NO751966L - - Google Patents

Description

" System for overføring av informasjoner".

Oppfinnelsen angår et system for overføring av informasjoner ved hjelp av et fjernbetjeningssignal med et første og et andre signal med forskjellige frekvenser ved hvilket en informasjon er gitt ved tidsvarigheten av det første signal, særlig for ultralydbetjening ved fjernsynsmottagere.

Overføring av informasjoner kan som kjent skje ved at disse preges på et som bærer tjenende signal, idet signalet kodes. Kodingen kan eksempelvis bestå i at den tidsvarighet under hvilken signalet utsendes, påvirkes i avhengighet av informasjonen (pulslengdemodulasjon). For tilbakevinning av informasjonen er det nødvendig med en mottager med en dekoder-kopling som tillater en vurdering av signalets tidsvarighet.

En sådan kopling er kjent fra tidsskriftet "Funk-schau" 1973, hefte 18, S.675-677 i forbindelse med ultralydbetjening av fjernsynsmottagere. Ved dette kjente system sammen-settes det fra en sender utstrålte ultralydsignal av to umiddelbart på hverandre følgende frekvenser som kodes med hensyn til verdi og respektiv varighet. Derved bestemmer frekvensen for den første ultralydtone arten "av informasjonen, om det altså f.eks. skal velges en kanal (koplingsfunksjon), eller om det skal gjennomføres en analogfunksjon ved fjernsynsapparatet, mens tidsvarigheten av den første ultralydtone bestemmer kanaltallet henholdsvis arten og retningen av analogfunksjonen, dvs. altså den spesielle informasjonen av den på forhånd gjenkjente art. Den andre umiddelbart påfølgende ultralydtone bevirker utførelse av den på forhånd gjenkjente funksjon. Utnyttelsen eller vurderin-gen av tidsvarigheten av den første ultralydtone skjer i den kjente kopling ved at det under tilstedeværelsen av ultralyd-tonen innkbples en multivibrator som frembringer pulser med de-

Det av en mikrofon 1 mottatte ultralydsignal består på fig. 1 a,v to umiddelbart på hverandre følgende frekvenser f^ og f^'For den videre betraktning er i hovedsaken bare det første signal med frekvensen f^ av interesse, idet dette signal bestemmer informasjonen. Den andre del av ultralydsignalet med frekvensen f_ forårsaker slik som i det kjente system utførelsen av de overførte informasjoner.

Etter mikrofonen 1 er innkoplet en mottagerdel 2 som blant annet inneholder en respektiv resonanskrets som er

avstemt til frekvensene f^ henholdsvis f^, og som foretar ad-skillelse mellom de to frekvenser f^ og f2. På mottagerdelens 2 utgang 3 fremkommer firkantbølger med frekvensen f^ i roens

det på utgangen 4 opptrer firkantbølger med frekvensen f^. Det er videre anordnet en monostabil multivibrator (monoflop) 5 som trigges av signalet på utgangen 4, og som følge av dette avgir en puls over en ledning 10 til null-stillingsinnganger 9 i tellertrinn 11, 12, 13, 14. Ved hjelp av denne puls (null-stilllngspuls) blir tellertrinnene 11, 12, 13, 14 ved signalets begynnelse innstilt på tellerstilling "null" og frigitt til telling.

Fra utgangen 4.ankommer svingningene med frekvensen f^til en OG-port 7. Over en ikke vist kopling oppnås at det på OG-portens 7 inngang 6 ligger en logisk "1" så lenge

frekvensen f9 ikke mottas. Forøvrig er det på inngangen 6 til stede en logisk "0"*som-altså sperrer OG-porten 7. Derved sik-res at det ved begynnelsen av frekvensen f.^ ikke lenger kan ankomme noen svingninger over OG-porten 7, slik at eventuelt eksi-sterende ekkoer med frekvensen f^er uten innflytelse.

Over OG-porten 7 ankommer firkantsvingningene med frekvensen f^ til telleinngangen 8 for tellertrinnet 11 som sammen med tellertrinnene 12, 13, 14 danner en tellerkjede. Tellertrinnet 11 er eksempelvis utformet som en kjent 4-bits-binærteller som teller til seksten, og ved oppnåelse av denne tellerstilling på sin med D betegnede utgang avgir en tellepuls (overføringspuls) til telleinngangen 8 i det neste tellertrinn 12. Dette tellertrinn teller, liksom det etterfølgende tellertrinn 13, til ti, slik at det etter ti. respektive tellepulser på disses telleinnganger 8 opptrer en tellepuls på D-utgangene. Det siste tellertrinn 14 er f.eks. en 3-bits binærtéller med tre utganger A, B, C. De logiske tilstander på disse utganger A, B, C kjennetegner det respektive tidsområde. Etter at 1600 (16•10*10) perioder av det mottatte signal med frekvensen f^

er blitt talt, mottar det siste tellertrinn 14 en tellepuls.

på sin telleinngang 8 og inntar tellertilstanden "én". På utgangene A, B, C innstilles de logiske tilstander "1", "0", "0" som kjennetegner tidsområdet I. Først etter ytterligere 1600 perioder, altså tilsammen etter 3.200 perioder, ankommer en ytterligere tellepuls til tellertrinnet 14.De logiske tilstander på utgangene A, B, C er da "0","1","0". Disse kjennetegner det nå begynnende tidsområde II. I den viste kopling er altså et tidsområde gitt ved en tidsvarighet på 1600 perioder. Det vil innses at den aktuelle tellerstilling for tellertrinnet 14 karakteriserer et respektivt tidsområde. Tidsområdet I

gjenkjennes etter 1600 svingninger og ender med begynnelsen av tidsområdet II ved 3200 svingninger osv.

I det følgende blir tidsområdene også betegnet som grupper, da et tidsområde representeres av en gruppe (antall) perioder av ultralydsignalet med frekvensen f^.

Til hver gruppe - altså til hvert tidsområde - er tilordnet en bestemt art eller type av informasjoner. Eksempelvis betyr gruppe I at det skal utføres analogfunksjoner (lyd-styrke, klarhet, osv.) Gruppe II kan være tilordnet ønskede spesialfunksjoner (på, av osv), mens ytterligere grupper III og IV karakteriserer koplingsfunksjoner for programvalget.

