NO751533L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt sett signal-vendeanordninger,og særlig kretser som er egnet til styring og utførelse av vending eller veksling mellom normale og erstatningssignaler i et system for kompensasjon av defekter i et bilde.

I U.S. patent nr. 3.842.194 er det beskrevet et

system for opptak og avspilling av videoskiver der de opp-tatte informasjoner fremkommer som geometriske variasjoner i bunnen av et spiralspor i overflaten av et skivemateriale som er belagt med et ledende belegg og har et dielektrisk lag utenpå dette. En avspillingsstift som innbefatter en ledende elektrode og som sitter på en isolerende bærer passer ned i sporet. Den stiftformede elektrode samvirker med de belegg som skiven har for å frembringe en kapasitet som varierer når skiven roterer i overensstemmelse med geometrivaria-sjonene i den del av sporets bunn som passerer under den stiftformede elektrode. Formålstjenlige' kretser som er koplet til den stiftformede elektrode omsetter kapasitetsvaria-sjonene til elektriske signalvariasjoner som representerer de innspilte informasjoner.

I en hensiktsmessig utførelse av det beskrevne kapa-sitive videoplatesystem omfatter den innspilte informasjon en bærefrekvens som er modulert i overensstemmelse med video-signalene og fremkommer som dybdeveksling i sporets bunn mellom maksimale og minimale dybder. Når eh modulert FM bærer er innspilt, må en FM detektor anvendes i avspillingsut-styret for at man skal få videosignaler fra det' innspilte FM signal.

Som et eksempel kan FM detektoren i videospilleren omfatte en nulldetektor som avgir en utgangspuls med standard bredde og amplitude ved hver nullkrysning av inngangssignaler. Nulldetektorens utgang påtrykkes et lavpassfilter med et passbånd som stort sett tilsvarer båndbredden for det innspilte videosignal for derved å frembringe de ønskede videosignaler.

Når en videoplatespiller av den ovennevnte type benyttes for å få tilbake de innspilte videosignaler for fremvisning av bildet, står man overfor et problem idet det fremviste bilde har tilfeldig plaserte forstyrrelser i form av hvite og/eller svarte flekker og streker som får inn-virkning på bildeinformasjonen. Disse defekter i bildet kan variere i lengde, bredde og i varighet. Selv om de ikke skader bildeinformasjonen som helhet kan den intermittente tilstedeværelse av bildedefektene være en kilde til betydelig ergelse for den som ser på bildet. Foreliggende oppfinnelse angår kompensasjonsmetoder og utstyr for så godt som fullstendig opphevelse eller betydelig reduksjon av de uheldige virkninger av slike bildedefekter.

En analyse av problemet har vist at en rekke forskjellige årsaker kan føre til frembringelse av forskjellige flekker og streker i bildet. Noen av årsakene kan føres tilbake til defekter i selve opptaket. Andre årsaker kan skyldes de forhold man står overfor ved en bestemt avspilling av en bestemt plate (f.eks. ved at stiften støter på støv og par-tikler av forskjellige former i forskjellige områder av platens spor). Ennu en årsak (f.eks. riper og hakk etc.) kan skyldes bruk og kanskje ufordelaktig bruk av platen når den skal spilles av. Uten at det her skal gås nærmere inn på årsakene til bildedefektene er det klart at det finnes myriader av årsaker av forskjellige typer med det resultat at det er meget vanskelig å forutse noe om problemet, og problemet varierer dessuten fra plate til plate, fra avspilling til avspilling, fra ett parti av sporet til et annet osv.

I U.S. patentansøkning Serial nr. 477.102 av 6. juni 1974 med tittelen "Defect Detection and Compensation Methods and Apparatus" er det beskrevet et system for avmasking av viklingene av signaldefekter under avspilling av videoplater. I den beskrevne anordning bygger påvisningen av defekter på sammenlikning av den øyeblikkelige verdi av et videosignal som fås ved utgangen for spillerens FM detektor med på forhånd bestemt maksimale og minimale nivåer. De sistnevnte nivåer svarer stort sett til de øyeblikkelige videosignal-nivåer som fremdeles er FM detektorer som resultat av inn-gangssignalfrekvenser ved FM signalets avvikelsesgrenser. Spenningsnivåer som ligger på utsiden av det på forhånd valgte nivåområde sørger for defektindikasjoner som tjener til styring av den vekslende utbytning av informasjoner fra en foregående billedlinje med strøminformasjoner.

