NO770373L

NO770373L - PROCEDURE FOR DETERMINING PARACETAMOL.

Info

Publication number: NO770373L
Application number: NO770373A
Authority: NO
Inventors: Stephen Edmund Kendal
Original assignee: Sterwin Ag
Priority date: 1976-02-05
Filing date: 1977-02-04
Publication date: 1977-08-08
Also published as: NL7701133A; FI770380A; DK47577A; BE851110A; SE7701266L; GB1510071A; LU76701A1; DE2704194A1; FR2340550A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en bestemmelsesmetode for • paracetamol i legemsvæsker, og særlig i blod. Den angår en fremgangsmåte for å skille prøver av legemsvæsker på basis av paracetamolinnholdet. The present invention relates to a determination method for • paracetamol in body fluids, and particularly in blood. It relates to a method for separating samples of body fluids on the basis of the paracetamol content.

Paracetamol, som er et vanlig navn på 4 *-hydroxy-acetanilid, har utstrakt anvendelse for dets virkning som et anaTgetisk og antipyretisk middel. Ved normal anvendelse er paracetamol en sikker droge. Tatt i overdoser kan imidlertid paracetamol, som mange andre medisiner, være skadelige. Når det f.eks. taes i store mengder (som mere enn 50 tabletter tatt på ett tidspunkt) , kan det bevirke akutt hepatisk nekrose. Paracetamol, which is a common name for 4*-hydroxy-acetanilide, is widely used for its action as an anesthetic and antipyretic agent. When used normally, paracetamol is a safe drug. However, taken in overdoses, paracetamol, like many other medicines, can be harmful. When it e.g. taken in large quantities (such as more than 50 tablets taken at one time), it can cause acute hepatic necrosis.

Akutt hepatisk nekrose kan behandles med forskjellige velkjente midler, men slike behandlinger kan i seg selv ha meget bestemte og ubehagelige følger. Det er derfor viktig at behandling av paracetamol-overdosepasiénter er berettiget på grunn av alvorligheten av deres tilstand, og en eller annen måte for å bestemme graden av paracetamol-overdose trenges for å bedømme deres tilstand. Det er derfor ønskelig å ha ét spesifikt og en-tydig middel til å bestemme paracetamol, og fortrinnsvis bør denne metode også være hurtig og temmelig enkel. Det er ønskelig at bestemmelsesmetoden er hurtig slik at hvis behandling er nød-vendig, bør denne gies så hurtig som mulig efter paracetamol-inntagelsen, for å få de beste resultater. Acute hepatic necrosis can be treated with various well-known agents, but such treatments can in themselves have very specific and unpleasant consequences. It is therefore important that treatment of paracetamol overdose patients is justified by the severity of their condition, and some way of determining the degree of paracetamol overdose is needed to assess their condition. It is therefore desirable to have one specific and unambiguous means to determine paracetamol, and preferably this method should also be quick and fairly simple. It is desirable that the determination method is rapid so that if treatment is necessary, it should be given as soon as possible after the paracetamol ingestion, in order to obtain the best results.

Det har vist seg at i pa racetamol-overdosetilfeller fordeles paracetamolet i det vesentlige likt mellom de røde blodceller og blodplasmaet. Nivået av paracetamol i blodplasmaet er således en pålitelig indikasjon på graden av paracetamol-overdose, og aksepteres i alminnelighet som en god indikasjon på sannsynlig påfølgende leverskade. It has been shown that in paracetamol overdose cases the paracetamol is distributed essentially equally between the red blood cells and the blood plasma. The level of paracetamol in the blood plasma is thus a reliable indication of the degree of paracetamol overdose, and is generally accepted as a good indication of likely subsequent liver damage.

