NO761429L - - Google Patents

Description

"System til innhentning av data"

Den foreliggende oppfinnelse går ut på et system til innhentning av data. Den finner anvendelse ved opptak og numerisk behandling av data, særlig for massespektrometri.

Det er kjent at der finnes flere måter til å innhente og der-etter behandle data som avgis av et apparat, f.eks. av et massespektrometer .

Massespektrometeret kan være koblet direkte til en industriell datamaskin (såkalt "on line"-system). Denne løsning har ulempen av at spektrometeret og datamaskinen må anbringes i nærheten av hver-andre. Videre fører den til en blokkering av datamaskinen for denne anvendelse.

Ved en annen metode blir en mini-datamaskin som er spesial-konstruert for denne anvendelse, koblet til massespektrometeret. Denne løsning kan være mere økonomisk enn den foregående hvis metoden til utnyttelse av dataene er enkel så det blir mulig å bruke datamaskin med beskjeden kapasitet. Allikevel gjenstår en ulempe som henger sammen med nødvendigheten av å spesialutdanne personale med informasjon for en eneste anvendelse og å mangedoble antallet av mini-datamaskiner svarende til antall påtenkte anvendelser.

Ifølge enda en metode benytter man en polyvalent datamaskin av midlere kapasitet. Imidlertid er slike datamaskiner i alminnelighet ikke utrustet med analoge og numeriske innganger og utganger. De utelukker derfor direkte tilkoblinger ("on line").

Den løsning som unngår de nevnte ulemper, består i å utføre innhentningen av de data som skal behandles, uavhengig av datamaskinen og å registrere dem f.eks. på et magnetbånd som er forenlig med en datamaskins båndspillere. Denne løsning gjør det således nødvendig å benytte opptegningsapparater som arbeider med bånd som er forenlige med datamaskinenes båndspillere, f.eks. såkalte halv-toms magnetbånd. Imidlertid er disse opptegningsapparater og de tilhørende båndspillere meget kostbare.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på et system til innhentning av data, hvormed denne sistnevnte ulempe unngås og de angitte fordeler allikevel bibeholdes, idet der benyttes numeriske magnet-kassettspillere, som har meget høy kapasitet, nær den hos de nevnte båndspillere, men hvis pris er omtrent en størrelsesorden lavere. Videre gjennomfører man ifølge oppfinnelsen en annen besparelse når det gjelder metoden til innføring av dataene i datamaskinen når denne ikke omfatter båndspillere. Således kan man istedenfor å ut-styre datamaskinen med en slik båndspiller, som er kostbar, enten benytte de numeriske innganger og utganger hvis det dreier seg om

en industriell'datamaskin, eller anordne ved dens periferi en industriell datamaskin som er mindre kostbar enn en tilsvarende båndspiller, og som mottar dataene fra en kassettspiller som er maken til den som foretok innhentningen av dataene, men bare fore-tar utlesning.

Således blir systemet til innhentning av data i samsvar med oppfinnelsen særlig økonomisk, og da det benyttes i frakoblet drift ("off line"), kan det anvendes for et stort antall målestasjoner be-liggende 1 vilkårlige avstander fra databehandlingsmaskinen.

Nærmere bestemt går oppfinnelsen ut på et system til Innhentning av data, omfattende en opptaksanordning som er egnet til å registrere vedkommende data, og som under gjenvinningen av de registrerte data forbindes med et lesesystem,karakterisert vedat opp-takssystemet omfatter

a) anordninger til å omdanne hvert datum til et numerisk signal og

b) en numerisk magnetbåndspiller med tilhørende opptegningskretser,

som registrerer det nevnte numeriske signal.

