NO750066L - - Google Patents

Description

"Kutterhode"

I sagindustrién representeres et betydelig utviklings-trinn av nye blokkings- og kantingsmaskinér av forskjellig type, i hvilke flis fremstilles direkte fra en stokkoverflate eller et bord som skal kantes. De viktigste deler i disse maskiner er det flisopphuggende kutterhode. Hittil anvendte kutterhoder har flere mangler og ulemper, hvorav skal nevnes: innviklet konstruksjon, stort antall huggstål, vanskelig med hensyn til servis, trangt sponrom, dårlig fliskvalitet eller dårlig bearbeidingsspor.

Foreliggende nye kutterhode er bestemt til å fjerne nevnte mangler. Under utviklingen av kutterhodet har målet vært å gi kutterhodet liten.størrelse, enkel konstruksjon, enkle og få og lett utskiftbare huggstål. Under utviklingen av kutterhodet har oppmerksomheten særlig vært festet ved at flisen, som frembringes, er av samme type som vanlig flis for cellulose-fremstilling, Herunder,behøver den flis som fåes med kutterhodet ikke å kokes separat, men den kan innblandes i og kokes

sammen med vanlig celluloseflis. Denne oppgave er løst ved at en skivesylinder eller stump konus, hvis rotasjonsaksel står vinkelrett på matningsretningen av det tre som skal bearbeides, er utstyrt med radialt stilte huggstål. Avstanden mellom stålene som avskjærer trefibrene og stålenes bærer er vesentlig større enn flisspbnets.ønskede største lengde; Spondannelsén og bort-føringen av sponene foregår herunder helt uhindret.

Kutterhodets bearbeidingsbredde er inndelt i et antall seksjoner av samme eller forskjellig bredde, hvilke hver

og en oppviser ett eller flere huggstål av samme bredde som eller noe bredere enn seksjonen, og huggstålene i de tilgrensende seksjoner er avtrappet etter hverandre. Ved dette arrange-ment blir de på stokken utøvede skjærekrefter små, hvilket letter stokkens nøyaktige matning mellom kutterhodene. Skjæ-

resirklene for kutterhodets ytterste huggstål, regnet fra treet, er hensiktsmessig større enn for de indre huggstål, og skjærer således først. I enden av stokken foregår det herunder ingen spjelking, idet man av hele stokken får flis av jevn størrelse.

Lengden av flissponet i trefiberretningen er helt jevn

. og kan yelges fritt. Dets størrelse er matningshastigheten dividert med kutterhodets omdreiningstall og antallet av skjæregger i skjærseksjonen. Eggen på hovedstålet som avskjærer trefibrene, er skråtstilt i forhold til kutterhodets aksel og trefibrene. Eg-gens avstand fra nevnte aksel vokser ved flytning bort fra treet. Ved hjelp av hensiktsmessige skjærvinkler fåes tilnærmelsesvis helt uskadd flis av ønsket tykkelse. Det bearbeidingsspor som en slik egg etterlater i treet er i alminnelighet godt. For at sporet al-tid skal forbli godt også i et kvistet tre, hvor fiberretningen om-kring kvistene varierer, er det imidlertid formålstjenlig å anordne flere huggstål i den innerste mot treet liggende seksjon, og velge dennes bredde smalere enn de øvrige seksjonenes bredde. Andelen av det i seksjonen dannede kortere flisspon blir liten. Bearbeidings-sporet kan forbedres ytterligere hvis man i de indre skjær utformer en fra de andre skjærene avvikende sideskjæregg. Noen utføreIsesformer for det i det foregående beskrevne kutterhode illustreres på vedlagte skjematiske tegninger. Figur 1 viser fra tresiden en blokkings- eller kantings-maskin i forhold til treets matningsretning, venstre kutterhode>som har fire skjærseksjoner og ti huggstål.

Figur 2 viser samme kutterhode ovenfra.

Figur 3 viser fra siden en blokkingsmaskines høyre kutterhode, som avviker noe fra det foregående. Den har tre seksjoner med otte huggstål. Figur 4 viser ovenfra den samme detalj. Stokken kappes

ved A-A på fig. 3..

Figur 5 viser et stål, bestemt for den på figurene 3

og 4 viste kutterhodes midterste seksjon sett forfra, i snitt ved festeskruen og hvorledes det er festet i kutterhodelegemet.

Figur 6 viser samme stål fra tresiden.

Figurene 7 og 8 viser på tilsvarende måte en egg i kutterhodets innerste skjærseksjon. Figur 9 og 10 viser et stål i den ytterste skjærseksjon. Figur 11 viser ytterligere et med en hjelpeegg forsynt stål fra tresiden, og

Figur 12 viser det samme sett ovenfra.

