NO762817L - - Google Patents

Description

Apparat til å skille ut fuktighet fra gasstrøm og gasseparator

me d s amme

Denne oppfinnelse angår gasseparering og mer spesielt utskillelse av fuktighet fra en gasstrøm.

Forskjellige typer gassepareringsapparater er tidligere kjent, hvori det tas i bruk en vaskevæske for å skille ut forurensninger fra en gasstrøm, og følgen er at en viss mengde vaskevæske som tåke rives med av den behandlede gass. Denne vaskevæske må fjernes fra gasstrømmen før denne sendes bort til utstyret på nedstrømssiden av separatoren eller sendes ut i atmosfæren fordi det kan være fare for at utstyret eller atmosfæren forurenses.

En kjent type væskeutskiller er dannet av et antall, i liten avstand fra hverandre anordnede, fiskebenmønsterformede skovler som har tilsvarende parallelle i fiskebenmønster anordnede smale passasjer mellom seg. Som følge av formen på skovlene kal-les denne fuktighetsutskiller vanligvis fiskebenutskiller (chevrontypen). Slike kjente utskillere virker tilfredsstillende når trykktapet gjennom utskilleren er forholdsvis lavt. De har imidlertid lett for å tilstoppes med slam av rester av det partikkelformede materiale i gasstrømmen og vaskevæsken hvis trykkfallet gjennom utskilleren er forholdsvis stort. Ettersom slam bygger seg opp i de smale passasjer i utskillerplatene, avtar utskillin-gens virkningsgrad, og når virkningsgraden blir uakseptabel, må skovlplatene tas ut og renses.

En måte å få renset disse utskillerplater på er å sten-ge hele utskillerapparatet og å fjerne platene for vasking. Dette er tydeligvis kostbart, fordi demonteringstiden og den nødvendige arbeidskraft til demontering, rengjøring og montering koster pen-ger.

Alternativt kan utskillerplatene renses mens de sitter på plass. Dette er blitt nødvendig i mange separatoranlegg med stor kapasitet, fordi utskillerkapasiteten er en direkte funksjon av utskillerens størrelse. I store anlegg har fuktighetsutskillere en størrelse som gjør det upraktisk, om ikke umulig, å få demon-tert dem. Rengjøring av utskillerplatene av chevrontypen mens de er montert i en utskilleranordning, har sine ulemper. En måte å rense utskillerplatene på er å stanse separatoranlegget, slik at arbeidsfolk kan komme inn i separatoren og rense platene for hånd. En annen måte er å plassere dyser nær og på nedstrømssiden av utskillerskovlene og med mellomrom 'kaste inn rensevæske med stor energi mellom skovlene. Dette kan gjøres uten at separatoren må stanses. Ulempen er at slam o.l. som fåes bort fra utskillerplatene, kommer inn i den rensede gasstrøm på nedstrømssiden av platene og forurenser den allerede rene gasstrøm.

Eksempler på fuktighetsutskillere av den her omtalte type benyttet i gasseparatorer er omtalt i U.S. patent 3 334 471 og 3 624 696.

En annen type fuktighetsutskiller består av en rekke forskjøvne skovler som avbøyer gasstrømmen, idet de bestemmer gas-sens strømningsbane. Ettersom gasstrømmen bærer en væske eller væsketåke og beveger seg langs banen, støter den mot skjermene med den følge at fuktighet eller væske avsettes på skovlflåtene.

I tillegg til dette kommer at retningsforandringen av gasstrømmen bevirker vinkelakselerasjon, slik at fuktigheten skilles ut som følge av sentrifugalkraften.

I noen utskillerinnretninger finnes plane skovler som stikker inn i gasstrømmen i stump vinkel til gasstrømmens hovedretning. Disse utskillere virker tilfredsstillende når trykkfallet over utskilleren er omtrent middels. Slam av utseparert, partikkelformet materiale og utseparert væske har imidlertid lett for å bygge seg opp på skovlene og utskilleren er da ikke virknings-full nok til å fjerne fuktigheten fra gasstrømmen, slik at denne fremdeles er våt når den forlater utskillerinnretningen selv om gasstrømmen var middels våt da den kom inn i denne. Når gasstrøm-men støter mot de plane skovler, avsettes fuktighetståke på skovl-sidene og gasstrømmen vendes i retning av den stumpe vinkel, slik at en mindre vinkelakselerasjon bibringes gasstrømmen.

