NO763476L - - Google Patents

Description

Klut for vaskekost, tørkemopp e.l.

Denne oppfinnelse angår koster,mopper o.l., særlig kluter som egner seg til å festes på en kostholder e.l.

Vaskekoster o.l. har vanligvis et langt skaft som ved enden har en fiberholder for spredning og oppsamling av rensévæske på eller fra en flate, såsom et gulv. I den siste tid omfatter holderen ofte et stykke av bøyelig skummateriale med åpne celler som er festet på et flatt stivt underlag. Det sistnevnte, kan være sammensatt ay to sammenhengslede partier som kan presses sammen for utpresning av væske fra skummaterialet. Holderen kan være

stivt forbundet med skaftet, men er fortrinnsvis forbundet med dette ved hjelp av en universalkobling eller et hengsel, slik at

holderens flate bunn forblir i berøring med gulvet under rengjø-ring.

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveiebrakt en klut for anbringelse på en klutholder eller kostholder og som omfatter et ark materiale med poloverflate og bøyelige strimler av materiale ikke dekket med pol, som strekker seg fra i det minste et parti av et par av arkets motsatte sider.

Under bruken er kluten plassert på en flat bunnside av en kostholder, fortrinnsvis med polflate på utsiden, og de bøyelige strimler benyttes til fastgjøring av kluten på holderen. Bærebun-nen kan også være forsynt med et stykke ettergivende materiale, såsom ettergivende skummateriale mellom kluten og holderens bunn, slik at kluten lett kan tilpasse seg formen av den flate som skal rengjøres eller moppes.

Kluten eller tøystykket kan være fremstilt av et hvilket som helst materiafe^poloverflate dannet av termoplastmateriale, f. eks. som beskrevet i de britiske patenter 1 334 672, 1 378 638,

1 378 639 og 1 378 640, belgisk patent 807 879 og tysk.fremleg-ningsskrift 2 359 565 . Ifølge denne teknikk (heretter kalt''hefte-

veving") fremstilles et laminert materiale med poloverflate ved

at et termoplastisk materiale og et underlag mates til en opphetet overflate med det termoplastiske materiale mellom underlaget og

den opphetede flate, slik at det termoplastiske materiale mykner og binder underlaget samtidig som det kleber til den opphetede flate, slik at kombinasjonen av termoplast og underlag kan skrel-les av fra den opphetede flate og da på en slik måte at termoplas-ten trekkes til fibriller eller tufter som sammen danner en polak-tig overflate. Ved denne fremstilling kan underlaget være av ikke-porøst materiale, såsom en film, men for kluten ifølge oppfinnelsen foretrekkes porøst underlag, fordi det sikrer bedre opptaking av væsker. Hensiktsmessige porøse underlag omfatter vevede og ikke-vevede materialer, såsom "hessian", bomull, lin, nylon, poly-esterstoffer og.maskevarer. Ved en utførelse kan imidlertid papir benyttes som underlag og styrken er overraskende nok bare marginalt påvirket av vann.. Termoplastmateriale , som polflaten dannes av, kan være et hvilket som helst av de materialer som er beskrevet i de ovenfor nevnte britiske patentskrifter, men består fortrinnsvis av polyetylen eller en blanding av polyetylen med stor og liten tetthet. En mest foretrukket blanding er den som omfatter 80 til 95 vekt% polyetylen med liten tetthet og 20 til 5 vekt% polyetylen med stor tetthet, hvilket forbedrer gliegenska-pene og sliteegenskapene av kluten samtidig som fremstillingen fremdeles blir lett.

