NO762070L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et apparat for tilmåling av atskilte kvanta av radioaktiv oppløsning til en opptaksbeholder i samsvar med valg av ønsket virksomhet av oppløsningen.

Radioaktive materialer som f.eks. technetium er

blitt et meget nyttig hjelpemiddel i medisinen, særlig som radioaktivt spormateriale i både medisinsk forskning og diagnostikk. F.eks. minsker technesium-99m med sin korte halveringstid (6 timer) radioaktiv bestråling av organer. Dens radioaktivitet (140 Kev.) gir ikke bare tilstrekkelig inn-trengning i vevet, men kollimerer også lett. Ikke opptreden

av betastråling muliggjør at kvanta i størrelsesorden milli-curie kan gis oralt eller ved injeksjon i pasienten uten farlig strålings dose. Som følge av sine fysiske egenskaper anvendes technetium~99m ofte i kombinasjon med egnede bærere for in vivo diagnostikkprøver f.eks. scintintilografisk undersøkelse av lever, lunger, blodårer, ben og svulster.

Da ingen operasjon er nødvendig for diagnosen er denne metode blitt stadig mere populær i de sanere år.

Kjemisk sett tilhører technetium gruppen VTI-A i

det periodiske system og det er mange likheter mellom dens kjemi og kjemien for mangan og rhenium. I vanndig oppløsning er den mest stabilie form av technetium perptechnetate ione TcO^som tilsvarer iodid i sin biologiske fordeling og derved er nyttig ved avsøkning. Videre er technetiums evne til å kombinere dseg med andre materialer når det er redusert til et lavere oksydasjonstrinn nyttig både chelatdannet med en egnet bærer for nyree- eller blodfunksjonsstudier og også fysisk opptatt som et colloid for leverstudier eller som en partikkel for lungestudier. Da technetium-99m har så kort

halveringstid, ekstraheres det vanligvis fra sitt opphavs-element, 2,7 molybden-99 hvis nødvendig via en generator når technetium-99m slemmes fra molybden-99- Videre blir technetium i form av natrium pertechnetate i en isotonic saljfcdppløsning vanligvis blandet med en egnet bærer for å indikere dette for anvendelse for forskjellige scintilografiske undersøkelser.

Som ved alle andre radioaktive materialer må det imidlertid anvendes forsiktighet under behandlingen for å minske radioaktiv bestråling av personell ved medisinsk eller laboratoriemessig anvendelse. Konsentrert radioaktiv technetiumoppløsning må måles med hensyn til aktivitet med et instrument ved hver medisinsk anvendelse eller i laboratorium og volumet av det nødvendige saltoppløsning for tynning av den radioaktive technetiumoppløsning til en anvendbar dose for pasienter må bestemmes. I tillegg hertil må dosen som skal gis til en pasient også behandles manuelt, måles og opptas i en sprøyte før injeksjon i en pasient. Videre må det kontrolleres at technetium ikke er blitt forurenset med molybden som er et opphavsisotop. Manuell tilberedning av pasientdosen av radioaktivt technetium øker derfor faren for at medisinsk personell eller laboratoriepersonell utsettes for stråling samtidig som faren for feil eller uhell under behandling av radioaktivt technetium øker.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et lett betjenbart apparat for automatisk tilmåling av radioaktiv technetiumoppløsning og tynning av denne til riktig aktivitet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en reagensbeholder som inneholder en radioaktiv kildeoppløsning, en beholder som inneholder tynningsmiddel, en første detektor for måling av aktiviteten av det radioaktive materiale i et forhåndsbestemt tidsrom, en første teller som reagerer på den første detektor for automatisk stélling av aktiviteten av det radioaktive materiale, en første indikator for telleren, en dosvelgeinnretning som reagerer på valget av ønsket aktivitet av oppløsningsdosen som ikke er større enn den indikerte aktivitet, en regnemaskin som reagerer på valget av dosen for å beregne et første kvantum av radioaktiv kildeoppløsning og et andre kvantum av fortynningsvæske som når de er kombinert vil være et atskilt kvantum av oppløsningsdosen med valgt aktivitet, en første måleinnretning som reagerer på regnemaskinen for tilmåling av det første kvantum, en første utmatningsinnretning som reagerer på den første måleinnretning for å avgi det målte første kvantum til opptaksbeholderen, en andre måleinnretning som reagerer på regnemaskinen for tilmåling av det andre kvantum, og en andre utmatningsinnretning som reagerer på den andre måleinnretning for utmatning av det målte andre kvantum til opptaksbeholderen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-20.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv et apparat ifølge oppfinnelsen . Fig. 2 viser i aksialt snitt en membranenhet som anvendes i apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser i perspektiv og delvis i snitt et apparat ifølge oppfinnelsen , i forbindelse med et blokkskjema for de elektriske komponenter. Fig. 4 viser et snitt langs linjen 4-4 på fig. 3.

Fig. 4A viser et detalj av fig. 4.

Fig. 4B viser en annen detalj av fig. 4.

Fig. 4C viser detaljen på fig. 4A i en annen tilstand.

Fig. 5 viser i grunnriss en del av apparatet på

fig. 3-

Fig. 6 viser et sideriss delvis i snitt av apparatet på fig. 3. Fig. 7 viser i snitt en detalj ved apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser et tidsdiagram for betjeningen av de forskjellige komponenter i apparatet på fig. 3. Fig. 9 A, 9B og 9C viser blokkskjemaer for den elektriske drift av apparatet ifølge oppfinnelsen.

Apparatet på fig. 1 og 3 tjener til automatisk utmatning av en radioaktiv oppløsning og omfatter et hus 10 som er montert på en basisplate 11. Apparatet har en forsky.vbar luke 12 som betjenes med et håndtak 16. Håndtaket 16 kan beveges mellom stillingene A og B i en sliss 18. Luken 12

kan åpnes med kraft på en håndtaksdel 14 slik at luken 12

glir inn i huset 10.

Når luken 10 er åpen, kan en opptaksbeholdernfor-trinnsvis at gjennomsiktig materiale og beregnet på å oppta et forhåndsbestemt volum radioaktiv oppløsning, antrringes i huset 10 gjennom luken og i en holder 50. Når luken 12 er lukket, kan den automatiske utmatning av radioaktiv opp-løsning begynne. Por at den som betjener apparatet skal kunne iaktta utmatningen, kan i det minste én del av luken 12 bestå av blyglass eller lignende. En slik blyglassluke 12 skjermer mot stråling. Ved at opptaksbeholderen og luken er gjennomsiktig kan det kontrolleres at det ikke opptrer misfargning eller partikler i opptaksbeholderen. Hvis ønskelig kan en lyskilde anvendes for å lette iakttagelsen.

For start av apparatet på fig. 1 og 3 betjenes trykknappbryteren 20 for innkopling av kraftkilden 1000. Denne kan f.eks. levere 24 volt likestrøm uregulert til 3 ampere, 5 volt likestrøm regulert på 3 ampere, 12 volt likestrøm regulert til 1/2 ampere og 900 volt regulert til 1 milliampere. Komponentene i kraftkilden 13 skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 3, 9A, 9B og 9C.

Ved betjening av trykknappbryteren 20 aktiviseres

en startkrets, f.eks. en tilbakestillingskrets. Denne leverer en enkelt puls som starter en tidsstyrekrets 300.som bringer apparatet i en hvilfetilstand.

Tidsstyrekretsen 300 er på forhånd innstillet på

et startpunkt som når dette nås vil fullføre et program trinnvis. Under dette program vil tidsstyrekretsen 300 bevirke at bakgrunnsstråling fcr.lir detektert og tellet i en teller 312 som skal beskrives nærmere nedenfor. Videre bevirker tidsstyreinnretningen 300 at en radioaktiv detektor 134 overvåker aktiviteten av den radioaktive kilde som inneholdes i et kapillarrør 140. Informasjonen fra detektoren tilføres en vanlig digitalteller 314B og lagres i et digitalt lager 314C slik det skal beskrives nærmere nedenfor. Geigerdetektoren 134 måler radioaktiviteten av den radioaktive kilde, som f.eks.

technetium i kapillarrøret 40 og detektoren 66 anvendes for å måle bakgrunnsradioaktivitet i huset 10. Begge geiger-detektorer leverer utgangssignaler som telles i forhåndsbestemte tidsrom vanligvis i størrelsesorden minutter eller fortrinnsvis sekunder. En melding "vent" kan indikeres i et vindu 30 mens tellingen finner sted. I løpet av dette tidsrom vil regnemaskinen 302 beregne aktiviteten av den radioaktive kilde.

Ved slutten av dette forhåndsbestemte tidsrom fjernes indikeringen fra vinduet 30 ved hjelp av tidsstyrekretsen 300 og den beregnede aktivitet av den radioaktive kilde angis i egnede enheter som f.eks. mCi/ml. Målingen og beregningen skjer kontinuerlig mens apparatet befinner seg i hviletilstand. Beregningen av radioaktiviteten gjentas kontinuerlig slik at minsket aktivitet i den radioaktive kilde som f.eks. technetium-99m kan overvåkes. Dette muliggjør at maksimal dose kan beregnes.

