NO742321L - - Google Patents

Description

"Provestrimmel for påvisning av

fenylketon-partikler".

Foreliggende oppfinnelse vedrører en prøvestrimmel for påvisning av fenylketon-legemer i kroppsvæskene og en sammensetning derfor. Mer spesielt vedrører den foreliggende oppfinnelse en prøvestrimmel for påvisning av fenylketon-legemer i kroppsvæskene, spesielt i urinen, omfattende et absorberende materiale, et ferri«salt og et jern-chelaterende middel, og en'sammensetning derfor omfattende et ferri-salt og et jern-chelaterende middel.

Nærværet av fenylketon-legemer som f.eks. fenyl«pyrodruesyre i kroppsvæskene, spesielt i urinen, er et tegn på fenylketon« uria som er en medfødt forstyrrelse av fenylalaninlrietabolismen i levende organismer. Denne alvorlige metaboliske sykdom er grunnen til medale forstyrrelser, uheldig mental utvikling, øket pigmentering, hudsykdommer etc. Normal metabolisme av. fenylalanin til tyrosin iakttas i normale nyfødte barn. Da pasienter med fenylketonura imidlertid mangler fenylalanin-hydroksylase, oppsamles fenylketon-legemer i de levende organismer, og utskilles i urinen i stor mengde'» Påvisning av fenylketon-legemer som f.eks. fenyldruesyre i kroppsvæskene (f.eks. urinen,serum, plasma) utgjør således en diagnose på fenylketonuria. Da fenylketonuria kan helbredes ved å be-grense opptakningen av fenylalanin i en diett kreves tidlig diagnose av denne sykdom.

Det er kjent at en prøvestrimmel som inneholder ferriklorid alene eller ferri-ammoniumsulfat alene som aktivt komponent kan anvendes for diagnose av fenylketonuria, men denne prøve-strimmel er ustabil og dens følsomhet overfor fenylketon-legemer er ikke høy. Man har videre foreslått en diagnostisk sammensetning for fenylketonuria, omfattende et ferrisalt, en organisk syre og et fosfat-komplekserende middel. Som et eksempel på en kdnversiell tilgjengelig prøvestrimmel anvendt for slik påvisning kan nevnes et prø^e«. papir omfattende ferri-ammoniumsulfat og natriumsyklamat, og en prøvestrimmel omfattende ferriammoniumsulfat, magnesiumsulfat og borsyre.

Når imidlertid disse prøvestrimler bringes i kontakt med en bleie som er fuktig av urin, blir bleien farget og skitten med reagensen som inneholdes i prøvestrimmelen, og den farge som dannes av prøvestrimmelen er ikke jevn og har tendens til hurtig å blekne. I motsetning hertil, har prøvestrimlene for fenylketonuria i henhold til den foreliggende oppfinnelse ikke de overnevnte mangler, og de fremviser en rekke fordelaktige trekk som følger: (l) resultatet av prøven er pålitelig, (2) semikvantitativ analyse er mulig, { J>) prøvestrimmelen kan påvise fenylketon-legemer i urinen ved"en konsentrasjon på mer enn 10 mg/lOOml, (4) tydelig, stabil og jevn farge (gul(normal) blågrønn(unormal)) kommer frem med en gang, og bestemne Isen kan gjøres hurtig, (5) den farge som dannes ved prøven blekner ikke hurtig, og (6)"påvisningen av fenylketon-legemer er mulig enndog på en bleie"som er fuktig med urin uten å tilsmusse denne.

Prøvestrimlene i henhold til oppfinnelsen kan dog således anvendes lett, hurtig og nøyaktig for tidlig diagnose av fenylketon-legemer i kroppsvæskene, spesielt i urinen. Sammensetningene i henhold til oppfinnelsen viser visse fordelaktige trekk som nevnt ovenfor.

Prøvestrimlene for fenylketonuria og sammensetningene for dette' skal i, det følgende beskrives mer detaljert.