Denne idé til påvisning av defekter bygger på flere velbegrunnede forutsetninger. For det første blir den øye^-blikkelige bærefrekvens i FM^signalet som påtrykkes spillerens FM detektor forskjøvet av den ønskede signalinformasjon bare innenfor kjente faste grenser (dvs. avvikelsesområdet som anvendes ved avspillingen), hvorved forskyvning til frekvenser utenfor disse grenser skyldes, ikke ønskede signalinformasjon-er, men tilfeldig utvikling av defekte signaler eller over-føringstilstander. For det annet ser man at stort sett alle merkbare problematiske billeddefekter (av typen sorte og/eller hvite streker eller flekker som er behandlet tidligere) skyldes defekter-i inngangssignalet (uavhengig av deres opp-rinnelse) som forskyver den tilsynelatende øyeblikkelige bærefrekvens godt forbi de kjente avvikelsesgrenser.

I henhold til et fordelaktig trekk ved denne anordning som øker defektdetektorens evne til klart og hurtig å oppfatte begynnelse av en defekt,er inngangen til spennings-nivåkompariatorene,ikke videosignalutgangen fra FM detektoren som benyttes til frembringelse av bildet (hvilken utgang normalt er lavpassfiltrert og underkastet videofrekvensbehand-ling på en måte som sterkt demper frekvenskomponentene som ligger over den innspilte videosignalbåndbredde)* I stedet er inngangen til nivåkomparatorene et videosignal som er ut-viklet av det separate defektdetektorinngangsfilter i form av et lavpassfilter med en terskelfrekvens godt over den høyeste innspilte videosignalfrekvens. Det er ønskelig at ingen fre-kvensbehandlingskrétser er tilsluttet defektdetektorens inngangsfilter. Av hensyn til nøyaktigheten ved nivåsammenlikn-ingen er det dessuten hensiktsmessig at inngangen til nivåkomparatorene eller sammenlikningskretsene innbefatter like- ;strømkomponenten i det innspilte videosignal. ;Egenskapene ved de fleste årsaker til problematiske billeddefekter er stort sett slik at de i det FM signal som et gjenvunnet frembringer en forskyvning i den øyeblikkelige frekvens som er meget bratt i forhold til bærefrekvensens forskyvninger på grunn av den ønskede videosignalmodulering. Signaldefektene svarer derfor til en tilfeldig modulasjon av bæreren med et signal som har frekvenskomponenter godt over den høyeste frekvens i det innspilte videosignal. Ved å ;sørge for at defektdetektorens inngangsfilter har en bred-båndf ølsomhet som omfatter en høyfrekvent terskelverdi (f.eks. seks megaherz) som ligger betydelig høyere enn den høyeste innspilte videosignalfrekvens (f.eks. tre megaherz) lettes påvisning av defekter på mange viktige måter. Bredbåndfølsom-heten for defektdetektorens inngangsfilter setter filterets utgang i stand til nøye å følge den bratte start av en signal-def ekt. Dette vil si at når en signaldefekt opptrer, vil det forhold at ugangen fra filteret beveger seg forbi en sammen-liknings terskel i løpet av meget kort tid, føre til at man får en tidlig start på en puls som angir en defekt. Med en passende hurtig følsomhet for den tilknyttede styreanordning for kompensasjonen (f.eks. elektroniske omkoplingsanordninger) kan spilleren koples om til kompensasjonsdrift før utgangen fra det langsommere virkende smalbåndfilter som frembringer den normale videosignalutgang, er blitt særlig forstyrret av signaldefekten. ;Bevaringen av høyfrekvenskomponentene i defektmodu-lasjonen i utgangen av filteret øker dessu<t>ten størrelsen på spenningssvingningen ved start av defekten, noe som letter adskillelse mellom defektet og normale inngangsnivåer til komparatorene også når det gjelder amplitude, og det øker videre området for akseptable innstillinger av sammenliknings-nivåene. ;Videre vil bredbåndfølsomheten for defektdetektorens inngangsfilter også gjøre det mulig at utgangen nøyaktig følger en retur av inngangssignalets frekvens til en verdi innenfor grensene slik at avslutningen av en pulsutgang for angivelse av en effekt i en komparator eller sammenliknings-anordning kan gå forut for avslutningen av den tilhørende forstyrrelse i utgangen fra det langsommere virkende filter som frembringer den normale videosignalutgang. Dette kunne resultere i en for tidlig tilbakevending av spilleren til dens normale arbeidsmåte, der komparatorens utgangspulser som sådanne benyttes SJiti styresignal for kopling mellom normale signaler og erstatningssignaler. ;I henhold til et trekk ved foreliggende oppfinnelse unngås for tidlig avslutning av defektkompenseringen i et kompensasjonssystem av den ovenfor beskrevne art, med en ny signalgenerator for styresignaler for omkoplingen som sørger for en effektiv "strekning" av defektangivelsespulser. Signalgeneratoren for $isse styresignaler innbefatter en enkel omhyllingsdetektor der det benyttes en diode og en kapasitans som påtrykkes defektangivelsespulsene. Dioden er koplet for ledning når en defektangivelsespuls opptrer for å lade kapasitansen. En belastning med motstand for detektoren danner en utladningsbane for kapasitansen, og det fremkommer en utlad-ningstidskonstant som