Ved en fordelaktig variant blir dette system supplert med et omvendt system som har til funksjon å avlese den numeriske magnetbåndspiller og gjenopprette analogspenningen, noe som setter be-tjeningen istand til å kontrollere gyldigheten av numeriseringen og av registreringen. Et slikt kontrollsystem utgjøres av a) en leser for det i båndspilleren inneholdte bånd, innrettet til å avgi et signal i numerisk kode tilsvarende det registrerte signal,

og

b) anordninger til å omdanne dette numeriske signal til et analogsignal som gjenoppretter det innhentede analoge datum.

Under gjenopprettelsen av dataene med sikte på behandling i datamaskinen kan de numeriske magnetbånd som har tatt opp dataene, leses med et system som omfatter

a) en leser for det nevnte numeriske magnetbånd, innrettet til å levere et numerisk kodet signal svarende til det registrerte

signal,

b) anordninger til å omkode dette kodede signal til et binært signal og c) anordninger til å tilpasse dette binære signal til de etter-følgende regneelementer.

I en fore<*>trukken variant omfatter anordningene til å omdanne hvert'datum til et numerisk signal: a) en lagrende sampler som mottar de nevnte data i analog form og avgir analoge stikkprøver, b) en analog-numerisk omformer som har en inngang og N utganger, og som mottar hver analog-stikkprøve og omdanner den til et parallelt ;binært ord med N bits, som opptrer på de N utganger,;c) et buffertlager som har N innganger tilknyttet de N utganger fra den analog-numeriske omformer, og lagrer de nevnte binærord, og ;som er tilknyttet opptegnings- og lesekretser,;d) en multiplekser som har N innganger og en utgang og mottar det i buffertlageret lagrede, parallelle binærord med N bits, og som omformer dette til et serielt binærord med N bits, samt e) en omkoder som mottar dette serlelle binærord og omkoder det til et numerisk kodet signal som kan opptegnes på et magnetbånd. ;Ved en slik variant omfatter anordningene til å omkode det etter lesningen oppnådde signal: a) en omkoder som mottar dette kodede signal og omkoder det til et serielt binærord med N bits, og b) en demultiplekser som har en inngang og N utganger, og som mottar det serielle binærord med N bits fra omkoderen og omformer det til ;et parallelt binærord med N bits.;Under enhver omstendighet vil særtrekkene og fordelene ved oppfinnelsen fremgå bedre ved lesning av den følgende beskrivelse av ikke-begrensende utførelseseksempler, hvor der henvises til tegningen. Fig. 1 er et oversiktsskjerna over systemet til opptak av data tillikemed det tilhørende omvendte kontrollsystem. Fig. 2 er et oversiktsskjerna over systemet til lesning av data. Fig. 3 er et oversiktsskjerna over kretsen til sampling og analog-numerisk omformning. ;Fig. 4 er et oversiktsskjema over lageret.;Fig. 5 er et oversiktsskjerna over demultiplekserkretsen. Fig. 6 anskueliggjør den binærkode som benyttes for hvert serielt ord. Fig. 7 er.-et oversiktsskjema over innhentnings sys ternets omkoder. , Fig. 8 anskueliggjør koden i form av fasemodulasjon og inneholder tidsdiagrammer som anskueliggjør omkoderens virkemåte. Fig. 9 er et oversiktsskjerna over omkoderen hos apparatet til lesning av data. Fig. 10 inneholder tidsdiagrammer som belyser gjenopprettelsen av det serielle binærord. ;Fig. 11 er et oversiktsskjema for en demultiplekser-krets.;: Det system til innhentning av data i samsvar med oppfinnelsen som er anskueliggjort på fig. 1, omfatter: a) anordninger 10 som ved sin inngang 12 mottar det analoge signal som avgis av det ikke viste måleapparat, som kan være et massespektrometer, og som er innrettet til å omdanne dette signal til et numerisk signal, ;b) et buffertlager 14 som mottar det numeriske signal,;c) anordninger 16 til å omkode det lagrede numeriske signal til et kodet numerisk signal egnet til å opptegnes på et numerisk magnetbånd 18 som avspoles med en