NO742260L - - Google Patents

Description

Engangsbleie med dobbeltprofilert stykke.

Engangsbleier er blitt stadig mer brukt i de senere år,

i første rekke fordi de er praktiske. Slike bleier omfatter vanligvis et topplag som bringes i kontakt med spedbarnets hud, en absorberende vattering nær topplaget og et vanntett eller vannav-støtende ytre lag.

Kjente typer av engangsbleier har hatt mange funksjons-messige ulemper, inklusive utilstrekkelig absorpsjonsevne og mang-lende evne til å holde fuktigheten borte fra den bleieoverflate som er i kontakt med spedbarnets hud. En annen alvorlig ulempe ved de kjente bleiene er at væske lett lekker ut langs kantene av bleien, særlig om natten, under perioder med sterk væting.

Et betydelig fremskritt ble tilveiebragt ved bleieopp-bygninger beskrevet i US patentskrift 3 612 055 (Mesek et al.). Bleieoppbygningen som er illustrert i dette patentskrift omfatter

i følgende rekkefølge: et fibrøst topplag som bringes i kontakt med spedbarnets hud, en absorberende vattering som omfatter en vattering av meget porøse, løst komprimerte cellulosefibre med et papir-liknende, fortettet, sterkt komprimert cellulosefiberlag integrert med den løst komprimerte vattering, og en vanntett underlagsduk, klebet til det fortettede lag av vatteringen over hele anleggsflaten mellom disse. Topplaget har porøs struktur og dets fibre er mindre fuktbare med vann enn fibrene i den løst komprimerte vattering, hvilket medfører at væske lett strømmer fra topplaget og inn i vatteringen. Det fortettede fiberlag har lavere gjennomsnittlig porestørrelse ennden løst komprimerte vattering, slik at væske lett flyter fra vatteringen inn i det fortettede lag.

Ved en utførelsesform av bleien som er beskrevet i ovennevnte patentskrift og som er spesielt hensiktsmessig under perioder med sterk væting, omfatter bleiens absorberende stykke en forholdsvis liten andre vattering lik førstnevnte vattering, som er lagt på førstnevnte, større vattering. Denne oppbygning gir ikke bare bleien større absorpsjonsevne, men muliggjør også større sammentrykkbarhet i bleiens midtre parti på grunn av vatteringens tykkelse. Når vatteringspartiet presses sammen av barnets vekt, reduseres av-standen mellom nærliggende fibre, d.v.s. det blir en ringere effektiv kapillarradius mellom nærliggende fibre, især i vatteringens midtparti. Følgelig blir det større vekeeffekt i vatteringens sterkt komprimerte midtparti enn i de mindre komprimerte kantpartier. Denne sistnevnte oppbygning medvirker til å holde væsken på plass i bleiens midtparti, slik at væsken hindres fra å lekke ut langs kantene.

Ved sistnevnte bleieutførelse ligger det integrerte fortettede parti av den større vatteringen i anlegg mot underlagsduken for derved å bidra til at urinen spres til sidene over hele vatteringens lengde og bredde, forbi kantene av den mindre vatteringen. Den hurtige spredning av urinen ved hjelp av det fortettede lag er ønskelig, men hvis væsken føres til den større vatteringens ytter-kanter, vil faren for lekkasjer i bleiekantene øke.

En forbedring av bleier med fler-sjiktsvattering er omtalt i US patentskrift .... (US patentansøkning 187 248, Mesek). Den bleieoppbygning som benyttes der omfatter en absorberende vattering som består av to vatteringslag av forskjellig størrelse som er lagt på hverandre og består av meget porøse, løst komprimerte cellulosefibre, lagt mellom et porøst topplag og en vanntett duk, med den minste av vatteringslagene anordnet nær underlagsduken og med det større vatteringslag anordnet over det minste.

Ved denne sistnevnte utførelse vil den økte tykkelse som oppnås med det mindre vatteringslag effektivt holde tilbake større urinmengder i områder som ikke er i kontakt med barnets hud. Men som følge av oppbygningen av vatteringen i to stykker, må det brukes en stor mengde cellulosefibre og denne utførelsesform krever kompli-serte produksjonsanprdninger for korrekt kutting og anbringelse av de to vatteringene over hverandre og i forhold til de øvrige bleie-deler.

Bleien ifølge foreliggende oppfinnelse betyr en forbedring av bleien med en enkelt vattering ved at den reduserer sannsynlig-p heten for urinlekkasje fra bleiens kanter. For dette formål' omfatter bleien ifølge foreliggende oppfinnelse et absorberende stykke som består av et vatteringslag med dobbeltprofil av meget porøse, løst komprimerte cellulosefibre, lagt mellom et porøst topplag og en vanntett duk.

