NO344011B1

NO344011B1 - Fremgangsmåte og anordning for perforering ved høye borehullstrykk

Info

Publication number: NO344011B1
Application number: NO20085363A
Authority: NO
Inventors: Timothy Edward Lagrange; Dan W Pratt; Jeffrey Michael West; Lesley Alan Weisner; Christopher Hoelscher
Original assignee: Owen Oil Tools Lp
Priority date: 2006-05-26
Filing date: 2008-12-22
Publication date: 2019-08-12
Also published as: WO2007140258A3; NO20085363L; EP2021578A2; US7610969B2; CN101490363A; CN101490363B; EP2021578B1; EP2021578A4; US20080011483A1; CA2653725C; CA2653725A1; WO2007140258A2

Description

Oppfinnelsen angår anordning og fremgangsmåte for perforering av en brønn med et høyt borehullsfluidtrykk.

Hydrokarboner så som olje og gass blir produsert fra forete borehull som gjennomskjærer en eller flere hydrokarbonreservoarer i en formasjon. Disse hydrokarbonene strømmer inn i borehullet gjennom perforeringer i det forete brønnborehull. Perforeringer utføres vanligvis ved å bruke en perforeringskanon ladet med formete ladninger. Kanonen blir senket inn i borehullet på en elektrisk vaierledning, en slick ledning, rør, kveilrør eller annen transportinnretning inntil den befinner seg nær den hydrokarbonproduserende formasjon. Deretter aktiverer et overflatesignal et avfyringshode i perforeringskanonen, som deretter detonerer de formete ladninger. Prosjektiler eller stråler formet ved eksplosjonen av de formete ladninger penetrerer foringsrøret for derved å la formasjonsfluider strømme gjennom perforeringene og inn i en produksjonsstreng.

I enkelte av de mer nylige hydrokarbonutvinnings- og gjenvinningsaktiviteter, har brønneiere støtt på relativt høye fluidtrykk i borete brønnhull, dvs. fluidtrykk som nærmer seg og overskrider 25 000 PSI. Som det vil fremgå vil slike trykk være problematiske for konvensjonelle konfigurasjoner av perforeringskanoner, hvorav en er vist på fig. 1. På fig. 1 er det vist en konvensjonell perforeringskanon 10 som omfatter et ladningsbånd eller et rør 12 anbrakt i et bærerør 14. Innenfor ladningsrøret 12 er det festet formete ladninger 18. En detonatorlunte 16 løper gjennom passende boringer til de formete ladninger 18. Tilkoplingssubber, f.eks. toppsubben 22, mellom subber 24 og en bunnsub 26 brukes for å kople sammen de forskjellige komponenter som utgjør kanonen 10 og som kopler sammen to eller flere kanoner 10 og tetter det indre 28 av kanonen 10 og/eller tilveiebringer et tilkoplingspunkt 30 for transportinnretningen som brukes for å kjøre kanonen 10 eller kanontoget inn i borehullet.

Vanligvis er kanonen 10 et tetteverktøy som innebærer at det indre 28 av kanonen 10 holder et vesentlig atmosfærisk trykk, eller et trykk som er vesentlig lavere enn trykket i borehullsfluidet som omslutter kanonen 10. Typisk er bærerøret 14 formet av stål eller stållegering som har en passende komprimeringsstyrke ved et trykk under 25 000 PSI. Det vil si at et konvensjonelt bærerør 14 av stål kan motstå knusing eller katastrofisk deformering ved trykk under 25 000 PSI. For trykk som nærmer seg 25 000 PSI, omfatter bærerøret 14 typisk eksotiske og kostbare stållegeringer og/eller benytter vesentlig tykke vegger. I enkelte tilfeller er veggtykkelsen som kreves for å motstå knusing upraktisk siden den vesentlig vil begrense plassen for de formete ladninger 18. I andre tilfeller kan kostnaden for perforeringskanonen bli urimelig.