Kluten omfatter fortrinnsvis et kvadratisk eller firkan-tet tøystykke av poldekket materiale mot motsatte sider, fortrinnsvis et par motsatte sider og i tilfelle av et rektangulært tøystyk-ke fortrinnsvis et par lengdesider, til hvilke det er festet bøye-lige strimler. Strimlene er benyttet til fastgjøring av kluten på bunnen av kosten, f.eks. ved samvirkning med tapper frembrakt på bunnen særlig på baksiden av denne, eller ved en virkning som båndlisser som kan bindes bak bunnen eller de bøyelige strimler kan være et stykke bøyelig materiale, slik at kluten er i form av en hylse med åpne ender. Tøystykket er fortrinnsvis poldekket materiale og rektangulært og det bøyelige materiale strekker seg fra og er festet langs hele lengden av de lengste to sider. Det

bøyelige materiale kan være et hvilket som helst materiale som kan brukes til å feste tøystykket til underlaget. Fortrinnsvis er

det bøyelige materiale en tekstil, såsom materialet for underlaget av kluten eller en polymerfilm, såsom polytylen, som kan varmebin-

des til tøystykket. Hvis underlaget er av papir, kan de bøyelige strimler varmeheftes til polsiden.av det poldekkede materiale,

fortrinnsvis med materialene i polen benyttet som varmeklebing.

Klutene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på flere må-ter avhengig av beskaffenheten av de bøyelige strimler. Hvis strimlene er fremstilt av samme materiale som underlaget av tøy-stykket, men uten en poloverflate,kan strimlene formes f.eks. ved bortskjæring av overflødig materiale, slik at strimlene blir igjen, som kan brukes som lisser eller bånd som beskrevet. Materialet kan forbli uskåret for dannelse av en enkel strimmel langs i det minste et par motsatte sider av tøystykket og kluten festes til underlaget ved samvirkende tapper på baksiden av basisen. Ved en foretrukket utførelse er strimlene fremstilt av termoplastisk film, såsom polyetylen, f.eks. i form av to eller flere løk-ker som strekker seg mellom tøystykkets motsatte sider, slik at kluten festes til basisen ved at løkkene anbringes over basisen. Det kan også være bare en løkke, i hvilket tilfelle den vil strek-ke seg i det vesentlige over hele området av tøystykkets bakside og danne en hylse, slik at kluten kan skyves over kostbasisen og

festes til denne, f.eks. ved fastgjøring av strimmelen mellom

kosthåndtaket eller skaftet og en samvirkende hylse e.l. på baksiden av kostbasisen. Ved en annen utførelse kan den bøyelige strimmel på hylsen ha en sliss som strekker seg langs endel av senterlinjen av støystykkets lengdeakse, slik at strimmelen kan skyves inn på basisen av kosten. . Polen på kluten kan om ønskelig være impregnert med tilsetninger til forbedring av rengjøringsoperasjonen, f.eks. vann, rensemidler, antistatiske midler, detergeriter og andre kjente tilsetninger. Når underlaget for det poldekkede materiale er po-røst, kan slike tilsetninger være anordnet i på forhånd fuktet ark innved underlaget. For å redusere væsketap under lagring og forurensning av klutholderen, f.eks. på sykehusrom,kan den på forhånd fuktede klut være forsynt med et ugjennomtrengelig bakstykke, f.eks. av polyetylenfilm, slik at kluten ifølge oppfinnelsen omfatter eller består av et trelagslaminat av poldekket materiale, prefuktet klut og ugjennomtrengelig- bakstykke eller underlag.

Kluter ifølge oppfinnelsen kan være anbrakt i en utleve-ringskartong, f.eks. pappkartong, med en utleveringsåpning plassert hensiktsmessig for lett uttaking av en klut. Under lagring er åpningen fortrinnsvis dekket med et avrivningslokk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp j av eksempler, under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 til 4 og 6 er grunnriss av baksiden av kluter ifølge oppfinnelsen, mens fig. 5 og 7 viser snitt langs linjen I-l på fig. 4 og II-II på fig. 6 sett i retning av pilene. Fig. 8 viser en vaskeklut eller tørkeklut ifølge oppfinnelsen festet til én vaskekost eller mopp, og fig. 9 viser et snitt langs linjen I-l på fig. 8.

På fig. 1 til 7 er det vist et tøystykke 1 som et pro-dukt med poldekket flate med en polyetylenpol på en ikke-vevet bunn. Tøystykket er tilskåret som et ark i form av et rektangel med to motsatte lengdesider 2,3. Bøyelige strimler 4 er festet til de motsatte sider 2,3.