Flere metoder er kjent for å bestemme plasma-paracetamol, som metoder som involverer gass-væskekromatografi, men disse er komplekse, tidskrevende og unødig følsomme for å bestemme om behandling for en paracetamol-overdose er nødvendig. Slike metoder krever også en høy dyktighetsgrad av den som utfører dem. Several methods are known to determine plasma paracetamol, such as methods involving gas-liquid chromatography, but these are complex, time-consuming and unduly sensitive for determining whether treatment for a paracetamol overdose is necessary. Such methods also require a high degree of skill from the person who performs them.

Differensielle absorpsjonsmetoder kan også anvendes, men det nødvendige utstyr er ikke vanligvis generelt tilgjengelig på sykehus. Kolorimetriske best emm.elsesmetoder anvendt tidligere, har vært tilbøyelige til påvirkning fra andre droger, og spesielt fra barbiturater som temmelig sannsynlig er tilstede i overdose-pasienter. Differential absorption methods can also be used, but the necessary equipment is not usually generally available in hospitals. Colorimetric detection methods used in the past have been prone to influence from other drugs, and especially from barbiturates which are quite likely to be present in overdose patients.

Foreliggende oppfinnelse, i et henseende, fremskaffer en bestemmelsesmetode for paracetamol i blod, ved hvilken en prøve av blodet som skal undersøkes, deproteiniseres og det dannede deproteiniserte flytende skikt fraskilles, omsettes med et overskudd av salpetersyrling og gjøres alkalisk ved tilsetning av et passende alkali, slik at paracetamol tilstede i den opprinnelige blodprøve bevirker.dannelsen av en gul farvning av den behandlede prøve, og intensiteten av den gule farve av den behandlede prøve bestemmes ved sammenligning med en standard for å bestemme konsentrasjonen av paracetamol i den opprinnelige blodprøve. The present invention, in one respect, provides a method for the determination of paracetamol in blood, in which a sample of the blood to be examined is deproteinized and the resulting deproteinized liquid layer is separated, reacted with an excess of nitric acid and made alkaline by the addition of a suitable alkali, so that paracetamol present in the original blood sample causes the formation of a yellow coloration of the treated sample, and the intensity of the yellow color of the treated sample is determined by comparison with a standard for determining the concentration of paracetamol in the original blood sample.

Fremgangsmåter for. deproteinisering av blod er velkjente, og omfatter i.alminnelighet tilsetning av et f elningsmiddel til blodet som reagerer med proteinet og bevirker at det faller ut som et bunnfall og efterlater et deproteinisert væskeskikt. Trikloreddiksyre er vidt anvendt som et felningsmiddel og foretrekkes for anvendelse ved bestemmelsesmetoden ifølge oppfinnelsen. Et annet vidt anvendt felningsmiddel er perklorsyre, og denne kan anvendes. Mengden av felningsmiddel som kreves, er selvsagt avhengig av størrelsen av blodprøven og det spesielle stoff som anvendes, men det antaés å være innen en fagmanns kompetanse å velge passende mengder av felningsmiddel for å deproteinisere blodprøver ved foreliggende fremgangsmåte. Som illustrasjon kan nevnes at 3 ml 200 g/l trikloreddiksyre er effektiv til å felle proteinet i en 2 ml prøve av menneskeblod. Procedures for. deproteinisation of blood is well known, and generally comprises the addition of an emulsifying agent to the blood which reacts with the protein and causes it to fall out as a precipitate, leaving a deproteinised liquid layer. Trichloroacetic acid is widely used as a precipitant and is preferred for use in the determination method according to the invention. Another widely used bleaching agent is perchloric acid, and this can be used. The amount of precipitant required is of course dependent on the size of the blood sample and the particular substance used, but it is believed to be within the competence of a person skilled in the art to select appropriate amounts of precipitant to deproteinize blood samples by the present method. As an illustration, it can be mentioned that 3 ml of 200 g/l trichloroacetic acid is effective in precipitating the protein in a 2 ml sample of human blood.

