NO344676B1 - Måling av formasjonsporøsitet ved bruk av en enkelt gammastråledetektor - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

[0001] Denne oppfinnelsen vedrører generelt verktøy for logging av olje- og gassbrønner. Mer spesielt vedrører denne oppfinnelsen verktøy for måling av porøsitet i bergartsformasjoner ved hjelp av gammastrålesignaler som dannes når nøytroner utsendt av en pulset nøytronkilde vekselvirker med materialene rundt verktøyet og med materialet i selve verktøyet. Denne oppfinnelsen vedrører et nøytronporøsitetsverktøy som anvender én enkelt gammastråledetektor dekket med nøytronabsorberende materiale, så som isotopen B<10>, for porøsitetsmålingene.

[0002] Ved produksjon av petroleum og hydrokarbon kan det være ønskelig å kjenne porøsiteten til undergrunnsformasjonen som inneholder hydrokarbonreservene.

Kunnskap om porøsitet kan anvendes for å beregne oljemetningen og således volumet av olje som forefinnes i reservoaret. Kunnskap om nøyaktige porøsitetsverdier er spesielt nyttig i eldre oljebrønner hvor porøsitetsinformasjon avledet fra åpenhulls porøsitetslogger enten er utilstrekkelig eller ikke finnes. Denne porøsitetsinformasjonen er nyttig for å bestemme gjenværende olje i reservoaret og for å avgjøre om den gjenværende oljen i reservoaret rettferdiggjør bruk av metoder for å øke utvinningen. Porøsitetsinformasjon er også nyttig for å identifisere oppihulls gasssoner og skjelne mellom lavporøsitets væske og gass.

[0003] Det finnes en rekke forskjellige verktøy som gjør det mulig å bestemme reservoarets porøsitet. De fleste av disse verktøyene er virkningsfulle for å bestemme reservoarets porøsitet rundt brønnhullet hvor verktøyet kjøres. Det finnes anordninger kan anvendes med fôrede hull så vel som med åpne hull. Et fellestrekk ved disse kjente verktøyene er nødvendigheten av å ha minst to nøytrondetektorer. US-patent 3,413,470 vedrører en epitermisk nøytron- og gammastråledetektor omfattende et nøytron-gammastråle-reagerende materiale anordnet mellom to gammastråledetektorer. Det nøytron-gammastråle-reagerende materialet har en resonanstopp for reaksjon med nøytroner fra epitermisk energi. Et enkelt skjold som har et tverrsnitt med relativ lav absorberingsevne for gammastråler og epitermisk nøytroner og et tverrsnitt med høy absorberingsevne for termiske nøytroner, omgir det nøytrongammastråle-reagerende materialet og de to gammastråledetektorene. Foreliggende oppfinnelse er rettet mot et verktøy der én enkelt gammastråledetektor blir anvendt for å estimere formasjonsporøsitet.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

[0004] Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav. En utførelsesform av oppfinnelsen er en fremgangsmåte for evaluering av en grunnformasjon. Fremgangsmåten omfatter å: frembringe en angivelse av porøsitet i grunnformasjonen ved hjelp av gammastråler målt av én enkelt gammastråledetektor, hvor grunnformasjonen har blitt bestrålt av en nøytronkilde og gammastråledetektoren er belagt med et nøytronabsorberende materiale.

[0005] En annen utførelsesform av oppfinnelsen er et apparat innrettet for å evaluere en undergrunnsformasjon innenfra et brønnhull. Apparatet innbefatter: en pulset nøytronkilde innrettet for å bli fraktet i brønnhullet og bestråle grunnformasjonen; én enkelt gammastråledetektor belagt med et nøytronabsorberende materiale og innrettet for å måle gammastråler generert som følge av bestrålingen; og en prosessor innrettet for å anvende de målte gammastrålene for å frembringe en angivelse av en porøsitet i grunnformasjonen.