For å fremstille prøvestrimmelen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, oppløses først et ferrisalt og et jern-ohelater-ende middel i et passende løsningsmiddel til å gi en gulaktig løsning. Et absorberende materiale som for eksempel papir, tekstilduk, eller en trepinne dyppes ned i denne oppløsning omtrent ved romtemperatur, og deretter tørres det neddyppete absorberende materiale i luften eller ved en temperatur på

fra romtemperatur til 50°C for å gi den ønskede prøvestrimmel. Som en alternativ metode kan prøvestrimmelen i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved å dyppe et absorberende materiale ned i en løsning inneholdende alle de nødvendige komponenter. Det bemerkes at rekkefølgen for tilsetningen av de nevnte komponenter ikke er av særlig viktighet. Et overflateaktivt middel som f.eks. polyetylenglykol 4000 kan tilsettes til den impregnerende løsning for stabilisering av de aktive forbindelser. Selvom selve- løsningen inneholdende de aktive komponenter kan anvendes for påvisning av fenylketon-legemer kan en prøvestrim-mel anvendes med fordel, med hensyn til lagring, stabilitet og håndtering.

Som ferrisalter kan nevnes organiske eller uorganiske ferrisalter, som for eksempel ferriklorid, ferribromid, ferrifluorid, ferrisulfat, ferriammoniumsulfat, ferrinitrat, ferri fosfat og ferrioxalat. Det jern-chelaterende middel kan være en forbindelse som er i stand til å danne en chelatforbindelse med jernet og som ikke inhiberer fargereaksjonen. Slike chelaterende midler er foretrukket etylendiamintetraeddiksyre, nitriloeddiksyre, l,2«syklohexandiamintetraeddiksyre,glykoleterdiamintetraeddiksyre, dietylentriaminpentaeddiksyre, trietanolamin, dietanolamin, diacetylmonooxim, og uorganiske salter derav (f.eks. alkalimetallsalter). Blant disse forbindelser foretrekkes det spesielt å anvende etylendiamintetraeddiksyre og et alkalimetallsalt derav (f.eks. natrium-eller kalium-saltet). Disse jern-chelaterendé midler koordinerer med ferri-ioner sammen med fenylketon-legemer til å gi en farget chelatforbindelse som bidrar meget til stabiliteringen av ferri-ionet. Det antas således at tydelig og stabil farge dannes uten den uønskede dannelse av ferri-hydroksyd som et bunnfall. Det chelaterende middel kan også. maskere forskjellige metallioher i kroppsvæskene som uønsket påvirker fargereaksjonen. Som et resultat dannes en meget stabil farge med sterkt intensitet med farge-reaksjonen.

De løsningsmidler som anvendes ved fremstillingen av impregner-ingsoppløsningen omfatter for eksempel vann, organiske løsnings-midler ( f.eks. metanol, etanol, aceton og andre med et lavt kokepunkt) og blandinger derav. Når det anvendes et vandig organisk løsningsmiddel vil reagensene gi et slikt løsnings-middel impregneres jevnt og homogent inn i det absorberende materiale og således gi en jevn farge ved farge-reaksjonen.

I tillegg er tørreprosessen ved fremstillingen av prøvestrim-lene i et slikt tilfelle forenklet.

Ferrisaltet anvendes vanlig i form av en oppløsning med en konsentrasjon på 10 til 20$, og det jern-chelaterende middel kan anvendes i form av en oppløsning med en konsentrasjon på omtrent 0,1 til 10$. Den optimale konsentrasjon for begge oppløsninger er omtrent 5$ for hver.

Det absorberende materiale som skal dyppes ned i en oppløsning inneholdende ferrisaltet og det jern-chelaterende middel kan være et papirark, et stykke tekstil eller en trepinne.

Typiske eksempler på papirtyper er filterpapir, trekkpapir, absorberende papir (f.eks., silica gel papir, aluminiumoksyd-papir), ioneveksler~cellulosepapir (f.eks. fosfonmetyl-cellulose papir; sulfoetyl cellulosepapir, fosfor cellulosepapir, guanidoetyl cellulosepapir, dietylaminoetyl cellulosepapir, aminoetyl cellulosepapir, ekteora cellulosepapir, p-aminobenzyl cellulosepapir, polyetylenimin cellulosepapir), ionevekslings "Sephadex"- papir, og ioneveksler harpiks-papir. Andre absorberende materiale med den samme egenskap kan like gjerne anvendes. Blant slike absorberende materialer anvendes foretrukket ioneveksler-cellulosepapirer, særlig dietylaminoetyl cellulosepapir. Formen for det absorberende materiale er ikke , spesielt begrenset, men det anvendes vanlig i strimmelform.