Som følge av oppbygningen av bleien ifølge foreliggende oppfinnelse vil urin passere inn i den absorberende vattering med dobbeltprofiltverrsnitt gjennom topplaget og først og fremst flyte til det fortettede vatteringslag, slik at væsken trekkes bort fra spedbarnets hud. Urin som flyter inn i det fortettede lag har en tilbøyelighet til å spre seg til sidene på grunn av vekevirkningen. Den økede sammentrykkbarhet som følger av vatteringen med dobbelt-prof il- tverrsnittet i bleiens midtparti, kombinert med komprimeringen som skyles barnets vekt, skaper større vekeeffekt i de langsgående og tverrgående midtpartier av bleien, slik at det oppstår et sam-virkeforhold med det fortettede lag som tenderer til å konsentrere urin bort fra bleiens sidekanter. De ikke profilerte ytterdeler av vatteringen (som inneholder mindre cellulosefibre enn det profilerte parti) skaper i virkeligheten en barriere som bidrar til å holde urinen tilbake i bleiens midtpartier.

Oppbygningen av bleien ifølge oppfinnelsen vil i det store og hele tilveiebringe en mekanisme for hurtig transport av urin fra mottagelsesstedet og for spredning av urinen over mesteparten av det absorberende stykke, samtidig som væsken holdes tilbake før den når vatteringens kanter. Den tilveiebringer også en mekanisme for å holde turing av begrensede mengder innenfor bleiens midtpartier ved en kombinasjon av et fortettet lag en større gjennomsnittlig vatteringstetthet i midtregionene, fremkalt av barnets vekt på de bleiepartier som har et dobbelt-profiltverrsnitt.

,I tillegg til de ovenfor omtalte fordeler med henblikk på urinfordelingen i bleien ifølge oppfinnelsen, tilveiebringes også økt strukturell stabilitet sammenliknet med ovennevnte bleier med to-sjikts vattering som tillater relativ bevegelse mellom vatteringene i anleggsflaten, likesom en mer effektiv og enklere produksjon. Vatteringen er direkte klebet til underlagsduken (som vanligvis er det sterkeste element i bleien) langs anleggsflaten. Vatteringen er således positivt forankret til underlagsduken mot bevegelse og mot oppløsning. Den økte strukturelle integritet er av spesiell be-tydning i en bleie som kan holde på et stort urinvolum, idet den økede vekt av den urin-impregnerte bleie utsetter bleien og spesielt dens forholdsvis usolide absorberende vattering for øket påkjenning. Ettersom vatteringen er integrert utformet (i motsetning til de kjente tolags-vatteringene)forekommer ingen bevegelse mellom de midtre partier med profilert tverrsnitt og vatteringens kantpartier. Ettersom vatteringen er en enkelt enhet, er mengden av fibre som brukes i en vattering ved et gitt maksimalt tverrsnitt redusert sammenliknet med en utførelse med to lag av vattering, med derav følgende reduksjon av produksjonsomkostninger. Problemer med gjen-sidig plasering av to vatteringer unngås også.

Vatteringens glatte profil vil dessuten skape bedre kom-fort og føyelighet etter spedbarnet enn en bleie med to vatteringer. Vatteringen ifølge foreliggende oppfinnelse har et jevnt profil i overflaten snarere enn en brå forandring av tykkelsen, som ved bleier med todelt vattering, hvor det kan skapes avtrykk av folder i spedbarnets hud når dets vekt hviler på overgangen mellom den store og den lille vatteringen. En bleie med todelt vattering har også lett for å bøyes langs kantene av den mindre vatteringen når bleien settes på et spedbarn, på grunn av den jevne tykkelse av den store vatteringen og utkragnings-bøyevirkningen som derved skapes. Den profilerte vattering vil imidlertid bøyes jevnt på grunn av sin økende tykkelse fra kantene og således føye seg bedre etter barnets kropp.

