NO751516L - - Google Patents

Description

Automatisk tidsbryter.

Oppfinnelsen vedrører en tidsbryter som i hovedsaken innbefatter en rammeplate, en elektrisk motor som er montert på rammeplaten, en tidsindikerende anordning koplet til motoren og en mekanisk betjent elektrisk bryteranordning som er montert på rammeplaten og benyttes for bryting av elektrisk strøm, idet den innbefatter flere elektriske kontakter. Det som kjennetegner tidsbryteren er at den innbefatter en manuelt innstillbar roterbar starttidanordning for aktivering av den elektriske bryteranordning, en manuelt innstillbar roterbar stopptidanordning for aktivering av den elektriske bryteranordning, hvilken stopptidanordning innbefatter en stoppaksel som er dreibart opplagret i rammeplaten, et stopptannhjul på stoppakselen, med et stoppfremspring, et stoppnav på stoppakselen, med et spor for opptak av stoppfremspringet, og en leddanordning for mekanisk sammen-kopling av bryteranordningen og stoppnaVet.

Tidsbrytere har vunnet bred anvendelse i vanlige hus-holdninger hvor de hovedsakelig benyttes for start og stopp av steke-og koke-prosesser. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en tidsbryter som kan innstilles på den tid som en ovn skal innkoples og også for den tid som ovnen skal utkoples. Man kan så praktisk talt glemme hele matlagingen helt til kokingen eller stekingen er ferdig fordi foreliggende oppfinnelse muliggjør en automatisk prosess med forvalgte start- og stopp-tider.

Det er således en spesiell hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en kompakt motordrevet tidsbryter som indikerer tiden og kan innstilles manuelt for styring av start og stopp for energitilførselen til én ovn, hva enten det dreier seg om en elektrisk ovn eller en gassovn. Nok en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en tidsbryter som innbefatter en manuelt innstillbar roterbar starttidanordning for aktivering av en elektrisk bryteranordning. Nok en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en tidsbryter som innbefatter en manuelt innstillbar roterbar stopptidanordning for aktivering av en elektrisk bryteranordning som innbefatter en stoppaksel som er dreibart opplagret i en rammeplate, et stopptannhjul på stoppakselen, hvilket stopptannhjul har et første kontaktorgan, et stoppnav på stoppakselen, hvilket stoppnav har et andre kontaktorgan beregnet for samvirke med det første kontaktorgan, og en leddanordning som mekanisk sammenkopler bryteranordningen og stoppnavet. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en tidsbryter som kan innstilles manuelt slik at den gir et hørbart signal ved slutten av et på forhånd valgt intervall. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en tidsbryter som muliggjør manuell betjening av elektriske kontakter slik at man kan starte ovnen uavhengig av tidsstyringen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 viser et frontriss av en motordrevet bryter, Fig. 2 viser et grunnriss av tidsbryteren i fig. 1, Fig. 3 viser et utsnitt av tidsbryteren i fig. 1, sett bakfra, Fig. 4 viser tidsbryteren sett bakfra, med synkronmotoren fjernet, slik at man bedre ser hvordan mekanismehuset er uavhengig festet til baksiden av mekanismeplaten. Kontakthuset er også fjernet for å vise baksiden av rammeplaten hvorpå kontakthuset er montert.

Fig. 5A-5B viser tidsbryterens enkelte deler,

Fig. 6 viser et riss hovedsakelig etter linjen 6-6 i fig. 5B, sett i retning av pilene, og iriser en del av mekanismehuset forsynt med en skulderdel som passer sammen med mekanismeplaten og kan innfestes ved hjelp av en deformerbar ribbe, Fig. 7 viser et riss hovedsakelig etter linjen 7-7 i fig. 5B sett i retning av pilene, og viser en annen skulderdel av mekanismehuset beregnet for sampassing med mekanismeplaten og fast-holding ved hjelp av en deformerbar ribbe, Fig. 8 viser et horisontalt snitt i større målestokk hovedsakelig etter linjen 8-8 i fig. 4 og sett i retning av pilene,

og viser tannhjulsmekanismen i mekanismehuset,

Fig. 9 viser et oppriss av en kam som er montert på intervallakselen, Fig. 10 viser et oppriss av kammen i.fig. 9, sett fra venstre mot høyre,. Fig. 11 viser et riss av kammen i fig. 9, sett fra den

andre siden,

Fig. 12 viser et oppriss av kammen i fig. 11, sett fra venstre mot høyre,

Fig. 13 viser et oppriss av en drivtann som er

festet på intervallakselen*.