Betjeningen innbefatter åpningen av luken 12 ved hjelp av håndtaket 14 og anbringelse av opptaksbeholderen i holderen 50 som befinner seg under luken 12. Por å minske radioaktiv bestråling av den som anvender apparatet, er opptaksbeholderen 60 dekket av en ytre beskyttelseskappe 64 som består av bly. Opptaksbeholderen kan f.eks. være en glass-ampulle 60 med en sylindrisk blykappe 64. Formen av opptaksbeholderen skal ikke være noen begrensning av oppfinnelsens ramme og en hypodermisk sprøyte eller lignende kan godt anvendes. Som nevnt ovenfor kan luken 12 være av blyglass og når denne åpnes, anbringes den skjermede ampulle i holderen 50. Den skjermede ampulle 60 inneholder den skjermede doseampulle 60 kan inneholde en egnet lypholisert reagens som er organbestemt eller lignende.,

Apparatet på fig. 3 og 4 har en mekanisme for å bevege doseampullen 60 i stilling for å motta det radioaktive dosevolum. Basisplaten 11 har en blokk 32 for lagring av betjeningsarmen 34 med sitt håndtak 16, en stamme 15 og en flens 36 som er festet ti en arm 17 ved hjelp av en skrue 38. Armen 17 er svingbar i blokken om en aksel 39 mellom en

første og andre forhåndsbestemt stilling svarende til A og B

i motsatte ender av slissen 18 i huset 10. Når betjenings-

håndtaket 16 befinner seg i den første stilling A, vil armen 17 betjene betjeningsorganet 41 i en bryter 40 slik det skal beskrives nærmere nedenfor. Når bet^eningshåndtaket 16 befinnersseg i stillingen B, vil ikke armen 17 lenger betjene betjeningsorganet 141. Stenger 42 og 44 som er svingbart forbundet med armen 17 ved hjelp av akseltapper ^5 er i den andre ende ved hjelp av akseltapper 46 og 47 svingbart forbundet med et åk 52. Åket 52 hviler på en rampe 5^ som hviler på et underlag 55, som er avstøttet på tapper 260-263 på bæreplaten 11. Rampen 54 heller fra horisontalplanet en vinkel mellom 0° og 90°, fortrinnsvis mellom 4 og.10°. Hensikten med denne helning er at væsken skal samle seg i den nedre del av ampullen 60 på rampen. Den radioaktive væske som skal måles er derfor samlet i den nedre ende av ampullen slik at det kan oppnås reproduserbare geigerdetektormålinger. I den første stilling A av betjeningshåndtaket 16, vil holderen 50 og åket 52 ligge an mot hverandre slik at når den skjermede ampulle anbringes i holderen 50, vil den øvre ende av ampullen hvile mot åket 52.

Doseampullen 60 har en krone 62 med et innsnevret halsparti 63 i skjermen 64. Skjermen 64 på sin side hviler i et opptaksspor i holderen 50 som hindrer bevegelse av skjermen i et plan parallelt med den hellende rampe 5^- Kronen 63 hviler i en utsparing i åket 52 og tillater at ampullen kan beveges i dette plan. En opptaksbeholderen som er egnet for anvendelse i apparatet ifølge oppfinnelsen må kunne passe inn i sporet i holderen 50 og åket 52 slik at detkkan fjernes fra beskyttelseskappen og beveges langs rampen 54 mot utmatnings-området. F.eks. kan den øvre ende av opptaksbeholderen 60 ikke ha kappe men bare en åpning som er videre enn halsen, slik at åpningen passer i åket 52. Opptaksbeholderen 60 kan eventuelt ha en egnet krone som ikke bare kan gjennomhulles av en nål 132 som beskrevet nedenfor, men også har en bredde som er tilpasset til å hvile i åket 52. Når betjeningshåndtaket 16 beveges fra den øførste posisjon til den andre posisjon, vil armen 17 frigi føleren 4l. Bevegelsen vil videre overføres via leddet 42,44 til åket 52 inne i kronen av ampullen 60. Bevegelsen fra den første til den andre posisjon vil frembringe en rettlinjet bevegelse av åket 52 og dermed ampullen 60 et forhåndsbestemt stykke langs rampen 54. Kontakt mellom den forreste ende 52A av åket 52 med rampeflensen 54A begrenser en hver ytterligere bevegelse av åket 52 langs rampen 54 mot en hypodermisk nål 132. Bevegelsesretningen av åket 52 og ampullen 60 følger bevegelsesretningen av armen 17 men må

alltid være mot doseutmatningsområdet slik som beskrevet nedenfor. Da holderen 50 holder ampulle-kappen 64 på plass ved hjelp av flensene 50A og 50B, vil bevegelsen av ampullen 60 i retning av doseutmatningsområdet delvissfjerne ampullen fra kappen 64.

Som det særlig fremgår av fig. 354 og 5 lager geigertellerøret 66 og skjermen 68 tjennom de to rampeunder-

lag 55- En brakett 72 bærer en holder 70 som opptar geiger-

røret 66 for å sikre elektrisk forbindelse for geigerrøret 66. Skruer 48 og 49 fester braketten 72 til basisplaten 11.

Skruer 73 og 74 fester en monteringsplate 76 til basisplaten 11. En ladeenhet 80 som består av en flat, hovedsakelig rektangulær plate som er forsynt med oppover ragende tapper 82-107 i et forhåndsbestemt mønster bestemmer minst to til hverandre grensende væskebaner. Et rør 110 danner den ene bane og et rør 112 danner den andre hane. Rørene 110 og 112 holdes på plass for det første ved friksjon mellom rørene og tappene. Røret 110 kommuniserer med sin ene ende med den radioaktive ■ kildebeholder 114 og med den andre ende med en blokk 118 som bærer nålen. Røret 112 kommuniserer med sin ene ende med saltoppløsningsbeholderen 116 og med den andre ende med blokken 118.

Blokken 118 har innløp 120 og 122 på motsatte sider

i forbindelse med rørene 110 resp. 112. Tapper 123 og 124 gjennom toppflaten av blokken 118 anvendes for å feste blokken 118 til enheten 80 og en bryterarm 126. Bryterarmen 126 er svingbart lagret om en aksel 127 slik at når trykk utøves i hovedsakelig horisontal retning av blokken 118 vil bryterarmen 126 beveges til en forhåndsbestemt posisjon i kontakt med ampulleavfølingsbryteren 130. En skrue 129. gjennom armen 126 anvendes for justering hvis nødvendig slik at ønsket kontakt for bryteren 130 kan tilpasses trykket som utøves av blokken 118.

Den hypodermiske nål 132 er montert på blokken

ll8 og kommuniserer med denne ved hjelp av en presspasning eller en skrueforbindelse 133 for forbindelse med utløpet i endeflaten av blokken 118. Ved betjening av håndtaket 16

fra den første til den andre posisjon, forskyves ampullen 060 fremover som beskrevet ovenfor og den hypodermiske nål 132 trer inn i åpningen av ampullen 60 og inn i denne. Trykket som utøves på blokken 118 av kronen 62 som gjennomhulles av nålen 132 bringer kontaktarmen 126 i kontakt med ampulle-bryteren 130. Hvis ampullen ikke har noen krone, kan presset på blokken 118 utøves ved kontakt med en egnet innretning, f.eks. en stang som strekker seg fra åket 52 i kontakt med blokken 118 når nålen 132 har entret ampullen 60.

Geigerdetektoren 134 som fastholdes i klemmen 136 er anordnet under enheten 80 slik at giåskapillarrøret 140 har en kontrollert indre diameter og befinner seg over geigertelleren 134. En skjerm 138 er anbragt mellom geigertelleren 134 og kapillarrøret 140 for å begrense bestråling-en av geigertelleren 134 gjannom en åpning 139 i skjermen 138 for den radioaktive kilde som passerer kapillarrøret 140. Kapillarrøret 140 er på begge sider forsynt med rektangulære skjermer 141 og 142 som en beskyttelse for kapillarrøret 140. Skjermene l4l og 142 kan danne faste deler av enheten 80.

Kapillarrøret 140 kan bestå av metall, plast eller fortrinnsvis glass. Materialet i kapillarrøret 140 må ikke reagere med væsken og være i stand til å slippe gjennom stråling uten nevneverdig dempning. Kombinasjonen av kapillarrøret 140 og skjermen 138 gir mulighet for nøyaktigeQg reproduserbare målinger ved hjelp av detektoren 134. Kapillarrøret l40 har kjent reproduserbar diameter og skjermen 138 avskjermer all ekstra stråling og tillater bare stråling fra kapillarrøret 140 ågpassere slissen 139 for måling ved hjelp av detektoren 134, idet slissen har kjente dimensjoner. Fortrinnsvis er kapillarrøret 140 sylindrisk med sin akse parallelt med og i sammeeplan som geigertellerøret 134 og slissen 139 og i bestemt avstand fra slissen 139 og detektoren 134.