kassettspiller 20, d) et første ur 22 som styrer omformningsanordningen 10 og oppteg-ningen i lageret 14, samt e) et annet ur 24, som styrer utlesningen fra lageret 14 samt om-kodings anordningene 16 . ;I en gunstig variant fordobles dette.innhentnirigssystem med et system til kontroll av den numeriske registrering, omfattende en omvendt kjede, nemlig: a) anordninger 26 som tjener til å omkode det numeriske signal som skriver seg fra utlesningen fra det innspilte bånd, og er tilknyttet ;lageret 14, og;b) anordninger 28 til å omforme det i lageret 14 utleste numeriske signal til analog form og til dermed å gjenopprette det av ;systemet opptatte analoge signal.';Sammenligningen mellom det opprinnelige signal og det innhentede signal kan skje ved hjelp av et ikke vist opptegningsapparat som ikke inngår i oppfinnelsen. ;Det systera til utlesning av data som er vist skjematisk på fig. 2,, omfatter en leser 30 som kan lese numerisk rnagnetbåndinfor-mas jon og levere et numerisk kodet signal, anordninger 32 til å omdanne dette signal til et binært signal som via en "interface"-krets 34 tilpasses etterfølgende regneelementer som ikke inngår i oppfinnelsen. Som illustrerende eksempel kan disse organer i samsvar med hva som har vært antydet ovenfor, være et system 38 av type IBM 7 tilkoblet en datamaskin 40 av type IBM 1130 . Forbindelsen 42 formidler da ordrer som stammer fra båndleseren 30 og er addressert til regne-maskinen 38. Omvendt formidler forbindelsen 44 ordrer fra regne-maskinen 38 til båndleseren 30. ;Fig. 3 er et oversiktsskjema over anordningene 10 på fig. 1. ;Disse omfatter vesentlig en registrerende sampler 50 som ved sin inngang 12 (som er systeminngangen) mottar det analoge datum som skal innhentes, og en analog-numeri.sk omformerkrets 52 tilknyttet sampleren 50. Kretsen 52 har N parallelle utganger hvis det omdannede binærord er på N bits. På fig. 3 er N eksempelvis forutsatt lik 12. De tolv utganger er markert med betegnelsene a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, 1. Kretsene 50 og 52 styres av anordninger 54 som leverer samplingsfrekvensen. ;Som illustrerende eksempel kan kretsen 50 være av type SHA IA, som markedsføres av Société Analog Devices. Kretsen 52 kan være av typen ADC 12 QZ fra samme selskap. Omformningstiden er på 40 mikro-sekunder for 12 bits. Omformningen skjer under funksjonsperioden for sampleren 50. Disse to kretser og deres styreanordninger er velkjent av fagfolk. ;Fig. 4 er et oversiktsskjema over den form for buffertlager;som fortrinnsvis kan anvendes i forbindelse med oppfinnelsen. Det er et buffertlager for 16 bits, anbragt mellom utgangen fra den analog-numeriske omformer 52 på fig. 3 og inngangen til den omkodingskrets som er betegnet med 26 på fig. 1. Et slikt lager er gunstig, for på den ene side avhenger den strøm av data som frembringes av omformeren, av samplingsfrekvensen, og på den annen side er opptegningstakten på magnetbåndet fast og avhenger av kodekretsen og opptegningsapparatets egenskaper. ;Lagerets utførelse og funksjon følger av de følgende hensyn og forhold: Rekkefølgen av frembringelsen av sekvensen av binærord be-høver ved denne anvendelse ikke å forandres, så der behøves ikke noe lager med en tilfeldig tilgjengelighet. Man kan dermed bruke et system hvor det, første innkommende ord også er det første utgående ord, altså et system av typen "FIFO" ("First in - First out"). Lageret er inndelt i to soner 54 og 56, hver på 128 ord å 16 bits. Disse to soner kan f.eks. omfatte kretser av utførelsen MM 5055 som markeds-føres av National Semiconductor, og som er firedobbelte registre med statisk forskyvning på 128 bits. Inngangene a, b, c m, n, o, p er felles for de to soner. Lagerets utgang er koblet til de to soner 54 og 56 med brytere 62 og 64, som f.eks. er av typenDM 8095 fra National Semiconductor. Mellom inngang og utgang befinner binær-signalet