Fuktigheten som utskilles fra gasstrømmen, strømmer da bort fra skovlen og faller ned i en beholder. Når væsken eller fuktigheten i gasstrømmen støter mot den plane skovl, overføres imidlertid bare en liten mengde kinetisk energi til skovlen fra væsken fordi skovlen er stiv og ikke er en effektiv energiopptaker. Derfor har væsken eller fuktigheten lett for å prelle av skovlen og tilbake inn i gasstrømmen som opptas av samme. Da de plane skovler er anordnet under stump vinkel, er retningsforandringen i gasstrømmen tilsvarende liten og dermed er også den vinkelakse-leras jon som fuktighetspartiklene utsettes for, dvs. sentrifuge-ringsvirkningen, tilsvarende svak. En gasseparator som er ut-

styrt med utskiller med skovler anordnet i stump vinkel, er vist i U.S. patent 2 491 645.

Andre fuktighetsutskillere eller tåkefangere har plane skovler som i rett vinkel på strømningsretningen rager inri i gass-strømmen. Også disse utskillere kan virke bra så lenge det dreier seg om mediumtrykkdifferanser. Oppsamling av slam av partikkelformet materiale og utskilt væske på skovlene fører imidlertid til at strømmen ikke befris for fuktighet i tilstrekkelig grad og er fremdeles våt når den forlater utskilleren. Når en gass-strøm med væske treffer de plane skovler, avsettes væsken på skovlflaten dg gasstrømmen vendes under rett vinkel, slik at den bibringes vinkelakselerasjon. Væsketåken som er utskilt fra gass-strømmen, strømmer da bort fra skovlen og faller ned i en behol-

der. På grunn av den lille kinetiske energi som overføres til skovlen fra væsken fordi skovlen er stiv og ikke opptar energi i tilstrekkelig grad, bibringes fuktighetspartiklene bare liten ak-selerasjon og de har lett for å sprelle av skovlen og tilbake inn i luftstrømmen og gasstrømmen. Skovlanordningen bevirker en mer radikal forandring av gasstrømmens retning. Vinkelakselerasjonen i gasstrømmen blir derfor større enn ved skovler anordnet i stump vinkel, men de rettvinklet anordnede skovler bevirker dannelse av bakevjestrømmer ved den flate som er utsatt for støt som mot-virker utskillelse av væsketåke fra gasstrømmen fordi disse hvir-velstrømmer eller bakevjestrømmer tidligere har avsatt væske som da på n^kommer inn i gasstrømmen. En gasseparator som benytter fuktighetsutskillere av denne type med rette skovler, er omtalt i U.S. patent 3 390 400.

Andre utskillere benytter plane skovler som går inn i gasstrømmen under en spiss vinkel med gasstrømmens hovedretning. Disse utskillere virker tilfredsstillende ved et noe større trykkfall gjennom skovlene enn i de ovenfor omtalte utskillere.

De er imidlertid like sterkt utsatt for oppbygning av slam og

sender ut en våt gasstrøm når de mates med en middels våt gasstrøm. Sammenstøt og retningsforandring skjer i denne utskiller som forklart ovenfor. Også her overføres bare en mindre mengde

kinetisk energi til de stive skovler. Væsketåken har da lett for å sprelle av skovlen og tilbake inn i luftstrømmen hvoretter den opptas i gasstrømmen. Vinkelakselerasjonen og sentrifugalkraften blir noe større enn ved de i rett vinkel eller stump vinkel anordnede skovler, men dannelsen av bakevjestrømmer blir også større ved skovlens støtflate. Dermed opptas væsken eller fuktigheten av disse bakevjestrømmer og føres tilbake til hovedstrømmen. An-' ordninger med utskillere av denne type er beskrevet i U.S. patent 2 379 795, 3 710 551 og 3 738 627.

For å overvinne noen av de ufordelaktige virkninger ved plane skovler benyttes det i noen utskillere krumme skovler som går inn i gasstrømmen og som har sin konkave flate vendende mot gasstrømmen. Når en fuktighetsbærende strøm støter mot den konkave flate,avsettes væsketåke på støtflaten og gasstrømmen vendes i retning av denne flate, slik at strømmen bibringes vinkelakselerasjon mens sentrifugalkraften kommer til virkning. Bruken av krumme skovler overvinner i høy grad vanskeligheten med bakevjestrøm-mer. Skovlene er imidlertid fremdeles stive og derfor dårlige ener-giopptakere og fuktighetsvæsken som fjernes fra gasstrømmen, sprel-ler tilbake fra skovlene inn i luftstrømmen. Det oppnås her en bedre utskillingsvirkning enn ved de ovenfor omtalte utskillere. Et eksempel på et separeringsapparat hvor en utskiller med krumme skovler benyttes, er omtalt i U.S. patent 3 876 399.

