NO345620B1

NO345620B1 - Grovgjørings- og splitte-teknikker for å frembringe gittere for simulering av hydrokarbonreservoarer

Info

Publication number: NO345620B1
Application number: NO20100311A
Authority: NO
Inventors: Michael John Williams; Stephen Richard George Flew; Sigurdur Vidar Jonsson
Original assignee: Logined Bv
Priority date: 2009-03-05
Filing date: 2010-03-04
Publication date: 2021-05-10
Also published as: US20100228527A1; US8339396B2; NO20100311L

Description

KRYSSREFERANSE TIL BESLEKTEDE SØKNADER

[0001] Denne søknaden tar prioritet fra innleveringsdatoen til US Non Provisional patentsøknad 12/398253 med tittelen “Coarsening and Splitting Techniques”, innlevert 5. mars 2009, som med dette inntas som referanse her i sin helhet.

BAKGRUNN

[0002] Reservoarmodeller, som kan bli anvendt for å predikere fluidstrømning så vel som hydrokarbonreserver, kan bli bygget opp med en rekke forskjellige skalaer, eller cellestørrelser. En forholdsvis “finskala” modell kan typisk bli bygget opp i en geologisk modelleringspakke, og kan bestå av mange millioner celler. Denne modellen kan så bli “oppskalert” til en forholdsvis “grovskala” modell for bruk for eksempel i dynamiske reservoarsimuleringspakker.

[0003] Ved bruk av tradisjonelle metoder er det imidlertid en mulighet for at noen av de forgrovede gittercellene innledningsvis kan være definert av én eller flere komplekse firkanter, noe som forårsaker såkalt “selvkryssende” eller “vrengte” celler. Slike selvkryssende (eller vrengte) celler gir ingen mening for reservoarsimuleringsmodeller, og forårsaker typisk feil eller sammenbrudd i simuleringen. Identifisering og fjerning av vrengte celler påkrever typisk tidkrevende og dyre manuelle aktiviteter. Ved bruk av tradisjonelle metoder er videre det resulterende forgrovede gitteret ikke nødvendigvis sammenliknbart node for node med det underliggende fine gitteret, slik at en sammenlikning av simuleringsresultater på et grovt gitter kontra på det underliggende fine gitteret i beste fall kun er en tilnærming. Selv om gode resultater har blitt oppnådd ved bruk av slike tradisjonelle metoder, er det derfor rom for forbedring.

Ocean for Petrel 2007.2 release, Schlumberger, Pages 1 – 17, https://www.yumpu.com/en/document/read/24883137/ocean-20072 beskriver frembringelse av gittersøyler og oppdatering av gittersøylegeometri.

OPPSUMMERING

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for grovgjøring og splitting av gittere, karakterisert ved at den omfatter det å: frembringe et gitter med flere gittersøyler; og utføre én eller flere splitteoperasjoner på i hvert fall en del av gitteret for å øke gittertettheten innenfor nevnte del av gitteret, der de flere gittersøylene innenfor nevnte del av gitteret tvinges til å beholde sine posisjoner under den ene eller de flere splitteoperasjonene; der det å utføre én eller flere splitteoperasjoner på i hvert fall en del av gitteret omfatter det å: definere flere ytterligere søyler ved å dele opp den ene eller de flere cellene i nevnte del av gitteret i flere underceller med bruk av én eller flere oppdelingsparametre; og tvinge ytterligere gittersøyler med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler; der det å tvinge ytterligere gittersøyler med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler omfatter det å: tvinge ytterligere gittersøyler med kantindekser som omfatter minst én av (*, 0), (0, *), (ISplit, *) og (*, JSplit) til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler, der * angir en heltallsverdi innenfor et område fra og med 0 til og med ISplit eller fra og med 0 til og med JSplit.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for grovgjøring og splitting av gittere, karakterisert ved at den omfatter det å: frembringe et gitter med flere gittersøyler; identifisere én eller flere oppdelingsparametre for oppdeling av én eller flere celler dannet av de flere gittersøylene i flere underceller; identifisere en delelinje for hver av den ene eller de flere cellene; definere flere ytterligere søyler ved å dele opp den ene eller de flere cellene i flere underceller med bruk av den ene eller de flere oppdelingsparametrene; bestemme hvorvidt komplekse firkanter blir dannet av den ene eller de flere oppdelingsparametrene; når komplekse firkanter ikke vil bli dannet, tvinge én eller flere ytterligere søyler til å ligge på delelinjen; ellers, justere én eller flere ytterligere gittersøyler i undercellene med sidekanter som krysser delelinjen til hver celle; tvinge ytterligere gittersøyler med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler; og danne resterende ytterligere søyler basert på ytterligere gittersøyler langs sidekanter og langs delelinjer for opprinnelige firkanter; der det å justere én eller flere ytterligere gittersøyler i undercellene som har sidekanter som krysser delelinjen til hver celle omfatter det å: beregne avstanden langs en relevant koordinatlinje fra hjørnepunkter i den kryssende undercellen til delelinjen; bestemme hvilket hjørnepunkt som er nærmest delelinjen; og flytte det nærmeste hjørnepunktet opp på delelinjen; der det å tvinge ytterligere gittersøyler med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler omfatter det å: tvinge ytterligere gittersøyler som har kantindekser som omfatter minst én av (*, 0), (0, *), (ISplit, *) og (*, JSplit) til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler, der * angir en heltallverdi innenfor området fra og med 0 til og med ISplit eller fra og med 0 til og med JSplit.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier som inneholder datamaskinlesbare instruksjoner som, når de blir eksekvert, utfører en fremgangsmåte for å integrere et andre gitter innenfor et første gitter, der fremgangsmåten omfatter det å: integrere det andre gitteret i en ønsket posisjon innenfor det første gitteret; identifisere én eller flere grenseflater rundt det integrerte andre gitteret for å utføre én eller flere splitteoperasjoner; og utføre én eller flere splitteoperasjoner på flere gittersøyler i det første gitteret som forefinnes mellom den ene eller de flere grenseflatene og det integrerte andre gitteret, der de flere gittersøylene som gjennomgår den ene eller de flere splitteoperasjonene tvinges til å beholde sin i posisjon under den ene eller de flere splitteoperasjonene.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåtene og det ene eller de flere datamaskinlesbare lagringsmediene fremgår av de uselvstendige patentkrav.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0004] Forskjellige utførelsesformer og aspekter ved foreliggende oppfinnelse er beskrevet nedenfor under henvisning til de vedlagte figurene, der de samme eller tilsvarende referansenummer kan være anvendt for å henvise til like trekk og komponenter.

[0005] Figur 1 illustrerer et eksempel på miljø der forskjellige utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse kan realiseres.