Noen utførelseseksempler av oppfinnelsen vil i det følgende bli omtalt under henvisning til tegningenjhvor

fig. 1 er en perspektivtegning med enkelte bortbrutte partier av en åpen, ubrettet bleie ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

fig. 2 er en perspektivtegning av en vattering med dobbelt-profilert tverrsnitt ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 er et tverrsnitt etter plan 3-3 i fig»2, som viser vatteringen i lengdesnitt,

fig. h er et tverrsnitt etter plan k- k i fig. 2 som illu-strerer tverrprofilet av den absorberende vattering,

fig. 5 gjengir skjematisk et apparat for fremstilling av bleien ifølge oppfinnelsen,

fig, é er et oppriss av to valser av tremassepapp som brukes for utformning av den absorberende vatteringens dobbelt-profilerte tverrsnitt,

fig. 7 er et skjematisk tverrsnitt etter plan 7-7 i fig. 5 og

fig. 7A er et skjematisk tverrsnitt i likhet med fig. 7 meri av en annen utførelsesform av oppfinnelsen.

Som vist i tegningene, øg spesielt i fig. 1 og 2, omfatter en bleieenhet 10, når den er helt åpen og lagt flatt på et underlag, i rekkefølge som nevnt, et fibrøst topplag 16 tilpasset for å legges nær spedbarnhud, en absorberende fibrøs vattering lk og en vanntett duk 12. Det fibrøse lag 16 har kvadratisk form med samme utstrekning som underlagsduken.

Vatteringen lk omfatter et stykke som er dobbelt-profilert, d.v.s. sentralt profilert i tverr- og lengderetning,- slik at det dannes en jevn topp på hovedflaten 14a. Vatteringens andre hoved-flate 14 b, som kan være utformet av et fortettet lag 18, som nærmere omtalt nedenfor (fig. 2,3 og 4) har plan form og er lagt mot underlagsduken 12. Vatteringen lk har rektangulær form, men er mindre enn underlagsduken 12 og topplaget 16 og er anordnet sentralt i forhold til disse. Kantpartiene 12a og l6a (d.v.s. de deler som strek-ker seg utenfor vatteringen) av duken 12 og topplaget 16 befinner seg i anlegg mot hverandre. Underlagsduken 12 er klebet til lagene

lk og l6 i anleggsflaten, som nærmere omtalt nedenfor.

I den foretrukne utførelsen av foreliggende oppfinnelse dannes den fuktighetstette duken av polyetylen med en tykkelse på

ca. 0,001". Duken kan være glatt eller preget slik at dens fall og grep bedres. Andre hensiktsmessige, fleksible fuktighetstette duker kan brukes ifølge oppfinnelsen, som f.eks. polyetylenterefta-latduker med en tykkelse på ca. 0,0005"•

Vatteringen dannes av løst komprimerte, korte cellulosefibre, som tremassefibre eller bomulls-linters eller blandinger av disse, som i første rekke holdes sammen av kjente gjensidige fiber-binddlnger som ikke krever ekstra klebemiddel. Denne vattering er i korthet en sammenhengende bane med ringe volumtetthet av løst komprimerte cellulosefibre, fortrinnsvis findelte tremassefibre i form av såkalt "dun".

Betegnelsen "korte fibre" refererer seg her til fibre som ér mindre enn 6,35 mm lange, i motsetning til "lange fibre" eller "lange tekstilfibre", som er lengre enn ca. 6,35 mm, vanligvis mellom 12,7 mm og 63»5mm. De førstnevnte er vesentlig rimeligere enn de sistnevnte. Klassifiseringen av fibrene etter lengde kan utføres ifølge Clark Classification procedure beskrevet i prøve-håndboken utgitt av The Technical Association of Pulp and Paper Industry (TAPPI-T233 SU64).

Det papir-liknende, fortettede lag 18 for en vattering

lk dannes ved lett fukting av vatteringens overflate påfulgt av trykkutøvelse mot den. Den generelle egenart av vatteringen og dennes fortettede lag samt fremgangsmåten for fremstilling av disse er omtalt i US patentskrift 3 0l'7 304 av l6. januar 1962.

Den sammensatte tetthet av vatteringen lk, inklusive det fortettede lag 18 bør være over 0,07g/cm , fortrinnsvis mellom 0,10 og 0,15 g/cm . Ovenstående tetthetsverdier gjelder bleien, slik den produseres. Under lagring og håndtering økes vatteringens tykkelse i noen grad, slik at tettheten reduseres.

Topplaget l6 er fremstilt av en blanding av fibre som i overveiende grad består av korte cellulosefibre, som tremassefibre eller bomulls-linters, i mengder på ca. 7 5f° til ca. 98$>, mens resten utgjøres av lange tekstilfibre, som rayonfibre. Korte cellulosefibre, som tremassefibre eller bomulls-linters, er vesentlig rimeligere enn de lange tekstilcellulosefibre, som bomull og rayon og dette er en faktor som bidrar til å redusere omkostningene for topplaget i bleien ifølge oppfinnelsen.

