NO770894L - Planteanordning. - Google Patents

Description

Vekstmediumpakke.

Oppfinnelsen vedrører en vekstmediumpakke, særlig for temporær plantedyrking og til bruk ved planting av trær eller lignende.

En hensikt med foreliggende, oppfinnelse er å til-veiebringe en planteanordning som egner seg godt for billig og effektiv planting, særlig i stor målestokk.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å forbedre tid-ligere plantemetdder.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebragt en vekstmediumpakke som innbefatter flere vekstmediumstrimler som er spaltet sammen til en blokkform med hovedsakelig plan topp og bunn samt to motliggende sideflater som også i hovedsaken er plane. Et omslag omgir blokkens sider og holder de stablede strimler sammen. Strimlene er adskilt fra hverandre ved hgélp av en vekstbarrierefilm. Hver str-immel representerer en horisontalt forlø-pende rad av hovedsakelig vertikalt forløpende vekstmediumavsnitt som er forbundet med de hosliggende avsnitt ved hjelp av lett av-rivbare forbindelsesavsnitt hvis tykkelse bare utg-jør en brøkdel av vekstavsnittets tykkelse.

Vekstavsnittene i en strimmel kan være forbundne med hverandre og være slik utformet at avstanden mellom hosliggende vekstavsnitt i en strimmel svarer til et vekstavsnitt i en annen strimmel, slik at strimlene kan stables i hverandre. En strimmel kan inneholde fra ca. 5 til 20 vekstavsnitt eller strimmelrygger.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse er at blokkens bunnflate og toppflate kan være udekket. Man kan således fremstil-le blokker som sendes til de ønskede steder hvor frøene kan settes direkte inn i de enkelte vekstavsnitt i de samlede strimler, enten manuelt eller med automatisk utstyr. Når blokktoppene er utildek-kede er det ikke nødvendig å preparere disse topper for mottak av frøene. Dersom toppene av en eller annen grunn er tildekket kan tildekkingen være gjennomsiktig og lett gjennombrytbar slik at frøinnføringen kan skje uten at man fjerner tildekkingen. Et lag av meget tynn, plastisert strekkbar polyvinylklorid, med en tykkelse på ca. l/tusendels tomme, er særlig godt egnet for dette formål, selv om man også kan bruke polyetylenfilm såvel som andre lettere biologisk nedbrytbare filmer eller ark.

Den beste frøspiring og vekst i de enkelte vekstavsnitt får man som regel når vekstavsnittene éfkler hele blokken er godt mettet med vann. Dette kan man f.eks. oppnå ved å rette en vanndusj mot blokken i ca. 1 minutt eller ved å dyppe blokken i vann. Kaldt vann trenger lengre tid for gjennomtrenging enn varmt vann. Ufullstendig gjennomtrengning kan sinke såvel spiring som vekst.

En skikkelig gjennomfuktning gjør vekstavsnittene relativt myke i forhold til fingertrykk og lignende, slik at frø-ene derfor lett kan settes inn selv når det ikke på forhånd er uttatt noen åpning i vekstavsnittet for frøet. Imidlertid bør blokken håndteres varsomt når den er i en slik myk tilstand, fordi den ellers lett vil kunne utsettes for skader. Bibehold av i det minste et omslag rundt blokken under frøinnføring vil være av meget stor betydning for å hindre skader.

Frøplantingen kan skje før, under eller etter gjen-nomfuktirjgen, og gjennomfuktingen behøver ikke være fullstendig. Under spiringen og veksten bør imidlertid den frøforsynte og våte blokk holdes fuktig, f.eks. v.éd at den står i et grunt vannbas-seng, f.eks. med en tykkelse på mellom 10 og 25 mm. Dette gir god spiring og vekst for røtter nedover i hvert vekstavsnitt i retning mot vannlaget. Resultatet er at meget få røtter vil ha en tendens til å vokse sideveis mot de hosliggende vekstavsnitt. Vekstbarrierefilmen mellom hosliggende strimrler. begrenser på en effektiv måte røttene til en enkelt strimmel.

Når veksten er nådd så langt at det er nødvendig

med utplanting kan strimlene tas fra hverandre og plantes ut. De enkelte vekstavsnitt kan da lett brytes løs for hånden og stik-

kes ned i uttatte hull i marken. Løsbrytingen av et vekstavsnitt medfører sjelden avriving av røtter som er grodd inn i forbindel-sessonene. Når slik rotskade oppstår skyldes det vanligvis at rotveksten for den spesielle plante har vært meget hastig, og i

slike tilfeller vil skaden begrense seg til en ubetydelig del av hele rotstrukturen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningenehvor

fig. 1 viser et isometrisk riss av en strimmel med vekstmedium,

fig. 2 viser et grunnriss av en pakke av strimler i ifølge fig. 1, og

fig..3 og 4 viser modifiserte utførelser av strim-len i fig. 1.

