NO760424L - - Google Patents

Description

Apparat for blanding av brennstoff og luft (forgasser)

Denne oppfinnelse vedrører blandeinnretninger for brenn-stoffer av luft- og væsketypen og mer spesielt en anordning som blander flytende brennstoff og luft og tilveiebringer en ensartet luftbrennstoffblanding under alle driftsforhold for et eller flere forbrenningsområder, såsom sylindrene i en motor med indre forbrenning eller forgassermotor hvor fullstendig forbrenning av luftbrennstoffblandingen finner sted.

Oppfinnelsen er særlig nyttig i forbindelse med en forgasser for forgassermotorer og oppgaven over bakgrunnen for oppfinnelsen skal derfor gis i forbindelse med forgasseren. Konstruksjon og drift av forgassere for bensinmotorer som stadig forbedres har vært gjenstand for intens forskning og utviklings-arbeide, særlig etter den drastiske økning av oljeprisen og andre medfølgende prisøkninger og dessuten etter innføring av de for-, skjellige reguleringer, forordninger og bestemmelser angående utslipp av forurensninger fra biler til atmosfæren. I amerikanske forskrifter 40 CF.R. 85.076-1 av 1. juli 1974 forutsettes således maksimalt eksosutslipp for biler av 1976 modell på 0,41 g hydrokarbon pr. kjøretøymil, 3,4 g karbonmonoksyd pr. kjøretøymil og-0,4 g nitrogenoksyder pr. kjøretøymil (U.S.-mil).

Man har således forsket og utviklet teknikker til forbedring av sammenblandingen mellom flytende brennstoff og innløps-gass som trekkes inn gjennom forgasseren i den hensikt å utvikle en jevn ensartet blanding, av luft og brennstoff over hele drifts-område for motoren. Flere slike forgasserutkast er beskrevet og vist i U.S. patent 3 778 038 til Eversole. Forgassere av Eversole-typen er stort sett venturirørformet og omfatter et øvre avlangt parti som avsmalner nedover til en minimal diameter samt et nedre parti som utvides utover fra det sted hvor diameteren er minst. Et i lengderetningen innstillbart reguleringslegeme er anbragt i forgasseren og danner sammen med det øvre parti en så- kalt innsnevringssone. Brennstoffutløp sprøyter brennstoff inn i luftstrømmen ved eller umiddelbart foran stedet med minst diameter. Divergeringsvinkelen for det nedre parti er holdt ganske liten, dvs. at tverrsnittsarealet i den nedre seksjon øker med avstanden som får en kjegle med en spiss vinkel på 6 til 18°. Ifølge patentet tillater dette dannelsen av to soner i den nedre seksjon, nemlig en supersonisk sone hvor hastigheten av brenselluftblandingen øker til supersonisk hastighet og en subsonisk so-ne, hvor hastigheten av luftgassblandingen retarderes til subsonisk hastighet.

Hovedulempen ved denne kjente forgasser av"Éversole"-typen er at lufthastigheten gjennom forgasseren må reguleres om-hyggelig for å sikre utviklingen av sonisk og supersonisk hastighet for brenselluftblandingen. Utviklingen av slike hastigheter er kritisk for dannelsen.av forbrennbare brenselluftblandinger.

Plutselige endringer i motorens hastighet eller akselerasjon kan forekomme og forårsake driftssvikt som skyldes nedsatt lufthas-tighet eller ufullstnedig forbrenning med medfølgende utslipp av forurensninger i atmosfæren.

En hensikt med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en ny og forbedret blandeanordning for flytende brennstoff og luft som under alle driftsforhold sikrer en ensartet brennbar blanding av flytende brensel og luft for et eller flere forbrenningsområder.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny og forbedret forgasser for bensinforbrenningsmotorer som sikrer en ensartet og jevn brennstoffluftblanding med konstant brennstoff til luftforhold over hele driftsområdet for de for-skjellige operasjonsforhold for vedkommende motor.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forgasser som reduserer bensinforbruket i motoren sammenlignet med tidligere kjente forgassere av lignende type og som samtidig reduserer betydelig utslippet av forurensningsstoffer over hele driftsområdet av motoren.

