NO751971L - - Google Patents

Abstract

Anordning til påvisning og utlikning av billedeffekter i et avspillingssystem for videosignaler.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til utlikning av defekter for anvendelse ved avspilling av et videoopp-tak der det anvendes en FM bærer for opptaket.

I U.S. patent nr. 3.84 2.194 er det beskrevet et inn-spillings- og avspillingssystem med videoplate der de innspilte informasjoner fremkommer i form av geometriske variasjoner i bunnen av et spiralspor i overflaten av et platemateri-ale,som er dekket med et ledende belegg og med et dielektrisk lag som ligger over det ledende belegg. En avspillingsstift innbefattende en ledende elektrode som er festet til den isoler-ende bærer, stikker ned i platesporet. Stiftelektroden sam-virker med platens lag for å danne en kapasitet som når platen roterer, varierer i overensstemmelse med geometrivariasjonene i sporets bunn under stiftelektroden. Hensiktsmessige kretser som er koplet til stiftelektroden omsetter kapasitetsvaria-sjonene til elektriske signalvariasjoner som representerer den innspilte informasjon.

I en hensiktsmessig form for det ovenfor nevnte kapa-sitive videoplatesystem omfatter den innspilte informasjon en bærefrekvens som er modulert i overensstemmelse med videosignalene og som fremkommer i form av på hverandre følgende variasjoner i sporets dybde mellom maksimum- og minimumdybder. Når innspillingsformatet med FM bærer anvendes, må en FM detektoranordning benyttes i spilleren for å få videosignalene fra det avspilte FM-signal.

Som eksempel kan FM-detektoren i spilleren omfatte en nullkrysningsdetektor som gir en utgangspuls med standard bredde og amplitude som resultat av hver nullkrysning i inngangssignalet. Nullkrysningsdetektorens utgang påtrykkes et lavpassiilter med et passbånd som stort sett er avpasset til

båndbredden for det innspilte videosignal for derved å ut-

vikle de ønskede videosignaler. Når det gjelder signal/støy-betraktninger, kan det legges vekt på videofrekvensen i inn-spillingsprosessen mens man legger mindre vekt på en komple-mentær videofrekvens i et passende punkt i den påfølgende behandling av de videosignaler man avleder fra den filtrerte utgang fra nullkrysningsdetektoren.

Når en videoplatespiller av den ovenfor nevnte type benyttes for gjenvinning av innspilte videosignaler slik at bildet kan vises, er det et problem at det viste bilde har tilfeldig og intermittent opptredende forstyrrelser i form av hvite og/eller svarte flekker og streker som ligger over den rette billedinformasjon. Disse billeddefekter kan varieie i lengdey tykkelse og varighet. Selv om det ikke ødelegger billedinformasjonen som sådan vil den intermittente opptreden av slike billeddefekter være en kilde til betydelig irritasjon for den som betrakter bildet. Foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning til utlikning eller betydelig reduksjon av de irriterende virkninger av slike billeddefekter.

En analyse av problemet har vist at en rekke forskjellige årsaker kan føre til at det oppstår forskjellige irriterende billedflekker og streker. Noen av årsakene kan føres tilbake til defekter i selve innspillingsmediet. Disse årsaker kan forekomme under forskjellige trinn ved fremstillingen av platen og kan føres tilbake til f.eks. tilfeldige betingelser som er knyttet til dannelsen av sporet, sporets bunn eller utviklingen av sporets bunn ved fremstillingen av matrisen da det anvendes innspilling med elektronstråler, eller tilfeldige tilstander som er knyttet til de forskjellige trinn i prosessen for repro-duksjon av platen eller de belegningsprosesser som anvendes ved dannelsen av den spesielle plate som avspilles. Andre årsaker skyldes de betingelser man står overfor ved avspilling av en bestemt plate. En årsak kan f.eks. være at stiften påvirkes av støv i forskjellige former i forskjellige områder av platens, spor. Støvet kan ganske enkelt være fremmede støvpartikler eller det kan fremkomme som resultat av slitasje på stiften eller platen og innbefatte partikler av de ledende eller dielektriske materialer som anvendes i de nevnte komponenterStøvproblemet forandrer seg under på hverandre følgende avspillinger av platen idet møtet mellom stift og støv kan ha forskjellige virkninger på støvet, f.eks. forskyvning eller ytterligere opp-deling av de partikler man støter på, fasttrykning av partik-lene i sporets flater, slitasje av fastsittende partikler etc.

Andre årsaker kan skyldes behandlingen av platen når den spilles. Man kan således få mekaniske endringer i platens overflate, f.eks. riper, fliser eller hakk eller man kan ha kjemiske forandringer i platens overflate knyttet til f.eks. virkningene av fingeravtrykk på platens belegg.

Uten å gå nærmere inn på årsakene til defekter i bildet skulle det her være klart at man har myriader av årsaker av forskjellige typer som vil føre til et problem som man ikke kan forutse virkningen av, og som varierer fra plate til plate, fra avspilling til avspilling og fra ett område av sporet til et annet etc.

Ved opptak på magnetiske videobånd består en velkjent teknikk for utlikning av en bestemt form for billeddefekter (som betegnes som "utfall") i at man innfører informasjoner fra en foregående billedlinje i det gjengitte bilde når en "utfalls"-tilstand opptrer. "Utfallet" består i et øyeblikkelig tap eller en betydelig reduksjon i amplituden av det signal som gjenvinnes ved avspillingshodet. Når det innspilte signal er i EM-bærerform som vanlig, påvises utfallet av det apparat som behandler amplituden på det avspilte signal, og apparatet påvirkes av et amplitudefall under en eller annen på forhånd bestemt minimumsverdi når fallet har en varighet ut over en minimumsperiode.