Fig. 1 viser en strimmel 10 av vekstavsnitt 20, 21. Disse vekstavsnittene utgjør rygger for strimmelen og har i hovedsaken triangulært tverrsnitt. I et utførelseseksempel rager disse triangulære rygger ca. 2. cm opp fra den motliggende plane flate 30 på strimmelen. Trekanttverrsnittet er i hovedsaken like-benet, tykkelsen til strimmelflaket mellom ryggene er ca. 4 mm, ryggene har en lengde på ca. 125 mm, og hver strimmel har 10 rygger slik at strimmelen altså har en flatedimensjon på 125 x 200 mm. Strimlene ble tilformet av en fibrøs blanding av 15 vektdeler tremasse, 75 vektdeler torv, 10 vektdeler vermiculite, 0,25 vektdeler gjødningsstoff, f.ékss tørket gjødsel, og 0,025 vektdeler fuktemiddel, dispergert i 40 ganger vekten vann. Andre blandinger kan også benyttes/f.eks. som beskrevet i US-patentskrift nr. 3 523 279 og i de patentskrifter som det der refereres til, såvel som i US-patentskriftene nr. 3 534 497, 2 785 969, 1 988 307 og 1 446 113, samt kanadisk patentskrift nr. 760 162. Disse blandinger kan .lett formes til ønsket form med utgangspunkt i en vandig grøt, idet man benytter automatisk formeutstyr, som f.eks. beskrevet i US-patentskrift nr. 3 567 575> Under formingen kan strimlene forsynes med frøhull 40. Disse kan eksempelvis ha en dybde på ca. 10 - 12 mm og en diameter på ca. 6 mm, selv om disse dimensjoner ikke er kritiske. Skal frøene settes på plass ved hjelp av automatisk utstyr så kan man med slikt utstyr stemple frøene inn i vekstavsnittene selv når disse ikke har på forhånd uttatte frø-hull. Dersom strimlene skal benyttes for å motta små planter så vil det være ønskelig å ha hull, og de utføres da fortrinnsvis større enn som foran nevnt.

Det kan også være gunstig å sterilisere strimlene under tilformingen, f.eks. ved å tørke dem ved temperaturer på ca.

95° eller mer. En gjennomgående tørking, dvs. til 5$ eller mindre fuktighet basert på den totale vekt etter 4 til 8 timer wied 88 - 121°C kan også være gunstig, særlig hvis strimlene ikke skal brukes med en gang. Slik tørking reduserer nemlig utviklingen av uønsket vekst av sopp og ugress.

Strimlene kan stables like etter tilformingen og settes sammen til pakker som f.eks. vist i fig. 2. For å få så kompåkt form som mulig er ryggene fordelaktig tilformet slik at ryggene på en strimmel passer inn mellom ryggene på en annen strimmel, slik at altså strimlene parvis kan legges sammen med ryggene mot hverandre.

Fig. 2 viser en pakke i form av en blokk med 10 stablede eller sammenlagte strimler 51 - 60. Mellom hosliggende strimler er det lagt vekstbarrierefilm 71 - 79- Disse filmene kan være billige filmer av polyetylen, polyvinylklorid eller polysty-ren.eller ark av mer biologisk nedbrytbare blandinger, herunder

også lett vokset papir. De filmer eller ark som legges inn mellom de sampassede rygger kan korrugeres på forhånd, for derved å for-enkle sammenleggingen. Det like antall strimler i blokken gjør at blokkens sider 8l,- 82 får plane flater. Blokken kan vikles inn i et omslag 88. Dette omgir da bare sidene 8l, 82 og sidene 8j>, 84. Et omslag 88 hvis ytterende kan varmeforsegles, eller et omslag som kan tres på og krympes på plass, er å foretrekke fordi man derved unngår bruk av limtape eller tråd. Omslaget behøver

ikke være særlig stivt. Det skyldes at strimlene ikke er tunge og 10 stykker av dem har eksempelvis en vekt på vanligvis mindre enn 1 kg. Et ark med en tykkelse på 1 tusendels tomme og fremstilt av strekkbar plastisert polyvinylklorid, av den type som brukes for innpakking av f.eks. kjøttvarer, er godt egnet. Det foretrekkes å anordne omslaget slik at strimlene holdes stramt sammen slik at de ikke kan gni mot hverandre og derved slite ned de vanligvis sprø overflater.

