NO743899L

NO743899L -

Info

Publication number: NO743899L
Application number: NO743899A
Authority: NO
Inventors: M G Kendall
Original assignee: Ici Ltd
Priority date: 1973-10-30
Filing date: 1974-10-29
Publication date: 1975-05-26
Also published as: JPS5077665A; GB1488649A; IT1025306B; LU71190A1; FR2248937A1; US3975565A; BE821386A; CA1028137A; DE2451573A1; SE7413614L; BR7409028D0; FR2248937B1; NL7413922A; DK566874A

Description

Sammensatt fiberstruktur samt fremgangsmåte for dens fremstilling

Denne oppfinnelsen a£går en fiberstruktur og særlig en sammensatt fiberstruktur omfattende inorganiske fibre og organiske fibre i form av nålbundet platevatt, matte>teppe, filt o.l.

Konsolidering og/eller fortetning av inorganisk fiber

ved nålbinding eller nålstikking er vanskelig på grunn av den relativt lave strekkevne og sprøhet ved slike fibre. Nålbundet platevatt av inorganiske fibre er imidlertid et meget ønskverdig produkt. P.eks. kan delaminering reduseres,og vattplatens tettihet kan varieres for forskjellige formål.

Vi har nå funnet at et tilfredsstillende nålbundet inorganisk fiberprodukt kan oppnås ved å nålbinde en kombinasjon av en matte av uvevet. (non-woven) inorganisk fiber og en organisk fiberplate.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en sammensatt fiberstruktur omfattende en matte av uvevet, inorganisk fiber i lag med en uvevet plate av organisk fiber, idet platen er av liten tykkelse sammenlignet med tykkelsen til matten, hvor nålbundet fiber fra.platen strekker seg inn i platelegemet vesentlig i dettes tykkelsesretning, slik at matten og platen holdes sammen over størstedelen av sitt areal for å danne en enhetligj^]ruktur. jl • foretrukne utføringsformer utgjør en organisk plate i det minste én ytre hovedplate i strukturen.

Oppfinnelsen tilveiebringer således videre en fiberstruktur omfattende et antall i lag anordnede matter av inorganisk fiber og plater av organisk fiber som holdes sammen over største-delen av sitt areal ved at nålbundet fiber fra i det minste en av platene strekker seg inn i og/eller gjennom en eller flere av mattene eller platene i disses tykkelsesretning.

I mange utføringsformer av oppfinnelsen omfatter fiber-strukturen opp til fire lag av plate og/eller matte, f.eks. en plate i lag med en matte, en matte i lag mellom to plater, eller to eller tre plater med to eller tre matter hvor en plate veksler med en matte.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for fremstilling av en .sammensatt fiberstruktur, omfattende anord-ning av en plate av uvevet organisk fiber i lag med en.matte av uvevet, inorganisk fiber, idet tykkelsen av platen er mindre enn tykkelsen til matten og nålbinding av organiske fibre i matten ved å utsette' platen for virkningen fra et antall resiprokerende mothakenåler som løper gjennom platen og inn i matten vesentlig

i dennes tykkelsesretning. Det skal forstås at uttrykket "mot-hakenåler" (barbed needles^ innbefatter alle nåltyper som er

i

kjent i faget for anvendelse ved nålbindingsoperasjoner, og omfatter således gaffelformede nåler og andre nåler som er forsynt med organer for inngrep med fiber under deres gjennomgang i platen.

I visse utføringsformer kan fler enn en plate av organisk fiber og/eller fler enn en matte av inorganisk fiber anvendes, idet plater<p>g matter vanligvis legges lagvis. Når en matte er innlagt mellom platene, nålbindes fortrinnsvis fra begge sider for å feste fibrene fra begge plater og derved oppnå bedre bin-ding for strukturen. Når en plate er innlagt mellom to matter, er nålbinding fra begge sider nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sammenbinding av lagene.