er lang i forhold til tidskonstanten ved ladning som er tilknyttet kapasitansladningen via den ledende diode. Detektorutgangen som overskrider en på forhånd valgt sammenlikningsterskel vil når det som inngang kommer en defektangivelsespuls, tjene til å forspenne en styretransistor slik at denne leder når pulsen opptrer. Ved avslutning av defektangivelsespulsen faller detektorens utgang ikke øyeblikkelig under sammenlikningsterskelen, men synker ned til denne med en styrt hastighet som bestemmes av tidskonstanten for kapasitansens utladning. ;Ved riktig valg av tidskonstant for utladningen, topp-verdier for defektangivelsespulsen og terskelverdien for sammenlikningen kan ledningen gjennom styretransistoren holdes også etter avslutning av defektangivelsespulsen inntil en utladningsperiode for kapasitansen med ønsket tidsvarighet er over uten at det har dukket opp noen ny defektangivelsespuls. Som eksempel kan valg av tidsvarighet for "streknings" virk-ningen man får ved den nevnte utladningsperiode for kapasitansen være tilnærmet 3 mikrosek., et intervall som har tilstrekkelig lengde til i stor utstrekning å sikre tilbakevending til den normale videosignalutgang fra forstyrrelsene som skyldes defekten. ;I en utførelsesform for signalgeneratoren som frembringer styresignal for vekslingen er den tidligere nevnte styretransistor tilsluttet en differensialforsterkerkrets med en ytterligere styretransistor som forspennes for å lede når man ikke har noen utgang fra defektangivelsespulsens like-retter. Forspenningsinnstillingen for den ytterligere styretransistor bestemmer terskelverdien for sammenlikningen. Komplementære vekslende bølgeformer som innbefatter den ønskede defekt "strekning" avledes fra utgangene man får ved de respektive styretransistorer. ;Når bølgeformveksling benyttes, er det ønskelig å sette i drift en erstatningssignalkanal og samtidig utkopling av en normal signalkanal når kretsen påvirkes av en defekt og omvendt når kretsen arbeider normalt. Hurtig omkopling, særlig når defekter opptrer, er et krav hvis den tilsiktede maskering av billeddefekter skal være helt effektiv. Nøyaktig tilpasning av de forskjellige parametere for de respektive kanaler er viktig hvis utbyttingen av signaler skal være for-holdsvis upåaktet. Et.spesielt vanskelig forhold når det gjelder tilpasningen er forbundet med likestrømsnivåene i de respektive kanaler. Der de signaler som skal byttes med hverandre er i et videosignalformat, kan en mistilpasning av likestrømnivåene resultere i lysstyrkeforskjeller mellom normale og erstatningssignaler, og disse forskjeller er meget lette å oppfatte. Også når signalene som byttes ut med hverandre er i en modulert bærerform (som i den hensiktsmessige utførelsesform for defektkompensasjonssystemet som skal be-skrives i det følgende) er videre resultatet av mistilpasning mellom likestrømnivåene for de respektive modulerte bæresig-naler, innføring av en tilfeldig høyfrekvens transient ved nivåovergangene, og denne transient kan opptre som en defekt i bildet. ;Andre trekk ved foreliggende oppfinnelse er knyttet til oppbygningen av elektronisk omkoplingsutstyr for oppnåelse av denønskede hurtige veksling mellom normale og erstatningssignaler uten innføring av uheldige virkninger fra mistilpasning mellom likestrømnivåene. I en utførelsesform for vekslings- eller omkoplingsutstyr av denne art blir hen-holdsvis normale signaler og erstatningssignaler påtrykket respektive inngangstrinn som følger etter emitteren, hvilke trinn bør ha komponenter som er nøyaktig tilpasset hverandre og som forspennes fra en felles spenningsdeler. Utgangen fra hvert inngangstrinn som følger emitteren er koplet til inngangen for et felles utgangstrinn som også er i emitterfølgemønster, med kollektor-emitterbanen i en tilhør-ende vekslingstransistor. Hver vekslingstransistor er anord-net med sin kollektorelektrode koplet direkte til lavimpe-dansutgangskretsen for et emitterfølgende inngangstrinn og med sin emitterelektrode direkte koplet til en høyimpedans inngangskrets for det emitterfølgende utgangstrinn. De respektive basiser i vekslingstransistorene påvirkes av de respekt-tive av de komplementære vekslingsbølgeformer som utvikles av signalgeneratoren for signaler som styrer vekslingen. ;Når kretsen arbeider med en defekt, vil vekslingstransistoren i erstatningssignalbanen lede i omvendt metningsmodus mens vekslingstransistoren i normalsignalbanen sperrer. De omvendte tilstander med vekslingstransistoren for det normale signal ledende i omvendt metningsmodus fåes når kretsen arbeider på normal måte. Forskjellene i parametrene for de respektive vekslingstransistorer innfører ingen merk-bar mistilpasning i likestrømnivåene på grunn av de meget lave verdier (f.eks. 1 millivolt) for spenningsfallet over kollektor-emitterbanen for hver vekslingstransistor når denne arbeider i omvendt metningsmodus. Som en ytterligere mulighet til å unngå mistilpasning av likestrømsnivåene kan det benyttes transistorer med en tilpasset