Selv om det kan virke som om den ovenfor beskrevne ut-fallspåvisning og kompensasjonsteknikken utgjør en tilfreds-stillende løsning på problemet ved billeddefekter i det tidligere beskrevne avspillingssystem for videoplater er dette ikke tilfellet i praksis. En hovedårsak til dette ligger i det faktum at selv om noen av billeddefektene i et videoplateav-spillingssystem kan skyldes signaldefekter med "utfalls"-katakter, vil mange av billedeffektene ikke ha slik karakter og kan til og med være signaldefekter med motsatte egenskaper og som man derfor godt kan betegne som "innfall". Dette betyr at mange av billeddefektene har årsaker som forsterker eller endrer signalet på annen måte som ikke fører til en påviselig reduksjon av inngangssignalets amplitude, men tilfeldig endrer gjentagelseshastigheten for nullkrysninger (f.eks. innfører ekstra nullkrysninger eller manglende nullkrysninger) . Resultatet av ekstra nullkrysninger eller manglende nullkrysninger fremkommer som en plutselig forandring i frekvensen mot og vanligvis forbi en av frekvensgrensene for avvikelsesområdet. Dette opptrer i videoutgangssignalet fra FM-detektor-filteret som en forskyvning mot ekstremt hvitt eller ekstremt * svart nivå. På grunn av den begrensede frekvensfølsomhet filteret har vil videre den tilfeldige forskyvning (og deretter tilbakeføring til det normale) bli strukket i tid i forhold til den virkelige varighet av den tilfeldige tilstand i det tilførte FM-signal. Dessuten vil ringvirkninger som man får på grunn av reaktive elementer i filteret sannsynligvis fort-sette å forstyrre videoutgangssignalet i det minste en kort periode etter avslutningen av den tilfeldige tilstand i inngangssignalet. ;Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til utlikning av billedeffekter av både "utfalls"- og "inn-falls" karakter, og for dette formål anvendes det en defektpåvisning som skiller seg markert fra den ovenfor beskrevne "utfalls" påvisning. ;Den defektpåvisningstanke som foreliggende oppfinnelse er basert på bygger på flere velbegrunnede betraktninger. For det første er man klar over at den øyeblikkelige bærefrekvens for FM-signalinngangen til spillerens FM-detektor forskyves av ønskede signalinformasjoner bare innenfor kjente, faste grenser (det vil si det avvikelsesområde som anvendes ved inn-spillingen) slik at forskyvninger til frekvenser utenfor disse grenser ikke skyldes ønskede signalinformasjon, men tilfeldig defekt signalutvikling eller fremmatningstilstander. For det annet vet man at så godt som alle de merkbare og problematiske billeddefekter (av den type som er beskrevet ovenfor med svarte og/eller hvite streker og flekker) skyldes defekter i inngangssignalet (uavhengig av deres årsak) som forskyver en tilsynelatende øyeblikkelig bærefrekvens godt forbi de kjente grenser for avvikelsesområdet. ;Defektpåvisning i henhold til prinsippene for foreliggende oppfinnelse bygger på sammenlikning av det øyeblikkelige nivå for et videosignal som utvikles fra en utgang på spillerens FM-detektor med maksimum og minimumnivåer som svarer til eller er nær beslektet med de øyeblikkelige videosignal-nivåer man får fra FM-detektoren som resultat av inngangs-signalfrekvenser ved grensene for avvikelsesområdet. I henhold til et fordelaktig trekk ved foreliggende oppfinnelse, ;som øker detektorens evne til klart og hurtig å oppfatte be-gynnelsen av en defekt,er inngangen for nivåsammenliknerne ikke det utgangsvideosignal fra FM-detektoren som anvendes for billedgjengivelsen (hvilken utgang normalt blir lavpass-filtrert og deretter underkastet videofrekvenspåvirkning på ;en måte som sterkt demper de frekvenskomponenter som ligger over den innspilte videosignalbåndbredde), men i stedet en utgangssom fremkommer ved et separat defektdetektorinngangs-filter i form av et lavpassfilter med en avskjæringsfrekvens som ligger godt over den høyeste innspilte videosignalfrekvens. Det er ønskelig at ingen behandlingskretser for videofrekvensen er tilknyttet defektdetektorens inngangsfilter. Dessuten er det for nøyaktigheten ved nivåsammenlikningen å foretrekke at inngangen til nivåsammenliknerne innbefatter likestrøm-komponenten<ei>njdet videosignal man har fått tilbake. Av denne årsak bør defektdetektorens inngangsfilter være i stand til å føre likestrøm (idet det er et mulig, men mindre ønskelig alternativ å stole på gjenoppbygning av likestrømmen ved nivå-sammenliknerens innganger). ;Når en signaldefekt får inngangsfrekvensen til spillerens FM-detektor til å stige over avvikelsesområdets øvre grense, vil spenningsnivået ved utgangen for detektorens inngangsfilter stige til et nivå over en høy terskelverdi >i sammenlikneren og en defektangivelsespuls vil oppstå ved sammen-liknerens utgang. Når det i spillerens FM-detektor benyttes en detektor av nullkrysningstypen som har lineær følsomhet overfor inngangsfrekvenser over et bredt bånd, vil en overskridelse av avvikelsesområdet for det innspilte signal føre til at filterutgangens nivå vil holde seg over det høye terskel-nivå for sammenlikneren inntil inngangsfrekvensen faller innenfor grensene for avvikelsesområdet, hvoretter pulsen som angir defekten opphører. En liknende utvikling av en defektangivelsespuls frembringes av en lavnivåsammenlikner når en signaldefekt fører til at inngangsfrekvensen faller under den laveste grense for avvikelsesområdet og derved flytter filterets utgangsnivå forbi lavnivåsammenliknerens terskelverdi . ;De defektangivelsespulser som fåes fra sammenliknerne utgjør meget nøyaktige angivelser av de intervall som utfyl- ;les av de inngangssignaldefekter som fører til de problematiske billeddefekter som er behandlet tidligere. Bredfølsom-heten for defektdetektorens inngangsfilter sikrer at defektangivelsespulsene gir en tidlig angivelse av defektens begynnelse. ;Defektangivelsespulsene benyttes til styring av omkoplingen av spilleren fra normal driftsmåte til en driftsmåte der defekten kompenseres. I den sistnevnte driftsmåte benyttes et forsinket signal som inneholder informasjoner fra en foregående billedlinje som erstatning for den øyeblikkelige video-signalutgang fra FM-detektoren til frembringelse av spillerens utgangssignal. På grunn av den generelle overflødighet av informasjoner i på hverandre følgende billedlinjer vil ut-skiftning av en