NO742889L

NO742889L -

Info

Publication number: NO742889L
Application number: NO742889A
Authority: NO
Inventors: H Alder
Original assignee: Alusuisse
Priority date: 1973-08-13
Filing date: 1974-08-12
Publication date: 1975-03-10
Also published as: SE412929B; NL162146C; AU7200974A; ATA658374A; US3930967A; FR2240966B1; GB1448800A; FR2240966A1; AR212959A1; OA04762A; RO78427A; NL162146B; DE2438891A1; TR17588A; EG11563A; BE818737A; IT1019865B; JPS5044907A; NL7410782A; DD115157A5

Description

Fremgangsmåte ved smelteelektrolyse og flercelle-ovn for utførelse av

fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for smelte— elektrolyse for fremstilling av metaller, ..særlig aluminium, samt en flercelle-ovn for.utførelse av fremgangsmåten, og som er utrustet med en bipolar elektrode som ikke forbrukes.

Ved aluminiumelektrolyse i henhold til Hall-Heroult elektrolyseres en kryolittsmelte med oppløst A^O^ ved en temperatur på 940 - 1000°C. Herunder samles det utskilte aluminium på den katodisk koblede karbonbunn i elektrolysekaret, mens det ved karbonanodene dannes CC>2 og en liten andel av CO. Dette skjer under avbrenning av anoden. Ved reaksjonen:

beløper denne avbrenning seg teoretisk til 0.334 kg C/kg Al,

men i praksis forbrukes faktisk opp til 0.5 kg C/kg Al. Karbon-anoder som avbrennes har forskjellige ulemper: Som anodematerial må det, for å oppnå aluminium mec. godtagbar

renhet, anvendes en relativt ren koks med lite askeinnhold.

På grunn av avbrenningen må karbonafaodene fra tid til annen etter-innskyves i elektrolytten for å gjenopprette den optimale inter-pol aravstand mellom anodeoverflaten og aluminiumnivået. For-innbrente anoder raå periodisk erstattes med nye, og kontinuerlige anoder (Søderberg-Anoder) må etteraktiveres.

Ved for-innbrente anoder er det nødvendig medden separat fremstillings-bedrift, nemlig anodefabrikken.

Ved en 120 kA-ovn med for-innforente, diskontinuerlige anoder opptrer følgende typiske -spenningstap:

Ved en midlere cellespenning på 3.9 volt tilsvarer dette et

tap på 19%..

Disse ulemper kan hovedsaklig unngås ved eh flercelle-ovn med . bipolare elektroder som ikke forbrukes, og hvorpå vedkommende metalloksyd spaltes til ane bestanddeler. Fordelene ved en sådan elektrolyseovn er:

Anodefbrbruket faller bort.

Elektrodene er stivt anodnet,"og følgelig forblir interpolaravstanden konstant.

Spenningstapet gjennom elektroden nedsettes i vesentlig grad.

Det kan anvendes en innkapslet ovn med automatisk- regulering.

Det utskilte oksygen på snodesiden kan.overføres til ytterligere industriell anvendelse..

Anordning av flere elektroder i elektrolysebadet tillater en

større metallproduksjon pr. tids- og flateenhet, uten at cellens ytre dimensjoner må forandres.

Arbeidsforholdene på arbeidsplassen forbedres og mil jøbesky ttels.es-problemene blir mindre. Ovner med flere bipolare elektroder for anvendelse ved aluminium-fremstilling, er i og for seg kjente og foreslått i forskjellige sammenheng..

