisning til de vedfoyde teg-ninger. Fig.l visér i perspektiv en del av en kiletannrem i henhold til oppfinnelsen, samt et tverrsnitt av remmen. Fig.2 viser skjematisk hvordan en kiletannrem kan være anordnet i et driv-system som består av flere remskiver.

Fig.3 viser et tverrsnitt av remmen vist*i fig.l. ;Fig-;4 viser et rett parti av remmen i figur- 1 sett fra innsiden,det vil si den siden som vender mot remskivene. Fig.5 viser ét rett parti av en annen utforelsesform av remmen, sett fra siden. Fig.6 viser på samme måte som figur 4, et parti av en annen utforelsesform av remmen sett frå innsiden. Fig.l og 2 viser en utforelsesform av en tannrem 20 i henhold til oppfinnelsen. Tannremmen 20 er spesielt beregnet for bruk" i en endelos bane rundt tilhorende remskiver,med ;et minimum av stoy pågrunn avderi særskilte konstruksjon, slik som beskrevet detaljert i den folgende. Remmen 20 kan for eksempel brukes i et system 21 som vist i '^fig.2, på en i og for seg velkjent måte, mellom en drivende remskive 22 og flere drevne remskiver 23 og 24. Remmen 20 har optimal fleksi-bilitet på grunn av tannutformingen, og gir stoyfri bevegelse rundt remskivene 22,23 og 24. «-k ;Som det best fremgår av fig.3, har remmen 20 trapesformet tveasnitt og er fortannet.De ikke-parallelle sider 27 av remmen er ubehandlede, det vil si at de ikke har noe belegg eller lignende. ;Remmen 20 er primært laget av ét passende elastomert material, slik som gummi, og omfatter en strekk-sone 30, en kraftopptagende sone 31 og en kompfesjons-sone 32. Kompresjons-sonen 32 har flere hovedsakelig indentiske tenner 33 som er avgrenset av flere spor 34 i kompresjons-sonen.Sporene 34 forloper i en vinkel med båndets bevegelsesbane eller lengdeakse 26 som er forskjellig fra 90°, slik som vist i fig. 4. Sporene 34 avgrenser tennene 33, som er beregnet til gradvis å lope inn på remskivene, slik som skivene 22, 23 og 24 i systemets 21, under bruk av remmen. Sporene 34 avgrenser luftfylte rom. Hvert av disse luftfylte rom 34 vil på grunn av sin retning gradvis tildekkes og avdekkes etter som sporet loper inn på og ut fra hver av de tilhorende remskiver under bruk av remmen. Samvirkningen mellom det gradvise innlop og utlop for hver tann og den gradvise tildekking og avdekking av hvert luftfylt rom etter som hver tann 33 og hvert luftfylte rom loper inn på og ut fra en remskive, medforer at remmen loper med et minimum av stoy og uten den sirene-lignende stoy som er karakteristisk for hittil kjente tannremmer, der tennene er avgrenset av spor som forloper vinkelrett på lengdeaksen av remmen ;Hele innerflaten av remmen 20 er en ubehandlet flate 36, ;det vil si at innerflaten ikke'har noe belegg. Ytter f la ten remmen 20 er dekket med tekstil,for eksempel en vevet duk 37. ;Som det fremgår av fig.l»rager hvert av sporene 34 inn-over fra den indre flate'36 en lengde 40 som er en brokdel av hoyden eller tykkelsen 41 av kompresjons-sonen 32. ;I det viste eksempel er avstandea-40 omtrent halvparten av tykkelsen 41. Hvert av sporene 34 er hovedsakelig u-formet, og avgrenset av en tilnærmet halvsyiindrisk flate 42 som bestemmer avrundingen i sporet. Den halv-sylindriske flate 42 går over i tilnærmet plane flater 43. ;Som det best fremgåravfig.4, har hver åv tennene 33 på remmen 20 en tilnærmet rombisk endeflate som utgjor innerflaten 36 av remmen 20.Sporene 34 avgrenser tennene på en slik måte at hver tann 33 langs remmens lengde- ;akse 26 forst oker gradvis i bredde og deretter avtar gradvis i bredde.Denne gradvise okning og minskning i bredde for hver tann er illustrert ved iengdene av fem dobbeltpiler 44. ;Sporene 34 i kompresjons-sonen 32 av remmen 20 har samme storrelse og form, og facLoper med en vinkel på omtrent 60° i forhold til remmens lengdeakse 26, over hele kompresjons-sonen. Tennene 33 som avgrenses av sporene 34 har også lik storrelse og utforming. Dessuten har tennene 33 på remmen 20 en bestemt deling langs lengdeaksen 26 for remmen. ;Den strekkopptagende sone 31 i remmen 20 kan være utstyrt med passende strekkopptagende eller forsterkende elementer. I det viste