billedlinje med den foregående tjene til å ;dekke over opptreden av defekter som dermed blir forholdsvis lite merkbare for dem som betrakter bildet. ;På grunn av forskjeller i følsomhet for defektdetektorens inngangsfilter og utgangsfilteret for hovedvideosig-nalet vil avslutningen av signalforstyrrelsen ved utgangen av det sistnevnte filter kun ventes å ligge noe etter avslutningen av den tilhørende defektangivelsespuls som frembringes av nivåsammenliknerne. Av denne grunn er det til anordningen for omkopling av spillerens arbeidsmåte knyttet hensiktsmessige midler for på en effektiv måte å"strekke" virkningen av defektangivelsespulsene for å opprettholde driftsmåte med ut-skiftning av linjene inntil den egentlige signalutgang fra FM-detektoren er fri for forstyrrelser som kan bevirke defekt billedgjengivelse. En illustrerende form for en slik "strekke"-anordning utfyller defektangivelsespulsene med utgangen fra en utløsbar ett-signalsanordning som påvirkes av defektangivelsespulsene. ;Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-;gitte trekk og hensikter og fordeler med oppfinnelsen vil;fremgå nærmere av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene der: Fig. 1, som blokkskjerna, viser en videoplatespiller med anordninger til påvisning og utlikning av defekter i form av en utførelse av foreliggende oppfinnelse, ;fig. 2 viser, som blokkskjerna, innspillingsutstyr som er hensiktsmessig for fremstilling av matriser til pressing av plater som skal avspilles i apparatet på fig. 1. ;I videoplatespilleren på fig. 1 fremkommer et inngangs-FM-signal for spillerens signalbehandlingskretser ved klemmen R og ved hjelp av videoplate pick^upktetsene 11. Videoplate-pickupsysternet er av den kåpasitive type som er beskrevet tidligere, og oppbygningen og kretsene for denne videoplate-pickup er beskrevet i U.S. patent nr. 3.842.194. Det antas at innspillingsformatet for de plater som skal avspilles er slik at den signalinformasjon som gjenvinnes fremkommer ved klemmen R som en frekvensmodulert bærebølge, der den øyeblikkelige bærefrekvens svinger innenfor faste avvikelsesgrenser (f.eks. 3,9 - 6,5 megaherz) i overensstemmelse med amplituden for et videosignal som fyller et frekvensbånd (f.eks. 0-3,0 megaherz) under avvikelsesområdet, og representerer en rekke-følge av bilder som skal fremvises. ;Inngangs-FM-signalet ved klemmen R tilføres, via en be-grensningskrets 13 (som normalt tjener det vanlige formål å fjerne eller redusere tilfeldig amplitudemodulasjon av inngangs-FM-signalet) til en nullkrysningsdetektor 15. Nullkrysningsdetektoren 15 kan innbefatte kretser av velkjent type for frembringelse av utgangspulser. med en fast amplitude, bredde og polaritet som resultat av hver nullkrysning av det begrensede inngangs-FM-signal. Pulsutgangen fra nullkrysningsdetektoren 15 tilføres et utgangsfiltersystem som her er vist med et lavpassfilter 17. Eassbandet for lavpassfilteret 17 passer stort sett til det bånd (f.eks. 0-3 megaherz) som opp-tas av den innspilte videosignalinformasjon. ;Nullkrysningsdetektoren 15 og dens utgangsfiltersystem 17 danner en FM-detektor av den såkalte pulstelletype der man ;får en utgang i form av et videosignal svarende til modula-sjonen av inngangs-FM-signalet. Dette videosignal mates til den "normale" signalinngangsklemme N i en elektronisk omkop- ;lingsanordning 21. Den elektroniske omkoplingsanordning 21 tjener to formål som veksler, nemlig: 1) kopling av det signal som fremkommer ved den "normale" signalinngangsklemme N til omkoplingsanordningens utgangsklemme 0 eller 2) kopling av det signal som fremkommer ved en "erstatnings" -signalinngangsklemme S til omkoplingsanordningens utgangsklemme 0. Veksling mellom de respektive "normale" og "erstatnings"-tilstander foregår ved styresignaler som tilføres en styre-signalinngangsklemme C (fra en anordning som skal beskrives i det følgende). ;Under normale arbeidsbetingelser kopler omkoplingsanordningen 21 videosignalene som fremkommer ved klemmen N til utgangsklemmen 0 for overføring til signalbehandlingskretsene 23, der videosignalene blir behandlet og overført til en form som er egnet for videreføring til en fjernsynsmottaker 25. Behandlingskretsene 23 kan f.eks. innbefatte hensiktsmessige videofrekvenskretser med frekvenskarakteristikker som passer til det som ble anvendt ved behandling av signalet under inn-spillingen. ;Fjernsynsmottakeren 25 tjener til fremvisning av en rekkefølge av bilder som representeres av den innspilte signalinformasjon. Som tidligere forklart vil det imidlertid i tilfeldige øyeblikk under avspillingen av platen opptre defekter i det innkommende FM-signal,og defektene vil påvirke det videosignal som mates til klemmen N på en måte som vil føre til at mottakeren 25, i bildet, får defekter av den nevnte sort/hvitt strek eller flekktype hvis mottakeren for-blir følsom overfor disse signaler ved klemmen N. For å unngå fremvisning av billeddefekter har spilleren på fig. 1 et "defektpåvisnings- og kompenseringssystem som arbeider etter prinsippene ved foreliggende oppfinnelse. Systemet innbefatter anvendélse av: 1) en kilde 50 til forsinkede signaler, styrt av det innkommende FM-signal ved klemmen R og beregnet på å frembringe et forsinket videosignal som føres videre til""erstatnings"-signalinngangsklemmen S i omkoplingsanordningen 21, 2) en defektdetektor 30 som påvirkes av utgangen fra nullkrysningsdetektoren 15 og som tjener til å frembringe en pulsutgang som angir opptreden av defekter i"inngangs-FM-signalet, og 3) en generator 40 som avgir styresignaler for omkoplingen og som påvirkes av den defektangivende pulsutgang fra defektdetektoren 30 som tjener til å frembringe et styresignal. for påtrykning på styresignalinngangsklemmen C for omkoplingsanordningen 21 for å bestemme dennes omkoplingstilstand. ;Defektdetektoren 30 innbefatter et defekt-detektor-inngangsfilter 31 som påtrykkes pulsutgangen fra nullkrysningsdetektoren 15. Inngangsfilteret 31 omfatter et lavpassfilter med et passbånd (f.eks. på 0-6 MHz) som er vesentlig bredere enn passbåndet for lavpassfilteret 17, slik at det er i stand til å slippe gjennom signalkomponenter ved frekvenser som er vesentlig høyere enn avskjæringsfrekvensen for filteret 17. Filteret 31 er i stand til å slippe gjennom likestrøm og har ingen