Membranenheter 144 og 146 er forbundet ved hjelp av T-ledd 148 og 150 via rørdeler HOA og 112A. Rørene 110 og 112 er også forbundet med T-leddene 148 og 150 slik at membranenhetene 144 og 146 kan kommunisere med rørene 110

og 112. Klemventiler 151,152,153 og 154 med tilhørende mot hold 156, 157, 158 og 159 er vist på fig. 5- I åpen tilstand vil ventilene 151-154 ikke utøve noe press på rørene 110 og 112 og er hovedsakelig ikke i kontakt med disse. I lukket tilstand presser ventilene røret mellom seg i motholdet slik at væskestrømmen i røret stoppes. Ventilene 151 og 153 betjenes i utførelseseksemplet i motsatt forhold. Når ventilen 151 er åpen for væskestrømmen i røret 110, er ventilen 153 lukket og stopper væskestrømmen i røret 112.

Stendere l60, l6l, l62 og 166 bærer en enhet som består av en motor og en sprøyte på en monteringsplate 164.

I rett vinkel med denne er anbragt en monteringsplate 239 som bærer en treveis ventil 225, en toveisventil 226 og en for-delingsblokk 257. Sprøyten 188 kommuniserer gjennom et fleksibelt rør 230 med treveisventilen 1225. Treveisventilen 225 kan kommunisere med rør 234 og 238 gjennom rørdeler 232 og 236. Rørdelene 232 og 236 kommuniserer med sin ene ende med treveisventilen 225 og med rørene 234 og 238 i den annen ende gjennom T-ledd 255 og 256 som befinner seg i fordelingsblokken 257. Toveisventilen 226 kan kommunisere med rørene 234 og 238 gjennom rørdeler 258 og 259. Rørdelene 258 og 259 kommuniserer med den ene ende med toveisventilen 226 og med den annen ende med rør 234 og 238 gjennom T-leddene 255 og 256.

Ventilene 151 og 153 betjenes av en elektromagnet 171 og ventilene 152 og 154 betjenes av elektromagneter 172 og 174. Elektromagnetene er forsynt med gjengede partier 203, 243 og 206 og er ved hjelp av muttere 202, 242 og 205 festet på braketter 280A, 280B og 280C som ved hjelp av skruer 290A, 291A og 292A er festet i svingbare blokker 290,291 og 292.

Elektromagnetene er forsynt med ankere 201, 241 og 204 som er forbundet med leddarmer 210, 240 og 212.

På monteringsplaten 164 er videre i rett vinkel anordnet en plate l80 som bærer grensebrytere 182 og 184 for full og tom pumpe. Fra pumpeenheten 186 og pumpedelen 188 som har en gjenget del 189, strekker det seg en stang 190 som betjener bryterne 184 og 182 snår stempelet i pumpeenheten l86 løftes og senkes under driften. Drivorganene for pumpen og motoren er forsynt med tannhjul 235 og 295 som er forbundet med en ikke vist kjede. Tannhjulet 235 er montert på akselen inne i en bøssing 233 som ikke er vist o,g akselen danner en del av pumpeenheten 186.

Som det fremgår av fig. 6 er leddarmen 110 forbundet med den ene ende av ankeret 201 ved hjelp av en pinne 274.

Den motsatte ende av leddarmen 210 er forbundet med den ene ende av en arm 287 ved hjelp av en pinne 286. Leddarmen 210 kan utføre en begrenset svingning om pinnen 275 som på sin side er svingbart lagret i blokken 290 via leddarmen 210. Den andre ende av leddarmen 287 er forbundet med leddarmen 282

ved hjelp av skruer 283 og 284. Ventilene 251 og 253 er forbundet med leddarmen 282 ved hjelp av pinner 285 og 286. Ventilene 251 og 253 kan utføre en begrenset svingning om pinnene 288 og 289 i blokken 272.

En fjær 178 er med den ene ende forbundet med leddarmen 2 87 og med den andre ende til en skrue 330 ved hjelp av en krok som er festet i huller i leddarmen 287. En mutter 331 er skrudd på skruen 330 og anvendes for innstilling av strammingen av fjæren 278. Blokken 332 er anbragt på platen 76 ved hjelp av en skrue 333•

Under apparatets drift energiseres elektromagneten 171 slik at ankeret 201 trekkes til. Bevegelsen av ankeret 201 overføres til ventilene 151 og 153 ved hjelp av leddarmene 210, 287 og 282. Derved vil ventilen 151 klemmes slangen mot motholdet 156 og stenge for væskestrømmen. Samtidig vil ventilen 153 åpnes idet den beveges bort fra motholdet 158 slik at væskestrømmen i slangen kan strømme.

Når elektromagneten 171 avmagnetiseres, vil ankeret 201 bli frigitt og vende tilbake til utgangsstillingen. Fjæren 278 leverer tilstrekkelig kraft til at leddarmene 287 og 282 bevirker at ventilene 151 og 153 vender tilbake til utgangsstilling hvor ventilen 151 er åpen og ventilen 153 er lukket. Elektromagnetene 172 og 174 med tilsvarende ankere, leddarmer, fjærer og ventiler arbeider på samme måte som beskrevet ovenfor.

På fig. 6 er elektromagnetene 172 og 74 med sine ankere 24l og 204 forbundet med leddarmer 240 og 212, og fjæren 279 for elektromagneten 272 er forbundet med skruen 334 og har en mutter 335 slik at skruen er innstillbar i en blokk 336. Lagerblokker 290, 291 og 292 er montert på platen 76

ved hjelp av skruer 338, 337 og 339. Skruer 340 , 34l og 342 er anvendt for å forsterke endene av leddarmen 287 for elektromagneten 171 og 343 for elektromagneten 172.

Pumpeenheten inneholder et stempel som strekker

seg gjennom den gjengéde del 189 inn i sprøytedelen 188. Ved pumpens drift beveges stempelet opp og ned i sprøytedelen 188 avhengig av omdreiningsretningen av trinnmotoren via tannhjulet 295.

Membranenhetene 144 og 146 er lett utskiftbare deler som muliggjør anvendelse av sterile komponenter i apparatet. Slanger 234 og 238 kommuniserer med den ene ende med væske-fordelingsblokken 257 og med den annen ende med den nedre del av pumpeeenheten 146 og 144.

Som det særlig fremgår av fig. 2 består membranenheten 144 av en øvre og nedre husdel 456 og 457 og kppp-formede bæredeler 458 og 459 inne i huset og elastiske membraner 460 og 46l som dekker åpningene i bæredelene 458 og 459. Husdelene holdes sammen av fortrinnsvis sylindriske og skrueflenser 462. Bæredelene 458 og 459 er koaksialt tilpasset med åpningene mot hverandre med membranene 460 og 46l mellom seg. Selv om bæredelene 458 og 459 er vist med koppform,

kan andre former anvendes hvis indre volum inneholder et hulrom hvis dimensjoner tillater at membranene svinger fullt ut.

Membranene 460 og 46l beveges samtidig som en enhet og har full kontakt med hverandre. Som vist på fig. 2 er membranet 460 og 46l vist i en første stilling hvor membranene strekker seg et forhåndsbestemt stykke inn i hulrommet i bæredelen 459. Under apparatets drift vil membranene 460 og 461 beveges inn i den andre stilling hvor begge membraner strekker seg et andre forhåndsbestemt stykke inn i hulrommet i bære-delens 458. En regnemaskin 302 bestemmer disse to stillinger. Ved overgang fra den første til den andre stilling øker

volumet i hulrommet i bæredelen 459 like meget som volumet avtar i hulrommet i bæredelen 458. Materialét i membranene 460 og 46l er fortrinnsvis elastisk og upåvirkelige av væskene som skal befordres. Materialet må videre beholde sin elastisitet

mellom de to stillinger. Membranenheten 146 er identisk med membranenheten 144 i oppbygning og virkning.

Fig. 7 viser basisplaten 11, geigertelleren 66, skjermen 68 med åpningen 470, en trykknapp 465, en arm 467,

en fjær 466 som omgir armen 467, en ring 472 på armen, en radioaktiv kontrollkilde 471, en blokk 468, en skjerm 469, en bryter 903 og en bæredel 55. Trykknappen 465 er festet på enden av armen 467 og strekker seg gjennom et. hull i basisplaten 11. Den andre ende strekker seg gjennom et hull i bæredelen 55 og er festet i blokken 468.

Kontrollkilden 471 er montert på blokken 468 som kan beveges parallelt med aksen for geigertelleren 66 fra en første forhåndsbestemt stilling til en andre forhåndsbestemt stilling som er i flukt med åpningen 470 i skjermen 68. Bevegelsen av blokken 468 til den andre stilling bringer kontrollkiMen 471 som er anbragt mellom blokken 468 og åpningen 470 midt foran åpningen 470. Geigertelleren 66 måler radioaktiviteten fra kontrollkilden 471 gjennom åpningen 470

i skjermen 68. Trykknappen 465 kan beveges slik at armen 467 og blokken 468 når den andre forhåndsbestemte stilling.

