NO761030L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et vannfortynnbart bindemiddel for lakker og farger på basis av syntetiske harpikser.

De filmdannende bindemidler som inngår i lakker

og farger har i stor utstrekning foreligget oppløst i et flyktig organisk oppløsningsmiddel. På grunn av de stigende priser for de organiske oppløsningsmidler, skjerpede krav til tillatte opp-løsningsmiddelnivåer■i luft blant annet ved målearbeider samt de eksplosjons- og brannrisiki som oppløsningsmiddeldampene med-fører, har man i stadig større utstrekning forsøkt å utvikle bindemidler som er dispergerbare eller oppløselige i vann. I mange vannbaserte farger som i dag foreligger på markedet, foreligger bindemidlet i form av en dispersjon, en lateks som oppnås ved emulsjonspolymerisering. Mangler med lateksfarger er blant annet en lav glans i fargefilmen og en tendens til "wet edge".

En annen mulighet for å oppnå vannbaserte farger er å anvende vannoppløselig polymerer som bindemiddel (se f.eks. I.H. McEwan i "Role of water in water reducible paint formulations", J. of Paint Technology 4_5, 33 (1973)). De vannoppløselige polymerene har som regel lavere molekylvekt og flere ioniserbare grupper enn de polymerer som anvendes i oppløsningsmiddelbaserte farger og lakker. Et øket antall ioniserbare kan f.eks. oppnås ved at man.ved fremstillingen av en polyester eller et alkyd av-bryter forestringsreaksjonen tidligere enn normalt. Vannresi-stensen og hårdheten hos filmer fra vannoppløselige bindemidler er derfor som regel lave.

Målet for foreliggende oppfinnelse har vært å unn-gå manglene ved hittil kjente oppløsningsmiddelbaserte og vannbaserte bindemiddelsystemer. Dette har på en meget tilfreds-stillende måte kunnet oppnås ved å utnytte en innenfor andre teknikker tidligere tillempet mikroemulegeringsteknikk.

Oppfinnelsen angår således et vånnfortynnbart bindemiddel for lakker og frager på basis av syntetiske harpikser og dette karakteriseres ved at det omfatter en harpiks med egenskaper som er vanlige for harpikser for oppløsningsmiddel-baserte systemer, tilsatt vann og, med dette dannende en kolloidal, termodynamisk stabil oppløsning, en såkalt mikroemulsjon, ved en tilsetning av en eller flere emulgatorer med en slik hydrofil-lipofil balanse at oppløsningens solubiliserende virkning er av et tilstrekkelig nivå, og eventuelt tilsatt hjelpemidler for 1) nøytralisering, av harpiksens eventuelle frie syregrupper og 2) viskositetsregulering, koagulering og fordamping av vannet ved filmdannelsen. Lakkens påførbarhet kan således lett reguleres med for harpiksen vanlige oppløsningsmidler.

Med mikroemulsjon menes i denne sammenheng en kolloidal, termodynamisk stabil oppløsning der den dispergerte "fase" har en partikkelstørrelse under 0,1 ym. En slik mikro-emulsj on er således i fravær av pigmenter en klar eller en svakt opak oppløsning. Strukturen kan variere. Vannet kan således enten være inkludert i omvendte miceller, såkalte w/o mikroemulsjoner eller I^-oppløsninger, eller utgjør den kontinuerlige fase med bindemidlet solubilisert i rettvendte miceller, såkalte o/w-mikroemulsjoner eller L-^-oppløsninger. I enkelte tilfeller der volumene av vann og organisk fase er omtrent like store og emulgatorinnholdet er lavt, tilsvarer mikroemulsjonens struktur sannsynligvis uregelmessige sadelfigurer. Den ifølge oppfinnelsen utnyttede mikroemulsjon utgjør således en kolloidal micellær oppløsning som dannes spontant i motsetning til de såkalte hydrosoler som ble innført på 1960-tallet. (H.P. Beardsley og R.N. Selby, "Acrylic Hydrosols - A new Concept in aqueous coating systems", J. of Paint Technology 4_0, 263 (1968)') i hvilke bindemiddelfasen dispergeres til mikrodråper .ved kraftig mekan--isk bearbeiding.