Fig. 14 viser et horisontalt snitt i større målestokk, hovedsakelig etter linjen 14-14 i fig. 4 og i retning av pilene, Fig. 15 viser et oppriss i hel målestokk av et deksel for kontakthuset, Fig. 16 viser et vertikalt oppriss i større målestokk, hovedsakelig etter linjen 16-16 i fig. 2, med ovntidsseksjonen i "manuell" stilling, Fig. 17 og 18 viser riss som i fig. 16, med ovnstid-seksjonen i henholdsvis "av" stilling og i "tidskoking" stilling, Fig. 19 viser et oppriss av en kontaktbetjeningsplate, Fig. 20 viser tannhjulsoverføringen for ovnstidsek-sjonen, Fig. 21 viser et oppriss i større målestokk av kontakthuset og kontakter etter linjen 21-21 i fig. 2, sett i retning av pilene, og med dekselet fjernet, Fig. 22, 23 og 24 er snitt etter linjene 22-22, 23-23 og 27-27 i fig. 21, Fig. 25 er et perspektivriss av en kontaktdel i større målestokk, Fig. 26 er et perspektivriss av en kontaktsleide som bærer, kontaktdelen, også denne figur i større målestokk. I fig. 1 og 5A-B er henvisningstallet 10 benyttet for selve den motordrevne tidsbryter. Tidsbryteren innbefatter en avlang, av metall fremstilt skalaplate 11 som kan betraktes gjennom et glass 12 som holdes på plass ved hjelp av en rektangulær ramme- 13. Rammen 13 har fliker 14 som ligger over en flens 15 på skalaplaten 11 og holder delene, sammen. Skalaplaten 11 har tidsmarkeringer 16 for henholdsvis en timeviser 17, en minuttviser 18 og en sekundviser 19. Konsentrisk innenfor tidsmarkeringene 16 er det anordnet intervall-markeringer 20 for en intervallviser 21 som er påmontert en dreibar intervallaksel 22.

Intervallmarkeringene 20 går fra 0-4. Markeringene mellom 0 og 15 minutters markeringen strekker seg over en vinkel på 90°, mens markeringene fra 15 minutter til 1 time strekker seg over en vinkel på 4 9°. Vinkelavstanden mellom timemarkeringene 1, 2, 3 og 4 er 46°. Tidsbryteren er bygget opp slik at intervallviseren 21 beveger seg relativt langsomt fra 4 timers markeringen til 1 time markeringen. Under de neste 4 5 minutter økes så hastigheten til intervallviseren 21 og den beveger seg relativt raskte over de siste 15 minutter. Dette gjør det mulig å få en nøyaktig innstilling av intervallviseren 21 for et relativt kort intervall, samtidig som det er mulig å få plass til intervallmerking av 4 timer på samme skala.

En knapp 23 er festet på enden av intervallakselen

22 som går ut gjennom glasset 12, og denne knappen muliggjør en manuell

betjening av intervallviseren 21, slik at den kan stilles inn på den ønskede intervallmarkering. Når akselen 22 og knappen 23 beveges innover kan mån foreta en innstilling av timeviseren 17 og minuttviseren 18.

På baksiden av skalaplaten 11 er det en av metall frem-, stilt plate 25. Som vist i fig. 8 og 17 har platen har platen 25 for-overragende fliker 26 som går gjennom hakk 27 i skalaplaten 11 og rundt åpninger 28 i-skalaplaten, slik at platen 25 festes til skalaplaten 11. Flikene 26 er bøyet slik at de holder platen 25 på plass. På hvert sted er det fire fliker 26, men på tegningene er bare to vist.

Fliker 29 (fig. 3) strekker seg bakover fra platen 25. og går inn i åpninger 30 (fig. 5A) i en rektangulær, . av metall fremstilt mekanismeplate 31 som holdes i en avstand fra platen 25, på dennes bakside.

Et støpt plastmekanismehus 3 2 er montert på baksiden av mekanismeplaten 31. Måten hvormed dette hus holdes på plass for å lette sammensetningen av tidsuret 10 er viktig. Som vist i fig. 6 og 7 har plastmekanismehuset i begge ender skulderdeler 33 og 34 som er utført i ett med huset og beregnet til sampassing med åpninger 35 og 36 (fig. 3 og 5A) i mekanismeplaten 31. Etterat plastmekanismehuset

32 er satt på plass på mekanismeplaten 31, med skulderdelene 33 og

34 ragende gjennom åpningene 35 og 36, deformeres ribber 37 og 38,

som strekker seg mellom åpningene 35 og 36 og sporene 39 og 40 i mekanismeplaten 31, slik at de bøyes nedover og ligger over skulderdelene 33 og 34. På denne måten holdes plastmekanismehuset 32 sikkert på plass på mekanismeplaten 31. Man får altså her en temporær fast-gjøring av mekanismehuset før ekstra fastgjøringsorganer settes på

plass for ytterligere fastgjøring av mekanismehuset 32 til mekanismeplaten 31.

Etterat mekanismeplaten 33! er satt sammen med huset som beskrevet foran, blir en synkronmotor 43 montert på baksiden av plastmekanismehuset 32. Ører 44 strekker seg sideveis i fra bunnen av motorens 43 rektangulære magnetfeltkonstruksjon 43', og disse ørene har hakk for opptak av skruer 4 5 som går gjennom plastmekanismehuset 3 2 og er skrudd inn i mekanismeplaten 31. På denne måten holdes ikke bare motoren 43 på plass, men mekanismehuset 32 festes ytterligere til mekanismeplaten 31. Motoren 4 3 tilføres strøm fra en egnet vekselstrømskilde. For dette formål anordnes det ledninger 46 (fig. 3).

Etter avsluttet intervall, som intervallviseren 21 innstilles for, er det ønskelig at tidsbryteren skal gi et hørbart signal. For dette formål benyttes en vibratorarm 49. Vibratorarmen 49 er opplagret på en aksel 50 som strekker seg bakover i fra plastmekanismehuset 32. En torsjonsfjær 51 presser vibratorarmen 49 i en retning mot urviseren (fig. 3), mot en forlengelse 52 av motorens magnetfeltkonstruksjon 43'. Som vist i fig. 4 har vibratorarmen 49

en flens 53 som bærer en kamfølgerpinne 54 som går inn i et spor 55 (fig. 9) i en kam 56. Kammen 56 er festet til innerenden av intervallakselen 22 og drives på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor. En reguleringsskrue 57, som går gjennom vibratorarmen 49, be-.nyttes for regulering av spenningen i fjæren 51 og således for regulering av den lydfrekvens som vibratorarmen gir når den frigjøres.