Den organiske fiberplaten kan være nålbundet for styrke; vevet stoff foretrekkes ikke, idet fibrene da ikke så lett fri-gjøres for. danning av de nålburidne fiber som kreves for dannelse av strukturen. Uvevet stoff fremstilt fra relativt langstapel, f .eks. minst 2 cm lang, fiber er særlig egnet (déTZIfiber av til-■ strekkelig lengde er nødvendig for å kunne gjennomtrenge så meget som mulig av strukturens tykkelse og derved tilveiebringe god sammenbinding mellom lagene. Platen har fortrinnsvis lav vekt, f.eks. er en plate som veier ca. 17-170 g/m , fortrinnsvis 25-68 g/m o, særlig anvendbar. En slik plate tilveiebringer tilstrekkelig nålbundet fiber uten at det er nødvendig å bruke stor masse eller tykkelse av organisk materiale i strukturen. Generelt gjelder at jo høyere tetthet i den inorganiske matte, jo høyere er tettheten i den anvendte brganiske platen. Natur-lig eller syntetisk fiber kan benyttes i platen. Syntetisk fiber foretrekkes, f.eks. nylon eller polyester, men da det er billigJpg effektivt, foretrekkes særlig viskose (f.eks. rayon). Det er ofte hensiktsmessig å benytte sterkt fargét plate for å bidra til identifikasjon av en spesiell flate på strukturen.

Til oppfinnelsen er særlig egnet inorganisk fiber med meget fin diameter, f.eks. 0.5-5^t/m diameter i gjennomsnitt,

da fiber med slik finhet stort sett er for svak til at den kan-nålbindes direkte. Polykristallin inorganisk fiber fremstilt ved tørrspinning (dry-spinning) av oppløsninger av inorganiske blandinger, f.eks. har ildfa/st fiber av metalloksyder, med fin diameter mange fordeler fremfor glassfiber, men når slik fiber er samlet i matter eller tepper, forel[igger. \en tendens til å legge mattene eller teppene ned i laminær form, og de må derfor

ofte konsolideres for å unngå delaminering.1 Glassfiber formes fra smeiten, og mattene eller teppene som er sammensatt ved glassfiberp«pinneprosesser, har mindre tendens til delaminering. Selv om følgelig noe glassfiber kan nålbindes tilfredsstillende, er det vanligvis mindre behov for dette enn når det gjelder stapel—j polykristallinQildfast metalloksydfiber, slik som f.eks. fremstilles av oppløsninger av metallblandinger ved hjelp av en egnet spirmeprosess. Oppfinnelsen er derfor særlig anvendbar ved konsolidering av inorganisk fiber fremstilt ved oppløsnings-spinning. Fiber av aluminiumoksyd og zirkoniumoksyd, er spesielle eksempler på ildfast metalloksydfiber som kan fremstilles med liten diameter fra oppløsninger av metallblandinger og som er særlig egnet for mange anvendelser. Slik fiber blir hensiktsmessig fremstilt ved fibrering av en sammensetning som har en viskositet som er større enn 1 poise, omfattende en vandig opp-løsning av en metallblanding, f.eks. en oksyklorid, basisk acetat, basisk format eller nitrat av aluminium og/eller zirkonium, og en mindre del av vannoppløselig, organisk polymer, spesielt polyvinylalkohol, polyetylenoksyd,.polyvinylpyrrolidon eller en polysiloksan, idet de dannede fibre tørkes og oppvarmes for de-. komponering av metallblandingen til metal.loksyd og for dekompo-nering av polymeren. Fibrene samles normalt vilkårlig til en matte. Oppvarming under nærvær av damp foretrekkes ofte.

Fibrering utføres fortrinnsvis ved hjelp av an blåseprosess, som omfatter ekstrudering av fibreringsblandingen gjennom en eller flere åpninger og[Im3i i det minste en gass-strøm med en komponent med høy hastighet i bevegelsesretningen til,den ekstru-derte blanding. Åpningens dimensjoner og form kan varieres i stor grad. Det foretrekkes en åpning med i det minste en dimen-sjon som er større enn 50 jjjn. og mindre enn.500^11]. Gass-strømmen er fortrinnsvis luft, og helst luft ved omgivelsestemperatur. Det er hensiktsmessig å anvende to gass-strømmer som konvergerer ved eller nær det punkt hvor blandingen ekstruderes fra åpningen, idet vinkelen mellom de konvergerende gass-strømmer er fra 50° til 60°. I det minste en del av vannet i blandingen fjernes av strømmen, og hastigheten med hvilken vannet fjernes, kan hensiktsmessig styres ved blanding av gassen med vanndamp. ffTeks. kan luft med en relativ fuktighet større enn 8o# anvendes. Gass-strømmens hastighet kan varieres innen vide grenser, men det foretrekkes hastigheter i området 60-460 m/sek. Det trykk som anven des for ekstrudering av blandingen gjennom åpningen, vil avhenge av viskositeten til blandingen samt av den ønskede ekstruderings-hastighet. Trykk fra 1,1 til 7*0 kg/cm absolutt er hensiktsmessig for blandinger med viskositeter opp til ca. 100 poise. Fremstilling av polykristallin-metalloksydfiber er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1 J>60 197 samt i britisk patentsøknad nr. 12088/72 og-\2$693/72. ;Anvendbare sammensatte strukturer ifølge oppfinnelsen omfatter lagvise matter av uvevet glass- og polykristallin-inorganisk fiber sammen med i det minste en plate av uvevet organisk fiber som holdes sammen ved hjelp av nålbundet fiber fra platen. Således kan en matte av glassfiber, mineral- og leiremullfiber, aluminiumsilikatfiber eller silikafiber legges i lag med en matte av polykristallinfiber, så som Izirkoniumoksyd dier aluminiumoksyd*og nålbindes med en plate av et organisk fiber. Hver kombinasjon av slike matter kan anvendes forutsatt at en plate av egnet organisk fiber anvendes i det minste som ett av lagene. Aluminiumoksyd eller zirkoniumoksydfiber frem-tilt ssorn ovenfor beskrevet, er særlig egnet ved slike sammen-satteQ strukturer.