seg i sin opprinnelige tilstand. Tilstanden av kretsene 62 og 64 er bestemt ved to styresignaler, hvorav det ene formidles av forbindelsen 66 og bestemmer opptegningssonen og det annet formidles av forbindelsen 68 og bestemmer utlesningssonen. Tids-styringen av hver lagersone besørges av et monostabilt ledd 70 for sone 54, resp. 72 for sone 56. Hvert av disse monostabile ledd styres enten av inngangsuret 74 eller av utgangsuret 76, alt etter tilstanden av kretsene 59, 61, 63 og 65, som er analoge med kretsene 62 og 64. Kretsene 69, 71 og 73 er inverterende porter. ;De 16 utganger fra lageret er markert med a', b'f c'. m', n', o<1>, p'. Disse kretser gjør det således mulig å opptegne i én sone av lageret og samtidig utlese i den annen. ;Fig. 5 er et oversiktsskjema over en krets som gjør det mulig;å omdanne det fra lageret uttatte, parallelle binærord til et serielt ord. Denne krets, som er betegnet med 80, har 16 innganger tilknyttet utgangene a', b', c' n', o', p' fra lageret, en ;styreinngang 82 og en utgang 84. Kretsen er en multiplekser, f.eks. av type SN 74150 fra Texas Instruments. Kretsen 80 omformer det parallelle binærord som den mottar, til et serielt binærord, som avgis via dens utgangsforbindelse 84. ;Et slikt serielt binærord er anskueliggjort på fig. 6 for tilfellet av en kode av typen uten retur til null-nivå, også kalt NRZ-L ("Non return to Zero-level"). ;Den omkodingskrets som er vist skjematisk på fig. 7, gjør det mulig å omdanne de serielle binærord som fås fra den foregående krets, til et ord i annen kode. Den kode som er valgt her, er en fase-modulasjonskode (såkalt "bi-phase-Space"-kode). Denne kode er særlig bestemt ved normer som er offentliggjort på side 40 i dokument 106-71 fra "Inter-Range Instrumentation Group", Pulse Code Modulation (PCM) Standards, Telemetry Working Group. Den er definert som følger: - En overgang finner sted ved begynnelsen og ved slutten av perioden, hvis varighet representerer ett bit. En tilstand "1" er representert ved fravær av faseforandring (dvs. ved en overgang) i midten av bit-perioden. En tilstand "0" er representert ved en fasedreining på 180° (dvs. ved fravær av overgang) i midten av bit-perioden. , Fig. 8 anskueliggjør et ord 1 denne kode i siste linje, som er markert med (90). Dette ord tilsvarer 0010110. Det er et ord av denne karakter som fås ved hjelp av kretsen på fig. 7. Denne krets omfatter : En inverterende logisk port 86 hvis inngang via forbindelsen 84 er tilkoblet demultiplekser-kretsen på fig. 5. Denne port mottar således det serielle binærord som er vist i første linje (84) på ;fig. 8 (her altså ordet 0010110...). Porten 86 leverer ved sin utgang 85 det komplementære serielle ord som er vist i annen linje (85) på fig. 8, ;en vippe 87, f.eks. av typen SN 7474 fra Texax Instruments, hvis utgang Q benyttes og leverer et "murkrone"-signal som vist i tredje linje Q (87) på fig. 8, ;en NAND-port 88 som ved sine innganger mottar det serielle kom-pletterte binærord og utgangssignalet Q fra vippen 87. Denne port kan f.eks. være av typen SN 7400, ;en vippe 89 av JK-type, f.eks. type SN 7473, hvis utgang 90 leverer det ved fasemodulasjon kodede signal. Signalet som påtrykkes inngangene J og K, er vist i fjerde linje JK (89) på fig. 8, ;et monostabilt ledd 91 hvis utgang Q formidler pulser i henhold til femte linje på fig. 8, betegnet Q (91). Denne krets kan f.eks. være av typen SN 74121. Den styrer vippen 89. Tidsdiagrammet på fig. 8 anskueliggjør hvorledes det serielle ord som er vist i første linje, ved hjelp av denne krets omdannes til et fasemodula-sjons-kodet ord, som vist i siste linje, for den ovenfor definerte ;y;kode.;Som illustrerende eksempel kan de pulser som avgis av utgangen Q fra kretsen 91, ha en lengde av 1,3 yS, og varigheten av ett bit kan være 20,8 ys. Utgangstakten fra kodekretsen på fig. 7 er 48.000 bits pr.* sekund.

