NO342237B1 - Kilebeltemontasje - Google Patents

Abstract

Kilebeltemontasje for å gripe et rør under brønnboreoperasjoner har et hus med et hull for mottak av en rørseksjon. Lommer i huset er distansert i omkretsretningen rundt hullet. l Hver av lommene har sidevegger som vender mot hverandre og er innbyrdes forbundet av en bakvegg som har i det minste ei skråflate. Et kilebeltesegment er lokalisert i hver lomme, hvorved hvert kilebeltesegment har sidekanter som griper inn med sideveggene av en av lommene. Hvert kilebeltesegment har en bakside med ei skråflate som griper inn med skråflata på bakveggen av lomma. Hvert av kilebeltesegmentene er bevegbart inne i sin lomme fra en øvre utadrettet posisjon til en nedre innadrettet posisjon i gripende inngrep med røret.

Description

Oppfinnelsen angår en kilebeltemontasje, slik det framgår av den innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn

Under boring av brønner for olje og gass vil operatøren typisk kjøre inn og sementere en streng med fôringsrør i brønnen ved visse dybder eller ved total dybde. Strengen med fôringsrør er laget av seksjoner med rør, som hver har en lengde på omlag 12 meter (40 fot). Hver rørseksjon har ender med utvendige gjenger, hvorav en har ei muffe med innvendige gjenger festet til samme.

Mens en annen seksjon med fôringsrør plukkes opp, holder operatøren den monterte strengen med fôringsrør i brønnen med kilebelter på boredekket. Muffa har normalt utilstrekkelig lengde til å bære vekten av en lang streng med fôringsrør, og kilebeltet må derfor være konfigurert til å gripe utsiden av fôringsrøret under muffa.

Kilebeltet omfatter generelt en rekke segmenter som glir opp og ned en konisk skål mellom en frigjort posisjon og en gripeposisjon. Det brukes normalt kilebelte som bruker hydrauliske sylindre til å bevege kilesegmentene. Kilebeltet kan være montert på et rotasjonsbord på boredekket. I dette tilfellet, mens operatøren skrur den nye seksjonen med fôringsrør til strengen med fôringsrør som holdes av kilebeltet, kan momentet som utøves på strengen av monteringsmekanismen overføres gjennom kilebeltet til rotasjonsbordet for å hindre at strengen spinner under montering. Kilebelte kan også brukes til å holde en streng med borerør.

Kilebelte brukes også som heis. I dette tilfellet er de koplet til heisebøyler som støttes av en løftemekanisme på boreriggen, slik som ei blokk eller toppdrev. Når brukt som heis, vil de bevege boretårnet opp og ned med løftemekanismen og brukes til å løfte seksjoner av fôringsrør som skal monteres til den sammenkoblede strengen.

US patentskrift 4,579,379 beskriver en kilebeltemontasje omfattende en rekke kilebelter arrangert svingbart i en kum eller bolle. Montasjen oppviser videre en klo og et låsestag for å åpne og lukke de respektive kilebeltene om et rør, særlig for håndtering av fôringsrør på en borerigg. Kummen oppviser en avtrappet innvendig form med en øvre og nedre skråflate som heller nedover og innover. Den nedre skråflaten har en øvre ende som er nærmere en akse av senter av kilebeltemontasjen enn en øvre ende av den øvre skråflaten, og den nedre skråflaten har en nedre ende som er nærmere senteret enn den nedre enden av den øvre skråflaten.

Formål

Formålet med oppfinnelsen er å framskaffe en kilebeltemontasje som tilbyr et bedre grep om en rørseksjon under mottak og sammenstilling av rørseksjoner på et boredekk.

Oppfinnelsen

Dette formålet oppnås med en kilebeltemontasje ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de uselvstendige patentkravene 2-6.