Ved å variere lagene, er det mulig å f_b]e stemme ildfast-heten eller varmeledningsegenskapene til de strukturer som er best egnet ved spesielle anvendelser, og derved oppnå økonomisk bruk. Det er således mulig å kombinere et meget ildfast poly-kristallinf iber, f.eks. av aluminiumoksyd eller zirkoniumoksyd, med et lag.av et billigere, men mindre ildfast glassfiber. Når den brukes som varmeisolasjon, plasseres en slik struktur slik at polykristallinfiberen ligger- inntil den varme flate som skal isoleres (den organiske plate brennes vekk under de varme forhold bruk).

Det er viktig at nålens tykkelse er litennok ved nålbinding for å minimalisere skaden på den inorganiske fibermatte under nålens gjennomgang. Nåler tynnere enn.26 standard trådtykkelse (wire gauge) over mothakeseksjonen foretrekkes, særlig for zirkoniumoksyd og aluminiumoksyd!'iber som ovenfor beskrevet, og bruk av nåler under denne tykkelse'minsker ikke mattestyrken mer enn med omtrent en fjerdedel som følge av skade på den inorganiske fiber. Nåler med tykkelse 32 og J>6 er funnet å være særlig egnet da de er tilstrekkelig tynne uten at de sprekker for lett under

bruk.

Binde- eller stikktettheten (punch density), dvs. antall stikkoperasjoner pr[T]cm<2>av flaten, er vesentlig for oppnåelse av tilfredsstillende sammenbinding mellom platen og^ t^ tteiV. Stikk-tettheter fra 9 til 40 blir vanligvis benyttet da utilfredsstil-lende sammenbinding opptrer under 60, mens ved over 40 vil fiberskade resultere i mer enn 25$ tap av mattestyrke.

I de fleste utføringsformer av oppfinnelsen utføres nålbindingsoperasjonen på kontinuerlig måte med intermitterende frem-føring av de i lag anordnede plater og matter langs en forutbestemt bane, idet mothakenålene trenger gjennom lagene, mens lagene er stasjonære og blir tilbaketrukket, slik at lagene kan fremføres f~ let forutbestemt stykke for å motta ytterligere gjennomtrengning av nålene.

Dette forutbestemte stykke betegnes vanligvis fremføring pr. slag. For å unngå lokal skade på matten som følge av de tetfty liggende. gjennomt^ngninger av hver hål, foretrekkes å anvende en-forholdsvis stor fremføring av lagene mellom påfølgende gjennomtrengninger (fremføring pr. slag f.eks. 5 mm til 15 mm).

For å"oppnå en høy stikktetthet med en stor fremføring pr. slag,må et størst mulig nålantall anvendes. Nålantallet er det antall nåler pr. cm. som en observatør ser i en linje på tvers av bredden til de fremførte lag, og er således det aritme-tiske' produkt av stikktettheten og fremføringen pr. slag. For å oppnå den høye nålgjennomtrengning som tillater en stor fremfø-ring pr. slag, trengs så mange rader av innbyrdes forskjøvne nåler som mulig i brettet på hvilket nålene er montert.