Det sveitsiske patentskrift nr. 354.253 beskriver en anordning

av parallelle, stedfaste bipolare elektroder for smelteelektrolyse. Anodesiden består av karbon som avbrennes ved fortløpende elektrolyse og derfor må erstattes. Denne celle - oppviser dermed betydelige ulemper. Også det sveitsiske patentskrift nr. 492.795 angår en anordning rned parallelle, stedfaste bipolare elektroder for smelteelektrolyse av metalloksyder. Anodesiden består her av en overflate av et oksygenion-ledende sjikt, som f.eks. kan bestå av airkon- eller ceroksyd, og som er stabilisert med til satser av andre metalloksyder. O 2—-ionene vandrer gjennom dette sjikt og oksyderes på en porøs elektronleder til oksygen, som kan unnvike gjennom porestr.ukturen. Som en videre utviklet utførelse kan det mellom det oksygenione-ledende sjikt og den egentlige anode være anordnet en hjelpeelektrolytt som er flytende ved driftstemperaturen, bg som inneholder i) 0 2— -'ioner. Dermed unngås en .porøs elektronleder.

En sådan flercelleovn arbeider med elektroder som ikke forbrukes, ■ og består hovedsaklig av. følgende elementer: Smeltebad oksygenione-leder (hjélpeelektrolytt) — elektronleder - katode - smeltebad.

I praksis har det imidlertid vist seg at det bare foreligger et sterkt begrenset utvalg av oksygenione-ledende materialer, da de fleste sådanne materialer ikke er tilstrekkelig stabile i elektrolytten ved driftstemperatur. I et kryolittbad på 960°C<*>utløses ofte det stabiliserende metalloksyd allerede etter noen timer fra krystallgitteret, hvilkét medfører en forandring i krystallstrukturen som gjør materialet ulbrukelig for dette formål.

Det er derfor ét formål for foreliggende oppfinnelse å angi en fremgangsmåte for fremstilling av metaller ved smelteelektrolyse av metallforbindelser oppløst i smeiten, særlig fremstilling av aluminium fra aluminiumoksyd, ved hjelp av en flercelle-_ovn, idet denne fremgangsmåte ikke oppviser de ovenfor angitte ulemper og er lettere å realisere industrielt enn de ovenfor angitte utførelser.

Denne fremgangsmåte har som sartrekk i henhold til oppfinnelsen

at den elektriske strøm ledes gjennom en flercelle-ovn med minst en bipolar elektrode som ikke kan forbrukes og består av elektrodematerialer som er bestandige overfor hverandre; hvorunder anioner, særlig oksygenioner, i de oppløste metallforbindelser utlades på overflaten av en anode av elektrofisk ledende, oksydkeramisk matæial, og raetal1ioner, særlig aluminiumioner, utlades på overflaten av en katode av.et annet material enn anodeoverflaten. Den f lercelle-ovn som anvendes Sred fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, består av følgende elementer:

Smeltebad - elektronledende anode- katode - smeltebad.

Da anode og katode ved forhøyet temperatur ofte ikke er tilstrekkelig bestandig ovenfor hverandre, kan de være adskilt av et mellomsjikt.

For den. frie anodeoverflate som står i kontakt med korroderende smeltebad, kommer først og fremst oksyder, i betraktning, f .eks. oksyder av tinn, jern, krom, kobolt, nikkel eller sink.

Disse oksyder kan som oftest imidlertid ikke sintres uten tilsatsmaterialer, og oppviser dessuten ved 1000°C en forholdsvis? høy spesifikk motstand» Det må derfor tilsettes minst en annen metalloksyd i en konsentrasjon på 0.01 til 20 vektprosent, fortrinnsvis 0.05 til 2 vektprosent, for å forbedre egenskapere for det rene oksyd.

For forbedring av åntringsegenskapene, tettheten og ledningsevnen har til satser av oksyder av følgende metaller, sora kan anvendes hver for seg eller i kombinasjon, vist seg hensiktsmessige:

Fe, Sb, Cu, Mn, Nb, Zn, Cr, Co, W, ,>J

Cd, Zr, Ta, In, Ni, Ca, Ba, Bi.

For fremstilling av oksydkeramiske legemer av denne art kan det arbeides etter kjente fremgangsmåter i keramikk-teknologien. Oksydblåndingen males, bringes ved presning eller helning

i en form og sintres ved oppvarming til høy temperaturt.

