NO752429L - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår røkeblandinger og mer spesielt røkeblandinger inneholdende naturlige eller syntetiske svellende . leirarter.." I åét følgende anvendes uttrykket "smektitt<H>for naturlig eller syntetisk svellende leire. Denne bruk av uttrykket innbefatter raontmorillonitt, beidellitt, nontronitt, saponitt, hektoritt og anukonltt.. Montmorillonitt er hovedbestanddelen i bentonitt leirarter. som har eksepsjonelt gode vannabsorpsjons- og kationveksler-eger.skaper.

Naturlig bentonitt er et leirmineral som hovedsakelig består av montmorillonitt. et komplekst alurainiuarsilikat. Dette er naturlig assosiert med kfetioner. hovedsakelig kalsiuraioner, men også noen natriumioner. Behandling av naturlig bentonitt kan endre de assosierte kationers rel?>ttve mengder eller innføre nye kationer, men de behandlede produkter, så sel som de naturlig forekommende, betegnes kollektivt som bontonitter. Eksempelvis kan vises til kalsiumbentonitter. som betyr béntonitter i* hvilke de assosierte kationer overveiende, asen ikke utelukkende, er kalsium og natriumbentonitter. som betyr béntonitter i hvilke slike ioner overveiende, men ikke utelukkende, er natrium.

Sraektitter i f«st form er aggregater av meget små par-tikler. Spesielt har røntgenundersøkelser vist at det elementære enhetslag av montmorillonitt består avtre sjikti ot oktahedrisk sjikt av hydrargillitt-brucitt mellom to tetrahedriske sjikt av silisium og oksygen. Kationer som kan utveksles, forekommer mellom silik=5-lag. Følgelig er bentonitters egenskaper såvel som alle smektitters egenskaper i høy grad påvirket av de assosierte

utvekslingskationera natur.

Det er kjent å innblande smektitter, spesielt béntonitter, i tilvirkede røkematerlaler - for eksempel røkematerlaler i form av filmer eller andre former hvorav tobakksimulerende materiale

kan fremstilles, men hittil har denne innblanding vært utført ved oppslemning av fast smektitt og alle de øvrige ingredienser i vann ved vanlige temperaturer; hvoretter oppslemnlngen dannes til eksempelvis en film. Ved denne kjente teknikk har smektitten i det tilvirkede røkem?»ter ia le vært meget fint dispergert, selv om noen smektitter faktisk ganske godt lar seg dispergere i vann, sammenlignet med andre, for eksempel er n^triumbentonitter lettere å dispergere enn kalslumbentonitter.

Graden av disaggregering nar smektitt oppslemmes i vann, øker med energitilførselen. Under vanlige betingelser innbefattende hurtig omrøring nås et punkt hvor viskositeten når en maksimal-verdi. I det følgende skal uttrykket "findispergert smektitt" bety en smektitt i så fin dispersjon som det man får ved at den dispergere s i vann ved 15°c under tilførsel *v 0.04 og fortrinnsvis 0,08 joules/g/sek. inntil en maksimalviskositet er nådd. Oppfinnelsen tilveiebringer et tilvirket røkeraateriale omfattende et filmdannende bindemiddel uorg-nisk fyllstoff og en smektitt, hvilken smektitt er findispergert i røkematerialet.

Essensielle ingredienser i røkematerialene ifølge oppfin-nftl&en er det filmdannende bindemiddel, uorganisk fyllstoff eller tilsatsmiddel og smektitt. men andre ingredienser kan også tilblan-des, spesielt psxtikke1form&g brennbart materiale. Ytterligere ingredienser som kan anvendes, er eksempelvis fuktighetsbindende midler så som glyceroi. glykol er» gløderegulerende katalysatorer så som kaliumcitr<p>ts fargestoffert smaks- eller sromafetoffer og nikotin,

Som filmdannende bindemidler kan det anvendes cellulose-etere, for eksempel metylcellulose og særlig k?>rboksymetylcellulose og salter derav. Pektiner, stivelse, slirastoffer eller naturlige gummistoffer er, andre eksempler på filmdpnnende bindemidler som kan brukes.

Om det ønskes kan det filmdannende bindemiddel anvendes

i slike mengder rt det utgjør hovedsakelig hele det brennbare materiale eller brennstoffet i røkematerialet. Fortrinnsvis anvendes imidlertid også et ikke-bindende brennstoff, særlig et partik-kel formig brennstoff, og bindemiddelets hovedfunksjon er da å

bevirke at alle ingrediensene feeÆfeer tilstrekkelig godt for til-virkning av materialet.

