NO751339L - - Google Patents

Description

Anordning til tildekning av skillefuge i bygg, særlig for flatt

tak som skal dekkes med papp eller folie

Denne oppfinnelse vedrører en anordning til tildekning eller overdekning av skillefuger i bygninger i området av et flatt tak som skal dekkes med takpapp eller med kunststoffolieba-ner ved hjelp av fugetildekninger med innbyrdes parallelle randstrimler som er forbundet med hverandre ved hjelp av en utvidbar middelstrimmel. Randstrimlene i denne fugetildekning forbindes med takpapp- eller plastmaterialbanene, særlig ved sammenliming. Den utvidbare middelstrimmel dekker over skillefugen og utjevner eller kompenserer for fugens utvidelser og innsnevringer.

Fugetildekninger av denne art er allerede kjent fra BRD-bruksmønster 7 044 967, fig. 3. Randstrimlene i de kjente fugetildekninger består av blikk og er ved vulkanisering forbundet med en middelstrimmel av kunstgummi e.l.

Hvis man f.eks. skal forbinde to, f.eks. 6 m lange,endepartier av rette fugetildekninger med hverandre, så må endepartiene først klippes rette, slik at blikkrandstrimlene rager et stykke over middelstrimmelen av kunstgummi. Blikkrandstrimlene må loddes sammen, mens middelstrimlene derimot forbindes med hverandre ved sammenklebing eller vulkanisering.

For begge operasjoner kreves betydelig renhet. Blikkrandstrimlene må renses for sammenlodding i to arbeidsoperasjoner ved hjelp av to forskjellige primere. Under selve loddingen må det passes på at kunstgummidelene ikke beskadiges ved overopphet-ning. Endelig må kunstgummidelene renses for seg og forbindes med hverandre ved klebing eller vulkanisering.

Disse operasjoner er omstendelige og tidsrøvende og på tak er de særlig vanskelige å utføre samtidig som de hygieniske forhold er særlig ugunstige på et tak, nemlig på grunn av støv og røk.

Man har derfor i praksis gått over til å forbinde fugetildekninger av den nevnte type ikke ved lodding og klebing eller vulkanisering, men ved at endestykket på hver av slike fugetildekninger kantes eller bøyes opp med ca. 20 cm, hvoretter to slike opprettstående endepartier dekkes og holdes vanntett sammen ved hjelp av en påpresset vanntett metallkasse. Et stort flatt tak har f.eks. for hver 7 m i lengderetningen og i tverretningen en skillefuge. I hvert kryssepunkt for skillefugene må det da anord-nes en slik kasse som tillater at de fire fugetildekninger kan lø-pe sammen i kryssepunktet. Flate tak som er utstyrt med slike

fugekasser, egner seg hverken til å gå på eller til å kjøre på.

Hensikten med denne oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en fugetildekning som tillater en enklere innbyrdes forbindelse, slik at man kan gi avkall på de omtalte kasser.

Oppfinnelsen utmerker seg ved de i hovedkravet angitte trekk.

Middelstrimmelen kan som helhet være utført tynnere enn randstrimlene. Har middelstrimmelen lengdenoter, så er den i det minste i notenes område, men fortrinnsvis også i ribbenes område utført tynnere enn randstrimlene.

Ved legging av slike fugetildekninger på et tak.faller den kompliserte rengjøring og sammenlodding av randstrimler av blikk bort, da slike randstrimler ikke finnes ved anordningen ifølge oppfinnelsen. Det må bare passes på at komponentene holdes rene ved sammenliming eller vulkanisering av kunstgummidelene.

Som følge av at påvulkaniseringen på blikkrendene faller

bort under fremstillingen, kan fugetildekningen fremstilles billi-gere. Da hele fugetildekningen består av kunstgummi, kan den rul-les opp, slik at stykkene med hvilken som helst lengde kan bringes opp til byggestedet og den totale lengde er da bare begrenset ved vekten. I tilfelle av blikkrandstrimler er det alltid fare for

ved sammenrulling at for kraftig krumming forårsaker krumme rester eller knekk som igjen må fjernes når materialet er på byggestedet. Derfor arbeider man bare praktisk talt med rette stykker med lengde på 6 m.

De kjente fugetildekninger fremstilles ved påvulkanisering av middelstrimmelen av kunstgummi på randstrimlene av blikk. Det er da alltid fare for at forurensning av blikket før vulkaniserin-gen, f.eks. som følge av fingeravtrykk med håndsvette eller støv, fører til at vulkaniseringsforbindelsen blir utett på et eller an-net sted. Ved hjelp av oppfinnelsen har man oppnådd at hele fuge tildekningen består av gummi og dermed faller fastvulkaniseringen til metallet bort.