Når blokken 468 når den andre forhåndsbestemte stilling, vil den berøre en bryter 903- Fjæren 466 presses sammen mellom ringen 472 og bæredelen 55 når trykknappen 465 trykkes inn og armen 467 og blokken 468 befinner seg da i den andre forhåndsbestemte stilling. Ved å frigi trykknappen 465 vil fjæren 466 bringe trykknappen tilbake til utgangsstilling slik at blokken 468 vender tilbake til den første forhåndsbestemte stilling. I den første forhåndsbestemte stilling vil blokken 468 ikke berøre bryteren 903 og den radioaktive kontrollkilde 471 er beveget bort fra åpningen 470 og strålingen fra denne blokkeres av skjermene 68 og 469.

Trykknappen 465 kan trykkes inn før utmatning hvis ønskelig for å bevege kontrollkilden 471 med liten radioaktivitet på plass nær geigertelleren 66. Denne måler så radioaktiviteten og måleresultatet tilføres regnemaskinen. Samtidig vil en melding som indikerer at kontrollkilden er anvendt, vises på indikatorpanelet 30. Etter frigjøring av trykknappen 465 vil tidsstyreinnretningen 300 vende tilbake til hvilestilling og den radioaktive kontrollkilde 471

vende tilbake til skjermet stilling. Kontrollkilden kan betjenes manuelt ved hjé-lp av trykknappen 465 eller mekanisk ved hjelp av en elektromagnet eller lignende.

Apparatets virkemåte skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningene.

Luken 12 åpnes og ampullen 60 med skjermkappen anbringes i holderen 50. Luken 12 lukkes og betjeningshåndtaket 16 beveges fra sin første stilling A til den andre stilling B. Derved beveges leddarmene 42 og 44 og dermed åket 52 langs rampen 54 mot den hypodermiske nål 132. Kronen 62 på ampullen 60 hviler mot åket 52 og gjennomtrenges av nålen 132. Nålen 132 og lengdeaksen av ampullen 60 er koaksiale. Når kronen 62 er gjennomhullet av nålen 132,vil kontakttrykket skyve nålen 132 bakover når kronen omslutter nålen.

Nålen 132 er anbragt på blokken ll8 som er montert på bryterarmen 126 ved hjelp av pinner 123 og 124. Bryterarmen 12.6 svinges når nålen 132 beveges lineært bakover inntil armen 126 berører bryteren 130. Bryteren 130 avføler da tilstedeværelsen av ampullen 60 og nålen 132 befinner seg i den stilling som er vist på fig. 4A. På denne måte opprettholdes steriliteten for nålen 162 og ampullen 60. Videre sperres startknappen 22 av tidsstyrekretsen 300 inntil ampullen 60 og nålen 132 er meldt i kontaktposisjon av bryteren 130. Dette hindrer utmatning eller spill av væske så lenge det ikke er kontakt mellom ampullen 60 og nålen 132.

Den ønskede dose kan velges manuelt ved hjelp av trinnvelgere 24 og 26 som bevirker innføring av tiere og enere som indikeres med siffere 25 og 27 og på avlesningsen-heten 30. Trinnvelgerne 24 og 26 lagrer informasjon av binær art. All lagret informasjon overføres til regnemaskinen 302 av tidsstyreenheten 300 på bestemte punkter i programmet ved anvendelse av vanlige tretilstandsbuffere slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Startbryteren 22 kan betjenes når doseampullen 60 og nålen 132 er i innbyrdes kontakt. Da vil tidsstyreinnret ningen 300 starte programmet slik at regnemaskinen beregner antall trinn som motoren skal utføre for å ta opp et volum av konsentrert radioaktiv oppløsning slik som technetium og avgi denne dose til ampullen 60 i samsvar med følgende uttrykk:

hvor Tc motortrinn er antallet pulser som tilføres trinnmotoren 270 av motordrivenheten 30 slik at volumet som forskyves i sprøytedelen 188 av stempelet svarer til volumet av technetiumoppløsning som er nødvendig for å gi den valgte dosekonsentrasjon. K og K2er beregnede konstanter som kan være utledet empirisk under kalibreringen av apparatet. Den valgte dose svarer til innstilling av trinnvelgerne og Tc tellet er telleverdien i den digitale teller 314C slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Tidsstyreenheten 300 bevirker at antallet trinn som er tellet av regnemaskinen 302 tilføres en motorstyreinnret-ning 308 som da bevirker at trinnmotoren 270 mates frem i en retning som bevirker at sprøytedelen 188 fylles. For å hindre forurensning av sprøytedelen 188 er et membran lagt inn for å skille arbeidsmediet i sprøytedelen 188 fra saltopp-løsningen og technetiumvæsken når denne befinner seg i væsk.eutmatningsbanen. Denne utformning tillater ikke bare at nåleblokken, nålen og den øvre del av membranenheten som behandler saltoppløsningen og technetiumoppløsningen kan styres, men tillater også at slangene 210 og 212 i utmatnings-banen bare behandler saltoppløsning og technetiumvæske slik at steriliteten lett opprettholdes.

Drivinnretningen 310 for elektromagnetene 171, 172, 174 og ventilene 225 og 226 drives slik at forskyvningsvolumet for den radioaktive væske bringes inn i hulrommet i bæredelen 459 og membranet 46l i membranenheten 144. Tidsstyreinnretningen 300 i samvirke med drivinnretningen 310 betjener ventilen 225 som velger forhåndsprogrammert væskebane 234 eller 238 som fører til technetiummembranenheten 146 resp.l44. Når væskebanen 238 velges, blokkeres innløpet til væskebanen 234

ved signal fra drivinnretningen 310 til ventilen 225.

Det har vist seg at silikonvæske kan anvendes med fordel i slangene.ifølge oppfinnelsen. Silikon hindrer fordampning i fleksible slanger og har lang levetid slik at utskiftning ikke behøver skje ofte og har dessuten fordel-aktige smøreegenskaper som forårsaker ikke korrosjon og har liten viskositet slik at strømningsmotstanden i slangene blir minst mulig. Andre væsker enn silikon som kan anvendes er vann eller annen væske med liten viskositet som ikke bevirker korrosjon og hvis viskositet ikke er større enn ca. 10 ganger viskositeten for vann og fortrinnsvis ikke større enn 5 ganger viskositeten for vann.

Væskebanen 238 er forbundet med bunnen av membranenheten 144 som vist på fig. 6. Til å begynne med er stempelet i sprøytedelen 188 i den øvre stilling og under driften av trinnmotoren 270 fra drivenheten 308 via tidsstyreinnretningen 300, senkes stempelet i sprøytedelen 188. Når stempelet beveges nedover, øker volumet i sprøytedelen

188 og en tilsvarende minskning av volumet i hulrommet som bestemmes av bæredelen 458 og membranet 460 opptrer. Væsken, fortrinnsvis silikon, som befinner seg i væskebanen 238 er ikke komprimerbar og forlater hulrommet som bestemmes av bæredelen 458 og membranet 460 for å opptas i sprøytedelen 188. Det fleksible membran 460 følger den utløpende væske til den andre stilling. Samtidig vil det fleksible membran 461 følge membranet 460. Som følge derav vil volumet i hulrommet som bestemmes av bæredelen 459 og membranet 46l øke som på sin side bevirker at den radioaktive oppløsning strømmer fra den radioaktive væskekilde 4l4 gjennom røret 110 til hulrommet som bestemmes av bæredelen 459 og membranet 46l gjennom den åpne ventil 151. Ventilen 151 er til å begynne med åpen når apparatet startes. Den radioaktive væskekilde 114 er avluftet til atmosfæren.

Ved slutten av stempelets bevegelse vil tidsstyreinnretningen 300 via drivinnretningen•310 og elektromagneten 171 lukke ventilen 151 samtidig som ventilen 153 åpnes. Drivinnretningen 310 vil ved hjelp av elektromagneten 172 åpne ventilen 152. Åpning av ventilen 152 åpner væskebanen gjennom ledningen HOA fra membranenheten 44 til nålen 132 og sperrer banen via ledningen HOA fra membranenheten 144 til den radioaktive væskekilde 114. Tidsstyreinnretningen 300 via drivinnretningen 108 betjener trinnmotoren 270 i motsatt retning slik at motoren 270 tømmer sprøytedelen ved å bevege stempelet oppover. Retningen av væskestrømmen når stempelet beveges oppover i sprøytedelen 188 er motsatt av det som er beskrevet ovenfor. Når stempelet beveges oppover, vil silikonvæsken strømme gjennom ledningen 238 inn i hulrommet som bestemmes av bæredelen 458 og membranet 460. I tur og orden vil membranene 460 og 46l vende tilbake til den første stilling og tvinge raadioaktiv oppløsning ut av hulrommet som bestemmes av bæredelen 459 og membranet 461 gjennom ledningen HOA og nålen 132 og inn i doseampullen 60. Volumet av den radioaktive væske som tvinges ut av membranenheten 144 er nøyaktig lik det volum som ble tatt fra den radioaktive væskekilde 114 og er således lik det volum som tvinges inn i doseampullen 60. Antallet motortrinn er den samme som for fylling av sprøytedelen 188.