Efter deproteiniseringen skilles det deproteiniserte væskeskikt fra det utfelte protein. Denne adskillelse kan utføres på en hvilken som helst konvensjonell måte som ved sent rifugering, dekanter ing eller filtrering. Det har vist seg at filtrering gir fullstendig godtagbar adskillelse av den deproteiniserte væske fra proteinet for formålene ifølge oppfinnelsen, og da dette bare krever enkel apparatur, er det den foretrukne metode. After the deproteinization, the deproteinized liquid layer is separated from the precipitated protein. This separation can be carried out by any conventional means such as late rifugation, decantation or filtration. Filtration has been found to provide perfectly acceptable separation of the deproteinized liquid from the protein for the purposes of the invention, and as this requires only simple apparatus, it is the preferred method.

Den deproteiniserte væske (plasma) behandles med et overskudd av salpetersyrling, for å nitrosylere eventuelt tilstedeværende paracetamol. Ved uttrykket "et overskudd av salpetersyrling" The deproteinized liquid (plasma) is treated with an excess of nitric acid to nitrosylate any paracetamol present. By the expression "an excess of nitric acid"

menes at mere salpetersyrling anvendes enn det som støkiometrisk kreves for å nitrosylere den maksimale mengde paracetamol som sannsynligvis er tilstede i prøven. Det har vist seg at et overskudd av salpetersyrling ikke griper forstyrrende inn i bestemmelsen, og det er således mulig å anvende ganske store mengder av salpetersyrling for å sikre fullstendig nitrosylering av paracetamol et . means that more nitric acid is used than is stoichiometrically required to nitrosylate the maximum amount of paracetamol likely to be present in the sample. It has been shown that an excess of nitrous acid does not interfere with the determination, and it is thus possible to use quite large amounts of nitrous acid to ensure complete nitrosylation of paracetamol et .

Salpetersyrling i seg selv er meget ustabil og fremstilles derfor fortrinnsvis in situ ved tilsetning av en syre til et nit rit. Skjønt det er mulig å anvende en rekke syrer og nit riter (selvsagt forutsatt at de ikke griper forstyrrende inn i bestemmelsesmetoden) og allikevel få tilfredsstillende resultater, anvendes fortrinnsvis et alkalimetallnitrit som nat riumnit rit og en syre som fortynnet saltsyre i passende mengder for å gi den ønskede mengde salpetersyrling. Når imidlertid en syre anvendes i deproteiniseringstrinnet, vil det deproteiniserte væskeskikt vanligvis være tilstrekkelig surt til å frigjøre salpetersyrling fra et nitrit og således trenges ikke tilsetning av ytterligere syre. Ved en særlig foretrukken fremgangsmåte hvori trikloreddiksyre anvendes i deproteiniseringstrinnet, er det bare nød-vendig å tilsette en passende mengde nat riumnit rit til det deproteiniserte væskeskikt for å danne det ønskede overskudd av salpetersyrling. Nitric acid itself is very unstable and is therefore preferably produced in situ by adding an acid to a nitrite. Although it is possible to use a variety of acids and nitrites (provided, of course, that they do not interfere with the determination method) and still obtain satisfactory results, preferably an alkali metal nitrite such as sodium nitrite and an acid such as dilute hydrochloric acid are used in appropriate amounts to give the desired amount of nitric acid. However, when an acid is used in the deproteinization step, the deproteinized liquid layer will usually be sufficiently acidic to liberate nitric acid from a nitrite and thus the addition of further acid is not needed. In a particularly preferred method in which trichloroacetic acid is used in the deproteinization step, it is only necessary to add a suitable amount of sodium nitrite to the deproteinized liquid layer to form the desired excess of nitric acidification.

Skjønt overskudd av salpetersyrling på ingen måte griper forstyrrende inn i bestemmelsesmetoden ifølge oppfinnelsen, kan det i noen tilfelle være ønskelig å fjerne eventuelt overskudd efter den fullstendige nitrosylering av paracetamolet. Hvis fjernelse av eventuelt salpetersyrlingoverskudd er nødvendig, kan sulfaminsyre tilsettes til prøven for å reagere med og således fjerne overskuddet av salpetersyrling. Although an excess of nitric acid in no way interferes with the determination method according to the invention, it may in some cases be desirable to remove any excess after the complete nitrosylation of the paracetamol. If removal of any excess nitric acid is necessary, sulfamic acid can be added to the sample to react with and thus remove the excess nitric acid.