For overdekning av skillefuger som krysser hverandre eller løper til hverandre i vinkel, kan man ved en fordelaktig viderefø-ring av oppfinnelsen benytte to vinkelstykker, T-stykker og kryss-stykker. Til vinkelstykker hører også slike som har andre vinkler enn rette, særlig stumpe vinkler.

Til forbindelse av to mot hverandre rettede endepartier

av profiler, særlig metallprofiler, som er anordnet på taket, benyttes, f.eks. ifølge det nevnte BDR-bruksmønster 7 044 967, fig.

1, fugetildekninger som forløper på tvers av profilenes lengderetning. Derved utjevnes bevegelsene som profilendene utfører som følge av temperaturforandringer. De to render i fugetildekningen utfører da en vinkelbevegelse når de beveger seg mot hverandre,

slik at forskyvningene av profilendene mot hverandre føres tilbake til et bevegelsesnullpunkt. Fugetildekningen sikrer at takteknin-gen på dette sted slutter tett. Dessuten hindrer fugetildekningen at takpappen eller kunstfolien som benyttes til tekning, løsner eller rives opp i fugeområdet.

Ved de kjente anordninger består de flate randstrimler,

som omgir den utvidbare middelstrimmel, av blikk. Som det skal forklares nærmere nedenfor, bevirker den gjensidige bevegelse av profilendene utbulinger av blikkplaten. Ved en fordelaktig vide-reføring av oppfinnelsen, som er angitt i krav 3; forhindres dan-nelsen av slike utbulinger.

Ved anordningen ifølge krav 3 består den del av randstrimlene som skal forbindes med profilendene, av blikk mens den øvri-

ge del av randstrimlene derimot består av kunstig gummi. Denne del av randstrimlene kan i tilstrekkelig grad oppta utvidelser og oppstuinger eller sammentrekninger uten at den bules ut.

I dette tilfelle er riktignok en påvulkanisering av den utvidbare middelstrimmel på randstykkene av blikk nødvendig. Vulkaniseringsforbindelsen innskrenker seg imidlertid her til et kort stykke, slik at risikoen for utettheter som følge av forurensning før vulkanisering er sterkt redusert.

I samsvar med formen av de profiler som skal forbindes,

må anordningene ifølge krav 3 ofte avfases eller trimmes helt opp til 180° og det opptrer da problemet med hvorhen middelstrimlene av kunstgummi, hvis tykkelse er det mangedobbelte av blikkplatens, skal vike ut. Hvis det i det ugunstigste tilfelle avfases mot siden,

som omfatter noter og ribber, befinner disse seg altså på inner-siden av den dannede vinkel, slik at materialet fra ribbene kan vike ut inn i notene. Det er altså mulig å oppnå en meget skarp avfasning helt ned til meget små eller spisse vinkler. Også kunstgummimateriale ved middelstrimmelens ytre render, som ved vulkanisering er forbundet med randstrimlene av blikk, kan vike ut i tilstrekkelig grad. Også av dette materiale kan en tilstrekkelig mengde vike ut inn i den tilstøtende not, slik at en skarp avfasning er mulig. Tilsvarende gjelder også for avkanting eller avfasning i den motsatte retning, nemlig slik at ribbene kommer til å ligge på vinkelens ytterside. Også i dette tilfelle utvider ribbene seg, som følge av strekk, inn i de på begge sider beliggende noter.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et grunnriss av en rettlinjet fugetildekning ifølge oppfinnelsen, fig. 2, 3 og 4 er grunnriss av fugetildekninger ifølge oppfinnelsen med vinkel-, T- og korsform, mens fig. 5 viser et tverrsnitt langs linjen V-V på fig. 1-4 og 7. Fig. 6 er et grunnriss av randstrimmelen i en tidligere kjent fugetildekning som er forbundet med endepartiene av to profiler. Fig. 7 er et grunnriss av en fugetildekning ifølge oppfinnelsen, fig. 8 er en perspektivskisse av en forbindelse mellom en fugetildekning ifølge oppfinnelsen og endepartiene av en vinkelprofil, fig. 9 er et perspektivriss av anordningen av forskjellige fugetildekninger ifølge oppfinnelsen på et flatt tak, og fig. 10

er et sideriss av et snittsted mellom to fugetildekninger ifølge oppfinnelsen sett i retning av pilen X på fig. 9.

På fig. 1-4 og 9 er det for enkelhets skyld bare vist noen få ribber i middelstrimlene.

