NO762162L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer digitale datavelgere, og nærmere bestemt påliteligheten og de okonomiske aspekter vedrorende storre digitale velgere av den type som anvendes f.eks. i digitale PCM telefonsentraler.

I den hensikt å illustrere oppfinnelsen vil dens anvendelse på

en digital velger av tid-rom-tid (T-S-T) struktur bli beskrevet. Grunnleggende teori om slike digitale velgere kan finnes i flere tekniske tidsskrifter og boker innbefattende publikasjonen "Digital Telephony - An Introduction" utgitt av Telefonaktiebolaget L M Ericsson, Stockholm, Sverige. I tillegg kan beskrivelser av forskjellige digitale velgersystemer finnes i publikasjoner slik som "International Switching Symposium" (utgis årlig)i

Det er kjent ved velgere av ovenfor angitte type å dele velgeren

i grupper på f.eks. 512 kanaler og å tilfoye grupper for å oke storrelsen av sentralen. For pålitelighet er det kjent å duplisere forbindelser gjennom velgermodulen ved duplisering av T-S-T trinnene for således å tilveiebringe to identiske velgerplan.. Hvis en feil inntreffer i et plan, blir den tilsvarende del av det andre planet åpnet, og således ivaretas forbindelsen. En slik anordning' tilveiebringer god pålitelighet, og et dobbelt planar-rangement som beskrevet i australsk patentsdknad 66536/74 tilveiebringer også fordelene med sperrefri velging og hurtig end-ring over til alternative velgerbaner dersom en feil oppstår. Imidlertid blir de ovenfor nevnte doble planvelgere kostbare på grunn av mengden av duplisering som er nodvendig for å tilfredsstille de pålitelighetskrav som normalt er gitt.

Ytterligere mangler tilknyttet de kjente velgere inntreffer forut for velgermodulene. Det normalt nodvendige digitale linjegrense snitt (DLI) og signaleringsgrensesnitt (SI) utstyr er uduplisert. For å tilfredsstille pålitelighetskravene er det nodvendig å bryte det ovenfor nevnte utstyr opp i et flertall sepa-rat kraftforsynte kretser som hver håndterer kun et lite antall kanaler. F.eks. ville det i det ovenfornevnte tilfellet med 512 kanaler i en velgergruppe være 16 DLI og 16 SI kretser, hver med sin egen kraftforsyningsenhet. Feil i en DLI, SI eller tilbo-ren de kraftforsyningsenhet ville da kunne tolereres fordi kun 32 kanaler ville gå tapt.

De ovenfor nevnte systemer innbefatter en signaleringsregionbe-bandler (S-RP), og dette er ennu et område hvor mangler opptrer. S-RP enheten håndterer signaleringsinformasjon for de 512 kanalene' i en velgergruppe. På grunn av at den ikke kunne deles på samme måte som DLI enhetene og SI enhetene, kunne dens svikt resultere i tap av 512 kanaler. For å unngå mulig tap av dette store antall kanaler, er det nodvendig å duplisere S-RP enheten.

Det vil klart fremgå fra beskrivelsen ovenfor at det finner sted en stor grad av duplisering ved vanlige velgere. Dette sammen med utstyret for å bryte opp udupliserte stasjonsdeler i små uavhengige enheter (f.eks. DLI og SI) gjor slike velgere meget kostbare.

Det er derfor formålet ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret digital datavelger som har de folgende kjenne-tegn relativt tidligere kjente velgere:

(A) omtrent den samme trafikkhåndteringskapasitet

(B) bedre pålitelighetsstruktur

(C) betydelig redusert velgerkostnad, kraftforbruk

og fysisk storrelse.

Folgelig tilveiebringer en bred form av oppfinnelsen som kan fore-trekkes, en digital datavelger som omfatter et flertall sammenkoblede aktive velgergrupper- som hver har velgertrinn og som hver

er tilpasset til å sette opp forbindelser mellom innkommende og utgående kanaler på tidsdelingsmultipleksede (TDM) linjer, idet nevnte velger ytterligere omfatter i det minste to reservevelgergrupper som hver har velgertrinn, midler tilpasset til å omkoble TDM linjene i en hvilken som helst feilaktig aktiv gruppe til en

hvilken som helst reservegruppe og styringsmidler for å reetablere alle forbindelser tilhorende nevnte feilaktige gruppe via nevnte reservegruppe, hvor antallet reser-vevelgergrupper er vesentlig mindre enn antallet aktive velgergrupper.