Hensikten med denne oppfinnelse er å ta hensyn til de ulemper som er omtalt ovenfor i forbindelse med tåkefangere, fuktighetsutskillere o.l. og å komme frem til en løsning som sikrer et avleiringer på utskillerelementer unngås og likeså dannelsen av bakevjestrømmer når gasstrømmens retning forandres og fuktigheten skvetter av skovlen etter sammenstøtet med denne. I samsvar med oppfinnelsen har man løst problemet uten at man derved har skapt stort trykkfall over utskillerskovlene, men hvor det kreves minimal kraftenergi for å tvinge luftstrømmen gjennom utskillerapparatet.

Den i samsvar med oppfinnelsen frembragte anordning er

enkel,billig og lett å fremstille.

Mer spesielt har man i samsvar med oppfinnelsen tilveie-bragt en fuktighetsutskiller til å skille ut fuktighetståker fra en gasstrøm som inneholder fuktighet og som onfatter et antall for-skutte skovler som bestemmer eller danner en sinusformet bane som må følges av gasstrømmen som inneholder væske, for utsentri fugering av væsketåken fra gasstrømmen, og innretninger som danner en sump, hvor i det minste en av skovlene med en forutbestemt plassering langs sinusbanen for oppsamling av væske i et væskele-geme oppsamlet fra gasstrømmen og orientert slik at gasstrømmen som inneholder fuktighet, støter mot væskelegemet for absorbering av væsketåkens kinetiske energi.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse ifølge oppfinnelsen, fig. 2 et tverrsnitt tatt langs linjen 2-2 på .fig. 1, fig. 3 et lengdesnitt gjennom en annen foretrukket utførelse av utskilleren ifølge oppfinnelsen, fig. 4 et lengdesnitt gjennom enda en utførelse i samsvar med oppfinnelsen, fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom en gasseparator som inneholder en fuktighetsutskiller ifølge fig. 1, og fig. 6 viser et lengdesnitt gj'ennom en annen gasseparator med en fuktighetsutskiller ifølge fig. 1. Fig. 1 viser en fuktighetsutskiller omfattende et antall innbyrdes forskjøvne ledeskovler 12,14 og 16 for gasstrømmen som sammen danner en sinusaktig bane som gasstrømmen må følge. Skovlene 12,14 og 16 er anbragt i et hus 18 og er festet til husets vegger. Huset 18 har et gassinnløp 20 nær sin nedre (ifølge teg-ningen) ende og et gassutløp 22 ved sin øvre ende. Strømbanens retning er vist med piler.

En gasstrøm som kommer inn i huset, vil først støte mot skjermen 12 og deretter skjermen 14 ettersom gasstrømmen fortsetter langs den sinusformede bane. Skjermen 12 og den etterfølgende skjerm 14 har bueformet tverrsnitt og deres konkave flater vender mot hverandre.

Den første eller oppstrømsskovlen 12 er med sin øvre kant 24 festet til husets 18 ene vegg og omfatter en væskefangeflens 26 som stort sett radialt går ut fra nedstrømskanten 28 med en vinkel som fordelaktig er omtrent 30° med vertikalen. Skovlen 12 er vist som et buesegment med konstant radius og som strekker

seg over en bue på omtrent 90°, men det er klart at skovlen kan

være kortere eller lengre avhengig av i hvor stor grad gasstrøm-mens retning skal forandres ved hjelp av denne skovl. Skovlen 12 kunne også eventuelt følge en voluttkurve med foranderlig radius.

Den andre bueformede skovl 14 er festet til husets 18 motsatte vegg og danner et segment med konstant radius og over en bue på omtrent 180°. Også denne skovi 14 kunne ha vært kortere eller lengre enn 180°. Også i dette tilfelle kunne skovlradien være en voluttradius med foranderlig størrelse. Skovlen 14 har også en væskefangeflens 30 som går ut fra skovlens nedstrømskant 32 og danner en vinkel på omtrent 30° med vertikalen. Ved skovlens nedre kant finnes en flens 38 som vender oppover, slik at det er dannet en sump 34 ved oppstrømskanten 36. Sumpen tjener til oppsamling av en liten væskedam 35 med væske som er utskilt ved sentrifugalkraftens virkning fra gasstrømmen og befinner seg fortrinnsvis umiddelbart på nedstrømssiden av skovlens 14 opp-strømskant 36 bak den nevnte overløps flens 38. Det har vist seg at en overløpsflens med en høyde på ca. 38 mm virker tilfredsstillende. Sumpen 34 er plassert slik at gasstrømmen, som inneholder fuktighet og som er omledet av oppstrømsskjermen 12 støter mot væskedammen i sumpen. For å oppnå dette er skovlens 12 øvre kant 28 og skovlens 14 nedre kant 36 plassert slik at de overlapper hverandre i gasstrømmens hovedretning og ligger i en forutbestemt avstand fra hverandre i retning på tvers av gasstrømmen.