Disse, og andre hensikter har man ifølge oppfinnelsen oppnådd ved å tilveiebringe en forgasser som omfatter et hus som har deri et venturiformet blandekammer, en øvre mottakseksjon for inntaksluft og en nedre seksjon hvorfra brenselluftblandingen slippes ut til et forbrenningsområde. Flere radialt adskilte tilførselsporter for flytende brennstoff er utformet i blandings-

kammeret umiddelbart under stedet med minimal åpning.

Et reguleringslegeme er anbragt for bevegelse i lengderetningen i huset og sammen med blandekammerets divergerende vegg dannér en gradvis tiltagende innsnevringssone hvor brennstoffvæsken blandes med luft for tilveiebringelse av en ensartet brennbar blanding med konstant forhold mellom brennstoff og luft. Reguleringslegemet og husets nedre seksjon danner også en turbulenssone hvor brennstoffluftblandingen som slippes ut fra innsnevringssonen flyter frem og tilbake mot reguleringslegemet og den nedre seksjon.

Reguleringslegemet er fortrinnsvis formet av to koniske kjeglestubbseksjoner anordnet med basiser vendende ende mot ende. Basisene av de to seksjoner hår samme diameter og denne diameter er større enn den minimale diameter av det venturiformede blandekammer. • For dannelse av den innsnevrede sone med gradvis tiltagende areal er konvergeringsvinklene for blandingskammerets divergerende vegg og den øvre koniske seksjon av reguleringslegemet de samme. Når reguleringslegemet har beveget seg maksimalt oppover i blandekammeret, kommer reguleringslegemets øvre seksjon i anlegg med blandekammerets divergerende vegg for avstengning av gasstilførselsportene. Under driften av motoren beveger reguleringslegemet seg frem og tilbake i blandekammeret i samsvar med motorbrukerens kontroll av gasspedalen. Under akselerering drives reguleringslegemet nedover for økning av innsnevringssonens størrelse og dannelse av større volum brennstoffluftblanding for tilførsel til motorens sylindre. Fra tomgang til full gass (full throttle) vil forholdet mellom innsnevringssonens innløp og innsnevringssonens utløp holde seg konstant. Fortrinnsvis er utløpets åpningsareal det dobbelte av innløpsåpningen. Opprett-holdelse av det konstante forhold er avgjørende for oppnåelse av en ensartet brennstoffluftblanding under alle driftsforhold for motoren. Når brennstoffluftblandingen har passert innsnevringssonen, strømmer den mot husets nedre seksjon og reguleringslegemets nedre koniske seksjon. Derved dannes det turbulens og en ytterligere forstøvning av det væskeformede brennstoff og sammenblanding av brennstoffvæsken med luft-finner sted.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp

av eksempler under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et perspektivriss av en forgasser til bruk i"en forgassermotor og utført i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt tildels brutt av forgasseren ifølge fig. 1 hvor snittet er tatt langs linjen 2-2 på figuren og sees i pilenes retning,fig. 3 er et grunnriss til fig. 1, fig. 4 et snitt med noen deler brukket av gjennom forgasseren ifølge fig. 1 og viser stillingen mellom noen av delene når motoren er stanset, og fig..

5 viser et snitt, hvor også noen deler er brukket av, gjennom

forgasseren ifølge fig. 1 og viser stillingen når motoren løper med fullt turtall.

Ved den foretrukne, utførelse av oppfinnelsen som er vist på fig. 1-5, er oppfinnelsen tilpasset til å brukes som en forgasser i en bensinforbrenningsmotor. Stort sett består forgasseren av to hovedenheter, nemlig en flottørstyrt eller flottørregulert brennstoffbeholder 10 hvis konstruksjon og virkemåte er konvensjonelle og en blandeenhet 12 for blanding av luft og flytende brennstoff hvis konstruksjon og driftsmåte omfattes av oppfinnelsen.