de-emphasiskarakteristikk innenfor sitt passbånd. ;I defektdetektoren 30 finnes det også et par spennings-nivåsammenliknere, nemlig en høynivåsammenlikner 33 og en lavnivåsammenlikner 35. Hver av sammenliknerne er følsomme overfor bredbåndutgangen for filteret 31. Høynivåsammenlikneren 33 tjener til å sammenlikne det øyeblikkelige signalspennings-nivå ved utgangen fra filteret 31 med en på forhånd innstilt maksimal sammenlikningsspenning,og på å frembringe en utgangspuls med en gitt polaritet hver gang det øyeblikkelige nivå for utgangen fra filteret 31 overstiger den maksimale sammenlikningsverdi (varighetn av utgangspulser tilsvarer varig-• heten av den tid i løpet av hvilken filterets utgangsnivå ligger over det på forhånd innstilte maksimale nivå). Lavnivå-sammenlikneren 35 tjener til å sammenlikne det øyeblikkelige utgangsspenningsnivå fra filterets 31 utgang med en på forhånd innstilt minimal sammenlikningsspenning og til å frembringe en utgangspuls med den nevnte gitte polaritet hver gang det øyevlikkelige nivå for filterets utgang faller under den minimale sammenlikningsverdi (utgangspulsens varighet svarer til varigheten av den tid i løpet,av hvilket filterets utgangsnivå holder seg under det på forhånd innstilte minimumnivå). ;I defektdetektoren 30 finnes det også en adderer 37;som kombinerer pulsutgangene fra sammenliknerne 33, 35 for å frembringe en defektangivende pulsutgang ved utgangsklemmen D. Generatoren 40 for styresignal for omkoplingen innbefatter en utløsbar ettsignalsanordning 41 til frembringelse av pulser av fast varighet som resultat av at det ved klemmen D opptrer ;defektangivende pulser. Styresignalgeneratoren 40 for omkoplingen innbefatter også et ikke-additivt blandetrinn 43 som tjener til å sette sammen pulsutgangen fra ett-signalanordningen 41 med defektangivende pulser fra klemmen D (på samme måte som en "eller" port) til frembringelse av et omkoplende styresignal for påtrykning på klemmen C i omkoplingsanordningen 21. Følsomheten for omkoplingsanordningen 21 overfor omkoplende styresignal er polet slik at anordningen koples til "erstatnings" tilstand bare når det opptrer utgangspulser ved addereren 37 og ett-signalanordningen 41. ;Kilden 50 for forsinkede signaler innbefatter en 1-H-forsinkelseslinje 51 (denne frembringer en signalforsinkelse som svarer til en periode ved linjeavsøkningsfrekvensen for videobildesystemet) , som påtrykkes det innkommende FM^-signal ved klemmen R. Utgangen fra forsinkelseslinjen er via et be-grensningstrinn 53, tilført en nullkrysningsdetektor 55 som i det vesentlige er tilpasser når det gjelder oppbygning og innstilling til nullkrysningsdetektoren 15. Nullkrysningsdetektoren 55 har sin utgang påtrykket på et utgangsfiltersystem innbefattende et lavpassfilter 57 (med karakteristika som i det vesentlige passer til karakteristika for lavpassfilteret 17). Filtersystemets utgang blir påtrykket på "erstatnings "-signalinngangsklemmen S for omkoplingsanordningen 21, og utgjør et forsinket videosignal som ligger en linje-periode'etter videosignalet ved den "normale" inngangsklemme ;N. ;Før den detaljerte beskrivelse av virkemåten for den ovenfor skisserte defektpåvisning og kompensasjon kan det være nyttig som eksempel å se på dannelsen av det innspilte FM-signal som fåes tilbake i avspillingsutstyret på fig. 1. Fig. 2 viser en hensiktsmessig form for innspillingsutstyr som kan anvendes ved fremstilling av en matriseplate til pro-duksjon av videoplater som skal avspilles på spilleren som er vist på fig. 1. ;Ved anordningen på fig. 2 blir et sammensatt videosignal som representerer lysstyrken i en rekkefølge av bilder (og tilhørende avbøyende og synkroniserende komponenter); frem-brakt ved kilden 70 for signaler som representerer lysstyrke. Et signal som representerer bildenes farger og som er vist i form av en fase- og amplitudemodulert underbærer frembringes av kilden 80 for fargesignaler. Utgangen fra lysstyrkesignal-kilden 70 (som som eksempel kan ligge i båndet 0-3 MHz) mates via en krets 75, til en adderer 85 for sammensetning med fargesignalutgangen fra kilden 80 for å danne et sammensatt fargefjernsynssignal. Kretsen 75 har en økende følsomhet med økende frekvens over en utvalgt øvre del av det bånd som lys-styrkesignalet ligger i. ;Den sammensatte signalutgang fra addereren 85 påtrykkes, via en klippekrets 90,på en frekvensmodulator 95 der den øyeblikkelige frekvens for bærer.erens svingninger varieres i overensstemmelse med amplituden for det klippede sammensatte signal som avgis av klippekretsen 90.Klippenivåene i klippekretsen 90 er valgt slik at de begrenser bærefrekvensens variasjoner til frekvenser innenfor et passende avvikelsesområde (f.eks. 3,9^6,5 MHz). EM-signalutgangen fra modulatoren 95 tilføres som en signalinngang for innspilling og mates til videoopptakeren 100. Denne opptaker kan være av den type som anvender elektronstråle til opptaket og som er beskrevet i U.S. patent nr. 3.842.194. Man har der en signalstyrt bearbei-ding av matriseplaten (hvorfra plater kan kopieres i overensstemmelse med den prosess som er beskrevet i U.S. patent nr. 3.842.194). Det skal påpekes, som forklart i det amerikanske patent, at der begrensninger i følsomheten i det elektron-strålefølsomme materiale som anvendes i anordningen 100, krever anvendelse av en innspillingsprosess som går langsommere enn reell tid, vil den plate det spilles inn på rotere langsommere enn platen gjør ved avspilling. Under disse forhold må frekvenser, avvikelsesområde etc. som benyttes når det gjelder, det signal som spilles inn på en tilsvarende måte justeres ned i forhold til frekvenser, avvikelsesområder etc. man ønsker å få tilbake når en videoplate avspilles. ;Ser man nu på virkemåten for avspillingsutstyret på fig. 1 vil man se at virkningen av den ønskede billedinformasjon på det signal som fremkommer ved klemmen R for pickupkretsene 11 under avspilling av platen, begrense seg til forskyvninger av den øyeblikkelige bærefrekvens innenfor et område mellom kjente, fastlagte grenser (f.eks. mellom en maksimum f , på 6,5 MHz og et minimum på f . på 3,9 MHz). Dette maks ^ * mincer grunnlaget for foreliggende oppfinnelse når det gjelder problemet med påvisning og kompensasjon av defekter, idet avvikelser fra den øyeblikkelige frekvens for signalet ved