En beskrivelse av den tidligere kjente velgerlosning og en velgerlosning som omfatter den foreliggende oppfinnelse vil nå bli gitt.

Den nye og den gamle losning er beskrevet for å gi både en klar forståelse av oppfinnelsen og dens fordeler overfor de tidligere kjente losninger.

Beskrivelsen er gitt under henvisning til vedlagte tegninger.

Fig. 1 er et forenklet kretsblokkdiagram av en vanlig T-S-T digi-talvelger sammen med regional- og sentralstyringsutstyr. Fig. 2 er et forenklet blokkdiagram som illustrerer et tidligere forsok på å lose pålitelighetsproblemene i velgeren ifolge fig. 1J. Fig. 3 er et mer detaljert kretsblokkdiagram som viser ytterligere styrings- og grensesnittkretser tilknyttet velgeren i fig. 1. Fig. 4 er et forenklet kretsblokkdiagram i én digital bryter ifolge en utforelsesform av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et ytterligere forenklet kretsblokkdiagram av velgeren ifolge den foretrukne utforelsesformen, hvor rom-eller intervall-velgermodulen som er vist i fig. 4, er duplisert.

Fig. 6 er et mer detaljert kretsblokkdiagram av velgeren i fig.

5 innbefattende digitale linjegrensesnitt og signaleringsgrense-snittkretser og tilhorende signaleringsregionbehandlere. Fig. 7 er et kretsblokkdiagram av en digital linjemodul (DLM) i velgeren ifolge fig. 6. Fig. 8 er et kretsblokkdiagram som viser sammenkoblingene mellom DLM enhetene tilknyttet de normalt aktive velgergruppene og DLM

enhetene tilknyttet reservevelgergruppene for velgeren ifolge fig. 6.

For fig. 1 til 8 er de folgende regler anvendt for å lette beskrivelsen: (1) Det tresifrede tallet som fremkommer i en blokk eller som peker på en blokk eller grensesnitt er henvisningstallet for blokken eller grénsesnittypen. De samme referansetall anvendes for å indikere like eller tilsvarende blokker eller grensesnittyper på tegningene. (2) Tallet som er satt i parentes over en blokk eller et grensesnitt anvendes til å adskille den spesielle blokken eller grensesnittet fra et antall tilsvarende blokker eller grensesnitt. Disse tall i parentes anvendes også for å indikere antallet tilsvarende blokker eller grensesnitt i en gruppe, hvor alle slike blokker eller grensesnitt ikke er vist. Dette gjores ved å tegne og nummerere den forste og siste blokken eller grensesnittet og adskille de to med en strekprikket linje. (3) Hvor det digitale signal på en tråd eller forbindelse i systemet består av flere bits, og det er viktig å vise hvor nevnte bits kobler, er hver bit innenfor signalet blitt ut-skilt ved å merke den med en bokstav i alfabetet.

I fig. 1 er vist en grunnleggende T-S-T velger 104 sammen med en sentral behandler (CP) 106 og styringsregionbehandlere (C-RP)

105. Velgeren som er vist er for 15 360 avslutninger 109 tilveiebrakt ved hjelp av tredve hovedveier 107 som hver har 512 digitale tidsdelingsmultipleksede (TDM) kanaler. Kun to av de tredve nød-vendige tidsvelgermodulene (TSM) 101 er vist (hver TSM loi har en modularitet på 512 avslutninger).

Hver TSM 101 består hovedsakelig av et innkommende og et utgående tidsvelgertrinn (ikke vist) sammen med en styrehukommelse (ikke vist) for de to tidsvelgertrinnene. I TSM enheten 101 befinner det seg også vedlikeholdskretser (ikke vist), styringsgrensesnitt-kretser (ikke vist), linjedrift og mottagerkretser (ikke vist) for mellomsjiktsdannelse til romvelgermodulen (SPM) 10 2 og en styrehukommelse (ikke vist).for å styre romvelgerkrysspunktene som er tilknyttet den TSM enheten 101 (romvelgerkrysspunktene som det henvises til befinner seg i SPM enheten 102).

SPM enheten 102 inneholder hovedsakelig romvelgerkrysspunktene (ikke vist) for omkobling mellom forskjellige TSM enheter 101 og linjedrift og mottagelseskretser (ikke vist) for grensesnittdan-nelse til alle TSM enhetene 101 innenfor velgeren. (SPM enheten 102 har en modularitet på 15 360 avslutninger). Forbindelse mellom hver TSM og SPM enheten er via en 512 digital TDM kanalhoved-vei 108.