Sammendrag

Kilebeltemontasjen ifølge oppfinnelsen har et hus som inneholder innvendige lommer distansert i omkretsretningen rundt hullet som røret rager gjennom. Hver lomme har en bakvegg og to sidevegger som vender mot hverandre. I det minste ei skråflate, og fortrinnsvis øvre og nedre skråflater, rager innover fra bakveggen.

Et kilebeltesegment passer inn med hver lomme og glir mellom en øvre frigjort posisjon og en nedre gripeposisjon. Kilebeltesegmentet har formtilpassede skråflater på sin utside som glir på skråflatene av bakveggen mens kilebeltesegmentet beveges mellom posisjonene. Kilebeltesegmentet har sidekanter som kontakter sideveggene av lomma for å overføre moment.

En hydraulisk sylinder er lokalisert mellom bakveggen og utsiden av hvert kilebeltesegment for å bevege kilebeltesegmentet mellom posisjonene. Et hulrom rager fortrinnsvis vertikalt gjennom skråflatene for å oppta den hydrauliske sylinderen. Hulrommet er sentrert mellom sidekantene av segmentet.

I den foretrukne utførelsesformen er huset formet i to seksjoner som er hengslet sammen. En seksjon har fortrinnsvis flere lommer enn den andre.

Kort beskrivelse av figurene

Figur 1 er ei isometrisk skisse av et kilebelte konstruert i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Figur 2 er ei forstørret snittskisse av kilebeltet i figur 1, vist i en gripeposisjon.

Figur 3 er ei isometrisk skisse av kilebeltet i figur 1, vist i en åpen posisjon og med topplata og ledeplata fjernet.

Figur 4 er ei snittskisse av kilebeltet i figur 1, vist i en frigjort posisjon.

Figur 5 er ei snittskisse av kilebeltet i figur 1, vist i en gripeposisjon.

Figur 6 er ei isometrisk skisse av det mindre hussegmentet av kilebeltet i figur 1, med kilebelte, topplate og ledeplate fjernet.

Figur 7 er ei isometrisk skisse av det mindre hussegmentet i figur 6, men vist i en annen vinkel.

Figur 8 er ei isometrisk skisse av det større hussegmentet av kilebeltet i figur 1, vist med belte, topplate og ledeplate fjernet.

Figur 9 er ei isometrisk skisse av det større hussegmentet i figur 8, men vist i en annen vinkel.

Figur 10 er ei ytterligere isometrisk skisse av det større hussegmentet i figur 8, men i en annen vinkel.

Figur 11 er ei isometrisk skisse av ett av kilebeltesegmentene, vist atskilt fra kilebeltet og med adapteren fjernet.

Figur 12 er ei skisse ovenfra av baksiden av kilebeltesegmentet i figur 11.

Figur 13 er ei isometrisk skisse av ei adapterplate for kilebeltesegmentet i figur 11.

Figur 14 er ei isometrisk skisse av et ledeorgan (”bell guide”) for montering til kilebeltet i figur 1 når brukt som heis.

Figur 15 er ei perspektivskisse av kilebeltet i figur 1, vist festet til heisebøyler og med ledeorganet i figur 14 festet.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Med henvisning til figur 1, har kilebeltet 11 et hus laget av et større hussegment 13 som er festet til et mindre hussegment 15 med hengselplater 17. Hussegmentet 13, 15 definerer et sylindrisk element med et hull 16 ragende gjennom samme langs en akse 14. Større hussegment 13 rager i omkretsretningen i en større grad rundt aksen 14 enn det mindre hussegmentet 15. I dette eksemplet rager det større hussegmentet omlag 240 grader rundt aksen 14, og det mindre hussegmentet 15 rager omlag 120 grader.

Som også vist i figur 3 er hver hengselplate 17 i inngrep med en tapp 19 som rager gjennom formtilpassede hull 21. Igjen med henvisning til figur 1, har i denne utførelsesformen kilebeltet 11 også et par haker 23 distansert på motsatte sider. Hakene 23 brukes til å kople kilebeltet 11 til heisebøyler 25 (figur 15) når kilebeltet 11 brukes som heis.