Fasemodulas jons-kodingen har interesse i to henseender. For det første er dens frekvensspektrum snevert, da det utgjøres av to frekvenser hvorav den ene er det dobbelte av den annen. Det er således ikke nødvendig at overføringselektronikken for et signal transponert i denne kode slipper likestrømkomponenten igjennom.

For det annet inneholder denne kode sin egen tidstakt likesåvel

som en enkelt overføringslinje, så et enkelt spor på magnetbåndet i tilfellet av oppfinnelsen overfører såvel den binære informasjon som den tilknyttede urfrekvens.

Det signal som har vært kodet numerisk i fasemodulasjonskoden, opptegnes på magnetbåndet hos en båndspiller som f.eks. 20 på fig. 1. En slik båndspiller kan f.eks. være utført i likhet med apparatet av type 2021 som markedsføres av. Société MDS. Dette apparat er på en gang lese- og registreringsapparat. Det kan dermed også tjene til gjenopprettelse av det registrerte numeriske signal for behandlings-kretsene.

Lesesystemet vil nå bli beskrevet under henvisning til fig.

9-11.

Fig. 9 viser en lesekrets. Den omfatter for det første en leser 100 som leverer et numerisk signal svarende til det numeriske signal som er registrert på magnetbåndet. Dette signal formidles av forbindelsen 101. Det er vist i første linje (101) av tidsdiagrammet på fig. 10. Sigalet tilsvarer det i siste linje av tidsdia grammet på fig. 8. Den etterfølgende krets 102 er en differensier-ingskrets. Den mottar det leste signal og frembringer ved hvert nivåskift av inngangssignalet en puls på sin utgangstilslutning 103. Disse pulser er vist i annen linje (103) på fig. 10. Kretsen 104 er et monostabilt ledd, f.eks. av type SN 74121. Den pådras ved til-bakefallet av hver differensiert puls. Dens varighet, f.eks. 14 mikrosekunder, ligger mellom tidsintervallene mellom de pulser som frembringes av en serie av "1"-signaler, f.eks. 10,4 mikro-sekunder, og tidsintervallene mellom de pulser som frembringes av en serie av "0"-signaler, if.eks. 20,8 mikro-sekunder. De pulser som representerer overgangen i midten av bit-perioden (og angir "1" i fasemodulasjonskoden), blir uvirksomme, da de opptrer under det bistabile ledds funksjonstid. Kretsene 104 leverer ved sin utgang Q de gjenopprettede urpulser som er vist i tredje linje Q (104) av tidsdiagrammet på fig. 10. Den gjenopprettede frekvens er her 48 kHz.