Av fig. 2 fremgår at nedstrømsskjermen 14 strekker seg over hele bredden av huset 18 og er ved sine motsatte ender 40,42 festet til husets 18 vegger. Ved denne utførelse er sumpen 34 dannet av skovlens konkave flate, overløps flensen 38 og husets 18 vegger. Skovlen behøver imidlertid ikke strekke seg over hele bredden av huset 18, slik at endene 40,42 kan slutte et stykke fra veggene, og i et sådant tilfelle kan lukkeplater (ikke vist) være festet til skovlen 14 og overløpsflensen 38 ved endene 40,42 for begrensning av sumpen 34.

Oppstrømsskovlens 12 nedstrømskant 28 og nedstrømsskov-lens 14 oppstrømskant 36 samvirker stort sett som en dyse som gasstrømmen passerer. Det har vist seg i praksis at beste resultater oppnås når tverrsnittet av denne dyse er større enn tverrsnittet av gasstrøminnløpet 20. En annen dyse er dannet mellom skovlens 14 kant 32 og skovlens 12 kant 28. Også i dette tilfelle har man iakttatt at beste resultater oppnås når tverrsnittsarealet av denne andre dyse er større enn tverrsnittsarealet av dysen dannet mellom skovlens 12 nedstrømskant 28 og skovlens 14 oppstrøms-kent 36. Disse resultater antas å måtte skyldes det faktum at konstruksjonen nærmer seg en divergerende dyse, hvori hastigheten for gasstrømmen som passerer avtar og likeså trykkfallet.

Skovlen 16 er anordnet nedstrøms for skjermen 14 og er som vist plan. Skovlen 16 er festet til den samme vegg av huset 18 som skovlen 12 og stikker fordelaktig inn i gasstrømmen med en vinkel på omtrent 135° med vertikalen, dvs. at den danner en stump vinkel med gasstrømmens hovedretning. Skovlen 16 har en væskefangeflens 44 som rager ut fra nedstrømskanten 46 i en vinkel på omtrent 30° med vertikalen. Ennskjønt den plane skovl 16 vil for-årsake flere bakevnestrømmer enn en bueformet skovl, er følgen av dannelsen av slike strømmer i dette tilfelle minimal, fordi i de f]e~ste tilfelle praktisk talt all væske allerede vil være fjernet fra gasstrømmen før denne når skovlen 16. Det er bare av fremstil-lingsgrunner at skovlen er utført plan og det er ikke noe i veien for at omønskelig kan skovlen utføres bueformet.

Når apparatet er i drift, strømmer en gasstrøm som inneholder fuktighet, som vist med pilene A, gjennom innløpet 20 inn i apparatet mot skovlen 12. Luftstrømmen støter mot skovlen 12 som tvinger strømmen til å forandre sin retning. Retningsforandringen bibringer vinkelakselerasjon, slik at en del av væsken eller tåken utsettes for sentrifugalkrefter. En ytterligere væs-kemengde skilles ut ved at gasstrømmen støter mot skovlen 12. Væsken som skilles ut, renner langs den konkave overflate av skovlen 12 til den støter mot fangeflensen 26. Flensen tjener som en dam og samler opp væske som kontinuerlig renner ned som vist med piler B, f.eks. i en beholder 48 på bunnen av utskillerens hus 18 nedenfor innløpet 20. Da denne utskilte væske kommer ned i form av væskestrømmer B og ikke som tåke eller smådråper, vil svært lite eller ingenting av væsken på ny komme inn i gasstrømmen A.