En tidsindikerende anordning 300 er vist i fig. 5, 5A, 5B og 8. En aksel 59 strekker seg forover i fra motoren 43. Den drives av motoren 43 med en hastighet på en omdreining pr. minutt ved hjelp av et reduksjonsgear. Akselen 59 er opplagret i et lager 60 som er fastgjort til en flat bunndel av magnetfeltkonstruksjonen 43'. Akselen 59 går gjennom en åpning 61 i plastmekanismehusets 32 bakvegg 62.

I sin fremre ende bærer akselen 59 et drev 63 som har en splintfor-bindelse 64 med et tannhjul 65 som er opplagret i mekanismeplaten 31 og mellom denne og platen 25. Tannhjulet 65 er i inngrep med et tannhjul 66 som er montert på en sekundviserhylse 67 som går gjennom en åpning 28 i skalaplaten 11 og bærer sekundviseren 19.

Som også vist i fig. 8 har drevet 63 inngrep med et tannhjul 68 som er dreibart montert på en akseltapp 69. Denne bæres av et nav som er utført i ett med forsiden av bakveggen 62. Et drev 70 dreier seg sammen med tannhjulet 68 og driver et tannhjul 71 som er fastgjort til et drev 72. Drevet 72 er fastmontert på en aksel 73, hvis ene ende er opplagret i mekanismeplaten 31, mens den andre enden er opplagret i bakveggen 62 i plastmekanismehuset 32. Drevet 72 har inngrep med et tannhjul 74 som er dreibart i forhold til en minutthylse 75. Minutthylsen er opplagret på intervallakselen 22 og bærer minuttviseren 18. For å muliggjøre innstilling av. tiden som foran beskrevet er en membran-tidsinnstillingskopling 76 fastgjort til minutthylsen 75 og har friksjonssamvirke med den motliggende flaten på tannhjulet 74. Ved tidsinnstilling forblir således tannhjulet 74 stasjonært, mens minutthylsen 75 dreies for innstilling av riktig tid.

Et drev 78, utført i ett med minutthylsen 75*driver

et tannhjul 79 som, sammen med et drev 80 er dreibart montert på akselen 73. Drevet 80 driver et tannhjul 81 som er festet til en time-hylse 82 som er opplagret på minutthylsen 7 5 i mekanismeplaten 31. Timeviseren 17 er montert på timehylsen 82 og dreier seg sammen med denne. Sekundviserhylsen 67 er opplagret på timehylsen 82.

Vanligvis holdes intervallakselen 22 i sin ytterstill-ing ved hjelp av en fjær 83 som virker mellom bakveggen 62 i plastmekanismehuset 32 og baksiden av en drivtann 84 (fig. 13) som er festet til intervallakselen 22. Drivtannens 84 funksjon skal beskrives nærmere. Innerenden 85 til intervallakselen 22 er ved 86 opplagret i bakveggen 62 i plastmekanismehuset 32. Bakoverrettede tenner 87 er anordnet på ytterenden av intervallakselen 22 for samvirke med et spor 88 i den fremre enden av minutthylsen 75. Når det er ønskelig å innstille tiden, beveges knappen 23 og intervallakselen 22 innover og derved bringes tennene 87 til samvirke med sporene 88. Når så knappen dreies vil minutthylsen 75 dreies og gjennom tannhjulsoverføringen som innbefatter drevet 78, tannhjulet 79, drevet 80 og tannhjulet 81, dreies også timehylsen 82 slik at minuttviseren 18 og timeviseren 17 innstilles på riktig tidsindikering i forhold til tidsmarkeringene 16. Drivtannen 84 er glidbart opptatt i en tilsvarende utformet sliss 89 (fig. 9) i kammen 56 og gir en drivforbindelse mellom intervallakselen 22 og kammen 56 uavhengig av om intervallakselen 22 er i den stilling som er vist i fig. 8 eller er i tidsinnstillingsstillingen, som nettopp er beskrevet foran og i hvilken stilling fjæren 83 er sammentrykket.

Som nevnt er det sørget for at intervallviseren 21 og intervallakselen 22 dreier seg med en relativ lav hastighet over en større del av det innstillbare tidsintervall, og at hastigheten øker under den siste eller en mindre del av intervallet for derved å gjøre det mulig å få en nøyaktig innstilling av intervallviseren 21 i dette siste avsnittet av intervallet. For dette formål benyttes en lavhastighet-høymomentkopling (fig. 8) som er betegnet med 92. Det er også anordnet en høyhastighet-lavmomentkopling 93.

Koplingen 92 innbefatter en aksel 94 som er opplagret

i sin ene ende i mekanismeplaten 31 og i sin andre ende er opplagret i bakplaten 62 i plastmekanismehuset 32. Et nav 95 er festet på akselen 94 og bærer et tannhjul 96 som drives av et tannhjul 97. Dette tannhjul 97 er montert på minutthylsen 75. En fjær 98 virker mellom tannhjulet 96 og en hylse 99 som er glidbar på akselen 94 og har friksjonssamvirke med en side av et drev 100, hvis andre side har friksjonssamvirke med en flens 101 som er utført i ett med akselen 94. Drevet 100 er anordnet for drivsamvirke med tannhjulstenner 102 langs periferien til kammen 56.