Hver TSM 101 sammen med sine tilhorende romvelgerdeler (plassert innenfor SPM enheten 102) blir vanligvis referert til som en velgergruppe 10 3.

Kombinasjonen av TSM enhetene 101 og SPM enhetene 102 som vist i fig. 1, refereres vanligvis til som et velgerplan 104. Fig. 2 viser et tidligere kjent forsok på å lose velgerpålitelig-hetsproblemer. Som man vil se ble velgerplanet 104 i fig. 1 ganske enkelt duplisert, og de innkommende/utgående digitale data ble matet til/fra begge velgerplan 104.. Ytterligere styrekretser (ikke vist) var selvfolgelig nodvendige for å velge utgående digitale data fra det ene eller det andre velgerplan 104. Fig. 3 viser den tidligere kjente dupliserte planstruktur i nærmere detalj. Her er på ny kretser vist som er tilknyttet kun to TSM enheter 101. Funksjonene av tilleggskretsene som vist i fig. 3 er som folger: (1) PCM linjemellomsjiktet (PCI) 110 danner mellomsjikt mellom en PCM linje (CEPT 30/32 som definert av CCITT) 111 og velger-planene 104. (2) Signaleringsmellomsjiktet (SI) 112 danner mellomsjikt mellom signaleringsregionbehandleren (S-RP) 113 og signaleringskana-len for PCM linjen 111 via PCI enheten 110. (3) Signaleringsregionbehandleren (S-RP) 113 har til oppgave å overvåke signalendringer og informere sentralbehandleren (ikke vist). Sentralbehandleren (ikke vist) kan innfore signaler ingsdata i den utgående.side av en hvilken som helst PCM linje 111.

Fra fig. 3 vil det fremgå at 512 kanalhovedveien 107 i dette tilfellet faktisk omfatter 16 separate 32 kanals linjer (16 x 32 = 512). Det befinner seg multipleksingsutstyr innenforTSM enhetene (ikke vist) i hvert velgerplan 104 for å multiplekse de 16 separate linjene på en felles hovedvei som forer til inngangs-tidsvelgertrinnet (ikke vist) i hver TSM enhet (ikke vist). De-multipleksing foretas i den utgående retning.

Det skal bemerkes at S-RP enhetene 113 dupliseres. Dette var nodvendig på grunn av at hver S-RP enhet 113 tjente 512 kanaler, og feil hos en enkelt S-RP enhet 113 kunne ikke tillates på grunn av tap av dette store antall kanaler.

Pålitelighetsstrategien som ble anvendt for PCI 110 og SI 112 kretsene var å bryte dem opp i små enheter som hver hadde en se-parat kraftforsyningsenhet (ikke vist), og som hver håndterte 32 kanaler. Feil i en PCI enhet 110, SI enhet 112 eller tilhorende kraftforsyningsenhet (ikke vist) ble da tolerabel ettersom kun 32 kanaler ville gå tapt.

Fig. 4 viser i grunnleggende form en velgerstruktur ifolge den foreliggende oppfinnelse.

Man vil se at istedenfor å fullstendig duplisere et velgerplan, er det tilveiebrakt to reservevelgergrupper 103 (31) og (32) i tillegg til de tredve normalt aktive velgergruppene 103 (1) til (30). De to reservevelgergruppene 103 (31) og (32) opererer normalt i reservetilstanden. Hver normalt aktive TSM enhet 101

(1) til (30) av denne grunnleggende struktur inneholder uavhengige

styrekretser (ikke vist) for å omkoble sin tilhorende 512 kanals hovedvei 107 til den ene eller den andre av to reservevelgergrup-pebusser 114. Hver reservevelgergruppebuss 114 kobler selvfolgelig til en av reservevelgergruppene 103 (31) eller (32). Strategien når feil oppstår i en hvilken som helst normalt aktiv

velgergruppe 103 (1) til (30) er å omkoble 512 kanals hovedveien-107 tilhorende den feilaktige aktive velgergruppen via tilhorende uavhengige styrekretser (ikke vist) til en reservevelgergruppe 103 (31) eller (32). Forbindelsene tilhorende den feilaktige normalt aktive velgergruppen blir så reetablert via den valgte reservevelgergruppen 103 (31) eller (32). Alt dette foretas under styring av en sentralbehandler (ikke vist).