klemmen R til verdier over f , eller under f . forut-

maks mm

settes å signalisere opptreden av en defekt som det skal kompenseres for.

I anordningen på fig. 1 påvirkes nullkrysningsdetektoren 15 av en begrenset versjon av signalet fra klemmen R

og som frembringes av begrenseren 13 ved utvikling av en utgangspuls med en gitt polaritet og med en stort sett fastlagt amplitude og bredde hver gang en nullkrysning finner sted for det begrensede signal. Filtrering av utgangspulsene fra detektoren 15 i defektdetektorens inngangsfilter 31 frembringer et signal med en øyeblikkelig amplitude som står i et stort sett lineært forhold til den øyeblikkelige frekvens for den begrensede signalinngang til nullkrysningsdetektoren 15. De øyeblikkelige variasjoner i detektorens inngangsfrekvens mellom f mak, s og ^ f mi. n vil føre til variasjoner i den.øyeblikkelige amplitude på filterutgången mellom stort sett fastlagte spen-ningsgrense<r>(<V>maks og vmin)• Skulle den øyeblikkelige frekvens for inngangen til detektoren 15 forskyve seg over fmaksvil imidlertid den øyeblikkelige amplitude på utgangen fra filteret 31 stige over Vmakg. Det motsatte er også tilfellet idet hvis den øyeblikkelige frekvens for detektorens inngang faller under fmin' vil den øyeblikkelig amplitude på filterets ut-

gang falle under V..