Mothakenålene som anvendes i nålbindingsoperasjonen, løper vanligvis gjennom lagene og stikker et lite stykke ut av det nederste lag. Vi finner ,at denne avstand (kjent i .faget som gjennomtrengningen) hensiktsmessig er minst 1> mm for å sikre at de organiske fibre stikkes tilstrekkelig dypt inn i matten til at lagene effektivt sammenbindes.

For at oppfinnelsen bedre skal forstås, skal i det følgende en fremgangsmåte for fremstilling av fiberstrukturene ifølge oppfinnelsen beskrives.

Plater av organisk fiber og matter av inorganisk fiber interfolieres i den riktige rekkefølge og antall for å gi et lagdelt teppe opp til omtrent 75 mm tykt. Teppet er anordnet slik at det har en organisk fiberplate øverst og mates så inn i en konvensjonell enkeltleie-nålvevstol som omfatter en horisontal overflate og et nålbrett anordnet for opp- og nedbevegelse 1 vertikalplanet og forsynt med de vanlige mothakenåler som løper inn og ut av det lagdelte teppe. Under nålenes bevegelse inn i det lagdelte teppe, løper nålene først gjennom den øvre organiske fiberplate, idet enkelte av platens fiber gripes av nålenes mot-haker, hvoretter nålene gjennomtrenger den underliggende, inorga-riske fibermatte uten å plukke opp mange inorganiske fibre. De inorganiske fibre som føres av nålene fra den organiske fiber-plåte, trenger inn i den inorganiske matte, idet enkelte kan stikke utenfor teppets bunnlag.

Dersom det lagdelte teppe omfatter ^n~\inorganisk fibermatte innlagt mellom de organiske fiberplater eller en organisk fiberplate er innlagt mellom to inorganiske matter, kan teppet nålbindes eller nålstikkes i begge retninger enten ved å snu teppet etter én passasje gjennom vevstolen og føre det tilbake inn i samme eller en annen vevstol, eller ved å føre det lagdelte J teppe inn i en dobbeltleie-nålvevstol.

Når det lagdelte teppet omfatter et bunnlag av inorganisk fibermatte, vil denne være i berøring med vevstolens leie. I ' slike tilfeller foretrekkes innføring av en tynn duk e.l., f.eks. en grovmasket bomullsduk,. mellom leiet og matten. Duken bindes ikke til teppet under nålstikkingsoperasjonen.

Den organiske fiberplate har vanligvis' en vekt på mellom 1 og 10$ av vekten til den inorganiske fibermatte. For zirkoniumoksyd eller aluminiumoksydfibermattér med massetetthet på 16-32 kg/nr fremstilt som ovenfor beskrevet, er en organisk fiberplate anvendt bare som topplag egnet for fremstilling av fiberstrukturer med en massetetthet opp til omkring 48 kg/m^ eller noe mer. For høyere tettheter er det nødvendig med interfoliering av organiske plater og inorganiske matter dersom teppet fremstilles ved én passering gjennom vevstolen. Massetettheter over 48 kg/m^ kan også oppnås ved nålbinding av et teppe omfattende én organisk plate og én inorganisk matte, vending av det resulterende produkt, plassering av en ytterligere organisk plate på toppen og en ytterligere passering gjennom vevstolen.

Fiberstrukturer ifølge oppfinnelsen er tettere, har en vesentlig redusert tendens til delaminering og, i utføringsformer hvor de organiske matter omfatter strukturens ytre lag, har en mindre grov "håndtering" enn de inorganiske fibermattér som de stammer fra. Por visse anvendelser kan strukturens organiske fibre vendes vekk eller på annen måte fjernes enten under eller før bruk. I slike tilfeller kan den inorganiske fibermatte gjenvinne sin opprinnelige mattetetthet hovedsakelig i avhengig-het av fibrenes gjenvinningsegenskaper. J Fiberstrukturer ifølge oppfinnelsen har mange anvendelser, f.eks. varme.fåste lag, lyd-isolasjonsputer og tepper eller flater, filter og andre anvendelser hvor uvevede, inorganiske fibermatter kan anvendes.

Oppfinnelsen illustreres, uten å begrenses, av følgende eksempler.

Eksempel 1

En lagvis struktur som bestod av følgende, på hverandre

anordnede lag, ble bygget opp.

Topplag: En fiberplate med vekt 25 g/m dannet ved kar-ding av 6 dehier, 50 mm lang hvit viskose-rayonfiber fulgt av lett nålstikking for å forbedre sammenhengningen.