Fig. 5 viser den samme grunnleggende romvelgergruppestruktur som i fig. 4. Den eneste forskjell er at SPM enheten 102 er blitt .duplisert. Dette er blitt gjort for å sikre mot visse feiltil-stander i SPM enheten 102 som påvirker mange velgergrupper. Kraftforsyningsfeil er et eksempel på en slik feiltilstand. (Alle kretsene innenfor en SPM kraftforsynes fra en felles kraftforsyningsenhet) .

For å bestemme hvilke av de dupliserte SPM banene som er aktive, sendes en styrebit fra .hver TSM enhet 101 til dens tilhorende kretser i hver SPM enhet 102 via de forbindende hovedveiene 108. Denne kontrollbit kan selvfolgelig modifiseres under styring av den sentrale behandler (ikke vist).

SPM enhetene 102 er overkoblet forskjellig slik at hver SPM enhet 102 dekoder den ovenfor nevnte kontrollbit omvendt av den andre SPM enheten 10 2. Den dekodede kontrollbit anvendes så til å styre sine tilhorende linjedrivkrefter (ikke vist). Valg av den aktive SPM 102 banen foretas ved å åpne linjedrivenhetene (ikke vist) i en SPM enhet 102 mens de tilhorende linjedrivenhetene (ikke vist)

i den andre SPM enheten 102 plasseres i en hoyimpedans utgangstilstand., (Dette blir vanligvis betegnet som tretilstandsbussing).

Fig. 6 viser den foretrukne utforelsesform av oppfinnelsen i storre detalj. For å unngå å komplisere diagrammet, er en gruppe på 16.PCM linjer blitt representert ved den enkle linjen 120. Betydelige forskjeller mellom denne struktur og den i fig. 3 er:

(1) PCI enhetene 110 i fig. 3 er gruppert i en modul på 16 PCI enheter. Denne modul er kjent som en linjegrensesnittmodul (LIM) 116, og alle PCI enhetene innenfor LIM enheten 116 deler en felles kraftforsyningsenhet (ikke vist). Dette resulterer i en besparelse i antallet kraftforsyningsenheter og det nodvendige gulvarealet som trengs. (2) SI enhetene 112 i fig. 3 er blitt gruppert og kraftforsynt .på tilsvarende måte. Den resulterende modul er kjent som sig-naleringsgrensesnittmodulen SIM 115.

(3) Antallet nodvendige signaleringsregionbehandlere (S-RP) 113

er praktisk talt halvert. Dette fordi innbefattelsen av S-RP enhetene 113 i pålitelighetsstrukturen som står som reserve, betyr at de nå kan være uduplisert. (4) Antallet nodvendige styreregionbehandlere (ikke vist) er halvert. Dette er ikke klart fra diagrammet. Det er en folge av elimineringen av praktisk talt et velgerplan.

(5) Antallet TSM enheter 101 er praktisk talt halvert.

(6) Feilaktighet i en hvilken som helst PCI eller SI krets trenger ikke å bevirke tap av noen kanaler, ettersom PCM enheten 111 tilknyttet en hvilken som helst LIM enhet 116 eller SIM enhet 115 nå kan omkobles igjennom til korresponderende kretser, tilhorende den ene eller den andre av to reservevelgergrupper. Faktisk kan velgergruppene nå omdefineres til å innbefatte S-RP enheten 113, SIM enheten 115, LIM enheten 116, TSM enheten 101 og den tilhorende dupliserte romvelgermaskin-vare som befinner seg i SPM enhetene 10 2.

For å klargjore de operasjonsmessige detaljer ved den foreliggende oppfinnelse folger nå en nærmere detaljert beskrivelse av reservevelgergruppebussene 114 og deres styring.

Fig. 7 viser LIM enheten 116 i storre detalj. Man vil•sé at LIM enheten 116 er delt i tre kretsblokker. PCI blokken 117 inneholder de normalt nodvendige PCM linjegrensesnittkretser.

Seksten PCM linjer 111 kobler til LIM enheten 116. Den innkommende side av hver PCM linje 111 kobler til en linjemottager (ikke vist) i linjemottagerenheten 121 i PCI blokken 117.