I tillegg kan oksydblandingen også påføres eom overtrekk på en bærer, hvorved denne bærer.med fordel kan tj-ene som skillesjikt mellom elektrodens anode og katodeflate. Oksydbl and jrgen påføres ved kold- eller varmpressing, plasma- eller flammesprøytning, detonasjonspåføring, fysikalsk eller kjemisk utskillelse av gassfase, eller en annen kjent fremgangsmåte på bæreren, samt med en etterfølgende sintring når dette er nødvendig. Heftefastheten på bæreren forbedres når bæreroverflaten før påføringen gjøres ujevn med mekaniske, elektriske eller Igemiske midler, eller når et trådvev sveises på overflaten.

Sådanne oksydanoder har følgende fordeler:

God temperaturvekslingsfasthet,

Liten løselighet i smeltebadet ved 1000°C

Liten spesifikk motstand

. Oksydasjonsbestandighet

.Uvesentligeporøsitet

Fortrinnsvis anvendes anoder med en porøsitet på mindre enn 5% og som til. 80 - 99.7% består av SnO,,. Disæ anoder har ved' en driftstemperatur på 1000°C en spesifikk motstand på høyst 0.004 QMm

. cm og en løselighet i kryolittsmelten på mindre enn 0.08%. Disse verdier oppnås f.eks. ved en tilsats av 0.5 - 2% CuO og 0.5 - 2% Sb^O^til grunnmaterialet av Sn02*

Det er fastslått at oksydkeramisk material på basis av tinnoksyd og som neddykkes i en smelteelektrolytt med suspendert aluminium, raskt nedbrytes.

Denne korrosjon kan i høy grad nedsettes når den anodeoverflate som står i kontakt med smeiten belastes med en elektrisk strøm. Herunder må strømtettheten beløpe seCf til minst 0.001 A/cm , og med fordel anvendes minst 0.01 A/cm 2og heist en verdi over 0.025 A/cm2.

Hvis i en flercelleovn en bipolar elektrode belastet med den foreskrevne minimale strømtetthet, anordnes slik at den frie anodeoverflate ikke er fullstendig neddykket i smeiten, kan det på

de steder hvor anodeoverflafcen samtidig står i forbindelse med smeiten og med atmosfæren, likevel oppstå en betraktelig nedbrytning av det oksydkeramiske material, pen foceliggende atmosfære vil - foruten luft også omfatte avgitteanodegass, særlig' oksygen, smelte-damper og muligens fluor.

Elektrodene anordnes derfor fortrinnsvis slik at i det minste den' frie, arbeidende anodeoverf late er fullstendig neddykket _j smeiten...

Katoden .består som regel av karbon i form av kalsinerte blokker eller grafitt. Den kan imidlertid også være fremstilt av et annet material som er endandig mot sveiten og oppviser god elektronisk ledningsevne, slik som borider, karbider, nitrider eller silisider, fortrinnsvis av elementene C og Si i den fjerde , hovedgruppe i det periodiske system, metaller i den fjerde til sjette sidegruppe i det periodiske system eller blandinger av disse, særlig titankarbid, titanborid, sirkonborid elL^r silisiumkarbid.

Liksom anoden kan også katoden påføres ved en kjent teknologisk fremgangsmåte som overtrekk på mellomsjiktet.

Hvis dette er nødvendg, kan det mellom anode- og katodesjiktet

anordnes et mellomsjikt med den oppgave å^ hindre direkte kontakt mellom oksydkeramikken og katoden. Okgydkeramikken kan ved driftstemperatur reduseres ved hjelp av et katodesjikt bestående

av karbon.

Til mellomsjiktet stilles det følgende fordringer:

God elektrisk ledningsevne, Ingen reaksjon med anode- og katodematerialet.