Regnemaskinen 302 som styres av tidsstyreinnretningen 300 beregner så antallet trinn som er nødvendig for å forflytte et volum saltoppløsning som når det tilsettes til technetiumoppløsningen som allerede er utmatet, vil gi et forhåndsvalgt dosevolum med forhåndsvalgt konsentrasjon ifølge uttrykket: Totalt antall trinn - Tc(trinn) = saltoppløsningstrinn, hvor det totale antall trinn er antallet motortrinn som svarer til et samlet utmatet væskevolum lik det forhåndsvalgte dosevolum, Tc-trinn er antallet motortrinn som på forhånd er beregnet for å overføre technetiumoppløsningen ifølge uttrykket for beregning av antallet Tc trinn, og saltoppløsningstrinn er antallet motortrinn som er nødvendig for å forflytte et volum saltoppløsning som når det tilsettes til technetium-oppløsningen som allerede er utmatet, vil gi det forhåndsvalgte dosevolum.

Tidsstyreinnretningen 300 kopler via drivinnretningen 310 ventilen 225 til saltoppløsningsmembranenheten 146 væskebanen 234 på en måte som er allerede beskrevet for væskebanen 238 og sperrer væskebanen 238. Ventilen 154 var lukket av elektromagneten 174 før overføringen av technetiumopp-

løsningen og ventilen 153 er åpnet av elektromagneten 171

og trinnmotoren 270 betjenes slik at sprøytedelen 188

fylles. Et volum saltoppløsning svarende til det avgitte volum silikon tas fra saltoppløsningskilden 116 gjennom ledningene 112 og 112A og opptas i membranenheten 146. Elektromagnetene 171 og 174 betjenes så for å lukke ventilen 153 og åpne ventilen 154. Når trinnmotoren 270 tømmer sprøytedelen 188, vil saltoppløsningen i membranenheten 146 tre inn i doseampullen 60 gjennom ledningen 112A og nålen 132.

Når startbryteren 22 ble betjent, ble digitaltellekretsen 312B for dosen eller bakgrunnstelleren 312 som hadde tellet bakgrunnssignalet fra dosen (bakgrunnsdetektoren 66) for ytterligere telling ved hjelp av et signal 405 fra tidsstyrekretsen 300. Tidsstyrekretsen 300 tillater når pulser fra bakgrunnsdetektoren 66 som overvåker strålingen fra doseampullen 60, ågtelle ved hjelp av digitaltellekretsen 31-2B for et fastsatt intervall f.eks. i størrelsesorden sekunder. Etter f.eks. et tidsrom på ca. 10 sekunder, hindres ytterligere telling ved hjelp av et signal 405 fra tidsstyrekretsen 300. Deretter beregner regnemaskinen 302 den målte dosekonsentrasjon idet det korrigeres for bakgrunnsaktivitet. Regnemaskinen 302 beregner den ekvivalente konsentrasjon av technetium i doseampullen svarende til uttrykket:

hvor A er den beregnede doseaktivitet, K^er en konstant som er bestemt empirisk ved kalibrering av apparatet, N er den tellede telleverdi i digitaltellekretsen 312B ved slutten av doseampulletelleintervallet, B er telleverdien som er lagret i digitaltelleren 312C og som svarer til bakgrunnsstrålingen i apparatet, og D er en konstant kalt dødtid eller gjenopp-rettelsestid og er en karakteristisk verdi for Geiger-Miiller tellerrøret. Dette muliggjør beregning av ekvivalentaktivi-teten i mCi/ml. Etter beregningen blir resultatet anvist i området 30 sammen med en opplysning som indikerer at dosen er ferdig.

Betjeningshåndtaket 16 blir nå bragt tilbake manuelt til den første posisjon hvor nålen 132 fjernes fra kronen 62

og ampullen 60 bringes tilbake i kappen 64 slik at bryteren 40 betjenes. Betjening av bryteren 40 bevirker at tidsstyreinnretningen 300 bringes til hviletilstand. Luken 12 kan da åpnes og den skjermede ampulle 60 kan tas ut av apparatet. Apparatet kan så koples ut ved hjelp av trykknappbryteren 20 som kan være en kippbryter eller en trykkbryter eller lignende.

Fig. 8 viser et tidsdiagram for driftsperioden. Når av-på-bryteren 20 betjenes, bringes tidsstyreinnretningen 300

i hviletilstand. Den skjermede doseampulle 60 legges inn i apparatet som beskrevet ovenfor. Når dette er gjort, tillater ampiiillefølebryteren 130 at startbryteren 22 kan betjenes. Aktiviteten av den radioaktive technetiumkilde overvåkes, beregnes og vises på indikatoren 30. Etter valgtav ønsket konsentrasjon på innstillingsorganene 24 og 26, startes utmat-ningsperioden ved betjening av startbryteren 22. Apparatet beregner det nødvendige tynnings forhold for levering av den ønskede dose og antallet trinn av trinnmotoren utføres for å levere det riktige forhold mellom technetium og saltoppløsning.

Ventilen 225 bestemmer strømningsbanen fra sprøyte-delen 188 til membranenheten 144 som er forbundet med ledningene på technetiumsiden. Ventilen 154 lukkes og trinnmotoren 270 bevirker at sprøytedelen 188 fylles. Når denne er fylt,

lukkes ventilen 151 og ventilene 152 og 153 åpnes og trinnmotoren 270 bevirker at sprøytedelen 188 tømmer technetium-oppløsningen fra membranenheten 144 gjennom nålen 132 i doseampullen 60. Ventilen 152 er lukket og ventilen 225 forbinder væskebanen fra sprøytedelen 188 til membranenheten 146 for å forbinde saltoppløsningssiden til ledningen. Antallet salt-oppløsningstrinn som trinnmotoren 27 må gjennomføre beregnes så. Sprøytedelen 188 fylles og bevirker at membranenheten 146 fylles med saltoppløsning. Når den er full, åpnes ventilen 151 og ventilene 153 lukkes. Ventilen 154 åpnes og sprøyte-delen tømmes slik at saltoppløsningen strømmer fra membranenheten 146 gjennom nålen 132 inn i doseampullen 60. Etter at apparatet har avgitt den ønskede dose i den skjermede doseampulle 60, blir aktiviteten i oppløsningen inne i ampullen

målt og beregnet og den beregnede verdi for dosekonsentra-sjonen indikeres. Fjerningen av den skjermede doseampulle 60 tilbakestiller apparatet til hviletilstand.

I tilfelle av at energien koples ut under

apparatets drift og stempelet i sprøytedelen 188 ikke be-

finner seg i hviletilstand, dvs. den høyeste forhåndsbestemte stilling i sprøytedelen 188, stoppes apparatets drift. Når energikilden igjen er innkoplet, tilbakestilles apparatet til startposisjon av tidsstyreinnretningen 300. Tidsstyreinnretningen 300 betjener via drivinnretningen 310 ventilen 226

og starter motoren 270 via motordrivinnretningen 308 slik at stempelet føres oppover til utgangsstillingen.

Shuntventilen 226 er forbundet med fordelings-

blokken 257 via ledningsdeler 258 og 259 og kommuniserer så

med ledningene 234 og 238. Når stempelet beveges til ut-gangstilstand, tillater shuntventilen at væske samtidig til-føres membranenhetene 144 og 146 gjennom ledningene 234 og 238. Væskebanen fra sprøytedelen 188 gjennom ledningen 230

og ventilen 225 til fordelingsblokken 257 forløper gjennom ledningene 232 eller 236. Fra fordelingsblokken 257 tillates strømmen å passere shuntventilen 226 og ledningene 258 og 259 til begge ledningene 234 og 238.

Når stempelet når sin utgangsstilling, har også membranene i begge membranenhetene 144 og 146 også nådd ut-gangstilstand, dvs. i øvre hulrom inneholdende saltoppløsning eller technetiumoppløsning. Begge membranenhetene når sin ufegangstilstand fordi trykkfordelingen er utjevnet i ledningene til begge membranenheter ved hjelp .av shuntventilen 226 .

Trinnmotoren 270 bevirker at stempelet i sprøyte-delen 188 beveges til utgangsposisjon inntil stangen 190 som rager ut av sprøyteenheten 186 beveges oppover og betjener grensebryteren 184. Betjeningen av grensebry.teren 184 tilbakestiller tidsstyreinnretningen 300 via ledningen 808 til hviletilstand. Under apparatets drift når stempelet i sprøytedelen 188 beveges nedover, beveges også stangen 190 nedover. Hvis stangen 190 betjener grensebryteren 182,

trigges tidsstyreinnretningen 300 via ledningen 810 for å

reversere trinnmotoren 270 for reverseringen av stempelets bevegelse i sprøytedelen 188 og hindre ødeleggelse av sprøyteenheten 186. Vanligvis vil driften av apparatet ikke bringe stangen 190 i berøring med bryteren 182,.