Den utgående side av hver PCM linje 111 kobler til en linjedriver (ikke vist) i linjedrivenheten 122. De ovenfor nevnte linjedrivere og linjemottagere er en del ,av de normalt nodvendige grensesnittkretser innenfor PCI blokken 117. De er blitt adskilt fra hovedgrensesnittkretsene 124 i PCI blokken 117 i den hensikt å gjore beskrivelsen av reservevelgergruppebuss-styremekanismen klarere.

Det skal bemerkes at PCM linjene 11, i tillegg til å koble til

den normalt nodvendige PCI blokk 117, også kobler til begge sender/mottagerblokkene 118. Som navnet antyder inneholder hver sender/mottagerblokk 118 hovedsakelig sender/mottagerkretser.

I realiteten inneholder hver sender/mottagerblokk 118 32 sendermottagerkretser. Seksten av disse kretser 123 (1) er for mottagelse av innkommende data fra den innkommende side av PCM linjene 111 og å drive disse data på den innkommende side av dens tilhorende reservevelgergruppebuss 114. De andre 16 sender/mottagerkretsene 123 (2) er for mottagelse av utgående digitale data fra den utgående side av den tilhorende reservevelgergruppebuss 114 og for å drive disse data på den. utgående side av PCM linjene 111.

Normalt er kun linjedrift- og mottagerkretsene 122 og 121 i PCI blokken 117 åpnet, og alle sender/mottagerkretsene'123 i begge sender/mottagerblokkene 118 er blokkert. Dette betyr at i normal operasjonstilstand vil den normalt utpekte velgergruppe motta innkommende data fra PCM linjene 111 og tilveiebringer utgående data for PCM linjene 111.

Åpning eller blokkering av linjedriverne 122 i PCI blokken 117 eller sender/mottagerne 123 i sender/mottagerblokkene 118 oppnås ved å anvende kretser som har en tre-tilstand (hoy impedans utgangsstyring) evne. Dette muliggjor bussing av mange slike kretser. For å styre kretsene blir omkoblingsstyringssignaler 125 uavhengig tilfort hver av de tre blokkene i LIM enheten 116. Styresignalet 125 (1), som er tilfort PCI blokken 117, kommer fra et register i den normalt utpekte TSM enhet (ikke vist) i velgergruppen. Signalet når PCI blokken 117 via den forbindende hoved-veien 107. Dette styresignal kan modifiseres under styring av sentralbehandleren (ikke vist) via styreregionbehandleren (ikke

vist) som er tilknyttet den velgergruppen.

Kildene for de to andre uavhengige styresignalene 125 (2) og

(3) vil bli omtalt senere.

En ytterligere sikring som er blitt tilfoyd systemet for å oke systempåliteligheten er å innbefatte majoritetsavstemning for ovenfor nevnte styresignaler. Dette oppnås ved å innbefatte i hvert styresignal 125, som går til hver blokk 117, 118 (1) eller 118 (2), et styresignal for hver av de andre to blokkene, dvs. hvert styresignal har en bredde på 3 bits. I hvert styresignal 125 er bit "a" et styresignal for blokk 117, bit "b" er et styresignal for blokk 118 (1) og bit "c" er et styresignal for blokk 118 (2) .

Disse styresignalbits blir internt fordelt i LIM enheten 116 til sine respektive blokker 117, 118 (1) eller 118 (2). Således blir tre uavhengige styresignaler tilgjengelige i hver blokk 117, 118 (1) og (2). Disse blir majoritetsavstemt av majoritetsvoterings-' kretsen 126 i hver blokk 117, 118 (1) og (2). Utgangen 127 fra majoritetsvoteringskretsen 126 styrer så åpningen eller blokke-ringen (henholdsvis aktiv utgangstilstand eller hoy impedans utgangstilstand) av linjedrivenheten 122 eller begge sender/mot-tagerenhetene 123 (1) og (2) i sin tilhorende blokk 117, 118 (1) eller (2). Bemerk også at hver av de tre blokkene 117, 118 (1) og (2) er kraftforsynt fra separate kraftforsyningsenheter 119. Dette sikrer at feil i en hvilken .som helst av kraftforsyningsen-hetene ikke hindrer omkobling til en reservevelgergruppe.