Koplingen 93, som altså er høyhastighet-lavmoment-koplingen, innbefatter den foran beskrevne aksel 73. Den innbefatter også tannhjulet 71 som er festet til drevet 72 som i sin tur er festet til akselen 73 og dreier seg sammen med denne. En skive 105 ligger an mot drevet 72 på den ene siden. En fjær 106 virker mellom denne og en skive 107 som ligger over en ringformet flens 108 som strekker seg innover fra et drev 109 som er dreibart montert på akselen 73. En skive 110 på den andre siden av flensen 108 ligger an mot en flens 111 som er utført i ett med akselen 73. Tennene i drevet 109 er anordnet for samvirke med tannhjulstennene 102 på kammen 56.

I fig. 10 ser man at tannhjulstennene 102 er delvis utelatt ved 112. Hensikten med dette er å komme forbi tennene på drevet 109 i høyhastighet-koplingen 93 under en del av kammens 56 omdreining. Tennene 102 er helt fjernet ved 113 fra en annen del av omkretsen til kammen 56 for derved å tilveiebringe en seksjon av kammen 56 som hverken påvirkes av tennene i drevet 109 i lavhastighet-koplingen 92 eller tennene i drevet 109 i høyhastighet-koplingen 93. Det er bare under det på forhånd innstillbare intervall at kammen 56 og intervallakselen 22 dreies. Forøvrig forblir de stasjonær i intervallviserens 21 "av" stilling.

For å lette samvirke mellom tennene på høyhastighet-drevet 109 og tennene 102 på kammen 56 er som vist i fig. 12, tennene 102 økende i bredde, fra en minste bredde 114 og opp til full bredde. Under intervallet mellom en time markeringen og 15 minutter markeringen har begge drev 100 og 109 inngrep med tennene 102 på kammen 56. Da imidlertid lavhastighet-koplingen 92, som følge av spenningen i fjæren 98, kan utøve ek høyere drivmoment enn høyhastighet-koplingen 93, som har en tilsvarende svakere fjær 106,. vil driften i hovedsaken skje med en relativ lav hastighet helt til kammen 56 dreies slik at den siste tann 115 (fig. 10) mister sitt samvirke med drévet 100 hvoretter driften helt overtas av høyhastighet-koplingen 93 over de siste 15 minutter av intervallet.

I løpet av det innstillbare intervall dreies kammen

56 mot urviseren som indikert med pilen 116 (fig. 9) og kamfølger-pinnen 54 forblir i sporet 55 og holder vibratorarmen 49 i en stilling hvor den er ute av aktiv drift. Ved slutten av intervallet vil kammen 56 dreie seg i forhold til kamfølgerpinnen 54 helt til denne faller ned i et relativt dypt hakk 117 som vist med en stiplet linje. Derved frigjøres vibratorarmen 49 og Sen kan så vibrere i motorens 43 magnetfelt. På dette tidspunkt har tennene 102 ikke samvirke med tennene på drevet 109 og'kammen 56 vil stå stille mens vibratorarmen 49 fortsetter å vibrere. For å stoppe armens vibrasjon dreies knappen 23 og intervallakselen 22 slik at kamfølgerpinnen 54 som vist med stiplet linje, føres inn i et relativt grunt hakk 118. Derved løftes vibratorarmen 49 til en hvilestilling og kammen 56 stoppes "av" stillingen som -er indikert av intervallviseren 21 som peker på denne indikasjon på intervallmarkeringen 21 (fig. 1).

I de tilfeller det er ønskelig å betjene intervallakselen 22 og intervallviseren 21 med samme hastighet over hele intervallet, f.eks. over et intervall på 6 0 minutter i stedet for 4 timer, fjernes lavhastighet-høymomentkoplingen 92 og kammen 56 modi-fiseres slik at den får tenner 102 over hele sin omkrets med unntak av en relativt kort strekning hvor tennene fjernes i samsvar med at man her har slutten av intervallet og således ønsker en "av" stilling. Med en slik modifikasjon endres naturligvis også intervallmarkeringene 20, slik at man eksempelvis indikerer et 60 minutters intervall over den strekning som på tegningene opptas av firetimer-intervallmarkeringene.

Fig. 1-4 og 5A-B viser at skalaplaten 11 har start-tidmarkeringen 142 med en tilhørende starttidviser 143. Starttidviseren 143 er montert på en starttidaksel 144 som kan innstilles manuelt ved hjelp av en knapp 145 som ligger foran glasset 12.

Skalaplaten 11 har også stopptidmarkeringer 146/og

en stopptidviser 149 er anordnet i forbindelse med disse marker-inger. Stopptidviseren er montert på en stopptidaksel 150 som kan innstilles manuelt ved hjelp av en knapp 151.