På fig. 1 strekker poloverflaten seg over siden av tøy-stykket 1 frem til grensen markert med strekede linjer 5, slik at det blir en kant 6. Bøyelige strimler 4 er forlengelser av bunnlaget brukt til fremstilling av polproduktet, slik at kluten ifølge fig. 1 kan lages ved utpressing av partier 9 fra et ark

eller et tøystykke av poldekket materiale.

På fig. 2 er strimlene 4 fremstilt av polyetylenfilm

med liten tetthet og er festet til tøystykket 1 ved varmesveising i punktene 7.

På fig. 3 er strimlene 4 fremstilt av polyetylenfilm med liten tetthet og strekker seg langs hele lengden av tøystyk-kets motsatte sider 2,3. Strimlene er festet til tøystykket 1 ved varmesveising i punktene 7.

På fig. 4 er strimmelen 4 i form av et enkelt ark av polyetylenfilm med liten tetthet som ved punktene 7 er varmesveiset til tøystykket for dannelse av en hylse som fremgår mer klart av fig. 5. Hylsen kan festes på en moppholder ved at den skyves inn på holderen og strimmelen 4 klemmes mellom kostens skaft og en samvirkende fatning på holderen.

Kluten som er vist på fig. 6 og 7,ligner kluten ifølge fig. 4 og 5 bortsett fra at den har en sliss 8 som strekker seg over endel av den langsgående senterlinje av kluten.

Utførelsen ifølge fig. 3 kan fremstilles ved at slissen 8 på fig. 6 og 7 utvides langs hele lengden av kluten, slik at

bredden av strimmelen 4 på fig. 3 blir omtrent halvparten av bredden av kluten.

Fig. 8 viser i perspektiv en vaskekost eller mopp med

en klut ifølge oppfinnelsen. På fig. 8 har kostholderen 10 en rektangulær bunn 11 på sin nedre side forsynt med et lag 12 av ettergivende skummateriale. På oversiden har holderen fire fli-ker 13 festet til oversiden med hengsler 14. Forsenkninger 15

er plassert i oversiden under flikene. Flikenes 13 kanter 16 ligger inntil tilsvarende innerkanter 17 av forsenkningene. Kluten 18 er plassert på laget 12 med polsiden 19 utover. Kluten 18 er festet til bunnen 11 ved hjelp av bøyelige strimler 20 som er festet i forsenkningene 15 ved at de er stengt mellom flikene 13 og de tilsvarende innerkanter 17. Kosteholderen er festet til et skaft 21 ved hjelp av et universalhengsel 22.

Klutens arbeidende polflate er hensiktsmessig smal da rengjøring vanligvis skjer i støisb utstrekning ved kantene og er fortrinnsvis 8 til 20 cm, helst 10 til 15 cm. Bredden av kluten skal ikke være så bred at man får en altfor tung og uhåndterlig vaskekost eller mopp. Fortrinnsvis er bredden fra 40 til 100 cm, helst 50 til 70 cm.

Poldekket materiale passende for kluter ifølge oppfinnelsen ble fremstilt ved fremgangsmåten som beskrevet i belgisk patent 807 879 og tysk patentsøknad 2 359 565 og klutene ble fremstilt som beskrevet nedenfor i eksemplene 1 til 3. Uttrykket Nm 3 refererer seg til kubikkmeter pr. time med volum tilbakeført til normalforhold etter standard.

Eksempel 1

En film av polyetylen med liten tetthet (65 g/m 2) og et stykke av ikke-vevet cellulosemateriale (50 g/m 2) ble ført med en hastighet på 1 m pr. minutt med en oppvarmet valse (170°C), idet polyetylensiden av det således formede laminat var i anlegg med valsen. Laminatet ble holdt i anlegg med valsen ved hjelp av en trykkvalse av gummi. Laminatet ble skrellet av deh opphetede valse over en stang (3mm i diameter) plassert 5 mm fra den oppvarmede valse.

Den på denne måte dannede pol ble kjølt og stabilisert med luft med omgivelsestemperatur blåst mot materialets cellulose-side og inn i polområdet og blåsingen skjedde gjennom åpninger i stangen. Blåsemengden var 200 Nm 3 luft og stanglengden 750 mm.

Det fremstilte materiale hadde en meget langhåret pol av polyetylen.