konstruksjon i en felles mpnolytisk integrert krets for de respektive emitterfølgende inngangstrinn og ved på samme måte å benytte transistorer av tilpasset utførelse i en felles monolytisk integrert krets for de respektive vekslingstransistorer. ;Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og den vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1, delvis skjematisk og delvis.i form av blokk-diagram, viser et kompensasjonssystem for billeddéfekter der utstyret i henhold til en utførelsesform for oppfinnelsen anvendes og ;fig. 2 viser videre skjematiske detaljer ved de kretser som kan anvendes i det system som er vist på fig. 1. ;I den videoplatespiller som er vist på fig. 1 fremkommer et FM inngangssignal for spillerens signalbehand-lingskretser ved klemmen R ved hjelp av video pickupkretser 21. Som eksempel kan video pickupsystemet være av den kapa-sitive type som er beskrevet tidligere, og konstruksjonen og tilhørende kretser 21 for video pickupen kan stort sett være som beskrevet i den tidligere nevnte patentansøkning. Det antas at innspillingsformatet for platen som skal spilles av er slik at det signal som gjenvinnes fremkommer ved klemmen R som en frekvensmodulert bærer, at den øyeblikkelige bærefrekvens avviker innenfor faste avvikelsesgrenser (f.eks. 3,9-6,5 megaherz) i overensstemmelse med amplituden for et videosignal som ligger i et frekvensbånd (f.eks. 0-3,0 megaherz) under avvikelsesgrensen, og at signalinformasjonen representerer en rekke på hverandre følgende bilder som skal fremvises. ;Innga'ngs-KFM-signalet ved klemmen R føres gjennom et begrensningstrinn 23 (som tjener det vanlige formål å fjerne eller redusere tilfeldig amplitudemodulasjon av inngangs-FM-signalet) til en null-detektor 25. Nullkrysningsdetektoren 25 kan omfatte kretsér av velkjent type for frembringelse av en utgangspuls med fast amplitude, bredde og polaritet som resultat av hver nullkrysning av det begrensede inngangs-FM-signal. Pulsutgangen fra nullkrysningsdetektoren 25 mates til et utgangsfiltersystem som er vist omfattende et lavpassfilter 27. Passbåndet for lavpassfilteret 27 passer i det vesentlige til det bånd (f.eks. 0-3 megaherz) som opptas av'den innspilte videosignalinformasjon. ;Nullkrysningsdetektoren 25 og dens utgangsfiltersystem 27 danner en FM-detektor av den såkalte pulstelletype der man får en utgang ved klemmen V i form av et videosignal som tilsvarer modulasjonen av inngangs-FM-signalet. Under normale arbeidsbetingelser for spilleren tjener videosignalutgangen ved klemmen V, etter hensiktsmessig behandling av signalet, til å styre gjengivelsen av bildene ved hjelp av billedreproduserende utstyr, f.eks. en vanlig fjernsynsmot-taker som for å forenkle tegningen ikke er vist. En del av den signalbane som videosignalinformasjonen følger fra klemmen V på sin vei ved normal videreføring av signalet til billedgjengivelsesutstyret er en signalbane mellom "normalt signal"-inngangsklemmen N og utgangsklemmen 0 ;for det elektroniske veksleapparat 70. Avbrytelse av denne signalbane og aktivisering av den erstatningssignalbane (mellom ets "erstatningssignal" inngangsklemme F og utgangsklemmen 0 for vekslingsapparatet 70) er ønskelig under defekttilstander og oppnås med det system som nu skal be-skrives . ;Styring av vekslingsapparatet 70 for å bestemme ;når spilleren skal arbeide i sin "normale" eller "erstat-ning" tilstand er på fig. 1 oppnådd med et system som innbefatter 1) en defektdetektor 30 som påvirkes av utgangen fra nullkrysningsdetektoren 25 og tjener til å frembringe en pulsutgang som angir opptreden av defekter i inngangs-FM-signalet og 2) en signalgenerator 50 for vekslingssignal, ;som styres av defektangivelsespulsutgangen fra defektdetektoren 30 og tjener til å frembringe komplementære styresignaler for påtrykning på styresignalinngangsklemmene C-^ og C, for vekslingsapparatet 70 for å bestemme dettes vekslings-tilstand. ;Defektdetektoren 30 innbefatter et defektdetektorinngangsfilter 31 som påtrykkes pulsutgangen fra nullkrysningsdetektoren 25. Inngangsfilteret 31 omfatter et lavpassfilter med et passbånd (0-6 megaherz) som er vesentlig bredere enn passbåndet for lavpassfilteret 27, slik at det blir i stand til å slippe gjennom signalkomponenter ved frekvenser som er vesentlig høyere enn sperrefrekvensen for filteret 27. Filteret 31 bør være i stand til å slippe gjennom likestrøm og ikke ha varierende egenskaper innenfor passbåndet. ;I defektdetektoren 30 finnes det også et par spen-ningsnivåkomparatorer, nemlig høynivåkomparatoren 33 og lavnivåkomparatoren 35. Hver av komparatorene påvirkes av bred-båndutgangen fra filteret 31. Høynivåkomparatoren 33 tjener til å sammenlikne den øyeblikkelige signalspenningsverdi ved utgangen for filteret 31 med en på forhånd innstilt maksi-mal sammenlikningsspenning og til å frembringe en utgangspuls med en egen polaritet hver gang det øyeblikkelige nivå for utgangen fra filteret 31 overskrider sammenlikningsmaksi- mumet (utgangspulsens varighet