Selve løsningen' som inneholder de aktive bestandeler kan anvendes for .å påvise fenylketon-legemer ved å tilsette den til en prøve av kroppsvæskene som for eksempel urin, plasma eller serum, hvorved det opptrer en synlig fargeendring...Fra et synspunkt med hensyn til håndtering, stabilitet og lagring til praktisk bruk, anvendes sammensetningen fordelaktig eller ±* form av et fast preparat enn i form av selve den impregnerende oppløsning. Faste preparater som for eksempel tabletter, granuler, piller eller pulvere som inneholder de nødvendige komponenter kan fremstilles på konvensjonell måte. Ved fremstillingen av slike preparater, kan egnete tilsetningsmidler (■f .eks. bære re, oppløselighets fremmende midler, dispergerende midler, bindemidler) tilsettes uten å endre grunnlaget for den foreliggende oppfinnelse. Fargeendringen kan påvises enkelt ved å oppløse dette faste preparat i kroppsvæskene som inneholder fenylketon-legmene. Fargereaksjonen kan også gjennomføres på en slik måte at en tablett som inneholder et ferrisalt og en tablett som inneholder et jern-chelaterende middel, vanlig i separate pakninger, kombineres en prøve av kroppsvæskene ved bruken.

Prøvestrimmelen i henhold til den foreliggende oppfinnelse anvendes vanlig ved å dyppe den ned i en prøve eller ved å impregnere en prøve inn i prøvestrimmelen, hvorved"en synlig fargeendring finner sted. Fenylketonuria kan påvises enndog ved å anvende en bleie fuktig av det nyfødte barns urin ved å bringe prøvestrimmelen i kontakt med bleien. Når plasma eller serum anvendes som prøve er den samme anvendelse mulig ved å anvende prøvestrimmelen i henhold til oppfinnelsen. Prøvestrimmelen i henhold til oppfinnelsen kan om ønsket anvendes i en mer fordelaktig form ved at deh for eksempel er fiksert på et plastark.

De følgende utførelseseksempler skal illustrere foretrukne ut-førelsesformer for oppfinnelsen.

E ksempel 1.

Ferriklorid (l g) og etyiendiammtetraeddiksyre (l g) ble opp-løst i vann ( 20"ml) til å gi en klar gul oppløsning; Et stykke ( 5 x 15 om)"dietylaminoetyl cellulosepapir "DE«8l" (Whatman Co.) ble dyppet ned i den overnevnte oppløsning i ett minutt

og deretter ble overskudd av reagens fjernet fra papiret med et filterpapir. Strimmelen ble tørret i luft eller under redusert trykk, fiksert til et plastark, og kuttet opp i passende store stykker til å gi deri ønskede prøvestrimmel.

Når prøvestrimmelen ble undersøkt under anvendelser av urin-prøver inneholdende p»fenylpyrodruesyre ved en konsentrasjon av 10, 20, 50, 100 og 200 mg/100 ml, endret strimmelen farge fra klar gul til grønn-blå og til slutt blå-grønn ettersom konsentrasjonen av fenylpyrodruesyre økte. Den dannede farge på strimmelen bleknet ikke i løpet av 5 til J>Q minutter når prøven ble gjennomført ved å anvende urinprøver med en konsentrasjon på mer enn 10 mg/100 ml p-fenylpyrodruesyre. Fargen på selve prøvestrimmelen var klart gul i fravær av P-fenylpyrodruesyre.

Eksempel 2

Under anvendelse av et sillca gel papir " M3F 8860" (Carl Chleicher & Chttll Co.) istedet for dietylaminoetyl '"cellulose papir, ble'den samme fremgangsmåte som beskrevet i eksemplet 1 gjennomført til å gi en prøvestrimmel for påvisning av fenylketon-legemer i urinen. Den således oppnådde prøvestrimmel hadde den samme følsomhet"overfor P-fenylpyrodruesyre som den strimmel som var oppnådd i eksempel-1.

Eksempel 3.

