NO342124B1

NO342124B1 - Multilateral ekspanderebar tetning og fremgangsmåte.

Info

Publication number: NO342124B1
Application number: NO20093501A
Authority: NO
Inventors: Euan Docherty
Original assignee: Smith International
Priority date: 2008-12-12
Filing date: 2009-12-09
Publication date: 2018-03-26
Also published as: US8408315B2; GB2466133B; CA2688209A1; GB2466133A; GB0921753D0; US20100147537A1; NO20093501L

Abstract

Et system for avtettet samvirke mellom nedihullsrør innbefatter et første nedihullsrør med en ende for mottak av et andre nedihullsrør, en føringsanordning anordnet på en ende av det andre røret, og en svellbar tetning anordnet på en ytre overflate av føringsanordningen. Den svellbare tetningen aktiveres etter at det første røret har mottatt det andre røret, for derved å danne en ekspandert omkretstetning mellom det første og det andre røret.

Description

Her beskrevne utførelser vedrører brønnhullkomplettering. Mer særskilt vedrører her beskrevne utførelser tilveiebringelsen av en tett forbindelse mellom rør for komplettering av et hovedhull eller et grenhull. Andre utførelser som er beskrevet her, vedrører aktivering av et svellende materiale for dannelse av en tetning.

Enkle eller multiple grenhull blir vanligvis boret ut fra et primært hull eller et hovedhull. Hovedbrønnhullet kan gå vertikalt, avvike eller gå horisontalt. Såkalt ”multibranch-teknologi” (grenteknologi) kan benyttes for både nye og eksisterende brønner, og gir operatørene flere også økonomiske fordeler sammenlignet med boring av helt nye brønner fra overflaten. Eksempelvis kan grenteknologien muliggjøre tapping av isolerte hydrokarbonlommer, som ellers ville forbli i grunnen. I tillegg muliggjør grenteknologien en bedre reservoarproduksjon, øking av gjenvinnbare reservevolum, og øker også økonomien i marginale produksjonssoner. Ved å bruke grenteknologi kan flere reservoarer produseres samtidig, hvorved det fremmes en sterkere oljeproduksjon. Smale produksjonsintervaller som vil kunne være uøkonomiske når de produseres alene, blir økonomiske når de produseres sammen med bruk av grenteknologi. Det er derfor blitt vanlig å foreta avviksboringer og noen ganger også horisontale boringer ut fra et hovedbrønnhull, for på den måten å øke produksjonen fra en brønn.

I tillegg til kostnadsbesparelser i forbindelse med produksjonen, vil også utviklingskostnadene synke ved bruk av eksisterende infrastruktur, så som overflateutstyr og brønnhullet. Grenteknologien utvider plattformkapabiliteten når plassen er begrenset, og muliggjør bruk av flere brønnhull for produsering av et reservoar, uten at dette krever ekstra bore- og produksjonsplass på plattformen. Ved å gå sideveis ut fra tømte formasjoner eller kompletteringer, kan levetiden til eksisterende brønner utvides. Dessuten vil grenkomplettering muliggjøre flere brønner med færre ”fotavtrykk”, hvilket medfører at de blir ideelle i miljømessig følsomme eller krevende områder.

Fra den primære brønnen kan det gås ut sideveis for tilveiebringelse av grenborehull som går inn i en annen produksjonssone. Videre kan det fra en grenbrønnboring gå ut sideveis og inn i en felles produksjonssone. Ved sideboring brukes det en ledekile- og freseanordning for tilveiebringelse av et vindu i fôringsveggen i et primært brønnhull. Grenbrønnhullet blir boret gjennom dette vinduet og inn i formasjonen hvor det kan tilveiebringes ny eller ekstra produksjon.

Så snart grenbrønnhullet er boret, benyttes det ulike metoder for komplettering av brønnen, slik at derved en produksjon via grenbrønnhullet kan begynne.