I topplaget l6 er de korte fibrene jevnt -landet med 2

til 25 vekt-$ lange tekstilfibre, som 1,5 denier rayon-fibre jevnt kuttet til 38 mm lengde. De korte og lange fibre er tilfeldig og 1 det vesentlige jevnt fordelt og bundet med et bindemiddel, som en tvefrbindende akrylemulsjon. Et bindemiddel som er blitt brukt med betydelig hell er en lateks av en polyetyl-akrylat kopolymer

som inneholder små mengder akrylnitril og en tverrbindende monomer handelsført under varemerket "HYCAR 26OO X 120". Bindemidlet bør ha lav viskositet, d.v.s. en viskositet under 5 centipoise. Topplaget er også behandlet med et fuktemiddel, som et anjonisk over-flateaktivt stoff, for delvis motvirkning av bindemidlets vannav-støtende egenskaper, slik at topplaget gis en ønsket grad av fuktbarhet. Overflateaktive stoffer som har vist seg hensiktsmessige er jonisk sulfonert alkylester, handelsført under varemerket

"TRITON GR-5" og .ikke-jonisk polyoksyetylen-sorbitan-monolaurat, handelsført under varemerket "TWEEN 20". Topplag av denne type er mer detaljert beskrevet i US patent 3663 3^8.

Topplag som er hensiktsmessige til bruk ifølge oppfinnelsen har en vekt i området 33»9g/cm 2 - 169,9 > g/cm 2og en tetthet på mindre enn 0,15 g/cm , vanligvis i området 0,05 til 0,1 g/cm . Styrken i tøTT tilstand av topplaget ligger for et stoff med en vekt på ca. 50,8 g/m 2på minst 2,67 g/mm i maskinretning og minst 1,42 g/mm i tverretning. Stoffene har usedvanlig god bruddforlengelse, dunethet ("loft"), mykhet og fallegenskaper, sammenliknet med kjente produkter som omfatter større mengder av korte fibre.

En mer detaljert beskrivelse av topplaget og fremgangsmåten for dettes fremstilling gjenfinnes i US patentskrift 3 612 055*

Alternativt kan topplaget være et perforert, ikke-vevet stoff som f.eks. er utformet i overensstemmelse med US patentene 2 862 251, 3 081 514 og 3 081 515. Slike stoffer er i korthet perforerte strukturer, hvor grupper eller grupperinger av fibre er omorganisert fra en fibrøs, ikke-vevet utgangsbane til stillinger som omgir mindre tette stoffpartier ved at en væske har gått passere gjennom utgangsmaterialet. Fibrene i grupperingene er mekanisk sammenbundet og kan anordnes i forskjellige mønstre, som kjent på området. Et hensiktsmessig bindemiddel kan som kjent benyttes for å bidra til å holde fibrene i de omorganiserte posisjoner. Stoffet kan være fremstilt av naturfibre, syntetiske fibre eller blandinger av disse. Typiske topplag fremstilt av et polyestermateriale kan ha en vekt på 2,54 g/m .

I tilfelle hvor perforeringene er forholdsvis store og særlig når topplaget er fremstilt av et polyestermateriale, kan et lag av silkepapir legges mellom topplaget og vatteringen for å hindre de korte papirmasse-fibre i vatteringen fra å trenge gjennom stoffet..■

Det skal bemerkes at topplaget også kan fremstilles av et ikke-perforert materiale, som en ikke-vevet, isotropisk bane, svamp eller liknende.

I alle ovennevnte topplag bør materiale være forholdsvis hydrofobe, for å hindre vekeeffekt i topplaget.

Som beskrevet i US patent 3 612 055»er en viktig side ved den forbedrede bleie opprettelsen av selektiv fuktbarhet blant de ovennevnte fibrøse komponenter, slik at fuktigheten selektivt trekkes fra topplaget i vatteringslegbmet og deretter fra dette til vatteringens fortettede lag. Særlig når væske, som urin, flyter inn i et lite område på topplagets 16 ytterflate, vil den i første rekke trenge inn i den underliggende vattering 14 i stedet for til andre områder av topplaget, slik at fukting av topplaget begrenses til ét lite område og væsken beveges bort fra spedbarnets hud.