Partikkelforroige brennstoffer som k?n brukes, innbefatter tobakkpulver? karbohydrater, særlig cellulose* og spesielt modifiserte karbohydrater, det vil her si karbohydrater som er under-kastet en behandling©om modifiserer en eller flere kjemiske egenskaper.

Det modifiserte karbohydrat som kan anvendes, er hensiktsmessig et termisk nedbygget karbohydrat, spesielt termisk nedbygget cellulose, eksempelvis fremstilt som beskrevet i britisk patent nr. 1 113 979 ved at karbohydrat underkastes en katalysert nedbyg-gingsprosess ved en temperatur på 100-^>50°C inntil vekten av det nedbyggede materiale er mindre enn 90$ av tØrrvekten av det opp-rinnelige karbohydrat.

Det modifiserte karbohydrat som k^n anvendes. k»n også være et f<p>st kondensat fremstilt ved syre- eller base-katalysert kondensasjon av en forbindelse mad formelen

(eller en forløper for denne) , hvor R og R , som k?»n være like eller forskjellige, representerer et hydrogenatom eller en alkyl-, hydroksyalkyl- eller formylgruppe. Slike kondensator i tilvirket form er beskrevet i britisk patent nr. 1 ?98 354.

Et ytterligere eksempel på modifisert karbohydrat som kan anvendes, er oksydert cellulose eksempelvis fremstilt som beskrevet av Kenyon et al ("Industrlal and Engineering Chemistry<1»>. bind 41, side 2 og videre).

Røkematerlaler ifølge oppfinnelsen inneholdende store andeler, eksempelvis fra 40 til 65 vekt?é, uorganisk fyllstoff er av spesiell verdi. Slike høye andeler har en gunstig virkning når det gjelder å,redusere mengden av skadelige røkbestanddeler for rø-keren. Ved passende valg pv de uorganiske forbindelser som anvendes, kan man gi røkeblandinger inneholdende 40-65% fyllstoff en hensiktsmessig forbrenningshastighet. som beskrevet i britisk patent nr. 1 799 990 Spesielt kan anionene i fyllstoffet være citrat. formiat, oksalft. tartrat. silikat, karbon-t. oksyd, klo-rid, sulfat, fosfat eller bor^t. Kationene kan spesielt være natrium, kalium, kalsium, magnesium, jern eller titan.. Foretrukne . fyllstoffer er magnesiumk^rbonat, basisk magnesiumkarbon»t, kai- siumsulf<p>t. kalsiumbofcat, natriumborat, natriumklorid, natriumorto-fosfat. kalsiumoksalnt, jernsulfat, titandioksyd. aluminiumoksyd og spesielt kalsiumkarbonat.

Nedenfor pngis typiske teektandeler av de vesentligste ingredienser i røkerasteri?lene ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til slike meng-deforhold.

Røkeblandinger fremstilt etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er fordelaktige sammenlignet med tilsvarende blandinger i hvilke smektitt er iblnndet på kéent måte uten å være findispergert.

Sigaretter som inneholder røkera?teri<p>iene ifølge oppfinnelsen, gir en mer sammenhengende<p>ske enn sigaretter som inneholder de nevnte tilsvarende blandinger.

Dette er en oppdagelse av stor betydning ved utviklingen av tilfredsstillende tobfkkerstatninger, for bruken av store andeler av fyllstoff, skjønt gunstig fra helsemessig synspunkt, fører til dannelse av fl^klignende. ikke-sammenhengende aske som er tydelig forskjellig fra tobakkaske.Denne svfkhet ved asken er merkbar for røkeren selv når tobakkerstatningen er blandet med relativt store mengder tobakk.

En ytterligere fordel med røkemateriniene ifølge oppfinnelsen ligger i bentonittens relativt gode forbrenningshemmende ' egenskaper når den innblandes i dispergert form. Det er derfor mulig å unngå eller bruke minst mulig av andre forbrenningshemmende midler: mange av disse hnr uønskede virkninger på røken. Særlig magnesiumkarbonwt, et kjent forbrenningshemmende middel, forårsaker dannelse av karbonmonoksyd.