Sidene 83, 84 i den innpakkede blokk dannes av de ut-ragende endene til vekslende strimler og det er uønsket å stable blokkene slik at disse åider vender ned, med mindre omslaget 88 er tilstrekkelig sterkt til å hindre en skade på strimmelendene som i så tilfelle bærer de stablede blokker. Det byr'imidlertid ikke på noen problemer å stable blokkene i alle andre orienterin-ger, idet alle de andre flater i hovedsaken er plane.

Toppene eller bunnene til strimlene i en blokk trenger ingen tildekning og det trengs intet omslag rundt blokkenes topper eller bunner når omslaget 88 er tilstrekkelig til å holde blokken skikkelig sammen. Man kan bruke et ekstra omslag for å tildekke blokkens topp og bunn, men i et slikt tilfelle er det best å ha et ekstra omslag, dvs. et som er uavhengig av omslaget 88, slik at dette ekstra eller ytre omslag kan fjernes uten at man fjerner omslaget 88. Innføringen av frø og spiringen kan skje etter at det ytre omslag er fjernet, men innføring av frø kan om, så ønskes eventuelt skje gjennom en omslagsfilm som lett kan gjen-nomhulles.

Når man ønsker å ha de enkelte planter relativt tett sammen i en rad kan en hel strimmel stikkes ned i marken, uten at man bryter de enkelte vekstavsnitt fra hverandre. Ved slik utplanting kan strimlene fremstilles med de enkelte vekstavsnitt i den ønskede avstand, dvs. den avstand man ønsker mellom de endelige planter.

En særlig fordel med foreliggende oppfinnelse er at den i sterkt grad reduserer den håndtering og den p-lass som bruk av temporære vekstanordninger ellers krever. En blokk med 100 vekstavsnitt kan forsynes med frø i en automatisk sveip i en 100-hoders frøplantemaskin, f.eks. den regulerbare 96-hoders maskin som er vist på side 36 i katalog 10 fra Al Saffer & Co., Inc.,

New York, N.Y. 10001. Etter at blokken er forsynt med frø kan den lett lagres på liten plass, på et sted hvor en lett kan underkastes tes automatisk vanning. Når det er tid for utplanting kan man manuelt ta strimlene fra hverandre ved at man helt enkelt fjerner omslaget 88. Om så ønskes kan vekstavsnittene plantes automatisk ved at de mates endevist til en plantemaskin som skiller de enkelte vekstavsnitt, graver ut hull i marken for dem og fører hvert vekstavsnitt ned i et hull.

Figurene 3 og 4 viser alternative utforminger av vekststrimlene. Strimmelen 102 har vekstavsnittrygger 120, 121

som er avrundet slik at i tverrsnitt vil ryggene følge en sinus-kurve. I denne strimmelutførelsen er det ikke vist noen hull for frø, og strimmelen har 12 vekstavsnitt. Dimensjonene til strimmelen 110 kan være som nevnt foran i forbindelse med strimmelen 10, med ryggene ragende ut ca. 25 - 75 mm regnet fra den plane flaten på strimmelen, mens ryggtoppene har omtrent samme innbyrdes av-

stand. StrimmeltykkeIsen mellom ryggene kan være mellom 1/4 til ca. 1/10 av den totale rygghøyde.

Strimmelen 210 i fig. 4 har rygger §20, 221 utformet med hovedsakelig plane topper og med mellomliggende kanaler 237- En slik utførelse holder hosliggende rygger litt fra hverandre og egner seg særlig godt for planter som skal ha denne avstand og som plantes ut ved at man setter hele strimmelen ned i marken. Utførelsen i fig. 4 egner seg også godt for kimplanter. For dette formål kan ryggene harde viste relativt store hull 240.

I tillegg vil en blokk ha sammenlagte strimler 210 ha en kant 230 som er bedre rustet til å motstå skader når blokken hviler på denne kanten, f.eks. etter sammenleggingen i blokker.

Utførelsene i fig. 1 og 3 egner seg godt for spiring av trefrø i et mekanisert skogplantingsprogram. I et slikt tilfelle kan vekstavsnittene være relativt små, frøene opptar vanligvis ikke særlig stor plass og de vokser for det meste i vertikal retning. En dybde på 12,5 cm for et vekstavsnitt vil således være gunstig. Vekstavsnittdybden kan imidlertid avkortes til f.eks. 10 cm og til og med mindre, med unntagelse av når man har en stor rotgjennomtrengning ved spiringen og det er ønskelig å unngå rot-vekst sideveis inn i hosliggende vekstavsnitt.