Gjeldende kanonfigurasjoner har brukt komponenter som ikke er av stål. For eksempel angår US patent 6 865 792 fremgangsmåter for å fremstille en perforeringskanon som delvis innebærer å forme et bærerør med flere lag. Disse fremgangsmåtene viser seg imidlertid hovedsakelig å være rettet mot fremstilling av et bærerør til lavkostnad. US patent 5 829 538 beskriver en perforeringskanon med ladningsholdere og eksplosive ladninger som er formet av materialer som sprenges ved detonering av de eksplosive ladninger. US patent 6 422 148 beskriver en perforeringskanonsammenstilling som omfatter minst én komponent som er konstruert av et komposittmateriale og som er ugjennomtrengelig for borehullsfluider. Komposittkomponenten er konstruert for å splintres til små deler ved detonering av perforeringskanonen. Således har ikke konvensjonelle kanonanordninger som bruker ikke-metallkomponenter løst problemene som finnes i forbindelse med borehull under høyt trykk. US 2004/0216633 beskriver en perforeringsanordning som har en langsgående akse som innbefatter et lastrør med en eksplosiv ladning, et første lag glidbart, ikke fast og avtagbart anordnet over lasterøret, og minst ett ytre lag i fast inngrep over det første laget. Det ytre laget er en solid struktur.

Oppfinnelsen behandler disse og andre ulemper av denne teknikk.

Med ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et bærerør for bruk i en perforeringskanon for et brønnhull. Bærerøret har indre og ytre lag som velges av materialer med relativt forskjellige psykiske egenskaper. Innerlaget av en høyere komprimeringsstyrke og ytterlaget har en høyere strekkstyrke. Valg av materialer for et lag kan omfatte forskjellige stål og stållegeringer, heretter samlet benevnt ”stål”, ikkestållegeringer, elementmetall, keramikk, fiberkompositt og lignende. Innerlaget gjør at rør kan motstå sammentrykkende trykk i borehullet som, avhengig av materialet som velges, omfatter relativt høye trykk. Samtidig fanger ytterlaget og holder eventuelle fragmenter av innerlaget som oppstår etter detonering av kanonen. Bærerøret og dets tilhørende perforeringskanon egner seg således for mange borehullsforhold og reduserer behovet for opprenskning etter bruk.

I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et bærerør for en perforeringskanon for et borehull som omfatter en porøs rørkjerne, minst en formet ladning plassert inne i rørkjærnen og et fluidugjennomtrengelig holdeelement som omslutter rørkjernen. Holdeelementet er konfigurert til å overføre sammentrykkende krefter tilført av et borehullsfluidtrykk utenfor bærerøret til rørkjernen. Holdeelementet inneholder minst ett fragment av rørkjernen etter detonering av minst en formet ladning i rørkjernen. Og hvor minst to nærliggende komponenter av perforeringskanonen koblet til hverandre med holdeelementet.I dette aspekt formes rørkjernen av et materiale som brytes til fragmenter etter å ha anvendt en eksplosiv kraft innefra bærerøret. Holdeelementet er vesentlig transparent for komprimerende krefter fra et fluidtrykk i borehullet utenfor bærerøret. Holdeelementet ”holder” fragmenter av rørkjernen under og etter bruk av en eksplosiv kraft innefra bærerøret og gjør det således mulig å fjerne minst de fleste fragmentene fra borehullet samtidig som perforeringskanonen som helhet blir hentet ut.

I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et apparat for perforering av et borehull. Apparatet omfatter et holdeelement for ladning, flere formete ladninger festet i ladningsholdeelementet, en detonatorlunte energimessig koplet til hver formete ladning og et bærerør med en indre boring for å motta ladningsholdeelementet, den indre boringen er i det vesentlig trykktett. Bærerøret omfatter: et radialt innerlag konfigurert til å motstå en trykkforskjell mellom det indre boret og et ytterlag av bærerøret, og et radialt ytterlag der det radiale ytterlag har en høyere strekkfasthet enn det radiale innerlag. Strekkfastheten til det radiale ytterlag er valgt for å tillate det radiale ytterlag å overføre i det vesentlige hele den sammentrykkende kraften forbundet med trykkforskjellen til det radiale innerlag.Det radiale innerlaget har en høyere trykkfasthet enn det radiale ytterlaget og det radiale ytterlag har en høyere strekkfasthet enn det radiale innerlag. I nok et aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å perforere et borehull i et miljø med et relativt høyt borehullstrykk for å bruke en perforeringskanon i borehullet. I en utførelse omfatter fremgangsmåten å anbringe minst én formet

ladning av borehullets perforeringskanon i en porøs rørkjerne, og å omslutte og tette rørkjernen med et fluidugjennomtrengelig holdeelement, overføre vesentlig alle sammentrykkende krefter tilført av et fluidtrykk i borehullet utenfor bærerøret til rørkjernen ved bruk av holdeelementet, å romme i holdeelementet minst et fragment av rørkjernen etter detonering av minst en formet ladning og kobler en øvre komponent av perforeringskanonen til en nedre komponent av perforeringskanonen ved bruk av holdeelementet etter detonering av den minst ene formede ladning.