[0006] En annen utførelsesform av oppfinnelsen er et ikke-volatilt datamaskinlesbart mediumprodukt som inneholder instruksjoner som når de leses av en prosessor, bevirker prosessoren til å utføre en fremgangsmåte, fremgangsmåten omfattende å frembringe en angivelse av en porøsitet i en grunnformasjon ved hjelp av gammastråler målt av én enkelt gammastråledetektor, hvor grunnformasjonen har blitt bestrålt av en nøytronkilde og den ene gammastråledetektoren er belagt med et nøytronabsorberende materiale.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

[0007] Foreliggende oppfinnelse vil best forstås ved å henvise til de vedlagte figurene, der like henvisningstall henviser til like elementer og der:

Figur 1 er et skjematisk oversiktsdiagram av et kjernebrønnloggingssystem ifølge foreliggende oppfinnelse;

Figur 2 illustrerer en kjent fremgangsmåte for bestemmelse av formasjonsporøsitet ved hjelp av to nøytrondetektorer;

Figur 3 illustrerer en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse der én enkelt gammastråledetektor med en kledning av B<10>blir anvendt;

Figur 4 viser et eksempel på et innfangningsgammastrålespektrum målt av en nær (SS) detektor med en kledning av B<10>og en fjern (LS) detektor med en kledning av B<10>;

Figur 5 viser et plott av forholdet RBtoHmellom "B"-maksimalintensiteten og H-maksimalintensiteten for kalkstein med forskjellig porøsitet;

Figur 6 viser et plott av forholdet RBtoHmellom "B"-maksimalintensiteten og H-maksimalintensiteten for sandstein med forskjellig porøsitet; og

Figur 7 viser et plott av forholdet RBtoHmellom "B"-maksimalintensiteten og H-maksimalintensiteten for en tett kalkstein som funksjon av borehullsdiameter.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

[0008] Systemet vist i figur 1 er et system for logging basert på bruk av en pulset nøytrongenerator ifølge foreliggende oppfinnelse. En brønn 10 gjennomtrenger jordens overflate og kan, men trenger ikke være fôret avhengig av den spesifikke brønnen som undersøkes. Inne i brønnen 10 er det utplassert et nedihulls brønnloggingsinstrument 12. Systemet illustrert i figur 1 er et mikroprosessorbasert kjernebrønnloggingssystem som anvender flerkanals skalaanalyse for å bestemme tidsfordelingene av de detekterte gammastrålene. I kjent teknikk innbefatter brønnloggingsinstrumentet 12 en XLS-(eXtra-Long Spaced)-detektor 17, en LS-(Long-Spaced)-detektor 14, en SS-(Short-Spaced)-detektor 16 og en pulset nøytronkilde 18.

Prinsippene i loggingen vil først bli beskrevet med hensyn til denne kjente teknikken. I én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, som vil bli beskrevet nedenfor, anvendes kun én enkelt detektor. I kjent teknikk består XLS-, LS- og SS-detektorene 17, 14 og 16 av et passende materiale, så som vismut-germanat-(BGO)-krystaller eller natriumjodid (NaI) koblet til fotomultiplikatorrør. For å beskytte detektorsystemene mot de høye temperaturene som møtes i borehull kan detektorsystemet være anordnet i en Dewar-type flaske. Denne spesifikke kilde- og flaskeløsningen er kun et eksempel, og skal ikke forstås som en begrensning. I én utførelsesform av oppfinnelsen omfatter kilden 18 videre en pulset nøytronkilde som anvender en D-T-reaksjon, hvor deuteriumioner akselereres inn i et tritium-mål og med det genererer nøytroner med energier på omtrent 14 MeV. Denne bestemte typen kilde er kun ment som et eksempel og skal ikke forstås som en begrensning. Glødestrømmen og akseleratorspenningen tilføres til kilden 18 gjennom en kraftforsyning 15. En kabel 20 henger opp instrumentet 12 i brønnen 10 og inneholder de nødvendige ledere for elektrisk sammenkobling av instrumentet 12 med apparatet på overflaten.