eksempel er denne sone 31 utstyrt med en passende, strekkopptagende tråd 45 som er viklet étter en skruelinje. Tråden 45 kan være av hvilket som helst material som vanlig-vis brukes for dette formål. ;Andre utforelsesformer av remmen i henhold tii oppfinnelsen er vist i fig. 5 og 6. De viste remmer er her gitt henholdsvis tallhenvisningene 20A og 20B, og de enkelt- elementer av remmene vist i fig.5 og 6 er gitt de samme tailhenvisninger som i de ovrige figurer, men med tilfoyelse av henholdsvis A og B. Bare de elementer som er forskjellige fra hva som inngår i de ovrige figurer har eget henvisftingstall,etter-ful^t.^Sv henholdsvis A og B, og bare disse elementer skal ;beskrives i detalj. ;Remmen 20 A har en strekksone 30;A,en strekkopptagende sone ■ 31 A og entøapresjons-sorie 32 A.Dessuten har remmen et tek-stillag 37 A på den ytre flate.Den eneste forskjell mellom remmen 20 A og remmen 20 er at remmen 20 A, istedet for å ;ha en ubelagt indre flate, har et tekstilbelegg 47 A over hver tann 33 A og hvert spor 34 A, slik at laget 47 A av-, grenser hele den indre flate av remmen 20 A. ;Remmen 20 B vist i fig.6 har en strekk-sone 30B, en strekkopptagende sone 31 B, en kompresjons-sone 32 B og tenner 33B, som omfatter midtre hovedtenner og hva som kan kalles sidetenner, alle avgrenset av sporene 34B. Sporene 34 B ;er anordnet som par av innbyrdes kryssende spor, idet hvert spor 34 B i hvert par forloper over hele bredden av kompresjons-sonen 32 B. Sporene 34 B i hvert par krysser hverandre under omtrent 45° med lengdeaksen for remmen, og danner en X 50 B.Sidetennene 33 B som avgrenses.av X-en har trekant-form. De midtre hovedtenner har tilnærmet diamantform når de ses vinkelrett mot den indre flate av remmen 20 B. Disse hovedtenner har en tilnærmet rombeformet flåte 51 B som sammen med den trekantede flate av sidetennene utgjor den indre flate av remmen 20 B. ;Det er tidligere nevnt at sporene i kqmpresjbirs-sonen for-, loper under en vinkel i forhold til lengderetningen eller ;bevegelsesbanen for remmen som er forskjellig fra 90°. ;På bakgrunn av erfaringer antas det fordelaktig at ;sporene danner en vinkel på mellom 30 ogi 75° med bevegelsesbanen eller lengdeaksen for remmen. Dette vinkelforhold antas å være gunstig sett om sporene forloper parallellt med hverandre, danner et x-mbnster eller er anordnet- i et annet monster-1. ;v V ;Når sporene forloper over bredden av kompresjons-sonen som enkeltvise spor som ikke krysser hverandre eller forloper frem til hverandre, kan hver tann og dens .ytter-flate ha en hvilken som helst, passende rombeform, ;inkludert en rombe der den ytre flaté har like lange sider. ;Tennene 33 B på remmen 20 B er angitt som tilnærmet rombeformet. Som vist behbver den ytre flate av tennene imidlertid ikke være helt rombeformet, men kan ha form av en mangekant med flere sider ( seks i dette eksempel), som er symmetriske om et midtplan som skjærer den ytre flate 51 B og forloper gjennom en midtre lengdeakse for remmen. ;i ;Remmen i henhold til oppfinnelsen kan være laget av gummi, imidlertid behover remmen ikke nødvendigvis å være laget av gummi, men kan være laget av et passende elastomert material, omfattende plast, og kan fremstilles i henhold til kjent teknikk. ;Remmen i henhold til oppfinnelsen behbver ikke nødvendigvis ;å ha ubelagte sider, men kan ha sider dekket med et passende tekstil. Et belegg som brukes på en rem i henhold til oppfinnelsen kan være laget av hvilket som helst passende material, slik som vevet material, ikke-vevet material, strikket material,såkalt spenningsfri vevet tekstil og lignende. >.•;.;. ;Mens de viste remmer indikerer at sporene har en dybde som er omtrent halve hoyden av kompresjons-sonen;utgjor ikke dette noen begrensning.Dette forhold kan være om- ;trent fra en fjerdedel til trefjerdedele. Sporede er om- ;talt som hovedsakelig u-formet, men de kan være v-formet, firkantede eller med andre tverrsnittsformer. ;Tennene i de eksempelvis viste remmer er ahtfitt å ha samme (©togreise og utforming,* men "ele kan også ha innbyrdes forskjellig storrelse og utforming..