Som materialer for dette formål kommer fremfor alt metaller i betraktning, fortrinnsvis sølv, nikkel, kobber, kobolt, molybden samt karbider, nitrider, borider, silisider eller blandinger av disse, som oppfyller de angitte betingelser. Sølv har'den fordel at det er flytende ved driftstemperaturer over 960°C, og dermed sikrer en særlig god kontakt.

Samtidig letter et sådant mellomsjikt med metallisk ledningsevne den likeartede strømfordeling over hele elektrodeplaten.

Skjønt'det vanligvis anvendes et mellomsjikt, kan dette utelates ved anvendelse av anode- og katodematerialer som ikke reagerer med hverandre ved driftstemperatur.

De nevnte komponenter av den bipolare elektrode sammenholdes ved hjelp av et material som under de foreliggende driftsforhold er ■ stabilt og dårlig elektrisk ledende, samt f.eks. kan være utformet som rammer. Fortrinnsvis anvendes et refraktært nitrid eller oksyd, som f.eks. bornitrid, silisiumnitrid, aluminiumoksyd eller magnesiumokdyd. Under anvendelsen ved smelteelektrolyse står den bipolare elektrode på begge sider i forbindelse med ovnssmelten. Smelteelektrolytten kan bestå av fluorider, fortrinnsvis kryolitt,

i henhold til vanlig praksis, eller av en oksydblanding som er kj• ent fra faglitteraturen. Utladningen av 0 2—-ionene finner sted på den grenseflate mellom smelte og keramikk hvor det frembragte oksygen unnviker gjennom smeiten. På katoden reduseres metallionene.

I henhold til "oppfinnelsen kan flere elektroder av den beskrevne art være .anordnet mellom en endekatode og én endeanode ved hver sin ytterende av smelteovnen. '

I figurene er det skjematisk vist forskjellige utførelsesvarianter

av oppfinnelsens bipolare elektrode samt celler utstyrt med sådanne elektroder. Fig. 1 viser en perspektivskisse av komponentene i en bipolar elektrode som ikke forbrukes. Fig. 2 viser et vertikal snitt gjennom en elektrolyseovn for fremstilling av aluminium og utrustet med bipolare elektroder som vist il fig. 1.. Fig..3 viser et horisontal snitt gjennom en del av ei) elektrolyseovn med elektrodeplater festet i innsnitt i ovnsveggen. Fig. 4 viser et vertikalsnitt langsllinjen IV-IV i utførelsen i fig. 3.

Den elektrode 1 som er vist i fig. 1, er utstyrt med en ramme 2 av dårlig ledende, smeltebestandig material, fortrinnsvis elektrisk smeltet AlgO^eller MgO.. I denne rarame er det innpasset tre plater,. nemlig en sintret anodeplate 3 av oksydkeramisk material» et mellomsjikt som utgjøres av en godt ledende plate 4, samt en katodeplate 5. Mellomsjiktet 4 skal forhindre en reaksjon mellom anodeplaten 3 og katodeplaten 5 ved.driftstemperatur. Opphengningen av elektroden i.elektrolyseovnen lettes, når rammen 2 er utfort med to tunger 6.

Fig. 2 viser en flercelleovn utstyrt med vertikalt anordnede elektroder 1 av den art som er angitt i fig. 1, og som består av ramme 2*anodesjikt 3, mellomsjikt 4 og katodesjikt 5. Fortrinnsvis stilles imidlertid disse elektroderjpåskrå for.i størst mulig grad å forhindre fornyet oksydasjon av det utskilte aluminium av det utviklede oksygen, som avviker i retning oppover. Strømlederen 7 fører til endeanoden og strømlederen 8 til endekatoden. Smelte-nivået 9 innstilles fortrinnsvis slik at det befinner seg i området ved elektrodens øvre rammekant. I det minste den anodeflate som ikke er tilde&ket av rammen, er fullstendig nedsenket i smeltebadet. Dermed forhindres at atmosfæren 15 kommer i kontakt med den frie anodeflate og angriper denne.. Det katodisk utskilte aluminium 10 oppsamles i kanaler, mens anodegassen trekkes ut gjennom en åpning 11