Som allerede nevnt, bestemmer, tellertrinnets 14 utganger A, B, C gruppeinndelingen. Utgangene A, B, C er forbundet med et antall dekodere som svarer til antall grupper, og av hvilke to dekodere 15 og 16 er vist som eksempel på tegningen. Det antas at dekoderen 15 er tilordnet gruppe I. Dette betyr at den reagerer etter telling av 1600 perioder, når tellerstillingen for det siste tellertrinn 14 er lik "én", og åpner den etter telleren innkoplede OG-port 20, idet det på dennes øvre inngang ligger en logisk "1". Dersom mer enn 3200 perioder med frekvensen f^mottas og telles, sperres OG-porten 20. Nå reagerer den

til gruppe II tilordnede dekoder 16 som åpner OG-porten 21,

Etter at en gruppe, og dermed atten av de overførte informasjoner er bestemt'ved hjelp av tellertrinnets 14 utganger A, B, C, blir tidsvarigheten av det overførte signal med frekvensen, f-^ bestemt, dvs. den spesielle informasjon innenfor gruppen. Innenfor det antall perioder som kjennetegner en gruppe, er. be-stemte perioder tilordnet såkalte kanaler som angir de spesielle informasjoner. Disse avhenger av på hvilket sted, dvs. etter hvor mange perioder innenfor en gruppe,tidsvarigheten av signalet med frekvensen f^slutter. Kanalene I, II, III, ....... n i gruppen blir eksempelvis, bestemt ved at 1600 + n • 160 perio-

der (n = 1, =,-3 ...... 8) telles, slik at respektive 160 perioder svarer til en kanal. Etter at et. antall perioder som kjennetegner begynnelsen av en gruppe, er blitt talt, blir det etter respektive 160 perioder frembrakt en puls som angir kanalen.. Dette skjer over tellertrinnet 12 hvis utgang C over en inverter

17 er forbundet med NAND-porter 20, 21. På den nevnte utgang C ligger det på grunn av den benyttede kode en logisk "1" når tellertrinnets 12 tellertilstand er fire, fem, seks.eller syv, og en logisk "0" ved de andre mulige tellerstillinger, slik at utgangen C etter respektive 160 perioder flommer over og avgir en puls. Innenfor den første gruppe begynner følgelig den første puls etter 1664 perioder og ender etter 1728 perioder..Først ved 1824 perioder begynner en andre puls. Mellom det utstrålte signal med frekvensen f^ og det vurderte eller utnyttede signal består altså

en forskyvning. Dette er av fordel da ellers fravær av en eneste ultralyd-svingning kunne føre til feilkobling. Når på fig. 1 f.eks. 1760 utstrålte ultralydsvingninger mottas, blir innenfor gruppe I bare en puls uttatt fra utgangen C. Den valgte forskyvning tar hensyn til at ultralydsvingninger kan.gå tapt på over-føringsstrekningen eller komme til på grunn av ekkoer og reflek-sjoner.

Dersom f.eks. kanal II i gruppe I utstråles fra en,på fig. 1 ikke vist ultralydsender, ankommer det over mikrofonen 1 1920 (1600 + 2 . 160) peroder med frekvensen f1til teller--kjeden 11, 12, 13,. 14. Etter 1600 perioder åpnes NAND-porten 20 fra dekoderen 15. På dette tidspunkt oppviser tellertrinnene 11, 12 og 13 tellerstillingen null. De resterende 320 perioder inn-deles nå i tellertrinnene 11, . 12, 13 og overflommer tp ganger tellertrinnets 12 utgang C fra hvilken det således uttas to pulser. Disse ankommer over inverteren 17 og OG-porten 20 til. dennes utgang 18 som er forbundet med en ikke vist vurderings-eller utnyttelseskopling for informasjonene i gruppe I. Utnyttel-seskoplingen gjenkjenner den til de to pulser, altså til kanalen II, tilordnede spesielle funksjon hvis utførelse, liksom innled-ningsvis nevnt, forårsakes ved hjelp av den etterfølgende signal-del av den andre frekvens t^. På den beskrevne måte blir altså den aktuelle kanal bestemt av tellertrinnets 12 utgang C, idet tidsvarigheten fra gruppens begynnelse til den innenfor gruppen liggende ende av signalet med frekvensen f^fastslås.

Det beskrevne eksempel er nærmere vist på fig. 2. Langs tidsaks.en t er vist gruppene I og II som hver omfatter et tidsområde på 1600 perioder av ultralydsignalet med frekvensen f^. Begynnelsen.av det overførte ultralydsignal er betegnet med tQ. Gruppe I begynner etter 1600 perioder ved tidspunktet t^og ender etter ytterligere 1600 perioder ved tidspunktet t^med begynnelsen av gruppe II hvis ende ligger ved tidspunktet t^. De enkelte grupper kan også - på annen måte enn hva som er vist på tegningen - i tid være adskilt fra hverandre. Dersom kanal II i gruppe I utstråles, ender det første signal med frekvensen f^ved tidspunktet .innenfor gruppe I. Kanalen II er bestemt av tidsvarigheten fra begynnelsen t^av gruppe. I til tidspunktet .

Gruppene, henholdsvis kanalinndelingen f kan eksempelvis velges som følger:

Mens det mellom gruppene I og II henholdsvis II

og III er et større mellomrom (to pulser = 320 ^-perioder), går gruppene III og IV umiddelbart over i hverandre, slik at den første kanal i gruppe IV uten mellomrom går over i den 8. kanal i gruppe III. Til de fire angitte grupper hører fire dekodere og etterfølgende OG-porter. På tegningen er det for bedre oversikt

bare vist to dekodere 15, 16 med OG-porter 20, 21. En dekoder og OG-port danner tilsammen i praksis en portkopling som sikrer

i

at de kanalbestemmende pulser fra utgang C bare etter oppnåelse av den tellerstilling for tellertrinnet 14 som svarer til begynnelsen av gruppen, inntil slutten av gruppen "ankommer til den tilhørende utnyttelseskopling.