De kolloidale oppløsningene, mikroemulsjonene, har funnet flere tekniske tillempninger og har vært kjent siden 1940-tallet (J.H. Schulman, Nature 1943). De har dog ikke funnet an-vendelse innenfor farge- og lakkindustrien, sannsynligvis på grunn av at det som regel har vært nødvendig med relativt høye emulgatorinnhold (15-25%) for å oppnå mikroemulsjoner med like store innhold av vann og organisk fase, noe man har forventet skulle medføre dårligere filmegenskaper og samtidig økede omkost-ninger (innholdet av emulgator i den tørkede film er av størrel-. sesorden 30%).

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan imidlertid mi-kroemulsj onbaserte lakker -og farger fremstilles under opprett-holdelse av gode lakk- og fargefilmegenskaper på tross av nær-været av emulgatorer.

Selyom oppfinnelsen kan tillempes på de spesial-syntetiserte vannoppløselige polyestere som har et syretall på 50-60, er foreliggende oppfinnelse ikke i første rekke rettet mot disse.. Fordelene ved de ifølge oppfinnelsen anvendte mikroemul-sj oner er blant annet 1) at samme polymere bindemiddel.som anvendes, i oppløsningsmiddelbaserte farger kan anvendes, 2) at mikroemulsjonen utgjør en termodynamisk stabil tilstand innenfor dennes temperatureksistensområde, hvorved kun en meget liten energitilførsel er nødvendig ved homogenisering, 3) at intent eller kun en meget liten mengde organisk hjelpeoppløsnings-middel behøver tilsettes og at disse kan velges blant oppløs-ningsmidler med lav toksisitet av en type som er vanlig for den angjeldende harpiks, og 4) at det oppnås filmer med høy glans.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende for farger og lakker hvis bindemiddel er basert på alkyd med for oppløs-ningsmiddelbaserte alkyders karakteristiske syresalt (5-30),

men oppfinnelsen er i prinsippet like anvendbar på andre bindemidler av polyestertypen slik som akrylater, oljefrie alkyder, polyestere, epoksyestere og modifiserte alkyder, f.eks. med polyuretan og/eller epoksy. Harpiksene b.ør helst ha noen frie syregrupper, noe som som regel er tilfelle for disse typer harpikser .

Mikroemulgerte bindemidler av omvendt micellær type der vannet'er innesluttet i micellene og der bindemidlet eventuelt sammen med et organisk oppløsningsmiddel utgjør den kontinuerlige "fase", kan fremstilles med emulgatorer av anionisk, kationisk, amfotær og ikke-ionisk type eller med blandinger derav. Eksempler på egnede emulgatorer av anionisk type er organiske syresalter av typen

der R- utgjøres av en mettet eller umettet

alkyl-, alkylaryl- eller naftenylrest med minst 5'karbonatpmer og R1, R2, R^og R^kan være like eller forskjellige og lik H, CH^j C2H^3 CH2CH2OH osv. Også Na- og K-salter av syrene gir gode mikroemulsjoner, men kjemikalieresistensen hos de herdede filmer blir i dette tilfelle som regel noe nedsatt. Kationiske emulgatorer som er egnet for mikroemulgering av bindemidlen.e er f.eks. forskjellige organiske aminer med minst 5 karbonatomer og som er nøytralisert av en uorganisk eller organisk syre slik som saltsyre eller eddiksyre, f.eks. oktylammoniumklorid eller diiso-butylfenoksyetoksyetyldimetylbenzylammoniumklorid ("Hyamin 622") eller alkylpyridiniumsalter osv. Egnede ikke-ioniske emulgatorer er f.eks. alkylfenylpolyetylenglykoler, spesielt nonylfenylpoly-etylenglykoler, med 6-16 etylenoksydgrupper.

Spesielt egnet som emulgatorer er de der enten emulgatoren, emulgatorionet eller dettes motion ved herdigen reagerer med .bindemiddelsystemet. For eksempel kan emulgatorens OH-grupper reagere med en tilsatt herdelakk av typen melamin eller karbamid eller i tilfelle lufttørkende lakker kan det anvendes emulgatorer hvis hydrokarbonkjede er umettet.

Oppfinnelsen skal belyses ytterligere nedenfor i tilslutning til et antall utførelseseksempler, de ledsagende tabeller og tegningsdiagrammene.