Lag 2: En f i be r matt e( T\ 13 mm tykk med massetetthet 11 kg/m^, fremstilt av vilkårlig orienterte zirkoniumoksydfiber med dia-\nBter]3-5^/m.

Lag 3_5-' Identisk med det andre lag. Den lagvise struktur ble ført en gang gjennom en Bywater Multipunch maskin drevet med et enkelt overliggende nålbrett forsynt med vanlige hakenåler av størrelse 32. Maskinen var innstilt til å gi 40 gjennomtrengninger pr. cm p med en positiv gjennomtrengning på 13 mm gjennom teppebunnen. Det nålbundne produkt hadde en tetthet på 48 kg/n<P>og var 19 mm tykt. Teppet hadde ingen tendens til

.delaminering.

Eksempel 2

Et produkt ble fremstilt vesentlig som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at en stikktetthet på 20 gjennomtrengninger pr. cnr ble anvendt i stedet for 40 gjennomtrengninger pr. cm. Det resulterende teppe ble vendt,'og et enkeltlag av rayonplate iav]den type som ble brukt som topplag i eksempel 1, lagt på det som hadde vært undersiden. Produktet ble deretter nålbundet en ytterligere gang med nåler av samme størrelse ved 20 gjennomtrengninger pr. cr<P>for å gi et teppe med tetthet 64 kg/nr', som ikke hadde noen tendens til delaminering i tillegg til en bløt og behagelig overflate på begge sider.

Eksempel 3

En lagvls struktur som bestod av følgende på hverandre anordnede lag, ble bygget opp.

Topplag: Viskose-rayon-plate som beskrevet 1 eksempel 1 Lag 2-3: Zirkoniumoksydmatte som beskrevet 1 eksempel 1 Lag 4: Viskose-rayonplate som beskrevet i eksempel 1

Lag 5-6: Zlrkonlumoksydmatte som beskrevet i eksempel 1.

Strukturen ble ført en gang gjennom Baywater Multipunch-nålmaskinen forsynt med nåler av størrelse 36 og ved anvendelse av 28 gjennomtrengninger pr. cm^ for å gi et teppe på 56 kg/m^ med usedvanlig motstand mot delaminering på grunn av den ytterligere rayonflate som var anordnet i midten av produktet.

Eksempel 4

Et produkt, ble fremstilt som 1 eksempel 1. Det resulterende teppe ble vendt, og et lag med sort rayonplate ble plassert på det som hadde vært teppets underside. To lag av zirkoniumoksydmatte ble så tilføyet etterfulgt av et sluttlag av sort rayonplate. Denne struktur ble nålbundet med nåler av størrelse 32 i et andre gjennomløp med 40 gjennomtrengninger pr. cnr ■5 for å gi et sammensatt teppe hvor tettheten til den del av teppet som var nålbundet to ganger, var 72 kg/rn^, mens den delen av materia-let som ble tilføyd rett før det andre gjennomløp, hadde en tetthet på 48 kg/m^. Skjøten mellom delene med forskjellig tetthet var avgrenset av et sort lag av rayon som løp gjennom midten av teppet.

Eksempel 5

En lagvis struktur som bestod av følgende på hverandre anordnede lag,ble bygget opp.

Topplag: Viskose rayonplate som beskrevet i eksempel 1, men med vekt 51 g/m • .

Lag 2-4: Zirkoniumoksydmatte som beskrevet i eksempel 1.

Strukturen ble ført en gang gjennom nålmaskinen forsynt med nåler av størrelse 32 og ved bruk av ni gjennomtrengninger pr. cm2 for å gi et teppe med tetthet 12 kg/rn^. Bruken av rayonplate med vekt 51 g/m 2 gjorde det mulig å fremstille et sammenhengende teppe på tross av forsettlig bruk av lav stikktetthet for å oppnå et lett teppe.

Eksempel 6

Et produkt ble fremstilt som i eksempel 1. Det resulte rende teppe ble vendt, og et lag sort rayonplate plassert på det som hadde vært undersiden av lag 5 i teppet. Et 50 mm tykt lag av et aluminiumsilikat-fiberteppe med tetthet 48 kg/m^ ble påagt fulgt av et endelig lag av sort rayonplate. Denne konstruksjon ble så nålbundet med nåler av størrelse 32 ved gjennomføring i en Baywater Multipunch-maskin ved 40 gjennomtrengninger pr. cm for å gi et sammensatt teppe med tetthet 72 kg/m^. Dette teppe kunne anvendes for ildfast foring da det omfattet et isolasjons-lag med varmebestandig overflate av zirkoniumoksydfiber under-støttet av mindre varmebestandig aluminiumsilikatfiber.på den kaldere flate. Forbindelsen mellom delene med forskjellig varmefasthet var angitt av et sort lag rayon som løp gjennom midten av teppet, hvilket normalt ville brenne vekk ved bruk i en ovn.