Efter nitrosyleringen og eventuelt ytterligere trinn for å fjerne overskudd av salpetersyrling, gjøres den deproteiniserte væske alkalisk, fortrinnsvis til en pH over 10, ved tilsetning av et passende alkali. Uttrykket "passende alkali" er anvendt for å utelukke muligheten av at alkaliet kan gripe forstyrrende inn i After the nitrosylation and possibly further steps to remove excess nitric acid, the deproteinized liquid is made alkaline, preferably to a pH above 10, by the addition of a suitable alkali. The term "suitable alkali" is used to rule out the possibility that the alkali may intervene disturbingly

bestemmelsesmetoden og gjøre det vanskelig eller umulig å oppnå en pålitelig bedømmelse av mengden av paracetamol som er tilstedé i den opprinnelige blodprøve, eksempelvis bør alkaliet ikke selv bevirke vesentlig farvning av den behandlede oppløsning, ellers kan farvningen av oppløsningen som skyldes nærværet av paracetamol, utydeliggjøres. Det er vanligvis mest bekvemt å anvende en alkalimetallbase, som natriumhydroxyd, for å innstille prøvens pH. the determination method and make it difficult or impossible to achieve a reliable assessment of the amount of paracetamol present in the original blood sample, for example the alkali itself should not cause significant coloring of the treated solution, otherwise the coloring of the solution due to the presence of paracetamol may be obscured. It is usually most convenient to use an alkali metal base, such as sodium hydroxide, to adjust the pH of the sample.

Den behandlede prøve vil, hvis paracetamol var tilstede i den opprinnelige blodprøve, være gul av farve, og intensiteten av den gule farve er et mål på paracetamolkonsentrasjonen i den opprinnelige prøve slik at jo mørkere den gule farve er, desto høyere er paracetamolkonsentrasjonen. Bestemmelsesmetoden ifølge oppfinnelsen fremskaffer således en hurtig visuell indikasjon på paracetamolmengden i blod. Intensiteten av gulfarven bestemmes ved sammenligning med en standard for å bestemme paracetamolkonsent ras jonen i den opprinnelige blodprøve. Intensiteten kunne bestemmes nøyaktig., f. eks . ved hjelp av et spekt rofotomet er , og paracetamolkonsent ras jonen bestemmes fra den målte lysintensitet ved referanse til en standardtabell eller kurve som viser variasjonen av farveintensitet med paracetamolkonsentrasjoner for de spesielle mengder av reaktanter som anvendes. Det har imidlertid vist seg at en tilstrekkelig nøyaktig indikasjon på paracetamolkonsent ra s jonen av den opprinnelige blodprøve kan fåes ved visuell sammenligning av farven (eller graden av intensitet av farven) The treated sample will, if paracetamol was present in the original blood sample, be yellow in colour, and the intensity of the yellow color is a measure of the paracetamol concentration in the original sample so that the darker the yellow colour, the higher the paracetamol concentration. The determination method according to the invention thus provides a quick visual indication of the amount of paracetamol in blood. The intensity of the yellow color is determined by comparison with a standard for determining the paracetamol concentration in the original blood sample. The intensity could be determined exactly., e.g. using a spectrophotometer is , and the paracetamol concentration is determined from the measured light intensity by reference to a standard table or curve showing the variation of color intensity with paracetamol concentrations for the particular amounts of reactants used. However, it has been shown that a sufficiently accurate indication of the paracetamol concentration of the original blood sample can be obtained by visual comparison of the color (or the degree of intensity of the color)