Anordningen av den enkeltstående detektoren i foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

[0009] Utmatingene fra XLS-, LS- og SS-detektorene 17, 14 og 16 kan være koblet til et detektorkort 22, som kan forsterke disse utmatingene og sammenlikner dem med et justerbart diskriminatornivå for gjennomgang til en kanalgenerator 26. Kanalgeneratoren 26 kan være en komponent i en flerkanalskala-(MCS - Multi-Channel Scale)-enhet 24 som videre innbefatter en spektrumakkumulator 28 og en sentralprosesseringsenhet (CPU) 30. MCS-enheten 24 akkumulerer spektraldata i spektrumakkumulatoren 28 ved å anvende et kanalnummer generert av kanalgeneratoren 26 og assosiert med en puls som en adresse til et minnelagringssted. Etter at alle kanalene har fått sine data akkumulert, leser CPU 30 spekteret, eller en samling av data fra alle kanalene, og sender dataene til et modem 32 som er koblet til kabelen 20 for overføring av dataene over en kommunikasjonsforbindelse til overflateapparatet. Kanalgeneratoren 26 genererer også synkroniseringssignaler som styrer pulsfrekvensen til kilden 18, og ytterligere funksjoner i CPU 30 gjennom kommunikasjon av styrekommandoer som definerer bestemte driftsparametere for instrumentet 12, herunder diskriminatornivåene til detektorkortet 22 og glødestrømmen og akseleratorspenningen som tilføres til kilden 18 av kraftforsyningen 15.

[0010] Overflateapparatet kan innbefatte en masterstyringsenhet 34 koblet til kabelen 20 for å hente ut data fra instrumentet 12 og for å sende kommandosignaler til instrumentet 12. Masterstyringsenheten 34 kan innbefatte en prosessor. I noen utførelsesformer kan prosessoren være atskilt fra masterstyringsenheten 34. Overflateapparatet kan innbefatte en dybdestyringsenhet 36 som kan være innrettet for å gi signaler til masterstyringsenheten 34 som angir bevegelsen til instrumentet 12 inne i brønnen 10. Systemoperatøren kan aksessere masterstyringsenheten 34 for å la systemoperatøren gi valgt innmating for loggeoperasjonen som skal utføres av systemet. En fremvisningsenhet 40 og en masselagringsenhet 44 er også koblet til masterstyringsenheten 34. Hovedformålet med fremvisningsenheten 40 er å gi visuelle angivelser av de genererte loggdataene samt systemdriftsdata. Lagringsenheten 44 er tilveiebragt for lagring av loggdata generert av systemet og for fremhenting av lagrede data og systemdriftsprogrammer. En satellittforbindelse kan være tilveiebragt for å sende ut data og/eller motta instruksjoner fra en fjernlokasjon.

[0011] I en brønnloggingsoperasjon, så som den illustrert av figur 1, sender masterstyringsenheten 34 innledningsvis systemdriftsprogrammer og kommandosignaler som skal kjøres/iverksettes av CPU 30, der disse programmene og signalene er knyttet til den aktuelle brønnloggingsoperasjonen. Instrumentet 12 blir så bevirket til å bevege seg gjennom brønnen 10 på en tradisjonell måte, mens kilden 18 pulseres som reaksjon på synkroniseringssignaler fra kanalgeneratoren 26. Kilden 18 pulseres typisk med en frekvens på 1000 utbrudd/sekund (1 KHz). Dette gjør i sin tur at et utbrudd av høyenerginøytroner i størrelsesorden 14 MeV sendes inn i den omkringliggende formasjonen som skal undersøkes. Denne populasjonen av høyenerginøytroner som sendes inn i formasjonen vil forårsake generering av gammastråler i formasjonen som ved ulike tidspunkter vil treffe XLS-, LS- og SS-detektorene 17, 14 og 16. Etter hvert som hver gammastråle således treffer krystallfotomultiplikatorrøranordningen i detektorene 17, 14 og 16 kan en spenningspuls med en amplitude som er relatert til energien i den aktuelle gammastrålen bli levert til detektorkortet 22. Det minnes om at detektorkortet 22 forsterker hver puls og sammenlikner den med et justerbart diskriminatornivå, typisk satt til en verdi svarende til omtrent 100 KeV. Dersom en puls har en amplitude svarende til en energi på minst omtrent 100 KeV, blir spenningspulsen omdannet til et digitalt signal og sendt videre til kanalgeneratoren 26 i MCS-enheten 24. Høyenerginøytronene utsendt av kilden skaper gammastrålesignaler gjennom uelastisk spredning.