Eksempel 7

Et produkt ble fremstilt som i eksempel 6, bortsett fra at det varmebestandige overflatematerialet bestod av aluminiumoksydfiber, mens kaldflateteppet var fremstilt av mineralull.

Eksempel 8

En lagvis struktur av følgende konstruksjon ble bygget opp.

Topplag: Viskose-rayonplate som beskrevet i eksempel 1, men med vekt 51 g/m .

Lag 2-3: Hvert lag tilnærmet 25 mm tykk zirkoniumoksyd-fibermed massetetthet på 65,5 kg/m^.

Strukturen ble ført en gang gjennom en Baywater Multipunch-nålmaskin forsynt med nåler av størrelse 36 med bruk av 10 gjennomtrengninger pr. cm<2>for å gi et teppe med tetthet 95 kg// nr3 med vesentlig tendens til delaminering, og med en mer behagelig, silkeaktig konsistens.

Eksempel 9

En lagvis struktur basert på aluminiumoksydfiber ble fremstilt.

Topplag: 50 g/m viskose-rayonplate, som i eksempel 8. Lag 2-4: Fibermatte med tykkelse omtrent 13 mm og massetetthet' omtrent 16 kg/m^ fremstilt av vilkårlig orienterte alumi-niumoksydf iber med diameter 3-5/^m.

Strukturen ble ført gjennom en Baywater Multipunch nål-maskin med nåler av størrelse 32 med bruk av 27 gjennomtrengninger pr. cm2 for å gi et teppe på 48 kg/m^ med 25 mm tykkelse som hadde en vesentlig redusert tendens til delaminering og som hadde for-bedrede håndteringskarakteristika.

Eksempel 10

En lagvis struktur basert på aluminiumoksydfiber ble bygget opp som i eksempel 9, men med bruk av bare 15 nålgjennomtrengninger pr. cm p. Denne struktur ble så vendt, et ytterligere lag av 51 g/m viskose-rayonplate pålagt og ført ennå engang gjennom

nålvevstolen ved bruk av 15 gjennomtrengninger pr. cm 2. Det fremstilte teppe hadde en tetthet på 67,5 kg/rn^. Det hadde en

til

vesentlig redusert tendens/delaminering og hadde en bløt og glatt topp- og bunnflate.

Eksempel 11

Et teppe ble fristilt med følgende lag. •

Topplag: 25 g/m viskose-rayonplate som anvendt i eksempel 1 Lag 2-6: Zirkoniumoksydfiber som brukt i eksempel 1, ■til

en tykkelse på 76 mm.

Dette ble ført en gang gjennom Baywater Multipunch-nålmaskinen med bruk av nåler av størrelse 26 og 10 gjennomtrengninger pr. cm 2 . Det fremstilte teppe hadde e—n tykkelse på 25 mm med vesentlig redusert tendens til delaminering, men hadde en overflate med små fordypninger. Dette teppe ble vendt, og ytterligere lag pålagt.

Lag 7-9: Zirkoniumoksydfiber som i eksempel 1.

Bunnlag: Viskose-rayonplate 26 g/m , som i eksempel 1. Teppet ble igjen ført gjennom Baywater Multipunch nålmaskinen, under de samme betingelser som benyttet ved den første nål-bindingsoperasjon.

Det ferdig utformede teppe hadde en tykkelse på 28 mm, et godt utseerjde og ytre på begge overflater, og til og med mer mot-

standsdyktig mot delaminering enn det som ble oppnådd under den

første gjennomføring. Ved oppvarming ved 1000°C for bortbrenning av det organiske materiale ble det funnet at styrken til det resulterende inorganiske teppe var redusert med omtrent 20$ i forhold til det som normalt ble målt for tepper fremstilt under tilsvarende betingelser, men med bruk av en finere nål, f.eks. størrelse 32.