Med henvisning til figur 2, holder kilebeltet 11 et flertall beltesegmenter 27. I denne utførelsesformen er det tre beltesegmenter 27, som hver rager omlag 120 grader for å danne en sylindrisk konfigurasjon når den er i den nedre gripeposisjonen vist i figur 2 og 5, men det kan benyttes andre antall. En hydraulisk sylinder 29 for hvert beltesegment 27 brukes til å bevege beltesegmentene 27 mellom gripeposisjonen vist i figur 2 og 5 og den frigjorte posisjonen i figur 4. Når de beveges fra den frigjorte posisjonen i figur 4 til gripeposisjonen i figur 5, beveges beltesegmentene 27 nedover og innover i forhold til aksen 14 av kilebeltet 11.

Figur 6 og 7 illustrerer det mindre hussegmentet 15 med sitt beltesegment 27 fjernet. I dette eksemplet har det mindre hussegmentet 15 ei beltelomme 30, som er definert av et par sidevegger 31 som vender mot hverandre og er i denne utførelsesformen flate og parallelle. Ingen av sideveggene 31 er på ei radiell linje fra aksen 14. Sideveggene 31 er forenet med en bakvegg 33 som er en del av sylinderen. Ei konisk overflate 35 lokalisert ved bunnen av bakveggen 33 forener de nedre kantene av sideveggene 31. Den koniske overflata 35 leder nedover til ei delvis sylindrisk leppe 36 som definerer en del av den nedre enden av hullet 16 (figur 2). Leppa 36 rager nedover fra den nedre enden av det mindre hussegmentet 15.

Øvre skråflateseksjoner 37 er formet helhetlig med bakveggen 33 og heller nedover og innover. Det finnes to øvre skråflateseksjoner 37 distansert i omkretsretningen av et vertikalt hulrom 39 for mottak av en hydraulisk sylinder 29 (figur 5). Det finnes også to nedre skråseksjoner 38 distansert under øvre skråflateseksjoner 37 og atskilt av en nedre del av et hydraulikksylinderhulrom 39. De to nedre skråflateseksjonene 38 er lokalisert over og radielt ut fra den koniske overflata 35.

Hver øvre skråflateseksjon 37 har en konfigurasjon av ei tann, med en øvre ende 37a som forener bakveggen 33 og en nedre ende 37b distansert nærmere aksen 14 (figur 5) av hussegmentene 13, 15. En nedre skrånende kant 37c rager nedover fra den nedre enden 37b med en brattere vinkel enn den øvre overflata eller flanken av den øvre skråflateseksjonen 37. Den øvre skråflateseksjonen 37 har en nedre side 37d som er generelt vinkelrett med aksen 14 og rager fra den nedre kanten 37c til bakveggen 33.

Hver nedre skråflateseksjon 38 har en liknende konfigurasjon, med en øvre ende 38a ved bakveggen 33 som er distansert under forbindelsen mellom den øvre skråflatas nedre side 37d og bakveggen 33. Den øvre enden 38a av den nedre skråflateseksjonen 38 er distansert nærmere aksen 14 enn den øvre enden 37a av den øvre skråflateseksjonen 37, men lengre fra aksen 14 enn den nedre enden 37b av den øvre skråflateseksjonen 37. Den nedre enden 38b av den nedre skråflateseksjonen 38 er distansert nærmere aksen 14 enn den nedre enden 37b av den øvre skråflateseksjonen 37. En skrånende indre kant 38c rager fra den nedre enden 38b til den koniske overflate 35 med en brattere vinkel enn den øvre overflata av den nedre skråflateseksjonen 38. Sidevegger 31 rager innover forbi de indre kantene 37c og 38c av skråflatene 37, 38 og leppa 36.

Hver sidevegg 31 har et styrespor 41 formet i samme nær dens øvre ende. Hvert styrespor 41 har en nedre kant som rager nedover og innover mot aksen 14.