Når støysignaler med frekvensen f^ mottas av mikrofonen 1, ankommer disse først som et nyttesignal til teller-kjeden og blir talt. For å unngå feilkoplinger, sperres OG-porten 7 når det på tellertrinnets utgang A ligger en "1", på utgang B en "0" og på utgang C en "1". Ytterligere støysignaler kan derfor ikke lenger ankomme til tellertrinnene 11, 12, 13, 14. Med den nevnte tellerstilling for tellertrinnet 14 blir samtidig de ved overflomming av de enkelte grupper i dekoderne 15, 16 inn-lagrede informasjoner utvisket, slik at et støysignal med den andre frkvens f^ved dette tidspunkt er uten innflytelse..

Systemet ifølge oppfinnelsen kan på enkel måte også utvides til flere enn-fire grupper, idet ytterligere dekodere med., tilhørende OG-porter tilkoples på utgangene A, B, C fra det siste tellertrinn 14. Maksimalt kan det til det siste tellertrinn 1'4 tilkoples et antall dekodere som svarer til den maksi-male tellerstilling for dette tellertrinn.

I det følgende skal en fordelaktig sender for systemet ifølge oppfinnelsen beskrives under henvisning til fig. 3-7. På disse figurer er innbyrdes tilsvarende deler betegnet med samme henvisningstall. Senderen tjener til utstråling av fjernhetjeningssignaler som frembringes av en oscillator 95 med omstillbar frekvens. Senderen er dessuten forsynt med tastbrytere Sl - S32 som er tilordnet de ønskede fjernhetjeningsfunksjoner

pg som ved betjening eller manøvrering innkopler oscillatoren. Den nedenfor nærmere beskrevne sender er kjennetegnet ved at tastbryterne S1-S32 er ,inndelt i grupper og kanaler i overensstemmelse med kolonnene og rekkene i en matrise 85, idet gruppene tilsvarer tidsområdene, at etter betjening av en tastbryter blir et signal som kjennetegner den tilhørende gruppe, tilført til en sammenlikner 22, og den tilhørende kanal er kjennetegnet ved innholdet i et minne 86, og at gruppen bestemmer tidsområdet. og kanalen bestemmer slutten av tidsområdet ved at sammenlikneren 22

sammenlikner utgangssignalene fra en teller 97 som teller oscillatorsvingningene, med det gruppekjennetegnende signa}., og at-tidsvarigheten for fjernhetjeningssignalet med konstant frekvens, etter at,den til gruppen tilordnede tellertilstand er oppnådd, avsluttes etter en.tid som er avhengig av innholdet i minnet 86.

På fig. 3 er vist et prinsipp-blokkoplingsskjerna

av senderen. Tastbryterne S1-S32 er sammenfattet til en matrise 85, idet åtte og åtte tastbrytere er forbundet med hverandre ved hjelp av fire ledere 81-84 (av hvilke lederen 82 av over-siktsgrunner ikke er vist på fig. 1). Disse ledere danner i praksis de fire kolonner eller spalter i matrisen 85. Rekkene eller linjene i matrisen er dannet av ledere K1-K8. De loddrette ledere 81-84 er tilordnet til fire forskjellige tidsområder som i det etterfølgende igjen skal betegnes som grupper, mens de vannrette ledere K1-K8 er tilordnet til åtte kanaler. Hver tastbryter, dvs. altså hver fjernhetjeningsbefaling, er ved hjelp av matrisens 85 oppbygning entydig bestemt ved angivelsen av gruppen og kanalen. Eksempelvis er tastbryteren S9 kjennetegnet ved gruppe I og

kanal Kl.

Fra matrisen 85 fører de fire gruppeangivende led-ninger 81-84 til innganger 87, 88, 89, 90 til en koder 94.

Det er videre anordnet en sammenlikner 22 som er forbundet med koderens 94 to utgangsklemmer 92, 93. på koderens 94 utganger 92, 93 opptrer de logiske signaler "1" eller. "0". Det er som kjent fire kombinasjonsmuligheter av de to logiske signaler "1" eller "0" av hvilke hver er tilordnet en respektiv av de fire grupper. Disse kombinasjoner blir av koderen 94 frembrakt i avhengighet av med hvilken av ledningene 81-84 den betjente tastbryter er forbundet. Dersom eksempelvis tastbryteren S9 betjenes, blir det i sammenlikneren 22 lagret den informasjon at den betjente tastbryter er en sådan fra gruppe I."

De vannrette ledere K1-K8 i matrisen 85, som re-presenterer kanalene, er forbundet med datainnganger D1-D8 i et magasin eller minne 86. I minnet 86 blir lagret hvilken av kanalene K1-K8 den påvirkede tastbryter tilhører. Tastbryterne Sl, S9 og S25 tilhører eksempelvis kanal Kl. Sifrene bak bokstaven K i hen-visningsbetegnelsen angir i det etterfølgende kanalens nummer.

• i

Hver gruppe, dvs. altså hvert tidsområde,.er til-

ordnet et bestemt antall oscillatorsvingninger fra oscillatoren

i

95. Eksempelvis begynner gruppe I etter 1600 svingningerdg slutter etter 2880 svingninger. Innenfor denne ved 1280 svingninger gitte gruppe befinner det.seg åtte.kanaler, idet hver kanal er kjennetegnet ved 160 svingninger (8 • 160 = 1280). Dersom altså en tastbryter fra. gruppe I og med kanal 1 betjenes (her.altså tastbryteren S9), betyr dette at 1600 + 160 = 1760 oscillartorsvingninger skal utsendes. Den.fullstendige gruppe-henholdsvis kanalinndeling er allerede angitt foran.

Oscillatoren 95 på fig. 3 tjener til tilveiebringelse av ultralydsvingninger som utstråles over en høytaler 96. Oscillatorens 95 svingninger tilføres til inngangen 98 til en teller 97 som består av fire tellertrinn Zl, Z2, Z3 og Z4.