Deretter støter gasstrømmen A mot væskedammen 35 dannet av væske oppsamlet i sumpen 34 innenfor nedstrømsskovlen 14. Væskedammen 35 absorberer kinetisk energi fra en del av den reste-rende væsketåke som.er kommet inn i gasstrømmen,og hindrer at den oppfangede væske spretter igjen bort fra skovlen 14 og kommer på ny inn i gasstrømmen samtidig som en del væske oppsamles i dammen. Ettersom mer væske oppsamles i dammen 35, renner væsken over overløps flensen 38 i form av kompakte væskestrømmer, som vist med piler C, og ned i beholderen 48. Også i dette tilfelle vil væsken renne ned i form av sammenhengende væskestrømmer C og ikke som dråper eller tåke, og svært lite eller ingenting av væsken vil derfor medrives av gasstrømmen A. Det skal bemerkes at dammens 35 overflate danner en vinkel med horisontalplanet på grunn av den luftstrøm som passerer forbi dammen. Denne vinkel bevirker effektiv økning av dammens overflateareal som utsettes for innvirkning fra gasstrømmen A. Samtidig vil nedstrømsskovlen 14 jevnt bevirke forandring av gasstrømmens retning, slik at denne bibringes en vinkelakselerasjon og det meste av gasstrømmens fuktighet vil da utsentrifugeres. Den utskilte restvæske vil renne langs den konkave flate av skovlen 14 til den kommer bort i væskefangeflensen 30. Flensen virker som en dam og oppsamler den utskilte restvæske som vil renne ned i form av kontinuerlige væske-strømmer, som vist ved piler D, fra området umiddelbart oppstrøms av væskefangeflensen 30 og ned i beholderen 48. Da denne utskilte væske renner ned i form av sammenhengende strømmer D enn tåke eller smådråper, vil meget lite eller ingenting av væsken medrives av gasstrømmen A.

Etter at gasstrømmen har forlatt området for nedstrøms-kanten 32 av skovlen 14, støter den mot den plane flate av skovlen 16, hvorved gasstrømmen igjen tvinges til å forandre sin retning samtidig som den vinkelakselereres, slik at eventuell restvæske utsentrifugeres. Noe av restvæsken vil også skilles ut som følge av sammenstøt med skovlen 16. Den utskilte væske renner langs skovlen 16 til den treffer væskefangeflensen 44. Denne virker som en dam og oppsamler væsken i et sammenhengende legeme ut fra hvilket væsken kontinuerlig renner ned i sammenhengende strøm-mer, som vist med piler E, fra området umiddelbart oppstrøms for flensen 44 ned i beholderen 48. Som nevnt vil lite eller ingenting av væske fanges opp av gasstrømmen A fordi væsken renner ned i form av sammenhengende strømmer istedenfor,tåke eller smådråper.

Etter at gasstrømmen har forlatt nedstrømskanten 46 av skovlen 16, er den fri for fuktighet og forlater fuktighetsutskilleren gjennom utløpet 22.

Oppsamlet væske kan fjernes fra sumpen 48 gjennom en passende dreneringsåpning 50.

Gasstrømmen kan holdes i bevegelse enten ved hjelp av

en vifte som er anordnet oppstrøms for innløpet 20 eller mer van-lig ved hjelp av en vifte som er anordnet nedstrøms for utløpet 22.

Fig. 3 viser en annen og fordelaktig utførelse av en fuktighetsutskiller ifølge oppfinnelsen som er så å si identisk med utskilleren ifølge fig. 1 bortsett fra den relative plassering av den første oppstrømsskovls nedstrømskant 28 og den andre ned-strømsskovls oppstrømskant 36. Ved utførelsen ifølge fig. 3 overlappes nedstrømskanten 28 av skjermen 12 og oppstrømskanten 36 av skovlen 14 stort sett langsetter hovedretningen for gasstrøm-men. Denne utforming er anvendelig i de tilfelle hvor gasstrøm- mens hastighet kan være for lav til å drive gassen over mellomrommet mellom oppstrømsskovlens nedstrømskant og nedstrømsskov-lens oppstrømskant for å følge den sinusformede bane uten at strømmen svekkes eller spres før den støter mot væsken oppsamlet i dammen. Dysen ved utførelsen ifølge fig. 3, som er utformet mellom nedstrømskanten 28 av skovlen 12 og oppstrømskanten 36 av skovlen 14, leder gasstrømmen til et sted nærmere dammen 35 enn ved utførelsen ifølge fig. 1, slik at spredning av strømmen unngås .