Under.anvendelse av ferrisulfat (l g) istedet for ferriklorid, ble den samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 gjennom-ført til å gi en fenylketonuria -prøvestrimmel.

Eksem pe l 4.

Glykoleterdiamintetraeddiksyre (1,2 g) og ferriklorid (1 g) ble oppløst i vann ( 20 ml) til"å gi en klar gulaktig løsning. Et stykke (5x6 cm) av dietylaminoetyl cellulosepapir "SG-8l"

(Whatman Co.) ble dyppet i denne oppløsning og papiret tørret"i luften til"å gi en fenylketonuria-prøvestrimmel. Følsomheten for prøvestrimmelen overfor fenylketon-legemer^var den samme som for prøvestrimmelen oppnådd i eksempel 1.

Under anvendelse av nitrilotrieddiksyre, 1,2-syklohexandiamintetraeddiksyre, dietylentriaminpentaeddiksyre, trietanolamin og diacetylmonooxim istedet for glykoleterdiamintetraeddiksyre, ble den samme fremgangsmåte som ovenfor fulgt til å gi de til-svarende fenylketonuria-prøvestrimler.

E ksempel 5.

Under anvendelse av filterpapir (Toyo filter paper No. ljl) istedet for dietylaminoetyl cellulosepapir ble den samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 gjennomført til å gi en

fenylketonuria-prøvestrimmel.

Eksempel 6.

Ferriklorid ( lg) og dinatriumsalt av etylendiamintetraeddiksyre (l"g) ble oppløst i en 10$ vandig etanol (20 ml),

og fremgangsmåten i eksempel 1 ble fulgt til å gi en fenyl» ketonuria-prøvestrimmel.

E ksempel 7»

Under anvendelse av ferriammoniumsulfat (1,-J>. g) istedet for ferriklorid ble den samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1'gjennomført til å gi en fenylketonuria-prøvestrimmel.

E ksempel 8.

Ferriklorid (l g), etylendiamintetraeddiksyre (l g) og polyetylenglykol'4000 ( 2 g) ble oppløst i vann (20 ml) og deretter ble fremgangsmåten"fra eksempel 1 fulgt til å gi den ønskede prøvestrimmel.

Claims (6)

1. - Prøvestrimmel for påvisning av- fenylketon-legemer,-~ _

karakterisert ved at den.omfatter et absorberende materiale, et ferrisalt og et jern-chelaterende middel.

2. Prøvestrimmel som angitt i krav 1, karakterisert ved at ferrisaltet er valgt fra gruppen bestående av ferriklorid, ferribromid, ferrifluorid, ferrisulfat, ferriammoniumsulfat, ferrinitrat, ferrifosfat, ferrioxalat og ferrisitrat,

3. Prøvestrimmel som angitt i krav 1- og 2, karakterisert ved at det jern-chelaterende middel . ' er valgt fra gruppen bestående av etylendiamintetraeddiksyre, nitrilot-rieddiksyre,- 1,2-syklohexandiamintetraeddiksyre, glykoleterdiamintetraeddiksyre, -dietylentriaminpentaeddiksyrej. trietanolamin, dietanolamin, diacetylmonooxim og alkalimetallsalter derav.

4. Diagnostisk sammensetning -for påvisning--av---fenylketon-legemer, : karakterisert ved at den omfatter et ferrisalt og et jern-chelaterende middel.

5. Diagnostisk sammensetning-som angitt--i-krav-.4-,-- --- karakterisert ved at ferrisaltet er valgt fra gruppen bestående ^av- férriklori-d, ferribrom-id, ferrifluorld, ferrisulfat,-ferriammoniumsulfat, ferrinitrat, ferrifosfat, ferrioxalat og ferrisitrat.

6. Diagnostisk sammensetning-som angitt i krav 4,. karakterisert ved at det -jem-chelaterende_ middel er valgt fra-gruppen-best ående-av-etylend-iamin-tetra-eddiksyre, nitrilotrieddiksyre,- 1,2-syklohexandiamintetra-_ eddiksyre, - glykoleterdiam-intetraedd-iksyre, - dietylentri-amin-pentaeddiksyre,. -trietanolamin, -dietanolamin, diacetylmonooxim og alkalimetallsalter derav.