En logisk port 106 av NAND-type mottar de pulser som formidles av forbindelsen 103, og de pulser som avgis av utgangen Q fra det monostabile ledd 104. Den avgir ved sin utgang 107 pulser utelukkende under funksjonstiden for det monostabile ledd 104, jfr. femte linje

(107) på fig. 10. Disse pulser utløser det monostabile ledd 108,

som f.eks. er av typen SN 74121. Dette ledd blir bare utløst når en puls som representerer et "1", foreligger ved inngangen 101. Denne puls opptrer ved utgang Q fra 108, jfr. sjette linje Q (108) på fig. 10. Funksjonstiden for det monostabile ledd 108 er likeledes justert til 14 mikro-sekunder, slik at den inkluderer grensen mellom to suksessive urpulser. Den fornyede nivåstigning som markerer hver urpuls som formidles av den forbindelse 105 som er tilknyttet utgang Q fra 104, utløser en vippe 110, f.eks. av typen SN 74100, idet hver puls. via forbindelsen 105 påtrykkes dens inngangs-taktledning 111. Utgangen 112 fra denne vippe 110 avgir et "1." hvis et "1" foreligger ved inngangen til 110 (altså ved utgangen Q fra 108) på det tidspunkt da en urpuls påtrykkes den. Utgangen 112 leverer således det gjenopprettede serielle binærord - jfr. siste linje (112) på fig. 10 - som tilsvarer det ord som blir formidlet av utgangen 84 fra demultiplekserkretsen, og som er vist i første linje (84) på fig. 8.

Omdannelsen av dette serielle binærord til et parallelt binærord kan skje ved hjelp av en demultiplekserkrets som f.eks. utgjøres av et skiftregister. Dette er vist på fig. 11, hvor skiftregisteret er sammensatt av to seriekoblede registre 114 og 116, hvorav det første ved sin inngang mottar det binærord som avgis av vippen 110 via forbindelsen 112. Disse enkeltregistre kan f.eks. være av type SN 74164. De to registre 114 og 116 har sine innganger henholdsvis 115 og 116 koblet til utgangen Q fra en monostabil krets 120, styrt av den fornyede nivåstigning av hver urpuls som gjenopprettes av kretsen 109 på fig. 9. Slutten av hver puls levert av det monostabile ledd 120 kobler registrene 114, 116 ett skritt frem, slik at det serielle binærord suksessivt blir innført i sin helhet. De tilsvarende bits opptrer ved slutten av innføringen på forbindelsene a", b", c", d".. n", o", p".

Kretsene på fig. 9 og 11 kan benyttes for det omvendte system som er betegnet med 26 i oversiktsskjemaet på fig. 1. I dette omvendte system kan numerisk-analog-omformeren f.eks. være av typen DAC 12 QZ fra Analog Devices.

Det gjenopprettede parallelle binærord ved utgangen fra kretsen på fig. 11 svarer til den samplingsverdi som opprinnelig ble inn-hentet av innhentningssystemet på fig. 1. Behandlingen av dette ord kan således foretas 1 de etterfølgende beregningselementer som ikke inngår i oppfinnelsen.

Det sier seg selv at man ikke ville overskride oppfinnelsens ramme ved ikke å benytte analog-numeriske omformere til å innhente data som allerede var kodet i numerisk form. Heller ikke ville man overskride oppfinnelsens ramme ved ikke å bruke sampler. Man kan likeledes anbringe en analog multiplekser foran sampleren og dermed f.eks. multipleksere.16 analoge veier markert med ordets første 4 bits og omdanne hvert til et ord som omfatter de 12 følgende bits av ordet på 16 bits. Ved lesningen gjør en kanalvelger som dekoder markeringen av veien med 4 bits, det mulig å gjenopprette en analog vei blant de 16 registrerte. Man kan også multipleksere og markere flere veier som allerede er numerisert.

Anvendelsen for numerisk behandling av massespektra er bare anført som illustrerende eksempel, idet den utgjør en foretrukken anvendelse av systemet ifølge oppfinnelsen, men det sier seg selv at dette system kan anvendes til å innhente hvilke som helst data som man vil underkaste en numerisk behandling, spesielt for studium av optiske spektra eller av paramagnetisk elektronisk resonans .