Når et spedbarns vekt hviler på ovennevnte bleiekonstruk-sjon med dobbelt-profilert vattering, vil det ikke sammenpressede, absorberende materiale i vatteringen 14 lett komprimeres av barnets vekt. Ettersom det foreligger større materialtykkelse i bleiens midtparti i lengde- og tverretning enn i ytterkantene, vil det opp-stå sterkere trykk (og følgelig sterkere komprimering) i midten. Dette fører til en mindre effektiv kapillarradius i midtpartiet og større vekeeffekt i det sterkere komprimerte midtpartiet sammenliknet med de mindre komprimerte kantpartier 14c. Som følge derav vil urin som passerer inn i vatteringens lk midtparti, i første rekke trenge inn i nedre partier av vatteringen i stedet for mot vatteringens kantpartier l4c.

Væsken som trenger gjennom vatteringen 14, går i første rekke ned i det lavere, fortettede lag 18 i stedet for ut i andre områder av den.løst komprimerte vattering, slik at væsken får en tendens til å bevege seg lenger bort fra spedbarnets hud. Væsken som trenger inn i det fortettede lag 18, vil lett spre seg til sidene på grunn av vekeeffekten, og væske som passerer gjennom det fortettede lag under tømming (når væsketilførselen er hurtig) holdes tilbake av den vanntette underlagsduken i tilstrekkelig lang tid til at absorbering kan finne sted.

Ettersom det fortettede lag er begrenset til bleiens midtparti, er bleiens evne til å holde tilbake og begrense væske i dette området merkbart forbedret, sammenliknet med kjente bleier. Væske i overskudd av det fortettede lagets 18 absorberingsevne tvinges tilbake av den vanntette underlagsduken 12 til det tørre parti av den.løst komprimerte vattering lk, slik at den ekstra absorberingsevne i disse partier utnyttes. Det skal bemerkes at væske først og fremst vil trenge inn i de tørre partier av de forholdsvis sterkt komprimerte midtre, profilerte partier av vatteringen lk før den går videre til de mindre sterkt komprimerte kantpartier lkc. Netto-resultatet er at de løst komprimerte kantpartier 14c virker som demningsliknende barrierer, som samvirker med vatteringens lk fortettede parti 18 til å holde tilbake væske i bleiens midtparti. Bare etter at de forholdsvis sterkt komprimerte midtpartier av vatteringen 14 er blitt mettet, vil væske strømme inn i kantpartiene l4c. Bleien ifølge oppfinnelsen reduserer således effektivt sann-synligheten for at væske vil unnvike rundt bleiens kanter.

Som nevnt ovenfor, er bleien på grunn av den økte absorberingsevne som oppnås med den dobbelt-profilerte vatteringskon-struksjonen, særlig velegnet til bruk under perioder med sterk væting. Ved tidligere ttyper av bleier for sterk vætirig har det oppstått problemer når det gjaldt å holde de forskjellige vatteringslag på plass, når bleien blir mettet, idet den økte vekt som skyldes det større absorberte volum, utsetter bleien for økt påkjenning som normalt ikke oppstår i en bleie med mindre absorberingsevne. Dette problem er særlig akutt, idet de løst komprimerte fibrøse lag som normalt brukes som absorberende vattering for bleien, vanligvis er forholdsvis spinkle og svake, sammenliknet med topplaget og særlig med underlagsduken, som vanligvis har langt større strukturell integritet enn de øvrige bleielag.

Bleien ifølge foreliggende oppfinnelse forebygger de problemer som er nevnt i ovenstående avsnitt ved at det absorberende stykke og topplaget er klebet til underlagsduken over stort sett hele anleggsflaten mellom dem. Under henvisning til fig. 1 skal det bemerkes at parallelle linjer av klebemiddel 22 benyttes for klebning av det fortettede lag 18 eller vatteringen, likesom kantpartiene l6a av topplaget 16 til underlagsduken 12. Andre klebe-middelmønstre kan selvsagt også brukes. Ettersom vatteringen 14

i sin helhet er festet til underlagsduken 12, er vatteringen fast forankret mot bevegelse og oppløsning.

Bleien ifølge oppfinnelsen kan fremstilles som skjematisk vist i fig. 5'To ruller av komprimert tremasse 4la og 4lb er anordnet for mating av en kilde av korte cellulosefibre til møllen 42, fra hvilken en strøm av fibre blåses ned gjennom en kanal 42a på et belte 43 som et lag 44 som veier mellom ca. 67,8 g/cm og 339 g/cm ri. Kanalen k2a har stort sett rektangulært tverrsnittå som vist i fig. 7.