Av fig. 14 går det frem at starttidakselen 144 strekker seg gjennom en åpning 28 i platen 25 og at den innbefatter en del av en starttidanordning 154. Starttidakselen 144 er glidbart innført i en hylse 155 og er således dreibart opplagret mellom sine , ender.Hylsen il55 er montert i en åpning 156 utformet i bunnen av et tilformet parti 157 av mekanismeplaten 31. På hylsenl55 er det dreibart montert et tannhjul 158 som her skal benevnes som første starttannhjul. Dette første starttannhjul 158 har en utstanset flik 159 som går inn i en åpning 160 i et tannhjul 161 som representerer et andre starttannhjul. Tannhjulet 161 kan dreie seg sammen med et ringformet arbeidselement 162 som er montert på det riflede avsnitt 163 på starttidakselen 144. Dette ringformede arbeidselement 162 har en blindboring 164 for opptak av en fjær 165 som virker mellom bunnen av blindboringen 164 og et flatt parti 166 av en friksjonsfjær 167 . En utbøyet flik 168 på rammeplaten 169 samvirker med fjæren 167 og hindrer dens dreining om starttidakselen 144. Starttidakselen 144

kan beveges innover mot fjæren 165 for innstilling av starttiden,idet man da plasserer startviseren 143 på den ønskede tid som angitt ved markeringene 142. Når starttidakselen 144 beveges innover forskyves tannhjulet 161 som vist med strekpunkterte linjer, og det er da ønskelig at man hindrer en dreiebevegelse av starttidakselen 144 og tannhjulet 161. For dette formål benyttes friksjonsfjæren 167. Den er slik anordnet at den har friksjonskontakt med noen av tennene 160 langs omkretsen til tannhjulet 161. Når tannhjulet 161 forskyves til den med strekpunkterte linjer viste stilling vil det forskyves ut av inngrep med fliken 159 og kan da dreies ut av flukt med åpningen 160. Når den manuelle kraft avlastes vil fjæren 165 bevirke at flaten til tannhjulet 161 trykkes mot enden av fliken 159 og derved holdes starttidakselen 144 i inntrykket stilling helt til tannhjulet 158 har dreiet seg så langt at fliken 159 flukter med åpningen 160, hvilket

skjer ved begynnelsen av stekesyklusen. Ved sin indre ende er starttidakselen 144 dreibart og glidbart montert i en lageråpning 171 i rammeplaten 169.

Som vist nærmere i fig. 5B har rammeplaten 169 forover-ragende vegger 173 og 174 som har fliker 175 langs ytterkantene,- beregnet for samvirke med egnede åpninger i mekanismeplaten 31. Flikene 175 vris lett etter at de ført gjennom mekanismeplaten 31, hvorved rammeplaten 169 fastgjøres i stilling på mekanismeplaten.

I fig. 14 er det vist at tannhjulet 158 drives fra den tannhjulsoverføring som går ut i fra motoren 43. Tannhjulsover-føringen innbefatter et tannhjul 176 hvis tenner har inngrep med tennene på omkretsen til tannhjulet 158. I ett med tannhjulet 176

er det et tannhjul 177 hvis tenner har inngrep med tennene på tannhjulet 81, hvilket tannhjul dreier seg med en hastighet på 1 omdreining på tolv timer. En akseltapp 178 går ut fra den ene siden av tannhjulet 176 og inn i en lageråpning 179 som er utformet i et boss 180 som utgjør en del av plastmekanismehuset 32. En akseltapp 181

går ut fra den andre siden av tannhjulet 177 og gjennom en lageråpning 182 i mekanismeplaten 31. På denne måten drives tannhjulet 158 kon-, tinuerlig så lenge synkronmotoren 43 går. Når fliken 159 flukter med åpningen 160 i tannhjulet 161 vil starttidakselen 144 bli kontinuer-lig drevet slik at starttidviseren 143 også viser tidspunktet. Det samme gjelder for timeviseren 17.

Av fig. 14 ses at stopptidakselen 150 går gjennom en åpning 228 i platen 25. Denne aksel utgjør en del av en stopptidanordning 185. Ved innerenden er stopptidakselen 150 opplagret i en . lageråpning 187 i rammeplaten 169. Et nav 188, som har hovedsakelig sylindrisk form, er presset på det riflede parti 189 på stopptidakselen 150 og dreier seg sammen med denne. Navet 188 innbefatter et ringformet spor 190 og et langsgående spor 192. Begge disse spor be-finner seg på omkretsen 141 på navet 188. Sporet 192 innbefatter en kontaktanordning 256.

Et åk 193 har to avstandsplasserte ben 194 og 195 som griper om navet 188. Benene 194 og 195 går inn i det ringformede spor

190 slik at åket således beveger seg sammen med navet 188 i akse-• retningen, samtidig som navet kan rotere fritt i forhold til benene. Som best vist i fig. 5B og 14 har åket 193 også et huJUforsynt frem-spring 196 i sin lukkede ende 197, i lik avstand fra benene 194 og

friksjonskontakt mellom kontaktbetjeningsplaten 232 og den motliggende overflaten til platen 169 oppnås ved at den sistnevnte har en avlang skulder 242 og små forhøyninger 243, slik det er best vist i fig. 5B. For styring av platene 23 2 og 235 ved den translatoriske bevegelse i forhold til ramme platen 169 har rammeplaten en førings-pinne 244 som strekker seg ut gjennom et spor 245 i kontaktbetjeningsplaten 232 og gjennom et spor 246 i styreplaten 235. En annen styre-pinne 247, som er fastgjort til platen 235, går gjennom et spor 248

i platen 232 og et spor 249 i rammeplaten 167. Styrepinnen 247 bi-drar på samme måte som styrepinnen 244 til styring av platene 232 og 235 under deres translatoriske bevegelse.