Enheten 12 omfatter et åpent sylindrisk hus 13 som har tre seksjoner, nemlig en øvre seksjon 14, en midtre seksjon 16 med noe mindre diameter enn den øvre seksjon 14 samt en nedre seksjon 18 med noe mindre diameter enn den midtre seksjon 16. Den øvre seksjon 14 er hovedsakelig utformet som en ring og danner luftinnløpsseksjonen til enheten 12. Den øvre seksjon 14 er på vanlig måte forbundet med et luftfilter (ikke vist).

Ut fra den øvre seksjon 14 og gjennom midtseksjonen 16

i huset strekker seg et blandekammer hvori sammenblandingen av den innførte luft og det væskeformige brensel finner sted, hvilket skal beskrives detaljert nedenfor. Blandekammeret er dannet av en innsats 20 som er en del av huskonstruksjonen 13. Innsatsen 20 danner en venturiformet åpning i huset 13 og med dette for øyet omfatter en øvre vegg 20a i den øvre seksjon 14 som strekker seg radialt innover fra husets 13 vegg, en vegg.20b som konvergerer nedover mot et sted hvor åpningen er minst, samt en vegg 2 0c som divergerer utover fra stedet med minst åpning mot husets 13 vegg som omgir den midtre seksjon av huset 13.

Hverken utstrekningen eller kohvergeringsvinkelen for innsatsens 20 vegg 20b er særlig kritisk for oppfinnelsens virkemåte. Alt som kreves er at veggen 20b er utført og anordnet slik at det tilveiebringes en viss akselerasjon for inntaksluften som suges inn av motoren gjennom huset 13. Derimot er veggens 20c konvergeringsvinkel kritisk for anordningens tilfredsstillen-de virkemåte. Fortrinnsvis divergerer veggen 20c kraftig fra stedet med minste åpning med en vinkel i området fra omtrent 32 til 48° og fortrinnsvis 45°.

Utformet i innsatsen 20 umiddelbart under stedet for den minste åpning finnes et antall jevnt fordelte radiale brennstoff tilførselsåpninger 22. Disse åpninger forsynes samtidig med flytende brennstoff fra en brennstofftilførselsledning 24 i form av en sirkulær åpning 24 utformet i husets 13 vegg. Fortrinnsvis finnes det minst tolv radiale åpninger med mellomrom på tredve grader, i innsatsen 20. Man antar at flere åpninger enn tolv kan benyttes i anordningen med like bra resultat.

Størrelsen av hver av de radiale brennstofftilførsels-åpninger henger direkte sammen med størrelsen av luftspjeldet (ikke vist) i bensintilførselsbeholderen 10. Som kjent tillater luftspjeld øyeblikkelig tilførsel av gass fra en brennstoffbeholder til.forgasseren uten fading. I forgassere som er utført i samsvar med oppfinnelsen har man benyttet åpninger med diameter på 1,1 mm, 0,9 mm og 0,7 mm i innsatsen 20.

De radiale åpninger 22 er utformet i innsatsen umiddelbart under stedet med minste åpning i blandekammeret og ikke ak-kurat på nevnte sted, for derved å trekke full fordel av den øke-de innløpshastighet for luften og det reduserte undertrykk som råder på stedet for minimal åpning. På denne måte drives bensin nen som suges inn gjennom de radiale åpninger 22,fullstendig inn i inntaksluften og forstøves av samme.

Huset 13 omfatter også en festeflens som går ut fra husets nedre seksjon 18. Huset er festet til motorens manifold (ikke vist) ved at flensen er anbragt innved manifolden og festet på samme med bolter. Som et valgfritt trekk og som vist på tegningene kan en ytterligere brennstoffdyse 2 7 være anordnet i innløpsseksjonen 14. En slik brennstoffdyse vil vanligvis være med når forgasseren ifølge oppfinnelsen skal erstatte en konven-sjonell forgaær med fire løp (fire venturi - four-barrel carbur-etor), men ikke i forgassere med enkelt eller dobbelt venturi. En injektor vil tilveiebringe det ytterligere flytende brennstoff som måtte være nødvendig for igangsetting av motoren.