Figur 13 viser kanting av et bord ovenfra, og

Figur 14 det samme sett bakfra.

Figur 15 viser fremstillingen av en firkantet bjelke

ved hjelp av fire kutterhoder, sett fra siden.

„ ' Figur 16 viser det r samme sett bakfra- inntil et tverr-snitt av en ferdig bjelke med høyde h^og bredde h2.

På figurene 13-16 mangler skjærene.

På figurene betegner 1 kutterhode-legemet, som på hensiktsmessig måte er festet på en aksel la som roterer legemet. Skjærenes iesteskruer er betegnet med lb. Skjærene er betegnet med

2, slik at 2a betegner den innerste eller mot treet anliggende skjær seks jons .stål, og 2b, 2c, og 2d er de derpå følgende skjær-» seksjonenes stål. Treet som bearbeides, stokken som skal skjæres til bjelke eller bordet som kantes, er betegnet med 3, Kutterhodets totale bearbeidingsbredde e er inndelt i fire skjærseksjoner a,b,

c og d? Kutterhodet er forsynt med ti stål, fire stål 2e i den innerste skjærseksjonen, og to i hver av de ytre seksjonene b,c

og d. Stålene er avtrappet etter hverandre i to seksjoner slik at

oe ytterste stål 2d skjærer først. På tilsvarende måte er deto£fee stål på figurene. ,3 og 4 viste kutterhode med tre skjærseksjoner inndelt slik at den innerste seksjon har fire stål 2a og hver ytre seksjon

har to stål 2b og 2c. På fig. 3 skjærer stålet 2c best flis hvis lengde er 1. Stålene 2b og 2a skjærer sin andel senere. Hvis kutterhodets omdreiningstall n fer f. eks. 2000 r/min, pg hvis lengden

av flissponet i fiberretningen ønskes 20 mm, bør det for stokkens matningshastighet u velges 80 m/min- skjæret 2a i den innerste seksjonen,skjærer herunder 10 mm lang flis. Hvis den ønskede lengde

av flissponet igjen er ,25 mm og kutterhodet kompletteres med en tredje gruppe skjær, hvorunder totalantallet av skjær er 12,

er matningshastigheten u med samme omdreiningstall 150 m/min.

Fig. 5 og 6 viser en form for huggstål som ér funnet hensiktsmessig. Stålets 2b hovedskjæregg 2^, som avskjærer fibrene, er skråtstilt i en helningsvinkel i forhold til kutterhodets aks,ialretning. I det plan som defineres av stålets sideskjæregg s2og radien R av en fra kutterhodets midtpunkt tegnet skjærsirkel,

betyr fl stålets kilvinkel* jA slepningsvinkelen og oL sponvinkelen»;Som eksempel på vinklenes størrelsesorden kan riévnes at det valg;som ble funnet hensiktsmessig ved en undersøkelse, og som også er vist på foreliggende tegninger, fig. 3-10 er vinkler ;| * \

skjærets sponvinkel, kilevinkel og helningsvinkel er for hver og en 40° og skjærets slepningsvinkel er 10°.

Ved hjelp av et med slike vinkler forsynt stål- se fig. 3, foregår spondannelsen slik at etter at hovedskjæreggen s^har

skåret av trefibrene, fraskilles sponen nesten uskadd i passe

stykker, slik som ved flis av cellulosetre. Hvis helningsvinkelen vesentlig forstørres, minsker energibehovet, men sppntykkelsen vokser. Minskningen av helningsvinkelen har en motsatt virkning-hvis helningsvinkelen nærmer seg verdien 0, begynner sponen dertil å bli kraftig skadd. Forstørring, eller minskning av skjærets sponvinkel har delvis en,med det foran anførte analog virkning. Av figurene 5-8 fremgår også skjærenes ytterst enkle og pålitelige montering ved hjelp, av tre.kkbolter lb ved en innfatning i legemet 1. for å sikre monteringen stikker bolthodet inn i et hull i stålet. Av figurene 9 og 10 fremgår på tilsvarende måte det ytterste ståls 2c fra de foregående noe a^wikende absolutt sikre montering, som naturligvis kan tillempes også på stålene 2a. Det på

figurene 11bg 12 viste glatteskjær 2a har en hovedskjæregg i lik-het med stålet 2a på figurene 7 og 8, men sideskjæreggen s^ er

omtrent parallell med kutterhodets radius og dertil fortannet. Slipingen av dette stål krever mere arbeide, men det kan anvendes i spesialtilfeller for forbedring av skjærsporet.