svarer til lengden av den tid i løpet av hvilken filterutgangsnivået holder seg over det på forhånd bestemte maksimale nivå). Lavnivåkomparatoren 35 tjener til å sammenlikne den øyeblikkelige utgangsspen-ningsverdi for utgangsfilteret 31 med en på forhånd innstilt minimum sammenlikningsspenning- og til å frembringe en utgangspuls med den nevnte gitte polaritet hver gang det øyeblikkelige nivå for filterutgangen faller under sammenlik-ningsminimumet (utgangspulsens varighet svarer til den lengde av tid i løpet av hvilken filterutgangsnivået holder seg ;under det på forhånd innstilte minimumnivå). I defektdetektoren 30 finnes det også en summeringsanordning 37 som setter sammen pulsutgangene fra komparatorene 33, 35 for å frembringe en sammensatt defektangivende pulsutgang ved utgangsklemmen D. ;Inngangen til signalgeneratoren 50 for styresignal til veksling omfatter defektangivelsespulsene som fremkommer ved klemmene D og som påtrykkes en omhyllingsdetektor som dannes av en diode 51 og en kapasitans 52 som er koplet i serie mellom klemmen D og et referansepotensialpunkt (f.eks. jord). Dioden 51 er koplet for gjennomledning ved tilstedeværelse av en defektangivelsespuls (som illustrerende eksempel kan velges positiv polaritet) ved klemmen D idet diodens ledning resulterer i ladning av kapasitansen til et positivt potensial stort sett svarende til toppverdien for defektangivelsespulsen, og dette potensial holdes under hele pulsens varighet. En motstandsbane som fortrinnsvis er dannet av shuntmotstanden 54 som er koplet mellom diode-kapasitans-punktet og en kilde til negativ spenning,danner en bane for utledning av kapasitansen 52 etter avslutning av en defektangivelsespuls. Utladningens tidskonstant er stor i forhold til ladningens tidskonstant for dioden 51 når denne leder. ;Et par styretransistorer 55 og 57 er anbrakt i et differensialforsterkermønster og deler emittermotstand 56 og har hver sin kollektormotstand 60, 61 som føres tilbake til en positiv spenningskilde. En stort sett fast positiv for-spenning for basis i styretransistoren 57 er utstyrt med en forspenningsdeler dannet av en rekke motstander 58 og 59 ;som shuntkopler en spenningskilde med basis i styretransistoren 57 direkte til koplingspunktet mellom motstandene 58 og ;59. Basis i styretransistoren 55 er koplet via en motstand ;53 til koplingspunktet for de tidligere nevnte komponenter 51, 52. ;Ved fravær av en defektangivelsespulsinngang blir styretransistoren 57 forspent slik at den leder, og styretransistoren 55 sperrer. Under disse forhold vil kollektoren i den sperrende styretransistor 55 (og vekslingsstyreklemmen C-^ som er koplet til denne gjennom en koplingsmotstand ;62) være på et hevet positivt potensial, mens kollektoren i den ledende transistor 57 (og vekslingsstyreklemmen C_ ;som er koplet til denne gjennom en koplingsmotstand 64) være på et nedtrykket positivt potensial. Når den forreste flanke av en defektangivelsespuls opptrer,vil hurtig ladning av kapasitansen 52 raskt heve potensialet ved basis i styretransistoren 55 tilstrekkelig over det felles emitterpotensial for å drive styretransistoren 55 slik at den leder med dermed følgende hevning av det felles emitterpotensial som driver styretransistoren 57 over i sperrende tilstand. ;De tidligere nevnte kollektor-(og vekslingsstyre-klemmer) potensialtilstander blir deretter reversert med kollektorpotensialet for styretransistoren 55 dempet ned og kollektorpotensialet for styretransistoren 57 hevet. En hurtig over/gang mellom de respektive tilstander understøttes ved innkkoplingen av de respektive akslerasjonskapasitanser 63, ;65 som er i parallell med de respektive koplingsmotstander ;62 og 64. ;Vekslingsbølgeformen ved vekslingsstyreklemmen er direkte påtrykket basis i en vekslingstransistor 90 mens vekslingsbølgeformen ved vekslingsstyreklemmen direkte påtrykkes basis for en vekslingstransistor 91. Kollektor-emitterbanene for de respektive vekslingstransistorer 90,91 er serieelementer for den "normale" signalbane resp. for "erstatnings" signalbane i det elektroniske vekslingsutstyr 70. ;Den "normale" signalbane innbefatter et emitterfølg-ende inngangstrinn der det anvendes en transistor 72 som har sin basis koplet via en blokkeringskapasitans 71 til inn-gangsklemmen N. kollektoren i. transistoren 72 er direkte koplet til en positiv tilførselsspenningskilde, mens emitteren er koplet til en negativ tilførselsspenningskilde via en emittermotstand 73. Kollektoren for vekslingstransistoren 90 er direkte koplet til emitteren for en inngangstransis-tor 72. ;"Erstatnings" signalbanen innbefatter et emitterfølg-ende inngangstrinn med en transistor 75 som.har sin basis koplet via en blokkeringskapasitans 74 til "erstatnings"-signalinngangsklemmen S. Kollektoren for transistoren 75 er direkte koplet til en positiv forspenningskilde mens emitteren er koplet til en negativ forspenningskilde via en emit-. termotstand 76. Kollektoren i vekslingstransistoren 91 er direkte koplet til emitteren