Et eksempel på utplassering omfatter å transportere borehullets perforeringskanon inn i borehullet, avfyre perforeringskanonen og gjenvinne perforeringskanonen.

Det vil fremgå at eksempler på de viktige trekk av beskrivelsen har blitt summert bredt for at den detaljerte beskrivelsen nedenfor bedre kan forstås og for at bidragene til teknikken kan forstås. Det finnes naturligvis andre trekk ved beskrivelsen og disse vil danne gjenstander for kravene vedlagt her.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forhold til de vedlagte tegninger, hvor like elementer har fått like numre og der,

fig. 1 skjematisk viser en konvensjonell perforeringskanonrekke,

fig. 2 skjematisk viser en utførelse av et bærerør ifølge oppfinnelsen, fig. 3 viser skjematisk en annen utførelse av et bærerør ifølge oppfinnelsen, og fig. 4 viser skjematisk en annen utførelse av bærerøret ifølge oppfinnelsen. Oppfinnelsen angår innretninger og fremgangsmåter for perforering av borehull med relativt høye trekk. Beskrivelsen angår utførelser av forskjellig form. På tegningene er det vist og beskrevet i detalj spesifikke utførelser av beskrivelsen i forståelse av at denne skal anses å være eksempler på beskrivelsens prinsipper og ikke er ment å begrense beskrivelsen til det som er vist og beskrevet her.

På fig. 2 er det vist en utførelse av perforeringskanonen 100 ifølge oppfinnelsen. På vanlig måte omfatter kanonen 100 et ladningsholdeelement, for eksempel et bånd eller et rør 102, formete ladninger 104 og andre kjente komponenter, for eksempel en detonatorlunte (ikke vist). Fortrinnsvis omfatter kanonen 100 et bærerør 106 formet av metall og formet av et materiale(r) med tilstrekkelig trykkfasthet og trykkfasthet for å kunne motstå høye borehullstrykk og/eller trykkrefter tilknyttet detoneringen. Eksempler på utførelser av bærerør 106 er beskrevet nedenfor.

I en utførelse omfatter bærerøret 106 flere atskilte strukturelementer som samvirker for å kunne motstå høye borehullstrykk og holde den strukturelle sammenheng av bærere 106 under og etter detonering av de formete ladninger 104. I en utførelse omfatter bærerøret 106 en indre kjerne eller et lag 108 formet av et materiale med relativt høyere trykkfastighet enn ytterlaget 110 og en ytre hylse eller et lag 110 med relativt høyere strekkfastighet enn den indre kjerne eller lag 108. For eksempel kan innerlaget 108 være formet av keramikk og ytterlaget 110 være formet av komposittmaterialer av karbonfiber.

Under plassering av kanonene 100 i borehullet, holdes det indre 112 av kanonen vesentlig ved atmosfærisk trykk mens ytterflatene 114 av bærerøret 106 utsettes for omgivende fluidtrykk (f.eks. hydrostatisk trykk). Den resulterende trykkforskjell forårsaker sammentrykkende krefter på ytterflaten 114. Ytterlaget 110 overfører imidlertid en vesentlig del av de sammentrykkende krefter til innerlaget 108 som har en høyere trykkfastighethet. I denne henseende kan ytterlaget 110 anses å være vesentlig transparent for sammentrykkende krefter. På grunn av den høyere trykkfasthet av innerlaget 108, har således bærerøret 106 den strukturelle stivhet som gjør at kanonen 100 kan motstå høye borehullstrykk. Materialer med relativt høy trykkfasthet, for eksempel enkelte keramikkmaterialer, kan brytes når de utsettes for spenningsbelastninger. Frakturen kan være en hårfin sprekk eller forårsake fragmenteringer av innerlaget. Under detonering av de formete ladninger 104, kan innerlaget 108 sprekke eller sprenges. Fortrinnsvis har ytterlaget 110 en tilstrekkelig strekkstyrke for å kunne tåle eksplosive sprengningstrykk forårsaket av detoneringen samtidig som den eksplosive kraft fra detoneringen når formasjonen. På grunn av at ytterlaget 110 ikke stenges men snarere perforeres under detoneringen, blir en større del vesentlig intakt og ytterlaget 100 kan fungere som en omslutning eller holdeinnretning som fanger, dvs. holder det frakturerte innerlag 108 i kanonen 100 og opprettholder en fysisk forbindelse mellom nærliggende komponenter, for eksempel bunnsubben 120 og tandemsubben 122. Som det vil fremgå kan kanonen 100 med bestanddelene vesentlig inneholdt i ytterlaget 100 deretter hentes ut fra borehullet etter perforeringen.