[0006] Figur 2 er en skjematisk skisse av et eksempel på reservoarmodelleringspakke i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

[0007] Figur 3 er en isometrisk skisse av en del av et eksempel på gittermodell som kan bli generert av en gittergenereringsdel av en reservoarmodelleringspakke i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

[0008] Figur 4 viser eksempler på typer gittersøyler som kan møtes i metoder i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

[0009] Figur 5 er et flytdiagram av en utførelsesform av et eksempel på prosess i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

[0010] Figur 6 er et bilde av et representativt eksempel på forgrovingsoperasjon i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

[0011] Figur 7 viser eksempler på firkanter (eller firkantede celler) dannet av gittersøyler i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

[0012] Figur 8 er et flytdiagram av en annen utførelsesform av en prosess i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

[0013] Figur 9 viser et bilde av et eksempel på reservoarsimuleringsgitter under en integreringsprosess i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0014] Det er her beskrevet forbedrede metoder for forgroving og oppdeling av gittere for å danne gittere egnet til å utføre beregningssimuleringer.

Utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse kan tjenlig avhjelpe i hvert fall noen uønskede aspekter ved tradisjonelle gittergrovgjøringsmetoder ved å redusere eller fjerne mulige foreklomster av “selvkryssende” eller “vrengte” celler, og ved å tilveiebringe forgrovede gittermodeller hvor simuleringsresultater kan bli sammenliknet node for node. Utførelsesformer i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan således redusere arbeidet forbundet med gjennomføring av simuleringer (f.eks. reservoarsimuleringer), og kan i stor grad lette sammenlikning av simuleringsresultater på et grovt gitter kontra på det underliggende fine gitteret.

[0015] Mer spesifikt kan i noen utførelser systemer og fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse omfatte det å tilveiebringe et gitter med flere gittersøyler, og utføre én eller flere splitteoperasjoner på i hvert fall en del av gitteret for å øke gittertettheten innenfor denne delen av gitteret. De flere gittersøylene innenfor den delen av gitteret som gjennomgår den ene eller de flere splitteoperasjonene kan tvinges til å beholde sin posisjon under den ene eller de flere splitteoperasjonene. Disse og ytterligere aspekter ved utførelser av foreliggende oppfinnelse er beskrevet nærmere nedenfor.

[0016] Systemer og fremgangsmåter for forgroving og oppdeling av gittere i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse kan realiseres i en rekke forskjellige beregningsmiljøer. For eksempel illustrerer figur 1 et eksempel på miljø 100 der forskjellige utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse kan realiseres. I denne utførelsen omfatter miljøet 100 en databehandlingsanordning 110 innrettet i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse. I noen utførelsesformer kan databehandlingsanordningen 110 omfatte én eller flere prosessorer 112 og én eller flere inn/ut-(I/O)-anordninger 114 koblet til et minne 120 av en buss 116. Én eller flere applikasjonsspesifikke integrerte kretser (ASIC’er) 115 kan være koblet til bussen 116 og innrettet for å utføre én eller flere ønskede funksjoner beskrevet her.

[0017] Den ene eller de flere prosessorene 112 kan omfatte en hvilken som helst passende kombinasjon av maskinvare, programvare eller fastvare for å tilveiebringe den ønskede funksjonaliteten beskrevet her. Tilsvarende kan I/O-anordningene 114 omfatte hvilke som helst passende I/O-anordninger, omfattende for eksempel et tastatur 114A, en markørstyringsanordning (f.eks. mus 114B), en fremvisningsanordning (eller monitor) 114C, en mikrofon, en skanner, en høyttaler, en skriver, et nettverkskort eller en hvilken som helst annen passende I/O-anordning. I noen utførelsesformer kan én eller flere av I/O-komponentene 114 være innrettet for operativt å kommunisere med ett eller flere eksterne nettverk 140, så som et mobiltelefonnettverk, et satellittnettverk, et informasjonsnettverk (f.eks. Internett, intranett, cellenettverk, kabelnettverk, fiberoptisk nettverk, LAN, WAN, etc.), et infrarødt-basert eller radiobølge-basert kommunikasjonsnettverk, eller et hvilket som helst annet passende nettverk. Systembussen 116 i databehandlingsanordningen 110 kan representere en hvilken som helst av flere typer busstrukturer (eller kombinasjoner av busstrukturer), omfattende en minnebuss eller minnestyringsenhet, en ekstern buss, en akselerert grafikkport og en prosessor eller lokal buss som anvender en hvilken som helst av en rekke mulige bussarkitekturer.

[0018] Minnet 120 kan omfatte ett eller flere datamaskinlesbare medier innrettet for å lagre data og/eller programmoduler for å realisere teknologien beskrevet her. For eksempel kan minnet 120 kan være vert for (eller lagre) et grunnleggende inn/ut-system (BIOS) 122, et operativsystem 124, ett eller flere applikasjonsprogrammer 126 og programdata 128 som kan bli aksessert av prosessoren 112 for å utføre forskjellige funksjoner beskrevet her.

[0019] Databehandlingsanordningen 110 kan videre omfatte en reservoarmodelleringspakke 150 i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse. Som vist i figur 1 kan reservoarmodelleringspakken 150 lagres i (eller tilgjengeliggjøres av) minnet 120. I alternative utførelser kan imidlertid reservoarmodelleringspakken 150 befinne seg i eller være distribuert mellom én eller flere andre komponenter eller deler av databehandlingsanordningen 110. For eksempel kan i noen utførelser ett eller flere aspekter ved reservoarmodelleringsfunksjonaliteten beskrevet her ligge i én eller flere av prosessorene 112, I/O-anordningene 114, ASIC’ene 115 eller minnet 120.

[0020] I den følgende beskrivelse er forskjellige teknikker beskrevet i den generelle sammenhengen programvare eller programmoduler. Generelt omfatter programvare rutiner, programmer, objekter, komponenter, datastrukturer og annet som utfører bestemte oppgaver eller implementerer bestemte abstrakte datatyper. En utførelse av disse modulene og metodene kan være lagret på eller bli overført over en form for datamaskinlesbart medium. Et datamaskinlesbart medium kan være et hvilket som helst tilgjengelig medium eller medier som kan aksesseres av en databehandlingsanordning. Som et eksempel, og ikke en begrensning kan datamaskinlesbare medier omfatte “datalagringsmedier”.