Som vist best på fig. 2,3 og 4 er et regulatorlegeme 28 anordnet for bevegelse i lengderetningen i huset 13. Legemet 28 er dannet"av to seksjoner 28a og 28b som hver er utformet som avkortede kjegler (kjeglestubber). Kjeglestubbenes basiser ven-der mot hverandre. Kjeglenes basisdiameter er større enn diame-meterens åpning dannet av innsatsen 20. Seksjonen 28a har meget kortere lengde enn seksjonen 28b og konvergerer, ut fra basisen med en vinkel som er mindre enn seksjonens 28b konvergeringsvinkel, men den samme som divergeringsvinkelen for innsatsens 20 vegg 20c. Konvergeringsvinkelen er fortrinnsvis 4 5° og kan ligge i området fra 32 til 48°. Som vist best på fig. 2 og 5 avgrenser seksjonen 28a av regulatorlegemet og divergeringsveggen 20c av innsatsen en innsnevringssone hvor det flytende brennstoff som tilføres gjennom åpningene 22, suges inn i inntaksluften, blandes med denne og fordeles jevnt i denne.

Konvergeringsvinkelen for seksjonen 28b ligger i området fra 56 til 64°. Den forholdsvis store lengde av seksjonen 28b danner sammen med midtseksjonens 16 vegg et forholdsvis stort område (turbulenssone), hvor luftbrennstoffblandingen utsettes for kraftig turbulens for ytterligere forstøvning av brennstoffvæsken og sammenblanding med inntaksluften.

Plasseringen av regulatorlegemet 28 i huset 13 og ut-formingen av innsatsen 20 og regulatorlegemet 28 er slik at den øvre seksjon 28a strekker seg inn i luftinntaksseksjonen 14, men legger.seg an mot innsatsens divergeringsvegg 20c for avstengning av de radiale brenselporter .22 og for å hindre at luft strømmer gjennom blandekammeret når motoren ikke er i drift (fig. 4). Når motoren er i drift, danner "regulatorlegemets øvre seksjon 28a og innsatsens divergerende vegg 20c en innsnévringssone som inntaks-luf ten, som strømmer gjennom sonen, suger brennstoffet inn i fra åpningene eller portene 22. Innsnevringssonens inntaksåpning er plassert ved de radiale brennstoffporter 22, mens utløpsåpningen befinner seg ved overgangen mellom de to kjegler 28a og 28b som danner regulatorlegemet. Når brennstoffet drives med inn i innsnevringssonen, forstøves det av luften og fordeles jevnt i samme for dannelse av en en ensartet luftbrennstoffblanding.

Man vil se at innsatsen 20 og regulatorlegemet 28 danner en innsnevringssone hvor det eksisterer et konstant forhold mellom innsnevringssonens innløps- og utløpsåpning uansett motorens driftsforhold. Uavhengig av hvor regulatorlegemet 28 måtte befinne seg i enheten 12 (full åpning som vist på fig. 5 eller tomgangsåpning som vist på fig. 2)., vil det være et konstant forhold på omtrent 2:1 mellom områdene av utløpsåpningen og innløps-åpningen. Når så åpningsarealet i innsnevringssonen øker fra innløpet mot utløpet under alle driftsforhold, vil den mengde brennstoff og luft som tilføres turbulenssonen og deretter inn- taksmanifolden, være i direkte forhold til den brennstoffmengde og luftmengde som finnes ved innløpsåpningen til innsnevringssonen. Nedsettelsen av blandingens hastighet på vei fra innsnevringssonens innløp til sonens utløp vil være den samme under alle driftsforhold. På denne måte oppnås det til enhver tid en riktig avpasset blanding av flytende brennstoff og luft. Det dannes fortrinnsvis brennstoffblanding som under alle driftsforhold har et brennstoff/luft-forhold på omtrent 1:19.

Som nevnt bevirker konfigurasjonen av regulatorlegemet 28 og huset ytterligere sammenblanding av brennstoffet og luften

i turbulenssonen etter at blandingen har passert innsnevringssonen. Denne omrøring eller sammenblanding skyldes turbulensen som frembringes når brennstoffblandingen strømmer frem og tilbake met husets 13 vegg og veggen til regulatorlegemets 28 nedre seksjon 28b. Den ytterligere blanding bevirker ytterligere forstøv-• ning og ytterligere forbedring av ensartetheten av fordelingen av det forstøvede brennstoff i den innførte luft.