Nøytroner utsendt av kilden vekselvirker også med kjerner i den omkringliggende formasjonen gjennom elastisk spredning, og taper energi som følge av dette. Når nøytronenergien blir av størrelsesorden kT etter flere elastiske vekselvirkninger, kan disse termaliserte nøytronene bli fanget inn av kjerner i materialet rundt og innfangningsgammastråler kan bli sendt ut. Gammastrålespekteret som måles av verktøyet beskrevet over mellom 2 nøytronutbrudd er hovedsakelig bestående av gammastråler utsendt ved innfangningsreaksjoner og kalles innfangningsgammastrålespekteret.

[0012] I tillegg, som vil være kjent for fagmannen, kan mange av funksjonene til komponentene beskrevet i forbindelse med figur 1 bli utført av en prosessor. Det skal også bemerkes at systemet beskrevet i figur 1 involverer transport av loggeanordningen 12 inn i brønnen 10 på en kabel. Imidlertid er det tenkelig at loggeanordningen 12 kan være del av en måling-under-boring-(MWD)-bunnhullsenhet som fraktes inn i borehullet av et borerør, så som en borestreng eller kveilrør. Videre skal det bemerkes at figur 1 illustrerer et verktøy i et åpent hull. Fremgangsmåten og apparatet er like velegnet for bruk i forede hull.

[0013] Med støtte i figur 2 vil prinsippene til en kjent anordning for porøsitetsmåling bli beskrevet. Anordningen innbefatter en kilde for hurtige nøytroner 18, som enten kan være en kjemisk nøytronkilde eller en pulset nøytrongenerator. Anordningen har en nær (SS) nøytrondetektor 16 i en avstand Z·, fra kilden 18 og en tjern (LS) nøytrondetektor 14 i en avstand Z2fra kilden 18. Disse detektorene 14, 16 utfører målingene av hovedsakelig termisk nøytron-komponent av nøytronfluks som går gjennom arealene 216 (for SS-detektoren) og 214 (for LS-detektoren), og denne komponenten er proporsjonal med telleraten målt av hver detektor. Forholdet mellom tellerater målt av SS- og LS-detektorene anvendes for å bestemme formasjonsporøsitet. Dette forholdet R kan beskrives av formelen:

hvor

R - forholdet mellom tellerater;

CRxx - tellerate;

FTNxx - fluks av nøytroner som går gjennom detektoren;

n(zx) - konsentrasjon av termiske nøytroner i punktet Zx; og

f(p) - formasjonsporøsitetsfunksjon.

[0014] Figur 3 viser en illustrasjon av anordningen ifølge én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Verktøyet 12 innbefatter kilde for hurtige nøytroner 18, så som en pulset nøytrongenerator. Gammastråledetektoren 314 står i en avstand Z0fra kilden 18. Detektoren 314 er dekket av et B<10>-lag 316 som er tykt nok til å absorbere mer enn 99% av termiske nøytroner som passerer gjennom detektoren. Nøytron -B<10>-reaksjonen beskrives av (2);

hvor totalverdien til reaksjonstverrsnittet σ er for de termiske nøytronene med energi En= 0,025 eV.

[0015] Reaksjonen (2) forårsaker utsending av gammastråler med EY=0,478 MeV. Som følge av dette inneholder innfangningsgammastrålespekteret målt av detektoren 314 i et slikt verktøy “bor” -toppen ved ~ 0,5 MeV, som er en superposisjon av to topper - selve bor-toppen som følge av gammastråler produsert av reaksjonen (2), med energi EY=0,478 MeV, og toppen som er som følge av gammastråler med energi EY=0,511 MeV generert av positroner med opphav fra inne i detektoren (se figur 4).