i celledekslet 12, som'er foret med ildfaste stenér. Ovnsforingen

. 13 virker ikke som katode, idet denne foring er fovertrukket med

et elektrisk isolerende mellomsjikt 14, som er bestandig mot smeiten 1 og ved flytende aluminium. Ved de utforelsesvarianter som er vist i fig. 3 og 4, er det angitt hvorledes komponentene av elektrodene uten hjelp av rammer eller andre hjelpemidler anbragt før monteringen, kan holdes sammen. En elektrolyseovn er utformet på den måte at anodeplaten 3, mellomsjiktet 4 og katodeplaten 5 for elektrodene er festet isolerende ved hjelp av storknet elektrolytt-material 2 i innsnitt, utformet i veggforingen 14. Smelteelektrolytten vil størkne på disse steder på grunn av den avtagende temperatur innover innsnittene, frembragt ved temperaturfallet gjennom veggen i elektrolyseovnen 13. I tillegg kan størkningen fremmés lokalt ved elektrodene ved hjelp av kjølekanaler 16 innebygd i ovnsveggen. Videre kan-det være anordnet en.varmeinnretning som fortrinnsvis • anvender kjølekanalene for'transport av et varmemedium, og har som formål ved behov atter å gjøre den stivnede ovnssmelte flytende, hvilket muliggjør utskiftning av elektrodeplater.

For uttapping av det flytende aluminium 10 utstyres kanalene f.eks. med et avløp, hvorfra aluminium under innflytelse av tyngdekraften bringes ned i en samlerenne. Fortrinnsvis uttappes aluminium avvekslende fra hver kanal for seg, for å unngå lokale kortslutninger og derved forhindre strømtap.

Eksempel

Som utgangsrnaterial for anoden anvendes sinkoksyd med følgende egenskaper:

Renhet 99*9%

3

Teoretisk tetthet: 6.94 g/cm

Kornstørrelse 5 mikron .

Dette material tilsettes med 2% kobberoksyd og 2% antimonoksyd,

hver med større enn 99.9% renhet og kornstørrelse av samme størrelses-ooden som sinkoksydet, hvoretter materialene sammenblandes under 10 minutter i en blander. Ca. 500 g av denne blanding fylles i en

myk lateksform med en kvadratisk utsparing på 14.5 x 14.5 cm, presses løst med manuelle midler og innføres i trykk-kammeret for en isostatisk presse. Trykket i pressen økes.i løpet av. 3 minutter fra 0 til 2000 kg/cm , bibeholdes i 10 sekunder på den maksimale verdi og utløses deretter i løpet av noen få sekunder. Den usintr.ede (ferske) plate uttas, så av formen. Platen har dimensjonene 11.5 x 11.5 x 1.08 cm, og dens tetthet beløper seg til 3.40 g/cm<3>.

Det "ferske" pressemne oppvarmes mellom to aluminiuraoksydplater i en ovn fra romtemperatur til 1350°C i løpet av 18 timer, bibeholdes så i. 2 timer ved denne temperatur og avkjøles deretter til 400°

i løpet av de påfølgende 24 timer. Ved denne temperatur tas det sintrede legeme ut av ovnen og veies, måles og tetthetsbestemmes etter avkjøling til romtemperatur. Platens dimensjoner var 10.3 x 3 10.3 x 0.70 cm og dens tettht var 6.58 g/cm , hvilket utgjør 95.2% av den teoretisk bestemte tetthet på 6.91 g/cm<3>.

Denne plate skyves sammen med en kvadratisk nikkelplate med dimensjoner 10.1 x 10.1 x 0.5 cm og en. grafittplate med dimensjoner 10.3 x 10.3 x 10.1 cm og en tetthet på 1.84 g/cm 3 inn i en ramme av bornitrid med tetthet på c 1.6 g/cm 3. Nikkelplaten er lett underdimensjonert for å kompensere for. dens tre ganger større termiske utvidelse sammenlignet med de øvrige materialer.