På fig. 2 kopler modulærskjøtene 124 bærerøret 106 til kanonen 100. I en utførelse er modulærskjøten 124 formet som en metallhylse med en første ende 126 som koples til bæreren og en andre ende 128 som koples til en tilkoplingssubb 120 eller 122 eller annen kanonkomponent. I en anordning blir innerlaget 108 kjemisk bundet til den første ende 126 ved hjelp av passende epoksy, lim eller resin. I andre anordninger kan mekaniske skjøter, for eksempel gjeninnkopling brukes. I tillegg overlapper ytterlaget 108 den første ende 126 tilstrekkelig for å danne en binding eller forbindelse til modulærskjøten 124. Av årsaker som tidligere nevnt, bør forbindelsen mellom ytterlaget 108 og modulærskjøten 124 være tilstrekkelig sterk for å tåle detoneringen. Passende anordning for denne forbindelse omfatter kjemiske forbindelser som bruker lim, epoksyer eller resiner og/eller mekaniske forbindelser, for eksempel kompresjonsbånd. Den andre ende 128 kan være konfigurert etter behov for å passe til den valgte konfigurasjon.

Det vil fremgå at i tillegg til trykk- og strekkfasthet, kan alle materialegenskaper varieres eller optimeres for hvert element 108 og 110. Hvis for eksempel innerlaget 108 er relativt porøst kan ytterlaget 110 omfatte materialer eller bruke en konfigurasjon som gjør at ytterlaget 110 blir relativt ugjennomtrengelig for fluidinfiltrering. Konfigurering av ytterlaget 110 for å virke effektivt som et tetningslag kan også redusere risiko for fluidinntrengning i kanonen ved koplingspunkter mellom modulærskjøten 124 og innerlaget 108.

På fig. 3 er det vist en annen utførelse av en perforeringskanon 200 fremstilt ifølge oppfinnelsen. Bærerøret 201 omfatter et enhetslegeme 202 formet av flere strukturelementer 204 og 206. Det radiale innerelement 206 er formet av et materiale med en relativt høy trykkfasthet. Det radiale ytterelement 204 kan være formet ved kjemisk, termisk eller mekanisk endring av ytterflaten av innerelementet 206 for å oppnå en relativt høy strekkfastighet. Naturligvis kan flere enn to atskilte elementer brukes. For eksempel kan mellomlagene brukes for å oppta forvrengning, for eksempel på grunn av termisk utvidelse.

På fig. 4 er det vist en utførelse av en perforeringskanon 220 som bruker en eller flere stålkomponenter på en måte som egner seg for høytrykksbrønnoperasjoner. Kanonen 220 omfatter et bærerør 221 med en innerkjerne eller lag 222 med en eller flere materialegenskaper som velges for å kunne motstå en trykkforskjell mellom det indre og ytre av kanonen 220 og en ytre hylse eller lag 224 kan inneholde et frakturert innerlag 222 slik at dette kan gjenvinnes til overflaten. I en utførelse er innerkjernen eller laget 222 formet av stål med relativt høy trykkfasthet og en ytre hylse eller laget 124 er formet av et materiale med relativt høy strekkfasthet. For eksempel kan innerlaget 222 være et stålrør med valgte, varierte materialegenskaper. I en utførelse bruker innerlaget 222 stål med en hardhet, dvs. en trykkfasthet som kan motstå høye borehullstrykk. Som kjent kan stål med en slik høy hardhet være vanskelig å maskinere og kan fraktureres ved detonering av ladningene eller hvis det feilbehandles (for eksempel slippes eller slås med en gjenstand). Fortrinnsvis blir endene 226 av innerlaget 222 varmebehandlet for å redusere hardheten til et nivå slik at gjengene 228 eller andre tilkoplingsmekanismer lett kan maskineres på endene 226. I en slik utførelse kan en materialegenskap som for eksempel hardhet, duktilitet eller strekkfasthet varieres over lengden av innerlaget 222. Ytterlaget 224 kan være formet av et komposittmateriale av karbonfiber.