Fig. 4 viser enda en fordelaktig utførelse av en t,åke-utskiller eller fuktighetsutskiller ifølge oppfinnelsen, som stort sett er identisk med utskilleren ifølge fig. 1 bortsett fra den relative plassering av de resp. skovlers oppstrøms- og ned-strømskanter. Ved utførelsen ifølge fig. 4 er oppstrømsskovlens 12 nedstrømskant 28 og den tilstøtende nedstrømsskovls 14 opp-strømskant 36 anordnet slik at de overlapper hverandre i en forutbestemt strekning i gasstrømmens hovedretning og også i en retning på tvers av den førstnevnte retning. Denne utforming kan fordelaktig komme til anvendelse i de tilfelle hvor gasstrømmens hastighet ellers kan være for lav til å drive gasstrømmen over mellomrommet mellom oppstrøms- og nedstrømskanten av utskillerens skovl ved utførelsen ifølge fig. 1 eller 3, slik at den ikke kan følge sin sinusformede bane uten å spres noe før den støter mot væske oppsamlet i dammen. Den ved utførelsen ifølge fig. 4 dannede dyse mellom skalkantene 28 og 36 leder gasstrømmen innover den bueformede skovl 14 til et sted umiddelbart over overflaten av væskedammen 35, slik at spredning av gasstrømmen unngås.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan benyttes til å skille ut fuktighet fra en gassgrøm som kommer fra praktisk talt en hvilken som helst kilde.

En væskeutskiller ifølge oppfinnelsen kan f.eks. brukes istedenfor væskeutskillere av fiskebentypen som er beskrevet i

U.S. patent 3 334 471 og 3 624 696. Væskeutskillere ifølge oppfinnelsen kan også brukes i anordningene beskrevet i U.S. patent 2. 373 330 , 2 379 795 , 2 491 645 , 3 018 847, 3 390 400 , 3 876 399 , 3 710 551 og 3 738 627 istedenfor de der viste væskeutskillere.

Fig. 5 viser en gasseparator 52 med en fuktighetsutskiller ifølge fig. 1 anordnet nedstrøms for renseinnretningen 54 som fjerner forurensninger i gasstrømmen ved at disse bringes i berø-ring med en vaskevæske.

Gasseparatoren 52 omfatter et hus 118 som inneholder utskillingskomponenter og renseapparatkomponenter 52. Huset 118 har et innløpskammer 56 for rågass med et innløp 58 og en vaske-væskebeholder 14 8.

Renseinnretningen 54 er i form av en stasjonær seksjon med en S-formet ledevegg 62 og en bueformet ledevegg 64 skilt fra den S-formede vegg 62 for dannelse av en divergerende S-formet strømningspassasje som forbinder rågassinnløpskammeret 56 med ut-skille.rinnretningen 52. Den nedre kant av den bueformede vegg 62 forløper nedover inn i beholderen 158 under nivået av vaskevæsken som befinner seg der når rågasstrømmen passerer S-passasjen.

Beholderen 60 for vaskevæske har en tømmeåpning 150

for tømning av skitten vaskevæske og partikkel formet forurensnings-materiale utskilt fra gasstrømmen, og innretninger for påfylling av vaskevæske (ikke vist) for opprettholdelse av riktig nivå i beholderen.

Når apparatet er i drift, føres rågassen fra rågassinn-løpskammeret 56 inn i S-passasjen og stryker over vaskevæsken fra beholderen og med denne inn i den S-formede passasje som vist med piler F. Vaskevæsken sammen med det partikkelformede materiale som finnes i gasstrømmen, utsettes for kraftig sentrifugalvirkning under S-passasjens passering. Følgen er at vaskevæsken oppsamles som en strøm langsetter S-passasjen og partikkel formet materiale avsettes i dette vaskevæskesjikt og fjernes fra gasstrømmen. Denne vaskevæskestrøm og det utskilte fastmateriale tømmes fra utlø-pet av S-passasjen stort sett .nedover i den vaskevæske som finnes i beholderen 148, som vist med pilene G. Gasstrømmen som nå er i det vesentlige renset for partikkelformet materiale, forlater S-passasjen, men inneholder endel oppfanget vaskevæske. Gasstrømmen ledes så mot den bueformede skovl 12 i fuktighetsutskilleren, som vist med pilene A, hvoretter prosessen følger som beskrevet i forbindelse med fig. 1 for utskillelse av fuktighet fra gasstrømmen.

Fig. 6 viser en annen gasseparator 152 som er utstyrt med fuktighetsutskilleren ifølge fig. 1 som her er betegnet med 154.

Renseinnretningen 154 omfatter et hus 156 med rågassinn-løp 158 ved sin ene ende og rengassutløp 160 ved sin andre ende. Utløpet 160 er i forbindelse med innløpet 20 til fuktighetsutskilleren, f.eks. gjennom en kanal 162.