av den behandlede prøve med en standard som angir farvene eller farveintensiteten erholdt for en rekke forskjellige paracetamolkonsent ras joner under anvendelse av de spesielle mengder av reaktanter som anvendes. Eksempelvis kan således standarden være i form av et kromatografisk objektglass (eller endog en serie foto-grafier) som viser farvene erholdt fra prøver med kjente paracetamolinnhold. En slik bestemmelsesmetode kan bare muliggjøre bestemmelsen av det område av paracetamolkonsent ras.jon innen hvilket paracetamolinnholdet av en prøve .faller, men det har vist seg at tilstrekkelig nøyaktighet kan oppnåes til å gi en pålitelig indikasjon på om behandling av en overdosepasient er nødvendig. of the treated sample with a standard indicating the colors or color intensity obtained for a number of different paracetamol concentrations using the particular amounts of reactants used. For example, the standard can thus be in the form of a chromatographic slide (or even a series of photographs) showing the colors obtained from samples with known paracetamol content. Such a determination method can only enable the determination of the range of paracetamol concentration ratio within which the paracetamol content of a sample falls, but it has been shown that sufficient accuracy can be achieved to give a reliable indication of whether treatment of an overdose patient is necessary.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer således en meget hurtig, og allikevel enkel bestemmelsesmetode som muliggjør sortering av blodprøver for å bestemme deres paracetamolinnhold uten å kreve kompleks apparatur eller fine analytiske metoder. Foreliggende fremgangsmåte muliggjør at en bestemmelse av paracetamol kan ut-føres meget hurtig, typisk i løpet av ca. 5 minutter, og dessuten er de erholdte farvede oppløsninger stabile i betraktelig tid, typisk opptil 2 timer. Oppfinnelsen fremskaffer også en hurtig fremgangsmåte for å klassifisere en rekke blodprøver i grupper på basis av deres paracetamolinnhold. The present invention thus provides a very fast and yet simple determination method which enables the sorting of blood samples to determine their paracetamol content without requiring complex equipment or fine analytical methods. The present method enables a determination of paracetamol to be carried out very quickly, typically within approx. 5 minutes, and furthermore the colored solutions obtained are stable for a considerable time, typically up to 2 hours. The invention also provides a rapid method for classifying a number of blood samples into groups on the basis of their paracetamol content.

Ved et annet aspekt fremskaffer foreliggende oppfinnelse således en fremgangsmåte til å skille en rekke blodprøver i to eller flere grupper, hvor hver gruppe har et assosiert, forutbestemt område av paracetamolinnhold, i hvilke alle blodprøver er behandlet på lignende måte, idet behandlingen omfatter å deproteinisere blodprøven og skille fra det deproteiniserte væskelag, som In another aspect, the present invention thus provides a method for separating a series of blood samples into two or more groups, where each group has an associated, predetermined range of paracetamol content, in which all blood samples are treated in a similar way, the treatment comprising deproteinizing the blood sample and separate from the deproteinized liquid layer, which

så omsettes med et overskudd av salpetersyrling og gjøres alkalisk ved tilsetning av et passende alkali slik at eventuelt tilstedeværende paracetamol i den opprinnelige blodprøve bevirker en gul farve i den behandlede prøve. Intensiteten av den gule farve av hver behandlet prøve bedømmes, ved sammenligning med en standard, for å bestemme konsentrasjonen av paracetamol i den tilsvarende opprinnelige blodprøve, og de behandlede prøver henføres så til de tilsvarende grupper på basis av den bedømte farveintensitet. then reacted with an excess of nitric acid and made alkaline by adding a suitable alkali so that any paracetamol present in the original blood sample causes a yellow color in the treated sample. The intensity of the yellow color of each treated sample is assessed, by comparison with a standard, to determine the concentration of paracetamol in the corresponding original blood sample, and the treated samples are then assigned to the corresponding groups on the basis of the assessed color intensity.

Selvsagt utføres behandlingen av prøvene og bestemmelsen av Of course, the processing of the samples and the determination of

de behandlede prøver på den ovenfor beskrevne måte. they treated samples in the manner described above.