[0021] “Datalagringsmedier” omfatter volatile og ikke-volatile, flyttbare og stasjonære medier realisert med en hvilken som helst metode eller teknologi for lagring av informasjon, så som datamaskinlesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller andre data. Datalagringsmedier kan omfatte, men er ikke begrenset til direkteaksessminne (RAM), leseminne (ROM), elektrisk slettbart programmerbart ROM (EEPROM), flashminne eller annen minneteknologi, CD-ROM, DVD eller andre optiske platelagre, magnetkasetter, magnetbånd, magnetplatelagre eller andre magnetiske lagringsanordninger, eller et hvilket som helst annet medium, omfattende papir, hullkort og liknende, som kan anvendes for å lagre den ønskede informasjonen og som kan aksesseres av databehandlingsanordningen 110. Enhver kombinasjon av det ovennevnte skal også være omfattet innenfor rammen av datamaskinlesbare medier.

[0022] Videre kan de datamaskinlesbare mediene omfattet i systemminnet 120 være hvilke som helst tilgjengelige medier som kan aksesseres av databehandlingsanordningen 110, omfattende flyttbare datalagringsmedier (f.eks. CD-ROM 120A) eller permanente lagringsmedier. Datalagringsmedier kan omfatte både volatile og ikke-volatile medier realisert med en hvilken som helst metode eller teknologi for lagring av informasjon, så som datamaskinlesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller andre data. Generelt kan programmoduler som kjøres på databehandlingsanordningen 110 omfatte rutiner, programmer, objekter, komponenter, datastrukturer, etc. for å utføre bestemte oppgaver eller implementere bestemte abstrakte datatyper. Disse programmodulene og liknende kan bli kjørt som en intern kode eller kan bli lastet ned og kjørt for eksempel i en virtuell maskin eller andre kjøremiljøer med JIT-(Just-In-Time)-kompilering.

Funksjonaliteten til programmodulene kan typisk bli kombinert eller distribuert som ønsket i forskjellige utførelser.

[0023] Det vil forstås at databehandlingsanordningen 110 kun er et eksempel, og kun representerer ett eksempel på mange mulige databehandlingsanordninger og arkitekturer som er egnet til bruk i henhold til idéene i foreliggende oppfinnelse. Databehandlingsanordningen 110 vist i figur 1 er derfor ikke ment å antyde noen som helst begrensning når det gjelder bruksområdet eller funksjonaliteten til databehandlingsanordningen og/eller dens mulige arkitekturer. Heller ikke skal databehandlingsanordningen 110 forstås å ha noen som helst avhengighet eller krav vedrørende noen som helst enkeltkomponent eller kombinasjon av komponenter illustrert i databehandlingsanordningen 110.

[0024] Figur 2 er en skjematisk skisse av eksempelet på reservoarmodelleringspakke 150 i figur 1 ifølge idéene i foreliggende oppfinnelse. Reservoarmodelleringspakken 150 kan være innrettet for å utvikle reservoarsimuleringsmodeller som anvender et forgrovet eller oppskalert gitter som er basert på et relativt sett finere gitter utviklet for bruk med en underliggende geologisk modell. Detaljene i forskjellige utførelsesformer av slike forbedrede systemer og fremgangsmåter for riktig dimensjonering av reservoarmodeller er beskrevet nærmere nedenfor.

[0025] Som vist i figur 2 kan i noen utførelser reservoarmodelleringspakken 150 omfatte en gittergenereringsdel 152, en geologisk modelleringsdel 154, en gitteroppskaleringsdel 156, en reservoarmodelleringsdel 158 og en fremvisningsdel 160. For illustrasjonsformål er en representativ del 170 av et tredimensjonalt gitter generert av gittergenereringsdelen 152 vist i figur 3. Selv om et kartesisk koordinatsystem (x, y, z) er vist i figur 3, må det forstås at cellene i gitteret ikke trenger være definert med bruk av et kartesisk system, men at i alternative utførelsesformer, et hvilket som helst passende koordinatsystem for å definere cellene i gitteret kan anvendes.

[0026] Generelt, dersom ikke annet er angitt her, kan én eller flere av komponentene i reservoarmodelleringspakken 150 vist i figur 2 kombineres på forskjellig måte med én eller flere andre komponenter, eller fjernes, for å tilveiebringe ytterligere mulige utførelsesformer av reservoarmodelleringspakken i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan i noen utførelsesformer gittergenereringsdelen 152 være en del av den geologiske modelleringsdelen 154. Likeledes kan fremvisningsdelen 160 være en del av reservoarmodelleringsdelen 158 eller den geologiske modelleringsdelen 154, eller en hvilken som helst annen del av reservoarmodelleringspakken 150. I andre utførelsesformer kan enten gittergenereringsdelen 152 eller den geologiske modelleringsdelen 154, eller begge, være atskilt fra reservoarmodelleringsfunksjonaliteten (dvs. fjernet fra figur 2).

[0027] Videre vil det forstås, dersom ikke annet er angitt her, at én eller flere av komponentene i reservoarmodelleringspakken 150 vist i figur 2 kan omfatte (eller bestå av) tradisjonelle komponenter. For eksempel kan i noen utførelser den geologiske modelleringsdelen 154 være en programvarepakke kjent som Petrel<®>, som er en programvarepakke alminnelig tilgjengelig fra Schlumberger Technology Corporation. Likeledes kan i noen utførelser gittergenereringsdelen 152 være en gittergenereringspakke kjent som Flogrid<®>, eller Petragrid, også tilgjengelig fra Schlumberger. I noen utførelsesformer kan reservoarmodelleringskomponenten 158 være en tradisjonell programvarepakke kjent som Eclipse<®>, som er en annen programvarepakke alminnelig tilgjengelig fra Schlumberger Technology Corporation. Dersom ikke annet er angitt kan andre tradisjonelle programvareverktøy også bli anvendt i reservoarmodelleringspakken 150, omfattende de simulerings-, modellerings- og fremvisningsverktøyene som er tilgjengelig fra eller produseres av for eksempel Gemini Solutions, Inc., BP, Chevron, Roxar, Texsas A&M University, samt hvilke som helst andre passende verktøy.

[0028] Generering av finskala gittere med bruk av gittergenereringsdelen 152 og geologisk modellering med bruk av den geologiske modelleringsdelen 154 kan bli gjort med bruk av alminnelig kjente metoder, og vil ikke bli beskrevet nærmere her. Likeledes kan gjennomføring av reservoarsimulering med bruk av reservoarmodelleringsdelen 158 og fremvisning av simulerings- og modelleringsresultater med bruk av fremvisningsdelen 160 også bli utført med bruk av alminnelig kjente metoder, og vil derfor ikke bli beskrevet nærmere her. Slike kjente metoder omfatter for eksempel metodene beskrevet i de følgende referanser, og inntas her som referanse: “Petrel Version 2007.1 – Petrel VR Configuration and User Guide”, av Schlumberger Technology Corporation (2007); “Archiving Geological and Reservoir Simulation Models – A Consultation Document”, UK Department of Trade and Industry, (2004); “Optimal Coarsening of 3D Reservoir Models for Flow Simulation”, av King m.fl., SPE (Society of Petroleum Engineering) 95759 (okt.2005); “Top-Down Reservoir Modelling”, av Williams m.fl., SPE 89974 (sept.2004); og US-patentet 6,106,561 meddelt til Farmer og overdratt til Schlumberger Technology Corporation.