Eksempelvis kan en tilknytningsanordning plasseres nær overgangen mellom grenborehullet og det primære brønnhullet, slik det er beskrevet i US patent

5 680 901. Tilknytningsanordningen og fôringen begrenser eksponeringen av formasjonen gjennom det vinduet som skjæres ut i fôringsrøret. Tilsvarende beskriver US patent 5 875 847 en multigrentetningsinnretning med et fôringsrørverktøy med en grenrot som er premaskinert og plugges med sement. En profil mottar en ledekile for boringen av grenhullet gjennom grenroten og sementpluggen. En grenfôring blir satt inn og tettet i grenroten. Fra US2005241834 fremgår det en produksjonsrør / fôringsrørsforbindelse for U-brønner. I en utførelsesform, omfatter et rørstrengsforbindelse-system en første rørstreng med en ekspandert innløpsføring.

Er formasjonen en massiv formasjon, så vil grenhullet ikke nødvendigvis ha behov for et fôringsrør eller en fôring, og man kan da produsere i et åpent hull. Dersom grenhullet er ukonsolidert eller ustabilt og har en tendens til å falle sammen, kan grenhullet fôres eller det kan benyttes en fôring for å støtte formasjonen. Det er eksempelvis kjent å kjøre inn og sette en fôring i grenhullet, idet fôringen går ut fra strømningsløpet i fôringsrøret og inn i grenhullet.

Det finnes mange mulige ekstra utførelser ved gjennomføring av grenkompletteringer med produksjonstilknytning. Eksempelvis beskriver US patent 4 807 704 et system for komplettering av flere grenhull, idet det brukes en dobbeltpakning og et deflekterende føringselement. US patent 2 797 893 beskriver en fremgangsmåte for komplettering av grenbrønner med bruk av en fleksibel fôring og et deflekteringsverktøy. US patent 3 330 349 beskriver en dor for føring og komplettering av flere grenbrønner. En annen metode for komplettering av en grenbrønn innbefatter avtetting av en anbrakt fôring i hullet med et rør som føres gjennom hovedbrønnen og inn i åpningen til den anordnede fôringen. Dette oppnås vanligvis ved hjelp av en rørstreng som har en bøyet skjøt og et føringsmiddel, eksempelvis en skråkantstyring som beskrevet i US patent 7 011 151.

Når seksjoner av produksjonsrør føres inn i et brønnhull, landes de ofte i en fôringshenger eller en pakning for derved å forbinde seksjonene med tidligere plasserte produksjonsrørseksjoner. En tetningsanordning festes til den nedre enden av produksjonsrørstrengen og vil tilveiebringe en tetning med et mottak i pakningen eller fôringshengeren. Slike tetninger som forbinder rør og ledninger med hverandre, er velkjente, og et eksempel på en slik tetning er beskrevet i US patent 6 142 538.

Kjente landingsarrangementer bruker en styreskråkant som er festet til tetningsanordningens nedre ende. I et slikt arrangement er det på den ytre overflaten av styreskråkantens ende utformet en skrå støtansats som bidrar til styring av styreskråkantens spiss inn i åpningen i mottaket.

Et problem i forbindelse med en landing av en tetningsanordning i mottaket, er at den nøyaktige plasseringen av inngangen eller åpningen i mottaket ofte vil være ukjent. Dersom brønnboringen er en avviksboring, så vil tetningsanordningen ha en tendens til å ake seg opp ved kanten av mottaket istedenfor å gå inn i dette. For å bøte på dette problemet, er det ofte nødvendig å foreta aksial resiprosering og/eller rotere produksjonsstrengen, for derved å oppnå en riktig setting. En slik operasjon er tidkrevende og kostbar, og kan også være vanskelig å gjennomføre dersom produksjonsrøret er kjørt inn fra en flytende rigg som utsettes for sjøinduserte bevegelser eller er forsynt med styreliner eller kabler for ulike kompletteringsutstyr.

Tilsvarende vil denne innretningstypen mangle fleksibilitet med hensyn til de problemer man støter på i forbindelse med grenhull. Dette fordi det er nødvendig med en ”trang toleranse”-pasning for tetningen. Fordi eksempelvis åpningen inn i et grenhull vanligvis vil befinne seg på et betydelig dyp i en formasjon, vil den nøyaktige lokaliseringen, orienteringen og annen generell informasjon vedrørende åpningen mangle. Man har derfor søkt etter metoder for føring av tetningsanordningen til skikkelig anlegg i mottaket.

Av det som er sagt foran tør det gå frem at det vil være ønskelig å ha et middel for tilforming av en tetning mellom to rør, hvilken tetning ikke har de mangler som hefter ved den kjente teknikken. Det anses derfor gunstig å tilveiebringe bedrede brønnkompletteringssystemer og –metoder. Slike systemer og metoder kan innbefatte en bedret tetning mellom nedihullsrør.