for inngangstransistoren .75. ;En felles forspenningskilde for basis i inngangstran-sistorene 72 og 75 dannes av en spenningsdeler som utgjøres av seriekoplingen av motstander 81 og 82 som står i parallell over den positive potensialkilde. En filterkapasitans 83 er koplet i parallell med delermotstanden 82. Et par motstander 84 og 85 som fortrinnsvis er tilpasset hverandre i verdi, er koplet mellom koplingspunktet for motstandene 81 og 82 og basisene i de respektive inngangstransistorer 72 og 75. ;Et felles utgangstrinn for de respektive signalbaner dannes av en utgangsemitterfølger som har en transistor 9 2 hvis basis er direkte forbundet med emitterne i begge vekslingstransistorene 90, 91. Kollektoren for transistoren 92 er direkte koplet til en positiv forspenningskilde mens emitteren er koplet til en negativ forspenningskilde via en emittermotstand 93. En koplingskapasitans 94 kopler emitteren i ut-gangs transistoren 92 til vekslingsapparatets utgangsklemme 0. ;Når den anordning som er vist på fig. 1 er i drift, muliggjør det her beskrevne utstyr for generatoren 50 som frembringer signaler til styring av vekslingen en enkel av-ledning av komplementære vekslingsbølgeformer, herunder inn-befattet en ønsket "strekning" av defektmodus, fra kollek-torene i styretransistorparet 55, 57. Regulering av graden av strekning for å sikre full maskering av billeddefektene fåes lett ved det rette valg av tidskonstant for utladningen (i første rekke bestemt av verdien av kapasitansen 41 og mot-standen 54), defektangivelsespulsens toppverdi (dannet av de sammensatte utganger fra. komparatorené 33 og 35) og sammen- likningens terskelverdi (i første rekke bestemt av den basis-forspenning som fremkommer ved spenningsdeleren 58, 59). ;Den ovenfor beskrevne krets for den elektroniske vekslingsanordning 70 danner videre et pålitelig system for hurtig veksling mellom normal- og ers.tatningsdrift uten problematiske virkninger på grunn av mistilpasning mellom like-strømnivåer. Mistilpasningsproblemet lettes ved omvendt modus metningsdrift av hver vekslingstransistor 90, 91 under deres respektive ledningsperioder. Tilpasning av sam-menliknbare komponenter til hverandre i de respektive signalbaner letter også mistilpasningsproblemet. For dette formål er det ønskelig at de respektive inngangstransistorer 72, ;75 omfatter transistorer av tilsvarende konstruksjon frem-brakt i en felles monolitisk integrer.ttkrets. Like ønskelig er at de respektive vekslingstransistorer 90 og 91 er transistorer av konstruksjoner som svarer til hverandre og be-finner seg i en felles monolitisk integrert krets. Fig. 2 viser et eksempel på den tidligere nevnte an-vendelse av integrert kretsteknikk for å få til den ønskede nøyaktige tilpasning av inngangstransistorer og vekslings'*-transistorer til hverandre. På fig. 2 er en enkel monolitisk integrert kretsbit 100 som f.eks. kan være av typen CA 3086/slik utført at den har alle de aktive komponenter 72, 75, 90, 91 og 92 for vekslingskretsen i en anordning som er identisk med den som er vist på fig. 1. Fig. 2 er også en illustrasjon av en spesiell krets-anordning som kan anvendes for oppnåelse av komparator- og addisjonsfunksjonene© av defektdetektoren 30 i systemet på fig. 1. En integrert kretsdel 110 for komparatoren og for dobbelt spenning,og som kan være av typen yA 711C,omfatter reaktive komponenter som er nødvendige for spenningsammen-likning og summeringsfunksjoner. Utgangen fra detektorfilter-et 31 som fremkommer ved klemmen W mates til en omvendende inngangsklemme 6 for en komparator i den nevnte del og til en ikke-omvendende inngangsklemme 3 i den annen komparator i den samme del. Den ikke omvendende inngangsklemme 5 for den første komparator er koplet til et regulerbart uttak på mot-standskomponenten 107 for- en spenningsdeler som avgir negativ spenning og som dannes ved seriekoplingen av motstandskompo- nentene 106 og 107. Spenningsstabilisering får man ved hjelp av en zenerdiode 108 som står parallelt med motstandskompo-nenten 107. DEn omvendende inngangsklemme 2 for den annen komparator i delen er koplet til et regulerbart uttak på mot-standskomponenten 102 for en spenningsdeler som gir positiv spenning og som dannes ved seriekoplingen av motstandskompo-nentene 101, 102 (der det sistnevnte er parallellkoplet med en filterkapasitans 103). Et filtrert positivt potensial til-føres den integrerte dels klemme 11 gjennom en seriemotstand 104,og filtreringen får man ved hjelp av en parallellkoplet kapasitans 105. Et filtrert negativt potensial tilføres delens tilførselsklamme 4 via en seriemotstand 106, og man får filtre-ring ved hjelp av en parallellkoplet kapasitans 109. - De respektive reguleringer av uttakene på motstands-komponentene 102, 107 bestemmer de respektive terskelverdier for sammenlikninger som utføres av komparatorene 33, 35 (fig. 1), og er stilt inn nær opptil de nivåer som ventes når inngangs-FM-signalet har en øyeblikkelig frekvens ved de respektive grenser for avvikelsene.