Når et uorganisk karbonat, særlig kalsium- eller magnesiumkarbonat, er en bestanddel i det uorganiske fyllstoff, er det spesielt ønskelig at dets overflateareal ikke er større enn 0,6 m<*>/g,

spesielt fra 0,2 til 0.3 m 'g, bssert på materialet i tørr tilstand.

På denne måte k^n den relative mengde sv andre forbrenningshemmende

midler enn bentonitt nedsettes ytterligere.

Et spesielt foretrukket røkemateriole ifølge oppfinnelsen har den følgende endelige sammensetning: r

Oppfinnelsen tilveiebringer ennvidere en fremgangsmåte til fremstilling av et røkemateriale fra ingredienser omfattende

et fyllstoffdannende bindemiddel, et uorganisk fyllstoff og en smektitt, hvilken fremgangsmåte består i at man blander de nevnte ingredienser med vann, tilfører tilstrekkelig energi under blandeoperasjonen til å bevirke dispergering av smektitten i den resulterende vandige oppslemning og omdanner den resulterende oppsien*-ning til en form egnet for fremstilling©v tobakksimulerende materiale.., ■ \ " _ • _ '

I en første utf frelsesforn av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir smektitten innblandet i vann under så stor energi-tilførsel at opps&émningens viskositet ikke er mindre enn viskositeten til en oppslemning fremstilt ved blanding *v den samme smektitt og vann ved 15°C og tilførsel av 0,04, fortrinnsvis 0,08 joules^/øek.. inntil en m»ksimumsviskositet er nådd, hvoretter oppslemningen forenes med de resterende ingredienser, og den resulterende oppslemning omdannes i en form som er hensiktsmessig ved fremstilling av tobakksimulerende materiale.

I denne utførelsesform av fremgangsmåten blir smektitten dispergert for seg i vann ved agi.tering, fortrinnsvis under tilstrekkelig energitilførsel til å Øke oppslercningens viskositet til den allerede?>ngitte verdi, De andre ingrediensene i røke gl endin-gen kan hensiktsmessig oppslemmes på konvensjonell måte og forenes med den d i spe rge rte smekt itt. Ette r t i1st rekke1ig b1anding for.opp-nåelse<p>v homogenitet blir oppslemningen deretter omdannet til eksempelvis filamehter, bånd eller ark. Fortrinnsvis støpes den til en tynn film og tørres til et ark, Alternativt kan en tykk oppslemning ekstruderes til filamenter, bånd eller ark Som et ytterligere alternativ kan nwn bruke en papirfremstillingsprosess. Arket, filamentet eller båndet kan deretter opptrevles eller opp-skjæres, til en tobakksimulerende form,

Røkematerialer som er fremstilt i henhold til ovennevnte ut føre Ises form av foreliggende fremgangsmåte, h?»r en mer sammenhengende og mindre porøs struktur enn tilsvarende materialer hvor smektitten er iblandet på kjent måte. Filmer av slike materialer er derfor kjennetegnet ved lavere luftporøsitet( en parameter som kan måles som beskrevet nedenfor i innledningen til eksemplene,

LuftporØsiteten (målt som beskrevet nedenfor) til en film av røkemateriale ifølge oppfinnelsen med tykkelse 0.05-0,2 mm bør hensiktsmessig være mindre enn 1000 ral/min., fortrinnsvis mindre enn 500 ml</>min.

En annen utførelsesform sv fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen går ut på at man rører smektitten sammen med andre ingredienser som skal inngå i røkematerialet, ved en temperatur over 50°C, slik *»t smektitten dispergeres i oppslemningen. hvoretter dén resulterende oppslemning forarbeides til en tobakksimule rende form.'■■ y

Røkematerialer fremstilt ifølge sistnevnte utførelsesform oppviser porøsiteter som, skjønt lavere enn de som oppnås med tilsvarende materialer fremstilt på kjent måte, i regelen er høyere enn porøsiteten til tilsvarende materieler f «•me.ti.lt ved den første utførelsesform.. Likevel er de fordelaktige, i l.\£het med materia-lene som fremstilles ifølge den første utførelsesform, ved at de gir en mer sammenhengende = ske enn de kjente m-terinler, og ved at bentonittens forbrenningshemmende virkning økes når bentonitten innblandes på denne måte.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere ved de følgende eksempler, hvor slie deler og prosentangivelser er på vektbasis.