For fremstilling av det profilerte tverrsnitt tvers over en bane, som nevnt ovenfor, kan det brukes to ruller av komprimert tremasse. Rullen 4la svarer til vatteringens 14 bredde og rullen 4lb er smalere enn 4la for å fremkalle tverrprofilet (se fig. 4). Under oppmalingen iblandes rullene 4la og 4lb for fremstilling av det jevnt profilerte tverrsnitt som vist i fig. 4.

Det profilerte tverrsnitt tvers over banen kan også fremstilles ved flere andre fremgangsmåter. En slik fremgangsmåte omfatter mating av fibre fra én kilde til en oppmalingsstasjon for-bundet med en kanal som er utstyrt med ledeplater ved utløpet, slik at flere fibre kan konsentreres i banens midtparti. Fig. Ja illu-strerer en slik kanal 42b med ledeplater 45 som eliminerer hjørnene av rektanglet fra det tilgjengelige kanalområde. En annen fremgangsmåte for fremstilling' av ét profilert tverrsnitt tvers over banen omfatter: oppmaling av fibre i en stasjon og avleiring av fibrene for dannelse av en kontinuerlig bane med den ønskede maksimale bredde, samt oppmaling av fibre ved en annen stasjon og avleiring av fibrene nedstrøms langs en stripe med mindre bredde over og langs midtlinjen av førstnevnte kontinuerlige bane.

Det langsgående profil, som vist i fig. 3»oppnås ved hjelp av møllen ved variasjon av hastigheten med hvilken fibrene fra rullene 4la og 4lb avleires på beltet 43»Ved senkning av avleirings-ha hastigheten kan kantpartiene med redusert tykkelse l4c fremstilles og tilsvarende kan det fortykkede midtparti l4d fremstilles ved økning av avleiringshastigheten..

Alternativt kan det langsgående profil oppnås ved l) at hastigheten av beltepartiet som fibrene avleires på varieres eller ved 2) at fibréne males opp i en stasjon for fremstilling av en kontinuerlig bane med et tverrprofil, hvorpå det fortløpende males utvalgte fibermengder i eri annen stasjon som avleires på den kontinuerlige bane for fremstilling av de gjentatte lengdeprofiler.

Profiltykkelsen fremstilles fortrinnsvis for dannelse av et forhold mellom det tykkeste parti og hjørnetykkelsen på 1,5

til 4.

Møllen 42 maler masseplatene til enkelte korte fibre. Ved en foretrukket utførelse er enkelte masseplatefibre imidlertid ikke fullstendig sammenblandet og forblir bundet til andre fibre i små klumper, som vanligvis er mindre enn ca. 6,35 mm i tverrmål. Det ' har vist seg at nærværet av slike små klumper av fibre i vatteringen 14 skaper øyer med økt evne til å fastholde væske. Når et spedbarns vekt i et parti av vatteringen fortetter dette parti, har væsken tilbøyelighet til å konsentreres i det fortettede parti. Nærværet av fiberklumper annetsteds i vatteringen tenderer til å holde væsken på plass. Fortrinnsvis er fra cca. 2 til 10$ av fibrene i form av slike klumper.

Det luft-blåste, profilerte lag føres deretter under en komprimeringsvalse 46, fra hvilken det trer ut med tilstrekkelig integritet til å være selvbærende som bane uten støtte av beltet 43. Banen kan deretter føres mellom et par kalendreringsvalser 47 for ytterligere komprimering og siden rundt valser 52 og 53 som snur banen, slik at den plane flate vender opp. Banen føres deretter under dysen 48 som påfører den en fin fuktighetsspray på banens øvre flate. Den fuktede bane passerer deretter mellom ytterligere et sett av kalendreringsvalser 49»som utøver et sterkt trykk på den for dannelse av et hudlag 18 på overflaten.

Den væskemengde som påføres kan hensiktsmessig variere

3 2

mellom ca. 0,0005 og ca. 0,03 cm vann pr. cm baneoverflate, av-hengig av tykkelsen av den papir-liknende, fortettede hud 18 som ønskes, med mindre fuktighetsmengder for tynnere baner og en meget

tynn papirliknende hud og større mengder for tykkere baner og tykkere hudlag. Det trykk som utøves av valsene 49 kan variere

fra 351»5g/cm idet området av økonomiske hensyn fortrinnsvis er 703 g - 3515 g/cm 2. Ved en typisk utførelsesform påføres banen

3 2

ca. 0,0015 cm vann pr. cm baneoverflate og utsettes for et trykk på ca. 291 g/cm 2 for oppnåelse av en fortettet, sammenhengende, papir-liknende hud med jevn tykkelse på baneoverflaten som er blitt fuktet.