Den måte hvorpå "normale" og "erstatnings" signalinn-ganger fremkommer for påtrykning på klemmene N og S i vekslings-anordningen 70 er ikke her av spesiell interesse. Det kan imidlertid vises til U.S. patentansøkning nr. 476.839, innlevert 6. juni 1974, der det er beskrevet foretrukne utførelsesformer. I denne anordning fremkommer begge inngangssignaler i form av en bæreamplitude som er modulert med videosignaler med den "normale" signalmodulasjon svarende til videosignalets utgangs-strøm og "erstatnings" signalmodulasjonen svarende til video-signalene fra en foregående billedlinje.

Claims (6)

1. Anordning til kompensasjon av defekter i bilder for en videoplatespiller med pickupkretser for under avspilling av videoplaten å frembringe et FM-signal med en øyeblikkelig frekvens,som varieres over et gitt variasjonsområde i overe-ensstemmelse med amplituden for de innspilte videosignaler som opptar et gitt frekvensbånd, og omfattende en frekvens-modulasjonsdetektor (25) koplet til pickupkretsene (21) og følsomme overfor FM-signalet, et første lavpassfilter (27) med et passbånd som i det vesentlige tilsvarer det nevnte

gitte videosignalfrekvensbånd og koplet for å motta utgangen fra detektoren, samt anordninger (V) for utnyttelse av utgangen fra det første nevnte lavpassfilter til styring av billedgjengivelsen,karakterisert vedet ytterligere lavpassfilter (31) med en sperrefrekvens som ligger vesentlig høyere enn den høyeste videosignalfrekvens i det nevnte gitte frekvensbånd og koplet for å motta utgangen fra den nevnte detektor, anordninger (30) som er føl-somme overfor utgangen fra det annet lavpassfilter til frembringelse av en utgangspuls som angir avvikelse av den øyeblikkelige frekvens fra det gitte avvikelsesområde, en omhyllingsdetektor (51, 52) med en motstandsbelastning, anordninger (D) for påtrykning av utgangen fra pulsfrembringelses-anordningen til omhyllingsdetektoren, en nivåkomparator (55-59) som er koplet til omhyllingsdetektoren og en anordning (70) som påvirkes av utgangen fra nivåkomparatoren for endring av arbeidsmåten for de nevnte nytteanordninger.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedinnretninger (30) som er koplet til frekvens-modulasjonsdetektoren til frembringelse av en defektangivelsespuls med en gitt polaritet som resultat av avvikelse av den øyeblikkelige frekvens fra det nevnte gitte avvikelsesområde, der pulsvarigheten i det vesentlige svarer til varig-heten av avvikelsen, en kapasitans (52), en diode (51), anordninger (D) for påtrykning av utjangen fra pulsfrembringelses-anordningen til en seriekopling av den nevnte diode og kapasitansen med dioden polet i den nevnte seriekombinasjon for ledning som resultat av utviklingen av den defektangivende puls, for derved å sørge for ladning av kapasitansen til et første potensial over et gitt terskelpotensial, motstands-anordninger (54) som er koplet til kapasitansen for utladning av kapasitansen til potensialnivåer under det nevnte terskelpotensial etter opphør av utviklingen av den nevnte defektangivende puls, en styretransistor (55) som normalt er i en første tilstand, koplet til kapasitansen og innrettet til å arbeide i en annen tilstand når kapasitanspotensialet over-stiger det nevnte terskelpotensial og anordninger (70) for utkopling av innretningen til tilførsel av demodulerte signaler ved tilstandsforandring av styretransistoren.