Rågasstrømmen som kommer inn i huset 156, passerer først en rist 164 som strekker seg over det ene endeparti av huset 156. Deretter kommer rågasstrømmen inn i en kontaktsone 166, hvor den bringes i berøring med kontaktelementer 168 som fordelaktig har sfærisk form. Kontaktelementene.168 er dekket med en tynn film vaskevæske enten fra væskeinnløp 170 eller dyser 172 eller fra begge deler. Rågassen renses ved at vaskevæskefilmen opptar partikkelformet materiale eller alternativt reagerer kjemisk med forurensningene i gasstrømmen. Kontaktelementene 168 ledes oppover mot en annen avgrensningsrist 174 som er anordnet for å lede ren-gasstrømmen utav kontaktsonen 166 og for å føre kontaktelementene 168 ut av rengasstrømmen. Elementene 168 faller ned i en behand-lingssone 176 avgrenset med en skjerm 178 som deler et parti av huset 156 mellom ristene i kontaktsonen 166 og behandlingssonen 176 for kontaktelementene som resirkuleres til kontaktsonen 166. Kontaktelementene 168 fortsetter å falle nedover i behandlingssonen 176 forbi innløpet 170 for vaskevæske inntil de når sonens 176 nedre parti, hvor det finnes en utløpsåpning 180. Under utløpet finnes risten 164 som er i ett med et for fluidum ugjennomtrenge-lig parti 182. Sistnevnte parti hindrer rågasstrømmen i å presse seg oppover inn i behandlingssonen 176 mot vaskevæskens virkning.

Vaskevæsken fra innløpet 170 vasker kontaktelementene 168 idet den forsyner dem med en tynn film av vaskevæske før de går tilbake inn i rågasstrømmen. Vaskevæsken fra innløpet 170 samt fra dysen 172 renner ned og oppsamles i husets 156 beholder 184, hvorfra den kan tømmes gjennom en åpning 186.

Vaskevæsken som strømmer ut av dysen 172, kan være for-skjellig fra den som kommer ut fra innløpet 170. For fjernelse av f.eks. svoveldioksyd kan det være ønskelig å føre inn gjennom dysen 172 en væske med stor gehalt på kalsiumkarbonat for å oppnå kjemisk reaksjon mellom kalsiumkarbonat og SG^i rågassen for dannelse av kalsiumsulfat. Den sistnevnte substans er et faststoff som kan skylles vekk fra kontaktelementene 168 ved hjelp av vaske-vannet fra vaskevæskeinnløpet 170. Renseinnretningen 154 er beskrevet mer detaljert i U.S. patent 3 810 348.

Den rene gasstrøm som gjennom risten 174 forlater kontaktsonen 166, inneholder endel vaskevæske. Gasstrømmen passerer husets 156 utløp 160 og kanalen 162 samt innløpet 20 til væskeutskilleren som vist med pilene A. Væskeutskillelsen skjer da som forklart i forbindelse med fig. 1 og renset gasstrøm befridd for vaskevæske forlater væskeutskilleren gjennom utløpet 22.

Claims (25)

1- Fuktighetsutskiller til å skille ut fuktighet (tåke) fra en gasstrøm som inneholder væsketåke, karakterisert ved at den omfatter et antall innbyrdes forskjøvne skovler som danner en sinusformet bane som skal følges av gasstrøm-men for utsentrifugering av fuktigheten fra gasstrømmen, og innretninger som danner en sump i det minste' i en av skovlene på et forutbestemt sted langs den sinusformede bane for oppsamling av utsentrifugert væske til en sammenhengende dam og som er plassert slik at gasstrømmen som inneholder fuktighet, støter mot den opp-samlede væskedam i sumpen for absorbering av kinetisk energi fra væsken eller fuktigheten som finnes i gasstrømmen.

2. Utskiller ifølge krav 1, karakterisert ved at nedstrømskanten av i det minste en av skovlene overlappes i gasstrømmens hovedretning med oppstrømskanten av den forskjøvne strøm umiddelbart nedstrøms for den første skovl.

3. Utskiller ifølge krav 2, karakterisert ved at sumpen er dannet i nedstrømsskovlen.

4. Utskiller ifølge krav 3, karakterisert ved at sumpen er dannet på nedstrømsskovlen umiddelbart nedstrøms for dennes oppstrømskant.

5. Utskiller ifølge krav 4, karakterisert ved at sumpen omfatter en overløps flens som stikker ut i luftstrømmen som inneholder fuktighet fra nedstrømsskovlens oppstrømskant.

6. Utskiller ifølge krav 5, karakterisert ved at overløpsflensen er omtrent 38 mm høy.

7. Utskiller ifølge krav 5, karakterisert ved at nedstrømskanten av i det minste en av skovlene er skilt fra oppstrømskanten av den forskjøvne skovl umiddelbart nedstrøms for førstnevnte i retning på tvers av gasstrømmens hovedretning.