Dette innfangningsspekteret inneholder også en hydrogentopp ved 2,222 MeV (se figur 4), som er en følge av innfangningsvekselvirkning mellom hydrogenkjerner og termiske nøytroner som forårsaker avgivelse av gammastråler med energi EY=2,222 MeV.

[0016] Intensiteten til selve bor-toppen, komponenten av den observerte “B”-toppen som er som følge av gammastråler med energi 0,478 MeV, er proporsjonal med den termiske nøytronfluksen som passerer gjennom gammastråledetektoroverflaten dekket med isotopen B<10>:

hvor S er gammastråledetektorens responsfunksjon. Intensiteten til den observerte toppen i spekteret (“B”-toppen) kan beskrives ved:

hvor I0.511er intensiteten til komponenten som er som følge av gammastråler med energi 0,511 MeV.

Intensiteten til denne komponenten kan beskrives ved:

hvor

er fordelingen av gammastråler i TBF-(verktøy-borehull-formasjon)-systemet

dannet av vekselvirkningen mellom termiske nøytroner i den termiske nøytronskyen dannet i TBF-systemet av pulsen av hurtige nøytroner utsendt av den pulsede nøytrongeneratoren med materialet i TBF-systemet;

σρρ(E`y) er sannsynligheten for en gammastråle som kommer til detektoren med energi Ey' for å skape elektron-positron-par;

er gamma-

gruppefluks dannet av Compton-spredning i systemet;

σγ(τ') er systemets gammastråleadsorpsjonskoeffisient; og

σComper systemets Compton-spredningskoeffisient for gammastråler.

For (5) sammenfaller sentrum av koordinatsystemet med senteret til gammastråledetektoren.

[0017] Intensiteten til hydrogentoppen beskrives av:

Her er γ(r,Εγ= 2.2MeV ) fluksen av gammastråler med Ey= 2.2 MeV med opphav i punktet f som følge av innfangningsvekselvirkning av termiske nøytroner med hydrogenkjerner i dette punktet. Denne parameteren er proporsjonal med konsentrasjonen av termiske nøytroner n (f) i det samme punktet:

hvor nH(r) er fordelingen av hydrogenkjerner i TBF-systemet.

Til nullte ordens tilnærming, antatt at gammastrålespredningsegenskaper ved TBF-systemet endrer seg med r mye langsommere enn n(r) gjør, kan det relative forholdet mellom intensitene til “bor”- og hydrogentoppen i innfangningsgammastrålespekteret målt av verktøyet vist i figur 3 beskrives som:

hvor A, B og C er konstanter. Siden fordelingen av termiske nøytroner i TBF-systemet defineres av formasjonsporøsiteten, er følgende uttrykk gyldig:

hvor g(p) - funksjon avhengig av formasjonsporøsitet som kan ha som parametere slike parametere fra TBF-systemet som litologien til formasjonen, borehullsdiameter og annet. Ved å måle innfangningsgammastrålespekteret ved anvendelse av verktøyet illustrert i figur 3 kan således formasjonsporøsiteten finnes fra forholdet RBtoHmellom intensitetene til “B”-toppen og H-toppen.

[0018] I figur 4 er innfangningsgammastrålespektre vist for målinger i en vanntank gjort av en modifisert anordning i forhold til den vist i figur 1, hvor gammastråledetektorene hadde et belegg av B<10>. Abscissen er kanalnummeret. Kurven 401 svarer til spekteret målt av LS-detektoren mens kurven 403 svarer til spekteret målt av SS-detektoren. 405 angir posisjonen til "B"-toppen ved omtrent 0,5 MeV, mens 409 angir H-toppen ved omtrent 2,222 MeV.