Eksempel 2

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt bortsett fra at gummivalsen ble sløyfet og laminatet ble holdt mot den opphetede valse ved strekk i laminatet og polen ble i dette tilfelle kjølt og stabilisert med luft med omgivelsestemperatur og

ved en strømningsmengde 200 Nm 3 blåst mot polen fra en dyse plassert 3mm fra den oppvarmede valse og 3 mm fra en linje trukket gjennom midten av den oppvarmede valse og tangentialt til stangen, hvor dysen sendte luften i vinkel på 45° med nevnte linje.

Polen besto da av bløte eller myke polyetylenfibriller.

Eksempel 3

En film av en blanding (90:10) polyetylen med liten og stor tetthet (70 g/m 2 ) og en ikke-vevet cellulosebane (30g/m 2) ble ført med hastighet 1,5 m/min. mot en opphetet valse (185°C), hvor polyetylensiden av laminatet var i berøring med valsen.

Laminatet ble skrellet av den opphetede valse over en stang med 3 mm diameter og i avstand på 4,0 mm fra valsen. Den således dannede pol ble kjølt og stabilisert med luft ved omgivelsestemperatur blåst mot cellulosesiden av materialet og inn i det poldannende område og blåsingen skjedde gjennom åpningen i stangen. Blåsemengden var 120 Nm^ og stanglengden 750 mm. Det fremstilte materiale hadde en langhåret pol av polyetylen.

En moppklut eller kosteklut fremstilt av dette materiale hadde bedre sliteegenskaper og gliegenskaper enn en klut fremstilt av materiale beskrevet i eksempel 1.

Claims (21)

1. Klut til å festes på en kostholder eller moppholder, karakterisert ved at den omfatter et tøystykke av poldekket materiale og bøyelige strimler av ikke med pol dekket materiale forløpende fra i det minste en del av tøystykkets to motsatte sider.

2. Klut ifølge krav 1, karakterisert ved at det poldekkede materiale er fremstilt ved "hefteveveteknikk".

3. Klut ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kluten er rektangulær.

4. Klut ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at strimlene er festet til i det minste et par med motsatte parallelle sider.

5. Klut ifølge krav 3, karakterisert ved at strimlene er festet til det lengste par med motsatte parallele sider.

6. Klut ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved 'at strimlene er båndlisser.

7. Klut ifølge et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at strimlene omfatter to eller flere løkker som strekker seg mellom klutens motsatte sider.

8. Klut ifølge et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at en løkke er anordnet som strekker seg • langs i det vesentlige hele området av klutens bakside.

9. Klut ifølge krav 8, karakterisert ved at løkken er forsynt med en sliss som strekker seg over en del av den langsgående senterlinje av kluten.

10. Klut ifølge et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at strimlene strekker seg langs hele lengden av hver motsatte side, av kluten.

11. Klut ifølge et eller flere av kravene 1 til 10, karakterisert ved at strimlene er festet til det poldekkede materiale ved varmehefting.

12. Klut ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det poldekkede materials bunn er papir.

13. Klut ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at bindelissene er fremstilt av poly-etylenf ilm med liten tetthet.

14. Klut ifølge et eller flere av kravene 1 til 10, karakterisert ved at strimlene er forlengelser av bunnlaget av det poldekkede materiale.

15. Klut ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at bunnlaget av det poldekkede materiale er porøst.

16. Klut ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved det ene eller begge av polens og bunn-lagets sjikt er impregnert med en rensende tilsetning.

17. Klut ifølge krav 15, karakterisert ved at en på forhånd fuktet klut er anordnet på tilstøtende side ved det porøse bunnlag.

18. Klut ifølge krav 17, karakterisert ved at den på forhånd fuktede klut er forsynt med et bunnlag av ugjennomtrengelig materiale.

19. Klut ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at polen omfatter fibre av polyetylen med liten tetthet.

20. Klut ifølge et eller flere av kravene 1 til 18, karakterisert ved at polen omfatter fibre fremstilt av en blanding av polyetylen med liten tetthet.

21. Klut ifølge krav 20, karakterisert ved at blandingen omfatter 80 til 95 vekt% polyetylen med liten tetthet og 20 til 5 vekt% polyetylen med stor tetthet.