Ifølge ett aspekt vedrører her beskrevne utførelser et system for tett samvirke mellom et antall nedihullsrør, innbefattende et første nedihullsrør med en ende for mottak av et andre nedihullsrør, en føringsanordning anordnet på en ende av det andre røret, og en svellbar tetning anordnet på en ytre overflate av føringsanordningen, hvilken svellbare tetning aktiveres etter at det første røret har mottatt det andre røret, for derved å danne en ekspandert omkretstetning mellom det første og det andre røret.

Ifølge et annet aspekt vedrører her beskrevne utførelser en fremgangsmåte for avtetting av rør i et brønnhull, innbefattende boring av et hovedbrønnhull, tilveiebringelse av et grenbrønnhull som har hydraulisk forbindelse med hovedbrønnhullet, plassering av et første rør i grenbrønnhullet, kjøring av et andre rør inn i hovedbrønnhullet, hvilket andre rør innbefatter: en føringsanordning anordnet på en distal ende av det andre røret, og en svellbar tetning anordnet på en ytre overflate av føringsanordningen, styring av det andre røret mot det første røret helt til føringsanordningen penetrerer det første røret, og aktivering av den svellbare tetningen for derved å danne en hydraulisk tetning mellom det første og det andre røret.

Andre aspekter og fordeler med her beskrevne utførelser vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse og av patentkravene.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksempler og under henvisning til tegningen. Eksemplene er bare ment å være illustrative og ikke begrensende.

På tegningen viser

Fig. 1 et snitt gjennom et brønnhullsystem, i samsvar med utførelser av

oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et snitt hvor et første rør er plassert i et grenbrønnhull og hvor et andre rør føres i hovedbrønnhullet, i samsvar med utførelser av oppfinnelsen,

Fig. 3 viser en utførelse av en styreskråkantanordning, i samsvar med utførelser av oppfinnelsen, og

Fig. 4 viser et snitt med nedihullsrør som er tett forbundet med hverandre, i samsvar med utførelser av oppfinnelsen.

Det skal her være underforstått at de beskrevne utførelsesformene kan brukes i ulike orienteringer, eksempelvis skrått, invertert, horisontalt, vertikalt, etc., og med ulike utforminger, uten at man derved går utenfor den inventive rammen. De her beskrevne utførelser er således bare ment som eksempler på mulige applikasjoner, og oppfinnelsen er ikke begrenset til noen bestemte detaljer i disse utførelsesformene.

I den nedenfor gitte beskrivelse av representative utførelser, er det benyttet retningsuttrykk så som ”over”, ”under”, ”øvre”, ”nedre”, etc., i forbindelse med tegningen. Generelt refererer uttrykk som ”over”, ”øvre”, ”oppover” og lignende seg til en retning mot jordoverflaten, dvs. nedenfra langs et brønnhull, mens ”under”, ”nedre”, ”nedover” og lignende uttrykk refererer til en retning fra jordoverflaten og langs brønnhullet (dvs. inn i brønnhullet). I tillegg skal det her være underforstått at de ulike her beskrevne utførelser kan brukes i ulike orienteringer, så som skrått, invertert, horisontalt, vertikalt, etc., og i ulike utforminger, uten at man derved går utenfor den inventive rammen.

I fig. 1-3 er det vist et typisk system 10 for avtetting mellom multippelnedihullsrør. Som vist i fig.1 går et hovedbrønnhull 1 inn i en formasjon F, og kan være utformet med en fôringsrørstreng (ikke vist). Dersom hovedbrønnhullet 1 er utfôret, så kan brønnhullet anses å være løpet i fôringsrøret. Slike brønnhull og boring av brønnhull er velkjent, og det samme gjelder for systemer, rør og fremgangsmåter for utfôring av disse. Formasjonen F kan inneholde hydrokarboner som produserer opptil en overflate (ikke vist) gjennom i det minste en del av hovedbrønnhullet 1. Hovedbrønnhullet 1 kan strekke seg kontinuerlig opp til overflaten, men det kan også dreie seg om en avgrening fra et annet brønnhull (ikke vist).