De kommersielt tilgjengelige smektitter som ble anvendt

i eksemplene, v<p>r som følgert

Berkonitt - i det vesentlige en kalsiumbentonitt selv om en nat-riumkarbonpt-behandling inngår ved fremstillingen fra naturlig forekommende materiale.

Aftuagel - en naturlig forekommende natriumbentonitt fr» OSA.

Fulbent 570 - en natriumbentonitt som fremstilles ved natriuroksr— bbnatbehandling «v en naturlig kalsiumbentonitt.

B erkbent CE - en natriumbentonitt som fremstilles ved natrium-

kaleiuiribentonitt,

';L*ponlte<w>(varemerka) et syntetisk hekt or itt produkt.

I alte eksemplene ble opptrevlede røkeblandinger,©lier 50/50-blandinger med opptrevlet tobnkk. anvendt for fremstilling av lål g sigaretter med lengde på 70mm og omkrete på 25 ram. Sigarettene ble røkt i en bestemt røkemaskin som pr. minutt tar 35 ml drag av2 sekund. Antall drag ble notert, idet hver sigarett ble røkt ned til en stumplengde på 20 mm.

Askekohesjt>nen tole målt ved, at man på on mikrovekt veide den askesylinder som først faller fra sigaretten ette* røking i et trekkfritt og vibrasjonsfritt rom. Hele askemengden som ble dannet ved røking av en hel sigarett, ble også veiet, og gjennom-snitts forholdet mellom vekten av den førstfallende sylinder og totalvekten av asken betegnes her askekohesjonsverdien.

Luftporøsiteter ble målt ved hjelp av en Bendtsen Mark VI porøsitetsmåler. et inntrument med hvilket man kan måle den ob-serverte luftstrøm gjennom en film ved et gitt trykk. De angitte porøsitetsverdier ble målt ved et lufttrykk på 75 mm vann under anvendelse av et 5 cm<1>' målehode og uttrykkes i ml/min.

Den termisk nedbyggede cellulose som anvendes i flere av eksemplene, var fremstilt ved impregnering ay cellulose med 7%'s ammoniumsulfaraatløsning, hvoretter cellulosen ble presset inntil den inneholdt ain egen vekt av løsningen, hvoretter den ble tør-ret ved 165°C og varmebehand3et ved 265°C inntil vekttapet var 25-305É.

EKSEMPLER 1- 3

De i tabell I angitte béntonitter ble dispergert ved at 5 deler ble innrørt i 95 deler vann i en resirkulasjonsmølle (en PUC-mØlle i stilling 3) ved 45-50°C inntil konstant viskositet var oppnådd.

Røkematerialer ble fremstilt ved at de følgende ingredienser ble oppslemmet i vann, idet bentonittene ble iblandet dispergert som i det foregående avsnitt, og oppslemningen ble støpt på en båndtørke, hvorved man fikk en film som på tørr banis veide 48-52 g/m 2 ; filmen ble tøreet og opptrevlet. Dette materitle ble blandet i 50»50-forhold med opptrevlet tobakk.

Sigaretter fremstilt av blandingene og av sammenlignings-blandinger erho3ct ved innblanding av tørr bentonitt i oppslemningene, og resultatene av røkeforsøkene er angitt i tabell 1, som også innbefatter bestemmelser av luftporøsitet i filmene.

Eksempler 4 og 5

Dispergering av de i tabell Ilaangitte béntonitter ble utført ved omrøring av 5 deler i 95 deler vann ved 45-50°C ved hjelp av et røreverk av turbintypen med liten skjærkraft (energi-tilførsel 0,007 joules/g/sek.) inntil en maksiu&l viskositet var oppnådd.

Røkeblandinger ble fremstilt ved at de følgende ingredienser ble oppslemmet i vann, idet man innblandet bentonittena dispergert som i foregående avsnitt,hvoretter oppslemningen ble støpt på en båndtørket til en film som på tørrvektbasis veide. 48-52 g/m . Den således erholdte film ble tørret og opptrevlet.

Dette materiale ble blandet med opptrevlet tobakk i forholdet 50t50.

Forsøkene med sigarettene av disse blandinger, samt fil-menes luftporøsitet er angitt i Tabell II.

Eksempler 6- 10

I disse eksempler ble de i tabell III angitte béntonitter dispergert i oppslemninger av de øvrige ingredienser i tobakkblan-dingen vedoomrøring ved 55-65°C. Oppslemningene ble stø&t på en båndtørke til en film som på tørrvektbasis veide 48-50 g/m<2>og filmen ble tørret og opptrevlet.