[0019] For å demonstrere gyldigheten av fremgangsmåten beskrevet over ble målinger utført i blokker av kalkstein og sandstein ved anvendelse av verktøyet vist i figur 1 med modifiserte detektorer anvendt for å gjøre vanntankmålingene vist i figur 4. Vist i figur 5 er forholdene RBtoHmellom "B"-maksimalintensiteten og H-maksimalintensiteten for kalkstein med forskjellig porøsitet. De to endepunktene (0% og 100%) svarer til tett kalkstein og vanntankmålinger. De mellomliggende punktene er for Austin-kritt med 27% porøsitet og en Indiana-kalkstein med 19% porøsitet. Over det området av porøsiteter som kan forventes i praksis, fremviser kurven 501 for SS-målingene og kurven 503 for LS-målingene en rimelig lineær oppførsel som avtar med porøsitetsøkning.

[0020] Tilsvarende resultater er oppnådd fra målinger i sandstein. Vist i figur 6 er forholdene RBtoHmellom "B"-maksimalintensiteten og H-maksimalintensiteten for sandstein med forskjellig porøsitet. De to endepunktene (0% og 100%) svarer til tett sandstein og vanntankmålinger. De mellomliggende punktene er for sandstein med 33 % porøsitet og sandstein med 18 % porøsitet. Over området av porøsiteter som kan forventes i praksis, utviser kurven 601 for SS-målingene og kurven 603 for LS-målingene nærvær av en porøsitetsavhengighet som er mer komplisert enn en enkel lineær avhengighet.

[0021] Intensitetene til “B”- og H-topper ble beregnet ved å integrere spektralintensiteten i kanalintervallene (41;56) (B-topp) og (194;222) (H-topp) for SS-detektoren og (39;54) (B-topp) og (190;215) (H-topp) for LS-detektoren og subtrahere bakgrunnsintensiteten. Bakgrunnen ble tilnærmet med den rette linjen som kobler spektralpunktene i kantene av de motsvarende topp-intervallene. For dataene presentert i figurene 5-6 var borehullets diameter 4,76 cm (7-7/8 tommer).

[0022] De eksperimentelle resultatene vist i figurene 5-6 tyder på at forholdet RBtoHmellom "B"-maksimalintensiteten og H-maksimalintensiteten kan brukes til å estimere formasjonsporøsitet ved anvendelse av passende kalibreringskurver for formasjonene med forskjellige litologier.

[0023] I figur 7 er forholdene RBtoHmellom "B"-maksimalintensiteten og H-maksimalintensiteten plottet for en kalkstein med null porøsitet for forskjellige borehullsdiametere, hvor kurven 701 er for SS-målingene og kurven 703 er for LS-målingene. Abscissen er den resiproke av hulldiameteren i tommer. Dette betyr at diameteren til borehullet bør innlemmes som en parameter i kalibreringen. Slik kalibrering for et område av borehullstørrelser, litologi og porøsitet er en rutinejobb for kabelanvendelser. For MWD-operasjoner kan borehullsdiameteren bli målt under boreoperasjoner, for eksempel med bruk av fremgangsmåten og apparatet vist i US-patentet 7,548,817 til Hassan. Som angitt i Hassan blir kalibermålinger gjort under rotasjon av en bunnhullsenhet behandlet for å estimere bunnhullsenhetens posisjon, samt borehullets størrelse og form. En stykkevis elliptisk kurvetilpasningsprosedyre kan bli anvendt. Disse estimatene kan bli anvendt for å korrigere målinger gjort av en "standoff"-følsom formasjonsevalueringsføler, så som et nøytronporøsitetsverktøy. Kalibreringen som kan bli anvendt kan være et tabelloppslag eller kan være avledet fra resultater av en regresjon.

[0024] Behandlingen av målingene som gjøres i kabelanvendelser kan bli utført av en overflateprosessor 34, av en nedihullsprosessor eller ved en fjernlokasjon. Datainnsamlingen kan styres i hvert fall delvis av nedihullselektronikken. Implisitt i styringen og behandlingen av dataene er bruk av et dataprogram på et passende maskinlesbart medium som setter prosessorene i stand til å utføre styringen og prosesseringen. Det maskinlesbare mediet kan omfatte ROM, EPROM, EEPROM, flashminner og optiske platelagre / disker.