Ved forsøkene ble det anvendt delvis a) et magert pelargoniealkydharpiks med 30% oljelengde (modifiserende tilsetning) og med bruttosammensetningen 23 3 7 vekt-% pelargoniesyre, 37,0 vekt-% trimetylolpropan og 39,3 vekt-% ftalsyreanhydrid,

b) en halvfet tallfettsyrealkyd med 50% oljelengde og med bruttosammensetningen 48 vekt-% talloljefettsyre, 25,0 vekt-%

tetråmetylolmetan ("Penta A"), 26,0 vekt-% ftalsyreanhydrid og 1,0 vekt-% maleinsyreanhydrid samt c) en fet soyaoljealkyd med 63% oljelengde og med bruttosammensetningen 6l vekt-% soyaolje, 15 vekt"Penta A" og 24 vekt-% ftalsyreanhydrid. Forskjellige L2-mikroemulsjoner av de forskjellige alkyder gjengis med opplysninger om emulgator, oppløsningsmiddel, sammensetning og viskositet i de følgende tabeller 1-4.

Pelargoniealkydene ble herdet ved tilsetning av en herdelakk. Som herdelakk ble det anvendt "Peramin 3265" som er en butanolforetret melaminharpiks og som foreligger som 65%-ig oppløsning i butanol. Det ble tillempet et tørrstoff-forhold alkyd:melamin'på 80:20. I^-mikroemulsjoner tålte innblanding av herdelakk uten sprekkdannelse. Herdingen ble utført ved 150°C i 35 minutter. Resultatene er sammenfattet i tabell 5-Lakkfilmene ble prøvet med henblikk på pendelhårdhet før og etter to timers vannkontakt, pennhårdhet og kjemikalie-resistens. Lakkfilmer oppnådd fra mikroemulsjoner og hvisemul-gator ble utgjort av fettsyresalter av aminer eller ammoniakk ga lakkfilmer med minst like gode egenskaper som når alkyden ble opp-løst i sitt tradisjonelle oppløsningsmiddel bestående av xylen og butanol. Lakkfilmer oppnådd med mikroemulsjoner av ammoniumlau-rat som emulgator oppnådde høyere pendelhårdhet etter vannkontakt enn lakkfilmer basert på oppløsningsmiddel.

Spesielt foretrukne mikrcemulsjoner som.kan fortynnes uendelig eller til minst 70% med vann kan oppnås ved hjelp av ikke-ioniske emulgatorer, spesielt de av typen alkylfenylpoly-etylenglykoleter sammen med en godt balansert mengde base samt mindre mengder av en alkohol, etylglykol (etylenglykolmonoetyl-eter.) eller et annet for alkyden vanlig oppløsningsmiddel. Det organiske oppløsningsmiddel tilsettes for å oppnå en bearbeidbar lakkviskositet. Tabell 4 gjengir mikroemulsjoner av soyaoljealkyd som ved hjelp av forskjellige nonylfenylpolyglykoletere ga mikroemulsjoner. Hvis rent vann byttes mot vann. inneholdende en base og hvis forholdet emulgator:base balanseres godt, kunne det oppnås uendelig fortynnbare alkyder. Følsomheten for dette forhold fremgår av fig. 1-7 der heltrukne linjer angir isotrope oppløsninger der det som emulgator ble anvendt en nonynfenyl-polyetylenglykoleter med ca. 10 etylenoksydgrupper ("EMU 09")

og som base dietanolamin (DETA).

Lakkblandingen 1 besto av 7,0 g pelargoniealkyd, 3,0 g tallfettsyrealkyd, 1,0 g etanol og 0,333 g DETA. Forholdet alkyd:DETA var således 30:1. Lakkblanding 2 besto av av 7,0 g pelargoniealkyd, 3,0 g fettsyrealkyd, 1,0 g etanol og 0,667 g DETA. Forholdet alkyd:DETA var således.15:1. Lakkblanding 3 besto av 7,0 g pelargoniealkyd, 3,0 g tallfettsyrealkyd, 1,0 g etanol og 1,0 g DETA. Forholdet alkyd:DETA var således 10:1. Lakkblanding 4 besto av 7,0 g pelargoniealkyd, 3,0 g tallfettsyrealkyd, 2,5 g etanol og 0,833 g DETA. Forholdet alkyd:DETA var således 12:1. Lakkblanding 5 besto av 7,0 g pelargoniealkyd, 3,0 g tallfettsyrealkyd, 2,5 g etanol og 1,2 g "EMU 09".