Sammensetningen av disse filmer var:

To serier av filmer ble fremstutt

(a) under anvendelse av grove kalsium- og magnesiumkarbo-nater med et gjennomsnittlig overflateareal på 0,25 ra<2>/g bestemt ved luftgjennomtrengelighetsmetoden ifølge P.J. Rigden i Journal of the Society of Chemical Industry, 1943, side 1-4. (b) under anvendelse av vanlig tilgjengelig findelt kalsium- og raagnesiumkarbonat med gjennomsnittlig overflateareal på 0,87 m<2>/g. 50»50-blandinger av de opptrevlede filmer og tobakk ble rullet til sigaretter, og utprøvningen ble utført som ovenfor. Forsøksresultatene er angitt i Tabell III.

Eksempel 11

Et røkemateriale ble fremstilt ved at de følgende ingredienser ble oppslemmet i vann ved 65°c og støpt til en film som deretter ble tørret.

Til sammenligning ble et røkemateriale med samme sammensetning fremstilt ved oppslemning ved 28°c. Videre ble lignende materialer fremstilt utenBerkbent CE, idet andelene av kalsium- og magnesiumkarbonat ble tilpasset slik at forholdet mellom kalsium og magnesium ble holdt konstant.

. Hver opptrevlet film ble blandet med tobakk i forholdet 50t50, og sigaretter fremstilt av blandingen ble utprøvet som angitt ovenfor. Forsøksresultatene er angitt i tabell IV.

Eksempel 12

Et røkemateriale ble fremstilt ved at de følgende ingredienser ble oppslemmet ved 60°C og støpt til en fiflna, som ble tørret.

Til sammenligning ble et røkemateriale med samme sammensetning fremstilt ved oppslemning ved 28°C.

Hver opptrevlet film ble blandet med tobakk i forholdet 50»50, og sigaretter laget av blandingen ble utprøvet som angitt ovenfor. Røkeprøver Ble ogsåuutført med sigaretter laget av opptrevlet film alene (100%). Resultatene er angitt i tabell V.

Eksempel 13

Et røkemateriale ble fremstilt ved at nedenstående ingredienser ble oppslemmet i vann ved 60°c og støpt til en film, som ble tørret.

Deler

Perlitt (Celite PPl) 28 Berkbent CE 8

Til sammenligning ble et røkemateriale med samme sammensetning fremstilt ved oppslemning ved 28°c.

Hver opptrevlet film ble blandet med tobakk i forholdet 50i50, og sigaretter laget av blandingen ble utprøvet som angitt ovenfor. Røkeforsøk ble også utført med sigaretter laget av 100% opptrevlet film. Resultatene er angitt i tabell VI.

Eksempel 14

Et røkemateriale ble fremstilt ved oppslemning av de føl-gende ingredienser i vann ved 60°C, støping til en film og tør-ring .

Til sammenligning ble en røkeblanding med samme sammensetning fremstilt ved oppslemning ved 28°c.

Hver opptrevlet film ble blandet med tobakk i forholdet 50i50, og sigaretter laget av blandingen ble utprøvet som angitt ovenfor. Resultatene er angitt i tabell VII.

Eksempel 15

En vandig dispersjon ble fremstilt ved kraftig omrøring av 3 deler Laponite i 97 deler vann ved 45-50°C inntil konstant viskositet var oppnådd.

Et røkemateria le ble fremstilt ved at nedenstående ingredienser ble oppslemmet i vann, idet Laponite ble tilsatt som en dispersjon, og oppslemningen ble støpt til en film på en bånd-tørket.

Til sammenligning ble det fremstilt en røkeblanding med samme sammensetning hvor det nevnte Laponite ble tilsatt oppslemningen som et tørt pulver.

Hver opptrevlet film ble blandet med tobakk i forholdet 50x50, og sigarettene laget av blandingen ble utprøvet som angitt ovenfor. Røkeforsøk ble også utført med sigaretter laget av 100% opptrevlet film, Resultateene er angitt i tabell VIII

Claims (25)

1. Tilvirket røkemateriale, ka ra kt© r i se rt ved at det består av filmdannende bindemiddel, uorganisk fyllstoff og en smektitt, hvor smektitten er findispergert i røkematerialet.

2. Røkemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved en luftporøsitet som er betydelig mindre enn luftporøsiteten i et tilsvarende materiale inneholdende en smektitt som åSske er findispergert.