Claims

1. Sammensatt fiberstruktur, karakterisert ved at den omfatter en matte av uvevet inorganisk fiber i lag med en uvevet plate av organisk fiber, idet platen har mindre tykkelse enn matten, at de nålbundne (ne<3 jdled) fiber fra platen strekker seg inn i mattelegemet vesentlig i dettes tykkelsesretning for å holde matten[og]platen sammen over en vesentlig del av deres flater, hvorved det dannes en enhetlig struktur.

2. Struktur som angitt i krav 1, karakterisert ved at en organisk plate utgjør i det minste én ytre hovedflate i strukturen.

3. Struktur .som angitt i.krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter et antall lagvis anordnede inorganiske fibermattér og organiske fiberplater som holdes sammen over en vesentlig del av deres flater ved hjelp av nålbundet fiber fra i det minste én av platene som strekker seg inn i og/eller gjennom en eller fler av mattene eller platene i disses tykkelsesretning.

4. Struktur som angitt i krav karakterisert ved at den omfatter to eller tre matter i lag med to eller tre fTlater, hvor platene veksler med mattene.

5. Struktur som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at platen er fremstilt av organisk fiber med i det minste 51 mm stapel.

6. Struktur som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at platen av organisk fiber veier fra 17 til 170 g/m <2> ..

7. Struktur som angitt i krav 6, karakterisert ved at platen veier frå 25 til 68 g/m p.

8. Struktur som angitt i et av de foregående krav, karakter! sert ved at platen omfatter syntetisk fiber.

9. Struktur som angitt i krav 8, karakterisert ved at den syntetiske fiber erlen viskosefiber.

10. Struktur som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den inorganiske fiber har en gjennomsnittlig diameter på fra 0,5 til 5jLU® •

11. Struktur som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den inorganiske fiber er stapel polykrystallin ildfast metalloksydfiber.

12. Struktur som angitt i krav 11, karakterisert ved at den inorganiske fiber er aluminiumoksyd- eller zirkoniumoksydfiber.

13' Struktur som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at den omfatter lagvis anordnede matter av glass- og polykrystallin-inorganisk fiber og i det minste én organisk fiberplate.

14. Struktur som angitt i krav 13, karakterisert ved at glassfibejren er valgt fra gruppen som består av glass fiber, mineralullfiber og aluminiumsilikatfiber, og at poly-krystallinfiberen er valgt fra gruppen som består av aluminiumoksydfiber og zirkoniumoksydfiber.

15- Fremgangsmåte for fremstilling av en sammensatt fiberstruktur, karakter! sert ved at en plate av uvevet organisk fiber anordnes i lag med en matte av uvevet inorganisk fiber, idet tykkelsen av platen er liten, sammenlignet med mattens tykkelse, og at organisk fiber nålbindes eller-stikkes inn i matten ved å utsette platen for påvirkning av et antall resiprokerende hakenåler som løper gjennom platen og inn i matten vesent lig i dennes tykkelsesretning.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 13*karakterisert ved at fler enn én plate av organisk fiber og/eller fler enn én matte av inorganisk fiber nålbindes, og at platene og mattenjifj anordnes lagvis.;

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at nålene anvendt for nålbinding, er tynnere enn størrelse 26 over deres hakeseksjon.;

18. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 15-17, karakterisert ved at stikktettheten er fra 9.til 40 2 stikkoperasjoner pr. cm .;

19. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at de lagvis anordnede plater og .matter fremføres intermitterende langs en forutbestemt bane, at hakenålene trenger gjennom lagene, mens lagene er stasjonære og tilbaketrekkes for fremføring.av lagene et forutbestemt stykke for opptak av en ytterligere gjennomtrengning av nålene.;

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19*karakterisert ved at lagene fremfø res fra 5 til 15 mm mellom påfølgende nålgjennomtrengninger.

21. Sammensatt fiberstruktur vesentlig som beksrevet i ett av eksemplene 1 til.5«

22. Sammensatt fiberstruktur vesentlig som beskrevet i eksempel 6 eller 7•

23. Sammensatt fiberstruktur vesentlig som beskrevet i eksempel 8-10.■

24. Fremgangsmåte for fremstilling av sammensatt fiberstruktur vesentlig som beskrevet i et av eksemplene 1 til 5«

25. Fremgangsmåte for fremstilling av sammensatt fiberstruktur vesentlig som beskrevet i eksempel 6 eller 7»

26. Fremgangsmåte for fremstilling av sammensatt fiberstruktur vesentlig som beskrevet i eksempel 8-10.