[0029] Som angitt over er figur 3 en isometrisk skisse av en del av et eksempel på gittermodell 170 som kan være generert av gittergenereringskomponenten 152 i reservoarmodelleringspakken 150. I denne utførelsen omfatter eksempelet på gittermodell 170 flere gitterberegningspunkter (eller noder) 172 som sammen definerer flere celler 174. I hvert fall i noen utførelsesformer er nodene 172 orientert i såkalte “søyler” 180 som går gjennom hjørnene i cellene 174. Mer spesifikt viser figur 4 flere typiske eksempler på gittersøyler 180 som kan møtes i et beregningsgitter, omfattende en vertikal søyle 180A, en rett søyle 180B, en ”listrisk” søyle 180C kjennetegnet ved tre noder, og en buet søyle 180D kjennetegnet ved flere enn tre (f.eks. fem) noder. I alternative utførelsesformer kan en møte på andre typer søyler 180 eller beregningsgittere.

[0030] Generelt kan gittersøylene 180 i en forholdsvis finskala geologisk modell være innrettet for å passe geologien som blir modellert veldig godt. I hvert fall i noen utførelsesformer genererer søylene 180 hjørnepunktgittere med celler 174 (f.eks. 6-sidede bokser) som kan være innrettet for å passe med de definerte forkastninger og reservoargrenseflater. For reservoarsimulering kan dette noen ganger være et problem fordi, i en endelig differanse-kode, de relative volumforskjellene til naboceller 174 kan gi store numeriske problemer. Videre kan det være ønskelig å forfine et gitter for en endelig differanse-basert simulering for å tilpasse til en forventet strømning. I noen anvendelser kan det være områder der et trykkfelt varierer forholdsvis langsomt (f.eks. der trykkfeltet kun er beskrevet i midten av cellene 174), og i slike anvendelser kan det være en enorm fordel (med hensyn til CPU-tid) med en grov representasjon.

[0031] I hvert fall i noen tradisjonelle grovgjøringsprosesser, dersom cellestørrelsen i gitteret endres, kan prosessen bygge opp hele gitteret på nytt, med utgangspunkt i det innledende målet med et søylegitter – å tillpasse til forkastningene som forefinnes innenfor den geologiske strukturen som blir modellert. I mange tilfeller kan slike grovgjøringsprosesser resultere i at én eller flere av søylene blir flyttet eller justert, slik at det grove gitteret ikke er en ekte representasjon av det fine gitteret. Med andre ord er ikke nodene i det forgrovede gitteret direkte sammenliknbare node for node med motsvarende noder i det fine gitteret. Siden det fine gitteret ikke er en høyere-ordens representasjon av problemet som løses på det grove gitteret, er sammenlikningen av simuleringsresultater (f.eks. strømningstrekk) i det grove gitteret kontra strømning i det underliggende fine gitteret i beste fall en tilnærming.

[0032] Utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse kan avhjelpe de ovenfor angitte uønskede aspektene ved tradisjonelle gittergrovgjøringsmetoder. Eksempelvis er figur 5 et flytdiagram som illustrerer en utførelsesform av et eksempel på prosess 200 i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse. Prosessen 200 kan bli utført av reservoarmodelleringspakken 150. I noen utførelsesformer omfatter prosessen 200 det å frembringe en forholdsvis finskala gittermodell (f.eks. GridA) ved 202. Frembringelsen av den forholdsvis finskala gittermodellen (ved 202) kan for eksempel omfatte det å generere og fylle en gittermodell med bruk av et tradisjonelt gittergenereringsverktøy (f.eks. Flogrid<®>, Petragrid, etc.), eller mate inn en allerede eksisterende eller tidligere opprettet modell. I noen utførelser kan cellene i den finskala gittermodellen frembragt ved 202 være dimensjonert for bruk med en geologisk modell (f.eks.25m x 25m x 0,5m, 25m x 25m x 6”, etc.) av det ønskede volumet.

[0033] Ved 204 kan én eller flere gittergrovgjøringsoperasjoner bli utført på den finskala gittermodellen for å frembringe et forgrovet gitter (f.eks. GridB). For eksempel viser figur 6 et representativt eksempel på en grovgjøringsoperasjon (eller arealgrovgjøringsoperasjon) innenfor en todimensjonal flate av gitterpunkter 240 som kan bli utført som del av grovgjøringsoperasjonene (ved 204). I dette eksempelet blir flere fine gitterceller 242 (ni i dette eksempelet) arealmessig forgrovet til én enkelt grov gittercelle 244. I alternative utførelser kan naturligvis et hvilket som helst annet antall celler 242 i det fine gitteret bli arealmessig forgrovet til én enkelt celle 244 i det grove gitteret. Ytterligere detaljer ved gjennomføring av gittergrovgjøringsoperasjonene er beskrevet for eksempel i den tidligere inntatte US-patentsøknaden {t.b.d.} med tittelen “Right Sizing Reservoir Models”, innlevert samtidig med denne den 6. mars 2009 under Attorney Docket No. SLB-0003-US. Som angitt over kan det forgrovede gitteret omfatte én eller flere forgrovede gitterceller som kan være definert av én eller flere komplekse firkanter (dvs.

“selvkryssende” eller “vrengte” celler).

[0034] Prosessen 200 innleder en splitte-delprosess ved 210. Mer spesifikt, i utførelsesformen vist i figur 5, blir én eller flere deler av det forgrovede gitteret identifisert for splitteoperasjoner ved 212. I noen utførelser kan hele det forgrovede gitteret (f.eks. GridB) bli identifisert for splitteoperasjoner (ved 212), mens i andre utførelser kun ønskede deler av det forgrovede gitteret (f.eks. langs forkastninger, grenseflater, etc.) blir identifisert.

[0035] Ved 214 mottas én eller flere splittingrelaterte innparametere. De splittingrelaterte innparametrene kan for eksempel være lest fra minne, eller kan være interaktivt matet inn av en bruker. Den ene eller de flere splittingrelaterte innparametrene anvendes av prosessen 200 for å dele opp firkanter definert av hvert sett av gittersøyler 180 som definerer cellene 174. I noen utførelser kan den ene eller de flere splittingrelaterte innparametrene være definert av to tall, ett for splitting i “I”-retning (eller “ISplit”) og et annet for splitting i “J”-retning (eller “JSplit”). For eksempel blir i et tilfelle der ISplit = 3 og JSplit = 8 hver firkant definert av et sett av gittersøyler 180 som definerer cellene 174 splittet (eller delt inn) inn i tjuefire mindre firkanter (eller underceller) (dvs. ISplit x JSplit = 24).