Generelt kan for eksempel egnete materialer for ytterlaget omfatte fibere av karbon, glass, silika, grafitt, KEVLAR<TM>, NOMEX<TM>, og/eller ARAMID<TM>, og andre materialer fremstilt av kombinasjoner med fibere og matrisematerialer. Belagte fibere faller også innenfor omfanget av beskrivelsen. Andre egnete materialer omfatter polymerere, (som for eksempel termoherdende og termoplast), keramikkmaterialer, stål, stållegeringer, ikke-stållegeringer, elementmetaller og intermetaller. For eksempel kan fiberkomposittmaterialet være konstruert av glass og/eller karbonfibere med epoksy som matrisemateriale. Fibrene kan bakes inn i et enkelt matrisemateriale eller i en blanding av mer enn ett matrisemateriale. Fibrene kan være av et materiale eller omfatte kombinasjoner av materialer.

Passende materialer for innerlaget kan også velges fra samme liste som for ytterlaget forutsatt at den relative trykkfasthet av innerlaget blir høyere enn for ytterlaget og den relative strekkfasthet av ytterlaget blir høyere enn innerlaget. I brønner som har høye trykk, kan modifiserte ståltyper av høy styrke også velges og være særlig effektiv. Når et slikt stål blir brukt for innerlaget, kan detoneringen føre til formasjon av grader som er områder hvor detoneringsperforeringen deformerer stålkanten som omslutter hullet, slik at den løftes eller fremspringer i en radialt utadvendt retning i forhold til den generelle overflate av bærerøret. Slike grader innebærer problemer under uthenting av kanonen fra borehullet siden gradene kan feste seg til nærliggende strukturer, for eksempel deler av et brønnforingsrør. Dette problemet kan løses ved å kombinere det modifiserte stål av høy styrke i innerlaget med et ytterlag med relativt høyere strekkfasthet, for eksempel karbonfiberkomposittmateriale. En slik kombinasjon kan tjene til å redusere fremspring av grader og føre til mindre hull etter detoneringen. Det kan også redusere sannsynligheten for at grader fester seg til nærliggende strukturer, for eksempel deler av brønnforingsrøret. Endelig kan det også inneholde avfall, for eksempel rester av brukte ladninger eller deler av stål som kan genereres hvis innerlaget sprenges under detonering.

På den annen side kan stål også brukes for ytterlaget der hvor høye borehullstrykk ikke finnes, men i dette tilfellet er stål ønskelig for et materiale med høy strekkgrense som er høyere enn for materialet i innerlaget. For eksempel kan et konvensjonelt stål, dvs. med ikke-høy hardhet i ytterlaget kombineres med et keramisk innerlag. I dette tilfellet kan stålet i ytterlaget hovedsakelig tjene til å ta imot eventuelle deler av keramikk som kan oppstå etter detonering. Slike tilpasninger av beskrivelsen for å oppnå fordelaktige anvendelser i brønner som både har høye trykk og mindre trykk, enten det brukes stål som komponent eller ikke, være omfattet av en fagperson.

Det vil fremgå at komponentuttrykkene er nevnt her, for eksempel kjerne eller lag ikke er ment å innebære en bestemt fremgangsmåte for fremstilling, form, materiale eller dimensjoner.

Den foregående beskrivelse er rettet især mot utførelse av oppfinnelsen for illustrasjonsformål og forklaring. Det vil imidlertid fremgå for en fagmann at mange modifikasjoner og endringer av utførelsen ovenfor er mulig uten at oppfinnelsens omfang fravikes. Det er tenkt at de følgende krav skal forstås å omfatte alle slike modifikasjoner og endringer.

Claims

Patentkrav

1. Apparat for å perforere et borehull, omfattende:

(a) et holdeelement (102) for ladning,

(b) flere formete ladninger (104) festet i ladningsholdeelementet (102), (c) en detonatorlunte energimessig koplet til hver formete ladning (104), hvori apparatet er karakterisert ved

(d) et bærerør (106) med en indre boring (112) for å motta ladningsholdeelementet, den indre boringen (112) er i det vesentlig trykktett, idet bærerøret (106) omfatter:

(i) et radialt innerlag (108) konfigurert til å motstå en trykkforskjell mellom det indre boret (112) og et ytterlag av bærerøret (106), og

(ii) et radialt ytterlag (110), der det radiale ytterlag (110) har en høyere strekkfasthet enn det radiale innerlag (108), strekkfastheten til det radiale ytterlag (110) er valgt for å tillate det radiale ytterlag (110) å overføre i det vesentlige hele den sammentrykkende kraften forbundet med trykkforskjellen til det radiale innerlag (108).