Stopptidakselen 150 går gjennom begge plater 232 og 235. Som vist i fig. 17, 19 og 22 går innerenden av stopptidakselen 150 gjennom et spor 250 i kontaktbetjeningsplaten 232. Over sporet 250 er det et spor 251 i styreplaten 235, ogeskselen 150 går også gjennom dette spor. Sporet 250 samvirker med et ringformet spor 218 på stopptidakselen 150.

En elektrisk bryteranordning 253 er best vist i fig. 16, 18 og 21-26. Som vist i fig. 16, 17 og 18 er det i styreplaten 235 åpninger 256 for betjeningsarmer 257 fra plastkontaktsleider.

En av disse er vist i fig. 26 og betegnet med 258. Betjeningsarmene 257 strekker seg også gjennom åpninger 259 i kontaktbetjeningsplaten 232 som ligger under åpningene 256. Endene 260 i åpningene 259 samvirker med en side 257' av hver av armene 257 for derved å styre stillingene til kontaktsleidene 258. Betjeningsarmene 257 går gjennom spor 261 (fig. 5B) i basisen av et plastkontakthus 262.

Fig. 21-23 viser mer detaljert konstruksjonen av plastkontakthuset 262 og tilhørende deler. Par av stasjonære kontakter 263 og 264 er montert i kontakthuset 262 langs en side og ekstra par 265 og 266 av stasjonære kontakter er anordnet på den andre siden. Brokontaktelementet 267 og 268 er anordnet for forbindelse mellom kontaktene 263 og 264,. eller kontaktene 265 og 266. Bare et enkelt par stasjonære kontakter kan benyttes i forbindelse med et enkelt brokontaktelement. Av tegningsmessige grunner er imidlertid flere par vist sammen med et par brokontaktelementer 267 og 268. Et av brokontaktelementene 267 er vist i fig. 25. bet er anordnet i et spor 269 i den respektive kontaktsleide 258.

Som vist i fig. 24 er brokontkktelementet 268 anord-

net slik at det presses i en retning av en relativt svak fjær 270

som virker mellom brokontaktelementet 268 og den ene enden av sporet 269. Elementet presses i motsatt retning av en relativt sterk fjær 271 som virker mellom den ene enden av sporet 261 og en side av kon-taktsleiden 258. De relativt sterke fjærer 271 presser betjeningsarmene 257 mot endene 260 i åpningene 259 i kontaktbetjeningsplaten 232 og presser navet 188 i en retning som angitt med pilen 226 i fig 14, ved hjelp av hårnålsfjæren 23 3 og pleddet 198.

Parene av stasjonære kontakter 263-264 og 265-266 holdes på plass av et plastdeksel 272 (fig. 15, 22, 23 og 24). Plast-dekselet 272 har rektangulære skuldre 273 på undersiden som, som vist i fig. 22, er anordnet for å ligge over et skaft 274 på hver av de stasjonære kontakter for å holde denne på plass. En jordingsplate 27 5 ligger over dekselet 27 2 og den og dekselet holdes på plass på plastkontakthuset 262 ved hjelp av en bolt 276.

For skikkelig plassering av plastkontakthuset 262

på baksiden av rammeplaten 169 er plastkontakthuset forsynt med styre-tapper 279 (fig. 16) som går gjennom spor 280 i rammeplaten 169.

Ved den andre enden av plastkontakthuset 262 er det en hul styretapp 281 som går gjennom en korresponderende åpning 282 i rammeplaten 169.

For fastgjøring av plastkontakthuset 262 til rammeplaten 169 er plastkontakthuset forsynt med en flik 283 (fig. 5B)

som går sideveis gjennom et spor 284 i en oppslått flik 285 fra rammeplaten 169. Som vist i fig. 3 har den andre enden av plastkontakthuset 262 et avlangt spor 286 for opptak av en flik 287 som er slått ut i fra rammeplaten 169.

Under drift, når starttid-stopptid-anordningen ikke virker vil timeviseren 17, starttidviseren 143 og stopptidviseren 150 gå synkront og vise samme tid på de respektive tidsmarkeringer 16, 142 og 146. Ved en slik tilstand, som er vist i fig. 14, 17 og 21 er brokpntaktelementene 267 og 268 presset ut av samvirke med de respektive par av stasjonære kontakter 265 og 266, idet de påvirkes av fjærene 271, og brokontaktelementene har samvirke med kontaktparene 263 og 264.

Betjeningen av den automatiske tidsbryter skjer på følgende måte:

1. Starttiden innstilles manuelt.

2. Stopptiden innstilles manuelt.

3. Tidsbryteren drives av motoren 43 helt til start-tidfunksjonen begynner i samsvar med den som er innstilt, se punkt 1 ovenfor. Starttidens begynnelse kjennes ved at brokontaktelementene 267 og 268 får kontakt med de stasjonære kontakter 265 og 266. Denne kontakt kan bevirke start av en ikke vist ovn.

4. Motoren 43 fortsetter å drive tidsbryteren helt

til stopptidfunksjonen begynner, i samsvar med innstillingen under punkt 2 ovenfor. Stopptiden kjennes ved at brokontaktelementene 267 og 268 mister sin kontakt med de stasjonære kontakter 265 og 266. Derved kan eksempelvis en ikke vist ovn slås av. Det skal nedenfor gis en mer detaljert forklaring av hva som skjer.