Med henvisning til figur 11, har hvert beltesegment 27 et beltehus 43 dimensjonert for mottak inne i en av beltelommene 30 (figur 6) i det mindre hussegmentet 15 samt en av beltelommene 30 i det større hussegmentet 13 (figur 8). Beltehuset 43 har sidekanter 49 som passer tett inne i sideveggene 31 av beltelomma 30 (figur 6). Kilebeltesegmenthuset 43 har øvre og nedre skråflater 45, 46 på dets bakside, som hver er formtilpasset med og glir på en av skråflateseksjonene 37, 38 (figur 6) av det mindre hussegmentet 15. Som vist i figur 3, er de øvre skråflatene 45 innbyrdes distansert i omkretsretningen og definerer et hydraulikksylinderrom 47 som passer overens med sylinderhulrommet 39 i figur 6. På tilsvarende vis er de nedre skråflatene 46 innbyrdes distansert. Husets skråflater 45, 46 har tannkonfigurasjon tilsvarende de øvre og nedre skråflatene 37, 38 (figur 6) i hussegmentet 15.

En styretapp 50 er festet til hver sidekant 49 for mottak i ett av styresporene 41 i sideveggene 31 av kildebeltelomma (figur 6). Med henvisning til figur 12, er festetapper 51 montert på baksiden av kilebeltesegmentets hus 43 nær dets nedre ende for å støtte den nedre enden av en av hydraulikksylindrene 29 (figur 5). Frontsiden eller innsiden av kilebeltesegmentets hus 43 er et segment av en sylinder og kan ha aksialrettede kiler 53 eller andre gripeorgan på sin framside.

For noen rørdimensjoner tjener kilene 53 til å gripe røret. For andre rørdimensjoner er ei adapterplate 55 (figur 13) montert til frontsiden av kilebeltesegmentets hus 43 over kiler 53. Adapterplata 55 er delvis sylindrisk. Framsiden eller innsiden av adapterplata 55 har gripeelement eller ei gripeflate for å gripe inn med et rør. En flens 54 ved den øvre kanten av adapterplata 55 rager radielt utover for å festes til den øvre kanten av kilebeltesegmentets hus 43. Tykkelsen av adapterplata 55 er valgt for å etablere inngrep med ulike rørdimensjoner. Adapterplater 55 med større og mindre tykkelse kan monteres vekselvis til kilebeltesegmentets hus 43 (figur 11) for ulike rørdiametre.

Figur 3 viser kilebeltesegmentets hus 43 og adapterplata 55 montert i det mindre hussegmentet 15. Ei holdeskinne 56 er boltet til toppen av det mindre hussegmentet 15 over den øvre enden av kilebeltesegmentets hus 43 for å holde kilebeltesegmentets hus 43 i hussegmentet 15. Holdeskinna 56 har et festeorgan som sikrer den øvre enden av hydraulikksylinderen 29, som vist i figur 4. Hydraulikksylinderen 29 lokaliseres i de formtilpassede hydraulikksylinderrommene 39 (figur 6) og 47 (figur 11), og er følgelig sentrert mellom sidekantene av kilebeltesegmentet 27.

Når hydraulikkvæske tilføres i utslagsretningen, rager akselenden av hydraulikksylinderen 29 utover og svinger innover som vist ved å sammenlikne figur 4 og 5. Kilebeltets skrå segmenter 45, 46 glir nedover skråflateseksjonene 37, 38. Styretapper 50 (figur 11) ved den øvre enden av kilebeltesegmentets hus 43 glir nedover langs styrespor 41 (figur 6). En strømsplitter (ikke vist) i hydraulikkretsen leder fluid til de tre sylindrene 29 likt i utslagsretningen. Strømsplitteren sikrer at kilebeltesegmentene 27 beveges samtidig til gripeposisjonen og derved sentrerer røret.