Fig. 8 gir et totalbilde av LIM enhetene 116 for en 15 360 avslut-ningsvelger ifolge den foretrukne utforelsesform ifolge oppfinnelsen. De to reserve LIM enhetene 116 (31) og (32) og tre normalt aktive LIM enheter 116 (1), (2) og (30) er vist. Det er også vist gruppene av 16 PCM linjer 120 tilknyttet h<y>er normalt aktive LIM enhet 116 (1) til (30), hvor reservevelgergruppebussene 114, TSM forbindelseshovedveiene 107 og to av de tre uavhengige omkoblingsstyresignalene 125 går til hver normalt aktive LIM enhet 116 (1) til (30). Som.det allerede er blitt nevnt, er det andre uavhengige omkoblingsstyresignalet innbefattet i den tilknyttede TSM forbindelseshovedvei 107. Hver PCM linje i hver gruppe av 16 PCM linjer 120 (1) til (30) tilknyttet hver aktive LIM enhet 116 (1)' til (30) kobler normalt til en annen digital sentral (ikke vist) eller en pulskodemodulasjonsterminal (ikke vist). Det er viktig å bemerke at sender/mottagerblokkene 118 ikke kreves i de to reserve LIM enhetene 116 (31) og (32). Dette er fordi omkobling til den normale eller reservevelgérgruppen skjer helt og holdent innenfor de normalt aktive LIM enhetene 116 (1) til (30).

Sender/mottagerenhetposisjonene i hver reserve LIM enhet 116 (31) og (32) anvendes isteden til å romme en registerblokk 128 for lag-ring av omkoblingsstyresignalene 125 for hver aktive LIM enhet 116 (1) til (30). Som det allerede er blitt nevnt er disse styresignaler 125 til stede for å styre linjedriv eller sender/mottager kretsene (ikke vist) i hver normalt aktive LIM enhet 116 (1) til ( 30) .

Ettersom det er to reserve LIM enheter 116 (31) og (32), har man tilgjengelig her de andre to uavhengige styresignalene 125 (2) og (3) i fig. 7 som kreves for hver normalt aktive LIM enhet 116 (1) til (30). Registerblokken 128 innenfor hver reserve LIM enhet 116 (31) og (32) tilforer styresignaler 125 til sin tilknyttede sen-der/mottagerblokk 118 i hver normalt aktive LIM enhet 116 (1) til (30). Innholdet i styresignalregistrene i en registerblokk 128 kan modifiseres under styring fra den sentrale behandler (ikke vist) via styreregionbehandleren som er tilknyttet den reservevelgérgruppen (ikke vist), den tilknyttede reserve TSM (ikke vist) og den tilknyttede forbindelseshovedveien 107 (31) eller (32). Ytterligere signaler er derfor innbefattet i forbindelseshovedveiene 107 (31) og (32) for å muliggjore skriving av nye data inn i et hvilket som helst styresignalregister i en registerblokk 128.

Idet det nå er beskrevet de forskjellige kretser som er tilknyttet reservevelgergruppebussene 114, er det nå passende (for ytterligere klargjoring av operasjonsdetaljene) å beskrive en sekvens av hendelser som forer til omkobling til en reservevelgergruppe.

Under normale omstendigheter blir alle forbindelser etablert via de normalt aktive velgergruppene. Dette betyr at sender/mottager-enhetene i alle sender/mottagerblokkene 118 i velgeren er blokkert

(utgang i hcyimpedanstilstand), og linjedriverne i alle PCI blokkene 117 i velgeren er åpnet.

Hvis en feil nå inntreffer i noen av velgergruppene, vil feilen bli detektert av vedlikeholdskretsene (ikke vist) som er fordelt overalt i velgeren. (Disse vedlikeholdskretsene er tidligere ikke blitt nevnt, ettersom de også er nodvendige.i de tidligere kjente velgere). Vedlikeholdskretsene avsokes automatisk ved regelmessige intervaller, og feiltypen og feilgruppen rapporteres til den sentrale behandleren (CP). CP enheten avgjor så hvilken handling som, skal foretas. Hvis omkobling til en reservevelgergruppe er nodvendig, utsteder CP enheten instruksjoner som forer til skriving av nye omkoblingsstyresignaler i de tre omkoblings-styresignalregistrene tilknyttet den feilaktige velgergruppen. Disse nye styresignalene bevirker blokkering av linjedriverne 122 i de feilaktige gruppene LIM 116. De bevirker også åpning av sender/mottagerkretsene 123 (1) og (2) i en sender/mottagerblokk