Starttiden innstilles ved at starttidakselen 144 presses innover, idet man trykker knappen 145 innover, og ved at akselen så dreies med eller mot urviseren helt til starttidviseren 143 står på den ønskede tid på starttidmarkeringene 142. Inntrykkingen bevirker at fliken 159 på tannhjulet 158 kommer ut av samvirke med sporet 160 i tannhjulet 161, slik at drivforbindelsen med tannhjulet 161 brytes'. Fjæren 165 holder tannhjulet 161 mot ytterenden til fliken 159. Platene 23 2 og 23 5 beveges ikke under denne innstill-ingsbevegelse av akselen 144-, slik at brokontaktelementene 267 og 268 fremdeles er ute av kontakt med de tilhørende stasjonære kontakter 265 og 266. Det skal her nevnes at også en enkelt brokontakt 267 og et enkelt par av stasjonære kontakter 265 kan benyttes for styring av en enkelt krets.

Etter innstilling av starttiden innstilles stopptiden ved å trykke stopptidakselen 150 innover med etterfølgende dreining, helt til stopptidviseren 14 9 peker på den ønskede tid på stopptid-markeringen 146. Innovertrykkingen bevirker at fliken 208 på tannhjulet 204 kommer ut av samvirke med det langsgående spor 192, slik at drivforbindelsen til stopptidnavnet 188 brytes. Fjærer 292, som virker mellom platene 23 2 og 235, hårnålsfjæren 233 og leddelementet 198 presser navnet 188 imot enden av fliken 208. Innoverbevegelsen av akselen 150 bevirker også at kontaktbetjeningsplaten 232 skyves

i retning av pilen 288 ved hjelp av navet 188 via leddelementet 198. Det skjer også en tilsvarende bevegelse, se pilen 288, av platen 235, hvilken bevegelse overføres fra platen 232 gjennom hårnålsfjæren 233. Platen 23 2 og 235 og armene 257, skyves imidlertid ikke langt nok til at brokontkktelementene 267 og 268 får kontakt med de stasjonære kon-

takter 265 og 266. Platen 232 hindres i å fullføre sin bevegelse idet skulderdeleh 231 støter sammen med det ringformede betjenings-organ 162. Denne tilstand er vist i fig. 18.

Etterat både start- og stopptid er innstilt vil motoren 43 fra sitt drev 63 og via tannhjulene og drevene 68,70/71, 80, 81, 177 og 176 drive tannhjulet 158. Via tannhjulssystemet drives timeviseren 17, som sammen med tannhjulet 81 er opplagret på timehylsen 82, synkront med tannhjulet 158. Ved inntrykkingen av start-, tidakselen 144 med etterfølgende dreiebevegelse av akselen, ble som nevnt drivforbindelsen mellom fliken 159 og tannhjulet 161 brutt. Når tannhjulet 158 roterer synkront med timeviseren 17 vil til slutt fliken 159 flukte med åpningen 160 i tannhjulet 161 og tannhjulet 161 og hele starttidanordningen 154 vil bevege seg utover.i retning av pilen 226 i fig. 14, under påvirkning av fjæren 165. En bevegelse av den konvekse endedel 229 i retning av pilen 226 tillater at hårnål-fjæren 233 beveger skulderdelen 231 og derfor platen 232 i retning av pilen 225. En bevegelse av platen 232 i retning av pilen 225 be-tyr at bet jeningsarmene 257 '(se fig. 19, 20 og 21) beveges som følge av samvirket mellom åpningenes 259 ender 260 og armenes 257 sider 257'. Betjeningsarmene 257 presser brokontaktelementene 267 og 268 til respektivt kontaktsamvirke med de stasjonære kontaktpar 265 og 266. Dette kan f.eks. bety at en ovns varmeelementer innkoples. Starttiden som indikeres av starttidviseren 143 vil i et slikt til-felle indikere når f.eks. en steking skal startes.

Stopptidtannhjulet 204 drives av starttidtannhjulet 158 via tannhjulet 213 med samme hastighet og synkront med starttidtannhjulet 158 og timeviseren 17. Når tannhjulet 204 er dreiet så langt at fliken 208 flukter med sporet 192 i navet 188, vil navet bevege seg utover under påvirkning av fjærene 292, og denne bevegelse skjer i retning av pilen 226, se fig. 14. Når navet 188 beveger seg utover vil platene 232 og 235, som påvirkes av fjærene 292, gå tilbake i en retning antydet med pilen 222. Når platen 23 2 beveger seg i denne retning vil endene 260 til sporene 259 bevege seg vekk fra armene 257 og disse armer tillates derfor å bevege seg i retning av pilen 222 under påvirkning av fjærene 271. Dette bevirker igéen at brokontaktelementet 267 og 268 atskilles fra de stasjonære kontakter 265 og 266. I det forannevnte eksempel hvor tidsbryteren benyttes i forbindelse med en ovn, vil åpningen av kontaktene 267 og 268 i fra 265 og 266 bety at ovnen slås av. En stopptid som indikeres av stopptidviseren 14 9 indikerer derfor hvilket tidspunkt f.eks. stekingen skal stoppes.