Ved en foretrukket utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen kan en molybdendetektor 490 som vist på fig. 4B anvendes i tillegg til strålingskildedetektoren 134. Molybdendetektoren 490 er i det minste delvis innesluttet i en skjerm 491 slik at sterk stråling fra molybden kan detekteres ved liten stråling fra den radioaktive kilde som er skjermet fra detektoren 490. Molybdendetektoren 490 kan anbringes i nærheten av detektoren 134 forutsatt at begge detek-torer ikke innvirker på hverandre og utsettes for stråling fra den radioaktive kilde gjennom spalten 139» Som det fremgår av fig. 4B er monteringsplaten 76, skjermen 138, spalten 139, kapillarrøret 140 og ladeenheten 80 slik som beskrevet ovenfor. Det kan være ønskelig å anvende en molybdendetektor for å detektere mulig forurensning av en technetiumkilde ved hjelp av sitt opphav molybden.

Ved en annen foretrukket utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen kan opptaksbeholderen 60 omfatte en hypodermisk sprøyte 60A med stempel 60B som vist på fig. 4C. Nålblokken ll8 er da forsynt med et munnstykke ll8A idet skjermkappen 64A innvendig opptar en del 64B med en tetnings-ring 64C. Sprøyten 60A anbringes i holderen 50 mellom flensene 50A og 50B. Den del av skjermdelen 64B som strekker seg ut over skjermdelens 64A passer inn i åket 52. I stedet for nålen 132 bringes munnstykket ll8A i forbindelse med sprøyteåpningen.

Som allerede beskrevet ovenfor vil åket 52 betjene bryteren 130 og avføle forbindelsen hvoretter technetiumvæske og saltoppløsning tilføres sprøyten 60A som ovenfor beskrevet. Etter at utmatningen er avsluttet, vil åket 52 vende tilbake til utgangsstillingen og sprøyten 60A vender tilbake til stillingen i skjermkappen 64A. Skjermkappen 64A består av et materiale som avskjermer strålingen som f.eks. bly eller lignende og skjermdelen 64B kan bestå av et materiale som er gjennomtrengelig for strålingen og fortrinnsvis også er optisk gjennomsiktig. Den skjermede sprøyte som vist på fig. 4C kan anbringes på og fjernes fra holderen 50 på samme måte som beskrevet ovenfor for ampullen 60.

Fig. 9A-9C viser technetium-detektoren 134 som omfatter et Geiger-Miiller tellerør av vanlig konstruksjon. Detektoren 134 måler strålingen fra innholdet i glass-kap i Harr øret 140 som inneholder konsentrert technetiumopp-løsning. Technetiumdetektoren 134 arbédlder med en spenning på 900 volt. Det er derfor ønskelig at pulsen som frembringes omformes til en logisk digitalpuls med lavt nivå ved hjelp av en pulsformer 314A. I denne blir detektoren 134 via en kondensator tilført en vanlig digitalkomparator. Denne leverer et ufegangssignal med en amplitude på 0 - 12 volt av samme varighet som utgangspulsen fra geigertellerøret 134 på ledningen 570.

Pulsformeren 314A leverer et pulstog på ledningen 510 som telles i en vanlig digitalteller 314B som kan være et binært desimal eller fortrinnsvis et binært kodet desimal. Utgangene fra et antall slike tellere blir via ledninger 511 tilført et digitalt lager 3l4C etter et egnet telleintervall ved hjelp av en puls på en ledning 402 fra tidsstyreinnretningen 300A slik det skal beskrives nærmere nedenfor. Digitaltellerne 314B tilbakestilles av en puls på ledningen 401 fra tidsstyrekretsen 300A og tellerintervallet gjentas.

Dose-bakgrunnsdetektoren 66, pulsformeren 312A, digitaltelleren 312B, digitallagre 312C og pulsene på ledningene 406 og 405 tilsvarer under drift driften av detektoren 66, pulsformeren 314A, digitaltelleren 314C, digitallagere 3l4C og pulsene på ledningene 402 og 401. På samme måte tilsvarerlledningene 570,'510, 511 og 512 ledningene 575,

5l8, 514 og 515. Lagerinnstillingspulsen 406 og tellertil-bakestillingspulsen 405 stammer også fra tidsstyreinnretningen 300A. Pilen i forbindelse med ledningen 512 illustrerer f.eks. at et antall ledninger forekommer i stedet for en enkelt ledning 511.

Dosevelgeren 318A omfatter trinnvelgere 24 og 26

på frontpanelet og disse betjenes for valg av ønsket dose.

De to vendere gjelder innstilling av siffrene enere og tiere. Kalibreringsbryteren 3l6A anvendes under kalibrering av appa-

ratet.

Utgangene fra digitallagerne 312C og 314C, digitaltellerkretsen 312B og venderne 3l8A og 316A er forbundet med en felles samleledning 501, 502, 503, 504 via respektive tretilstandsbuffere 312D, 314D, 312E, 3l8B og 316b. Tretilstandsbufferne er anvendt for å isolere de valgte kretser fra et felles punkt. F.eks. under regne-operasjonene kan det være nødvendig å lagre et tall i digitallagre. De respektive siffre er forbundet med signalledningene 501, 502, 503 og 504 som binære tall med bits i parallell og overført et siffer av gangen i ønsket rekkefølge. Rekkefølgen er bestemt av pulser som tilføres styreledningen 403 gjennom et digitallager 300E. På samme måte anvendes de resterende buffere etter behov ved betjening av styreled-ningene 404, 407, 408 og 409-

Informasjon fra en bare avlesningshukommelse 300D kan også tilføres en samleledning 501, 502, 503 og 504 via et digitallager 300E via signalledninger 818 og tretilstand-bufferen 300G via signalledningen 822 når det er nødvendig. Bareavlesningshukommelsen 300D er gitt en egnet programmering for å gi et bestemt mønster av de lagrede binære tall. Når et inngangssignal adresseres med en gitt binær kode, vil utgangssignalet være et bestemt binært tall som svarer til det ønskede trinn i driftsrekkefølgen. Utgangssignalet til-føres tilsvarende digitalkretser og signalnivået tilsvarer hver bit i det binære utgangssignal som bevirker at digital-kretsene arbeider på ønsket måte.

Signalledningene 501, 502, 503 og 504 fører til regnemaskininngangen 302A og er en kombinasjon av vanlige multipleksere som styres fra styreledningen 610 fra bare avlesningshukommelsen 300D via signalledningen 8l8, via digitallagre 300E, signalledningen 822 i forbindelse med avsøknings-signalene på ledningen 6ll fra regnemaskinutgangen 302C slik at det binære tall eller kode på ledningene 501, 502, 503 og 504 omformes til egnede pulser som tilføres på ledningene 612, 6l3 og 6l4 til regnemaskinen. Regnemaskinen 302B har en inngangskrets 302A og en utgangskrets 302C for tilpasning av signalnivåer. Utgangssignalene på ledningene 615 fra regne maskinen 302B tilføres utgangskretsen 302C. Utgangskretsen 302C omfatter motstander og ikke-inverterende buffere og en bare avlesningshukommelse som er modifisert bslik at den omformer det beregnede utgangssignal til en binær kode på ledningene 601, 602, 603 og 6o4. En del av utgangssignalene fra regnemaskinen omfatter avsøkningssignaler på ledningene 611 som tilbakeføres til inngangskrefesen 302A og også til skyveregistertidsgeneratoren 300J.

Signalene på ledningene 601, 602, 603 og 604 er parallelle, kodede signaler fra utgangskretsen 302C som avgis i rekkefølge med et siffer av gangen. For å gi disse signaler en mere egnet form for etterfølgende behandling, blir signalene omdannet til parallelle siffere. Det er således parallelle sifferessåvel som parallelle binært kodede bits i utgangssignalene 6Oi7 • Signalene på ledningene 601, 602,

603 og 604 tilføres inngangen i et serie-parallellskyve-register 300K. Tidsstyresignalene på ledningene 6l6 driver skyveregistret 300K og stammer fra skyveregistertidsgenera-torens 300 J. Dette omfatter vanlige flip-flop-kretser i forbindelse med OG-portkretser og ELLER-portkretser som er anordnet slik at det frembringes egnede pulser på ledningenn 6l6 som skyver data gjennom skyveregisteret 300K. Tidsstyregeneratoren 300J s.tyres av et signal på ledningen 609 fra bare avlesningshukommelsen 300D via signalledningene 818 og digitallagre 300E. Fortrinnsvis bevirker signalet på ledningen 609 at data skyves inn i skyveregisteret 300K inntil en desimaltegn opptrer for avsøkningssignalene på ledningen 6ll for å avrunde tallet ved å sløyfe en del av beregningen som avslutter rekken av skyvepulser på ledningen 6l6.

Et egnet antall siffere står nå til rådighet for serie- parallellskyveregistre 300K. Utgangssignalet66l7 til-føres både en vanlig forhåndsinnstillbar nedoverteller 308A og et digital lager 304A. Når det er ønskelig å indikere sifferne kan en puls på ledningen 608 fra bare avlesningshukommelsen 300D og lageret 300E lagre tallet i et digitallager 304A fra hvilket via en binært kodet-desimalomformer 304B og signalledningen 830 egnede drivkretser 304C via ledningene 832 kan bringe tall til å lyse opp på frontplaten 30 vialedningene 834.