Det er vesentlig for at foreliggende fremgangsmåte skal være pålitelig, at reaksjonen for å danne den gule farve er spesifikk for paracetamol, da nærværet av droger eller metaboliter som reagerer på lignende måte, ville føre til feilaktige konklusjoner It is essential for the present method to be reliable that the reaction to form the yellow color is specific for paracetamol, as the presence of drugs or metabolites that react in a similar way would lead to erroneous conclusions

og mulig unødig behandling. Forbindelsene vist i tabell 1 nedenfor, er blitt prøvet i konsentrasjoner på 50 - 500[ig/ml (avhengig av deres oppløseligheter i vann) og har vist seg ikke å gripe forstyrrende inn i foreliggende fremgangsmåte. Disse droger ble valgt som de mest sannsynlige som kan være tilstede i blodet hos over-dosepasienter, og de ble prøvet i nivåer som svarer til inntagelse ' av store mengder. and possible unnecessary treatment. The compounds shown in Table 1 below have been tested at concentrations of 50 - 500 µg/ml (depending on their solubilities in water) and have been found not to interfere with the present process. These drugs were chosen as the most likely to be present in the blood of overdose patients, and they were tested at levels corresponding to ingestion of large quantities.

De to hovedmetaboliter av paracetamol ble også prøvet og viste ingen forstyrrelse. Foreliggende fremgangsmåte oppviser derfor den nødvendige spesifisitet. The two main metabolites of paracetamol were also tested and showed no interference. The present method therefore exhibits the necessary specificity.

For å bestemme om behandling av en paracetamoloverdose eir nødvendig eller ikke, må der også taes hensyn til tiden mellom inntagelse av overdosen og bestemmelsen av nivået av paracetamol To decide whether treatment of a paracetamol overdose is necessary or not, the time between ingestion of the overdose and the determination of the level of paracetamol must also be taken into account

i blodet. Paracetamolinnholdet i blodet avtar med tid, som nevnt ovenfor, og paracetamolnivået. over hvilket behandling er nødvendig eller ønskelig, avtar således med tiden fra det tidspunkt paracetamolet ble inntatt.. Dette fremgår av tabell 2 nedenfor som viser den kritiske paracetamolkonsentrasjon i blodet, over hvilken in the blood. The paracetamol content in the blood decreases with time, as mentioned above, and so does the paracetamol level. above which treatment is necessary or desirable, thus decreases with time from the time the paracetamol was taken. This is evident from table 2 below which shows the critical paracetamol concentration in the blood, above which

behandling anbefales som en funksjon av tiden efter inntagelse. Andre faktorer som alder og den fysiske tilstand av pasienten kan selvsagt også påvirke avgjørelsen om behandling er ønskelig. treatment is recommended as a function of time after ingestion. Other factors such as age and the physical condition of the patient can of course also influence the decision as to whether treatment is desirable.

Videre detaljer med hensyn til variasjonen av det kritiske paracetamolnivå med tid finnes i litteraturen, f .eks . i en artikkel av L. F. Prescott et al, The Lancet, 6. april 1974, Further details regarding the variation of the critical paracetamol level with time can be found in the literature, e.g. in an article by L.F. Prescott et al, The Lancet, April 6, 1974,

s. 588-592. pp. 588-592.

Det følgende eksempel og forsøksresultater er gitt for å illustrere oppfinnelsen og viser foretrukne trekk ved oppfinnelsen. The following example and experimental results are given to illustrate the invention and show preferred features of the invention.