De fire tellertrinn Zl - Z4 er koplet i serie og danner en tellerkjede, idet overføringspulsen fra hver tellerkjede til-føres til telleinngangen til det respektive etterfølgende tellertrinn. Det første tellertrinn Zl teller til 1600 i dual-kode, mens de to tellertrinn Z2 og Z3 er dekadetellere i B'CD 8-4-2-1 kode. Tellertrinnet Z4 er en dual-teller som kan telle til åtte. Utgangene 99a, 99b, 99c fra det siste tellertrinn Z4 er forbundet med sammenlikneren 22. Fra tellerutgangen for overføringspulsen fra tellertrinnet Z2 fører dessuten en forbindelsesledning over en logisk port G2 til en inngang 23 til minnet 86.

For ytterligere forklaring av virkemåten antas at tastbryteren S10 betjenes. Da denne tastbryter tilhører gruppe I, blir det til sammenlikneren 22 over koderen 94 tilført en informasjon som kjennetegner gruppe I, og som lagres av sammenlikneren. Samtidig erkjenner minnet 86 at tastbryteren S10 til-hører kanal K2 og lagrer denne informasjon over sin data-inngang D7. Ved hjelp av tastbryteren S10 blir også oscillatoren 95 innkoplet, hvis svingninger på den ene side utstråles fra høytaleren 96 og på den annen side telles av telleren 97. Etter 1600 svingninger, altså ved begynnelsen av gruppe I, er tellerstillingen for det siste tellertrinn Z4 lik "1". Sammenlikneren 22, i hvilken denne gruppe I på forhånd var lagret, fastslår oppnåelsen av gruppe I og åpner den på forhånd sperrede port G2. Over denne port G2 ankommer nå tellertrinnetsZ2 overføringspulser til minnet.

86. Disse overføringspulser opptrer etter hver 160 oscillator-

i

* svingninger som svarer til en respektiv kanal. Over lederen K2 og datainngangen D7 var på forhånd den til tastbryteren S10 tilhørende kanal 2 lagret i minnet 86..Minnet 86 avslutter nå overføringen av fjernbetjeningssignalet, hvis frekvens hittil har vært uforandret, etter at minnets inngang 23 er blitt til-ført et antall pulser som svarer til nummeret på den lagrede kanal, i dette tilfelle altså to pulser. Disse to pulser svarer imidlertid til 320 oscillatorsvingninger, altså to kanaler. Tidsvarigheten for det overførte fjernbetjeningssignal ender altså på ønsket måte etter 1600 + 320 = 1920 svingninger (svarer til gruppe I og kanal 2).

Fig. 4-7 viser koplingsskjemaet for en sender for ultralydfjernbetjening. Klemmer som er forsynt med like henvisningstall, er å betrakte som direkte forbundet med hverandre. Foruten den hittil betraktede, inntil slutten av tidsvarigheten konstante frekvens f-^, blir det ved ultralydf jernbet jeningen også nødvendig med den i tilslutning til den nevnte tidsvarighet frem-bragte frekvens t^. To ultralydtoner med forskjellige frekvenser f.^ og f blir altså utstrålt etter hverandre. De to informasjoner som på den foran beskrevne måte defineres med den første ultralydtone med frekvensen f^, bestemmer om en koplingsfunksjon (valg av det av fjernsynsapparatet mottatte program) eller en analog

funksjon (f.eks. endring av lydstyrken) skal gjennomføres, og hvilken spesiell koplingsfunksjon som skal utføres, henholdsvis av hvilken art og retning analogfunksjonen er. Ved hjelp av den andre ultralydtone med frekvensen utføres deretter den på forhånd, ved hjelp av de to informasjoner gjenkjente befaling. Etter avslutning av tidsvarigheten for fjernbetjeningssignalet med frekvensen f ^ blir oscillatoren 95 omkoplet til frekvensen f2for utførelse av den overførte befaling.

Fig. 4 viser periferikoplingen for en integrert krets (IC) hvis indre kopling er vist på fig. 5-7. De allerede

i forbindelse med fig. 3 omtalte, loddrette ledere 81, 82, 83 i matrisen 85 fører til basistilkoplinger i transistorer Tl og T2, som er bestanddeler i den også på fig. 3 viste koder 94. Lederen 83 er over en motstand 24 og en diode 25 forbundet med transistorensTl basis, og er over en motstand 26 og en diode for-

bundet med transistorens T2 basis. Begge transistorers Tl og T2 emittere er koplet direkte til referansepotensial,1 mens deres basistilkoplinger er forbundet med referansepotensialer over motstander 28 og 31.. Transistorens Tl basis er dessuten forbundet med lederen 82 og transistorens T2 basis er forbundet med lederen 81. Lederen 84 som kjennetegner gruppe IV, er koplet til referansepotensial. Transistorenes Tl og T2 kollektorer er over. motstander 29 henholdsvis 32 med parallellkoplede kon-densatorer 30 henholdsvis 33 forbundet med en positiv spenning + U^. Transistorenes T^ henholdsvis T kollektorer fører dessuten til klemmer 92 henholdsvis 93 på hvilke de logiske signaler "0" og "1" opptrer. Ifølge overenskomst er en logisk "1" tilstede når en positiv spenning av størrelse ca. + U.. opptrer, mens en logisk "0" er gitt ved tilstedeværelse av en bare meget liten spenning eller slett ingen spenning. Transistorens T2 kollektor er videre over motstanden 32 forbundet med et batteri med spenning + U.. med hvilket en kondensator 34 er parallell-koplet og som tjener som spenningsforsyning.