Oppbygningen av elektroden tilsvarer fig. 1, og bornitridrammens ytterdimensjoner er som følger:

Lengde: 14.3' cm; Høyder 12.3 cm; Bredde 4.2 cm.

Lengden er angitt uten de nevnte tunger.

Uttagning for anode, mellomsjikt og katode: Lengde 10.3 cm;

Høyde 10^3 cm; Bredde 2.2 cm.

Rektangelformet vindu:

Lengde 8.3 cm; Høyde 7.3 cm; veggtykkelse 1.0 cm.

For denne sammenstilling av SnO^-nikkel - grafitt kan det beregnes følgende motstandsverdier under antagelse av ideelle kontakter mellom materialene:

Under disse ideelle betingelser beløper spenningsfallet seg til 0.0029 volt ved en strømstyrke på 0.85 A/cm og en temperatur på 1000°C. Dette '..spenningsfall- er av helt uvesentlig størrelse sammenlignet med de gjeldende verdier ved vanlige elektrolyse-prosesser. Det er også forsøkt å måle spenningstapet i elektroden ved 1000°C direkte mellom to nikkelkontakter. Ved en strømtetthet på o 0.85 A/cm 2 er det derved målt et midlere spenningsfall på 0.15 volt. På dette grunnlag kan det beregnes en motstand på 0.18 Ohm/cm 2.

Det målte spenningsfall er åpenbart så høyt fordi motstandsverdiene mellom målekontakter og elektroder samt kontaktene inne i elektroden ikke er ideelle. Det ovenfor angitte eksempel viser imidM-tid tydelig at spenningstapet i den bipolare elektrode er

lite.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling, av metaller ved smelteelektrolyse av metallforbindelser oppløst i smeiten, særlig fremstilling av aluminium fra aluminiumoksyd; karakterisert ved at den elektriske strøm ledes gjennom en-flercelle-avn med minst en bipolar elektrode som ikke forbrukes og består av elektrodematerialer som er bestandige :/c„.ur overfor hverandre; hvorunder anioner, særlig oksygenioner, i de oppløste metallforbindelser utlades på overflaten av en anode av. elektronisk ledende, oksydkeramisk material, og metallioner, særlig aluminiumioner, utlades på overflaten av en. katode av et annet material, enn anodedverflaten.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at strømtettheten på den 2 ahodiske overflate beløper seg til minst 0.001 A/cm .

3. Fremgangsmåte som angitt i krav .1, karakterisert ved at nevnte strømtetthet 2 beløper seg til. minst 0.01 A/cm .

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at strømtettheten beløper seg til minst 0.025 A/cm 2.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at smeltens overflatenivå opprettholdes i sådan' høyde a: i det minste de. frie anodeoverf later befinner seg fullstendig neddykket i smeiten.

6. •Flercelleovn for utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, karakterisert ved ■ at minst en bipolar elektrode som ikke forbrukes, er anordnet parallelt med en endeanode og en endekatode ved hver sin ytterende av ovnen, hvorunder: a) den bipolare elektrodes anode og endeanoden består av elektronisk ledende oksydkeramisk material; b) den bipolare elektrodes katode og endekatoden består av et elektronisk ledende material forskjellig fra nevnte anodematerial; c) den bipolare elektrodes anode og katode er innbyrdes forbundet på en slik måte at de under de foreliggende driftsbetingelser danner en mekanisk og elektrisk enhet* .

7. Flereelleovn som angitt i krav 6, karakterisert ved at det neilom anode- og katodématerialet i den bipolare elektrode er anordnet et elektrisk ledende mellomsjikt.

8. Flercelleovn som angitt i krav 7, karakterisert ved at mellomsjiktet utgjøres av é: metall eller en karbid, nitrid, øorid, silisid eller \, 1 blandinger av disse materialer.