I fig. 1 er det videre vist et vindu 3 og et avgrenet brønnhull 2 (eksempelvis lateralt, sekundært, horisontalt, etc.). Vinduet 3 kan utformes ved at en her ikke vist ledekile plasseres i hovedbrønnhullet 1, hvoretter ledekilen brukes for styring av en fres som skjærer ut et vindu i sideveggen 9. Grenbrønnhullet 2 bores ut gjennom vinduet 3 i hovedbrønnhullets 1 sidevegg 9. En overgang 20 mellom hoved- og grenbrønnhullene gir hydraulisk forbindelse.

Fig. 2 viser et første nedihullsrør 4 (eksempelvis en fôringsstreng) som er anordnet i grenbrønnhullet 2. I én utførelsesform kan en ende 12 av det første røret 4 strekke seg i retning mot hovedhullet 1. I tillegg kan en distal ende 13 av det første røret 4 befinne seg på et ønsket sted inne i grenhullet 2 og kan i hovedsaken strekke seg til enden av grenhullet 2. I én utførelse er dette første røret 4 en fallfôring eller en fôringsstreng.

Som brukt her skal uttrykket ”fôringsstreng” brukes for å betegne enhver rørstrengtype som brukes for utfôring av et brønnhull. En fôringsstreng kan bestå av kontinuerlige og/eller segmenterte rørelementer av metall (stål, aluminium, sink eller legeringer av disse) og/eller ikke-metallmaterialer (kompositter, fibergass, plast eller kombinasjoner av disse) og/eller enhver annen rørstrengtype.

Om nødvendig kan det første røret 4 være tilstrekkelig fleksibelt slik at i det minste en del 8 av røret 4 kan avbøyes slik at røret 4 kan gå inn i grenen 2 og tilpasse seg formen der. Dette er bare et eksempel på en mulig situasjon hvor oppfinnelsen kan brukes. Det skal her være klart underforstått at det ikke er nødvendig å holde seg til de her beskrevne utførelsene for en fôringsstreng som skal føres inn i en horisontalt eller sterkt avvikende brønnboring.

Det første røret 4 kan plasseres i grenen 2 på en hvilken som helst kjent måte.

Eksempelvis kan det brukes en arbeidsstreng (ikke vist), så som en borerørstreng, et kveilrør, etc., for føring av det første røret 4 inn i en hvilken som helst del av den utborede formasjonen (innbefattende brønnhullene) og til en foretrukket stilling. Fôringen og/eller røret er vist ført inn i brønnhullet, men det skal her være underforstått at utførelsesformer av systemet og fremgangsmåten kan innbefatte en transport av rør inn i brønnhullet ved hjelp av mange mulige midler, så som ved hjelp av kveilrør eller andre kjente midler.

Grenbrønnhullet 2 kan kompletteres for produksjon ved å forbinde et andre nedihullsrør 11 (eller arbeidsstreng) med det første røret 4. I én utførelse kan dette andre røret være en produksjonsstreng. I en annen utførelse kan det andre røret være en arbeidsstreng. Som vist i fig. 2 føres det andre røret 11 ned mot vinduet 3 i hovedbrønnhullet 1. Når rørenden har nådd en egnet dybde, vil en føringsanordning G som er plassert på en ende av det andre røret 11, føre røret gjennom vinduet og mot den nærliggende enden 12 til fôringsstrengen, som har en åpning 25 utformet for mottak av det andre nedihullsrøret. I én utførelse er enden 12 et polert boringsopptak. Røret 11 kan også styres ved hjelp av en deflektor eller ledekile, eller det kan alternativt styres ved hjelp av en mekanisme med en bøyd rørdel.

Fig. 3 viser en utførelse av føringsanordningen G med en styreskråkant 26 og med en svellbar tetning 21. Tetningen er av et svellbart materiale og er anordnet i det minste en del av føringsanordningen G. I én utførelse kan den svellbare tetningen være festet eksternt på styreskråkanten. I en annen utførelse kan den svellbare tetningen være bundet til føringsanordningen. I disse utførelsene kan det første røret 4 (fig. 2) være utformet med en innerdiameter D1 (fig. 2) som er større enn den svellbare tetningens 21 ytterdiameter D2 før materialet aktiveres.

