NO743236L - - Google Patents

Description

Laminert stoff

Foreliggende oppfinnelse vedrorer et laminert stoff, som kan

brukes til fremstilling av spesielt varmeugjennomslippelige klesplagg, men også for andre formål, f.eks. sengetoy, samt for tekniske formål hhv. dekorasjonsformål.

Laminerte stoffer av denne type på basis av et varmeisolerende,

voluminost fiberflor er hittil blitt fremstilt slik at vedkom-

mende fiberflor på en eller begge sider ble belagt med trykke-

de eller gjennomfargede vevede eller strikkede stoffer, filt hhv. fiberflor eller dukformet materiale fremstilt ifolge and-

re kjente tekstiltekniske produksjonsmetoder, hvorpå den såle-

des oppnådde dobbeltlag-enheten ble innbyrdes forbundet. På

denne måte er bekledningsartikler (især morgenkjoler, korsett-

i varer o.l.) vatt-teppe.r (især stukkede sengetepper) samt deko-rasjonsstoffer hittil blitt fremstilt. De oppnådde laminerte stoffene er riktignok tjenelige for det onskede formål, men de har visse ulemper: således må f.eks. det voluminose fiberflor overflateherdes for det belegges med det andre tekstilstoffet, slik at fibre fra fiberfloret ikke skal trenge gjennom det ov-re stofflag. Det er dessuten nodvendig å bruke forholdsvis tykke ovre stofflag for at mekaniske skader ikke skal oppstå ved bruk.

Vevede eller strikkede stoffer må dessuten være så tettvevet eller strikket at fargeforskjellen fra det bundne, syntetiske, hvite fiberflor ikke blir synlig, dvs. at et kulort eller trykket, dvs. lite gjennomsiktig vevet eller strikket stoff dekker helt. Slike stoffer er ikke bare kostbare, men mindre pusteak-tive og varmelagrende. Dette oppfattes som ubehagelig ved bruk av morgenkjoler, BH-innlegg o.s.w. For å unngå denne ulempe måtte fiberfloret tilpasses det ovre stoffets fargetone enten ved at det ble fremstilt av fargede fibre eller ved hjelp av fargepigmenterte bindemidler. Forstnevnte fremgangsmåte er meget kostbar ved fargeforandringer, spesielt ved forandring av innstillingen, f.eks. fra sort til hvitt. Den andre muligheten er begrenset i fargetonedybden.

Dekking av det voluminose fiberflor med tekstilvlies, såkalte ikke-vevede stoffer, har hittil heller ikke vist seg hensiktsmessig, idet disse ikke-vevede stoffene ikke er så mekanisk motstandsdyktige som de hittil kjente vevede hhv. strikkede stoffene.

Det har nå vist seg at man på en overraskende enkel måte kan oppnå dukformet materiale, som både er rimeligere i produksjon enn de hittil kjente laminerte stoffene og er fri for de ovennevnte ulemper, dvs. er de konvensjonelle, laminerte stoffer av ovennevnte type overlegne iried hensyn til bruksegenskaper. Dette oppnåes, når en meget tynn, men dog "sterkt opak", hvit, farget eller trykket, vann- og rensebestandig vliesstoff (dekkvlies), hensiktsmessig av cellullfibre, anordnes selv under et glissent, gjennomskinnelig, kulort eller trykket ovre stoff

(vevet eller strikket stoff) etc. Derved oppnåes den nodvendi-ge ugjennomskinnelighet og det syntetiske fyllvliesstoff kan alltid fremstilles hvitt.

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er således et laminert stoff på vliesbasis i kombinasjon med andre dukformede materialer, som vevede eller strikkede stoffer, skumstofflag, folier samt gjennomskinnelige lag, som erkarakterisert vedat det omfatter minst ett sjikt av et voluminost fyll-fiberflor hhv. skumstof f e.l., på hvilket det er anordnet ytterligere et (Lkke-vevet) vlies-skjikt, fortrinnsvis med en flatevekt på ca. 15 til 50 g/m , hvilket dekkvlies-skjikt på den side som vender bort fra forstnevnte fyll-fiberflor, fortrinnsvis er farget og/eller trykket, hvorved det over dekkvlies-skjiktet er anordnet et gjennomskinnelig, dukformet materiale, f.eks. et vevet eller strikket stoff eller en folie.

De forskjellige lag er fortrinnsvis forbundet med hverandre ved nesting, sying, klebning hhv. kasjering eller sveising.

Som nevnt benyttes som basisvlies en mest mulig voluminos fyllvlies hhv. et voluminost fiberflor, slik at de onskede varmeisolerende egenskaper oppnåes. Særlig hensiktsmessig er det at dette voluminose fiberflor avstives ved nåling (Nadeln). Det kan i tillegg naturligvis være ytterligere avstivet ved påforte adhesjonsmidler (spray), med smeltefibre e.l. på en av de kjente, konvensjonelle måter, hvorved det dog må påsees at den onskede egenskap av det ferdige stoff, især den allerede nevnte

varmeisolasjonsevne, ikke går tapt ved avstivningen.