Det større hussegmentet 13, vist i figur 8, er konstruert på en tilsvarende måte, men det holder to av beltesegmentene (figur 3) i stedet for ett i dette eksemplet. Det større hussegmentet 13 har to sidevegger 57 som er motstående og som er innbyrdes parallelle for å definere en av beltelommene 30. Det finnes også to sidevegger 59 som er motstående og er innbyrdes parallelle for å definere den andre beltelomma 30. En av sideveggene 57 og en av sideveggene 59 krysser hverandre ved deres indre kanter for å danne et utvendig hjørne. I denne utførelsesformen er vinkelen større enn 90 grader og er vist til å være 120 grader; vinkelen kan variere. En bakvegg 61 som er en del av en sylinder, forener de to sideveggene 57 for å definere en av beltelommene 30. En annen bakvegg 63, som er en annen del av samme sylinder, og forener de to sideveggene 59 for å definere den andre beltelomma 30. Ei konisk overflate 65 er lokalisert ved den nedre enden av bakveggen 63 og strekker seg mellom sidevegger 59. Ei delvis sylindrisk leppe 66 rager nedover fra koniske overflater 65, 67 for å passe overens med leppa 36 (figur 6) og definerer en sirkulær ned re ende for hullet 16 (figur 2).

Øvre og nedre skråflateseksjoner 68 rager fra bakveggen 61. Øvre skråflateseksjoner 68 og nedre skråflateseksjoner 68 er innbyrdes distansert i omkretsretningen på samme måte som skråflateseksjonene 37 i figur 6 for å etablere et rom for en av hydraulikksylindrene 29 (figur 2). På tilsvarende vis rager øvre og nedre skråflateseksjon 69 innover fra bakveggen 63. Styrespor 71 er lokalisert i hver sidevegg 57, og styrespor 72 er lokalisert i hver sidevegg 59. Beltesegmenter 27 som vist i figur 11-13 er montert i de to lommene 30 av det større hussegmentet 13. Beltesegmenter 27 i det større hussegmentet 13 kan ombyttes med de i det mindre hussegmentet 15.

Med henvisning til figur 10, har leppa 66, som har en sirkulær innerside, tre flate utvendige sider 73. De tre flate utvendige overflatene 73 definerer en generelt ortogonal konfigurasjon som er dimensjonert til passe inn med et rektangulært mottak (ikke vist) av et rotasjonsbord på boredekket på en borerigg. Leppa 66 rager omlag 240 grader, der de resterende 120 er åpen slik at den kan plasseres rundt røret når kilebeltet 11 er hengslet åpen som vist i figur 3. Rektangulære sider 73 låser kilebeltet 11 til rotasjonsbordet og hindrer rotasjon av kilebeltet 11 med mindre rotasjonsbordet roteres, i hvilket tilfelle det roterer med rotasjonsbordet. Adaptere (ikke vist) kan monteres på leppa 66 rundt rektangulære sider for ulike størrelser og konfigurasjoner av rotasjonsbord.

Med henvisning til figur 1 og 2, har hvert hussegment 13 og 15 ei topplate 77 som er montert over holdebraketter 56 (figur 3). Topplata 77 på det mindre hussegmentet 15 dekker bare det mindre hussegmentet 15 og rager omlag 120 grader. Topplata 77 på det større hussegmentet 15 rager omlag 120 grader. Topplata 77 på det større hussegmentet 13 dekker det større hussegmentet og rager omlag 240 grader. Et todelt øvre styreorgan 79 er montert på topplatene 77 for å definere en sirkulær åpning for mottak av rør. Det øvre styreorganet 79 kan være erstattet med øvre styreorgan med ulike innvendig diameter for ulike rørdimensjoner. I dette eksemplet er hvert av de to stykkene av det øvre styreorganet 79 identiske og rager 180 grader.