Det er ikke absolutt nødvendig at en flate av strimlene er absolutt plan så som vist med flaten 30 i fig. 1. Denne flate kan om så ønskes være forsynt med fremspring som er motsatt rettet av ryggene, og disse fremspringenenkan være tilformet omtrent som ryggene. Det foretrekkes imidlertdld at slike fremspring i så tilfelle har flate topper, slik som vist ved henvisningstal-let 235 i fig. 4, slik at de gir et hovedsakelig plant anleggs-samvirke, selv om det altså foreligger brudd i flateplanet. Både disse fremspringene og ryggene kan ha avflatede topper og strimler av denne type kan i så tilfelle stables sammen uten sampas-sing. Ulike eller like antall av slike strimler kan legges sammen og det foreligger intet behov for å stable dem i sampassede par. Likeledes er det heller ikke nødvendig å benytte korrugerte vekstbarrierefilmer i et slikt tilfelle.

Claims (11)

1. Vekstmediumpakke, karakterisert ved at den innbefatter flere vekstmediumstrimler som er lagt sammen

for dannelse av en blokk med hovedsakelig flat topp og bunnflate såvel som to motliggende sideflater som også er i hovedsaken flate, idet et omslag omgir blokkens sider og holder de sammenlagte strimler sammen, hvilke strimler er adskilt fra hverandre ved hg^lp av vekstbarrierefilm, idet hver strimmel består av en horisontalt forløpende rad av hovedsakelig vertikalt utstrakte vekstavsnitt som er forbundne med hverandre ved hjelp av lett brytbare forbindelsesavsnitt hvis tykkelse bare er en brøkdel av vekstavsnitt- tykke Isen.

2.* Vekstmediumpakke ifølge krav 1, karakterisert ved at vekstmediumstrimlene har en rekke vekstavsnitt som er forbundne med hverandre og slik utformet at avstanden mellom hosliggende vekstavsnitt i en strimmel egner seg for opptak av et vekstavsnitt i en annen strimmel, idet strimlene på denne måten sampasses i en stabel.

3. Vekstmediumpakke ifølge krav 1, karakterisert ved at blokkens bunnplate er utildekket.

4. Vekstmediumpakke ifølge krav 3, karakterisert ved at blokkens topplate er utildekket.

5. Vekstmediumpakke ifølge krav 1, karakterisert ved at vekstavsnittene har frømottagende inntrykninger eller hull i sine øvre flater.

6. Vekstmediumpakke ifølge krav 2, karakterisert ved at hver strimmel er utformet som et enhetlig form-stykke med en hovedsakelig plan flate langs en av de lange sideflater, og ved at vekstavsnittene dannes av en rekke rygger som rager vekk fra denne nevnte flate.

7. En samling av vekstmediumavsnitt, karakterisert ved at den er i form av en enhetlig tilformet strimmel av koherent fibrøst plantevekstmateriale, hvilken strimmel er i hovedsaken plan på en flate og har en rekke hovedsakelig parallelle ryggformede vekstavsnitt som rager ut i fra den motliggende flate og har innbyrdes avstand fra hverandre slik at korresponderende ryggformede vekstavsnitt på en annen strimmel kan passes inn mellom de første rygger, hvorved det muliggjøres en sampassning av to strimler med ryggene mot hverandre.

8. Anordning ifølge krav 7>karakterisert ved at vekstavsnittene er rygger som har en høyde på mellom ca. 25 og 75 mm, idet strimmelen mellom hosliggende vekstavsnitt ikke er tykkere enn ca. 1 fjerdedel av rygghøyden.

9. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at strimmelen er mellom ca. 7,5 og 15 cm bred i retning av ryggaksen, og har mellom ca. 5 og ca. 20 rygger.

10. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av kimplanter ved bruk av en vekstpakke ifølge krav 1, karakterisert ved at frø stikkes inn i en ende av hv.ert vekstavsnitt og at vekstavsnitfeene vannes uten at man fjerner omslaget fra pakkens sider, og at omslaget fjernes etter at frøene har spiret og vekstavsnittene er klar for utplanting, samt at vekstavsnittene plantes ut.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at strimlene adskilles fra Hverandre og brytes opp i individuelle vekstavsnitt under utplantingen.