Transistorene T^ og T_ kan innta en ledende eller en sperrende tilstand. Ved sperret transistor opptrer en logisk "1" på den med kollektoren forbundne klemme,, mens en logisk "0" er gitt ved ledende transistor. I hviletilstand, når altså alle matrisens 85 fastbrytere. S1-S32 er åpnet, er begge transistorer T1,T2 sperret. Dersom eksempelvis en tastbryter S1-S8 fra gruppe III lukkes, tilføres en positiv spenning til transistorenes Tl og T2 basistilkoplinger, hvorved transistorene bringes i ledende tilstand. På klemmene 92 og 93 opptrer logiske signaler "0". Om derimot en tastbryter fra gruppe I betjenes, blir bare transistoren T2 ledende.Belegningen av klemmene 92 og 93 lyder da: Klemme 92 = "1",. klemme 93 = "0".. Belegningen eller tilstanden for klemmene 92 og 93, som er forbundet med sammenlikneren 22 (se fig. 1), kjennetegner således den gruppe som er tilordnet den påvirkede tastbryter. Kjennetegnelsen for de fire grupper ved hjelp av de logiske signaler på klemmene 92, 9 3 er som følger:

Oscillatoren for tilveiebringelse av ultralydsvingninger er dannet av en transistor T4, en induktivitet 43, en kondensator 44 og en motstand 45. Den øvre ende av induktiviteten 43 er over en kondensator 46 forbundet med referansepotensial og over en kondensator 47 forbundet med høyttaleren 96 fra hvilken ultralydsvingningene utstråles. Høyttaleren 96 er koplet parallelt med en diode 48 og en motstand 49. Transisto-- rens T4 kollektor er over en kondensator 35 og en motstand 36 forbundet med basisen i en transistor T3 hvis kollektor fører til en klemme E over hvilken oscillatorsvingningene ankommer' til telleren. Transistorens T3 kollektor er over en motstand 41 forbundet med et uttak på induktiviteten 43 og med batteriet med spenning :+Uj-, Fra transistorens T3 kollektor fører videre en diode 39 til en klemme F som over en kondensator 40 er forbundet med referansepotensial og over en motstand 42 er forbundet med batteriet med spenning +U^. Fra transistorens T3 basis fører en motstand 38 og en diode 37 til referansepotensial. Dioden 37 tjener til rask omladning av kondensatoren 35 ved en negativ flanke på transistorens T4 kollektor.

For spenningsforsyning av periferikoplingen

og den integrerte krets er anordnet det allerede nevnte batteri med spenning . På fig. 5 og 6 skal de med V betegnede ledere, som fører bort fra de på spenningen liggende klemmer, an-

tyde at alle logiske koplinger i den integrerte krets med den på fig. 5-7 viste innerkopling, er forbundet med batteriets positive pol. Bare porten Gl på fig. 5 er forbundet med referansepotensial, slik at først bare denne port Gl forsynes med spenning i hviletilstand.

Dersom en av tastbryterne Sl - S32 betjenes, blir - alt etter den valgte gruppe - den ene, begge eller ingen av klemmene 92, 93 lagt på "0"-potensial. "Q"-potensial på en av inngangene Al - A8 (fig. 5) forårsaker at NAND-portens Gl utgang omkoples til "l"-potensial, slik at transistoren T6 på fig. 4 gjennomkoples over klemmen I. Transistorens T6 kollektor er over klemmen Ml, med unntagelse av NAND-porten Gl, forbundet med alle logiske koplinger i den integrerte krets til hvilke batteriets +U-^ positive pol allerede før var tilkoplet. Ved gjenom-koplingen av transistoren T6, hvis emitter ligger på referanse potensial og over en motstand 54 er forbundet med basisen, blir nå hele den integrerte krets forsynt med driftsspenning .

Inngangene Al til A8 er parvis over en respektiv Schmitt-trigger forbundet med eksklusiv-ELLER-pofter. Eksklusiv ELLER-portene 57 skal hindre at det ved samtidig nedtrykking av to tastbrytere tilveiebringes en falsk befaling.

Etter at en av tastbryterne Sl - S32 er blitt på-virket og hele den integrerte krets er forsynt med spenning, befinner det seg en logisk "1" på en forbindelsesledning 58a som fører til en flip-flop 58. Så lenge oscillatoren fremdeles ikke svinger, ligger "1"-potensial på sperreinngangen F til en Schmitt-trigger 56r slik at signalet på lederen 56a er "0" og flip-flopens utgang 58b er "0". Over en inverter 62 ankommer dette signal til en startpuls-generator 61 som frembringer en kort puls med "l"-potensial og deretter på nytt går tilbake til "0"-potensial. Denne startpuls stiller tellertrinnene Zl, Z2, Z3 og Z4 (eksempelvis av typen TL 14520, "Dual Binary Up counter" for Zl, Z4

og av typen TL 14518, "Dual BCD Up counter" for Z2 og Z3) over disses hull-s.tillingsinnganger R, og dessuten tellertrinnene Z5 og Z6 (eksempelvis--av typen TL 14027, "Dual JK-flip-flop") i en forsinkelseskopling 60 i null-stilling. Dessuten ankommer denne puls over en klemme 74 til de på fig. 6 viste flip-flopper 79 og 80 og til en styreinngang 6a til et 8-bits skiftregister 86. Skiftregisteret 86 blir ved hjelp av denne puls matet parallelt, slik at det over en av datainngangene Dl til D8 i dette skiftregister, som svarer til den nedtrykte tastbryter, lagres et "0"-signal og det i'de andre trinn lagres et "l"-signal. Samtidig blir den på klemmene 92 og 93 tilstede-værende informasjon over den utvalgte gruppe med startpulsen fra flip-floppene 79, 80 overtatt og fastholdt. Da tellertrinnene Z5, Z6 i den allerede nevnte forsinkelseskopling 60 er null-stilt, er det "1"-potensial på NAND-portens 6 3 utgang 63a, hvorved flip-floppen 59 innstilles slik at det på inverterens 64 klemme G og på klemmen H opptrer en "1". Dermed blir oscillatorens transistor T4 på fig. 4 "forsynt med basisstrøm og begynner å svinge.

Utgangen 81a fra flip-floppen 55, hvis indre kopling er vist på fig. 7, befinner seg på "0"-potensial da skiftregisterets 86 utgang 91 oppviser en "1" og ledningen 56a oppviser en " 0'\ Således befinner det seg på en klemme H fra en NOR-port 65 "1"-potensial og oscillatoren begynne^ å svinge med frekvensen f'^. Når oscillatoren begynner å svinge, går potensialet på klemmen F fra "1" til "0". Dermed veksler potensialet på lederen 56a fra "0" til "1". Flip-floppen 55 be-holder først sin stilling, slik at det på dens utgang 81a blir værende en "0" og på klemmen H blir værende en "1". Porten Gl er over en leder 56b forbundet med Schmitt-triggeren 56.. Etter at oscillatoren har begynt å svinge (f.eks. ca. 0,5 ms) ankommer det over denne leder 56b en logisk "0" til porten Gl, slik at spenningsforsyningen for den integrerte krets opprett-holdes over den gjennomkoplede transistor T6, også når den påvirkede tastbryter på nytt frigjøres.