Med henvisning til figur 14 og 15, kan også kilebelter 11 brukes som en boreriggheis ved å montere det til heisebøyler 25. Når festet som vist i figur 15, vil kilebeltet 11 bevege boretårnet opp og ned, løftet av løftemekanismen slik som riggblokk eller toppdrevet rotasjonssystem. Når brukt som heis, kan operatøren anvende klokkestyring 81 (”bell guide”) på den nedre enden for å hjelpe til med å styre kilebeltet 11 over røret. Klokkestyringen 81 er festet til bunnen av de monterte hussegmentene 13, 15 med festeorgan som griper inn med gjengede hull 75 (figur 10).

Under drift vil operatøren konfigurere kilebeltet 11 for en ønsket diameter og ønsket drift. For eksempel dersom det skal brukes på riggdekket, vil operatøren føre leppa 66 inn i mottaket av rotasjonsbordet slik at dets ortogonale sider 73 (figur 10) passer overens med mottaket. Dersom det skal kjøres en annen rørdiameter, vil operatøren fjerne det øvre styreorganet 79, topplatene 77 (figur 2) og adapterplatene 55 (figur 3 og 13). Fjerning av disse komponentene gir lettvint adgang til adapterplatene 55. Operatøren kan fjerne de eksisterende adapterplatene 55 og installere adapterplater 55 med ønsket størrelse uten å fjerne noen andre komponenter. Dette kan utføres mens kilebeltet 11 er montert i den sylindriske konfigurasjon i figur 1. Fjerning av det øvre styreorganet 79 og topplatene 77 eksponerer tappene 19 (figur 3), slik at operatøren kan fjerne en for å åpne det mindre hussegmentet 15. Åpning av hussegment 15 tillater operatøren å fjerne kilebeltet 11 fra riggdekket selv om røret rager gjennom rotasjonsbordet og henger i en løftemekanisme i boretårnet.

Operatøren vil foreta fjernbetjening av gripe- og frigjøringsbevegelsen av kilebeltet 11. For å forårsake at beltesegmentene 27 beveges til gripeposisjonen i figur 5 fra den frigjorte posisjon i figur 4, til operatøren tilføre hydraulikkfluid til hydraulikksylindrene 29. Hver hydraulikksylinder 29 beveger ett av kilebeltesegmentene 27 nedover og innover langs ulike skråflateseksjoner 27, 28, 68 og 69. Når i den laveste posisjon, vil en nedre del av hvert kilebeltesegment 27 kontakte en av de koniske overflatene 35 (figur 6), 65 eller 67 (figur 8). Når røret gripes blir det utøvd moment, og kraften passerer gjennom kilebeltesegmentene 27 til sideveggene av lommene. Når det tilføres hydraulikkfluid i den motsatte retning til hydraulikksylindrene 29, vil de trekke kilebeltesegmentene 27 oppover til posisjonen vist i figur 4. I den fullstendig frigjorte posisjon vist i figur 4, er kilebeltesegmentene 27 distansert over koniske overflater 35, 65 og 67.

Kilebeltemontasjen som er beskrevet her har vesentlige fordeler. Kilebeltelommene holder kilebeltesegmentene til å motstå moment og tillater at kilebeltesegmentene lett beveges mellom gripe- og holdeposisjon. Bruken av øvre og nedre tannformede skråflateseksjoner i hver lomme gjør enheten kompakt. Ved å lage ett av hussegmentene mindre enn det andre i omkretsretningen, tillater at en kan bruke færre kilebeltesegmenter enn dersom hussegmentene var like store. Arrangementet av kilebeltene og adapterplatene tillater operatøren lettvint å endre adapterne for ulike rørdiametre ved ganske enkelt å fjerne det øvre styreorganet og topplatene.