Claims (9)

1. System til innhentning av data, omfattende et opptaksystem

   som er innrettet til å registrere vedkommende data, og som under gjenopprettelsen av de registrerte data er tilknyttet et lese-

   system, karakterisert ved at opptaksystemet omfatter :

   a) anordninger til å omdanne hvert datum til et numerisk signal, og

   b) en numerisk magnetisk båndspiller med tilhørende opptegningskretser, som registrerer det numeriske signal.
2. 2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at systemet til å oppta data dessuten inneholder en kontrollkrets som utgjøres av

   a) en leser for det i båndspilleren inneholdte bånd, innrettet til å levere et numerisk kodet signal svarende til det registrerte signal, og

   b) anordninger til å omdanne dette numeriske signal til analogt signal som gjenoppretter det innhentede analoge datum.
3. 3. System som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at lesesystemet omfatter:

   a) en leser for det nevnte numeriske magnetbånd, innrettet til å levere et numerisk kodet signal svarende til det registrerte signal,

   b.) anordninger til å omkode dette kodede signal til et binært signal og

   c) anordninger til å tilpasse dette binære signal til etterfølgende regneelementer.
4. 4. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at anordningene til å omdanne hvert datum til et numerisk signal omfatter :

   a) en lagrende sampler som mottar de nevnte data 1 analog form og avgir analoge stikkprøver,

   b) en analog-numerisk omformer som har en inngang og N utganger, og som mottar hver analog stikkprøve og omdanner den til et parallelt binærord på N bits, som opptrer på de N utganger,

   c) et buffertlager som har N innganger forbundet med den analog-numeriske omformers N utganger, og som lagrer binærordet samt er tilknyttet opptegnings- og lesekretser,

   d) en multiplekser som har N innganger og en utgang, og som mottar det lagrede parallelle binærord på N bits fra lageret og omdanner det til et serielt binærord på N bits, samt

   e) en omkoder som mottar det serielle binærord og omkoder det til et numerisk kodet signal som kan opptegnes på et magnetbånd.
5. 5. System som angitt i kravene 2-4, karakterisert ved at anordningene hos styrekretsen til å omdanne det nevnte numeriske signal til analogsignal som gjenoppretter det innhentede analoge datum, omfatter:

   a) en,omkoder som mottar det leste numeriske signal om omkoder det til et serielt binærord på N bits,

   b) en omformer som har en inngang og N utganger, og som mottar det serielle binærord på N bits og omdanner det til et parallelt binærord på N bits, og hvis N utganger er tilknyttet de N innganger til buffertlageret, og

   c) en numerisk-analog omformer som har N innganger og en utgang, og som mottar et parallelt binærord på N bits fra buffertlageret og omformer det til et analogt signal som gjenoppretter det innhentede analoge datum.
6. 6. System som angitt i krav 3, karakterisert ved at anordningene til å omkode det kodede signal som fås etter lesningen, omfatter:

   a) en omkoder som mottar det nevnte kodede signal og omkoder det til et serielt binærord på N bits, og

   b) en demultiplekser som har en inngang og N utganger, og som mottar det serielle binærord på N bits fra omkoderen og omdanner det det til et parallelt binærord på N bits.
7. 7. System som angitt i krav 4 eller 6, karakterisert ved at den nevnte omkoder hos systemet til opptak av data omkoder et serielt binært signal til et signal som opptrer i fasemodulert kode, og som er det signal som opptegnes på magnetbåndet, og ved at de nevnte omkodere hos systemet til lesning av data og hos kon-trollkretsen omkoder et signal som er kodet ved fasemodulasjon,

   til et serielt binærsignal.
8. 8. System som angitt i krav 4 eller 7, karakterisert ved at de serielle binærord opptrer i kode uten tilbakegang til null.
9. 9. Anvendelse av et system som angitt i et av de foregående krav, til opptak og numerisk behandling av data avgitt av et spektrometer, særlig et massespektrometer.