Eksempel Example

En bestemmelse ble utført i henhold til foreliggende'fremgangsmåte under anvendelse av et forsøksutstyr omfattende: A determination was carried out according to the present method using an experimental equipment comprising:

20 ml sprøyte, 20 ml syringe,

fleksible.sprøytenåler, flexible.syringes,

trikloreddiksyre (200 g/l), trichloroacetic acid (200 g/l),

filterpatroner, filter cartridges,

filtrerpapir, filter paper,

natriumnitrit , sodium nitrite,

'natriumhydroxydpellets (50 mg NaOH/pellet ) , sodium hydroxide pellets (50 mg NaOH/pellet),

farvesammenligningsstandard, og color comparison standard, and

beholdere.0containers.0

Sprøyten ble forsynt med en fleksibel nål, og en 2 ml blod-prøve ble dratt inn i sprøyten. Derpå ble med nålen pekende vertikalt oppad en like stor mengde luft (2 ml) trukket inn i sprøyten. Eventuelt overskudd av blod ble tørret av nålen, og derpå ble 3 ml 200 g/l trikloreddiksyre trukket inn i sprøyten. Med nålen pekende vertikalt oppad igjen ble sprøyt estemplet trukket helt tilbake, derpå ble nålen bøyet dobbelt for å forhindre lekkasje, og sprøyten ble forsiktig rystet. The syringe was fitted with a flexible needle, and a 2 ml blood sample was drawn into the syringe. Then, with the needle pointing vertically upwards, an equal amount of air (2 ml) was drawn into the syringe. Any excess blood was dried from the needle, and then 3 ml of 200 g/l trichloroacetic acid was drawn into the syringe. With the needle pointing vertically upwards again, the syringe plunger was fully withdrawn, then the needle was bent double to prevent leakage, and the syringe was gently shaken.

Filterpatronen ble satt sammen med et nytt filtrerpapir og anvendt til å filtrere innholdet fra sprøyten. Ca. 2 - 4 roi av filtratet (deproteinisert blod eller plasma) ble oppsamlet i en beholder inneholdende ca. 150 mg natriumnitrit. Beholderen ble rystet for å oppløse eventuelt dannet faststoff og hensatt i 2 minutter. Den dannede oppløsning ble så gjort alkalisk ved å tilsette en natriumhydroxydpellet, og beholderen ble igjen rystet inntil denne var oppløst. The filter cartridge was assembled with a new filter paper and used to filter the contents from the syringe. About. 2 - 4 roi of the filtrate (deproteinized blood or plasma) was collected in a container containing approx. 150 mg sodium nitrite. The container was shaken to dissolve any solids formed and allowed to stand for 2 minutes. The resulting solution was then made alkaline by adding a sodium hydroxide pellet, and the container was again shaken until dissolved.

Den behandlede prøve ble så sammenlignet visuelt med farvesammenligningsstandarden for å bestemme paracetamolinnholdet av den opprinnelige blodprøve. The treated sample was then compared visually with the color comparison standard to determine the paracetamol content of the original blood sample.

Forsøksresultat er Test result is

Forsøksutstyret anvendt i eksemplet ble anvendt på nøyaktig samme måte av uavhengige operatører for å bestemme paracetamol-innholdene av en rekke blodprøver. En rutinemessig spektrofoto-metrisk analyse for paracetamol ble også utført, og resultatene av de forskjellige analyser er angitt i tabell 3 nedenfor (en strek indikerer at operatøren ikke analyserte angjeldende prøve). The test equipment used in the example was used in exactly the same way by independent operators to determine the paracetamol contents of a number of blood samples. A routine spectrophotometric analysis for paracetamol was also carried out, and the results of the various analyzes are set out in Table 3 below (a line indicates that the operator did not analyze the sample in question).

Det påpekes at på farvesammenligningsstandarden i det an-vendte prøveutstyr var de ventede farver for paracetamolnivåer på 0, 50, 100, 200 og 300 [ i g/ ml vist. It is pointed out that on the color comparison standard in the test equipment used, the expected colors for paracetamol levels of 0, 50, 100, 200 and 300 [ in g/ml were shown.