I den absorberende bane og i vatteringene som kuttes fra denne er det svake hydrogenbindinger i den løst komprimerte vat-teringsdel, som dog er sterke nok til å opprettholde vatteringens integritet ved normal håndtering. I det fortettede hudlag er det sterke hydrogenbindinger som øker vatteringens sammenholdende styrke. Etter at huden er dannet, kommer den absorberende bane i kontakt med en bane av topplag-inateriale 55 og støttes av denne mens den kuttes med kutteren 56 til enkeltvatteringer 14. Topplaget mates fra ruller 57.

Polyetylenfilm 12 mates frem til enheten fra rullen 58, idet linjer av klebestoff påføres av anordningen 59. Som omtalt ovenfor, påføres klebestoffet i parallelle linjer av dråper 22 mellom den vanntette duken 12 og det fortettede lag 18 av vatteringen (eller topplaget i bleiens sidepartier). Klebemiddel kan, om ønsket, påføres som et kontinuerlig lag mellom polyetylenen og vatteringen, men en slik anordning skaper lett for sterk stivhet. Klebemidlet kan også påføres i andre mønstre, som prikker i innbyrdes avstand eller former av såkalte "øyer", men det kreves nokså tett sammen-klebning mellom duken og vatteringen og ingen del av polyetylenfilmen bør være mer enn 50,8 mm fra et klebepunkt. I fravær av slik jevn klebning kan polyetylenfilmen 12 skilles fra det fortettede lag 18 over større områder, hvor ukontrollerbart store væskemengder kan samle seg. Etter at topplag-materialet 16 og polyetylenfilmen 12

er ført i kontakt med motstående sider av den absorberende vattering, utsettes enheten for komprimering ved valser 60 og 6l for dannelse av bleieenheten og de enkelte bleier kuttes med kutteinnretningen 62.

Om ønsket, kan klebemiddel-påføringsinnretningen 59 unn-væres og klebning mellom polyetylenlaget og de fibrøse lag kan oppnås ved varmeforsegling, ved bruk av et hensiktsmessig varmeforseglings-element i produksjonslinjen.

Bleien pakkes og selges vanligvis i brettet tilstand, som omtalt i detalj i ovennevnte US patentskrift 3 612 055»I korthet er de motstående bleiesider brettet innad mot hverandre, og de brettede partier er deretter brettet utad for dannelse av en tre-lags-anordning. De brettede partier er heftet til bleiens hoved-del ved sentralt anordnede klebemiddelprikker og når bleien skal brukes, åpnes foldene i motstående sider av klebemiddelprikkene og endepartiene av bleien anbringes rundt spedbarnets liv. De over-lappende hjørner av endepartiene festes sammen med sikkerhetsnåler eller med klebestrimler som kan være festet til underlagsduken 12.

Det skal bemerkes at variasjoner og modifikasjoner av de spesielle utførelseseksempler som er beskrevet ovenfor kan gjennom-føres uten avvikelse fra oppfinnelsens ramme som er angitt i de 'følgende krav.

Claims (3)

1. Fler-sjiktsbleie, karakterisert ved at den omfatter en vanntett underlagsduk, en absorberende vattering lagt på underlagsduken, idet vatteringen omfatter et enhetlig, meget porøst, løst fortettet, cellulosefiberlag som forløper kontinuerlig gjennom hele tykkelsen og har forskjellige fibermengder i forskjellige områder, og et porøst topplag, anordnet over vatteringen, idet den løst fortettede vattering har større vannfuktbarhet enn topplaget.

2. Bleie som angitt i krav 1, karakterisert ved at den fibermengde som danner vatteringen øker fra kantene til vatteringens midtparti.