Når siffere svarende til antallet trinn for trinnmotoren som er beregnet av regnemaskinen 302B under styring av bare avlesningshukommelsen 300D, hvilket trinn også tilføres trinnmotoren 270 via drivkretsen 308, bevirker pulssignalet på ledningen 605 fra bare avlesningshukommelsen 300D og lågere 300E at tallet forhåndsinnstilles i den forhåndsinnstillbare nedoverteller 308A via ledningen 617. Pulstoget på ledningen 606 fra tidsstyregeneratoren 300A tilføres så nedovertelleren 308A som teller inntil den harnnådd verdien null. Pulstoget på ledningen 606 tilføres samtidig en motorkoder 308B som i forbindelse med signalet på ledningen 607 fra bare avlesningshukommelsen 300D og lågere 300E bevirker at egnede andre pulstog på ledningen 618 til-føres motordrivinnretningen 308C og via denne til trinnmotoren 270 via ledningene 620 slik at motoren 270 vil rotere i ønsket retning. Motorkoderen 308B omfatter vanlige f.lip-flop-kretser i forbindelse med OG-ELLER-valgte portkretser og invertere.

Elektromagnetene 171»172 og 174 og ventilene 225 og 226 drives fra bare avlesningshukommelsen 300D via signalledningene 818 via lågere 300E , ledningen 820 og egnede drivkretser 310 via ledningene 824. Rekkefølgen av bare avlesningshukommelsen 300D gjennom de ønskede trinn oppnås ved å anvende en del av hukommelsen for å oppta et mønster av binære tall som svarer til den ønskede rekkefølge og tilbake-kopling av utgangssignalet svarende til den nes-te adresse til lågere 300C som inneholder hukommelsesadressen, idet utgangssignalet leveres på ledningene 619»portkretsen 0300P og ledningen 612. Lagrene 300C og 300E betjenes med pulser på ledningene 621 og 622 fra tidsstyregeneratoren 300A på en sådan måte at den nye adresse innføres iiinngangslageret 30QC når det foregående trinn er fullført.

Tidsstyregeneratoren 300A omfatter vanlige binære tellere og flip-flop-kretser anordnet slik at i forbindelse med pulser på ledningen 828 fra en vanlig oscillator 300D

med fast frekvens og med styresignaler på ledningene 702 fra bare avlesningshukommelsen 300D og lågere 300E, leveres egnede pulser på ledningene 401, 402, 405, 406, 606, 621 og 622 for

styring av de tilhørende digitale kretser.

Den neste adresse fra digitallageret 300E for hukommelsen tilbakeføres på ledningen 619, og sperrer portkretsen 300F og OG-ELLER-velgeportkretsene. I forbindelse med signalene på ledningene 701 fra sperregeneratoren 3001

på ledningen 8l6, vil denne adresse bringe hukommelsen 300D til å innstilles på en bestemt adresse for å utnytte visse deler av det lagrede program som f.eks. når startbryteren 22 betjenes. Sperregeneratoren 3001 omfatter flip-flop-kretser og ELLER-portkretser og invertere forbundet slik at det frembringes egnede pulser på ledningen 701 når de tilhørende brytere som f.eks. startbryteren 22, kontrollkildebryteren 903, via tilbakeføringsbryteren 40 og ampullefølebryteren 130 betjenes.

Portkretsen 300H omfatter vanlige OG-,NAND-, og ELLER-portkretser som i forbindelse med følebryternes 130, 40 og 903 og 22 via ledningene 8o6, 804, 802 og 800 samt tids-styrepulsene på ledningen 623 fra generatoren 300A gir egnede meldinger som indikerer apparatets status på indikatoren 30 via ledningene 812 til drivkretsen 304D og via ledningene 814 til indikatoren 30.

Rekkefølgen for driften av apparatet er følgende: Luken 12 åpnes og en skjermet doseampulle 60 anbringes i holderen 50. Luken 12 lukkes. Ved å bevege betjeningshåndtaket 16 fra en første posisjon til en andre posisjon, strekkes ampullen 60 ut av skjermkappen 64 og kronen 62 på ampullen 60 gjennomhulles av en hypodermisk nål 132 samtidig som følebryteren 130 betjenes. Denne bryter muliggjør at startbryteren 22 betjener sperregeneratoren 3001. Den ønskede dose som skal utmates, velges da ved betjening av trinnvelgerne 3l8A (svarende til trinnvelgerne 24 og 26 på frontpanelet).

Startbryteren 22 kan så betjenes. Ved betjening

av denne blir en puls fra sperregeneratoren 3001 på ledningen 701 åpne portkretsen 300P for å bringe hukommelsen 300D til starttilstand. Også portkretsen 300H bevirker at drivkretsen 304D indikerer en egnet melding på indikatoren 30 hvilket indikerer at dosen blir tilberedt. Denne betjening av start-

bryteren 22 via sperregeneratoren 3001 avbryter driften av

bare avlesningshukommelsen 300D og bringer inngangsadressen til starttilstanden for programrekkefølgen som vil resultere i en utmatet dose av forhåndsbestemt volum og konsentrasjon. Programrekkefølgen løser uttrykket:

hvor T er den beregnede kildekonsentrasjon målt i kapillarrøret 140 av detektoren 134 hvilket tall T er lagret i digitallagere 304A for indikering i indikatoren 30. N er den lagrede telleverdi for technetiumaktiviteten i kapillarrøret 140 som er lagret i digitallagre 3l4C via digitaltellekretsen 314B

og ledningene 3511»B og D er som definert ovenfor, og K^er en konstant som er bestemt under kalibreringen av apparatet.

Under apparatets hviletilstand blir uttrykket:

gjentatt beregnet og anvist på indikatoren 30. Startbryteren 22 betjenes og apparatet stopper beregningen og bare avlesningshukommelsen 300D bringes i et programtrinn som beskrevet ovenfor som bevirker at regnemaskinen 302 begynner å beregne uttrykket: som gir antallet trinn som er nødvendig for trinnmotoren til å rotere og ta opp eller avgi technetium eller lignende. En egnet programrekkefølge er følgende: 1. Regnemaskinen 302B nullstilles ved signal fra bare avlesningshukommelsen 300D via ledningen 818 til digitallagre 300E og fra dette via ledningen 822 til tretilstandsbufferen 300G og fra denne via ledningene 501-504 til regnemaskininngangskretsen 302A og fra denne via ledninger 6l2-

6l4 til regnemaskinen 302B.

2. Regnemaskinhukommelsen nullstilles på samme måte.

3. På signal fra bare avlesningshukommelsen 300D

via ledningene 818 til digitallagre 300E og fra dette via led"

ninger 403 til tretilstandsbufferen 314D og fra denne via ledninger 501-504 til regnemaskininngangskretsen 302A og fra denne via ledningene 6l2-6l4 til regnemaskinen 302B,

og tallet som er lagret i technetiumlagre 3l4C innføres i regnemaskinen 302B. Tallet er tellet av technetiumtelleren 314 og lagret i lagre 3l4c.

4,5,6. Ordre for multiplikasjon med 10 og subtraksjon av trinn 7 blir så utført i regnemaskinen 302Bii samme ordrerekkefølge som trinn 1 og 2. 7. Tallet som er lagret i bakgrunns lagre 312C innføres i regnemaskinen 302B via ledningene 515 til tretil-standsbuf feren 312D ved ordre fra abare avlesningshukommelsen 300D i trinn 3.

8,9,10,11. Innføringen av trinn 7 adderes til hukommelsen i regnemaskinen 302B, regnemaskinen 302B nullstilles og antallet 10 innføres og enlmultiplisert ordre inn-føres i trinn 4.

12. Den valgte verdi av dosevelgeren 318A innføres

i regnemaskinen 302B via ledningene 516 til tretilstandsbufferen 318B på ordre fra bare avlesningshukommelsen 300D via ledningen 408 på samme måte som for trinnet 7.

13,14,15,16,17. Ordre for deling, gjenuttak av hukommelsen, nullstilling av hukommelsen, summering i hukommelsen, nullstilling av regnemaskinen innføres i regnemaskinen 302B på samme måte som i trinn 4.