Fig. 1 sammen med fig. 5 viser som grunnriss hhv. snitt

en anordning ifølge oppfinnelsen i form av en fugetildekning med randstrimler 18 av kunstgummi og en i forhold til disse tynnere utført middelstrimmel 14. Middelstrimmelen kan være buet oppover og kan være utført med ribber 16 og noter 15, men også i ribbenes område er mellomstrimmelen tynnere enn randstrimlene. Hvis fugetildekningen som vist på fig. 5 utsettes for strekk i retning av pilene 2, vil mellomstrimmelen 14 først flates ut og deretter strekkes eller utvides. Hvis det utøves én skyvekraft i retning motsatt pilene 2, vil den på forhånd utvidede mellomstrimmel først

trekke seg sammen og deretter vil den bue seg ut. På denne måte opptas forskyvningene mellom byggverkdelene 4a og 4b som ligger på hver sin side av en skillefuge 6.

Randstrimlene har hull 32 som er forsterket ved innvulkaniserte hullskiver 34. Randstrimlene kan være festet på en betong-plate, f.eks. ved hjelp av betongskruer 8, hvorav en er vist på fig. 5.

Til overdekking av en vinkel i en skillefuge i et bygg

kan en tildekning ifølge fig. 2 benyttes. Denne tildekning har vinkelformede randstrimler 18.3 og 18.4 og en vinkelformet mellomstrimmel eller midtstrimmel 14.1.

Anordningen ifølge fig. 3 tjener til overdekning av to fu-ger som støter sammen i form av en T. Tildekningen har en rand-strimmel 18 og to vinkelformede randstrimler 18.4 og en T-formet mellomstrimmel 14.2.

Anordningen ifølge fig. 4 har fire vinkelformede randstrimler 18.4 og en mellomstrimmel 14.3 utformet som et kors.

Anordningene ifølge fig. 2 til 5 har tverrsnitt som vist på fig. 5 (se linjene V-V). Når skillefugene forløper i andre vinkler på hverandre enn rette vinkler, vil fugetildekningene være utført overensstemmende med dem som er vist på fig.2 til 4, men vinklene vil avvike fra 90°.

Fig. 6 viser skjematisk en anordning ifølge fig. 1 i

BRD bruksmønster 7 044 967. Figuren viser en blikkplate med en lengdesliss 3 som fra platens ene ende rager inn i platen og som strekker seg langs den største del av platens lengde. Platen har flate blikkrandstrimler 5.1, som ved endene gjennom et steg 5.2 går over i hverandre.

Figuren viser at randstrimlenes 5.1 øvre ender er forbundet med profiler 7. Profilenes innbyrdes bevegelse, f.eks. i retning av pilene 9, skal i avtagende grad langs fugetildekningens lengde opptas av samme og bevegelsen har sitt nullpunkt omtrent som antydet ved 11.

Når profilene 7 beveger seg i retning av pilene 9, må blikkmaterialet i området av stegpartiet 5.2 utvide seg. Da dette ikke er mulig i tilstrekkelig grad, forårsakes utbøyninger i området for randstrimlene 5.1. Hvis bevegelsen skjer i den motsatte retning av hva som er vist på figuren, vil tildekningens materiale bøye seg i stegets 5.2 område. Slike bøyninger av blikkmaterialet er uønskelige, fordi de fører til at pappbaner eller foliebaner som tjener som taktekning og som er fastklebet til randstrimlene, med tiden vil beskadiges.

Ved anordningene ifølge oppfinnelsen og som er vist på fig. 7 og 8, er det bare anordnet korte randstrimler 20 av blikk, nemlig i det avsnitt som må forbindes med endene av profilene 7, mens randstrimlenes 18.1 og 18.2 øvrige del består av kunstgummi. Denne kunstgummi kan i tilstrekkelig grad oppta utvidelser og oppstuinger uten at den bules ut.

Anordningen ifølge fig. 7 har sett i snitt ifølge fig. 5 den samme form som anordningene ifølge fig. 1 til 4. Mellomstrimmelen 14 strekker seg imidlertid ikke helt frem til den på fig. 7 nedre ende. De to randstrimler 20 av blikk er ved sine render om-gitt av dobbeltflenser 22 og 24 tilhørende mellomstrimmelen 14 av kunstgummi hhv. randstrimlene 18.1, som griper om strimmelrendene som en tang. Blikk rik på kunstgummi er fast og tett forbundet med hverandre ved vulkanisering. Ved avfasning kan også en del av materialet fra dobbeltflensene 22 få plass i de tilstøtende noter 15.

Fig. 8 er et perspektivri ss av forbindelsen med de to en-destykker av en enkelt vinkelprofil 7. Lengden av blikkrandstrimlene 20 er valgt hensiktsmessig etter vedkommende profil, slik at blikkrandstrimlene kommer i berøring med profilen.Blikkrandstrim-lene 20 og profilene 7 sveises sammen med hverandre eller loddes sammen eller forbindes på en annen måte. Ved flere avfasninger eller avkantinger kan fugetildekningen tilpasses profiler med gan-ske komplisert form.