[0036] Alternativt kan i noen utførelser én enkelt parameter bli anvendt for splitting i både “I”-retning og “J”-retning. For eksempel viser figur 7 et eksempel på splitteoperasjon for to forskjellig formede firkanter 190A, 190B definert av gittersøyler 180 der én enkelt splittingsparameter er anvendt (ISplit = JSplit = 3). Mer spesifikt blir en irregulær firkant 190A (venstre side i figur 7) delt inn i ni mindre firkanter 192A med ytterligere gittersøyler 194A (i dette tilfellet fire) innsatt innenfor den irregulære firkanten 192A. Tilsvarende blir en regulær firkant 190B (høyre side i figur 7) delt inn i ni mindre firkanter 192B med ytterligere gittersøyler 194B innsatt innenfor den regulære firkanten 192B. Som vist i figur 7 kan, men trenger ikke “I”- og “J”-koordinatretningene være ortogonale.

[0037] Fortsatt med henvisning til figur 5 omfatter splitte-delprosessen 210, for hver celle som gjennomgår splitte-delprosessen 210, det å definere flere ytterligere søyler for oppdeling av cellene i flere underceller ved 215. Som angitt over kan antallet underceller innenfor hver celle bestemmes av splittinginnparametrene mottatt ved 214 (dvs. antall underceller = ISplit x JSplit).

[0038] Ved 216, for hver celle som gjennomgår splitte-delprosessen 210, blir en “delelinje” for cellen identifisert. For eksempel, som vist i figur 7, er den firkantede cellen 190B som gjennomgår splitte-delprosessen 210 generelt definert av fire gittersøyler 180 (eller mer spesifikt, toppnodene til fire gittersøyler 180) med følgende indekser: (i, j), (i+1, j), (i, j+1) og (i+1, j+1). Identifiseringen av delelinjen ved 216 analyserer lengden til “diagonalene” på tvers av cellene 190 (dvs. avstanden fra (i, j) til (i+1, j+1) og avstanden fra (i+1, j) til (i, j+1)), og velger den korteste av de to linjene (dersom det er en korteste) som delelinje (f.eks. delelinjen 196A i figur 7), eller velger ganske enkelt den ene av diagonalene som delelinje dersom de to diagonalene har samme lengde (f.eks. delelinjen 196B i figur 7).

[0039] Igjen med henvisning til figur 5, etter at delelinjene er identifisert ved 216, bestemmer splitte-delprosessen 210 om det vil bli dannet komplekse firkanter (eller komplekse underceller) under påfølgende splitteoperasjoner ved 218.

Bestemmelsen ved 218 kan omfatte det å bestemme om den ene eller de flere oppdelingsparametrene har én enkelt verdi. Mer spesifikt konkluderer bestemmelsen (ved 218) at komplekse firkanter ikke vil bli dannet under påfølgende splitteoperasjoner når ISplit = JSplit. Når ISplit ≠ Jsplit derimot, blir det bestemt ved 218 at komplekse firkanter (f.eks. rektangulær, konvekse, etc.) vil bli dannet (eller muligens vil bli dannet).

[0040] Dersom komplekse firkanter ikke vil bli dannet (ved 218), blir da ved 220 én eller flere av de nytillagte ytterligere søylene ved 215 (f.eks. ytterligere søyler 194 i figur 7) tvunget til å ligge på delelinjen (f.eks. delelinjen(e) 196 i figur 7) slik at det dannes “delesøyler”. I noen utførelser er de ytterligere søylene som tvinges til å ligge på delelinjen de som ville ligget på delelinjen for en kvadratisk celle.

[0041] Alternativt, dersom komplekse firkanter vil (eller kan) bli dannet (ved 218), blir det da, ved 222, foretatt en justering av undercellene med sidekanter som krysser delelinjen. Mer spesifikt kan justeringen (ved 222) omfatte det å beregne av avstanden langs en relevant koordinatlinje fra hjørnepunktene (dvs. fra de ytterligere søylene 194) i den kryssende undercellen til delelinjen, bestemme hvilket hjørnepunkt som er nærmest delelinjen (eller vil måtte flyttes kortest avstand for å sammenfalle med delelinjen), og så flytte det nærmeste hjørnepunktet opp på delelinjen for å danne den ene eller de flere “delesøylene”. Justeringene (ved 222) kan tjenlig hindre “vrengte” underceller, og kan tjenlig redusere eller minimere forholdet mellom volumene til naboceller.

[0042] Som også er vist i figur 5 blir ved 224 de ytterligere søylene 194 med “sidekantindekser” (*, 0), (0, *), (ISplit, *) og (*, JSplit) tvunget til å ligge langs sidekantene til den opprinnelige firkanten (f.eks. firkanten 190 i figur 6) dannet av de opprinnelige søylene 180 i gittermodellen (der * = 0, 1, 2, etc. indeksert fra det grove gitterets hjørnepunkter). Ved 226 blir de resterende ytterligere gittersøylene 194 dannet ved krysningspunktene mellom linjene som går mellom sidekantsøylene (definert ved 224) og delesøylene dannet langs delelinjen (definert ved 220 eller 222).

[0043] Ved 228 blir det bestemt hvorvidt splitteoperasjoner er ferdig. Dersom én eller flere deler av gitteret angitt for splitting (identifisert ved 212) enda ikke har gjennomgått splitteoperasjoner, returnerer splitte-delprosessen 210 til 214, og gjentar operasjonene 214 til 228 inntil alle ønskede deler har gjennomgått splitteoperasjoner.