Dekkvliesen (ikke-vevet) skal ikke bare oppfylle varmeisolasjon, det skal dels også gi det laminerte stoff en viss mekanisk styrke, dekke fyll-fiberfloret og dessuten hindre at enkeltfib-re av fiberfloret trenger ut. Som dekkvlies-skjikt benyttes således fortrinnsvis en forholdsvis fast vlies. Dekkvlies-skjiktet er videre på utsiden, dvs. den side som vender bort fra fiberfloret, med fordel farget, trykket eller monstret (dessi-niert) på en eller annen måte. Dette skjikt er således fremfor alt bærer av det laminerte stoffets estetiske utsmykning. Det

er fortrinnsvis meget opakt, dvs. har en lysugjennomslippelig-het på 85 % eller mer. Det betyr at minst 85 % av den totale flate er dekket med fibre, slik at tomflaten blir 15 %.

Som gjennomsiktig, dukformet materiale benyttes ved fremstilling av tekstil-basismaterialer forst og fremst et skjikt av et vevet hhv. strikket stoff. Det er derved vesentlig at utfo-relsen med henblikk på trådstyrke hhv. trådantall eller maske-tall pr. cm 2 velges slik at dette sistnevnte skjikt er gjennomsiktig, slik at monstringen på dekkvlies-skjiktet (ikke-vevet) kan skinne gjennom dette overste skjikt. I dette tilfelle ligger tomflaten eller gjennomsiktigheten på ca. 60 til 85 %. Særlig på den tekniske sektor er det også mulig i stedet for et vevet eller strikket stoff å velge en gjennomsiktig folie, som i sin tur kan forbindes med det ikke-vevede dekkvlies-skjikt ved klebning, sveising e.l. Således fremstilte laminerte stoffer egner seg spesielt for fremstilling av dekorasjonsstof-fer eller andre laminerte materialer som kan brukes på det tekniske område.

Selvfolgelig er det mulig å belegge det voluminose fiberflor på begge sider på omtalte måte, i stedet for på bare en side. Den andre siden av det voluminose fiberflor kan også belegges på en annen onsket måte.

i De folgende eksemplene er ment som en illustrasjon av foreliggende oppfinnelse, uten at denne dog er begrenset til disse eksempler.

Eksempel 1

Til fremstilling av en god morgenkåpe brukes som topp-skjikt et strikket 40 den polyamidstoff (trykket eller ikke), som syes sammen med stikksom med en polyestervatt eller et lignende fyllmateriale med flatevekt på ca. 70 g/m 2 - ca. 80 g/ m 2. Denne vatt må være sprayfuktet på begge sider. Ifolge oppfinnelsen kan samme morgenkåpe fremstilles som folger:

Som topp-sjikt benyttes f.eks. et hvitt, strikket stoff på

i 20 den og som mellomlegg et trykket vliesstoff med flatevekt på ca. 30 g/ m . Ved den nye kombinasjonen kan man bruke en vattering med en flatevekt på 50 g/ m , hvorved man oppnår de samme varmeisolasjonsegenskaper som ifolge den kjente produk-sjonsmetode.

Eksempel 2

Et hvitt, strikket polyamidstoff med sterk gjennomsiktighet på 80 % (bare 20% av flaten er dekket av fibre) anordnes på en

cellull-dekkvlies av 1,5 den fibre, 60 mm stapel, som er bun-det med fornettet akrylharpiks og trykket med rodt og har en flatevekt på o 40 g/m 2, og syes med stikksom sammen med en poly-esterfyllvlies med flatevekt 60 g/m , 7,5 den 60 mm (stabilisert ved sprayfukting) og et losere strikket stoff (transparens f. eks. 75 %) . Fargeinntrykket trer fullt ut frem.

Eksempel 3

Et hvitt, strikket polyamidstoff med transparens på 70 % anordnes på en hvit cellullvlies med flatevekt 30 g/m 2, 1,5 den, 60

mm stapel, samme hvite fyllvlies, dog med flatevekt 50 g/m 2 og et underlag med storre transparens og skjiktene syes sammen med stikksom (lav transparens av topp-laget og senkning av opacite-ten gir samme effekt).

Ved de hittil kjente produkter trådte de five vattfibre ofte gjennom topp-laget. Av denne grunn ble vatten spraybehandlet på begge sider, men selv derved kunne man ikke helt unngå at fibre trådte frem. Ifolge oppfinnelsen kan spraybehandlingen unnværes på en side av vatteringen, idet man på grunn av det tette mellomlegg (ikke-vevet) unngår at fibre trer gjennom vliesstoffet.

Claims (3)

1. Laminert stoff på vliesbasis i kombinasjon med andre dukformete materialer, som vevet eller strikket stoff, skumstoff-% lag, folier og transparente lag, karakterisert ved at det omfatter minst ett sjikt av et voluminost fiber-

: flor hhv. skumstoff e.l. som vattering, på hvilken det er anordnet ytterligere et vlies-skjikt (ikke-vevet), fortrinnsvis med flatevekt mellom ca. 15 og 50 g/m , hvilket dekkvlies-skjikt på den side som vender bort fra vatteringen fortrinnsvis er farget og/eller trykket, hvorved det over dette andre dekkvlies-skjikt er anordnet et transparent, dukformet materiale, f. eks. et vevet eller strikket stoff, eller en folie.

2. Laminert stoff som angitt i krav 1, karakterisert ved at dekkvliesen har et tomareal på maksi-malt 15 % (opacitet på minst 85 %).

3. Laminert stoff som angitt i krav 1, karakterisert ved at det transparente, dukformede materiale har et tomareal på minst 60 %, fortrinnsvis 60 til 85 %.