Regulatorlegemet 28 er anordnet dreibart på en pinne 30 som strekker seg gjennom husets 13 senter. En fjær 32 er anordnet i regulatorlegemets 2.8 nedre seksjon 28b og presser stadig regulatorlegemet 28 oppover til anlegg med innsatsens 20 divergerende vegg 20c.

Pinnen 30 bæres av en bæreskinne 33 som forløper diame-tralt over luftinnløpsseksjonen 14 av huset 13. Skinnens 32 ender er forbundet med to føringstapper 34a og 34b som løper nedover på hver sin side av huset 13 og er forbundet med to drivar-mer 36a,36b ved hjelp av ledd 38a,38b. Leddet 38b er fjærbelastet. Armene 36a og 36b er forbundet ved hjelp av en aksel 40 (fig. 3). Armen 36b er avlang og omfatter en forbindelsespinne 41 som på vanlig måte danner forbindelsen til akseleratoren,såsom ert gasspedal for en bensindreven motor.

Når gasspedalen presses ned for akselerering, drives pinnen 41 nedover. Armen 36b dreier da akselen 40, slik at fø-ringstappene 34a og 34b drives nedover. Bæreskinnen 33 beveges nedover og regulatorlegemet 28 forskyves bort fra innsatsen 20 ét stykke som svarer til den vertikale forskyvning av pinnen 30 som bærer legemet 28. På lignende måte. fører gasspedalens bevegelse i retarderingsretningen til en bevegelse av regulatorlegemet 28 oppover og mot anlegg med innsatsen 20.

Den ende av armen 36b som ligger motsatt forbindelses-pinnen 41, er forbundet med et ledd 42 som igjen gjennom et for- bindelseselement•44 er i forbindelse med en fjærbelastet ventil-nål 46 plassert i brennstoffbeholderen 10. Ventilnålen 46 er anordnet slik i beholderen at nålens spisse ende kommer til anlegg med en brennstoffutløpsåpning 48 i beholderen 10. Ventilnålen 4 6 regulerer utstrømningen av brennstoffet fra beholderen 10 og gjennom utløpsåpningen 48 til en brennstofftilførselskanal 50. Den sistnevnte munner ut i den sirkulære brennstoffordelingskanal 24 som er utformet i innsatsen 20.

Brennstoffbeholderen 10 inneholder også en flottør 52 som samvirker med en flottørnål 54 beliggende i hovedledningen 56 for tilførsel av brennstoff som er i di-rekte forbindelse med motorens brennstofftank. Flottøren 52 og nålen 54 regulerer brennstoffnivået i brennstoffbeholderen slik at volumet holdes konstant.

Fig. 2 gjengir den relative stilling av innsatsen 20 og regulatorlegemet 28 i forgasseren ifølge oppfinnelsen når motoren, som styres fra forgasseren,går på tomgang. Fjæren 32 som er anbragt i regulatorlegemet 28, presser legemet til anlegg med innsatsen 20. Luft som suges inn av motoren gjennom huset 13, overvinner fjærbélastningen-og skiller såvidt regulatorlegemet 28 fra innsatsen 20. Med et lite gap mellom den øvre kjegle 28b

av regulatorlegemet og innsatsens divergerende vegg 20c vil brennstoffet flyte fra beholderen 10 gjennom brennstofftilførselsled-ningen 50, ringkanalen 24 i huset 13 og til tilførselsåpningene 32 i innsatsen 20. Inntaksluften suger brennstoffet fra portene 22 inn i innsnevringssonen mellom kjeglen 28b og den divergerende vegg 20c og brennstoffet forstøves av luften i sonen. Brennstoffet fordeles jevnt i form av små dråper i inntaksluften i innsnevringssonen. Innløpsluften strømmer med maksimal hastighet på det sted hvor den kommer i kontakt med det væskeformige brennstoff. Brennstoffet blandes derfor med luften og forstøves av samme. Ut fra dette punkt eller sted avtar brennstoffluftblan-dingens hastighet gradvis ettersom blandingen passerer gjennom innsnevringssonen. Blandingen opptar omtrent dobbelt så meget areal ..ved utløpsåpningen for innsnevringssonen enn ved sonens innløpsåpning.