Dette viser at bestemmelsesmetoden ifølge oppfinnelsen gir resultater sammenlignbare med standard spektrofotometriske metoder, med en tilstrekkelig nøyaktighet til å bestemme enten behandling trenges, og man oppnår disse resultater hurtigere og under anvendelse av relativt enkelt utstyr. This shows that the determination method according to the invention gives results comparable to standard spectrophotometric methods, with sufficient accuracy to determine whether treatment is needed, and these results are obtained more quickly and using relatively simple equipment.

Det påpekes at skjønt foreliggende fremgangsmåte er beskrevet med referanse til bestemmelse av paracetamolinnholdet i menneskeblod, er fremgangsmåten like anvendbar for å bestemme paracetamolinnholdet i andre væsker. Eksempelvis kan de anvendes i forbind-else med andre menneskelige legemsvæsker som spytt, eller med andre legemsvæsker av andre dyr. It is pointed out that although the present method is described with reference to determining the paracetamol content in human blood, the method is equally applicable for determining the paracetamol content in other liquids. For example, they can be used in connection with other human body fluids such as saliva, or with other body fluids of other animals.

Claims

1. Procedure for the determination of paracetamol in blood, characterized in that a sample of the blood to be examined is deproteinized, and the resulting deproteinized liquid layer is separated, reacted with an excess of nitric acid and made alkaline by the addition of a suitable alkali, so that paracetamol present in the original blood sample, causes a yellow color in the treated sample, and the intensity of the yellow color of the treated sample is judged by comparison with a standard to determine the concentration of paracetamol in the original blood sample.

2. Method according to claim 1, characterized in that the blood sample is deproteinized by adding an appropriate amount of trichloroacetic acid.

3. Method according to claim 2, characterized by. that a 2 ml sample of human blood is deproteinized by adding 3 ml of 200 g/l trichloroacetic acid.

4- Method according to claims 1-3, characterized in that the deproteinized liquid layer is separated by filtration.

5. Method according to claim 1 - /+, characterized in that the excess of nitric acid is produced in situ by the action of an acid on a nitrite.

6. Method according to claim 5, characterized in that the nitric acid is produced in situ from an alkali metal nitrite and an acid.

7- Method according to claim 6, characterized in that sodium nitrite is used as alkali metal nitrite.

8-Procedure according to claims 5 - 7, characterized in that diluted hydrochloric acid is used as the acid for releasing nitric acid from the nitrate.

9. Method according to claim 2 or 7> characterized in that the trichloroacetic acid is used in the deproteinization step in such an amount that the nitric acid is formed in situ by adding a suitable amount of sodium nitrite to the deproteinized liquid layer.

10. Method according to claims 1 - 9> characterized in that after complete nitrosylation of the paracetamol present in the sample, any excess of nitric acid is removed by adding sulfamic acid.

11. Method according to claims 1-10, characterized in that the deproteinized liquid, after nitrosylation and any subsequent removal of excess nitric acid, is brought to a pH above 10 by the addition of a suitable alkali.

12. Method according to claims 1-11, characterized in that an alkali metal base is used as alkali.

13. Method according to claim 12, characterized in that sodium hydroxide is used as an alkali metal base.

14. Method according to claims 1 - 13, characterized in that the standard is in the form of a chromatographic reference slide which shows the colors obtained from samples with known paracetamol content.

15- Method for separating a number of blood samples into two or more groups where each group has a corresponding, predetermined range of paracetamol content, characterized by the blood samples being treated in a similar way, as the treatment includes deproteinization of the blood sample and separation of the formed deproteinized liquid layer, the deproteinized liquid is then reacted with an excess of nitric acid and made alkaline by the addition of a suitable alkali, so that any paracetamol present in the original blood sample causes the formation of a yellow color in the treated sample, and that the intensity of the yellow color of each treated sample is assessed, by comparison with a standard, to determine the concentration of paracetamol in the corresponding original blood sample, and that the treated samples are assigned to the appropriate groups on the basis of the assessed color intensity. l6. Method according to claim 15, characterized in that the processing of the samples and the assessment of the processed samples is carried out as stated in claims 2 - 14.