NO760399L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer grupperinger av rundtstrålende antenner. Ofte er det nodvendig å anvende to rundtstrålende.antenner eller flere i et begrenset område. Dette er vanligvis tilfelle ombord i fly., Imidlertid er det vanskelig å instal-lere og frem for alt mate disse antenner uten å forstyrre strålingen for minst en av dem. Forstyrrelsene skyldes hovedsake-

lig det faktum at mateledningen for minst en antenne passerer foran en annen antenne og forstyrrer dennes stråling i den ret- . *'

ning 1 den befinner seg i. Dette er ennå mer omtålig~når bol- v- tj. genes polarisasjon er sirkulær eller rettlinjet hellende (i tilfelle mottagning av bolger hvis polarisasjon kan være hori-sontal eller vertikal).

Et formål med oppfinnelsen er å frembringe en gruppering av rundtstrålende antenner som ikke er utsatt for denne forstyr-reise. ' '\

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en gruppering

av rundtstrålende antenner med meget stor håndbredde og hvilken som helst polarisasjon.

Ifolge oppfinnelsen har de rundtstrålende antenner, som består

av deler i form av et omdreiningslegeme, stilt over hverandre,"

en felles symmetriakse og mates av konsentriske koaksiallinjer som strekker seg langs symmetriaksen.

I det etterfølgende beskrives eksempler på utforminger av en antennegruppering, vist i vedlagte tegning hvor;

fig. la og b viser henholdsvis skjematisk og i perspektiv en

'"gruppering av konsentriske koaksiale bolgeledere, ! :i

fig. 2 viser et eksempel på en antennegruppering med foldede dipoler, 1 '.

fig. 3 viser en gruppering av bikoniske antenner,

fig. 4 viser en gruppering av skive-kjegle ("discone") antenner.

En gruppering av rundtstrålende antenner ifolge oppfinnelsen omfatter et sett antenner stilt over hverandre, alle med samme symmetriakse og en mateanordning bestående av konsentriske koaksiallinjer.

Fig. la og b viser mateanordningen. Denne omfatter flere konsentriske koaksiallinjer. Eksempelvis viser disse figurer et

såkalt tre-aksialt system som kan mate to uavhengige antenner. Indre koaksiallinje utgjores av lederne 1 og 2, den ytre koaksiallinje av lederne 2 og 3. Lederen 3 avsluttes ved A og mat- V"?"

ningen av den forete antenne skjer ved A mellom lederne 2 og 3. , Lederen 2 er avsluttet ved B, og matningen av den andre antennen finner sted ved B mellom lederne 1 og 2. '

Fig. 2 viser en antennegruppering av typen foldede dipoler, som ; også kalles "mansjett-dipoler". V-,V..

Den ene antennen omfatter en forste sylinderleder 11 forbundet

til koaksiallinjens leder 1, en andre sylinderleder 12 forbundet , til lederen 2 ved nivå B i fig. 3, og en "felle" ("piége") 10 for enden av lederen 1. Den andre antennen ligner den forste og omfatter en forste sylinderleder 14 forbundet til koaksiallinjens leder 2, en andre sylinderleder 15 forbundet til lederen 3 ved nivået A og en felle 13 forbundet til lederen 2. Fellen

13 kompenserer dennes returstrommer hvorved avkoblingen mellom

de to antenner okes.

Fig. 3 viser en gruppe bikoniske antenner, hver antenne bestående av to motstående avkortede kjegler. Kjeglene 21 og 22 er henholds-. vis forbundet til mateledningens ledere 1 og 2, og kjeglene 23

log 24 henholdsvis til lederne 2 og 3.

;j Disse rundtstrålende antenner kan arbeide i meget brede frekvens-^v-'bånd. ' Y.

Fig. 4 viser en gruppering av skive-kjegle (discone) antenner. /'v , Denne avviker fra foregående eksempel gan<d>ske enkelt ved at den'.A ovre kjeglen er erstattet av en skive med noe mindre diameter enn den storste diameter av den tilsvarende kjeglen.

For den ovre antenne er skiven 31 forbundet til koaksiallinjens leder 1, og kjeglen 32 er forbundet til lederen 2. For hedre antenne er skiven 33 og kjeglen 34 forbundet henholdsvis til koaksiallinjens ledere 2 og 3.

For å mate antennegrupperingen ifolge oppfinnelsen må. mateled- \ ningen nodvendigvis være av den konsentriske koaksial typen.

Imidlertid er de antenner som utgjor en antennegruppering hen-

. holdsvis forbundet til innbyrdes uavhengige mottaker- eller . sendesystemer gjennom uavhengige koaksiallinjer. For overforing , , .. fra det konsentriske koaksiallinjesystem til uavhengige koaksiallinjer må det da brukes en overgangsanordning, som enten x. :; kan være en montasje med en parallell stubb, eller en anordning som beskrevet i norsk patentansokning nr. 76.0320. . De-tre ovenfor beskrevne typer av antenner arbeider med vertikal .. polarisasjon. Imidlertid er det mulig å koble den til supple- mentære horisontale kretser for å danne en komponent med hori-sontal polarisasjon. Slike kretser er beskrevet i norsk patentansokning nr. 74.3121.

I fig. 2, 3 og 4 er ovre antenne vist med mindre dimensjoner enn , de nedre antenner. De ovre antenner kan således arbeide i et frekvensbånd omkring en hoyere frekvens enn de nedre antenner. Dette er dog ikke ubetinget. Antennenes stilling og deres mateanordning tillater de to antenner å arbeide enten i samme frekvensbånd eller i forskjellige bånd.

De hovedsakelige fordeler ved disse antennegrupperinger skyldes vesentlig rnateanordningen som er anordnet omkring systemets akse.

For det forste tillater mateanordningen å mate ovre antenne uten

å skygge for den eller de nedre antenne(r). Det blir da ingen forstyrrelse av strålingen fra disse, hvilket er umulig å oppnå ved en hver annen mateanordning.

>

For det annet avhenger ikke arbeids-frekvensbåndet for de to antenner av mateanordningen, men bare av hver antennes eget frekvensbånd, og frekvensbåndet for overgangsanordningen mellom de uavhengige koaksiallinjer og de konsentriske koaksiallinjer. Således frembragte rundtstrålende antenner kan arbeide i et frekvensbånd som kan være mer enn 5 oktaver ved centimeterbolger.

Oppfinnelsen kan likeledes anvendes på elektromagnetiske lytte-systemer, og likeledes på magnetiske deteksjonssystemer.

Claims (4)

1. Gruppering av rundtstrålende antenner omfattende minst to rundtstrålende antenner og en mateanordning for disse, karakterisert ved at antennene er stilt over hverandre langs en felles symmetriakse og at mateanordningen består av konsentriske koaksiallinjer som strekker seg til sen-trum av grupperingen langs symmetriaksen.

2. Antennegruppering som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver antenne omfatter et strålende, ledende element som er forbundet til mateanordningens ytre leder (3), og et andre strålende, ledende element forbundet til mateanordningens indre koaksiallinje (2) og gjennomløpes av denne for matning av den eller de etterfølgende antenne(r).

3. Antennegruppering som angitt i krav 2, karakterisert ved at en felle (13, 10 i fig. 2) er koblet til den indre lederen i mateanordningen og er anordnet i forhold til det strålende element som gjennomløpes av nevnte leder, på mot-satt side av det andre strålende element.

4. System for elektromagnetisk deteksjon, k a r a k t é r. i- .sert ved at det omfatter en gruppering av antenner som angitt i hvilket som helst av de foregående krav.