3. Anordning som angitt i krav 2,karakterisert vedat motstandsanordningen skaper en tidskonstant for utladningen av kapasitansen som er lang i forhold til tidskonstanten for ladning av kapasitansen ved hjelp, av spenningspåtrykkende anordninger.

4. Anordning som angitt i krav 3,karakterisert veden normalt ledende styretransistor (57) koplet til den førstnevnte styretransistor, og beregnet på å sperre når den førstnevnte styretransistor leder, og innretninger (70) som er koplet til den normalt ledende styretransistor for tilførsel av et erstatningssignal til billed-gjengivelsesanordningen når den nevnte, normalt ledende styretransistor sperrer.

5. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert veden første vekslingstransistor (91) med en kollektor-emitterbane, der anordningen for tilførsel av erstatningssignal omfatter en signalbane der den nevnte kollektor-emitterbane er en seriekoplet del, og der den første vekslingstransistor er koplet til den nevnte normalt ledende styretransistor (57) på en slik måte at den første vekslingstransistor normalt sperrer, men leder i en omvendt metningsmodus når den nevnte, normalt ledende styretransistor sperrer.

6. Anordning som angitt i krav 5,karakterisert veden ytterligere vekslingstransistor (90) med en kollektor-emitterbane, der tilførselsanordningen for demodulerte signaler omfatter en normal signalbane med kollektor-emitterbanen for den annen vekslingstransistor som en seriekoplet del av denne bane, og ved at den annen vekslingstransistor er koplet til den førstnevnte styretransistor (55) på en slik måte at den annen vekslingstransistor normalt leder i en omvendt metningsmodus, men blir sperrende når den førstnevnte styretransistor leder.