[0044] Når det blir bestemt (ved 228) at splitteoperasjoner er ferdig, bestemmer prosessen 200 om alle gittergrovgjøringsoperasjoner er ferdige ved 230. Hvilke som helst passende metoder for å bestemme om gittergrovgjøringsoperasjoner er ferdige kan anvendes. For eksempel kan i noen utførelser det å bestemme om splitteoperasjoner er ferdige omfatte det å suksessivt oppskalere (og/eller resample) egenskaper fra den finskala gittermodellen (eller den foregående versjonen av den forgrovede gittermodellen) til den mest nyeste versjonen av gittermodellen, og sammenlikne ett eller flere strømningsfelter eller geologiske trekk i den oppskalerte gittermodellen med motsvarende trekk i den finskala gittermodellen inntil en uakseptabel divergens eller “avdrift” blir oppdaget. For eksempel blir i noen utførelser en vertikal permeabilitet Kv beregnet fra et geologisk permeabilitetsforholdskonsept (vertikal permeabilitet Kv over horisontal permeabilitet Kh). Andre variabler eller trekk som kan bli beregnet omfatter for eksempel hydrokarbonreserver, sand (eller facies), NetGross-andel, bergartstypeklasser/-andeler, Kv, dynamiske egenskaper eller hvilke som helst andre passende variabler. Metoder for å bstemme hvorvidt gittergrovgjøringsoperasjoner er ferdig ved 230 er beskrevet mer detaljert i den ovenfor innlemmede US-patentsøknaden {t.b.d.} med tittelen “Right Sizing Reservoir Models”, innlevert samtidig med denne søknaden den 6. mars 2009 under Attorney Docket No. SLB-0003-US. Naturligvis kan andre passende kvantitative eller kvalitative metoder bli anvendt for å bestemme om gittergrovgjøringsoperasjoner er ferdig.

[0045] Dersom gittergrovgjøringsoperasjoner ikke er ferdig (ved 230), returnerer prosessen 200 til 204 og gjentar de ovenfor beskrevne grovgjørings- og splitteoperasjonene 204 til 228. Dersom derimot gitteret blir bestemt å være tilstrekkelig forgrovet (ved 230), kan prosessen 200 mate ut det passende forgrovede gitteret for simuleringer ved 232, og simuleringer kan bli utført (f.eks. reservoarsimuleringer, etc.) ved 234.

[0046] Det vil forstås at fremgangsmåter og systemer i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse kan gi store fordeler. I hvert fall noen av disse fordelene vil forstås etter en kort gjennomgang av noen uønskede aspekter en kan møte på ved bruk av tradisjonelle prosesser.

[0047] For eksempel, i hvert fall i noen tradisjonelle prosesser, kan en randbetingelse langs en reservoargrenseflate (f.eks. ingen strømning eller akvifer trykkstøtte) i et reservoarsimuleringsprogram kun anvendes etter (eller under) gjennomføring av en fluidstrømningssimulering i reservoaret. I slike tilfeller kan randbetingelsen (f.eks. ingen bevegelse av bunnen eller sidene i en geomekanisk simulator) måtte bli anvendt “i en avstand”, noe som fører til mulige feil eller mislykkede simuleringer ved bruk av tradisjonelle søylebaserte gittergenereringsmetoder. Mer spesifikt kan et tradisjonelt søylegitter for et reservoar kreve at kun reservoarstrømningsranden blir tatt hensyn til, slik at søyler utenfor randlinjen typisk er udefinert og kan befinne seg hvor som helst i rommet (omfattende inne i det definerte reservoaret) – disse søylene kan ikke bli redefinert på en enkel måte. Videre, dersom en ny reservoargrense blir generert “i en avstand” og en tradisjonell søylebasert gittergenereringsalgoritme blir anvendt, kan alle søyler bli generert og derfor kan ikke søyler i den opprinnelige reservoarmodellen garanteres å forbli på samme sted. Dette kan være en konsekvens av gittergenerering til geologien uten hensyn til det allerede eksisterende reservoargitteret.

[0048] Utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse kan i hvert fall delvis avhjelpe de uønskede aspektene ved tradisjonelle metoder. For eksempel kan teknikker ifølge foreliggende oppfinnelse sikre at gittersøyler ikke blir trivielt definert, og kan redusere eller fjerne mulige forekomster av såkalte “selvkryssende” eller “vrengte” celler som kan forårsake feil eller sammenbrudd i simuleringen. Videre kan teknikker ifølge foreliggende oppfinnelse automatisk hindre forekomst av vrengte celler, og dermed redusere eller fjerne ressurskrevende manuelle aktiviteter som var nødvendig for identifisering og fjerning av vrengte celler ved bruk av tradisjonelle prosesser.

[0049] I tillegg kan utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse påtvinge at søylegittere ved cellehjørner bevarer sin posisjon, og således sikre at det resulterende forgrovede gitteret vil være sammenliknbart node for node med det underliggende fine gitteret.

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan således i stor grad lette sammenlikning av simuleringsresultater på et grovt gitter kontra på det underliggende fine gitteret.

[0050] Det vil forstås at, i hvert fall i noen utførelser, fremgangsmåter og systemer i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse kan anvendes for å utforme en gittermodell for senere integrering i et større gitter, for eksempel for geomekaniske simuleringer. I slike utførelser kan gitteret som skal integreres være egnet for reservoarsimuleringer, men kan tjenlig være forholdsvis tett besatt (alle I,J-søyler definert) slik at det på behørig måte kan integreres i et større, forholdsvis fint gitter (f.eks. for geomekaniske simuleringer). Reservoarsimuleringsgitteret kan imidlertid tjenlig måtte forbli uendret (eller ikke bli flyttet på, eller ikke bli justert) i dette nye gitteret, slik at en koblet geomekanisk/strømningssimulering kan være direkte sammenliknbar med simuleringen av strømning alene.

[0051] For eksempel er figur 8 et flytdiagram av en annen utførelsesform av et eksempel på prosess 250 i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse. I noen utførelser kan prosessen 250 bli utført av reservoarmodelleringspakken 150. Det vil forstås at mange av operasjonene involvert i prosessen 250 kan være hovedsakelig tilsvarende de beskrevet over i forbindelse med prosessen 200 vist i figur 5, og derfor vil kun en kort beskrivelse av slike operasjoner bli gitt nedenfor av plasshensyn.

[0052] Som vist i figur 87 omfatter i noen utførelser prosessen 250 det å frrembringe et første gitter som et annet gitter vil bli integrert i ved 252. For eksempel kan det første gitteret være en forholdsvis finskala gittermodell (f.eks. GridA) egnet for geologiske simuleringer. I noen utførelser kan det å frrembringe det første gitteret (ved 252) omfatte det å hente inn eller motta et allerede eksisterende gitter, eller generere et helt nytt gitter.

[0053] Tilsvarende blir ved 254 et andre gitter frembragt. I noen utførelser kan det andre gitteret være en forholdsvis grovskala gittermodell egnet for å utføre reservoarsimuleringer. Det å frembringe det andre gitteret (ved 254) kan omfatte det å hente inn eller motta et allerede eksisterende gitter, eller generere et helt nytt gitter.