3. Røkemateriale ifølge krav 1 i form av én film, k «-r a k t e r i s e ;r t ved at filmens tykkelse ar 0,05-0,2 mm, luft-porøsiteten mindre enn 1000 ral/min. målt ved et lufttrykk på 75 mm vann under anvendelse av et 5 cm <2> målehoffié©

4., Røkemateriale ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det filmdannende bindemiddel utgjør hovedsakelig hele det brennbare materiale.

5. Røkemateriale ifølge hvilket som helst av kravene 1*3, karakterisert ved at det også inneholder et ikke-bindende brennstoff.

6. Røkemateriale ifølge^krav 5, ka r ak torisort ved at brennstoffet er partikkelformig.

7. Røkemateriale ifølge krav /6, karakterisert ved at det partikkelformige brennstoff er et termisk nedbygget karbohydrat.

8. Røkemateriale ifølge krav 6, karakterisert ved at det partikkelformige brennstoff er termisk nedbygget cellulose.

9. Røkemateriale ifølge et av de foregående krav, ka-rakteris© r t ved at det filmdannende bindemiddel er natriumkarboksymetylcellulose.

10. Røkemateriale ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det inneholder 40 -65 vekt% uorganisk fyllstoff.

11. Røkemateriale ifølge hvilket som helst av d© foregående krav, karakterisert ved at det består av 10-50 vekt% filmdannende bindemiddel, 0-30 vekt% partikkelformig brennstoff, 40-65 vekt% uorganisk fyllstoff, 3-10% smektitt og0r 20% av andre ingredienser så som fuktighetsbindende midler og aromattoffer.

12. Røkemateriale ifølge krav 11, karakterisert ved at det inneholder 3-7 vekt% smektitt.

13. Røkemateriale ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at smektitten er en bentonitt.

14. Røkemateriale ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det uorganiske fyllstoff innbefatter et uorganisk karbonat i grov form, med et overflateareal ikke større enn 0,6 m <2> /g i tørr tilstand.

15. Røkemateriale ifølge krav 14, karakterisert , ved at det uorganiske karbonat er kalsium- eller magneslumkarbonat.

16. Røkemateriale ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at karbonatet har et overflateareal på 0,2-0,3m<2>/ g.

17. Røkemateriale ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at det består av 10-20 vekt% film] » dannende bindemiddel, 20-30 vekt% partikkelformig brennstoff, 40-50 vékt% uorganisk fyllstoff innbefattende kalsiumkarbonat i en grov form med et overf lateareal på 0,05,-0,6 m 2 /g i tørr tilstand, 3-7 vekt% dispergert natriumbentonitt og 0-^ lO% lindre ingredienser så som fuktighetsbindende midler og aromastoffer.

18. Røkemateriale ifølge krav 1 hovedsakelig som beskrevet i eksemplene.

19. Fremgangsmåte til fremstilling av et røkemateriale ifølge krav 1 ut fra ingredienser omfattende filmdannende bindemiddel, uorganisk fyllstoff og en smektitt, karakterisert ved at man blander de nevnte ingredienser med vann, til- fører tilstrekkelig energi under blandeoperasjonen til å bevirke dispergering av smektitten i den resulterende vandige oppslemning, og opparbeider den resulterende oppslemning til en form fra hvilken tobakksimulerende materiale erholdes.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at smektitten før foreningen med de øvrige ingredienser dispergeres separat i vann ved agitering til en oppslemning med en viskositet som ikke er lavere enn viskositeten til en oppslemning fremstilt av den samme smektitt og vann ved agitering ved 15°G med en energitilførsel på 0,04 joule/g/sekund inntil en maksimal viskositet oppnås.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, Jsa rakte ri sort ved at smektittoppslemningens viskositet ikke er lavere enn viskositeten til en oppslemning fremstilt av den samme smektitt og vann ved agitering ved 15°c med en energitilførsel på 0,08 joule/g/sekund inntil en maksimalviskositet oppnås.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at smektitten og andre ingredienser oppslemmes i vann ved en temperatur over 5Q°C , hvorved smektitten dispergeres i oppslemningen.

23. - Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 19-22, karakterisert ved at smektitten er en bentonitt.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 19, hovedsakelig som beskrevet i eksemplene.

25. Røkematvrialer fremstilt ved fremgangsmåten ifølge hvilket som helst av kravene 19-22.