Hvis det ble anvendt ovnsherdende alkyder, måtte det anvendes en vannoppløselig.herdelakk hvis ikke mikroemulsjonen skulle sprekke ved herdelakktilsetningen. Når det. gjelder lufttørkende alkyder, bør det anvendes oppløsningsmiddelfrie sikkativer. Nedenfor gjengis det noen eksempler på lakkblandin-ger fremstilt ved hjelp i vann .mikroemulgerende bindemidler ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

7,0 g pelargoniealkyd, 3,0 g tallfettsyrealkyd, 2,5 g etanol, 0,8 g dietanolamin og 1,4 g nonynfenylpolyetylen-glykoleter med ca. 10 etylenoksydenheter ("EMU 09") ble oppvarmet og homogenisert. Til den oppnådde lakkblanding ble det satt vann inneholdende dietanolamin slik at vannets pH-verdi'var 9. Lakkblandingen var uendelig fortynnbar. Til en prøve med vann tilsatt til en vannkorisentrasjon på 5.0% ble det satt en vannopp-løselig melaminharpiks ("Cibamin M 100") slik at det ble oppnådd . et forhold mellom alkyd og melamin på 85-15 samt en spormengde p-toluensulfonsyre. Den klare isotrope oppløsning hadde en noe høy viskositet hvorfor det før påstrykning ble tilsatt ytterligere etanol hvoretter herdingen ble gjennomført. Herdingen skjedde ved 150°C i 30 min. Den herdede filmen var klar, blank og'jevn og oppviste en god kjemikalieresistens.■ Verktøy og kar kunne rengjøres med rennende vann.

Eksempel 2

10 g pelargoniealkyd, 2,5 g etanol, 0,9 g trietanolamin og 1,4 g "EMU 09" ble blandet hvoretter 70% vann med pH 9

(regulert med trietanolamin) ble tilsatt. Det ble tilsatt en herdelakk ("Cibamin ML 1000 GB") slik at det ble oppnådd et for-, hold mellom alkyd og melamin på 85:15. Den isotrope blanding ble strøket ut og herdet til en hård og blank film ved 80°C i løpet av 60 min.

Eksempel 5

10 g tallfettsyrealkyd, 2,5 g etylenglykolmono-etyleter (etylglykol), 0,6 g dietanolamin og 1,4 g "Wasc" ble blandet og homogenisert ved oppvarming til forhøyet temperatur. Vann med en pH-verdi på 9 oppnådd ved tilsetning av dietanolamin ble tilsatt under omrøring. Også etter "uendelig" fortynn-ing var oppløsningen klar og isotrop. ("Wasc" er en nonylfenyl-polyetylenglykol med ca. 12 etylenoksydgrupper).

Eksempel 4

8 g pelargoniealkyd, 2 g etanol, 1,0 g "Berol 296"

(nonynfenylpolyetylenglykol med ca. 16 etylenoksydgrupper), 0,8 g trietanolamin ble blandet hvoretter det ble tilsatt vann med en pH-verdi på 9- Mikroemulsjonen kunne fortynnes uendelig uten at det skjedde noen fasseparering.. Eksempel 5

8,0 g soyaoljealkyd, 2,0 g etylglykol og 0,10 g "Wasc" ble blandet hvoretter det ble tilsatt 0,2 g dietanolamin. Vann med en pH-verdi på 10 (dietanolamin) ble tilsatt. Det ble oppnådd en .uendelig fortynnbarhet.

Eksempel 6

8 g soyaoljealkyd, 2. g etylglykol, 0,25 g av en blanding bestående av 20 g 25%-ig ammoniakk og 3 g natriumhydroksyd og 1,4 g "EMU 09" ble blandet og fortynnet til et vanninn-hold på 50% med destillert vann.

Eksempel 7

Pelargoniealkyd og tallfettsyrealkyd ble blandet under oppvarming med etanol, hvoretter den varme lettflytende lakkoppløsning ble tilsatt dråpevis under oppvarming til en konsentrert pigmentpasta bestående av 68% rutil TiC^, 10% tallfettsyrealkyd og 22% etylglykol. Deretter ble det tilsatt melamin ("Cibamin M 100"), "EMU 09", dietanolamin og vann med en pH-verdi på 9- Den oppnådde mikroemulgerende .alkydfarge fikk følgende sammensetning: 50 g pelargoniealkyd, 1,7 g tallfettsyrealkyd, 18 g "Cibamin M 100", 33 g pigmentpasta, 10 g "EMU 09", 7 g dietanolamin, 30 g etanol og 100 g dietanolamin-vann-oppløsning med pH 9- Fargen ble strøket ut og herdet ved 150°C i 30 min. Det ble oppnådd en.hvit, blank og feilfri fargefilm. Pensel og malespann kunne rengjøres ved skylling under rennende vann.