[0054] Prosessen 250 innleder en integrerings-delprosess ved 260. Mer spesifikt blir ved 262 én eller flere grenseflater i det andre gitteret identifisert for splitteoperasjoner. Den ene eller de flere grenseflatene kan ligge utenfor kontakten(e) mellom det andre gitteret og det første gitteret når det andre gitteret blir integrert i det første gitteret. For eksempel viser figur 9 et bilde av et eksempel på reservoarsimuleringsgitter 300 (i lyse farger) omgitt av en tilnærmet rektangulær grenseflate 302. Den ene eller de flere grenseflatene kan (men trenger ikke) ha kvadratiske eller rektangulære sidekanter. I noen utførelser blir grenseflatene interaktivt identifisert av en bruker, mens i andre utførelser, grenseglatene kan bli automatisk eller delvis automatisk identifisert.

[0055] Ved 264 blir gittersøylene fra det andre gitteret kopiert inn i et nytt (eller integrert) gitter (f.eks. på det nye området integrert i det første gitteret). Ved 266 blir gittersøyler fra det første gitteret som forefinnes mellom den ene eller de flere grenseflatene (definert ved 262) og det andre gitteret (definert ved 254) spredt (eller forgrovet) med bruk av én eller flere av operasjonene beskrevet over i forbindelse med prosessen 200 vist i figur 5. Mer spesifikt omfatter i noen utførelser det å spre (ved 266) gittersøyler mellom grenseflatene og det nye (eller integrerte) gitteret ett eller flere aspekter ved splitte-delprosessen 210 beskrevet over og vist i figur 5. Dybdeverdier (for et komplett hjørnepunktproblem) blir tilordnet til de tillagte gittersøylene (ved 266) ved å anvende en dybdeutstrekning av reservoaret innledningsvis uniformt fordelt ved 268.

[0056] Fortsatt med henvisning til figur 8 blir, ved 270, en iterativ “relaksasjon” av de nye søylene utført. I noen utførelser kan relaksasjonen (ved 270) bli utført ved å ta et 5-punkts skjema (dvs. en søyle og dens fire nærmeste naboer i I og J). I alternative utførelser kan et 9-punkts skjema bli anvendt som innbefatter elementene i 5-punkts-skjemaet i tillegg til diagonale naboer. I 5-punkts-skjemaet blir (x,y)-posisjonen til søylen “relaksert” ved å flytte søylen til gjennomsnittet av naboene (dvs. sentrert), og hjørnepunktdypet blir justert tilsvarende.

[0057] Figur 9 viser et representativt eksempel på iterativt relakserte søyler 304 beliggende nær ved én eller flere deler av det integrerte reservoargitteret 300. Merk at for hjørnenes (x,y)-posisjon er fast, og også at alle egenskaper (x,y,z) er faste for søyler fra det allerede eksisterende gitteret. Den iterative relaksasjonen ved 270 kan bli utført et hvilket som helst passende antall iterasjoner (f.eks.5 iterasjoner) og kan resultere i at lagtykkelsene domineres av lagtykkelsene ved reservoargrensen og de nye pillarposisjonene defineres av de beordrede hjørnene og det eksisterende reservoargitteret, og med det føre til like volumer i naboceller.

[0058] Som også er vist i figur 8 blir en bestemmelse gjort ved 272 for å avgjøre om prosessen med å integrere det andre gitteret i det første gitteret er ferdig. Hvis ikke, kan integrerings-delprosessen 260 gjenta én eller flere deler av integreringsdelprosessen 260 (f.eks. operasjonene 264 til 272) inntil integreringsoperasjonene er ferdige. Når integreringen er ferdig, kan prosessen 250 mate ut et kombinert (eller integrert) gitter egnet til utførelse av simuleringer ved 274. Simuleringer (f.eks. kombinerte geomekaniske simuleringer og reservoarsimuleringer) kan bli utført ved 276.

[0059] Som beskrevet mer i detalj over kan utførelsesformer av systemene og fremgangsmåtene for gitterintegrering ifølge foreliggende oppfinnelse tjenlig redusere eller fjerne mulige forekomster av “selvkryssende” eller “vrengte” celler, og kan tilveiebringe forgrovede gittermodeller der resultater fra rene reservoarsimuleringer kan bli sammenliknet node for node med resultater fra geomekaniske/reservoarsimuleringer. Likeledes kan systemene og fremgangsmåtene for gitterintegrering tjenlig bidra til å gi like volumer i naboceller langs grenseflater mellom et integrert reservoarsimuleringsgitter og et omkringliggende geologisk modelleringsgitter. Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan således redusere kostnader forbundet med utførelse av simuleringer, kan i stor grad lette sammenlikning av simuleringsresultater på et grovt gitter kontra på det underliggende fine gitteret, og kan forbedre simuleringsnøyaktighet ved å redusere forholdet mellom cellevolumet til naboceller.

[0060] Selv om utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter i overensstemmelse med idéene i foreliggende oppfinnelse er beskrevet med en ordlyd som er spesifikk for oppbygningsmessige trekk og/eller fremgangsmåter, må det forstås at gjenstanden ifølge de vedføyde kravene ikke nødvendigvis er begrenset til de konkrete trekkene eller fremgangsmåtene beskrevet. Tvert imot er de konkrete trekkene og fremgangsmåtene beskrevet som eksempler på utførelser av integrering av datastyrt modellering og kunnskap i et selvlærende, resonnerende verktøy.

Claims

PATENTKRAV

1. Fremgangsmåte for grovgjøring og splitting av gittere (170),

k a r a k t e r i s e r t v ed at den omfatter det å:

frembringe et gitter (170) med flere gittersøyler (180); og

utføre én eller flere splitteoperasjoner på i hvert fall en del av gitteret (170) for å øke gittertettheten innenfor nevnte del av gitteret (170), der de flere gittersøylene (180) innenfor nevnte del av gitteret (170) tvinges til å beholde sine posisjoner under den ene eller de flere splitteoperasjonene;

der det å utføre én eller flere splitteoperasjoner på i hvert fall en del av gitteret (170) omfatter det å:

definere flere ytterligere søyler (194) ved å dele opp den ene eller de flere cellene (174) i nevnte del av gitteret (170) i flere underceller med bruk av én eller flere oppdelingsparametre; og

tvinge ytterligere gittersøyler (194) med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler (180); der det å tvinge ytterligere gittersøyler (194) med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler (180) omfatter det å:

tvinge ytterligere gittersøyler (194) med kantindekser som omfatter minst én av (*, 0), (0, *), (ISplit, *) og (*, JSplit) til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler (180), der * angir en heltallsverdi innenfor et område fra og med 0 til og med ISplit eller fra og med 0 til og med JSplit.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det å definere flere ytterligere søyler (194) omfatter det å:

identifisere en delelinje (196) for hver av den ene eller de flere cellene (174) i nevnte del av gitteret (170);