18. Gjenopprettelsestiden for kalibreringskonstant-ene for geigertellerørene 66 og 134 som er deler av kalibreringsbryterne 316A innføres i regnemaskinen 302B via ledningene 517 og tretilstandsbufferne 316B på ordre fra bare avlesningshukommelsen 300D via ledningene 409 på samme måte som for trinn 7. 19- Ordre om multiplisering innføres i regnemaskinen 302 på samme måte som for trinn 4. 20. Den valgte verdi av dosevelgeren innføres som i trinn 12. 21, 22,23,24. Ordre om divisjon, innføring av 1000000, subtraksjon fra hukommelsen i regnemaskinen 302B, nullstilling av regnemaskinen 302 innføres på samme måte som i trinn 4. 25. Velgeren 3l6A for verdien av beregningskali-breringen for Tc-trinnmotoren innføres på samme måte som i trinn 18. 26,27,28,29,30,31. Ordre om multiplikasjon, gjenuttak av hukommelsen i regnemaskinen 302B, multiplikasjon, innføring av 1000, nullstilling av regnemaskinen 302B og addering til hukommelsen innføres i regnemaskinen 302B på samme måte som i trinn 4. 32. Utgangssignalet på ledningene 601-604 fra regnemaskinen 302B innføres i skyveregisteret 300K ved pulser på ledningene 6l6 fra skyveregisterets tidsstyregenerator 300J på ordre fra bare avlesningshukommelsen 300D via ledningene 609 . 33. Nedovertelleren 308A forhåndsinnstilles med tallet på ledningen 617 ved ordre fra bare avlesningshukommelsen 300D via ledningen 605-34. Ventilen 225 bringes til å kommunisere med membranenheten 14 4 på ordre fra bare avlesningshukommelsen 300D via ledningene 824 fra drivkretsen 310. 35. Ventilen 154 er lukket ved hjelp av elektromagneten 174 på samme måte som i trinnet 34. 36. Trinnmotoren 270 bringes til å arbeide slik at sprøytedelen 188 fylles ved ordre fra bare avlesningsh hukommelsen 300D via ledningen 607 til motorkoderen 308B og ledningene 618 til motordrivkretsen 308C og ledningene 620 til motoren 270. Samtidig teller nedovertelleren 308A pulser på ledningene 606 fra tidsstyregeneratoren 300A. 37. Når nedovertelleren 308A når null, stoppes trinnmotoren 270 på ordre fra bare avlesningshukommelsen 300D på samme måte som for trinnet 36. 38. Ventilen 151 lukkes og ventilen 153 åpnes av elektromagneten 171 på samme måte som i trinn 34. 39. Ventilen 152 påpnes av elektromagneten 172 på samme måte som i trinnet 34. 40. Nedovertelleren 308A forhåndsinnstilles som i trinn 33. 41. Trinnmotoren 270 bringes i drift slik at sprøyte-delen 188 tømmes på samme måte som i trinn 36. 42. Når nedovertelleren 308A når null, stoppes trinnmotoren 270 på samme måte som i trinn 37. Et volum technetiumoppløsning er nå avgitt til doseampullen 60. 43. Ventilen 225 bringes til å kommunisere med membranenheten 146 på samme måte som i trinn 34. 44. Ventilen 152 er lukket av elektromagneten 172 på samme måte som i trinn 34.

45,46,47,48,49. Ordre om nullstilling av regnemaskinen innfører tallet 5200$ innføring av subtraksjon, gjenuttak av hukommelsen i regnemaskinen 302B, likestilling innføres i regnemaskinen 302B på samme måte som i trinn 4.

50,51,52,53. Trinnene 32,33,36 og 37 gjentas.

54. Ventilen 151 åpnes og ventilen 153 lukkes av elektromagneten 171 på samme måte som i trinn 34. 55. Ventilen 154 åpnes av elektromagneten 174 på samme måte som i trinn 34.

56,57,58. Trinnene 33,4l og 37 gjentas.

Et volum saltoppløsning som er tilstrekkelig til å nå det ønskede volum er nå tilført doseampullen 60. På lignende måte som ovenfor kan sprøytedelen 188 nå bringes til å tømme et ekstra volum på ca. 100 mikroliter inn i ampullen 060 og deretter fylle nålen 132 med et like stort volum av luft fra ampullen ved at stempelet i sprøytedelen 188 vender tilbake til utgangspunktet. Grunnen for dette er at når elastiske ledninger anvendes for væskebefordringen, vil mottrykket som utøves i ampullen 60 ved forskyvning av luft ved hjelp av væsken som tas opp ved ekspansjon av ledningene. Når ampullen 60 er fjernet fra nålen 132, vil inn-snevring igjen av ledningsveggene bevirke at noe væske som befinner seg i nålen trer ut og fukter ampullekronen 62 hvilket er uønsket.

Det neste trinn i bare avlesningshukommelsen 300D bevirker at strålingen fra doseampullen 60 detekteres av bakgrunnstelleren 66 for telling i bestemte intervaller i størrelsesorden sekunder. Ved slutten av dette intervall blir på samme måte som beskrevet ovenfor aktiviteten av dosen beregnet og resultatet skyves inn i skyveregisteret 300K og lagret i indikatorlagre 304A. Aktiviteten opptrer da på frontpanelet sammen med et melding om at dosen er klar.

Betjeningshåndtaket 16 bringes tilbake til utgangsstillingen slik at ampullefølebryteren 130 frigis og ampulletilbakeføringsbryteren 40 som avbryter programmet i bare avlesningshukommelsen 300D, bringer apparatet i hviletilstand. Samtidig bringes ampullen 60 tilbake i skjermkappen 64. Den skjermede ampulle 60 kan nå fjernes ved åpning av luken 12.

Por å kontrollere virkemåten av apparatet, beveger en kontrollkildeknapp 465 når den trykkes inn en radioaktiv kilde 471 med liten aktivitet og lang levetid i stilling over et hull 470 i skjermen 468 for dose/bakgrunnsdetektoren 66. Samtidig betjenes kontrollkildebryteren 903}programmet for bare avlesningshukommelsen 300D avbrytes og bringes til startposisjon for en del av det lagrede program på samme måte som beskrevet ovenfor, og bevirker at kontrollkildestrålingen telles og en ekvivalent aktivitet beregnes og indikeres.

Hvis det indikerte tall er riktig som forhåndsbestemt under kalibreringenaav apparatet er man sikker på at apparatet funksjonerer riktig. Ved å frigi kontrollkildeknappen 4653vil kontrollkilden 471 vende tilbake til skjermet posisjon og samtidig frigi bryteren 903 som da avbryter bare avlesningshukommelsen 300D og bringer denne til hviletilstandsadressen.

o

Claims (11)

1. Apparat for tilmåling av atskilte kvanta av radioaktiv oppløsning til en opptaksbeholder i samsvar med valg av ønsket virksomhet av oppløsningen, karakterisert ved en reagensbeholder som inneholder en radioaktiv kildeoppløsning, en beholder som inneholder tynningsmiddel, en første detektor for måling av aktiviteten av det radioaktive materiale i et forhåndsbestemt tidsrom, en første teller som reagerer på den første detektor for automatisk stelling av aktiviteten av det radioaktive materiale, en første indikator for telleren, en dosevelgeinnretning som reagerer på valget av ønsket aktivitet av oppløsningsdosen som ikke er større enn den indikerte aktivitet, en regnemaskin som reagerer på valget av dosen for å beregne et første kvantum av radioaktiv bildeoppløsning og et andre kvantum av fortynningsvæske som når de er kombinert vil være et atskilt kvantum av oppløsningsdosen med valgt aktivitet, en første måleinnretning som reagerer på regnemaskinen for tilmåling av det første kvantum, en første utmatningsinnretning som reagerer på den første måleinnretning for å avgi det målte første kvantum til opptaksbeholderen, en andre måleinnretning som reagerer på regnemaskinen for tilmåling av det andre kvantum, og en andre utmatningsinnretning som reagerer på den. andre måleinnretning for utmatning av det målte andre kvantum til opptaksbeholderen.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved en andre detektor for måling av aktiviteten av innholdet i opptaksbeholderen i et forhåndsbestemt tidsrom, en andre teller som reagerer på den andre detektor for automatisk telling av den detekterte aktivitet, og en andre indikator for indikering av den andre teller.

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den radioaktive kildeoppløsning omfatter Tc-99m-oppløsning, at tynningsvæsken omfatter en saltholdig eller vandig oppløsning, og at den første og andre detektor omfatter Geiger-Muller-rør.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at opptaksbeholderen omfatter en ampulle som er opptatt i en beskyttelseskappe.

5. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at opptaksbeholderen omfatter en hypodermisk sprøyte som er opptatt i en beskyttelseskappe.

6. Apparat ifølge et av kravene 2-5, karakterisert ved en tredje detektor for måling av molybdenaktivitet i opptaksbeholderen i forbindelse med den andre utmatningsinnretning i et forhåndsbestemt tidsrom, en tredje teller som reagerer på den tredje detektor for automatisk stelling av molybdenaktiviteten, og en tredje indikator som reagerer på den tredje teller for indikering av molybdenaktiviteten.

7. Apparat ifølge et av kravene 2-5, karak-ter iis ert ved en radioaktiv kilde med et kjent lavt aktivitetsnivå, og en innretning for å bringe den radioaktive kilde inn i den andre detektors aksjonsområde, slik at dens aktivitet kan telles av den andre teller og inidkeres av den andre indikator.

8. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en holder som holder opptaksbeholderen i det minste delvis inne i beskyttelseskappen, en innretning for å bevege opptaksbeholderen mellom en første og en andre stilling, i hvilken en utmatningsinnretning avgir det første kvantum radioaktiv oppløsning og det andre kvantum tynningsvæske til opptaksbeholderen, en føler som reagerer på opptaksbeholderens tilstedeværelse i den andre stilling,en velger for valgt av ønsket konsentrasjon av doseoppløsningen.

9. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at opptaksbeholderen heller mellom 0 og 90° i forhold til horisontalplanet.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at helningen er mellom 4 og 10°.

11. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en hypodermisk nål tjener til innretning av væske i opptaksbeholderen.