De fra oscillatoren frembrakte svingninger blir over en Schmitt-trigger 66 tilført til inngangen 98 til telleren (tellertrinnene Zl, Z2, Z3 og Z4) og talt av-'denne. Tellerstillingen for tellertrinnet Z4 sammenliknes med stillingen av flip-floppene 79 og 80 på fig. 6 som har lagret den til den utvalgte gruppe tilordnede informasjon og over ledere Jl, Jl, J2 og J2 er forbundet-med sammenlikneren 22. Sammenliknerens 22 utgang 13 ligger først på "0"-potensial. Det logiske signal på sammenliknerens 22 utgang 13 blir deretter "1" når tellertrinnet Z4 har nådd en tellerstilling i hvilken følgende logiske betingelse er oppfylt:

Dermed fremkommer den foran allerede omtalte til-ordning mellom den logiske tilstand for klemmen 92 hhv. 93 og det antall svingninger som frembringes inntil fremkomsten av "l"-potensial på sammenliknerens 22 utgang 13. Ved påvirkning av en tastbryter fra gruppe I fremkommer altså et "l"-signal på utgangen 13 etter 1600 oscillatorsvingninger, ved gruppe II etter 3200 oscillatorsvingninger, ved gruppe III etter

4800 og ved gruppe IV etter 6080 oscillatorsvingninger. De enkelte grupper skiller seg fra hverandre - med unntakelse av gruppene III/IV - med 1600 svingninger.

Overføringen fra tellertrinnet Z3 til tellertrinnet Z4 skjer under telleforløpet så lenge tellertrinnet Z4 fremdeles ikke har nådd stillingen A = "1", B = "1".. Dersom tellerstillingen

A = B = "1" oppnås, skjer den neste overføring fra tellertrinnets C3 andre utgang Z3... Denne beskrevne virkning oppnås vied hjelp

av de logiske porter 68, 69, 70,'71 og 73. Forskjellen mellom gruppe III og IV beløper seg således bare til 1080 (8. 160 svingninger) , mens den ved de andre grupper beløper seg til 1600 (10 . 160) svingninger.

, Dersom det fra oscillatoren 95 nå er tilveiebrakt så mange svingninger at sammenliknerens 2 2 utgang 13 inntar "1"-potensial, blir tellertrinnet Z3 på grunn av den logiske "1" på klemmen 13 sperret- for~ytterligere overføringspulser fra tellertrinnet Z2. Utgangspulsene fra tellertrinnet Z2 ankommer nå over en NAND-port "G2 til skiftregisterete 86 skiftinngang 23, slik at det.etter hver 160 oscillatorsvingninger tilveiebringes en skift-ordre. - Skiftregisteret 86 inneholder åtte celler, idet utgangen 91 er utgangen fra den åttende celle. Dl - D8 er cellens innganger. Et: over-den-en-e^sv"inngangene Dl til"D7 ihnmatet logisk "0"-signal fremkommer etter syv til én skiftordrer på utgangen 91, da en innmatet "0" med hver sikftordre på inngangen 23 forskyves et skritt (en .celle) videre i retning mot den åttende celle. Datainngangen D8 må derfor over klemmen 86b alltid ligge på logisk "1". Dersom en med A8 forbundet tastbryter nedtrykkes, skal det etter åtte skiftordrer fremkomme en "0" på utgangen 91.

Dette oppnås ved at det over den til jord tilkoplede serieinn--gang 86c i skif tregisteret 86 innskrives en "0." som etter' åtte skiftordrer opptrer på utgangen 91.

Etter et antall skiftpulser som er avhengig av

den nedtrykte tastbryter, fremkommer "Q"-potensial på skiftregisterets 86 utgang 91. Dersom eksempelvis en til kanal 2 tilordnet tastbryter påvirkes, opptrer den logiske "0." på utgangen 91 etter to skiftpulser, altså etter 2. ,160 = 320 oscillatorsvingninger. Den logiske "0" ankommer til en inngang 77 til flip-floppen 55 som nå omkoples, slik at det på dens utgang 81a opptrer en "1" og dermed en "0" på klemmen H. Dermed blir den som frekvens-omkoplingstrinn arbeidende transistor T5 sperret. Ved dette tidspunkt er tidsvarigheten for det' overførte signal med frekvensen f, avsluttet. Oscillatoren svinger nå med frekvensen f2»Transistoren T5 kopler i ledende"tilstand kondensatoren Cx parallelt med en del av svingekretsinduktiviteten 43.

Denne kapasitet virker transformert som parallellkapasitet til kapasiteten 46 som sammen med svingekretsinduktiviteten 43 er frekvensbestemmende. For at transistoren T5 ikke skal få noen negativ kollektorspenning, er en diode Dx innkoplet mellom jord og kollektoren.

Ved hjelp av signalet "1." på f lip-f loppens 55 utgang 81a er tellertrinnet Z5 i forsinkelseskoplingen 60 frigitt, slik at de følgende pulser telles på lederen 67a. Når tellertrinnene Z5 og Z6 har nådd en slik stilling at det på disses utganger 60a og 60b opptrer en "1",. omkoples utgangen 63a fra NAND-porten 63 fra "1." til "0.".. Dersom den opprinnelig'':påvirkede tastbryter ved dette tidspunkt ikke lenger påvirkes,

er det "0"-potensial på flip-floppens 59 innstillingsinngang 59b, og flip,--floppen 59 blir tilbakestilt ved fremkomsten av "0"-potensialet på lederen 63a. Hermed blir oscillatoren ut-koplet. Dersom tastbryteren forblir inntrykt lenger (inngangen 59b = "1"), blir■flip-floppen 59 først null-stilt når tastbryteren frigjøres. Forsinkelseskoplingen 60 har altså bare som oppgave ved bare kort betjening av en tastbryter å sikre at den andre frekvens f^, etter frembringelse av et bestemt antall svingninger av frekvensen f^, blir utstrålt i en viss minste-tidsvarighet (f.eks. 480 svingninger).