Når blandingen befinner seg utenfor innsnevringssonen, strømmer den frem og tilbake i turbulenssonen dannet mellom regulatorlegemets nedre seksjon 28b og husets 13 vegg for ytterligere forstøvning og sammenblanding av det forstøvede brennstoff med inntaksluften. Deretter mates blandingen frem til motorens sylindre. Forholdet luft/brensel er fortrinnsvis 19:1, men andre forhold kan forekomme. Forholdet vil være avhengig av hva slags type motor som forgasseren benyttes med. Forholdet kan også va-riere i samsvar med spesielle krav for vedkommende motor. Den på tegningene viste og ovenfor omtalte utførelse sikrer utmerket brennstofføkonomi og reduksjon av forurensningsutslipp. Utførel-sen kan imidlertid modifiseres for oppnåelse av maksimal brennstof f utnyttelse pr. mil med forholdsvis beskjedne utslipp av forurensninger, eller på den annen side maksimal reduksjon av forurensningsutslipp kombinert med rimelig brennstofføkonomi. Kon-struksjonen kan varieres ved forandring av konvergeringsvinkelen fer regulatorlegemets 28 øvre kjegle 28a.

Når man betjener akseleratoren (gasspedalen) for økning av motorens turtall, trekkes armen 36b nedover for dreining av forbindelsesarmen 4 0 med den følge at regulatorlegemet beveges bort fra innsatsen 20. Samtidig bevirker dreiningen av armen 36b at reguleringsnålen 4 6 i brennstoffbeholderen 10 løftes, slik at større mengde brennstoff kan nå tilførselsåpningene 22 i innsatsen 20.

Som vist på fig. 5 danner regulatorlegemet 28 og innsatsen 20 en forholdsvis stor innsnevret sone som tillater bedre og kraftigere sammenblanding av større mengder brennstoff med luft. Arealet ved innsnevringssonens utløpsende danner imidlertid samme forhold til arealet ved innsnevringssonens innløpsåp-ning, nemlig 2:1. Således dannes samme ensartede blanding av brennstoffvæske og luft i innsnevringssonen under denne drifts-tilstand med fullt åpent spjeld som tilfelle var under tomgang og som vil tilveiebringes for et hvilket som helst operasjonsforhold i motoren. Brennstoff og luft blandes på ny i turbulenssonen etter å ha passert innsnevringssonen og den fullstendig ensartede blanding av brennstoff og luft tilføres motorens sylindre.

Man vil forstå at forgasseren ifølge oppfinnelsen sikrer en ensartet brennbar blanding av flytende brennstoff og luft under alle betingelser for motoren og alle turtall. Fordelene ved den nye forgasser er det reduserte brennstofforbruk og reduksjon av forurensende utslipp. Motorens turtall kan reduseres til lavere enn 400 omdr./min. og det kan benyttes bensin med lavere oktantall og motoren vil allikevel løpe jevnt og sikkert under alle forhold.

Videre tillater oppfinnelsen at forgasseren kan utføres med mindre høyde, fordi blandekammerets og regulatorlegemets ut-forming sikrer en fullstendig forstøvning av brennstoffet innen-for et forholdsvis begrenset område. Dessuten kan forgasseren ifølge oppfinnelsen gjøres større for å kunne brukes som erstat-ning for konvensjonelle forgassere med flere løp.