3 3 min

Sammenliknerne 33 og 35 tjener til å identifisere de ganger da den øyeblikkelige amplitude på utgangen fra filteret 31 avviker fra området V n til V .. Høynivåsammenlikneren maks min 33 avgir en defektangivelse ved sin utgang sålenge utgangs-amplituden fra filteret 31 ligger over et første sammenliknende spenningsnivå som er innstilt like i nærheten av vma^s• Lav-nivåsammenlikneren 35 avgir en defektangivelse av liknende art ved sin utgang sålenge filterets 31 utgangsamplitude be-veger seg under et annet sammenliknende spenningsnivå som er innstilt i nærheten av V„.. Det er i alminnelighet ønskelig

mm

å stille inn de to nevnte sammenliknende spenningsnivåer like over V mak, s og 3 like under V mi. n for å sikre at virkelige ek-streme verdier som er ønsket i billedinformasjonen, ikke i

stedet fører til angivelse av en defekt (særlig når det gjelder muligheten for små feil i rotasjonshastigheten for den plate som spilles, noe som kan føre til en svak endring i det effek-tive avvikelsesområde for det ønskede signal). Innføring av en slik toleranse i innstillingene av de sammenliknende nivåer fører ikke til noen særlig avvikelse fra nøyaktig-heten i påvisningen av defektene fordi problematiske defekter man søker å påvise i alminnelighet fra området mellom f^^g til f .. Addereren 37 setter sammen utgangene fra begge

min

sammenliknere slik at det fremkommer en enkel utgang som i alminnelighet angir avvikelser i den ene eller annen retning fra området f . til f ..

maks min

Naturen av de fleste årsaker til problematiske billeddefekter er i alminnelighet slik at man i signalet ved klemmen R får en forskyvning i denøyeblikkelige frekvens som er meget brå eller steil i forhold til de forskyvninger i bære-frekvensen som frembringes av den ønskede videosignalmodula-sjon. Signaldefekten svarer således til en tilfeldig modula-sjon av bæreren med et signal med frekvenskomponenter som ligger godt over den høyeste frekvens av det innstilte videosignal. Ved å ha defektdetektorens inngangsfilter bygget med en bredbåndfølsomhet som strekker seg til en høyfrekvent avskjæringsverdi (f.eks. 6 MHz) som ligger vesentlig høyere enn den høyeste innspilte videosignalfrekvens (f.eks. 3 MHz) lettes påvisningen av defekter i flere viktige henseender. Bredbåndfølsomheten for filteret 31 gjør det mulig for utgangen å følge tett opptil den brå begynnelse på en signal-def ekt. Det vil si at når det opptrer en signaldefekt, vil filterutgangens forskyvning forbi en sammenlikningsterskel kunne foregå med en kort stigningstid, noe som muliggjør en tidlig start på den defektangivende puls. Med en passende hurtig følsomhet for de tilknyttede anordninger til styring av kompensasjonen (f.eks. den elektroniske omkoplingsanordning 21) kan spilleren koples om til kompensasjonsdrift før utgangen fra smalbåndfiltersystemet (som arbeider langsommere) er blitt merkbart forstyrret av signaldefekten. Opprett-holdelse av høyfrekvenskomponentene i defektmodulasjonen ved utgangen for filteret 31 vil videre øke størrelsen på spen-ningssvingningen idet defekten begynner, noe som letter differensieringen, på amplitudebasis, mellom inngangsnivåene ved sammenliknerne for defekter og normaltilstander, og dessuten utvider dette området for innstillinger av sammen-likningnivåene som kan godtas.

Det skal påpekes at på grunn av naturen av den tidligere beskrevne virkemåte for nullkrysningsdetektoren 15

(det vil si dens frembringelse av en utgangspuls som resultat av hver nullkrysning) blir utgangspulsene gjentatt med has-tigheter som er det dobbelte av frekvensene for inngangssig-nalene. Således vil f.eks. ønskede frekvensvariasjoner i inngangssignalet over det her nevnte avvikelsesområde på 3,9 - 6,5 MHz resultere i gjentagelseshastigheter for utgangspulsene på 7,8 - 13 MHz. Under disse forhold kan man lett øke avskjæringsfrekvensen for defektdetektorfilteret 31 til (eller noe forbi) den her nevnte 6 MHz verdi og allikevel få den ønskede utskillelse av bærekomponenten.

Bredbåndfølsomheten for filteret 31 muliggjør også at dets utgang nøye følger en retur av frekvensen for inngangssignalet til verdier innenfor området mellom grensene slik at avslutning av en defektangivende pulsutgang fra en sammen-likner kan komme foran avslutningen av den tilhørende forstyrrelse i utgangen fra det langsommere arbeidende filtersystem 17. Dette kunne føre til en for tidlig tilbakegang for spilleren til normal arbeidsmåte hvis defektangivelsespulsutgangene fra åddereren 37 var blitt benyttet som åådan som styresignal for omkoplingsanordningen 21. For å unngå for tidlig avslutning av defektkompensasjonen er det ønskelig å ha en eller annen anordning som kan "strekke" defektangivelsespulsene frem til et avslutningstidspunkt som følger avslutningen av den forstyrrelse det gjelder i utgangen fra filtersystemet 17.

En måte å oppnå denne "strekning" på får man ved hjelp av generatoren 40 på fig. 1 til frembringelse av omkoplings-styresignaler der en utløsbar ett-signalanordning 41 er innbe-fattet. Den utløsbare ett-signalanordning 41 påvirkes av den forreste flanke av hver defektangivelsespuls for å starte frembringelse av en utgangspuls som har en stort sett fast varighet (når ny utløsning ikke finner sted under pulsens frembringelse). Utgangspulsens varighet er valgt slik at den blir tilstrekkelig lang (f.eks. 2-3 mikrosekunder) til å om fatte den tid som normalt kreves for stabilisering av signalutgangen fra filtersystemet 17 etter avslutning av et inn-gangssignal med defekt. Utgangspulsene for ett-signalanordningen 41 settes sammen med defektangivelsespulsene fra klemmen D i en ikke-additiv blander 43 som på "ellerport" måte avgir

en utgangspuls med en bestemt polaritet og amplitude når den ene eller begge innganger er til stede.