Foran er det beskrevet hvordan man innstiller tidsbryteren for start og stopp av f.eks. en ovn. En annen operasjon som man kan ønske å gjennomføre ved hjelp av tidsbryteren er en ikke-tidsbestemt funksjon hvor ovnen skrus manuelt på og etter en viss koke- eller steketid, skrues manuelt av. Ved foreliggende tidsbryter kan dette skje ved at man først manuelt betjener stopptidakselen 150 for å skru ovnen på og deretter manuelt betjener starttidakselen 144 for å skru ovnen av. Foran er det beskrevet at den automatiske styring ble startet ved å gjøre nettopp det motsatte, d.v.s. at man først betjente starttidakselen og deretter betjente stopptidakselen. Det henvises iidet etterfølgende spesielt til fig. 14 og 21. Ved å på-virke stopptidakselen 150 i retning av pilen 223, (starttidakselen 144 er i "av" stilling)vil begge plater 232 og 235 skyves i retning av pilen 235, langt nok til at brokontaktelementet 267 og 268 får kontakt med de stasjonære kontakter 265 og 266. På grunn av at starttidakselen 144 står i av-stilling kan den konvekse endedel 229 på betjeningsdelen 162 ikke hindre platen 232 i å bevege seg fulgt ut, slik tilfellet var ved automatisk funksjon, hvor starttidakselen 144 ble påvirket før stopptidakselen 150. En kam 250' i sporet 250 vil få kontakt med ringsporet 218 i stopptidakselen 150 etterat stopptidakselen er trykket inn og vil hindre den i fra å gå ut når den manuelle kraft opphører. Når det er ønskelig å skru ovnen av beveger man manuelt startakselen 144 i retning av pilen 223 og den konvekse endedel 229 på betjeningsdelen 162 vil da samvirke med den skrå flate 230 på skulderdelen 231 og presse platen 232 tilbake i retning av pilen 222. Derved frigjøres sporkanten 250' fra ringsporet 218 og stopptidakselen 250 kan gå ut igjen, i retning av pilen 266, under påvirkning av fjærene 292. Bevegelsen av platene 232 og 235 i retning av pilen 222 bevirker også at brokontaktelementene 267 og 268 frigjøres fra de stasjonære kontakter 265 og 266 og ovnen slås av.

Det skal her bemerkes at når tidsbryteren er i automatisk drift og starttidakselen går ut igjen og tillater at platen 232 og 235 beveger seg i retning av pilen 225, vil den forannevnte kant 250<*>ikke samvirke med ringsporet 218 i akselen 150. Når platene 232 og 235 beveger seg i retning av pilen 225 vil sporet 218 være litt ute av flukt med sporet 250. Det er bare når akselen 144 er i si<I>n "ut" stilling som vist i fig. 14, at akselen 150 kan skyves langt nok inn til at sporet 150 får tak i ringsporet 218 og holder akselen 150 inne.

Claims (6)

1. Tidsbryter innbefattende en rammeplate, en elektrisk motor motert på rammeplaten, en tidsindikerende anordning koplet til motoren, og en mekanisk betjent elektrisk bryteranordning montert på rammeplaten for bryting av elektrisk strøm og innbefattende flere elektriske kontakter, karakterisert ved a) en manuell innstillbar, roterbar starttidanordning for aktivering av den elektriske bryteranordning, b) en manuelt innstillbar, roterbar stopptidanordning for aktivering av den elektriske bryteranordning innbefattende:

i. en stoppaksel som er roterbar i rammeplaten, ii. et stopptannhjul på stoppakselen og forsynt med et første samvirkende organ, iii. et stoppnav på stoppakselen forsynt med et andre samvirkende organ beregnet for samvirke med det nevnte første samvirkende organ, og iv. en leddanordning for mekanisk leddforbindelse mellom bryteranordningen og stoppnavet.

2. Tidsbryter ifølge krav 1, karakterisert ved at det første samvirkende organ innbefatter et stoppfremspring som rager ut fra stopptannhjulet, og at det andre samvirkende organ innbefatter et spor for opptak av stoppfremspringet.

3. Tidsbryter ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ledeanordningen som mekanisk forbinder bryteranordningen med stoppnavet innbefatter: a. et ringspor i stoppnavet, b. et åk med den første åpning og to side om side anord-nede ben som bæres i det nevnte ringspor i stoppnavet, c. et leddelement som har en andre og tredje åpning, som hver er anordnet nær leddelementets ende, d. en første leddpinne anordnet i den nevnte første åpning i åket og i den nevnte andre åpning i leddelementet, slik at det dannes en svingeforbindelse, og e. en andre leddpinne som går gjennom den tredje åpning i leddelementet og gjennom en åpning i- den mekanisk betjente elektriske bryteranordning, hvorved det dannes en svingeforbindelse, f. aksial bevegelse av stoppnavet overføres gjennom leddelementet til den mekanisk betjente elektriske bryteranordning hvorved bryteranordningen betjenes.

4. Tidsbryter ifølge krav 1-3,. karakterisert ved at den manuelt innstillbare roterbare starttidanordning innbefatter: a. en startaksel som er dreibar i rammeplaten, b. et første starttannhjul som bæres av starttidakselen og har et tredje samvirkende organ, c. et andre starttannhjul som bæres av startakselen og har et fjerde samvirkende organ som samvirker med det nevnte tredje samvirkende organ, og d. en bryteraktuator som bæres av startakselen og er beregnet for betjening av den elektriske bryteranordning.

5. Tidsbryter ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det tredje samvirkende organ innbefatter en flik som rager ut av det første starttannhjul, idet det fjerde samvirkende organ innbefatter en åpning som er anordnet i det andre tannhjul og beregnet for samvirke med fliken.

6. Tidsbryter ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at stoppakselen videre innbefatter et ringspor og at den mekanisk betjente elektriske bryteranordning innbefatter et spor i en glidbar kontaktbetjeningsplate, hvilket spor samvirker med ringsporet for å begrense stoppakselens aksiale bevegelse.