118 innenfor den samme LIM enhet 116. Denne sender/mottagerblokk-f.eks. 118 (1), korresponderer med den valgte reservevelgergruppe. Styresignalene er slik at sender/mottagerenhetene 123 i den andreJ sender/mottagerblokken 118 (2) av den samme LIM enhet 116 forblir blokkert. Således vil PCM linjene 111, fig. 7, i den feilaktige normalt aktive velgergruppe bli koblet gjennom- til den valgte reservevelgergruppe via sender/mottagerblokken 118 (1) og sin tilknyttede reservevelgergruppebuss 114 (1). CP enheten vil så reetablere de påvirkede forbindelsene via den valgte reservevelgergruppen. Den foretar dette ved å dirigere den riktige styreregionbehandleren (C-RP) til å skrive forbindelsesadresser i styrehukommelsene i TSM enheten 101 i reservevelgergruppen. Forbindelsesadressene som skulle ha eksistert i styrehukommelsene i den feilaktige velgergruppen, skrives inn i styrehukommelsene i den valgte reservevelgergruppen. CP enheten må også, via viktige C-RP enheter, endre forbindelsesadressene i reservevelgerstyre-hukommelsen, som er plassert i TSM enhetene 101, for alle velgergruppene, til hvilke den feilaktige gruppen var koblet. Endringen er slik at hvorenn adressen for den feilaktige velgergruppen fremkommer, blir den overskrevet med adressen for den valgte reservevelgergruppen. Så snart det ovenfor angitte er blitt foretatt, reetableres forbindelsene for den feilaktige velgergruppen via den valgte reservevelgergruppen. CP enheten vil så. iverksette

tiltak for å informere vedlikeholdsstaben om å reparere feilen.

Denne prosess med reetablering av forbindelser gjennom velgeren kan foretas meget hurtig (for oyeblikket i lopet av under 300 millisekunder). Distorsjonen som bevirkes av dette korte brudd i forbindelsene når en feil inntreffer, er helt akseptabelt.

Hvis en ytterligere feil inntreffer i en annen normalt aktiv velgergruppe (for den forste feilen er reparert), blir alle forbindelsene i den andre feilaktige velgergruppen reetablert via den andre reservevelgergruppen. Prosedyren er omtrent den samme som den som er tidligere beskrevet. Forskjellen er at sender-motta-gerenhetene 123 (1) og (2) i sender/mottagerblokken 1.18 (2) åpnes istedenfor sender/mottagerenhetene 123 (1) og (2) i sender/mot-tagerblokken 118 (1) i den feilaktige gruppe LIM enheten 116. Folgelig anvendes en reservevelgergruppebuss 114 (2) istedenfor en reservevelgergruppebuss 114 (1), som således muliggjor at den andre reservevelgergruppen kan anvendes.

I det hoyst usannsynlige tilfellet av en ytterligere feil som inntreffer for hver av de forste to feil er reparert, vil da forbindelsene som er tilknyttet velgergruppen, hvor feilen er oppstått,

gå tapt. Alternativt kunne den ytterligere feilen granskes automatisk, og hvis den påvirker flere forbindelser enn den ene eller den andre av de tidligere feil, kan den tidligere feilaktige velgergruppen som påvirker færrest antall forbindelser, bli frakoblet reservevelgergruppen, i hvilken den er tilknyttet, og den ytterligere feilaktige gruppen kunne så anvende den nevnte reservevelgergruppen. På denne måte vil færre forbindelser gå tapt.

Som det allerede er blitt nevnt er det visse SPM enhet 102 feil som påvirker mange velgergrupper (f.eks. kraftforsyningsfeil). Strategien er, i det tilfellet at denne type feil skulle inntref-fe, å koble forbindelsene i deri normalt aktive SPM enhet 102 (1) via reserve SPM enheten 102 (2). Dette foretas ganske enkelt ved å endre SPM banevalgstyrebiten som er lagret i hver TSM enhet 101. Endringen foretas under CP enhetstyring via C-RP enhetene.

Så snart en feilaktig velgergruppe eller SPM er reparert, går man tilbake til normal operasjon ved reetablering av forbindelser via den normale velgergruppen eller SPM enheten.

Det skulle klart fremgå fra det ovenfor angitte at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en tidsdelingsmultiplekset (TDM) velger som er langt mer okonomisk enn de tidligere kjente velgere. Når det sammenlignes med generell tidligere kjent tek-nikk omfattende dupliserte planstrukturer som angitt ovenfor, vil det kunne vises at den nærværende velger har omkring den samme trafikkhåndteringskapasitet, og når sammenlignet med den dupliserte planstruktur som,beskrevet i den tidligere nevnte patentansokning, er trafikkhåndteringsevnen ifolge den foreliggende oppfinnelse ikke betydelig mindre. Imidlertid vil det hva angår pålitelighetsstruktur og kostnad være klart for fagfolk at den foreliggende oppfin- - neise byr på betydelige fordeler.