bestemme hvorvidt komplekse firkanter vil bli dannet av den ene eller de flere oppdelingsparametrene;

når komplekse firkanter ikke vil bli dannet, tvinge én eller flere ytterligere søyler (194) til å ligge på delelinjen (196);

ellers, justere én eller flere ytterligere gittersøyler (194) i undercellene som har sidekanter som krysser delelinjen (196) til hver celle (174);

danne resterende ytterligere søyler (194) basert på ytterligere gittersøyler (194) langs sidekanter og langs delelinjer (196) for opprinnelige firkanter.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende det å:

bestemme hvorvidt den ene eller de flere splitteoperasjonene er ferdige; og når den ene eller de flere splitteoperasjonene bestemmes å være ferdige, utføre én eller flere simuleringer med bruk av gitteret (170).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der det å bestemme hvorvidt gitterjusteringsoperasjoner er ferdige omfatter det å:

bedømme om ett eller flere trekk i uakseptabel grad har fjernet seg fra ett eller flere tilhørende trekk ved det opprinnelige gitteret (170).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, videre omfattende det å: sammenlikne ett eller flere simuleringsresultater beregnet med bruk av det justerte gitteret node for node med ett eller flere motsvarende simuleringsresultater beregnet med bruk av det opprinnelige gitteret (170).

6. Fremgangsmåte for grovgjøring og splitting av gittere (170),

k a r a k t e r i s e r t v ed at den omfatter det å:

frembringe et gitter (170) med flere gittersøyler (180);

identifisere én eller flere oppdelingsparametre for oppdeling av én eller flere celler (174) dannet av de flere gittersøylene (180) i flere underceller;

identifisere en delelinje (196) for hver av den ene eller de flere cellene (174);

definere flere ytterligere søyler (194) ved å dele opp den ene eller de flere cellene (174) i flere underceller med bruk av den ene eller de flere oppdelingsparametrene;

bestemme hvorvidt komplekse firkanter blir dannet av den ene eller de flere oppdelingsparametrene;

ellers, justere én eller flere ytterligere gittersøyler (194) i undercellene med sidekanter som krysser delelinjen (196) til hver celle (174); tvinge ytterligere gittersøyler (194) med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler (180); og danne resterende ytterligere søyler (194) basert på ytterligere gittersøyler (194) langs sidekanter og langs delelinjer (196) for opprinnelige firkanter;

der det å justere én eller flere ytterligere gittersøyler (194) i undercellene som har sidekanter som krysser delelinjen (196) til hver celle (174) omfatter det å:

beregne avstanden langs en relevant koordinatlinje fra hjørnepunkter i den kryssende undercellen til delelinjen (196);

bestemme hvilket hjørnepunkt som er nærmest delelinjen (196); og flytte det nærmeste hjørnepunktet opp på delelinjen (196);

der det å tvinge ytterligere gittersøyler (194) med kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler (180) omfatter det å:

tvinge ytterligere gittersøyler (194) som har kantindekser som omfatter minst én av (*, 0), (0, *), (ISplit, *) og (*, JSplit) til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av opprinnelige gittersøyler (180), der * angir en heltallverdi innenfor området fra og med 0 til og med ISplit eller fra og med 0 til og med JSplit.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å frembringe et gitter (170) med flere gittersøyler (180) omfatter:

minst én av generere gitteret (170) med bruk av et gittergenereringsprogram eller motta et allerede eksisterende gitter.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å identifisere én eller flere oppdelingsparametre for oppdeling av én eller flere celler (174) dannet av de flere gittersøylene (180) i flere underceller omfatter:

minst én av å motta én eller flere oppdelingsparametre fra et minne eller motta én eller flere oppdelingsparametre interaktivt fra en bruker.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å identifisere en delelinje (196) for hver av den ene eller de flere cellene (174) omfatter det å:

analysere lengden til flere diagonaler som strekker seg over den ene eller de flere cellene (174) dannet av de opprinnelige gittersøylene (180); og

velge den korteste av diagonalene som delelinje (196).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å bestemme hvorvidt komplekse firkanter blir dannet av den ene eller de flere oppdelingsparametrene omfatter det å:

bestemme hvorvidt den ene eller de flere oppdelingsparametrene har én og samme verdi.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å tvinge én eller flere ytterligere søyler (194) til å ligge på delelinjen (196) omfatter det å:

tvinge én eller flere ytterligere søyler (194) til å ligge på delelinjen (196) som ville ha ligget på delelinjen (196) til en kvadratisk celle.

12. Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier som inneholder datamaskinlesbare instruksjoner som, når de blir eksekvert, utfører en fremgangsmåte for å integrere et andre gitter (GridB) innenfor et første gitter (GridA), der fremgangsmåten omfatter det å:

integrere det andre gitteret (GridB) i en ønsket posisjon innenfor det første gitteret (GridA);

identifisere én eller flere grenseflater rundt det integrerte andre gitteret (gridB) for å utføre én eller flere splitteoperasjoner; og

utføre én eller flere splitteoperasjoner på flere gittersøyler (180) i det første gitteret (GridA) som forefinnes mellom den ene eller de flere grenseflatene og det integrerte andre gitteret (GridB), der de flere gittersøylene (180) som gjennomgår den ene eller de flere splitteoperasjonene tvinges til å beholde sin i posisjon under den ene eller de flere splitteoperasjonene.

13. Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier ifølge krav 12, der det å utføre én eller flere splitteoperasjoner omfatter det å:

definere flere ytterligere søyler (194) ved å dele opp én eller flere celler (174) dannet av de flere gittersøylene (180) som gjennomgår den ene eller de flere splitteoperasjonene i flere underceller med bruk av én eller flere oppdelingsparametre; og

tvinge ytterligere gittersøyler (194) som har kantindekser til å ligge langs sidekanter av opprinnelige firkanter dannet av de flere gittersøylene (180).

14. Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier ifølge krav 13, der det å utføre én eller flere splitteoperasjoner videre omfatter det å:

identifisere en delelinje (196) for hver av den ene eller de flere cellene (174) definert av de flere gittersøylene (180) som gjennomgår den ene eller de flere splitteoperasjonene;

15. Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier ifølge krav 13, der det å utføre én eller flere splitteoperasjoner videre omfatter det å:

tilordne dybdeverdier til de ytterligere gittersøylene (194); og

iterativt relaksere de ytterligere gittersøylene (194).

16. Ett eller flere datamaskinlesbare lagringsmedier ifølge krav 15, der det å iterativt relaksere de ytterligere gittersøylene (194) omfatter det å:

flytte posisjonen til hver gitterpillar som ikke ligger på noen sidekant til en gjennomsnittsposisjon basert på posisjoner til flere vedsidenliggende gittersøyler.