[0025] Selv om beskrivelsen over er rettet mot spesifikke utførelsesformer av oppfinnelsen, vil forskjellige modifikasjoner innenfor rammen definert av de vedføyde kravene, være åpenbare for fagmannen. Det er meningen at alle slike variasjoner innenfor rammen definert av de vedføyde kravene skal omfattes av beskrivelsen over.

Claims (10)

PATENTKRAV

1. Fremgangsmåte for evaluering av en grunnformasjon, fremgangsmåten omfattende trinn med å:

frembringe en angivelse av en porøsitet i grunnformasjonen ved bruk av gammastråler målt av én enkelt gammastråledetektor (314), hvor grunnformasjonen har blitt bestrålt av en nøytronkilde (18), og den ene gammastråledetektoren (314) er belagt med et nøytronabsorberende materiale, hvor bruk av de målte gammastrålene videre omfatter følgende trinn:

(i) estimering av et spektrum av de målte gammastrålene; og

(ii) bruk av en første topp knyttet til det nøytronabsorberende materialet og en andre topp knyttet til hydrogenkjerner.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinnet med å anvende, som nøytronabsorberende materiale, B<10>.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinn med å utføre et flertall av kalibreringsmålinger og å anvende resultater fra flertallet av kalibreringsmålinger for korrigering av angivelsen for å kompensere for en litologi til formasjonen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, videre omfattende trinnet med å gjøre de flere kalibreringsmålingene over et flertall av litologier, et flertall av porøsiteter og et flertall av brønnhullsdiametere.

5. Apparat innrettet for evaluering av en undergrunnsformasjon innenfra et brønnhull (10), omfattende:

en pulset nøytronkilde (18) innrettet for å bli fraktet i brønnhullet (10) og for å bestråle grunnformasjonen;

én enkelt gammastråledetektor (314) belagt med et nøytronabsorberende materiale og innrettet for å måle gammastråler dannet som følge av bestrålingen; og en prosessor innrettet for å:

bruke de målte gammastrålene for å frembringe en angivelse av en porøsitet i grunnformasjonen,

hvor prosessoren videre er innrettet for å bruke de målte gammastrålene ved å:

(i) estimere et spektrum av de målte gammastrålene; og

(ii) anvende en første topp knyttet til det nøytronabsorberende materialet og en andre topp knyttet til hydrogenkjerner.

6. Apparat ifølge krav 5, hvor det nøytronabsorberende materialet videre omfatter B<10>.

7. Apparat ifølge krav 5, hvor prosessoren videre er innrettet for å utføre et flertall av kalibreringsmålinger og å anvende resultater fra flertallet av kalibreringsmålinger for korrigering av angivelsen for å kompensere for en litologi til formasjonen.

8. Apparat ifølge krav 7, hvor de flere kalibreringsmålingene er innhentet over et flertall av litologier, et flertall av porøsiteter og et flertall av brønnhullsdiametere.

9. Ikke-volatilt datamaskinlesbart mediumprodukt som inneholder instruksjoner som, når de leses av en prosessor, bevirker prosessoren til å utføre en fremgangsmåte, fremgangsmåten omfattende trinn med å:

frembringe en angivelse av en porøsitet i en grunnformasjon ved bruk av gammastråler målt av én enkelt gammastråledetektor (314), hvor grunnformasjonen har blitt bestrålt av en nøytronkilde (18), og den ene gammastråledetektoren (314) er belagt med et nøytronabsorberende materiale, hvor bruk av de målte gammastrålene videre omfatter følgende trinn:

(i) estimering av et spektrum av de målte gammastrålene; og

(ii) bruk av en første topp knyttet til det nøytronabsorberende materialet og en andre topp knyttet til hydrogenkjerner.

10. Ikke-volatilt datamaskinlesbart mediumprodukt ifølge krav 9, omfattende minst én av:

(i) et ROM, (ii) et EPROM, (iii) et EEPROM, (iv) et flashminne og (v) et optisk platelager / disk.