Det kan benyttes andre midler for festing av den svellbare tetningen 21 til i det minste en del av føringsanordningen i samsvar med de her beskrevne utførelsene. I tillegg må den svellbare tetningen 21 ikke nødvendigvis bli ført inn i brønnhullet med føringsanordningen. Den svellbare tetningen kan anordnes på en hvilken som helst transportinnretning, et rør eller et verktøy som er utformet slik at den svellbare tetningen kan svelles opp til en ekspandert tilstand 18 (fig.4). I tillegg kan transportinnretningen også innbefatte et kveilrør eller et verktøy som er anordnet på en glatt kabel eller vaier. Videre kan det brukes et antall svellbare tetninger.

Eksempelvis kan en ekstra svellbar tetning være plassert på utsiden av et rør.

Som vist i fig.3 kan styreskråkanten 26 være en anordning som innbefatter et rørformet legeme 31, idet en øvre ende 32 av dette rørformede legemet 31 er dreibart forbundet med en del 33 av det andre røret 11. I én utførelse kan styreskråkanten også ha en nedre ende 34 med en vinkelstilt endeflate 35 som har en spiss 36. Den svellbare tetningen 21 er anordnet rundt i det minste en del av denne spissen 36.

Fig. 4 er et snitt gjennom systemet 10 og viser det andre røret 11 med en på den nedre delen av røret anordnet føringsanordning G. Dette andre røret 11 og føringsanordningen G er innført i åpningen 25 (fig. 2) i det første røret 4. Så snart føringsanordningen 4 har trengt inn i det første røret med en bestemt lengde eller dybde, stoppes fremføringen av produksjonsrøret. Etter at det førte røret 4 har mottatt det andre røret, kan den svellbare tetningen 21 aktiveres, slik at det derved dannes en ekspandert hydraulisk omkretstetning mellom det første og det andre røret, slik at en produksjon fra grenbrønnhullet 2 kan påbegynnes.

Den svellbare tetningen 21 kan aktivere (dvs. svelle) når den utsettes for et aktiveringsmiddel, så som fluider i brønnen. Hvilken aktiveringsmiddeltype som medfører at den svellbare tetningen 21 sveller, vil generelt være avhengig av tetningsmaterialets egenskaper. Den svellbare tetningen 21 kan svelle som respons på at den utsettes for et hydrokarbonholdig fluid (så som olje eller gass), eller som respons på at den utsettes for et vannbasert fluid. I én utførelse kan aktiveringsmidlet være et oljebasert slam, vannbaserte fluider, hydrokarbonholdige fluider eller kombinasjoner av disse. I andre utførelser kan aktiveringsmidlet være en saltløsning, et produksjonsfluid eller borefluider (eksempelvis slam). Aktiveringsmidlet som brukes for aktivering av den svellbare tetningens 21 svelling, kan enten forekomme naturlig i borehullet, eller bestemte fluider eller kjemikalier som pumpes eller injiseres i borehullet.

Aktiveringsmidlet kan bringes til kontakt med den svellbare tetningen 21 ved hjelp av mange mulige metoder. Eksempelvis kan aktiveringsmidlet forefinnes i brønnhullet (eksempelvis produsert i brønnhullet fra formasjonen F eller naturlig forekommende i brønnboringen, etc.), slik at derved aktiveringsmidlet kan få kontakt med den svellbare tetningen når midlet strømmer i brønnhullet i nærheten av den svellbare tetningen 21. I en annen utførelse kan aktiveringsmidlet tilføres gjennom en styreledning (ikke vist), en ledning som typisk går fra en tilførselskilde på overflaten og inn i brønnhullet, slik at derved aktiveringsmidlet kan få kontakt med den svellbare tetningen 21.

Den svellbare tetningen 21 kan bestå av en gummiblanding eller av andre kjente materialer. Eksempelvis kan den svellbare tetningen 21 være av nitril, Viton<�>, Aflas<�>, Kalrez<�>eller etylenpropylengummi (EPM eller EPDM). Fordelaktig vil den svellbare tetningen 21 øke i volum og ekspandere radielt utover når et bestemt fluid får kontakt med den svellbare tetningen 21.

I noen utførelser kan ekspanderingen og/eller svellingen av tetningen skje enten ved at aktiveringsmidlet absorberes i svellingsmaterialets porøse struktur, eller som følge av et kjemisk angrep som bryter ned tverrbindinger. Her skal uttrykkene ”svelle”, ”oppsvulmet” og ”svelling” bety ”ekspandering”.