Claims (6)

Patentkrav

1. Kilebeltemontasje (11) for å gripe rør, omfatter

et hus (13, 15) med et hull (16) gjennom samme for mottak av en rørseksjon;

et antall kilebeltesegmenter (27) distansert i omkretsretningen rundt hullet (16);

hvori huset (13, 15) oppviser

minst én øvre skråflate (37) mot bakveggen (33) av hvert kilebeltesegment (27) hvori den øvre skråflaten (37) heller innover og nedover;

minst én nedre skråflate (38) i huset mot bakveggen (33) av hvert kilebeltesegment (27) under den øvre skråflaten (37), hvori den nedre skråflaten (38) heller innover og nedover og har en øvre ende (38a) som er nærmere en akse av hullet (16) enn en øvre ende (37a) av den øvre skråflaten (37), hvori den nedre skråflaten (38) har en nedre ende (38b) som er nærmere aksen enn den nedre enden (37b) av den øvre skråflaten;

øvre (45) og nedre (46) skråflater på en bakside av hvert av kilebeltesegmentene (27) som griper inn med den øvre (37) og nedre (38) skråflaten i huset (13, 15) mot bakveggen (33) av kilebeltesegmentet (27);

hvori hvert av kilebeltesegmentene (27) er arrangert for å gli langs den øvre (37) og nedre (38) skråflaten i huset (13, 15) fra en øvre utadrettet posisjon til en nedre innadrettet posisjon i gripeinngrep med røret;

karakterisert ved at et flertall lommer (30) er formet i huset (13, 15) distansert i omkretsretningen rundt hullet (16), hvori hver av lommene (30) har sidevegger (31) som er forbundet med hverandre av en bakvegg (33), og minst én øvre skråflate (37) og minst én nedre skråflate (38) på bakveggen av hver av lommene (30) under den øvre skråflaten (37), hvori den nedre skråflaten (38) har en øvre ende (38a) som er lengre vekk fra aksen enn en nedre ende (37b) av den øvre skråflaten (37), og at ett av nevnte kilebeltesegment (27) er lokalisert i hver lomme (30), arrangert for å gli langs den øvre (37) og nedre (38) skråflaten ved bakveggen (33) inne i sin lomme (30), hvori hvert kilebeltesegment (27) har sidekanter (49) hvorav minst én er i inngrep med sideveggen (31) av lommen (30) under drift, og at kilebeltesegmentet (27) er i stand til å overføre moment mellom huset (13, 15) og røret ved inngrepet mellom sidekantene og sideveggene (31) i lommene (30).

2. Kilebeltemontasje (11) ifølge krav 1, omfatter videre

et vertikalt ragende hulrom (39) som rager gjennom den øvre skråflaten (37) og den nedre skråflaten (38) på hver bakvegg og gjennom den øvre skråflaten (45) og den nedre skråflaten (38) på hvert kilebeltesegment (27); og

en hydraulisk sylinder (29) montert i hvert av hulrommene (39) og forbundet med ett av kilebeltesegmentene (27) i lik avstand mellom sidekantene av kilebeltesegmentet (27) for å bevege kilebeltesegmentet (27) mellom den øvre utadrettede og nedre innadrettede posisjonen.

3. Kilebeltesegment ifølge krav 1, hvori:

huset er formet av et første og andre hussegment (13, 15) som er festet til hverandre med hengsler (17);

hvori det første hussegmentet (13) inneholder minst to av lommene (30); og

det andre hussegmentet (15) inneholder færre lommer (30) enn det første segmentet (13).

4. Kilebeltemontasje (11) ifølge krav 1, hvori hvert kilebeltesegment (27) omfatter:

et kilebeltehus (43) med en innside som er delvis sylindrisk; og

en adapter montert til innsiden av kilebeltehuset (43), hvori adapteren har en innside med en inngrepsflate.

5. Kilebeltemontasje (11) ifølge krav 1, omfatter videre

et styrespor (41) formet i hver av sideveggene (31) av hver av lommene (30); og

en styretapp (50) montert til hver sidekant (49) av hvert av kilebeltesegmentene (27) og i inngrep med ett av styresporene (41).

6. Kilebeltemontasje (11) ifølge krav 1, hvori én av sideveggene (31) av én av lommene (39) har en indre kant som krysser en indre kant av en av sideveggene av en tilgrensende lomme med en vinkel større enn 90 grader, for slik å danne et hjørne.