Blikkrandstrimlene 20 dimensjoneres slik at de rager et stykke a (fig. 8) på noen sentimeter utover kanten 30 av vedkommende profil, for å oppnå at kunstgummien ikke ødelegges ved varme når lodding eller sveising av delene 7 og 20 foregår.

Fig. 9 viser et parti av flatt tak 40, som støter til en vertikal vegg '42, hvor det benyttes randprofiler 7 av blikk. Profilene er forbundet med hverandre ved hjelp av en anordning VII ifølge fig. 7. Den videre mot venstre forløpende skillefuge er deretter tildekket ved hjelp av en fugetildekning I ifølge fig. Til denne slutter seg et korsstykke IV ifølge figB4. Til korsstykket slutter seg også mot de *tre andre sider f ugetildekninger av type I. Ved den venstre ende finnes et T-stykke III ifølge fig. 3 som på hver av sine tre sider er i forbindelse med en fugetildekning I. Forbindelsesstedene kan utføres etter fig. 10 med et skråsnitt, såkalt svenskesnitt. Fig. 10 viser forbindelsesste-det X på fig. 9 mellom fugetildekningen I og korsstykket IV. De to delers endepartier er klippet på skrå langs et plan 43. Skrå-flatene forbindes med sammenliming eller kaldvulkanis.ering. Fugetildekningene I vikles av en rull på byggestedet og klippes der til passende lengder. Sammenføyning av rettlinjede fugetildekninger kan derfor stort sett sløyfes, det være seg at det må forar-beides rester. ;Vinkelstykker ifølge fig. 2 føyes inn på en måte som sva-rer til hva som er forklart i forbindelse med fig. 9. ;Etter leggingen av fugetildekningene fastlimes det til de-res randstrimler baner av plast eller takpapp til fremstilling av en tett taktekning. Deretter kommer påstrøing med sand eller grus som underlag for plater til å gå på eller til å kjøre på. ;Særlig gode resultater oppnås med en fugetildekning hvis randstrimler består av et praktisk talt ikke utvidbart materiale. Bare mellomstrimmelen er utvidbar. For fremstilling av en slik fugetildekning kan forskjellige kunstgummiblandinger benyttes for randstrimlene hhv. mellomstrimmelen. *

Claims (5)

1. Fugetildekningselement til overdekning av skillefuger på eller i forbindelse med flate bygningstak som skal tekkes med takpapp eller kunstfolie, hvilket element omfatter innbyrdes pa-" rallelle randstrimler og en deformerbar mellomstrimmel, karakterisert ved at randstrimlene (18-18.4) og mellomstrimmelen (14-14.3) som er utført i ett, er fremstilt av gummimateria-ler med forskjellige utvidelsesegenskaper, med randstrimlene av praktisk talt ikke utvidbart gummimateriale, at mellomstrimmelen (14) som er utført med avvekslende lengdenoter (15) og lengderib-ber (16), i det minste i lengdenotenes område har mindre tykkelse enn randstrimlene og at sistnevnte strimler (18) er brede og flate.

2. Element ifølge krav 1 til overdekning av innbyrdes krys-sende eller stumpt på hverandre støtende byggskillefuger, karakterisert , ved at det er utført i en del som gummi-plate som har en i form av en vinkel T eller kors forlø pende mellomstrimmel (14.1-14.3) samt rette og/eller vinkel f ormede randstrimler (18,18.3,18.4) (fig. 2-4).

3. Element ifølge krav 1 til forbindelse av to mot hverandre rettede ender av profiler, særlig metallprofiler (7) som er anordnet på taket, karakterisert ved at en på tvers av profilens lengderetning forløpende fugetildekning strekker seg fra disse til et bevegelsesnullpunkt, hvor fugens mellomstrimmel (14) ligger mellom profilenes (7) ender,og fugens plane randstrimler (18.1) er forbundet med profilendene og med hverandre i området for bevegelsesnullpunktet (18.2), at randstrimlene i profil-endenes område er utført av blikk (20) og at de ved vulkanisering er forbundet med mellomstrimmelen (14) og med den av kunstgummi bestående øvrige del av randstrimlene. (18.1) (fig.5,7,8).

4. Element ifølge krav 3, karakterisert ved at de av kunstgummi bestående randstrimmeldeler (18.1) tangaktig griper om de mot disse vendende ender av de.av blikk utformede randstrimmeldeler (20) (fig. 8).

5. Element ifølge et av kravene 1-4(karakterisert ved at randstrimlene (18-18.4) har festehull (32),. fortrinnsvis med innvulkaniserte hullskiver (34)..