Flip-floppen 58 kan ved hjelp av et "l."-signal

på sin inngangsleder 58a bare innstilles når potensialet på Schmitt-triggerens 56 ledning 56b =;-."0" (dvs. på Schmitt-triggerens 56 inngang F ligger en "1").."På"denne måte' oppnås at det mellom to fjernbetjeningsbefålinger er til stede en.minstepause under hvilken oscillatoren ikke svinger. Denne pause er nødvendig for å hindre at ekkoer eller etterklang fra en første fjernbe-tjeningsbefåling forfalsker en umiddelbart etterfølgende fjern-het jeningsbef åling. Over den hittil ikke beskrevne inngangs-klemme 76 for tellertrinnet Zl kan dette sperres når det etter omkopling til frekvensen f 2 er tilveiebrakt 480 svingninger.

Dersom to tastbrytere nedtrykkes meget raskt etter hverandre, blir først den første befaling - slik som foran be-skrevet - utført. Ved frigjøring av tastbryteren omkoples flip-floppen 58 slik at det på flip-floppens 59 inngang 59b er til stede en "1", da potensialet på lederen 58a går til "0". Dersom

nå en annen tastbryter blir umiddelbart inntrykt, er det på lederen 58a på nytt "l"-potensial. Flip-floppen 58 forblir imidlertid i den tilbakekopléde stilling så lenge potensialet på Schmitt-triggerens 56 leder 56a = "1", dvs. inntil at den første befaling er utført og det har gått - en~viss "tid etter opphør av oscillatorens svingninger. Deretter går potensialet på ledningen 56a til "0" og flip-floppen 58 kan omkoples, slik at det på lederen 58b fremkommer en "0". Hermed blir en ny-, startpuls frembrakt og den andre befaling utført.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det beskrevne utførelseseksempel for ultralyd-fjernbetjening ved et fjernsyns-apparat. Også andre anvendelsesmuligheter er tenkbare, f.eks. ved fjernbetjening av en radiomottaker.

Claims (18)

1. System for overføring av informasjoner ved hjelp av et fjernbetjeningssignal med et første og et andre signal med forskjellige frekvenser, ved hvilket en informasjon er gitt ved tidsvarigheten av det første signal, særlig for ultralydbetjening ved fjernsynsmottakere, karakterisert ved at en andre informasjon ved stadig konstant frekvens for signalet er , gitt ved eller bestemt av i hvilket av forutbestemte tidsområder slutten av tidsvarigheten ligger.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det til et første og/eller andre .tidsområde er tilordnet informasjoner for analoge funksjoner,.og ved at- ett eller flere ytterligere tidsområder er tilordnet informasjoner for koplings-funks joner .

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at slutten av et tidsområde går umiddelbart over i begynnelsen av det neste tidsområde.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at slutten av et tidsområde og begynnelsen av det neste tidsområde er adskilt fra hverandre.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved at bestemmelsen av tidsvarigheten begynner ved begynnelsen av et tidsområde.

6. Mottaker for et system ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet en teller (11, 12, 13,

14) som teller antall perioder av det mottatte første signal og ved oppnåelse av en tellerstilling som svarer til begynnelsen av et tidsområde, åpner en portkopling (15/ 20; 16, 21) som er tilordnet dette tidsområde.

7. Mottaker ifølge krav 6, karakterisert ved at det.ut fra de perioder som telles etter oppnåelse av den tellerstilling som svarer til begynnelsen av et tidsområde, av-ledes pulser som over en til tidsområdet tilordnet OG-port (20,

21) tilføres til en utnyttelseskopling, og som bestemmer en informasjon av den til tidsområdet hørende art.

8. Mottaker ifølge krav 6 og 7, karakterisert ved at telleren består av en seriekopling av flere tellertrinn (11, 12, 13, 14) og at det siste tellertrinns (14) tellerstilling bestemmer tidsområdet, og at det siste tellertrinns utganger (A, B, C) er forbundet med et antall dekodere (15, 16) som svarer til antall tidsområder og som styrer en respektiv OG-port (20. 21).

9. ■ Mottaker ifølge krav 8, karakterisert ved at en således valgt utgang (C) fra et foran det siste tellertrinn (14) anordnet andre tellertrinn (12) over en inverter (17) er forbundet med OG-porten (20, 21) at en puls ankommer til ut-nyttelseskoplingen etter telling av et innenfor tidsområdet liggende, bestemt antall perioder.

10. Mottaker ifølge krav 8, karakterisert ved at en i tilledningen til det første tellertrinn (11) liggende OG-port (7) ved oppnåelse av en bestemt tellerstilling for det siste tellertrinn (14) er sperret, og dekodernes (15, 16) informasjoner utviskes for unngåelse av innvirkning av støysig-naler. .

11. Sender for fjernbetjeningssignaler som frembringes av en oscillator med omstillbar frekvens, og med til de ønskede fjernbetjeningsfunksjoner tilordnede tastbrytere som ved betjening innkopler oscillatoren, for et system ifølge krav 1, karakterisert ved at tastbryterne (Sl - S32) er inndelt i grupper og kanaler i overensstemmelse med kolonnene og rekkene i en matrise (85), idet gruppene tilsvarer tidsområdene, at etter betjening av en tastbryter blir et signal som kjennetegner den tilhørende gruppe, tilført til en-sammenlikner (22), og den tilhørende kanal er kjennetegnet ved innholdet i et minne (86), og at gruppen bestemmer tidsområdet og kanalen bestemmer slutten av tidsområdet ved at sammenlikneren (22) sammenlikner utgangssignalene fra en teller (97) som teller oscillatorsvingningene, med det gruppekjennetegnende signal, og at tidsvarigheten for fjernbetjeningssignalet med konstant frekvens etter at den tii gruppen tilordnede tellertilstand er oppnådd, avsluttes etter en tid som er avhengig av innholdet i minnet (86).

12. Sender ifølge krav 11, karakterisert ved at fire grupper er anordnet og at gruppene er kjennetegnet ved en respektiv av de fire mulige kombinasjoner av de to'digitale signaler "0" og "1".