3. Bleie som angitt i krav 2, karakterisert ved

at fibermengden i vatteringen er anordnet slik at det dannes et konvekst profil i en vatteringsflate. k. Bleie som angitt i krav 3»karakterisert ved at vatteringen har et konvekst profil om sin langsgående og tverrgående midtlinje. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte fibermengde er anordnet slik at det opprettes et forhold mellom tykkelsen i profilets høydepunkt og hjørnetykkelsen på 1,5 til 4. 6. Bleie som angitt i krav 1, karakterisert ved at underlagsduken og topplaget i det vesentlige er rektangulære og i det vesentlige har samme utstrekning, at vatteringen er i det vesentlige rektangulær, smalere enn underlagsduken og topplaget og sentralt anordnet i forhold til disse for at det skal dannes kantpartier hvor underlagsduken og topplaget er i direkte kontakt med hverandre. 7. Bleie som angitt i krav 6, karakterisert ved at vatteringen og endepartiene av topplaget er klebet til underlagsduken med et klebemiddel som er ikke-kontinuerlig fordelt over hele anleggsflaten mellom delene. 8. Bleie som angitt i krav 7»karakterisert ved at vatteringen og kantpartiene av topplaget er klebet til underlagsduken ved parallelle klebemiddel-linjer. 9. Bleie som angitt i krav 1, karakterisert ved at cellulosefiber-vatteringen har et papir-liknende, fortettet, komprimert cellulosefiberlag med forholdsvis god fuktbarhet og forholdsvis gode egenskaper hva angår tilbakeholdelse av væske utformet i ett med vatteringen, idet det fortettede lag er anordnet i anlegg mot underlagsduken. 10. Bleie som angitt i krav 1, karakterisert ved at vatteringen: har jevn tetthet over hele sin tykkelse. 11. Fler-sjiktsbleie, karakterisert ved at den omfatter en vanntett underlagsduk, en absorberende vattering lagt på underlagsduken, hvorved vatteringen omfatter et enhetlig, sterkt porøst, løst komprimert cellulosefiber-lag med et papir-liknende, fortettet, komprimert cellulosefiberlag med forholdsvis god fuktbarhet og forholdsvis god evne til å holde væske tilbake, utformet i ett med vatteringen, hvor det fortettede lag er anordnet i anlegg mot underlagsduken, hvorved fibermengden i vatteringen øker fra kantene mot vatteringens midtparti for dannelse av et konvekst profil i vatteringens overflate på motstående side av det fortettede lag om vatteringens tverrgående og langsgående midtlinjer, og et porøst topplag anordnet over det profilerte parti av vatteringen, idet den løst komprimerte vattering har større vannfuktbarhet enn topplaget. 12. Fremgangsmåte for fremstilling av en fibrøs bane hvorav avsnitt kan kuttes for dannelse av vatteringer, karakter i- sert ved at fibermengdene økes fra kantene mot vatteringens midtparti,og at det tilveiebringes minst to kontinuerlige strimler av komprimerte fibre, idet en strimmel har mindre bredde em den andre og er anordnet langs lengde-midtlinjen, at fibrene for hver strimmel spres samtidig i en enkelt adskillende stasjon for fremstilling av en enkelt fiberstrøm med økende og avtagende fiberinnhold på tvers av strømmen, at fibrene avleires på et beveget perforert belte for dannelse av en bane med en plan flate nær banen og en konveks flate på motstående s$de, at avleiringshastigheten avsnittsvis varieres for dannelse av en bane med langsgående partier med avvekslende økendé og avtagende fiberinnhold. 13« Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at avleiringshastigheten varieres ved avvekslende økning og reduksjon av den hastighet med hvilken strimlene av komprimerte fibre mates frem til oppdelingsstasjonen. lk. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at avleiringshastigheten varieres ved vekselvis økning og reduksjon av det perforerte beltets fremmatningshastighet. 15. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at den plane flate påføres en yannspray og at den fuktede bane komprimeres for dannelse av et fortettet, komprimert lag i den plane overflate. 16. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at banen kuttes for fremstilling av en vattering, at et porøst topplag som er bredere enn vatteringen anbringes på den, at vatteringen plaseres sentralt i forhold til topplaget med den plane flate vendende bort fra topplaget, at en vanntett underlags- duk som i det vesentlige har samme utstrekning som topplaget festes til den plane flate av vatteringen og kantpartiene av topplaget som ligger utenfor vatteringen. 17. Fremgangsmåte for fremstilling av en fibrøs bane av hvilken avsnitt kan kuttes for fremstilling av vatteringer, karakterisert ved økende fibermengder fa?a kantene mot vatteringens midtparti, idet fibrene fra minst en fiberkilde spres, de enkelte fibre avleires på et beveget perforert belte på en slik måte at det dannes en bane med større fiberdybde langs banens midte enn i beltets sider, hvorved avleiringshastigheten for fibrene avsnittsvis varieres slik at det dannes en bane med langsgående partier med avvekslende økende og avtagende fibermengder. 18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at de separerte fibrene avleires på det bevegede, perforerte beltet etter å ha passert gjennom en kanal som har en utløpsende over beltet, idet kanalen har en tverrsnittsform som skaper en lengre passasje under utløpsenden for midtpartiet av beltet enn for kantpartiene.