Eksempel 8

8,0 g pelargoniealkyd, 1,0 g etylglykol, 1,0 g "EMU 09" og 0,3 g dietanolamin homogeniseres hvoretter det oppnås en mikroemulsjon ved tilsetning av vann hvis pH-verdi var justert til 9 ved hjelp av dietanolamin, under lett omrør-ing. Vanninnholdet kunne varieres fra 0-100% under opprett-holdelse av en klar isotrop oppløsning. Etter tilsetning av vannoppløselig herdelakk til en 50%-ig mikroemulsjon og herding ble det oppnådd en. helt klar lakk uten den minste tendens til

gulfarging.

Eksempel 9

.8,0 g pelargoniealkyd, 2,0 g- etylglykol, 1,0 g

"EMU 09" og 0,1 g DETA.+ 0,2 g konsentrert ammoniakkoppløsning ble mikroemulgert med 50% vann, hvoretter en herdelakk ("Cibamin ML 1000 GB") ble tilsatt i et forhold alkyd:herdelakk lik 80:20. Etter. herding ved li40°C i 40 min. ble det oppnådd en klar hvit

film som viste en god vann- og acetonresistens.

Eksempel 10

Forsøket i eks. 9 ble gjentatt, men med ammoniakken byttet ut mot natriumhydroksyd. Den oppnådde film var etter herding klar, men noe myk og ble etter 2 timers vannkontakt meget myk og svakt- blåaltig.

Eksempel 11

Til en blanding av 8,0 g pelargoniealkyd, 2,0 g etanol, 1,0 g "Wasc", 0,2 g DETA og 0,2 g AKOH)^ble det satt. vann. Det ble oppnådd en mikroemulsjon som kunne fortynnes opp-til 100% vann.

Eksempel 12

For å undersøke hvilke typer ikke-ioniske emulgatorer som ga klare mikroemulsjoner ved romtemperatur ble det gjennomført en serie forsøk med følgende standardresept: 8,0 g pelargoniealkyd, 2,0 g etylglykol, 0,5 g dietanolamin, 1,0 g emulgator, 0-100% vann med pH 9- Følgende typer av ikke-ioniske emulgatorer ble prøvet.

A. Fettalkoholpolyetylenoksydaddukter der fettalkohol utgjøres av en kommersiell blanding av C12 —°S C-^-alkoholer. Isotrope vannoppløsninger med 0-100% vann ved romtemperatur ble oppnådd hvis middelahtallet etylenoksydgrupper lå mellom 4 og 16. De med flere etylenoksydgrupper ga uendelig fortynnbare oppløs-ninger først ved høyere temperatur. (Dette er typisk for alle ikke-ioniske emulgatorer da deres maksimale solubiliseringsevne oppnås i nærheten av deres "phase inversion temperature" (PIT),

som er direkte avhengig av etylenoksydkjedens lengde. Eksempel

på kommersielle emulgatorer er "Berol 056", "Berol 060" og "Berol 057" ) ..

B. Fettalkoholpolyetylenglykoletere basert på C-^g-C2Q-fettalkoholer. Disse gir helt isotrope vannoppløsninger

inntil ca. 50% vann ved romtemperatur. Kommersielle.emulgatorer

med.4 ("Berol 063"), 6 ("Berol 064"), 10 ("Berol 065") og 18 ("Berol 070") etylenoksydgrupper ble prøvet. Ved forhøyet temperatur kunne ytterligere vann mikroemulgeres med de to sist-nevnte. C. Etylenoksydaddukter av sorbitanmonoestere.

Kommersielle emulgatorer som ble prøvet var'raono-lauratesteren ("TWEEN 20") og monopalmitatesteren ("TWEEN 40") med i en gjennomsnitt 20 etylenoksydgrupper pr. molekyl. I begge tilfellene ble det oppnådd uendelig fortynnbare mikroemulsjoner ved .romtemperatur.