Claims (16)

1. Kiletannrem med en staekksone, en strekkopptagende sone

og en kompresjons-sone, for bruk endelos bane rundt tilhorende remskiver med et minimum av stoy,karakterisert vedat kompresjons-sonen (32) har flere tenner (33) avgrenset av flere spor(34) i. kompresjons-sonen (32), der sporene forloper under en vinkel i forhold til den endelose bane (26) som er forskjellig fra 90°, idet tennene (33) er innrettet til å lope inn på og ut fra remskivene gradvis under drift av remmen, og idet sporene (34) avgrenser luftfylte rom (34) som hvert på grunn av den skrå plassering,gradvis tildekkes, henholdsvis avdekkes når sporet loper inn på henholdsvis ut fra hver av remskivene under bruk av remmen, slik at stoyen blir minimal. ■ ■;;V^;'..- ■ >■ '• '"' [

2. Kiletannrem som angitt i krav 1,karakterisert vedat tennene (33) har . . ■ •■.■il,.. ■ hovedsakelig samme storrelse og én bestemt deling langs den endelose bane.

3. Kiletannrem som angitt i krav 1 eller"2V ./ilf.i--karakterisert vedat sporene (34) forloper-. i en dybde (40) fra den indre flate av remmen som er em brokdel av tykkelsen (41) av kompresjons-sonen. 1 •

4. Kiletannrem som. angitt i krav. 1 — 3,karakterisert vedat "hvert av sporene (34) har hovedsakelig u-formet tverrsnitt, avgrenset av en tilnærmet halvsylindrisk flate (42) som går over { et par hovedsakelig plane flater (43).

5. Kiletannrem som angitt i krav 1-4,karakterisert ved'^at sporene (34) avgrenser tengene(33) slik at hver tann gradvis oker i bredde og deretter gradvis avtar i bredde langs den endelose bane.

6. Kiletannrem som angitt i krav 1 - 5, •karakterisert vedat hver av tennene (33) har en tilnærmet rombisk flate som utgjbr den indre flate av remmen.

7. Kiletannrem som angitt i krav 1-5,karakterisert vedat tennene (33 B) omfatter tenner,som har en tilnærmet diamantformet flate som utgjor den indre flate av remmen.

8. Kiletannrem som angitt i krav 1 - 7, -karakterisert vedat hele den indre flate av remmen er ubelagt.

9. Kiletannrem som angitt i krav 1-8,karakterisert vedat hele den indre flate har et belegg (47 A).

10. Kiletannrem som angitt i krav 9,karakterisert vedat belegget er et vevet tekstil,og at annet belegg (37 A) avgrenser dm ytre flate av remmen.

11. Kiletannrem som angitt i krav 1 - 10,karakterisert vedat sporene og tennene har samme storrelse, idet hvert spor forloper over hele bredden av kompresjons-sonen. ' ■■ ..V ''■ V'-- ■ • ;"..:.» .■, • '■

12. Kiletannrem som angitt i krav 1 - 11,karakterisert vedat tennene er^avgrenset av par av spor som krysser hverandre;, der hvert 'spor forloper over hele bredden av kompresjons-sonen(32).

13. Kiletannrem som angitt i krav 12, k a r a k ,t e r i s e ir t v e: d at sporene (34 B)krysser it*'t hverandre og danner en X.

14. Kiletannrem som angitt i krav 1-13,karakterisert vedat den er laget hoved-: sakelig av en gummibiandihg..

15. Kiletannrem som angitt i-krav 1 - 14,karakterisert vedat den strekkopptagende. sone har en strekkopptagende tråd (45) som er viklet etter en skruelinje.

16. Kiletanrem som angitt i krav 1 - 15,karakterisert vedat de ikke-parallelle sider av remmen er ubelagte.