Claims (12)

1. Apparat for blanding av flytende brennstoff og inntaks-luf t, omfattende en inntaksseksjon for innføring av luft, et venturiformet blandekammer med kammerets konvergerende vegg i ett med seksjonen for inntaksluft og inn i hvilket kammer inntaksluften ledes av. inntaksseksjonen, karakterisert ved at blandekammeret omfatter brennstofftilfø rselsinnretninger for til-førsel av flytende brennstoff til inntaksluften umiddelbart under stedet med minste åpning, en turbulensseksjon i ett med blandekammerets divergerende vegg, og et regulatorlegeme utformet som øvre og nedre kjeglelignende seksjoner som har felles basis og er anordnet for bevegelse frem og tilbake i det minste i blandekammeret og turbulensseksjonen, hvor den øvre kjeglelignende seksjon av regulatorlegemet og blandekammerets divergerende vegg når de ikke er i kontakt med hverandre, danner en gradvis økende innsnevringssone hvori brennstoffet blandes med og forstøves av inntaksluften, og hvor den kjeglelignende nedre.seksjon av regulatorlegemet danner i turbulensseksjonen en turbulenssone hvori brennstoffluftblandingen som kommer ut fra innsnevringssonen utsettes for turbulens for ytterligere forstøvning av brennstoffet og ytterligere sammenblanding med luften.

2- Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at konvergeringsvinkelen for regulatorlegemets øvre seksjon og for blandekammerets divergerende vegg er den samme og ligger i området fra omtrent 32 til omtrent 48°.

3- Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at konvergeringsvinkelen er 4 5°.

4- Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at regulatorlegemets nedre seksjon tilspisses fra basisen nedover en vinkel liggende mellom omtrent 56 og omtrent 64°.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at tilspisningsvinkelen for den nedre seksjon av regulatorlegemet er 60°.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at tilførselsinnretningen for brennstoffet omfatter et antall jevnt fordelte radiale brennstof f tilf ørselsporter. utformet i blandekammerets divergerende vegg umiddelbart under stedet for den minste åpning.

7. Apparat ifølge krav 6, . karakterisert ved at i det minste tolv jevnt fordelte radiale brennstofftilførselsporter er utformet i blandekammerets divergerende vegg.

8. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at regulatorlegemet er i form av øvre og nedæ . avkortede kjeglesek-sjoner (kjeglestubber) med en felles basis med diameter som er større enn diameteren til den minste åpning i blandekammeret og •hvor regulatorlegemet er anordnet for resiprokerende bevegelse mellom en stilling hvori regulatorlegemets øvre seksjon strekker seg utenfor stedet med minste åpning i blandekammeret og er i anlegg med blandekammerets divergerende vegg for avstengning av bren-seltilførselsinnretningen og.en stilling hvor .regulatorlegemets øvre seksjon er beliggende under stedet for minste åpning i blandekammeret og danner med blandekammerets divergerende vegg en stor innsnevringssone hvoi brennstoffvæsken blandes med og forstøves av inntaksluften.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at det omfatter en avløpsseksjon for brennstoffluftblandingen som er i ett med turbulenssonen og hvor luftinnføringsseksjonen, det venturiformede blandekammer, turbulensseksjonen og utløpsseksjonen er utformet i et stort sett sylindrisk hus.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at regulatorlegemet har en sentral boring som strekker seg langs hele lengden og videre omfatter festeinnretninger for understøt-telse og bevegelse frem og tilbake av regulatorlegemet i huset, hvilke innretninger omfatter en bæreskinne som strekker seg diame-tralt over luftinntaksseksjonen av huset, en pinne som er anordnet sentralt i huset og strekker seg gjennom regulatorlegemets sentrale boring og er forbundet med bæreskinnen samt leddinnret-ninger som er koblet til begge ender av bæreskinnen og innrettet til å bevege denne frem og tilbake i avhengighet av det mekaniske trykk som de utsettes for.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at apparatet omfatter en brenstoffvæskebeholder, innretninger for sammenkobling av beholderen med brennstofftilførselsinnret-ningen, og innretninger som er forbundet med leddinnretningene for kontroll av mengden av brennstoffet som tilføres tilførsels-innretningen i overensstemmelse med regulatorlegemets stilling i huset.

12. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at regulatorlegemet er fritt roterbart rundt pinnen og omfatter en fjærinnretning anordnet i regulatorlegemet og rundt pinnen for å tvinge regulatorlégemet oppover langs pinnen og til anlegg med blandekammerets divergerende vegg.