13. Sender ifølge krav"/12, karakterisert ved at det er anordnet to koplingstransistorer (Tl, T2) f ra. hvis kollektorer det i ledende tilstand kan tas ut de digitale signaler "0" og' i sperret tilstand'-kan-t:as"~ut de digitale signaler "1",. og" at den ene transistor (T2) gjøres ledende- ved- betjen-ing av tastbryterne :(S9 - S16) i den første gruppe, den andre transistor (Tl) gjøres ledende ved betjening av tastbryterne (S17 - S24) .. i den andre gruppe og begge transistorer (Tl, T2) gjøres ledende ved betjening av tastbryterne "(Sl - S8) i den tredje gruppe.

14. Sender ifølge krav 12,. karakterisert ved at. begge de digitale signaler tilføres til sammenlikneren (22) over en respektiv flip-flop (79, 80).

15. Sender ifølge krav 11, karakterisert ved at minnet (86) er et n-bits skiftregister, idet n angir antall kanaler (Kl - K8), at hver kanal (Kl - K8) er tilordnet en minnecelle i skiftregisteret, og at signalet "0." etter betjening av en tast overtas i minnecellen for den tilhørende kanal og signalet "1" overtas i de øvrige minneceller.

16. Sender ifølge krav 11, karakterisert ved at telleren (97) er dannet av en av fire tellertrinn (Zl - Z4) bestående tellerkjede, at det første tellertrinn (Zl) etter seksten tellerpulser og det andre og tredje tellertrinn (Z2," Z3) etter respektive ti.tellerpulser, avgir en overføringspuls til det respektive følgende tellertrinn, og at det siste tellertrinn (Z4) er en 3-bits binærteller hvis utganger (A, B, C) er forbundet med sammenlikneren (22).

17. Sender ifølge krav 15 og 16, karakterisert ved at overføringspulsene fra et foran det siste tellertrinn (Z4) anordnet tellertrinn. (Z2) er tilførbare til skift-registereis (86) skiftinngang (23) over en logisk port (G2) , og at den logiske port (G2) gjøres gjennomslippelig for overførings-pulsene fra sammenlikneren (22) når tellerstillingen for det med sammenlikneren (22) forbundne tellertrinn (Z4) er den tellerstilling som er tilordnet gruppens begynnelse.

18. Sender ifølge krav 17, karakterisert ved at skiftregisterets (86) utgang (91) er forbundet' med en utgang (77) fra en flip-flop (55) og at det ved en logisk "0" på skiftregisterets (86) utgang (91) opptrer en logisk "1" på flip-floppens (55)'utgang (81a), og at oscillatorens (95) frekvens er omkoplingsbar ved hjelp av den logsike "1".. 19. - Sender ifølge krav 18, karakterisert ved at det er anordnet en forsinkelseskopling (60) som forårsaker at oscillatoréns (95) omkopling til den andre frekvens svinger på den andre frekvens under en av forsinkelseskoplingen (60) bestemt, minimal tidsvarighet. 20. Sender ifølge krav 19, karakterisert ved at forsinkelseskoplingen (60) inneholder en teller (Z5, Z6) som tilføres overføringspulsene fra det foran det siste tellertrinn (Z4) anordnede tellertrinn (Z2), og at den nevnte minimale tidsvarighet er gitt ved en valgbar tellerstilling for telleren (Z5, Z6) . 21. Sender ifølge krav 11, karakterisert ved at det er anordnet en startpuls-generator (61) som avgir en puls etter betjening av en tastbryter (Sl - S32), og at denne puls forårsaker at telleren (97) tilbakestilles, minnet (86) fylles, de gruppekjennetegnende signaler tilføres til sammenlikneren (22) over en respektiv flip-flop (79, 80), og oscillatoren (95) startes. 22. Sender ifølge krav 11, karakterisert ved at det er anordnet en NAND-port (Gl) hvis innganger kan tilkoples til referansepotensial (M) over de mellom en spennings-kildes positive pol (+U^ ) og referansepotensialet (M) inn koplede tastbrytere (Sl - S32), og at NAND-portens (Gl) utgang (I) styrer basisen i en transistor (T6) hvis emitter er forbundet med referansepotensialet (M), og som i sin ledende tilstand tilkopler senderens andre logiske koplinger, som er forbundet med plus-polen (+U^ ), til referansepotensialet (M), slik at hele senderen etter betjening av en tastbryter (Sl - S32) er forsynt med driftsspenning. 23. Sender ifølge krav 22, karakterisert ved at en ytterligere inngang til NAND-porten (Gl) er forbundet med en utgang (56b) fra en vippekopling (56) hvis inngang (F) i hviletilstand oppviser "l"-potensial og etter opphør av oscillatorens svingninger oppviser "0"-potensia.l, slik at det til NAND-portens (Gl) ytterligere inngang etter start av oscillatorens (95) svingninger tilføres en til referansepotensialet (M) svarende logisk "0", slik at senderen også etter frigjøring av en tastbryter (Sl - S32) forblir forsørget med driftspenning. 24. Sender ifølge krav 21, karakterisert ved at startpuls-generatoren (61) er styrbar fra tastbryterne (Sl - S32) over en flip-flop (58) , og at f lip;f f loppen (58) i avhengighet av oscillatorens (95) driftstllstand styrer startpuls-generatoren (61) på en slik måte at denne bare ved ikke-svingende oscillator er i stand til å tilveiebringe en puls, slik at det mellom to fjernbetjeningsbefålinger er tii stede en minstepause for unngåelse av forstyrrende innvirkninger fra ekkoer og etterklang. 25. Sender ifølge krav 11, karakterisert ved at to og to tastbrytere (Sl - S32) parvis ér koplet til innganger til en eksklusiv-ELLER-port (57) hvis utganger parvis fører til en respektiv ytterligere eksklusiv-ELLER-port (57), hvis utganger fører til en ytterligere eksklusiv-ELLER-port på hvis utgang det ved betjening av en tastbryter kan tas ut "1" - potensial, slik at det ved hjelp av de nevnte eksklusiv-ELLER-porter (57) unngås at det ved samtidig betjening av to tastbrytere tilveiebringes en falsk fjernbetjeningsordre.