I det tilfelle man har en isolert kortvarig overskridelse ved utgangen fra filteret 31, forbi sammenlikningsterskelen, blir utgangen fra generatoren 40 en strukket versjon av den resulterende defektangivelsespuls med en varighet som bestemmes av varigheten av utgangspulsene fra ett-signalanordningen 41. Hvis man har en rekke korte overskridelser som ligger i kortere avstander fra hverandre enn varigheten av utgangspulsen fra ett-signalanordningen vil utgangen fra generatoren 40 være en enkel forlenget puls med en varighet som strekker seg fra den forreste flanke av den første resulterende defektangivelsespuls til et tidspunkt som ligger etter den forreste flanke av den siste i rekken av defektangivelsespulser, med et intervall som tilsvarer varigheten av ett-signalsanordningens normale utgangspuls. I det sistnevnte tilfelle gir den utløsbare natur av ett-signalanordningen 41 en effektiv."utfylling" av de gap som opptrer i rekken av defektangivelsespulser. I det tilfelle der man har en isolert overskridelse av filterets 31 utgang ut over sammenlikningsterskelen og overskridelsen varer en lenger periode enn den normale utgang fra ett-signalanordningen 41, sikrer nærvær av defektangivelsespulsene selv, som inn-

gang til den ikke-additive blander 4 3 at utgangen fra generatoren 40 varer ut over avslutningen av ett-signalanordningens utgangspuls til avslutningen av den lange defektangivende puls.

I U.S. patentansøkning nr. 477,103 fra 6. juni 1974,

er det beskrevet en alternativ form for "streknings"-anordning som kan erstatte ett-signalanordningen/blanderen 41, 43 når det gjelder funksjonen av generatoren for omkoplende styresignaler. Ved denne utførelse oppnås "strekningen" ved påtrykning av defektangivelsespulsene på en omhylningsdetektor med en diode og en kapasitans, der dioden er polet for ledning slik at kapasitansen lades når det opptrer defektangivende pulser.

En resistiv belastning for detektoren danner en tids-konstant for kapasitansens utladning som er tilpasset i forhold til avskjæringsnivået for det påfølgende transistor-trinn, slik at transistorens ledning vil bli opprettholdt når det opptrer defektangivende pulser og ikke vil opphøre etter at en defektangivende puls er avsluttet hvis ikke en kapasitans utladningsperiode av passende tidsvarighet har funnet sted uten opptreden av noen ny defektangivende puls. Anordningen som er beskrevet i den nevnte patentansøkning vil, som man ser, i transistortrinnets utgang frembringe ikke bare de tidligere beskrevne virkninger som "strekning" av kort-varige defektangivende pulser og "utfylling" av serier av korte defektangivende pulser, men også "strekning" også av langvarige defektangivende pulser.

Selv om en flerhet av velkjente konstruksjoner kan anvendes i stedet for den elektroniske omkopler 21 som påvirkes av de styrende utgangssignaler fra generatoren 40, skal det vises til den nevnte amerikanske patentansøkning som gir en skjematisk gjengivelse og detaljert beskrivelse av en utførel-sesform som er særlig fordelaktig for foreliggende oppfinnelse. I den nevnte patentansøkning er det dessuten beskrevet en spesiell anordning som det er ønskelig å anvende ved utførelse av funksjonene av sammenliknerne 33, 35 og addereren 37, med aktive anordninger for oppnåelse av disse funksjoner tilknyttet en.enkel integrert kretsenhet ( ^oA 711 C).

I den viste anordning for forsinket videosignalkilde

50 på fig. 1 følger signalinformasjonen 1H forsinkelseslinjen 51 i mens den er i FM-signalform. Selv om dette letter anvendelse av en ultralyd forsinkelseslinje for eLH forsinkelses-funksjonen uten at man behøver ha noen hjelpebærermodulasjon og demodulasjonsutstyr for å gi plass for båndpasskarakteri-stikken for slike forsinkelseslinjer, har den viste anordning den ulempe at den krever en ytterligere FM-detektor 53, 55, 57 for omdannelse av det forsinkede signal til videosignalform.

I U.S. patentansøkning 476.829 fra 6. juni 1974, er

det beskrevet en alternativ utførelsesform for den forsinkede-videosignalkilde der man ikke behøver dobbelt sett FM-detek-torer. I denne anordning finnes det en 1H forsinkelseslinje som er anordnet i signalbehandlingskretsene 23 som følger om-

kopleren 21 for kamfilterformå1, og forsinkelseslinjen har to funksjoner ved at den også danner linjelagring som er ønskelig for kompensasjon av defekter. Ved avledning av "erstatnings" signalet fra utgangen av denne forsinkelseslinje oppnås fordelen av resirkulasjon av ikke-defektiv informasjon, noe som muliggjør en rimelig kompensasjon av langvarige defekter som har varighet ut over et linjeinter-vall. Man vil se at den fordelaktige form for den forsinkede videosignalkilde som er vist i U.S. patentansøkning 476.839 kan erstatte anordningen på fig. 1 ved utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Når den innspilte videosignalinformasjon innbefatter en fargebestemmende komponent (som foreslått ved beskrivelsen av anordningen på fig. 2) kan dens form kreve spesielle betraktninger ved behandlingen i den forsinkede videosignalkilde. Det kan vises til den tidligere nevnte patentansøkning når det gjelder problemløsninger som passer for anvendelse der fargekomponenten i det innstilte signal er i "buried subcarrier"-format som beskrevet i U.S. patent nr. 3 . 872.498. I et slikt format (såvel som i andre) der bevaring av inter-lace-karakteren av underbæreren er ønskelig, kan man innbefatte anordninger i den forsinkede videosignalkilde for å endre fasen av fargekomponentutgangen, som forkiårt mer i detalj i U.S. patentansøkning 476.839.