8. Utskiller ifølge krav 5, karakterisert ved at nedstrømskanten av i det minste en av skovlene overlappes med oppstrømskanten av den forskjø vne skovl umiddelbart nedstrøms fra samme i en retning på tvers til hovedretningen for den fuktighetsbærende gasstrøm.

9. Utskiller ifølge krav 5, karakterisert ved at nedstrømskanten av skovlen som overlappes med oppstrømskanten av den forskjøvne 'skovl umiddelbart nedstrøms for den førstnevnte skovl er anordnet på linje.med skovlen.

10. Utskiller ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste to tilstøtende innbyrdes forskjøvet anordnede skovler er bueaktig utformet og har den konkave flate vendende mot den sinusformede bane dannet mellom dem.

11. Utskiller ifølge krav 10, karakterisert ved at nedstrømskanten av oppstrømsskovlen overlappes med opp-strømskanten av nedstrømsskovlen i gasstrømmens hovedretning.

12. Utskiller ifølge krav 11, karakterisert ved at sumpen er dannet i nedstrø msskovlen nedstrøms for skovlens oppstrømskant.

13. Utskiller ifølge krav 11, karakterisert ved at sumpen er dannet i den bueformede nedstrømsskovl umiddelbart nedstrøms for oppstrømskanten.

14. Utskiller ifølge krav 13, karakterisert ved at sumpen omfatter en overløps flens som rager stort sett radialt fra oppstrømskanten av nedstrømsskovlen.

15. Utskiller ifølge krav 11, karakterisert ved at oppstrømsskovlen ytterligere omfatter en væskefangeflens som i det vesentlige radialt rager ut fra skovlens nedstrømskant.

16. Utskiller ifølge krav 11, karakterisert ved at nedstrømsskovlen dessuten omfatter en væskefangeflens som i det vesentlige radialt rager ut fra skovlens nedstrømskant.

17. Utskiller ifølge krav 10, karakterisert ved at den omfatter i det minste en plan skovl anordnet nedstrøms for de to bueformede skovler og plassert i omtrent 4 5° vinkel med horisontalen.

18. Utskiller ifølge krav 17, karakterisert ved at den plane skovl omfatter en væskefangeflens som rager inn i gasstrømmen ut fra skovlens nedstrømskant.

19. Utskiller ifølge krav 15, karakterisert ved at væskefangeflensen er anordnet i en vinkel på omtrent 30° med vertikalen.

20. Utskiller ifølge krav 16, karakterisert ved at væskefangeflensen er anordnet i en vinkel på omtrent 30° med horisontalen.

21. Utskiller ifølge krav 18, karakterisert ved at væskefangeflensen er anordnet i en vinkel på omtrent 30° med vertikalen.

22. Utskiller ifølge krav 1, karakterisert ved at sinusbanens hovedretning er vertikal.

23. Gasseparator for separering av forurensninger fra en gasstrøm, karakterisert ved at den omfatter innretninger til å bringe forurensningene i gasstrømmen i kontakt med en vaskevæske og til å skille forurensningene fra gasstrømmen, og innretninger til å skille ut fuktighet fra gasstrømmen anordnet nedstrøms og i fluidumforbindelse med innretningene for fjerning av forurensninger, hvilken innretning for utskillelse av vaskevæske omfatter innretninger som danner en sinusformet bane for gass-strømmen som inneholder vaskevæsketåke for utsentrifugering av fuktigheten fra gasstrømmen, og i det minste en sump anordnet på et forutbestemt sted langs den sinusformede bane for oppsamling av separert vaskevæske i en sammenhengende dam og plassert slik at gasstrømmen som inneholder fuktighet, støter mot den oppsamle-de væskedam i sumpen for absorbering av kinetisk energi fra vaskevæsken i gasstrømmen.

24. Separator ifølge krav 22, karakterisert ved at innretningen som bestemmer den sinusformede bane, omfatter et antall forskjøvne skovler og at sumpen er utformet i det minste i en av skovlene.

25. Separator ifølge krav 23, karakterisert ved at i det minste to tilstøtende innbyrdes forskjøvne skovler er bueformet utført og har sine stort sett konkave flater vendende mot den mellom dem dannede sinusformede bane, at den bueformede oppstrømsskovl overlapper oppstrømskanten av den tilstøtende bueformede nedstrømsskovl i den væskebærende gasstrøms hovedretning, og at sumpen er utformet i den bueformede nedstrømsskovl umiddelbart nedstrø ms for skovlens oppstrømskant.