D. Nonylfenylpolyetylenglykoletere.

Kommersielle emulgatorer som ble prøvet ved romtemperatur og s.om ga uendelig fortynnbare mikroemulsjoner.var de med i gjennomsnitt 8 ("Berol 267"), 10 ("Berol 09"), 12 "Wasc") og l6 ("Berol 296") etylenoksydgrupper.

E. Spesielle ikke-ioniske emulgatorer.

Visse spesielsyntetiserte ikke-ioniske emulgatorer ble også prøvet, nemlig et heksanolderivat med 2 propylenoksyd-enheter og deretter 4 etylenoksydenheter. Denne emulgator ga uendelig fortynnbare mikroemulsjoner ved romtempteratur. Etylen-oksydadduktet av etanol med i gjennomsnitt 7 etylenoksydgrupper ga ved romtemperatur en mikroemulsjon med maksimalt .18% vann, men derimot kunne ytterligere vann mikroemulgeres ved lavere temperatur.

Claims (13)

1. Vannfortynnbart bindemiddel for lakker'og farger på basis av syntetiske harpikser, karakterisert ved at det inneholder et harpiks med kjemiske- og fysikalske egenskaper normale for oppløsningsmiddelbaserte harpikser tilsatt vann og med dette dannende en kolloidal termodynamisk stabil oppløsning, en såkalt mikroemulsjon, ved en tilsetning av en eller flere emulgatorer med en slik hydrofyl-lipofil balanse at oypløsningen solubiliserende virkning er av tilstrekkelig nivå, og eventuelt- også tilsatt hjelpemidler for nøytralisering av eventuelle frie syrergrupper i harpiksen og/eller viskositetsregulering,.. koagulering og fordamping av vannet ved filmdånn-elsen.

2. Vannfortynnbart bindemiddel for lakker og farger på basis av syntetiske harpikser og omfattende et harpiks méd kjemiske og fysikalske egenskaper som er vanlige for oppløs-ningsmiddelbaserte harpikser tilsatt vann og en eller flere emulgatorer og eventuelt også tilsatt hjelpemidler for nøytrali-sering av eventuelle frie syregrupper i harpikset og/eller hjelpemidler for viskositetsregulering, koagulering og fordamping av vannet ved filmdannelsen, karakterisert ved at emulgatorene er av i og for seg kjent type og opp--viser en slik hydrofil-lipofil balanse at oppløsningens solubiliserende virkning er av tilstrekkelig nivå til at harpiksen med vann skal danne en kolloidal, termodynamisk stabil micellær opp-, løsning, en såkalt mikroemulsjon.

3- Bindemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at harpiksen er av typen polyester, epoksyestere, akrylat eller blandinger derav.

4. Bindemiddel ifølge krav 3, karakteris-, e r t v e d at harpiksen er et alkydharpiks eller en modifisert alkydharpiks.

5. Bindemiddel ifølge krav 4, karakterisert ved at harpiksen har et syretall mellom 5 og 30 mg KOH/g.

6. Bindemiddel ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at emulgatoren er av anionisk, kationisk , amfotær eller ikke-ionisk type eller en hvilken som helst blanding derav.

7. - Bindemiddel ifølge krav 6, karakterisert ved -at emulgatoren er et amin- eller ammoniumsalt av en middels lang fettsyre.

8. Bindemiddel ifølge krav 7, karakterisert ved at emulgatoren er et ammonium- eller dietanol-aminsalt av kaprinsyre.

9. Bindemiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at emulgatoren er en alkylfenylpolyglykoleter og at harpiksens frie syregrupper er nøytralisert med en base.

10. Bindemiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at emulgatoren er en nonylfenylpolyglykoleter med 6-16 etylenoksydgrupper og at basen utgjøres av et ørganisk amin.

11. Bindemiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at emulgatoren er en nonylfenylpolyglykoleter med 8,12 etylenoksydgrupper og at basen utgjøres av dietanolamin.

12. Bindemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det som hjelpemiddel er tilsatt et oppløs-ningsmiddel som er gjengs for angjeldende harpiks.

13. Bindemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det som hjelpemiddel er tilsatt et oppløs-ningsmiddel i form av et vannoppløselig organisk oppløsnings-middel slik som etanol eller etylglykol.