Selv om oppfinnelsen i det foregående er beskrevet i forbindelse med påvisning av defekter og kompensasjon ved avspilling av en spesiell form videoplater, skulle det være klart at forskjellige trekk ved oppfinnelsen kan ha videre anvendelse på andre former for systemer til avspilling av opptak eller signaler der defekter i et gjenvunnet FM-signal krever påvisning og kompensasjon.

Claims (6)

1. Anordning til påvisning og kompensasjon av defekter i et bilde i et system for avspilling av et opptak av på hverandre følgende bilder, der systemet innbefatter en pickup for å gjenvinne signaler fra de innspilte bærebølger med en øyeblikkelig frekvens som er underkastet variasjoner over et gitt avvikelsesområde i overensstemmelse med amplituden for et billedrepresenterende videosignal av en gitt båndbredde, idet det finnes tilfeldige tidspunkter under gjen-vinningen av videosignalet fra den tilsynelatende øyeblikket lige frekvens dar bærebølgene avviker fra det nevnte gitte avvikelsesområde, mens frekvensmodulerende detektoranordninger er koplet til den nevnte pickup, hvilken detektoranordning innbefatter et lavpassfilter med et passbånd som stort sett er begrenset til båndbredden for det nevnte videosignal for dannelse av et demodulert signal med en amplitude normalt svarende til amplituden for videosignalet, men underkastet tilfeldige amplitudevariasjoner under de nevnte tilfeldige tidspunkter da bærebølgefrekvensen avviker fra det gitte avvikelsesområde, med billedgjengivelsesanordninger, og anordninger for normal tilførsel av den demodulerte signalutgang fra lavpassfilteret til billedgjengivelsesanordningen, karakterisert ved anordninger (31) for fra den nevnte frekvensmodulasjonsdetektoranordning å avlede et utgangssignal med en øyeblikkelig amplitude som varierer innenfor et nivåområde mellom første og andre amplitudenivåer som resultat av variasjoner av den øyeblikkelige frekvens innenfor detnevnte gitte avvikelsesområde og søm avviker fra nivåområdet som resultat av avvikelser av den øyeblikkelige frekvens fra det nevnte gitte avvikelsesområde, signalnivå-sammenlikneEe (33, 35, 37, 40) som påvirkes av utgangssignalet fra avledningsanordningen for frembringelse av et defektangivende signal som resultat av avvikelse fra utgangssignalet fra det nevnte nivåområde, og anordninger (21) som påvirkes av det defektangivende signal for å endre signalet til billedgjengivelsesanordningen.

2. Anordning som angitt i krav 1, der frekvensmodula-sjonsdetektoranordningen innbefatter en nullkrysningsdetektor til frembringelse av pulser med forholdsvis fast amplitude og bredde som resultat av nullkrysningene av bølgeutgangene fra pickupinnretningene, hvilke pulser som representerer nullkrysninger, tilføres lavpassfilteret, karakterisert ved at avledningsanordningene for utgangssignalet omfatter et ytterligere lavpassfilter (31) med et passbånd som er vesentlig bredere enn passbandet for det først-nevnte lavpassfilter.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved en kilde for videosignaler (50) som er gjenvunnet fra opptaket og ligger etter utgangen fra det først-nevnte lavpassfilter en tid med tilstrekkelig lengde til at de etterliggende videosignaler representerer informasjoner fra en billedlinje som ligger foran den billedlinje for hvilken utgangen fra det førstnevnte lavpassfilter er represen-tativt- normalt utkoplede anordninger (21S) for videreføring av utgangen fra den nevnte kilde til etterliggende videosignaler til billedgjengivelsesanordningen, og innretninger (21c) som påvirkes av det defektangivende signal for innkopling av den normalt utkoplede tilførselsanordning for etterliggende videosignaler når tilførselsanordningen for det nevnte demodu lerte signal er utkoplet.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at anordningen til frembringelse av defektan-givelsessignaler innbefatter pulsstrekninginnretninger (41) for å muliggjøre utvikling av defektangivende signaler etter retur av utgangssignalet til det nevnte nivåområde.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d en nullkrysningsdetektor (15) koplet til pickupkretsene og styrt av det nevnt FM-signal, at det første lavpassfilter (17) har et passbånd som stort sett svarer til det gitte video-frekvensbånd og koplet for å motta utgangen fra den nevnte nullkrysningsdetektor, et ytterligere lavpassfilter (31) med en avskjæringsfrekvens vesentlig høyere enn den høyeste videosignalfrekvens i det gitte frekvensbånd og koplet for å motta utgangen fra nullkrysningsdetektoren, innretninger (21) for utnyttelse av utgangen fra det første lavpassfilter til styring av billedgjengivelsen, og innretninger (30, 40) som påvirkes av avvikelser av den øyeblikkelige amplitude av utgangen fra det annet lavpassfilter fra et på forhånd fastlagt område av amplitudenivåer for endring av arbeidsmåten for anordningen til utnyttelse av utgangen.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at innretningen til endring av arbeidsmåte innbefatter anordninger (33, 35) for sammenlikning av den øyeblikkelige amplitude med respektive amplitudenivåer som representerer nivået for utgangen fra det annet lavpassfilter som fåes når nullkrysningsdetektoren påvirkes av en inngang med respektive frekvenser som stort sett tilsvarer grensene for det gitte avvikelsesområde.