For fagfolk vil det også være klart at oppfinnelsen ikke er be-grenset til den spesielle utforelse som er beskrevet i eksempels form ovenfor. Selv om f.eks. utforelsesformen omkobler PCM data på digitale PCM linjer, er det tenkelig at data på hvilke som helst tidsdelte multipleksede (TDM) linjer kunne kobles under anvendelse av oppfinnelsens prinsipp. Videre trenger antallet reservevelgergrupper ikke å være to slik det er beskrevet ovenfor, selv om dette anses å være det optimale for velgere av den storrelse som er beskrevet. Oppfinnelsen tilveiebringer videre betydelige fordeler så lenge som antallet reservegrupper er lite sammenlignet med antallet aktive grupper.

Claims (7)

1. Digital datavelger omfattende et flertall sammenkoblede aktive velgergrupper (103 (1) til 103 (30)) som hver har velgertrinn

(101), og som hver er tilpasset til å sette opp forbindelser mellom innkommende og utgående kanaler i tidsdelingsmultipleksede (TDM) linjer (107), karakterisert ved at nevnte velger innbefatter i det minste to reservevelgergrupper (103 (31) og 103 (32)) som hver har velgertrinn. (101), midler (114, 118) tilpasset til å koble TDM linjene i en hvilken som helst feilaktig aktiv gruppe til en hvilken som helst valgt reservegruppe og styringsmidler (CP) for å reetablere alle forbindelser tilknyttet nevnte feilaktige gruppe via nevnte valgte reservegruppe, hvor antallet reservevelgergrupper er vesentlig mindre enn antallet aktive velgergrupper, hvor nevnte midler som er tilpasset for å koble TDM linjene innbefatter en velgerbuss (114) for hver reservevelgergruppe, hvor hver velgerbuss er tilpasset for forbindelse mellom nevnte TDM linjer (107) i en hvilken som helst aktiv velgergruppe og velgertrinnene (101) i reservevelgergruppen til hvilken den er henfort, hvor hver nevnte aktive gruppe innbefatter sender/mottagerkretser (123) for hver velgerbuss (114), idet nevnte sender/mottagerkretser (123) er plassert mellom nevnte TDM linjer og respektive velgerbuss og er tilpasset til å koble data i begge retninger mellom TDM linjene (107) og dens tilknyttede velgerbuss (114).

2. Digital velger som angitt i krav 1, karakterisert ved at linjedriver (122) og linjemottager (121) kretser er tilknyttet hver aktive velgergruppe for å tilveiebringe et grensesjikt mellom TDM linjene (107) og velgertrinnene (101) i angjeldende velgergruppe, hvor nevnte linjedriver og sender/mottagerkretser i hver aktive gruppe åpnes eller blokkeres av et styresignal (125) som bestemmes av nevnte styringsmidler, hvor kontrollsignalet for hver av nevnte sender/mottager eller linje-driverkretser består av tre eller flere uavhengige signaler (a, b, c) som er majoritetsvalgt (126) for å tilveiebringe enten et åp-nings- eller blokkeringssignal til angjeldende linjedriver eller sender/mottagerkretser. i

3. Digital velger som angitt i krav 2, karakterisert ved at sender/mottagerkretsene (123) for hver velgerbuss (114) kraftforsynes fra separate kraftforsyningsenheter.

4. Digital velger som angitt i krav 1, karakterisert ved at en enkelt regionsignaleringsbehandler (113) er tilknyttet hver velgergruppe.

5. Digital velger som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte velgertrinn omfatter tid-rom-tid- velgertrinn, hvor romvelgertrinnet (102) i alle aktive og reservegrupper er duplisert.

6. Digital velger som angitt i krav 5, karakterisert ved . at nevnte aktive velgergrupper omfatter et antall av tredve og at nevnte reservevelgergrupper omfatter et antall av to, hvor hver aktive gruppe har 512 digitale avslutninger.

7. Digital velger som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver reservevelgergruppe innbefatter grensesnittkretser (117) som er nodvendige for å danne grensesnitt mellom pulskodemodulerte linjer og velgeren.