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale innerlag (108) er formet minst delvis av ett av (i) et elementmetall, (ii) en legering som ikke er av stål, (iii) et keramisk materiale og (iv) et fiberkomposittmateriale.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale innerlag er formet av stål.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale ytterlag (110) er formet minst delvis av ett av (i) et stål, (ii) et elementmetall, (iii) en legering som ikke er av stål, (iv) et keramisk materiale og (v) et fiberkomposittmateriale.

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale ytre laget (110) er formet av et fiberkomposittmateriale som har fibere formet av minst ett av (i) karbon, (ii) glass, (iii) silika, (iv) grafitt.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale innerlag (108) er porøst og det radiale ytterlag (110) er ugjennomtrengelig, og hvori det radiale ytterlag (110) er i kontakt med minst en del av det radiale innerlag (108), slik at det radiale ytterlag (110) tetter delen av det radiale innerlag (108).

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at kontakten skjer ved minst en av (i) en limforbindelse og (ii) en mekanisk forbindelse.

8. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at det radiale ytterlag er formet som en hylse over det radiale innerlag (108).

9. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale ytterlag (110) inneholder minst en del av det radiale innerlag (108) under og etter detonering av de formete ladninger (104).

10. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale innerlag (108) kan motstå sammentrykkende krefter i borehullet utenfor det radiale ytterlag (110).

11. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det radiale innerlag (108) har en høyere trykkfastighet enn det radiale ytterlag (110).

12. Bærerør for en perforeringskanon i et borehull, karakterisert ved:

en porøs rørkjerne (108);

minst en formet ladning (104) plassert inne i rørkjernen (108); et fluidugjennomtrengelig holdeelement (110) som omslutter rørkjernen (108), der holdeelementet (110) er konfigurert til å overføre sammentrykkende krefter tilført av et borehullsfluidtrykk utenfor bærerøret (106) til rørkjernen (108); og der holdeelementet (110) inneholder minst ett fragment av rørkjernen (108) etter detonering av minst en formet ladning (104) i rørkjernen (108); og

minst to nærliggende komponenter av perforeringskanonen koblet til hverandre med holdeelementet (110).

13. Bærerør ifølge krav 12, karakterisert ved at rørkjernen (108) har en høyere trykkfasthet enn holdeelementet (110).

14. Bærerør ifølge krav 12, karakterisert ved at holdeelementet (110) er formet minst delvis av ett et fiberkomposittmateriale.

15. Fremgangsmåte for å perforere et borehull i et miljø med relativt høyt borehullstrykk ved å bruke en perforeringskanon, omfattende:

å anbringe minst en formet ladning (104) av borehullets perforeringskanon i en porøs rørkjerne, fremgangsmåten er karakterisert ved:

å omslutte og tette rørkjernen (108) med et fluidugjennomtrengelig holdeelement;

overføre vesentlig alle sammentrykkende krefter tilført av et fluidtrykk i borehullet utenfor bærerøret (106) til rørkjernen (108) ved bruk av holdeelementet; å romme i holdeelementet minst et fragment av rørkjernen (108) etter detonering av minst en formet ladning (104); og

kobler en øvre komponent av perforeringskanonen til en nedre komponent av perforeringskanonen ved bruk av holdeelementet (110) etter detonering av den minst ene formede ladning (104).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre fortsetter å forme holdeelementet (110) minst delvis av ett av (i) et stål, (ii) et elementmetall, (iii) en legering som ikke er av stål, (iv) et keramisk materiale og (v) et fiberkomposittmateriale.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at holdeelementet (110) har en høyere trykkfasthet enn rørkjernen (108).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter: å transportere borehullets perforeringskanon inn i borehullet; fragmentere rørkjernen (108) ved å avfyre borehullets perforeringskanon; romme minst et fragment av rørkjernen (108) i holdeelementet og gjenvinne borehullets perforeringskanon.