Avhengig av hvilket materiale som brukes i den svellbare tetningen 21, kan materialsvellingen til en ekspandert tilstand 18 aktiveres med en annen mekanisme enn et aktiveringsmiddel. Eksempelvis kan ekspanderingen av den svellbare tetningen aktiveres med elektrisk polarisering. I et slikt tilfelle kan svellingen enten være permanent eller reversibel når polariseringen fjernes.

Fig. 4 viser systemet 10 etter at den svellbare tetningen 21 er svellet opp i ringrommet 22 mellom røret 4 og føringsanordningen G, som indikert med den ekspanderte (eksempelvis oppsvulmede, etc.) svellbare tetningen 21. Det første røret 4 kan være sementert i grenbrønnhullet 2 før tilformingen av tetningen 23, men sementeringen kan også foregå etter en aktivering av tetningen 21. Uansett kan røret 4, etter tetningen, ha fluidforbindelse med brønnen, og hydrokarboner kan da følge en fluidbane gjennom de første og andre rørene 4, 11.

I noen utførelser kan en operatør ønske å oppheve tetningens 21 ekspanderte tilstand 18. I et slikt tilfelle kan operatøren utsette den svellbare tetningen for et oppløsende fluid som vil løse opp den svellbare tetningen 21. Oppløsningsfluidene kan tilføres den svellbare tetningen 21 ved hjelp av midler og systemer i likhet med de som brukes for å utsette den svellbare tetningen 21 for aktiveringsmidlet.

Her beskrevne utførelser vedrører en fremgangsmåte for avtetting av rør i et brønnhull, innbefattende boring av et hovedbrønnhull, dannelse av et grenbrønnhull som har hydraulisk forbindelse med hovedbrønnhullet, plassering av et første rør i grenbrønnhullet, føring av et andre rør inn i hovedbrønnhullet, hvilket andre rør kan ha en føringsanordning anordnet på en distal ende, så vel som en svellbar tetning anordnet på en ytre overflate av føringsanordningen. Fremgangsmåten kan også innbefatte en føring av det andre røret mot det første røret helt til føringsanordningen har trengt inn i det første røret i en bestemt dybde der, hvoretter den svellbare tetningen aktiveres for derved å danne en hydraulisk tetning mellom det første og det andre røret. Fordelaktig kan den lengden som det første røret føres inn i det andre røret variere. Særlig kan det tilveiebringes en effektiv tetning ved aktivering av den svellbare tetningen selv om den nøyaktige plasseringen av det første røret i det andre røret ikke skulle være kjent.

I noen utførelser kan innføringstrinnet gjennomføres ved hjelp av en nede i hullet plassert deflektor som vil styre det andre røret inn i grenbrønnhullet og mot det første røret. I andre utførelser kan føringstrinnet gjennomføres ved å aktivere en bøyd røranordning på det andre røret for på den måten å styre dette inn i grenbrønnhullet og mot det første røret. Andre fremgangsmåtetrinn kan innbefatte dannelsen av en åpning gjennom overgangsdelen, slik at derved hovedbrønnhullet kan få hydraulisk forbindelse med det første røret og/eller det andre røret. I én utførelse kan åpningen gjennomføres ved at det bores gjennom en borbar overgangsdel.

Som beskrevet representerer utførelser av oppfinnelsen systemer og fremgangsmåter for komplettering av en brønn ved hjelp av en ekspanderbar tetning. Særlig gjelder at utførelser av oppfinnelsen fordelaktig vil kunne gi en tetning mellom den øvre enden av et rør som er i tett samvirke med et andre rør i et grenbrønnhull. Den ekspanderte tetningen kan gi en effektiv hydraulisk tetning mellom rørene. Videre kan her beskrevne utførelser fordelaktig gi en tetning mellom rør selv om den nøyaktige plasseringen av røråpningen ikke er kjent. Dette gir operatøren en mulighet for fleksibel komplettering av et grenbrønnhull uten at det er nødvendig å resiprosere eller rotere produksjonsstrengen, slik det har vært vanlig hittil. Selv om her beskrevne utførelser refererer seg til en svellbar tetning mellom rør, kan den svellbare tetningen også brukes i andre tilfeller hvor det er behov for en hydraulisk tetning.