Under bearbeidingen får treet effektiv styring og støtte av kutterhodets endeflate mot treet. Trots dette er stålenes 2a.

skjæregg mot treet hensiktsmessig beliggende noe lengere ut enn kutterhodets endeflate for å redusere unødig friksjon. Dé mot

treet anliggende sideflater i alle stål kan igjen ha en ganske liten 1-1.5° spelningsvinkel vinkelrett mot sideskjæreggen s2» Foruten til blokking av stokker, som vist på figurene

3 og 4, passer kutterhodet like godt for kanting slik som vist på

figurene 13 og 14. Ved kantingen kan kutterhodene også ha en felles gjennomgående aksel, som det er alminnelig i kantsager. Det på fig. 13 og 14 viste skjæreprinsipp er imidlertid ytterst fordel-, aktig, idet tverrsnittet av kutterhodene kari være lite. Ved hensiktsmessig valg av skjærvinkler oppnåes igjien at den for matin-gen nødvendige kraft er liten. Bordetsbma kantes er lett å holde på plass. Kantemaskinens mateanordninger kan derfor være ytterst enkle.

På grunn av kutterhodets ubetydelige størrelse egner det seg også godt for en blokkingsmaskin av den art hvor allé Stokkand f ire nider hearhelfleB aamfiflio. al 11chotti r\ c ^^»matiRlc vist

på fig. 15 og 16. Av spesiell betydning er herunder jevnheten og

ubetydeligheten av de på stokken utøvede skjærekrefter som er opp-nådd ved inndeling å v den nødvendige skjærebredde i parallelle seksjoner, og ved suksessiv avtrapping av parallelle skjær. Ut-førte undersøkelser gir et overbevisende bilde av dette. Av re- . sultåtet av disse undersøkelser kan nevnes at også med de ovenfor beskrevne fordelaktige skjærvånkler er ved fremstillingen av 20-25 mm lang flis skjærkraften per breddecentimeter av størrel- . sesordenen 100 kp/cm. Hvis bredden som bearbeides f. eks. ved treets usymmetriske rotutvidelse er lo cm, er skjærkraften ca.

1000 kp hvis bearbeidingen skjer ved hjelp av et bredt skjær.

Driften av blokkings-' eller kantingsmaskihen, hvori kutterhodet ifølge oppfinnelsen anvendes, er derimot jevn og styringen av treet er lett.

Tilslutt skal det konstateres at kutterhodets konstruksjon tillater anvendelsen av et høyt omdreiningstall og at dets vedlikehold er enkelt. Antallet stål er lite og de ytterste stål

som skjærer forholdsvis lite, behøver bare, å slipes sjelden. Dertil er utskifting av stålene enkel og krever ingen tilpas-ninger eller noe presisjonsarbeide.

Hva angår detaljene kan det beskrevne kutterhode natur-ligvis variere også betydelig innenfor, rammen av de følgende patentkrav.

Claims (3)

1. Kutterhode med vinkelrett på treets matningsretning an-ordnet rotasjonsaksél, bestemt for hugging av flisspon av stokker eller bord som kantes, karakterisert ved at ved kantene a <y> kutterhodets som en rund skive eller stump konus ut-formede legeme er radialt festet en serie huggstål, slik at kutterhodets hele bearbeidingsbredde (e) er inndelt i skjærseksjoner med samme eller forskjellig bredde, som hver og en omfatter ett eller flere huggstål under avtrapping av tilgrensende skjærsek- sjoners stål etter hverandre og eggene (s^) på disse stål, som avskjærer trefibrene, er skråtstilt i forhold til kutterhodets akseretning, slik at bredden av stålets skjæregg, likesom bredden av hovedskjæreggene (s^) til stålene i de tilgrensende skjærsek-s joner i retning fra kutterhodets akse bort fra treet som bearbeides, ..vokser og at bredden av nevnte hovedskjærkanter fra kutter hodelegemet er stpirre enn lengden (1) av det største flisspon.

2. Kutterhode som angitt i krav 1, karakterisert ved Lat dets skjærseksjon (a) mot tresiden er vesentlig smalere enn de øvrige seksjoner og at den oppviser flere stål (2a) enn de ytre skjærseksjoner.

3. Kutterhode som angitt i krav 2 eller kravene 1 og 2 karakterisert ved at stålene i den innerste seksjon foruten den hovedskjæregg (s^ ) som avskjærer fibrene, har en med kutterhodets radius tilnærmet parallell og fortannet sideskjæregg.