9. Flercelleovn som angitt i krav 8, karakterisert ved at vedkommende metall er sølv, nikkel, kobber, kobolt eller molybden.

10. Flercelleovn som angitt i krav 6, karakterisert ved at den anodiske del av den bipolare elektrode består av oksydkeramisk material på basis av Oksyd av tinn, jern, krom, kobolt, nikkel eller sink. .

11. Flercelleovn som angitt i krav 10, karakterisert ved at anodematerialet i det. minste er tilsatt et ytterligere metalloksyd.

12 . Flercelleovn som angitt i krav 11, karakterisert ved at. anodematerialet utgjøres a/ v SnO^ og minst ett ytterligere metalloksyd i en prosentandel på 0.01 - 20%.

13.. Flercelleovn som angitt i krav 12, karakterisert ved at de tilsatte metalloksyder i anoden hver foreligger i en prosentandel på 0.05 — 2$.

14. Flercelleovn som angitt i krav 1-13, karakterisert ved at de metalliske komponenter i tilsatsoksydene er F.e, Sb, Cu, Mn, Nb, Zn, Cr, Co, W, Cd, Zr, Ta, In, Ni, Ca, Ba, Bi.

IS. Flercelleovn som angitt i krav 14, karakterisert ved at.anoden er tilsatt 0.5 - 2% CuO og 0.5 - 2% Sb^.

16.. Flercelleovn som angitt i krav 6, karakterisert ved at den bipolare elektrodes katode består av karbon eller borider, karbider, nitrider eller sil isider med god elektrisk ledningsevne.. .

17. Flercelleovn som ngitt i krav 16, karakterisert ved at katoden består av grafitt.

18. Flercelleovn som angitt i krav 16, karakterisert ved at katoden består av borider, karbider, nitrider eller silisider av elementene C og Si i den fjerde hovedgruppe -i det periodiske system metaller i fjerde til sjette sidegruppe i det periodiske system eller blandinger av disse elementer.

19. Flercelleovn som angitt i krav 18, karakterisert ved at katoden består av titankarbid, titanborid. zifkonborid eller silisiumkarbid.

20. Flercelleovn som angitt i krav 10 - 19, karakterisert ' ved at anoden og/eller katoden på kjent måte er påført som vedheftende overtrekk på en bærer.

21. Flercelleovn .som angitt i krav 16, . karakterisert ved at bæreren også gjør tjeneste som mellomsjikt.

22. Flercelleovn som angitt i krav 6,. karakterisert ved at de enkelte komponenter av den bipolare elektrode sammenholdes av et metall som. er stabilt ved de foreliggende driftsforhold og har dårlig elektrisk ledningsevne.

23. Flercelleovn som angitt i krav 22, karakterisert ved at materialet består av boridnitrid, silisiumnitrid, aluminiumoksyd eller magnesiumoksyd.

24. Flercelleovn som angitt i krav 22 og 23, karakterisert ved at de enkelte komponenter sammenholdes ved hjelp av en ramme.

25. Flercelleovn som angitt i krav 6 og 24, karakterisert ved at smeltebadets overflate befinner seg i området ved elektrodens øvre rammekant.

26.. Flercelleovn som angitt i krav 6, karakterisert ved at elektrodens edelte komponenter " or isolerende festet ved hjelp av størknet elektrolytt-material i innsnitt i ovnsforingen.

27. Flercelleovn som angitt i krav 6, karakterisert ved at elektrolytten er bygget opp på kryolittbasis.

28. Flercelleovn som angitt i krav 6, karakterisert ved at elektrolytten er oppbygd på oksydbasis.

29. Bipolar elektrode for en flercelleovn i henhold til krav 6, karakterisert ved at elektrodens anode består av et elektronisk ledende, oksydkeramisk material, mens elektrodens katode består av et elektronisk ledende material forskjellig fra nevnte anodematerial, hvorved anode og katode er innbyrdes forbundet for å danne en mekanisk og elektrisk enhet under de foreliggende driftsbetingelser.